Oslo kommune. Groruddalssatsingen. Belyst med data fra publikumsundersøkelsen

Transkript

1 Oslo kommune Groruddalssatsingen Belyst med data fra publikumsundersøkelsen

2

3 Oslo kommune Groruddalssatsingen Belyst med data fra publikumsundersøkelsen AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks Sandvika Tlf Fax Ref: R6113

4 AGENDA Utredning & Utvikling AS Postboks Sandvika Tlf Fax Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Spesifikasjon: Tidsfrist: Ansvarlig: Kvalitetssikring: Osloregionen R6113 Veien videre for Osloregionen Tor Dølvik iflg Verifisert: (dato) (sign)

5 Forord Groruddalssatsingen kom i stand 2007 som en felles statlig og kommunal innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. Programmet omfatter en tiårig satsing og er forankret i regjeringens politiske plattform fra Soria-Moria og i de siste kommuneplanene for Oslo. Det er lagt opp til at programmet skal evalueres gjennom en midtveisevaluering i 2010 og en sluttevaluering i Som et grunnlag for disse evalueringene skal situasjonen ved programmets start dokumenteres. Som ledd i en slik dokumentasjon fikk AGENDA i oppdrag av Oslo kommune, ved Byrådsavdeling for byutvikling å analysere Oslo kommunes publikumsundersøkelse, med vekt på situasjonen i Groruddalen. I denne rapporten oppsummeres hovedresultater fra denne analysen, og det foreslås indikatorer som kan inngå i en vurdering av programmet på et senere tidspunkt. Prosjektleder har vært Tor Dølvik, med Olav Befring som medarbeider. I Oslo kommune har Petter Daae Slipher, Peter Austin og Morten Bildeng vært kontaktpersoner. Sandvika, 20. juni 2008 AGENDA Utredning & Utvikling AS R6113

6

7 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Problemstillinger Datagrunnlag og analysemuligheter 8 2 BESKRIVENDE HOVEDTREKK Innledning Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet Vurderingen av boområdet og bydelen Trygghet Miljø Veier og trafikksikkerhet 23 3 INDIKATORER OG MULIGE MÅLEVERKTØY Prinsipper for å konstruere indikatorer Miljøvennlig transport i Groruddalen Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Bolig-, by- og stedsutvikling Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering 46 4 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER 53 VEDLEGG 55 VEDLEGG: R6113

8

9 Groruddalssatsingen 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Groruddalssatsingen er kommet i stand fordi en rekke undersøkelser av miljø- og transportbelastninger, samt av levekår og helseforhold dokumenterer særskilte utfordringer i denne delen av byen. Den bærende ideen er at områderettet innsats skal bidra til endringer, slik at miljøkvaliteter og folks levekår forbedres. Modellen for satsingen er blant annet det tiårige handlingsprogrammet for Oslo indre øst, som staten og Oslo kommune samarbeidet om fra Groruddalssatsingen omfatter en betydelig innsats, der en rekke statlige og kommunale instanser samarbeider om konkrete prosjekter og tiltak. For 2007 var det satt av en økonomisk ramme på 100 millioner kroner, finansiert gjennom et likt beløp fra Oslo kommunen og staten. Intensjonen er at begge parter skal bidra med like store beløp i fortsettelsen av programmet. De langsiktige målene med Groruddalssatsingen er bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår. Det er også et mål å styrke identitet til og stolthet over Groruddalen. Satsingen omfatter mål innenfor følgende delprogrammer: (1) Miljøvennlig transport (2) Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø (3) Bolig, by og stedsutvikling (4) Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Det er lagt opp til at programmet skal evalueres gjennom en midtveisevaluering i 2010 og en sluttevaluering i Som et grunnlag for disse evalueringene skal situasjonen ved programmets start dokumenteres. En del av denne oppstartsdokumentasjonen består i at kommunens publikumsundersøkelse fra 2007 analyseres med særlig vekt på situasjonen i Groruddalen. 1.2 Problemstillinger Hovedformålet med dette prosjektet har vært å beskrive hovedmønstre i datamaterialet på forskjellig geografisk nivå. Her har det særlig vært viktig å få fram hvordan Groruddalen som helhet og de fire bydelene avviker fra andre områder av byen. Videre har det vært et særskilt formål å beskrive situasjonen i fire nærmere definerte innsatsområder i hver av bydelene. R6113

