Møteinnkalling nr. 2/2018

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 2/2018 Utvalg: Formannskapet Møtested: Tinbua, Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Anne M. Standahl, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV Walter Braa MEDL FRP Einar Aaland MEDL H 1

2 Saksnr Innhold Lukket Referatsaker: RS 18/4 Søknad om startlån og tilskudd X RS 18/5 Søknad om startlån / tilskudd X RS 18/6 Svar på søknad om offentlig skjenkebevilling i Bjugn kulturhus - vinter/vår 2018 PS 18/8 PS 18/9 PS 18/10 Saker til behandling: Gangveikryssing FV Haugenkrysset Retningslinjer for støtteordning til privat grøftegraving i forbindelse med etablering av rør for fiber Overdragelse av serverings- og skjenkebevilling til Tarva Cafe og Pub Edvin Dybvik PS 18/11 Årsrapport kommunalt næringsfond 2017 PS 18/12 PS 18/13 PS 18/14 Fireårsdokument for folkehelse i Bjugn Saldering prosjekteringskostnader Ny Ungdomsskole Finansiering samhandlingsfunksjon helse - avtale mellom Bjugn kommune og KS 2

3 Referatsaker: RS 18/4 Søknad om startlån og tilskudd RS 18/5 Søknad om startlån / tilskudd RS 18/6 Svar på søknad om offentlig skjenkebevilling i Bjugn kulturhus - vinter/vår 2018 Saker til behandling: PS 18/8 Gangveikryssing FV Haugenkrysset 3

4 SAKSFRAMLEGG Arkiv: Q80 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 18/8 Formannskapet Saksbehandler: Nils Braa Gangveikryssing FV 710 Haugen krysset Vedlegg: 1 Rapport Sakens bakgrunn og innhold: Med bakgrunn i trafikkfarlig kryssing av FV 710 for myke trafikanter ved Haugen krysset har Bjugn kommune fått utarbeidet en rapport som viser alternative løsninger for planfri kryssing med gang og sykkelvei. I rapporten er det utarbeidet kryssingsalternativ sør og nord for Haugen krysset (Fv6354, Vasskogveien) med 2 alternativ for hver. Kostnadsanslag alternativ: 1a, kulvert ved elv, gang- og sykkelveg langs FV ,- 1b, kulvert ved elv, gang- og sykkelveg langs elv ,- 2a, to kulverter under FV710 og under Arnfinn Astads vei ,- 2b, en kulvert under FV710, kryssing i plan over Arnfinn Astads vei ,- Det er bevilget kr ,- i investeringsbudsjett for Bygging av gang og sykkelvei og kulvert vil normalt gi aksjon skolevei midler. Pga sammenslåingsprosessen mellom fylkene har det ikke kommet invitasjon til å søke midler for 2018 pr dato. Rapporten ble framlagt for trafikksikkerhetsutvalget til orientering i sak 17/7. Vurdering: Alternativ 1a viser gang og sykkelvei anlagt langs Fv 710 ned til elva der kulvert er planlagt. Alternativet gir en bratt stigning på gang og sykkelveien. Kurven inn mot kulvert er meget skarp. Gang og sykkelveien må bygges i tilstrekkelig avstand fra FV 710 for å sikre at det unngås at snø, is, grus ol. ikke spruter mot de som benytter gang og sykkelveien og ikke er synlig eksempelvis for brøytebilsjåføren. Ved å bygge en slakkere kurve inn mot kulvert vil stigningen på gang og sykkelveien bli noe mindre. I hh til grunneier er området som eventuelt blir berørt ved å bygge en slakkere kurve et areal som er mindre produktiv. For alternativ 1b er gang og sykkelveien lagt langs elva og kommer inn på Vasskogveien ca100m fra FV 710. Alternativet gir en betydelig slakkere stigning på gang og sykkelveien. Alternativet leder myke trafikanter bort fra Haugen krysset som anses som trafikkfarlig. 4

5 Kostnadene for alternativ 1 a og b er relativ like. Grunneier ønsker at det også skal bygges bru (eventuelt forlenge elvekulvert) samt en gang og sykkelvei sørvestover langs FV710. En eventuell kulvert lagt ved elva og inn på skolegården, medfører at det blir behov for å planlegge den videre trasè for gang og sykkelveien igjennom skolegården og / eller videre nedover langs elva. Statens vegvesen ved leder i bruavdelingen er kontaktet for å sjekke ut om de har behov for utskifting av elvekulvert og da eventuelt samkjøre prosjektene. Han opplyser at det ved siste tilsyn av kulverten i 2015 ble registrert skade på kulvert. Skade som er registrert har ikke en alvorlighetsgrad som tilsier at kulverten blir utskiftet de nærmeste 5-10 år. Bruavdelingen informerte at en utskifting av kulverten vil ha en kostnad i størrelsesorden 3-6mil. Det er planlagt nytt tilsyn i Han opplyser videre at det skal foretas utbedring av kulvert med bakgrunn i krav ihh til vannforskriftene i Dette er en utbedring som er kostnadsberegnet til ca ,- Alternativ 2a viser kulvert under FV710 og Arnfinn Astads vei. I dette alternativet er kulvert planlagt nært regulert rundkjøring. Dette medfører at det er nødvendig å legge kulvert også under Arnfinn Astads vei. Alternativet har den høyeste kostnaden. Alternativ 2b er lagt i større avstand fra rundkjøringen. Alternativet har en fordelaktig kostnad, men kan oppfattes som omvei. Arealbruk informerer at bygging av kulvert ut fra deres foreløpige vurdering kan behandles som dispensasjons sak da det vurderes å være en mindre reguleringsendring. En slik behandling krever at saken sendes ut på høring i 4 uker til Statens vegvesen og eventuelt Fylkeskommunen. Oppvekstsjef informerer at de er meget positiv til at det bygges en planfri kryssing av Fv710. Alternativ 1 kryssing ved elva er det alternativet som skolen mener er det beste. Folkehelsevurdering: Trafikksikkerhetstiltak er positive tiltak for folkehelsa. Oppsummering: Ut fra en totalvurdering anser Rådmannen alternativ 1b som det beste alternativet. Alternativet med gang og sykkelvei langs elva gir en god trasse for gang og sykkelveien og tilknyttes Vasskogveien nært beboere som bor ved krysset. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar at gangveikryssinger bygges i hh til alternativ 1b, kulvert ved elv, gang- og sykkelveg langs elv. 5

6 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato September 2017 RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD 6

7 RAPPORT FV 710 BOTNGÅRD Revisjon 1 Dato 2017/09/12 TLETRH Utført av Kontrollert av PNDTRH Godkjent av Beskrivelse TLETRH Rapport Ref Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T F M:\2017-Oppdrag\ Botngård fv 710 gangkryssinger\7-prod\s-samferdsel\dok\rapport docx 7

8 FV 710 Botngård INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. VEGNETTSALTERNATIVER Krysse ved elv Alternativ 1a - Gang- og sykkelveg langs fv Alternativ 1b - Gang- og sykkelveg langs elva Underganger i kryss med Alf Nebbs gate Alternativ 2a to underganger Alternativ 2b - en undergang 5 3. KOSTNADER 6 4. TRAFIKALE VIRKNINGER 7 FIGURLISTE Figur 1 To alternativer for kryssingssted... 1 Figur 2 Alt 1a Kulvert ved elv og adkomst langs fv 710 (rev )... 2 Figur 3 Alt 1a 10% stigning med gang- og sykkelvegen langs fv 710 (rev)... 2 Figur 4 Alt 1b Trase som følger elva (rev)... 3 Figur 5 Alt 1b 5,5 % stigning langs elva (rev)... 3 Figur 6 Alt 2a to underganger i kryss med fv 710 og fv 113 (rev)... 4 Figur 7 Alt 2a greie stigningsforhold ved to underganger (rev)... 4 Figur 8 Alt 2b en undergang i kryss med fv 710 og fv Figur 9 Alt 2b - stigningsforhold akseptable med en kulvert

9 FV 710 Botngård 1 av 9 1. INNLEDNING Bjugn kommune vurderer tiltak for trygg kryssing av fv 710. Alternativet 1 kan utføres sammen med oppgradering av eksisterende kulvert. Alternativ 2 kan gjøres før eller i sammenheng med bygging av nytt kryss mellom fv 710 og Alf Nebbs gate. Alternativ 1a og 1b: Endret vinkel på kulvert, treffer nå mere vinkelrett på og kommer ut nærmere idrettsplassen/fotballbanen. Alternativ 2a: Rettet opp i skråningsutslag etter kulvert som slo opp i eksisterende G/S-veg. Alternativ 2b: Nytt alternativ som viser kryssing av Fv 710 med bare en kulvert, som kobler seg til G/Svegsystem i plan. I Tek 10 er krav til stigning ved universell utforming 1:20 (5%). I nye Tek 17 er dette kravet redusert 1:15 (6,7%). 2. VEGNETTSALTERNATIVER Vi har sett på to plasseringer for undergang, en ved kulvert ved elva og en øst for kryss med fv 113 Vasskogveien. Figur 1 To alternativer for kryssingssted 9

10 FV 710 Botngård 2 av Krysse ved elv Alternativ 1a - Gang- og sykkelveg langs fv 710 For kryssing ved elv har vi sett på stigningsforhold ved å legge gang- og sykkelvegen langs fv 710. Dette gir 10% stigning for hele en lengde på 150 m. Figur 2 Alt 1a Kulvert ved elv og adkomst langs fv 710 (rev ) Figur 3 Alt 1a 10% stigning med gang- og sykkelvegen langs fv 710 (rev) 10

11 FV 710 Botngård 3 av Alternativ 1b - Gang- og sykkelveg langs elva Ved å legge gang- og sykkelvegen langs elva kommer endepunktet i øst litt lavere enn det gjør i krysset og vegen blir lengre slik at maksimal stigning blir 5,5%. Figur 4 Alt 1b Trasé som følger elva (rev) Figur 5 Alt 1b 5,5 % stigning langs elva (rev) 11

12 FV 710 Botngård 4 av Underganger i kryss med Alf Nebbs gate Alternativ 2a to underganger I alternativ 2a har vi sett på mulighet for å krysse fv 710 øst for kryss med fv 113 Vasskogveien og med Alf Nebbs gate. Løsningen krysser under fv 710 og under Arnfinn Astads vei. Sammenheng med gangtilbud langs Arnfinn Astads vei via g/s-veg fra Alf Nebbs gate langs rundkjøringa til gangkryssing over Arnfinn Astads vei. Det er også mulig å etablere trapp langs østsiden av nordlig arm i rundkjøringa. Høydeforskjellen mellom bunn kulvert og veg er 4m, så høydeforskjellen i ei trapp opp til gangvegen vil også være betydelig. Figur 6 Alt 2a to underganger i kryss med fv 710 og fv 113 (rev) Figur 7 Alt 2a greie stigningsforhold ved to underganger (rev) 12

13 FV 710 Botngård 5 av Alternativ 2b - en undergang I alternativ 2b krysser vi fv 710 litt lengre øst og opp i bakken. Da kommer vi ut litt høyere i forhold til Arnfinn Astads vei og går opp til kryssing i plan med denne. Det er mulig å lage en rettere linjeføring inn mot kulverten på begge sider som gir større grad av sosial kontroll ved at det er lettere å se rette fram gjennom kulverten. Figur 8 Alt 2b en undergang i kryss med fv 710 og fv 113 Figur 9 Alt 2b - stigningsforhold akseptable med en kulvert Det er bratt opp til samlevegen langs fv 710 øst for undergangen og vanskelig å lage en forbindelse her. Høydeforskjell 6 m og lengde 30 m gir stigning 20%. Det kan være mulig å lage en trapp her. Det er mulig å benytte den planlagt omlagte adkomstvegen (se fig 8) som gang- og sykkeltilbud langs fv 710 og binde den sammen med gang- og sykkelvegen langs Arnfinn Astads vei. 13

14 FV 710 Botngård 6 av 9 3. KOSTNADER Alternativ 1a, kulvert ved elv, gang- og sykkelveg langs fv 710 Alternativ 1b, kulvert ved elv, gang- og sykkelveg langs elv Alternativ 2a, to kulverter under fv 710 og under Arnfinn Astads vei Alternativ 2b, en kulvert under fv 710, kryssing i plan over Arnfinn Astads vei Forenklet kostnadsoverslag. Kun tatt utgangspunkt i én enhetspris her, ikke sett noe nærmere på forskjellen i mengder for de ulike alternativene. Enhetspris for GSV 6000 kr/lm Kulvert 2,5 mill Alternativ 1a, 232 m Gang- og sykkelveg m/belysning ,- Støttemur, ca 50 m ,- 1 stk kulvert 3x3 m , Alternativ 1b, 290 m Gang- og sykkelveg m/belysning ,- Støttemur, ca 25 m ,- 1 stk kulvert 3x3 m , Alternativ 2a, 220 m Gang- og sykkelveg m/belysning ,- Støttemur, ca 40 m ,- 2 stk kulvert 3x3 m , Alternativ 2b, 155 m Gang- og sykkelveg m/belysning ,- Støttemur, ca 25 m ,- 1 stk kulvert 3x3 m , Det er små kostnadsforskjeller mellom alt 1a og 1b. Antall løpemeter gang- og sykkelveg er mindre langs fv 710, mens behovet for støttemur vurderes som noe høyere for alt 1a. Alt 2a er dyrere pga. sine to kulverter. Det kan i tillegg ligge noen kostnader i å lage en god forbindelse til sykkeltilbud langs Arnfinn Astads vei. Eventuell trapp langs østsiden av Arnfinn Astads vei er ikke tatt med. Alt 2b er billigst. Det har en kulvert, og kryssing av Arnfinn Astadsvei som i dag. Både 2a og 2b benytter omlagt adkomstveg som forbindelse til tilbud langs nordvestsiden av fv 710. Den betjener i dag 4-5 boliger, og framtidig utvikling av området kan betjenes av løsninger mer sentralt i området (opp langs barnehagen). Det mangler gang- og sykkeltilbud langs fv

15 FV 710 Botngård 7 av 9 4. TRAFIKALE VIRKNINGER De fire alternativene skiller seg fra hverandre på flere måter trafikalt. Alle gir mulighet for å krysse planskilt mellom fv 133 og skoleområdet på vestsida av fv 710. De to alternativene som krysser i kulvert ved elva er svært forskjellig mhp stigning. Vi vil anse 10% som for bratt til å oppnå en god funksjon hele året. Det vil også være utfordrende på sykkel ned langs fv 310 med 10% fall over en lengde på mer enn 150 m for så å svinge inn i kulverten. Alternativet langs elva er god mhp kurvatur både vertikalt og horisontalt. Alternativet er imidlertid ikke så godt lesbart for ukjente ettersom det ikke følger langs kjøreveg. Fra sentrumssida kan tilbudet være vanskelig å finne for ukjente og føre til villkryssing i krysset fv 710/fv 133. Begge alternativene langs elva krysser til skolen og til Bjugnhallen. Herfra går tilbud til gående og syklende langs adkomstveg til hhv skole og hall til Alf Nebbs gate. Alternativ 2a som krysser under fv 710 og under Arnfinn Astads vei følger bilvei og er lett lesbart for gående og syklende langs fv 133. Den leder direkte inn i Alf Nebbs gate og vil fungere også for andre enn de som er på veg til barne- og ungdomsskolen og til Bjugnhallen. Den ligger riktig ift til Videregående skole og vil fungere i forhold til eventuelle nye skoleetableringer på jordene nord for Arnfinn Astads vei. Alternativ 2b krysser under fv 710 og i plan over Arnfinn Astads vei. 2a har større høydeforskjeller langs tilbudet. Begge løsningene starter på kote 30.2 ved fv 133. Alt 2a går ned 3,9m til kulvertene og 3,4m opp til 29,7 ved gangvegen i Alf Nebbs gate. Alt 2b starter på samme sted 30,2, går ned 1,6m i kulverten og opp 3,0m til 31,6 ved kryssingen i Arnfinn Astads vei. Det er altså vesentlig gunstigere vertikalprofil i alt 2b. Alt 2a er tegnet med største stigning 6%, alt 2b med 5%. Ettersom nytt kryss fv 710/Alf Nebbs gate ikke er bygd er det mulig å innarbeide alt 2a eller b i denne vegplanen. 15

16 FV 710 Botngård 1-1 [APPENDIX TITLE] 16

17 FV 710 Botngård 1-2 [Tekst] 17

18 SAKSFRAMLEGG Arkiv: N64 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 18/9 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Traa Jøssund Retningslinjer for støtteordning til privat grøftegraving for fiber. Vedlegg: 1 Retningslinjer for støtteordning til privat grøftegraving i forbindelse med etablering av rør for fiber 2 Grunnrettsavtale Sakens bakgrunn og innhold: I formannskapsmøte ble rådmannen bedt om følgende: «Formannskapet ber rådmannen utrede støtteordninger til privat grøftegraving i forbindelse med utlegging av fiberkabel i Bjugn kommune. Det må utarbeides standardkrav for gravingen, minimumslengde for å utløse rettigheter og pris pr meter.» I budsjettbehandlingen for 2018 ble det vedtatt en pris på kr. 50,- pr meter ferdig grøft minus de første 100 meter. Bjugn kommune stiller med trekkrør, og blir stående som eier av infrastruktur. I følge vedtaket skal også påvisning og lignende dekkes i tillegg. Formålet med denne ordninga er å få videreført kjernenett for fiber fra ett område til neste hvor det ikke er kommersielt grunnlag for å etablere fibernett. Retningslinjene legger opp til en enkel søknadsprosess. De stiller også noen tekniske krav for å unngå problemer når fiberen skal blåses gjennom. Rådmannens innstilling: Retningslinjer for støtteordning til privat grøftegraving i forbindelse med etablering av rør for fiber, vedtas. 18

19 RETNINGSLINJER FOR STØTTEORDNING TIL PRIVAT GRØFTEGRAVING I FORBINDELSE MED ETABLERING AV RØR FOR FIBER. Bjugn kommune har vedtatt å innføre støtteordning til privat grøftegraving i forbindelse med etablering av rør for fiber. Formålet med dette er å få videreført kjernenett for fiber fra et område til neste område hvor det ikke er kommersielt grunnlag for å etablere fibernett. Det gis støtte for dugnadsarbeid/graving til kjernenett. Det gis ikke støtte for dugnadsarbeid for etablering av aksessnett, dvs. mellom kjernenett og inn til husstand, dette dekkes av eier av husstanden. For å få utløst rettigheter til å søke på denne støtteordningen skal retningslinjene være fulgt. Det gis kun betaling for gravearbeid ut over de første 100 meter med grøft. Det gis en støtte på kr. 50,- pr gravemeter. Søknaden skal inneholde navn på søker(e), kart over trasé som graves og antall meter. Bjugn kommune stiller med trekkrør og blir stående som eier av infrastruktur. Kommunens, Vegvesenets eller andre grunneieres retningslinjer for graving skal følges. Dersom slike krav ikke eksisterer gjelder følgende: Rør i grøft skal ha minimum 50 cm overdekning. På dyrket mark skal det være minimum 80 cm overdekning. I grøftene legges det rør, 40 mm, 25 mm og 12 mm i henhold til planene for prosjektet. Ved kryssing/pressing under vei skal det legges 1 x 110mm rør. Alle rør skal holdes rene for vann og smuss, før, under og etter anleggsperioden. Rørene skal ikke være deformerte, eller inneholde fremmede elementer etter at installasjonen er ferdigstilt. Ubenyttede rør skal tettes. 12mm rør med endehetter. 40mm og 25mm DL med vanntette endehetter. 110mm DL tettes med endelokk. 19

20 Dersom det er mulig skal rørene legges uten skjøter. Dersom det er nødvendig med skjøter skal det brukes faseverktøy på rørendene for å «kone» rørene innvendig og utvendig for å unngå «kanter». Alle rørskjøter skal utføres av instruert eller kompetent personell. Det skal legges søketråd og merkebånd for fiberkabel. Søketråd legges i bunn av grøft. Merkebånd legges min 0,2 m over fiberrør. Søketråden avsluttes i kveil som tapes til rør i begge ender. Rundt rørene brukes en omfyllingsmasse med kornstørrelse på 8-12 mm. Det må påses at massen pakkes godt rundt/mellom rørende og mot grøfteveggen. Omfyllingsmassen må være fri for tele, snø og isklumper. Stedlig masse kan brukes til gjenfylling av grøfta. Vær påpasselig på at rørene ikke blir presset mot større steiner som kan klemme rørene. Dersom det blir stopp i blåsingen av fiberkabel pga tette eller skadet rør, er utførende graver pliktig til å stille med gravemaskin for avdekking og utbedring av skaden vederlagsfritt. Alle gravetraséer skal være avtalt med grunneier. Grunnrettsavtaler med kartvedlegg innhentes av den som utfører graving (utførende enhet) og overleveres til Bjugn kommune. Bjugn kommune sørger for signering og kopi til grunneier. Egne krav gjelder for arbeid langs vei som medfører arbeidsvarslingsplan og skiltplan og må avklares i hvert enkelt tilfelle. Den som utfører dugnadsarbeidet skal levere dokumentasjon på utført arbeid. Dokumentasjonen skal inneholde kart over traséen, hvilke type rør som er brukt, og bilder av skjøtepunkt og rør i grøft. Dette leveres til Bjugn kommune slik at datagrunnlag for rør som er lagt blir registrert. Har grunneier/dugnadsarbeider fått utført kabelpåvisning før gravingen er påbegynt, kan det søkes om støtte for dette mot at faktura for kabelpåvisning ligger vedlagt søknad. All fiberhåndtering som f.eks. fiberblåsing, fiberskjøring osv., skal gjøres av godkjente entreprenører. P.g.a. begrensede midler vil søknadene bli behandlet fortløpende og tak vil settes når avsatte midler er benyttet. Disse retningslinjene gjelder for prosjekter påstartet i

21 GRUNNRETTSAVTALE GRUNNEIER: f.nr/org. nr. Postadresse: RETTIGHETSHAVER: Bjugn kommune, org.nr GRUNNRETT På eiendommen, gnr bnr i Bjugn kommune kan Rettighetshaver legge rør/kabel i grøft og/eller sette skap/kum (heretter benevnt Anlegget ) som vist på vedlegg 1. Rør/kabel kan legges med inntil 100 cm bredde på følgende minimums dybder dersom ikke annet er skriftlig avtalt: - 80 cm på dyrket mark - 50 cm på øvrig grunn Rettighetshaver skal flytte sine installasjoner vederlagsfritt dersom grunneier planlegger installasjoner på sin eiendom som vil komme i konflikt med rettighetshavers installasjoner. Rettighetshaver og grunneier skal likevel tilstrebe og finne plassering av sine installasjoner for å unngå konflikt. 2. VEDERLAG Rettigheten er vederlagsfri. 3. VARIGHET Rettigheten er ikke tidsbegrenset. Rettigheten faller automatisk bort dersom Rettighetshaver permanent avvikler bruken av anlegget. 4. RETT TIL VEDLIKEHOLD OG FORNYING Rettighetshaver har rett til å vedlikeholde, fornye eller bygge om hele eller deler av Anlegget innenfor det avtalte området på eiendommen. 5. RETT TIL ATKOMST Rettighetshaver har rett til atkomst via veier og over eiendommen for øvrig som er nødvendig i forbindelse med Anlegget. Rettighetshaver skal utbedre vei og fremkomsttrasé dersom det oppstår skade ut over vanlig slitasje. 6. PLIKT TIL ISTANDSETTING Rettighetshaver skal innen rimelig tid etter at arbeid er avsluttet sette området i samme stand som det var før arbeid ble påbegynt. 7. OVERFØRING AV RETTIGHET Rettighetshaver kan uten samtykke fra Grunneier overdra rettigheten til andre. 8. TINGLYSING Denne avtalen kan tinglyses. Rettighetshaver betaler tinglysningsutgiftene. 9. TVISTER Partene skal avgjøre tvist om forståelsen eller gjennomføringen av denne avtalen ved rettssak ved Fosen tingrett. Partene skal godta tilbud om retts megling. 10. ANTALL KONTRAKTSEKSEMPLARER Denne avtalen er utferdiget i 2 eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt Sted og dato: Sted og dato: Rettighetshaver VEDLEGG: Grunneier Kartutsnitt hvor rødt punkt/linje viser omtrentlig plassering av anlegget. 21