10 8 Det er også et formål å analysere materialet på en slik måte at det kan benyttes som et verktøy for midtveis- og sluttevalueringen. For å bidra til et slikt mulig verktøy, har vi forsøkt å anvende data fra publikumsundersøkelsen til å konstruere indikatorer for hvert av de fire programområdene i satsingen. Ideen er at underveis- og sluttevalueringen av programmet kan måle situasjonen for de samme indikatorene. 1.3 Datagrunnlag og analysemuligheter Publikumsundersøkelsen 2007 ble gjennomført som en utvalgsundersøkelse til et tilfeldig utvalg av befolkningen i hver av Oslos 15 bydeler. Undersøkelsen er gjennomført av Synovate/MMI og omfatter totalt innbyggere fra Oslo. Antall respondenter fra de fire bydelene i Groruddalen utgjør personer, og fra de fire innsatsområdene er det til sammen 315 personer som har deltatt, jf tabell 1.1 og 1.2. Representativitet og utvalgsskjevhet er nærmere dokumentert i Synovate/MMIs publikasjoner fra undersøkelsen, som blant annet ligger tilgengelig på Oslo kommunes hjemmesider. For å korrigere for utvalgsskjevhet i alder, kjønn og bydelstilhørighet, har Synnovate/MMI konstruert en vekt, som vi har benyttet i alle våre statistiske beregninger. Tabell 1.1 Antall respondenter i Groruddalen og bydelene Befolkning Respondenter Andel Bydel 2007 Befolkning Respondenter Bjerke ,7 % 7,1 % Grorud ,6 % 6,0 % Stovner ,3 % 6,0 % Alna ,2 % 7,1 % Groruddalen ,7 % 26,1 % Oslo % 100 % Tabell 1.2 Antall respondenter i innsatsområdene Andel Område Befolkning 2007 Respondenter Befolkning Respondenter Veitvedt/Sletteløkka ,6 % 5,5 % Romsås ,4 % 5,5 % Haugenstua ,0 % 2,0 % Furuset/Gransdalen ,2 % 4,7 % Sum innsatsområdene ,2 % 17,6 % Sum Groruddalen % 100 %

11 Groruddalssatsingen 9 Groruddalen er noe overrepresentert i materialet, med unntak av bydel Alna. er samlet noe underrepresentert, mens Veitvedt/Sletteløkka og Romsås er litt overrepresentert. Vetvedt/Sletteløkka ligger i bydel Bjerke, Romsås er i bydel Grorud, Haugenstua i bydel Stovner mens Furuset/Gransdalen er i bydel Alna. Datamaterialet gir et godt utgangspunkt for å analysere Groruddalen som helhet og bydelene, mens antall respondenter i de enkelte innsatsområdene gir et mer usikkert grunnlag for detaljerte analyser. Med 35 respondenter fra Haugenstua, skal resultatene herfra tolkes med varsomhet. Resultatene i innsatsområdene vises derfor bare som en del hovedfrekvenser, mens vi i analysene har vurdert innsatsområdene samlet, sammenlignet med resten av Groruddalen og resten av Oslo. Gjenomgående er spørsmålene i undersøkelsen stilt som skalaspørsmål, der de spurte ble bedt om å oppgi tilfredshet på en skala fra 1 til 6, der Svært fornøyd får verdien 6 mens Svært misfornøyd får verdien 1. I en del av spørsmålene er svarkategorien I svært stor grad (6) og I svært liten grad (1). Rent presentasjonsteknisk har vi i denne rapporten valgt å vise prosentandeler for geografiske områder der verdien 5 og 6 er slått sammen til Fornøyd eller Stor grad. Som grunnlag for disse presentasjonene undersøkte vi først gjennomsnittskarakteren for alle skalaspørsmål og testet om forskjellene i gjennomsnittskarakter mellom geografiske områder er signifikante. Undersøkelsen omfatter en rekke temaer som i mindre grad er direkte relevant for Groruddalssatsingen. I samråd med oppdraggiver har vi derfor konsentrert oss om et utvalg sentrale spørsmål. R6113