22 SAKSFRAMLEGG Arkiv: U63 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 18/10 Formannskapet Saksbehandler: Arnlaug Lund Jakobsen Overdragelse av serverings- og skjenkebevilling til Tarva Cafe og Pub Edvin Dybvik Sakens bakgrunn og innhold: Tarva Cafe og Pub Edvin Dybvik, org.nr , søker om overdragelse av virksomheten Havna Cafe og Pub. Ansvarlig for serverings- og skjenkebevillingen skal være: Edvin Dybvik styrer Kristin Lunde Rønning stedfortreder Det søkes om de samme rettighetene som tidligere virksomhet, dvs. øl, vin og brennevin, i samsvar med de lokale forskriftene til alkohol- og serveringslov. Både styrer og stedfortreder har avlagt nødvendige prøver. Det er ikke bedt om uttalelse til NAV, politiet eller avgiftsmyndigheter da dette gjelder overdragelse. Styrer og stedfortreder har kun byttet på rollene, det er derfor ikke bedt om generell vandelsattest. Myndighetene vil bli varslet med kopi av vedtaket. Serveringsbevilling gis uten tidsbegrensning, og skal innvilges dersom kravene i loven er oppfylt og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Skjenkebevillinger kan gis maksimalt til året etter kommunevalget, og de kan begrenses til kortere tidsrom. Av næringsmessige årsaker bør ikke bevillingsperioden begrenses uten at det foreligger spesielle årsaker til det. Skjenketid i serveringslokaler og på terrasse, er fastsatt i lokale forskrifter. Behandling av søknad om skjenkebevilling er å betrakte som et enkeltvedtak med klageadgang til fylkesmannen, og evt. avslag må begrunnes. I h.h.t. merknadene til loven skal fylkesmannen ved klage kun foreta en lovlighetskontroll, d.v.s. kontrollere at saken er underlagt riktig saksbehandling, vedtatt av riktig organ o.s.v. Kommunens frie skjønn skal ikke overprøves, men fylkesmannen kan vurdere om vedtaket er urimelig eller innebærer usaklig forskjellsbehandling. Det skal imidlertid mye til før et vedtak kan betraktes som myndighetsmisbruk, da det er kommunen selv som legger føringer på den lokale alkoholpolitikken. Også kommunens vedtak om serveringsbevilling kan påklages til fylkesmannen, jf serveringslovens

23 Vurdering: Det aktuelle serveringsstedet har vært drevet i sommersesongen i mange år. Det er viktig å opprettholde tilbudet med tanke på videre planer og turisme. Rådmannen har i sak 13/98 gitt fullmakt til å fastsette den årlige skjenkeavgiften innenfor de rammer som er gitt av departementet, og det vil bli gjort samtidig med at melding om bevillingsvedtaket sendes ut. Rådmannen er også gitt fullmakt til å godkjenne evt. ny styrer og stedfortreder i bevillingsperioden hvis det skulle bli nødvendig. Folkehelsevurdering: Alkohollovens formålsparagraf legges til grunn for skjenking i lovlig og kontrollerte former. Gode spisetilbud til innbyggere og tilreisende er viktig. Oppsummering: Rådmannen anbefaler at søknaden om overdragelse godkjennes. Rådmannens innstilling: 1. Tarva Cafe og Pub Edvin Dybvik org.nr gis serverings- og skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk. 2. Serverings- og skjenketid er fastsatt i lokale forskrifter til serverings- og alkohollov 2 og 3, og skjenketiden for all alkoholholdig drikk kan utvides til kl fredag og lørdag, samt kveld før og på bevegelige hellig- og høytidsdager, jf. andre ledd Bevillingen i pkt. 1 gjelder også tilhørende terrasse med skjenketid i h.h.t. 4 i lokale forskrifter til serverings- og alkohollov. 4. Edvin Dybvik godkjennes som styrer og Kristin Lunde Rønning godkjennes som stedfortreder for bevillingen. 5. Bevillingene gis på følgende betingelser: Uteområder for servering og skjenking må skjermes for innsyn i den grad det kan sjenere allmennheten. Mattilsynets krav må til enhver tid etterkommes Det tas forbehold om at endringer i sentralt lovverk i løpet av bevillingsperioden kan medføre endringer i lokale forskrifter. 6. Serveringsbevillingen gis uten tidsbegrensning, mens skjenkebevillingen gis til , jfr. alkohollovens Avgift i h.h.t alkoholloven bestemmelser fastsettes av rådmannen i h.h.t. delegert myndighet. 23

24 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 242 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 18/5 Kopparn Utvikling AS /11 Formannskapet Saksbehandler: Ådne Røkkum/Solfrid Lund Årsrapport kommunalt næringsfond 2017 Vedlegg: 1 Rapport 2017 Sakens bakgrunn og innhold: Bjugn Kommune har, i mange år, fått tildelt statlige midler til næringsfond. Midlene har vært fordelt via Sør-Trøndelag fylkeskommune, men i 2017 ble det ikke bevilget midler til formålet. Derfor hadde Bjugn kommune kun resterende midler fra tidligere år disponible for tildeling i Bjugn Kommune har også et eget fond («Nebbfondet»), med en beholdning på rundt kr. I h.h.t. kommunens reglement er formannskapet styre for Nebbfondet. Formannskapet har også vært styre for næringsfondet, men styret for Kopparn Utvikling AS overtok denne funksjonen etter et kommunestyrevedtak i Kopparn Utvikling AS og rådmann (etter delegert myndighet) behandler søknader fortløpende fram til midlene er oppbrukt i tråd med reglementet. I og med at fylkeskommunen krever behandling av en skriftlig rapport i formannskap eller kommunestyre, legges saken fram både for formannskapet og styret i Kopparn Utvikling AS, og det brukes samme årsrapport for begge fond. Saksbehandler har et eget program fra departementet for forvaltning av næringsfondet, som vi er pålagt å benytte (elektroniske rapport innen , og skriftlig rapport innen ). Kommunalt næringsfond (statsmidler): Det ble ikke tildelt midler til kommunale næringsfond i 2017, men det sto kr i rest på fondet som sammen med renter og inndratte midler utgjorde kr i disponible midler i 2017, jf vedlegg. Tilskudd til Næringsalliansen på Fosen (kr ,-) ble bevilget over kommunalt driftsbudsjettet. I løpet av 2017 ble det gitt tilsagn på/bevilget kr , og ved årsskiftet står det kr kr i rest på fondet. I tillegg kommer renter for I 2017 ble det foretatt følgende bevilgninger: Skogprosjektet Lensa : kr Noroption AS oppstart : kr

25 Johnsen VVS flytting : kr Alle bevilgninger ble gjort gjennom vedtak i tyret i Kopparn Utvikling AS. Nebbfondet: Vedtektene for Nebbfondet ble endret i kommunestyresak 15/96 den I h.h.t. 6 skal det avlegges årlig melding om virksomheten. Beholdningen i Nebbfondet er på rundt kr, og har stått uendret i flere år. I h.h.t. vedtektene skal stå minst på fondet til enhver tid. Konkurser/oppløsninger: Ved oppslag i Brønnøysundregisteret, er det registrert 4 konkursåpninger og 3 tvangsavviklinger. Det er også registrert 28 nyregistreringer og 37 opphør/slettinger i enhetsregisteret. Oppsummering: De største uttellingene i næringssammenheng for kommunen, både arbeidsmessig og økonomisk, har gått utenom næringsfondssystemet. Kommunen har en viktig rolle som utviklingsagent, ikke bare ved å stimulere til nye etableringer, men også i servicesammenheng, ikke minst når det gjelder rask og god byggesaksbehandling og oppmåling. Det er også viktig å opprettholde folketallsutviklingen. I løpet av de 3 første kvartalene av 2018 har folketallet økt med 39. Arbeidsledigheten er fortsatt lav. En pressemelding fra NAV i desember 2017 viser følgende tall: Arbeidsledige Antall pr. des % av arbeidsstyrken Endring fra des Landet totalt , Sør-Trøndelag ,9 613 Fosen Bjugn 40 1,7 11 Lav arbeidsledighet kan være et drawback med tanke på rekruttering av arbeidskraft ved evt. nyetableringer, men det er likevel svært positivt at flest mulig er i arbeid. Det anbefales at styret i Kopparn Utvikling AS og formannskapet godkjenner saksframlegget som årsrapport for det kommunale næringsfondet og for Nebbfondet. Daglig leders innstilling: Saksframlegg dat godkjennes som årsrapport 2017 for det kommunale næringsfondet og for Nebbfondet. Saksprotokoll i Kopparn Utvikling AS Behandling: Daglig leders innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saksframlegg dat godkjennes som årsrapport 2017 for det kommunale næringsfondet og for Nebbfondet. 25

26 RAPPORT NÆRINGSFOND PR MIDLER I NÆRINGSFONDET 2017 Rest næringsfond pr kr Renter kr Påfylling kr Overført fra Kopparn Utvikling (regionalt næringsfond) 0 kr Inndratte midler kr * BEVILGET I kr Regionalt næringsfond Kurs, kompetanseheving Fiskerelaterte prosjekter Andre prosjekter Tiltaksarbeid kr Midler i næringsfondet pr kr Inntrukket midler: - Nedre Hellem - rest tilsagn kr Solfrid Lund 26

27 SAKSFRAMLEGG Arkiv: G00 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 18/12 Formannskapet Saksbehandler: Bente Kristiansen Fireårsdokument for folkehelse i Bjugn Vedlegg: 1 Fireårsdokument for folkehelse Bjugn kommune til godkjenning I følge folkehelseloven er kommunen pålagt å ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen. Oversikten skal basere seg på opplysninger og statistikk som statlige myndigheter har tilgjengelig, slik som folkehelseinstituttet, SSB, NAV og andre. Det er nå utarbeidet et fireårs-dokument som omtaler folkehelse i Bjugn ut fra følgende områder: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert adferd 6. Helsetilstand Statistikken er i stor grad hentet fra «Framsikt» som er et program som sammenstiller data fra flere statlige aktører og folkehelseinstituttets databank. Dokumentet er ment å være et grunnlagsdokument som kan benyttes i beslutningsprosesser i kommunen og være grunnlag for arbeidet med planstrategien. Dokumentet vil også være grunnlaget for utforming av en fremtidig folkehelseplan. Sakens bakgrunn og innhold: Kommunen har manglet et fireårsdokument for folkehelse som skal vise oversikten over befolkningens helsetilstand. Dette er hjemlet i folkehelseloven. Fireårsdokument for folkehelse foreligger nå og gir en oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i Bjugn. På grunn av ressursmangel har det tatt tid å utforme dokumentet. Grunnlaget for dokumentet er kommuneplanens samfunnsdel, kvalitetsmeldingene for de enkelte enhetene og statistikk. Det er kommet innspill fra tillitsvalgte og ledere underveis. Endelig utgave foreligger nå. Vurdering: Bjugn kommune er pålagt å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Fireårsdokument for folkehelse foreligger nå med statistikk innen de områder som anbefales fra folkehelseinstituttet som kartleggingsområder. Folkehelsevurdering: 27

28 Fireårsdokument for folkehelse er et grunnlagsdokument som beskriver helsetilstanden i kommunen og kan benyttes i utforming av planer og som grunnlagsdokument i beslutningsprosesser. Oppsummering: Fireårsdokument for folkehelse i Bjugn foreligger nå og gir en oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i Bjugn. Dokumenter er et grunnlagsdokument som kan benyttes i plan- og beslutningsarbeid. Dokumentet vil være et grunnlag for utarbeidelse av folkehelseplan for kommunen. Rådmannens innstilling: Fireårsdokument for folkehelse i Bjugn tas til orientering 28

29 FIREÅRSDOKUMENT FOR FOLKEHELSEARBEID I BJUGN KOMMUNE Kristiansen Bente 29

30 Innhold Forord...3 Sammenfatning av statistikk...5 Befolkningssammensetning...7 Befolkningsvekst...7 Aldersgrupper...8 Beboere i institusjon og hjemmebasert omsorg...10 Barn i grunnskolealder:...13 Yrker...13 Husholdninger med lav inntekt...14 Pendlere...15 Årsverk og arbeidsledighet...16 Uføretrygdede...18 Innvandring...19 Personer som bor alene...21 Utdanning...21 Oppvekst- og levekårsforhold...23 Oppvekstsvilkår...23 Skole og barnehage...24 Livskvalitet, trivsel og helse...27 Årsverk og elevtall...30 Frafall- «Drop-Out»...31 Resultater...32 Alkohol og rus...34 Mobbing...39 Levevaner...40 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø...42 Støy...44 Luftkvalitet...45 Radonmålinger...45 Skader og ulykker...46 Kostnader...48 Hoftebrudd...48 Risikofaktorer...49 Kriminalitet...49 Vold i nære relasjoner...50 Helsetilstand

31 Sykefravær...51 Muskel-skjelett...53 Antibiotikabruk...54 Diabetes...56 KOLS og astma...57 Kreft...58 Hjerte-karsykdom...60 Psykiske lidelser...61 Kommunehelsetjenesten...62 Helserelatert adferd...66 Svangerskapsavbrudd...67 Røyking...68 Snusbruk...68 Kultur gir helse

32 Forord Dokumentet skal gi en samlet oversikt over offentlige data/statistikk, og dermed en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i vår kommune. Dette er en lovpålagt oppgave Folkehelseloven for både kommune og fylkeskommune. Jfr. 5 Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen har også ett ansvar for å understøtte kommunene i deres oversiktsarbeid. Oversikten skal inneholde opplysninger og vurderinger av de seks følgende områdene: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand Med dette som grunnlag kan vi utforme en folkehelseplan og tiltaksplaner innen alle tjenesteområder hvor en ser behov. Dette vil være et viktig grunnlagsdokument for politikere og administrasjon, men også for alle medarbeidere og innbyggere i kommunen. Statistikken gir oss en pekepinn om de folkehelseutfordringene som vi står ovenfor i Bjugn. Det kan være spesielle grupper som trenger vår oppmerksomhet i forhold til den videre planleggingen for kommunen. Stikkord her er sosiale ulikheter og påvirkningsfaktorer. Det er hentet tall fra ulike kilder: SSB, Folkehelseinstituttet, «Ung-data», Kostra osv., som er samlet i et data-program som heter «Fremsikt». Supplerende informasjon er hentet fra enhetenes kvalitetsmeldinger for I kommuneplanens samfunnsdel har folkehelse stort fokus: Folkehelse Betydningen av god helse i befolkningen har blitt tydeligere gjennom Samhandlingsreformen. Dette er så viktig at man til og med har laget en egen Folkehelselov. Her understrekes betydningen av å legge samfunnet til rette 3 32

33 på en måte som fremmer folkets helse. Bakgrunnen er erkjennelsen av at befolkningen i for stor grad lider av sykdommer som enkelt kunne vært unngått med en mer aktiv livsstil. I Bjugn skal folkehelsearbeidet utvikles ved hjelp av følgende strategier: en kobling mellom folkehelse og kulturminner styrking av foreldrerollen skolehverdagen - psykisk helse skolehverdagen - betydningen av å legge til rette for lek og fysisk aktivitet skolehverdagen - betydningen av skolemåltid hindre sosiale ulikheter i samfunnet gjennom å styrke elevers evne og mulighet til å fullføre videregående skole barn med spesielle behov gjøre samfunnet vårt tilgjengelig for alle - gjennom kunnskap om universell utforming Dette dokumentet skal være grunnlagsdokumentet for videre systematisk folkehelsearbeid i Bjugn. Når vi ser befolkningsvekst og alderssammensetning, vet vi at eldrebølgen er over oss. Det vil bli stadig flere eldre over 67 år. Hvis Bjugn skal bidra til å løse fremtidens utfordringer innen helseområdet, må vi styrke forebyggende arbeid og folkehelsa generelt. I utkast til utviklingsplan for St. Olavs hospital er det skissert et fremtidig behov for helsetjenester som ikke lar seg løse med økte bevilgninger. Selv om helsebudsjettene øker, så vil vi ikke klare å møte behovet for helsepersonell. Løsningen for fremtiden er å «dempe behovet for helsetjenester». Med økt press på spesialisthelsetjenesten, vet vi at samhandlingsreformen da vil gjøre seg gjeldende i enda større grad og øke presset på kommunehelsetjenesten. Å forebygge sykdom og uhelse vil være en nøkkelfaktor for å løse de utfordringer vi står ovenfor i fremtiden. Da gjelder tidlig-inn-prinsippet. Utvalget av statistikk som presenteres i dokumentet er basert på Folkehelseinstituttets folkehelseprofil. Dokumenter er ført i pennen av helsesjef. Dokumentet er lagt frem for rådmannens ledergruppe, tillitsvalgte og verneombud. Bjugn kommune har tidligere hatt få ressurser til å jobbe spesifikt med folkehelse. Dette endres fra 2018, hvor vi blant annet vil ansette egen folkehelsekoordinator. Vi har også meldt fra til Fylkesmannen om at vi ønsker å delta i felles søknad sammen de andre Fosen-kommunene hvis Trøndelag blir valgt ut av helsedirektoratet som såkalt programfylke. Søknadsfrist for fylket («Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid») er Deretter blir det utlyst midler i månedsskiftet mars/april som kommunene kan søke på. Hovedmålet for dette arbeidet er allerede besluttet i felleskap for fosen-kommunene: «Å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet på Fosen» Bjugn kommune, Januar 2018 Bente Kristiansen Helsesjef 4 33

34 Sammenfatning av statistikk Det finnes svært mye statistikk på dette området. Statistikk kan være utfordrende å tolke, og baseres på at innrapporteringen er korrekt. Dokumentet gir en pekepinn på tilstanden i følgende områder: Befolkningssammensetning Bjugn er sammen Ørland kommune en vekstkommune på Fosen. Befolkningsframskriving viser økning i antall eldre over 67 år frem mot Statistikken viser samtidig en vekst blant antall barn i grunnskolen, mens antall barnehagebarn vil bli redusert i samme periode. Vi er blant de ti kommunene i fylket som har hatt høyest økning av eldre over 80 år de senere årene. En ser også en økning i forekomst av demens. Flertallet av bygdas innbyggerne arbeider innen sekundærnæringer, varehandel, samferdsel, helseog sosialtjenester. Mange er pendlere. Vi har mange barn av aleneforsørgere. Vi har også høy andel av lavinntektsfamilier. Vi har flere unge uføre enn sammenliknbare kommuner. Det er mange aleneboende og færre som har fullført videregående skole enn sammenliknbare kommuner. Vi har en relativt liten andel flyktninger i kommunen, hovedsakelig fra Syria og Eritrea. Oppvekst- og levekårsforhold Vi har god barnehagedekning i kommunen. Helsestasjonen gir god oppfølging av nyfødte, med vaksinasjonsprogram og hjemmebesøk. 90% av andel barn har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. klassetrinn. Sammenliknet med våre nabokommuner er vi best når det gjelder helseundersøkelser av barn! Vi har en relativt høy andel som får spesialundervisning i skolen. Resultater i skolen ligger under det som er forventet. Det er forebyggings- og antimobbeprogrammer i skolen som er utviklet for å redusere mobbeproblemer. 80% oppgir at de trives i skolen (10.trinn, 2015-tall). Vi har frafall i skolen, men en nedgang fra Ny ungdata-undersøkelse gjennomføres i Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Bjugn kommune har friskt vann, god luft og allsidig natur å ferdes i som gir innbyggere og besøkende rom for stillhet og rekreasjon. Bjugn kommune har et rikt kulturtilbud og mange organisasjoner og frivillige som har tradisjon i å bidra til lokalsamfunnet på en positiv måte. Skader og ulykker Vi har relativt mange innleggelser i sykehus, relatert til skader/ulykker. Bjugn kommune har en høy andel trafikkanmeldelser sammenliknet med de andre Fosenkommunene Helserelatert atferd Vi ser tidlig debut av alkohol. Vi har mange kvinnelige røykere. Antibiotika- bruken i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Det er relativt høy forekomst av fedme blant ungdom i fylkessammenheng. 5 34

35 Helsetilstand Vi har høy forekomst av muskel- skjelettlidelser og psykiske lidelser i kommunen. Kommunens ansatte har hatt høyt sykefravær over tid. KOLS og astma har høy forekomst sammenliknet med fylket og landet for øvrig. Ny forekomst av lungekreft og prostatakreft er økende. Nye tilfeller av brystkreft hos kvinner øker, men vi har færre tilfeller enn fylket og landsgjennomsnittet. Når det gjelder type 2-diabetes ligger vi under landsgjennomsnittet i forekomst, men vi ser allikevel en økning fra år til år. Forekomst av hjerte-karlidelser øker hos menn, men har en nedgang hos kvinner. 6 35

36 Befolkningssammensetning Bjugn kommune er en vekstkommune på Fosenhalvøya. I Fylkessammenheng er det bare to kommuner som har hatt høyere befolkningsvekst enn Bjugn i 2016! I utgangen av året var det totalt 4822 innbyggere i kommunen. Det forventes at denne veksten fortsetter mot Befolkningsvekst 21,3% bor på landbrukseiendom ifølge SSB. Det er 2,14 beboer pr husholdning. Det er registrert 1086 hytter i kommunen pr Hva dette utgjør av folkemengde er uvisst. 7 36

37 Aldersgrupper I de siste fire årene har det vært en økning av antall eldre over 80 år i kommunen. Vi er blant de ti kommunene i fylket som har hatt høyest økning av eldre i denne aldersgruppen. Eldrebølgen har med andre ord nådd oss, og denne tendensen vil fortsette også frem mot

38 Befolkning og aldersgrupper: Fra får vi 10 flere eldre over 67 år får vi 44 flere eldre over 67 år i Bjugn. Fra får vi ytterligere 40 flere eldre over 67 I 2021 er det 1024 eldre over 67år i kommunen. Det er 151 flere enn i år år år eller eldre Total

39 Beboere i institusjon og hjemmebasert omsorg 10 39

40 Bjugn kommune har gjort et bevisst valg ved å avhjemle sykehjemsplasser til fordel for hjemmebasert omsorg. Dette betyr i praksis at vi ikke har planlagt for langtidsplass i sykehjem, men har valgt å gi tjenestene i boliger med heldøgns omsorg. I 2016 har vi registrert 18 institusjonsplasser. (Barn og unge kommer i tillegg) vår nabokommune har til sammenlikning 40 plasser. Totalt antall mottakere av hjemmetjenester er 228 i En ser også at Bjugn har en høyere andel av brukere med omfattende bistandsbehov (25,6%) sammenliknet med nabokommunen Ørland, som har 15,5%. Åfjord kommune har vesentlig høyere andel med 39,7%. Statistikken viser at vi har en vesentlig høyere andel av brukere med omfattende bistandsbehov som er hjemmeboende, sammenliknet med våre nabokommuner. Boliger med heldøgns omsorg er alternativet til langtidsplass i sykehjem som Bjugn var tidlig ute med å satse på. Ørland og Åfjord har også bygget ut dette tilbudet, men samtidig valgt å beholde tilbudet om langtidsplass i sykehjem. I årsrapporten fra Hukommelsesteamet i kommunen står det blant annet: Pr har demensteamet vært involvert i saker til 40 personer. 15 nye fra 2016, avsluttet 15. Vi har hatt 98 pasientkontakter i 2016, mot 81 året før. I følge nasjonalforeningen for folkehelse vil det antall demenstilfeller øke, både her til lands og i resten av verden. I dag har mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles fram mot På verdensbasis lever nesten 50 millioner med demens, et tall som vil øke til mer enn 130 millioner fram mot Årsaken til økningen er i all hovedsak at befolkningene blir eldre. Noen klarer å bo hjemme i lang tid med bistand fra hjemmesykepleie og med pårørende i nærmiljøet. Når 11 40

41 det ikke går å bo hjemme lengre, får disse brukerne et tilbud i Dr. Sauers vei 24. Dette er også hjemmebasert omsorg, men mer tilrettelagt for denne brukergruppen

42 Barn i grunnskolealder: Statistikken viser en vekst blant antall barn i grunnskolen, mens antall barnehagebarn vil bli redusert i samme periode. Yrker Flertallet av bygdas innbyggerne arbeider innen sekundærnæringer, varehandel, samferdsel, helse- og sosialtjenester. (Se fig) 13 42