12 10 2 Beskrivende hovedtrekk 2.1 Innledning Hensikten med denne oversikten er å vise på hvilke områder Groruddalen særlig avviker fra de andre områdene av byene, og hvordan de utpekte innsatsområdene igjen avviker fra bydelene i Groruddalen. Resultatene presenteres i en rent beskrivende form. 2.2 Trivsel, tilhørighet, stolthet og aktivitet I undersøkelsen ble det stilt to spørsmål om trivsel, ett om hvordan innbyggerne trives med å leve og bo i Oslo, og ett om hvordan de trives med å leve og bo i området der de bor. Spørsmålene er stilt under forskjellige overskifter og på forskjellige steder i spørreskjemaet. Trives godt eller svært godt Groruddalen Ytre Øst Indre Øst Indre Vest Ytre Vest 59% 72% 70% 72% 78% 77% 73% 76% 84% 82% 88% 82% 0% 20% 40% 60% 80% 100% I Oslo Der du bor Figur 2.1 Trivsel i ulike områder av byen og i innsatsområdene. Prosent som oppgir at de trives godt eller svært godt. I alle områder av byen oppgir et betydelig flertall av befolkningen at de trives godt eller svært godt i Oslo. I Groruddalen og innsatsområdene er

13 Groruddalssatsingen 11 det sju av ti som oppgir dette (72 %), mens andelen er ti prosentpoeng høyere i de vestlige bydelene (82 %). 1 På spørsmål om hvordan de trives der de bor, er forskjellene imidlertid vesentlig større. I de vestlige bydelene er det en tendens til at flere trives godt eller svært godt der de bor enn som trives i Oslo. For Groruddalen og indre øst er en tendensen motsatt. Her er det færre som oppgir at de trives godt eller svært godt der de bor enn som trives godt i Oslo. Og det er klart færrest (59 %) som oppgir at de trives godt eller svært godt i de fire innsatsområdene i Groruddalen. Det er nesten 30 prosentpoeng forskjell mellom andelen som trives godt i Ytre Vest og i i Groruddalen. Trives godt eller svært godt Furuset/Gransdalen Resten av bydel Alna 57% 74% 71% 71% Haugenstua 55% 87% Resten av bydel Stovner Romsås Resten av bydel Grorud Sletteløkka/Veitvet Resten av bydel Bjerke Resten av Oslo 49% 71% 72% 73% 69% 73% 73% 64% 75% 74% 81% 80% 0% 20% 40% 60% 80% 100% I Oslo Du der du bor Figur 2.2 Trivsel i bydelene og innsatsområdene i Groruddalen og i resten av Oslo. Prosent som oppgir at de trives godt eller svært godt. 1 Inndelingen i byområder følger en tilpasset variant av standard inndeling: Indre Øst utgjøres av bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Indre Vest består av bydelene St. Hanshaugen og Frogner. Ytre Vest består av bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand. Ytre Øst består av bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø. Groruddalen består av de fire bydelene i Groruddalen. R6113