43 Husholdninger med lav inntekt En enslig forsørger med to barn har inntekt under lavinntektsgrensen hvis inntekt etter skatt er kroner per år eller mindre. Tilsvarende vil et hushold med to voksne og to barn ha inntekt under lavinntektsgrensen hvis samlet inntekt etter skatt er kroner eller mindre. Dette er basert på tall for 2013 og gjelder for EUs mål, hvor grensen er definert som 60 % av medianinntekten. Sammenliknet med andre kommuner i fylket ligger vi på 4. plass på listen av lavinntektshusholdninger 0-17 år. Det er flere årsaker til at andelen barn i lavinntektsfamilier har økt på landsbasis. Økt innvandring har bidratt til å øke andelen, i tillegg til at det er flere enslige forsørgere med lavinntekt. Stor inntektsulikhet kan bidra til at barn ikke har like muligheter til å delta i samfunnet og leve det livet de måtte ønske. Statistikken viser at Bjugn har hatt en nedgang fra av lavinntektshusholdninger. Vi er forøvrig den kommunen i fylket med flest barn av eneforsørgere

44 I følge Bufdir er flere offentlige overføringer og ytelser, for eksempel barnetrygd, ikke blitt regulert i samsvar med lønns- og prisveksten. Barnetrygden utgjorde nær en femtedel av den samlede husholdningsinntekten til barn i lavinntektsgruppen i 1998, mens den i 2012 hadde gått ned til 8 % av denne gruppens samlede inntekt (Epland & Kirkeberg 2014). Pendlere I 2016 hadde Bjugn 27,5% pendlere av innbyggere i alderen år. Mange yrkesaktive har lang reisevei til jobb, og pendlingen kan være en mental og fysisk belastning. I internasjonale studier har man tidligere sett en sammenheng mellom langpendling og helseplager. En studie (2016) fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NSB BHT og STAMI viser at langpendlere i jernbanesektoren rapporterte mer helseplager, som de relaterte til pendling, og generelt noe dårligere helse, enn kortpendlere. Studien viste også at det er høyere forekomster av subjektive helseplager blant langpendlere, sammenlignet med gruppen som hadde kortere reisevei. Langpendlere rapporterte også høyre alvorlighetsgrad i muskel-skjelettplager, søvnproblemer, tretthet, angst og mage-tarmplager. De 15 44

45 oppga også at de hadde mindre tid sammen med familien og på fritidsaktiviteter. Langpendlere som hadde hatt en lang reisevei mer enn 10 år rapporterte om mer mage-tarmplager og muskelskjelettplager sammenliknet med de som hadde langpendler mindre enn to år. Årsverk og arbeidsledighet Deltakelse i arbeidslivet ser ut til å ha en positiv effekt på arbeidstakeres mentale helse. Samtidig er psykiske lidelser, hovedsakelig angst og depresjon, årsak til omtrent en tredjedel av alle uførepensjoner i Norge. Studier av arbeidstakere som har blitt arbeidsledige på grunn av utenforliggende årsaker, som omorganiseringer og nedbemanninger, viser at de har en høyere risiko for å utvikle mentale lidelser enn de som beholder arbeidet sitt. Undersøkelser viser også at de som kommer i arbeid etter en periode med arbeidsledighet får bedre mental helse. Bjugn har vært gjennom en økonomisk snu-operasjon i de siste årene. Vedlagte statistikk viser at det er fra er 43 færre årsverk i kommunen. Vi ser også en nedgang i antall arbeidsledige i kommunen. Det investeres i milliardklassen i vårt nærområde. Vi har hovedflyplassen på Ørland, vindkraftutbygging og en havbruksnæring i vekst. Dette lover godt for arbeidsmarkedet. På landsbasis hadde vi i en økning av arbeidsledige med høyskole/universitetsutdannelse. Økningen var i hovedsak på Øst- og Vestlandet og relatert til oljenæringen. Kommunal rapports måling i 2017 peker på at små kommuner i distriktet vil oppleve utfordringene i årene framover. De 50 kommunene som ligger dårligst an på denne målingen har et snitt i folketallet på bare innbyggere. De 50 kommunene som ser ut til stå best rustet for framtiden, har et gjennomsnitt på nesten innbyggere. Bjugn og Ørland kommune danner nye Ørland kommune fra

46 46 17

47 Uføretrygdede Tall fra NAV viser at psykiske lidelser ligger til grunn for 20 prosent av det legemeldte sykefraværet og 35 prosent av årsakene til uføretrygd. I flere år har tallene pekt mot en trend hvor psykisk helse får en større betydning for deltakelse, fravær og frafall fra arbeidslivet. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 15 prosent eller yrkesaktive å ha psykiske plager som symptomer på angst og depresjon. Bjugn kommune har mange unge uføre sammenliknet med nabokommunene. Vi ligger på en 7. plass i fylkessammenheng i antall uføretrygdede i alderen år

48 Resultatene fra Difi`s innbyggerundersøkelse for 2016 viser at 20 % av Norges befolkning over 18 har nedsatt funksjonsevne. Det finnes lite statistikk på dette området. Innvandring I kommuneplanens samfunnsdel, under kapitel 4 «Verden og Bjugn» står det: «være vertskommune med et åpent sinn for alle typer flyktninger, enten man flykter fra trangboddhet, støy, krig eller naturkatastrofer, men innenfor rammen av nasjonal asyl- og innvandringspolitikk.» Dette har Bjugn kommune prøvd å imøtekomme ved å bosette flyktninger gjennom IMDi siden Bjugn kommune har vedtatt å bosette 10 flyktninger hvert år i årene I 2016 var 62% av andelen innvandrerne i arbeid. Vi har i hovedsak flyktninger fra Eritrea og Syria

49 49 20

50 Personer som bor alene Vi har høy andel av aleneboende. Å bo alene kan føre til ensomhet,- som igjen kan føre til psykiske lidelser. Utdanning Lav utdanning er definert som grunnskolenivå eller lavere. Videregående skole er middels utdanning, mens høgskole og universitet er klassifisert som høy utdanning. Andelen av befolkningen (30-39 år) som har fullført videregående skole eller høyere utdanning er 77,2 % i Dette er lavere enn sammenliknbare kommuner og i fylkessammenheng. Vi vet at utdanningsnivå, materielle levekår og helse henger sammen. Dette uavhengig av alder. Levekår har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde gode helsevaner som fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold med rus og tobakk. Utdanningsnivå henger også sammen med forekomst av hjerte- karsykdommer, røyking, BMI og kolesterol

51 I 2007 publiserte Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal strategi for utjevning i sosiale helseforskjeller (St.meld.nr.20, 2007). Som bakgrunn for stortingsmeldingen utarbeidet Folkehelseinstiuttet en faktarapport om sosial ulikhet i helse (Næss, 2007). Rapporten inneholder blant annet disse hovedpunktene: Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status. I voksen alder: o er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser. o er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død o er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død. Eldres egenvurderte helse er bedre enn før, men det er klare forskjeller etter lengden på utdanning. De med minst utdanning rapporterer oftere om kroniske sykdommer. Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler

52 I følge folkehelseinstituttet er det fem prosent som røyker blant personer med høyskole- eller universitetsutdanning. I grupper med bare grunnskole er andelen røykere betydelig høyere, rundt 25 prosent, viser statistikk om røykevaner i befolkningen. Figur 1. Røykevaner i ulike utdanningsgrupper, prosent dagligrøykere i Diagram: Norgeshelsa statistikkbank. Datakilde: Statistisk sentralbyrå, Reise- og ferievaneundersøkelsen. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekstsvilkår Omgivelser og oppvekstsvilkår har stor betydning for barn og unges utvikling og trivsel. Å føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet (Mathiesen, 2009; Major, 2011; Sørensen et al, 2004). Familie og nære venner er også viktige personer for barn og unge i alle aldre. I løpet av oppveksten blir personer og relasjoner utenfor familien viktige. Lokalsamfunnet, kommunen og fylkeskommunen har betydelig innflytelse over mange arenaer der barn og unge ferdes. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet vil bli best dersom kommunen ser tiltak i et utviklingsperspektiv, og der ulike aktører trekker i samme retning. I dag går 97 prosent av 3-5-åringene i barnehage (SSB, 2013). Barnehagen har gunstig effekt på barns språklige og sosiale utvikling (Schølberg, 2008). Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor betydning (Votruba-Drzal, Coley, R. L. & Chase- Lansdale, 2004). Barnehagen kan derfor være en viktig arena for utjevning av sosiale forskjeller

53 Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som: «en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og er i stand til å bidra overfor andre og i samfunnet. Psykisk helse er langt mer enn fravær av sykdom og plager og omfatter både den subjektive følelsen av å trives og den objektive kapasiteten til å møte livets utfordringer» (Verdens helseorganisasjon, 2014). Til tross for denne positive definisjonen av psykisk helse forbindes begrepet på norsk gjerne også med psykiske plager og lidelser. Trivsel/ subjektiv livskvalitet referer til at en selv opplever glede og mening, vitalitet og tilfredshet, at man føler at man får bruke det man personlige er sterk på, og føler interesse, mestring og engasjement. På norsk bruker vi også ofte ordet «trivsel». Trivsel er av Helsedirektoratet brukt som offisiell oversettelse av wellbeing". Skole og barnehage Bjugn har 55 årsverk i kommunale barnehager. Over 40% av de ansatte har barnehagelærerutdanning og alle styrere har godkjent utdanning. Alle barn i aldersgruppen 3-5 år får barnehageplass

54 54 25

55 Barnevern vektes med 10% av kommunens total i Kommunebarometeret. Barnevern har følgende plassering: Bjugn Leksvik Osen Rissa Roan Ørland Åfjord I tilstandsrapport for Fosen barnevernstjeneste 2017, står følgende: Fosen barneverntjeneste har et klart forbedringspotensial i fht kommunebarometeret. Det er fristoverskridelsene som beskrevet ovenfor som i hovedsak gjør at vi kommer nokså dårlig ut. «Barnevernreformen: Bedre hjelp der barna bor» har tydelige føringer på at barnevernet skal ha mer omfattende oppgaver enn tidligere. Denne ble lagt frem 31.mars Reformens hovedmomenter er som følgende: Nedbygging av BUFETAT sine tiltak fører til at bv.tj sine tiltak må bygges opp samtidig som den enkelte kommune må bygge tiltak i egen kommune. I en overgangsperiode mister barnevernet tilgang på viktige tiltak. Barnevernet må fremover bygge egne tiltak uten at det frem til nå har ført til økte ressurser. Tiltaket er allerede iverksatt

56 Økt kommunalt ansvar for barnevernet, hvor det også legges opp til økt samarbeid innad i kommunene. Dette innebærer klare føringer på at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Barna skal få hjelp der de bor og få mulighet til tidligere hjelp. Bedre kompetanse hos ansatte i barnevernet. Livskvalitet, trivsel og helse Høy livskvalitet har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Å undersøke livskvaliteten i grupper av befolkningen er viktig i et moderne folkehelsearbeid og legger grunnlaget for hensiktsmessige tiltak. Barndom og unge år utgjør en særlig viktig periode, både fordi god livskvalitet i denne perioden er viktig i seg selv, og fordi man her legger grunnlaget for et voksenliv med god livskvalitet og helse. Betydningen av livskvalitet for fysisk helse (jfr. Folkehelseinstituttet ) Livskvalitet kan trolig påvirke den fysiske helsetilstanden fordi livskvalitet har sammenheng med redusert stress og risiko for ulykker. Positive følelsestilstander leder også til bedre helse og sunnere livsstil. Unge og voksne som oppgir høy livskvalitet, er oftere engasjert i sosiale, fritids- og treningsrelaterte aktiviteter, røyker mindre, drikker mindre og spiser sunnere. Livskvalitet synes å styrke immunforsvaret og har sammenheng med andre viktige helseindikatorer som hjerte- og kar lidelser og livslengde (Steptoe, 2015; Pressman, 2005; Lyubomirsky, 2005). Gode fritidstilbud kan bidra til økt livskvalitet for barn og unge. Nesten 60% av de som deltok i Ungdataundersøkelsen i 2015 svarte at de var medlem av en fritidsorganisasjon. Høsten 2017 ble det etablert ungdomsklubb i Bjugn. Dette var et etterlengtet tiltak

57 Betydning for psykisk helse Positive følelser og følelsestilstander er viktig for enkeltindividets opplevelse her og nå og for fremtiden, og likeledes for familien, vennenettverket, skoleklassen, nærmiljøet og samfunnet som helhet. Trivsel i tenårene forutsier også bedre helse og mindre risikoatferd i voksen alder. Opplevd livskvalitet er i seg selv viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, vennskap, utviklingsmuligheter og bedre fungering i skole og arbeidsliv. Høy livskvalitet reduserer risikoen for psykisk sykdom og psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende symptomer. Lykke og livskvalitet styrker motstandskraften i møte med belastninger. Høy livskvalitet har sammenheng med sterkere nettverk og sosial støtte. The Good Childhood Report fra 2010 som er basert på et stort britisk utvalg i alderen 8-17 år, fant 10 livsdomener som særlig forklarte variasjonen i generell trivsel og lykke: familierelasjoner helse hjemmemiljø vennerelasjoner tidsbruk ting (penger og eiendeler) skole utseende valg/autonomi fremtid 28 57

58 Tre nøkkelfaktorer trekkes frem som særlig viktige: autonomi og valg (mulighet for egne valg), familierelasjoner og økonomi. Skolen kan bidra til å fremme elevenes psykiske helse gjennom å bygge opp et støttende sosialt miljø og fange opp elever med faglige vansker tidlig (Hirch & DuBois, 1992; Oppedal, 2003; Scott, 2008; Weissberg, Caplan, & Harwood, 1991). Samarbeid med foreldre er også viktig. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse (Major, 2011), men det kan også være behov for forebygging mot noen mer spesifikke risikofaktorer. For å sikre kvaliteten i dette arbeidet kan det være nyttig å bruke programmer som har vært evaluert i Norge. Bjugn kommune gjennomførte Ung-data-undersøkelsen sist i Ny undersøkelse vil også gjennomføres i Vi ser en relativt høy andel av ungdommer i 10. klasse som oppgir at de trives på skolen: 29 58

59 Årsverk og elevtall Fra 2014 til 2016 ser vi en nedgang på nesten 10 årsverk i Bjugn-skolen. Elevtallet har i samme periode økt med 41 elever: år år år Total Utvikling av andelen skolebarn i Bjugn kan være vanskelig å planlegge for ut fra statistikk som foreligger, fordi vi har mange usikre momenter som påvirker, blant annet tilflytting. Befolkningsframskrivingen i «Framsikt» sier følgende: år år år Total

60 I følge kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bjugn, står følgende: «Botngård skole har høsten elever fra 1. til 10. trinn. I tillegg er voksenopplæringen underlagt Botngård skole. Botngård skole er fysisk både en åpen og lukket skole. Skolen er under stadige ombygginger for å tilfredsstille endrede behov og økende elevtall. Musikkrom og auditorium er ikke tilgjengelig for elever med behov for rullestol. Botngård skole har i dag ikke nok grupperom til at vi kan ivareta de individuelle rettigheter og behov. Skolen har nå så mange elever at det organisatoriske handlingsrommet blir begrenset. Uteområdet på Botngård fikk etter investeringene i nye lekeapparater et løft, og tiltaket ser ut til å virke etter intensjonen om å aktivisere ungdomsskoleelevene. Det er fortsatt noe lite tilbud til så mange elever, så uteområdet må det fortsatt holdes fokus på. Det er betydelige mangler knyttet til de ansattes arbeidsplasser, og skolen tilfredsstiller fortsatt ikke kravene til areal for den enkelte ansattes arbeidsplasser. Det er i gang planlegging av en ny ungdomsskole i Botngård. En ny skole vil løse de arealmessige problemene vi har ved Botngård skole, både for elever og ansatte.» Frafall- «Drop-Out» Om lag 25 prosent av de som starter videregående opplæring i Norge, har etter fem år sluttet eller ikke bestått videregående skole (se Kommunehelsa statistikkbank). På landsnivå er det omtrent 5 prosent som etter fem år fortsatt er i videregående skole, og disse regnes ikke som frafalt i vår statistikk. Frafall, eller såkalt «Drop-out» er en utfordring for flere kommuner i Fosen. Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og dårligere levekår og helse (Falch, 2009). Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole (Breslau, 2010; Markussen & Seland, 2012). Spesielt kan atferdsvansker i barndommen føre til dårligere skoleprestasjoner som igjen fører til økt risiko for frafall. En norsk studie (Markussen & Seland, 2012) fant at 42 prosent av frafallet i videregående skole skyldtes forhold knyttet til psykisk helse og skoletrivsel. Frafallet i videregående skole er størst blant elever på yrkesfagene. Blant elever som står i fare for å falle fra har fleksible opplæringsløp og mer praksis for dem som strever med teoretiske fag, tett oppfølging og veiledning og samarbeid mellom skole og arbeidsliv vist gode resultater (Wollscheid, 2010). Mangel på lærekontrakt kan være en årsak til at man velger å avslutte påbegynt utdanning. I Bjugn kommune har vi i alt 7 lærlingeplasser. Det ser ikke ut til at dette er nok i forhold til etterspørselen

61 Det er gjort en oppsummering av internasjonal forskning på effekten av ulike tiltak mot frafall. Oppsummeringen konkluderte med at det var vesentlig at det forelå tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å implementere det tiltaket som ble valgt. Oppsummeringen viste derimot at det var mindre viktig hvilket tiltak som ble iverksatt og ikke noe enkelttiltak utpekte seg som bedre enn andre (Wilson, 2011; Wollscheid, 2010). Resultater Elevenes faglige resultater måles blant annet med nasjonale prøver. I følge kvalitetsmeldingen for grunnskolen er flere av resultatene, særlig knyttet til nasjonale prøver og deler av elevundersøkelsen langt svakere enn man skal forvente, og det kreves omfattende tiltak for å snu disse

62 62 33

63 Bjugn har også en relativt høy andel elever som får spesialundervisning. Hva årsaken til dette er vet vi ikke, men kommunen har en større andel elever med autismespekterdiagnoser enn landsgjennomsnittet. (Bufdir) Alkohol og rus Alkoholforbruket i Norge øker og er i dag cirka 40 prosent høyere enn forbruket tidlig på 1990-talet dersom vi sammenlikner registrert årlig forbruk tidlig på 1990-tallet og registrert årlig forbruk de siste åra (Sirus, 2013). folkehe/ Tilråding i forhold til inntak av alkohol Helsedirektoratet tilrår at alkoholinntaket blir avgrenset og ikke er høyere enn 10 gram (12,5 ml ren alkohol) om dagen for kvinner og ikke mer enn 20 gram (25 ml) for menn. 10 gram svarer til litt under et glass vin eller nesten 3 desiliter øl, se tabell 1 (Helsedirektoratet, 2014)

64 Tabell 1. Mengda vin, øl, lettøl og brennevin som tilsvarar 10 g og 20 g alkohol per dag. *(Helsedirektoratet, 2014). Anbefaling for alkoholinnta k* Tilsvara r i vin (12 volum %) Tilsvara r i øl, pils (4,5 volum %) Tilsvara r i lettøl (1,5 volum %) Tilsvarar i brennevi n (40 volum%) Kvinner: bør ikkje overstige 10 g/dag 104 ml (1 dl) 278 ml (0,3 liter) 833 ml (0,8 liter) 31 ml (3 cl) Menn: bør ikkje overstige 20 g/dag 208 ml (2 dl) 556 ml (0,6 liter) 1666 ml (1,7 liter) 62 ml (6 cl) Gravide, kvinner som ammer, barn og ungdom blir rådet til å avstå helt fra alkohol

65 Rådene er basert på at økt inntak av alkohol øker risikoen for blant annet brystkreft, hjerneslag og fosterskader, og at bruk av alkohol også har sosiale følger. Norske og nordiske ekspertrapporter ligger til grunn for rådene. 27 prosent av ulykkesrelaterte akuttinnleggelser ved Ullevål sjukehus i løpet av 1 år var alkoholrelaterte (Bogstrand, 2011b). Legevakta i Bergen fant at 70 prosent av pasientene som ble behandlet for voldsskader, var alkoholpåvirket (Sten og Hundskar, 1997). Tallet på sykehusinnleggelser med alkoholrelaterte hoveddiagnoser har økt betydelig de siste årene, fra innleggelser i 2004 til i Tallet har vært vesentlig høyere for menn enn for kvinner. I 2012 var tallet for innleggelser for menn og for kvinner (Helsedirektoratet). Alkoholrelaterte dødsfall er ofte knyttet til psykiske lidelser, adferdsforstyrrelser, alkoholisk leversykdom og alkoholforgiftning. Ifølge data fra Dødsårsaksregisteret er det de siste 15 årene årlig registrert cirka dødsfall på landsbasis som skyldes direkte eller indirekte alkoholbruk. Drukningsdødsfall og trafikkulykker som er relatert til alkohol er ikke med i denne registreringen. Forbruk av andre rusmiddel enn alkohol gir også økt risiko for skader og sykdommer: overdoser ulykker og skader smittsomme sykdommer som hepatitt og hiv ved sprøytebruk Økt rusmiddelbruk som vi har sett de siste åra, fører også til økt i kriminalitet, vold og aggressiv adferd. Over en tredel av dødsulykkene i trafikken og mange av ulykkene med personskade skjer under påvirkning av alkohol, illegale rusmiddel eller rusgivende legemiddel (Christophersen & Gjerde, 2014). Vi vet lite eller ingenting om de helsemessige konsekvensene ved bruk av nye, syntetiske rusmiddel. Det er rapportert om følgende: Høyt blodtrykk og hjerteinfarkt hos tenåringer som har brukt syntetiske cannabinoider. Bevisstløshet, kramper, angst, agitasjon, akutte psykoser og forverring av tidligere psykisk sykdom. De langsiktige virkningene vet vi ingenting om. De nye stoffene kan også medføre dødsfall. Brukerne vet ikke hva de får i seg, stoffene har ukjent styrke og de kan inneholde rester av kjemikalier og blandinger av flere liknende stoffer. Sosioøkonomiske forskjeller i rusmiddelbruk Alkoholbruk og hyppighet for alkoholinntak øker i takt med høyere utdanning og inntekt, men færre i denne gruppen blir alkoholavhengige enn i grupper med lav inntekt og utdanning (Clench-Aas, 2009). Personer som ikke lever i parforhold, har også høyere alkoholforbruk enn personer med partner (Clench-Aas, 2009)

66 Prosentdelen som ruser seg på hasj og tabletter, er høyest blant de med lav sosioøkonomisk status. Rusmiddelbruk er også vanligere i grupper med problematferd og for eksempel hos elever som ofte skulker skolen (Rødje, 2004). Personer med høy sosial status har oftere prøvd narkotiske stoff enn personer med lav sosial status, mens langvarig misbruk er vanligst hos den siste gruppen. Undersøkelsen Ung i Oslo 2012 viser at cirka 45 prosent av elevene i 1. trinn på videregående skole hadde drukket seg tydelig ruset minst en gang. For heile aldersgruppa (15 17 år) var tallet 29 prosent. Det var en høyere andel jenter enn gutter. Det var liten forskjell i alkoholbruk mellom unge i Oslo og unge i resten av landet (Øia, 2012). Ungdataundersøkelsen ble sist gjennomført i 2015 i Bjugn og avdekker også de unges forhold til alkohol og rus. I tillegg også foreldres grensesetting innen dette området

67 67 38

68 Mobbing Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser. En rekke studier viser at risikoen ofte er dobbelt så høy eller mer enn dobbelt så høy blant de som utsettes for mobbing, enn blant de som ikke har vært mobbet. Det å bli mobbet er en alvorlig risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som kan vare livet ut. Mange av dem som behandles i psykisk helsevern har vært utsatt for mobbing. Mobbing kan kort defineres som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1991, 2004). For at en atferd skal kalles mobbing, er det ikke nok at noen opptrer aggressivt: Atferden må gjentas, og det må være en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Den eller de som mobber må være den sterkeste parten, eller i hvert fall oppfattes slik. Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep. For skolene finnes det forebyggings- og antimobbeprogrammer som er utviklet for å redusere mobbeproblemer. Det skilles mellom direkte og indirekte mobbing. Mobbing via elektroniske medier digital mobbing regnes nå som en tredje kategori og er et økende problem

69 Olweus-programmet ser ut til å ha fungert spesielt godt mot mobbing og benyttes i Bjugn. Programmet er basert på fire prinsipper: Skape et varmt og støttende voksenmiljø. Sette klare grenser for hva som er akseptabel atferd. Sanksjonere på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte når uakseptabel atferd forekommer. Voksne på skolen og i hjemmet skal være tydelige (autoritative) i sine roller som oppdragere. Levevaner Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive (andpusten eller svett sjeldnere enn en gang pr uke) er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen overvekt inkludert fedme ser ut til å være høyere enn i landet som helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter 17 år

70 Bjugn kommune ligger høyt på fylkes-statistikken når det gjelder fedme blant 17 åringer. Helsestasjonen melder om stadig flere barn og unge som defineres som overvektige. Opplæring og veiledning i kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å kunne forebygge overvekt. Overvekt i seg selv kan føre til tilleggslidelser, som muskel-skjelettlidelser, diabetes og psykiske lidelser. Andelen ungdomselever som oppgir at de er fornøyde med helse er lavere i Bjugn enn landet som helhet

71 Bjugn kommune vil gjennomføre ny Ungdataundersøkelse i Bjugn kommune ligger også høyt i forhold til overvekt og fedme ved sesjon 1 sammenliknet med fylket og landet for øvrig. Dette gjelder både gutter og jenter samlet: Overvekt og fedme ved sesjon Hele landet Trøndelag Bjugn * * Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Bjugn er en kystkommune med spredt bosetting. Vi har variert natur og tilgang til friluftsliv, fiske, båtliv. Det er relativt kort avstand til by/sentrale strøk. Kommunen har eget kulturhus og innendørs skøytehall (Fosenhallen) for sine innbyggere. Arbeid med ny arealdel til kommuneplan ble startet opp i desember Forventningen er at arealdelen kan være ferdig til sluttbehandling før sommeren Fokuset i planarbeidet vil ligge på: Boligutvikling i hele kommunen Behov og plassering av næringstomter Strandsoneplan Kvalitetsmeldingen for anlegg og drift beskriver ansvar og fokusområder for kommende år: «Innenfor VA-sektoren er det gitt kvalitetskriterier i «drikkevannsforskriften» (for vannforsyningen) og i «forurensningsforskriftene» (for avløpssektoren). Disse kriteriene forholder vi oss til og har sjelden avvik. Infrastrukturen innen avløpsområde er tjeneste generelt god, men det gjenstår fortsatt å renovere og fornye gamle avløpsledninger fra 60 og 70 tallet. På avløpsnettet slites det generelt at det mer mye 42 71

72 overvann i kloakkavløpsnettet, årsaken er feilkoblinger på privat anlegg og innstigning av overvann i nettet. Tilstanden på kommunens avløpsnett varierer, på de nyere boligfelt er disse i god stand, mens på de gamle boligfelt slites det med kvaliteten. Her nevnes behov for utskifting, feilkoblinger (overvann i kloakkanlegg) og innlekkasje i systemet. Vi ønsker å utvikle hovedplan for vann og avløp.» Vannkvalitetsmålinger: Bjugn har godt drikkevann for sine innbyggere. Vi har en høy andel av befolkningen som får drikkevann fra godkjenningspliktige vannverk. Dette er et mål i seg selv fordi flere da får kontrollert drikkevann

73 Videre målsetting er: «å ha gode og attraktive uteområder og møteplasser for kommunens innbyggere i form av parker, turstier, badeplasser, idrettsanlegg og grøntområder er viktig for trivsel, aktiviteter og folkehelse. Slike uteområder vil være med på å gjøre kommunen mer attraktiv både som bokommune og arbeidskommune. Vi har derfor satt som mål til 2018 til å øke kvalitet av dagens sentrum i Botngård.» Støy Hovedflyplassen og de nye F35-flyene vil gi en økt flytrafikk også over Bjugn. Kommunen er allikevel ikke berørt av flystøy i den grad Ørland kommune er, slik som kartet viser: 44 73

74 Luftkvalitet Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Luftkvalitet har derfor stor betydning for folks helse. I flere norske byer og tettsteder kan luftkvaliteten være dårligere enn det som er tillatt i henhold til forurensingsforskriften, og dårligere enn helsemyndighetenes anbefalinger. WHO har regnet ut at i 2012 kunne om lag 4 millioner dødsfall tilskrives utendørs forurensning, herav 0,5 mill i Europa. Globalt sett blir luftforurensning (ute og inne) sett på den miljøfaktoren som gir mest helseeffekter. Svevestøv (eller partikler) omtales gjerne som PM (particulate matter) etterfulgt av et tall som indikerer størrelse på partiklene i mikrometer. PM 2,5 er alle partikler som er mindre enn 2,5 µm, og PM 10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm. Det betyr at svevestøv som inngår i PM 2,5 også inngår i betegnelsen PM 10. I flere norske byer og tettsteder er nivåene av svevestøv høyere enn det helsemyndighetene anbefaler i sine luftkvalitetskriterier. En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser en sammenheng mellom nivåer av svevestøv i uteluft og sykelighet og dødelighet i befolkningen. Både korttids- og langtidseksponering for PM viser sammenhenger med dødelighet. De viktigste kildene til svevestøv er: PM 10 : Asfalt-, bremse- og dekkslitasje, strøsand, vedfyring, industri, lang-transportert bidrag PM 2,5 : Vedfyring, eksosutslipp, industri, lang-transportert bidrag Nitrogendioksid (NO 2 ) Svoveldioksid (SO 2 ) Karbonmonoksid (CO) Ozon (O 3 ) Benzen (C6H6) Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet utarbeidet i 2013 reviderte luftkvalitetskriterier basert på en ny gjennomgang av litteratur og studier om luftforurensning og uønskede helseeffekter. Dersom forurensningsnivået er under disse kriteriene, skal de aller fleste unngå skadevirkninger på helsa. I rapporten «Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning» gis det en god oversikt over de viktigste forurensningskomponentene, eventuelle helseeffekter og anbefalte maksimumsnivåer for de enkelte komponentene. Det er ikke funnet statistikk av målinger av luft lokalt i Bjugn. Svevestøv- og nitrogendioksidnivåene er betydelig høyere i byer enn på landsbygda. Det kan også være store variasjoner innenfor hver enkelt by og tettsted, avhengig av trafikk og andre utslipp. Som kystkommune er det grunn til å tro at våre innbyggere har rikelig tilgang på frisk luft! Radonmålinger Bjugn kommune har tatt radonmålinger i kommunale skoler, barnehager og helsesenter. Det ble ikke registrert verdier som overstiger terskelverdien. Kartet viser områder for aktsomhets for radon, det er få områder med høy aktsomhet i Bjugn. Dette er ikke garanti for at det ikke finnes områder der det finnes mye radon. Det kan kun dokumenteres med målinger

75 Skader og ulykker 2500 dør og behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. Det har imidlertid vært en gledelig nedgang i dødsulykker de siste årene, blant annet på grunn av langt færre dødsfall i trafikken. Skader varierer i alvorlighetsgrad og dekker et vidt spekter fra bagatellmessige skrubbsår til mer omfattende skader som kan medføre innleggelse på sykehus, varig mén eller i ytterste konsekvens død. Skader må normalt ha en viss alvorlighetsgrad for at de skal bli registrert. Statistikken viser at hvert år blir cirka 12 prosent av befolkningen (i overkant av personer) behandlet av lege for skader (FHI, 2014). Tall fra SSB at Bjugn ligger på 7.plass i fylket når det gjelder forekomst av skader og innleggelser i sykehus

76 Figur 1 gir en oversikt over skadebildet i Norge, fordelt etter alvorlighetsgrad og ulike behandlingsnivå i helsetjenesten. Foruten ulykkesskader omfatter tallene i figuren også voldsskader og villet egenskade. Figur 1. Det totale skadebildet per år i perioden Alvorlighetsgraden øker mot toppen av pyramiden. Kilder: FHI/ Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR). Til tross for at vi de siste tiårene har sett en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker (se neste avsnitt), er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen. Skader har stor betydning for livskvalitet og helse. En undersøkelse av trygdedata i perioden estimerte at personer hvert år får uførepensjon som følge av ulykker (Lund, 2001). Det er ikke gjort tilsvarende analyser senere enn Tall fra Norsk pasientregister (Helsedirektoratet, 2016b) viser at hver tiende sykehusinnleggelse skyldes personskade

77 Kostnader Skader på grunn av hjem-, utdannings-, idretts- og fritidsulykker i 2002 ble anslått å koste det norske samfunnet 167 milliarder kroner (TØI, 2007). I 2015-kroner tilsvarer det over 200 milliarder kroner. Et hoftebrudd er anslått å koste samfunnet i gjennomsnitt kroner det første året (Hektoen, 2014). Hoftebrudd Årsakene til den høye hoftebruddfrekvensen i Norge er i stor grad ukjente. Mulige delforklaringer er lavere kroppsvekt og større kroppshøyde hos norske kvinner sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner, men dette kan på langt nær forklare de store forskjellene (Lofthus 2001, Meyer 1995). Se figur nedenfor. Hoftebrudd hos kvinner i ulike land, antall per observasjonsår (Lofthus 2001)

78 Risikofaktorer Skader inntreffer overalt der mennesker oppholder seg og ferdes. Daglig omgås vi farer og situasjoner som kan utløse ulykker. Risiko må derfor sees i sammenheng med hvor vi befinner oss mest og hvilke aktiviteter vi bruker tiden vår på. Hjemmet er det vanligste skadestedet, spesielt for de yngste barna og de eldste i befolkningen. Rundt 30 prosent av alle ulykker skjer i hjemmet (FHI, 1989; Helsedirektoratet, 2016a). Registrering av alle skader som ble behandlet ved legevakt eller sykehus i fire norske byer viste at i løpet av de første syv leveårene fikk omtrent 10 prosent av barn en skade som følge av ulykke i barnehage eller på lekeplass (Engeland, 1999). Ungdom og unge voksne pådrar seg ofte skader i forbindelse med idrett og trening. For personer i yrkesaktiv alder oppstår en betydelig andel av skadene på arbeidsplassen. En undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt anslår at det inntreffer om lag arbeidsskader årlig (Gravseth, 2010). Håndverkere, bønder, fiskere og sykepleiere er yrkesgrupper som er spesielt skadeutsatt. Kriminalitet De siste tallene for kriminalitet/anmeldelser for 2017 er nylig offentliggjort. Det ble registrert anmeldelser i Trøndelag politidistrikt. Dette er 657 flere enn første halvår i 2016 og en prosentvis økning på 2,7. Det er små endringer av den totale registrerte kriminaliteten. Det er en økning i narkotikalovbrudd, miljølovbrudd, arbeidsmiljølovbrudd og voldslovbrudd og en nedgang i seksuallovbrudd (sedelighet) og trafikklovbrudd. Den registrerte økningen av narkotikalovbrudd gjelder både narkotikaovertredelser (21,5 %), grove narkotikaovertredelser (17,5 %) og legemiddelloven (8,8 %). Økningen i antall voldslovbrudd skyldes flere registrerte saker i de fleste typer voldsutøvelse, både fysisk vold og trusler. Det er registrerte flere anmeldelser innen vold/trusler/forulemping mot polititjenestemenn/kvinner (53 %), mishandling i nære relasjoner (29 %), trusler (9 %) og kroppskrenkelser (10 %) Det er en reduksjon av den grovere fysiske volden (3 %). Nedgangen i antall vinningslovbrudd skyldes i hovedsak færre anmeldte persontyverier på offentlig sted (- 23 %) og grove tyverier fra bedrifter/skoler (- 43 %). Det er registrert en økning i antall sykkeltyverier (45 %) og bilbrukstyverier (28 %). Trøndelag har en nedgang av anmeldte seksuelle overgrep mot barn på 2,3 prosent. Nedgangen i antall trafikklovbrudd skyldes færre personskader (- 15,8 %) og færre anmeldelser for kjøring uten gyldig førerkort (- 10,4 %) og hastighet (17,7 %). Ungdomskriminaliteten øker med 28,4 %. Spesielt er økningen stor innen voldslovbruddene (54,9 %). Alle tall i dette skrivet gjelder anmeldelser knyttet til registreringstidspunkt og gjerningssted i Trøndelag politidistrikt. Bjugn kommune har en høy andel trafikkanmeldelser sammenliknet med de andre Fosenkommunene(72). Dette er en økning fra året før. Generelt er det en nedgang i antall anmeldelser innen kategoriene økonomi, miljø og narkotika. Samtidig ser vi en økning av anmeldelser for sedelighetsforbrytelser fra 4 til 14 i samme periode

79 Vold i nære relasjoner Vold mot barn er et viktig folkehelseproblem. Millioner av barn over hele verden opplever vold. Det fins mye dokumentasjon som knytter vold i tidlig alder til psykiske problemer, som depresjon, angst, og atferdsproblemer som selvmordsforsøk, selvskading og dårlig arbeidsdeltakelse. Dersom virkningsfulle tiltak kan identifiseres vil de hjelpe barn til å holde seg friske, gjøre dem i stand til å leve et aktivt og produktivt liv, bidra til samfunnet og nyte livet. Tidligere analyser (SSB) viser at 1 av 10 enslige forsørgere med barn i alderen 1-19 år har vært utsatt for vold og trusler siste året fra tidligere eller nåværende familiemedlemmer. Familiesituasjonen har også innvirkning på vold og trusler i nære relasjoner. Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet å identifisere oversikter om effekten av primærog sekundærforebyggende tiltak mot foreldres bruk av vold i barneoppdragelsen. Resultatene fra de 12 systematiske oversiktene viste: Hjemmebesøksprogram så ut til å redusere forekomst av barnemishandling og forsømmelse, forbedre foreldreferdigheter og forbedre relasjoner mellom foreldre og barn. Foreldreveiledningsprogram så ut til å redusere risiko for barnemishandling og forbedre foreldreferdigheter. Foreldreveiledning i kombinasjon med tiltak mot rusmisbruk så ut til å forbedre mødres foreldreferdigheter

80 Helsetilstand Sykefravær I perioden lå sykefraværet i Norge mellom 6,5 og 7%. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til trygdeytelser, Bjugn kommune har slitt med høyt sykefravær over tid: Sykefravær, Bjugn kommune I Folkepolitisk rapport 2015 (Folkehelsa) viser man til at legemeldt sykefravær, og særlig det fraværet som har en varighet utover 23 uker, synes å være en sterk predikator for å havne utenfor arbeidslivet på mer permanent basis. Sykefravær i prosent alt sykefravær 2008 alt sykefravær 2009 alt sykefravær 2010 alt sykefravær 2011 alt sykefravær 2012 alt sykefravær 2013 alt sykefravær 2014 hele landet Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 51 80

81 Sammenliknet med nabokommunene har Bjugn høyt sykefravær,- her vises antall tapte årsverk: Det er siden 2015 arbeidet systematisk med helse, miljø og sikkerhet i kommunen I tillegg ble det også gjennomført et nærværsprosjekt i helse- og omsorgssektoren. Vi har etter hvert fått en svært kompetent gruppe med verneombud som har deltatt i risikovurderinger og rutinebeskrivelser av det fysiske, psykiske og biologisk/kjemiske arbeidsmiljøet. I 2016 gjennomgikk kommunen en nedbemanningsprosess. Det er nærliggende å tro at dette kan ha innvirkning på tallene for

82 Muskel-skjelett Bjugn kommune ligger høyt oppe på statistikken i forekomst av muskel og skjelettlidelser. Årsak til dette vet vi ikke

83 Antibiotikabruk Antibiotikabruk er redusert fra 432 tilfeller i 2015 til 382 i Helsemyndighetene anbefaler reduksjon i antibiotikabruk for å unngå at bakterier blir resistente, dvs. motstandskraftige mot antibiotika. Dette er allerede et globalt problem og vi ser også her til lands flere tilfeller hvor medikamenter ikke lenger har effekt i behandling av infeksjoner. Antibiotika- bruken i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, målt etter antall utleveringer av antibiotika på resept pr 1000 innbyggere. Kommunen har ansvar for å tilby influensavaksine til befolkningen over 65 år og andre risikogrupper. WHO og Norge har som mål å få 75% vaksinert for influensa. I sesongen var det bare 24% av denne gruppen som var vaksinert. Som arbeidsgiver tilbyr Bjugn kommune gratis influensavaksine til alt helsepersonell, i skole og barnehage. En ser imidlertid at en del ikke ønsker å vaksinere seg på grunn av redsel for bivirkninger (jf tidligere vaksinering mot fugleinfluensa) 54 83

84 Vaksinasjonsdekning, influensa: Gode rutiner for håndvask, vil redusere fare for smitte generelt og spesielt i skole/barnehage

85 Diabetes Diabetes er blitt en folkesykdom. I vedlagte statistikk kan vi se at nesten alle kommuner som her er vist har en økning av forekomst fra 2015 til Mange mennesker går rundt med uoppdaget diabetes. Det kan få alvorlige konsekvenser for helsa til den enkelte. Diabetes har mange tilleggskomplikasjoner som blant annet hjerte-karsykdom, nerve-tap (nedsatt følsomhet), blindhet osv. Det er derfor viktig at dette oppdages tidlig slik at man kan sette inn tiltak som kostregulering og medikamentell behandling

86 KOLS og astma Informasjon om KOLS, jfr. kommunehelsa. Bjugn kommune har i perioden hatt en økning i forekomst av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Vedlagt statistikk viser tall både fra spesialisthelsetjenesten og legemiddelbrukere i alderen KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år) Geografi Hele landet Trøndelag Bjugn KOLS, spesialisthelsetjenesten 45 år Geografi Hele landet Trøndelag Bjugn 57 86

87 Kreft Følgende viser statistikk på nye tilfeller av kreft i tykktarm, lunger, brystkreft hos kvinner, og prostatakreft hos menn. Bjugn har hatt en nedgang i nye tilfeller av tykktarmskreft den siste tiårsperioden: Nye tilfeller av kreft i tykktarm Hele landet Trøndelag Bjugn Når det gjelder lungekreft, ser vi at forekomsten ligger langt høyere i Bjugn, både sammenliknet med Fylket og landet for øvrig: Nye tilfeller av lungekreft Hele landet Trøndelag Bjugn

88 Nye tilfeller av brystkreft hos kvinner Hele landet Trøndelag Bjugn Vi ser en økning av nye tilfeller av brystkreft hos kvinner fra , men vi ligger lavere enn både landet og fylket. Prostatakreft, menn Hele landet Trøndelag Bjugn Nyoppdaget prostatakreft har hatt en markant økning i perioden Vi ligger litt under i forekomst i landet, men over i fylkessammenheng

89 Hjerte-karsykdom Statistikk fra kommunehelsa statistikkbank viser at vi i Bjugn ligger høyere enn både Fylket og landet når det gjelder hjerte-karsykdom hos menn. Vi ser også en økning i perioden Forekomst hos kvinner viser nedgang i samme periode og ligger ca. på samme nivå som landet for øvrig: Indikator, Hjerte og karsykdom, dødsfall og sykehusinnlagte Alder, alle aldre per 1000, standardisert Hjerte-og karsykdom, kvinner kvinner kvinner kvinner Hjerte-og karsykdom, menn menn menn menn

90 Psykiske lidelser Kommunen har høy forekomst av psykiske lidelser. Dette gjelder ikke bare innen alle aldersgrupper, men også blant unge mellom 15 og 29 år. Årsaken til den høye forekomsten vet vi ikke

91 Kommunehelsetjenesten Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid består av i alt 3 stillinger (1.9 årsverk) i Bjugn. Statistikken viser kun årsverk av psykiatriske sykepleiere. Vi har også fagarbeider med spesialutdanning og sosionom. Vi har mer ressurser enn våre nabokommuner, men ser også en nedgang fra I 2017 har vi styrket skolehelsetjenesten med psykiatrisk sykepleier i grunnskole. Vi har også dette tilbudet i videregående skole ved hjelp av prosjektmidler fra helsedirektoratet. Bjugn kommune har også fysioterapeut knyttet til helsestasjonen og skolehelsetjenesten

92 Helsestasjon, jordmor og legekontor har i de senere år merket at Bjugn er en vekstkommune. I 2016 hadde vi flest nyfødte sammenliknet med være nabokommuner. Vi har felles jordmortjeneste med nabokommunene. Tidlig hjemmebesøk prioriteres høyt

93 Helsestasjonen følger opp lovpålagte og anbefalte helseundersøkelser og vaksineprogram som anbefales av folkehelsa og sentrale myndigheter

94 94 65

95 Bjugn trenger flere leger og er i en rekrutteringsprosess for å løse det økende behovet. Vi nærmer oss 5000 innbyggere. En regner ca 1000 innbyggere pr lege. Vi har 4 fastleger pr Helserelatert adferd Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall

96 Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Svangerskapsavbrudd Fra 1979 til 2016 har tallet på utførte aborter gått ned fra til Dette er en absolutt nedgang på 1055 aborter. I samme periode har det blitt nærmere flere kvinner i fertil alder. Tallene fra 2016 er de laveste siden Abortregisteret ved Folkehelseinstituttet ble opprettet i Det er stor regional variasjon i abortratene i Norge. Den høyeste forekomsten i 2016 finner en i Oslo, Finnmark og Nordland. Lavest er den i Aust-Agder, Vest-Agder og Møre og Romsdal. Flest svangerskapsavbrudd i 2016 per 1000 kvinner i aldersgruppa år: Oslo: 14,5 Finnmark: 13,9 Nordland: 12,5 Færrest svangerskapsavbrudd i 2016 per 1000 kvinner i aldersgruppa år: Aust-Agder: 8,2 Vest-Agder: 8,6 Møre og Romsdal: 8,7 Det har vært en nedgang i utførte aborter i alle fylkene, konstaterer overlege Mette Løkeland i Abortregisteret i Folkehelseinstituttet. Svangerskapsavbrudd i perioden

97 Røyking I årenes løp er har det vært flere anti-røykekampanjer i regi av folkehelsa. Røykeloven trådte i kraft i Statistikken viser at vi har en relativt høy forekomst av kvinnelige røykere i Bjugn. I fylkessammenheng ligger vi på en 5. plass over de kommuner med flest kvinnelige røykere. Når vi også ser på forekomst av nye tilfeller av lungekreft, har vi dessverre samme plassering i fylkessammenheng. I 2015 var det 66 nye tilfeller og i ,9. Snusbruk Andelen som røyker daglig går stadig nedover i Norge. Andelen som snuser går derimot opp. Trenden er særlig tydelig blant unge. Blant unge i aldersgruppa år er det nå flere som snuser enn som røyker daglig: Om lag 5 prosent røyker daglig Om lag 20 prosent snuser daglig 68 97

98 I aldersgruppene over 45 år er det fremdeles vanligere å røyke enn å snuse, særlig blant kvinner. Figurene nedenfor viser andelen røykere og snusere i ulike aldersgrupper i Figur 1a. Andelen menn som røyker eller snuser daglig. Tall fra Datakilde: Norgeshelsa/SSB. Snus påvirker helsen. Snusbruk virker inn på hjerte- og karsystemet ved at snusen påvirker blodtrykk og puls. Det er holdepunkt for at snusbruk kan gi større dødelighet for de som allerede har en hjertesykdom. Hos gravide kan snus påvirke fosteret. Kultur gir helse Kultur gir helse er et av satsningsområdene som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Materiale fra HUNT3-undersøkelsen dokumenter at de som deltar i kulturaktivitet «opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon» (Cuypers, Koenraad et al, 2011). Miljøtiltak og nye måter å møte pasientgrupper på, har vist seg å virke positivt på behandling, livskvalitet, medikamentbruk og personellressurser. Nyere studier viser at når ansatte får mulighet til å bruke sang, musikk m.v. systematisk og terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens, og mot utagering ved stell og daglige aktiviteter. Slike tiltak kan også løfte fram ressurser hos den som mottar omsorg. Integrering av kulturelle tiltak i helsevesenet kan gi oppmuntring til pårørende og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen. Det er behov for å samarbeide om, videreutvikle og utvikle nye utdanningstilbud. For å bidra til at kulturelle virkemidler blir etablert praksis i pleie- og omsorgssektorene, trengs det videre forskning. Forskningstemaer kan være effekt av kulturelle virkemidler på individ-, gruppe- og befolkningsnivå. Nasjonalt Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg ble etablert i Levanger 1. juli Senteret er forankret i Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, lagt inn i Omsorgsplan 2020, finansieres av Helsedirektoratet, og er et partnerskap mellom HUNT forskningssenter (Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord-Trøndelag 69 98

99 fylkeskommune og Nord universitet som administrerer tiltaket. Se link til forskning om tema som musikk, dans, korsang og teater brukt i terapeutisk sammenheng