14 12 I figur 2.2 vises tilsvarende resultater fordelt på hver av bydelene i Groruddalen og for de fire innsatsområdene. Når innsatsområdene holdes utenfor, er det ubetydelige forskjeller mellom bydelene. Det gjelder både trivselen i Oslo og trivselen der de bor. Med unntak av Romsås, er det i innsatsområdene en vesentlig lavere andel av befolkningen som oppgir at de trives godt der bor. Lavest andel finner vi på Sletteløkka/Veitvedt, der under halvparten oppgir at de trives godt eller svært godt, mens befolkningen på Romsås ligger på nivå med Groruddalen som helhet. Et beslektet men ikke helt identisk tema dreier seg om hvor fornøyd folk er med å leve og bo i Oslo og der de bor, jf figur 2.3. Dette ble stilt som to ulike spørsmål forskjellige steder i undersøkelsen. I de ytre vestlige bydelene er det en tendens til at flere er fornøyd med å bostedet enn som er fornøyd med Oslo. For alle de øvrige områdene er tendensen motsatt, - det er flere som er fornøyd med å leve og bo i Oslo enn som er fornøyd med å leve og bo der de bor. Under halvparten av befolkningen i innsatsområdene er fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo der de bor. Fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo Groruddalen Ytre Øst Indre Øst Indre Vest Ytre Vest 48% 65% 59% 66% 69% 72% 63% 70% 76% 78% 82% 77% 0% 20% 40% 60% 80% 100% I Oslo Der du bor Figur 2.3 Andelen som er svært fornøyd eller fornøyd med å leve og bo. Prosent. Tilsvarende resultater for hvert av innsatsområdene er vist i figur 2.4. I

15 Groruddalssatsingen 13 tre av innsatsområdene er befolkningen mindre fornøyd enn det befolkningen i resten av samme bydel er. Det gjelder først og fremst tilfredsheten med å leve og bo der de bor. For tilfredsheten med å bo i Oslo er det mindre forskjeller mellom innsatsområdene og de respektive bydelene. Fornøyd eller svært fornøyd med å leve og bo Furuset/Gransdalen Resten av bydel Alna 44% 68% 61% 66% Haugenstua 48% 75% Resten av bydel Stovner Romsås Resten av bydel Grorud Sletteløkka/Veitvet Resten av bydel Bjerke Resten av Oslo 41% 59% 64% 62% 61% 63% 67% 61% 65% 72% 73% 75% 0% 20% 40% 60% 80% I Oslo Der du bor Figur 2.4 Andelen som er svært fornøyd eller fornøyd med å leve og bo, fordelt etter bydelene og innsatsområdene i Groruddalen og resten av Oslo. Prosent. Det er klart færrest som er fornøyd med å leve og bo på Furuset/Gransdalen, Haugenstua og Sletteløkka/Veitvedt. På Romsås er andelen fornøyde omtrent på nivå med resten av bydel Grorud, både for bostedet og med å bo i Oslo. Det ble stilt to spørsmål om tilknytning: I hvilken grad føler du deg knyttet til Oslo? og I hvilken grad føler du deg knyttet til området der du bor? Det er ikke opplagt hva de spurte legger i betegnelsen området der du bor, om det er selve boligstrøket, et veldefinert sted, bydelen eller et større område innenfor byen. Vi presenterer likevel svarene på samme R6113

16 14 måte som ovenfor, ut fra den tanke at det er interessant å få fram hvordan folks opplevelse av lokal tilhørighet varierer i Oslo. Stor eller svært stor tilknytning 45% 66% Groruddalen Ytre Øst 53% 57% 65% 66% Indre Øst Indre Vest Ytre Vest 45% 57% 56% 62% 67% 66% 0% 20% 40% 60% 80% Til Oslo Til stedet der du bor Figur 2.5 Tilknytning til Oslo og stedet der folk bor, fordelt etter byområder i Oslo og innsatsområdene samlet. Andel som oppgir stor eller svært stor tilknytning. I alle byområdene unntatt indre by er det rundt to tredeler av befolkningen som oppgir at de i stor eller svært stor grad føler tilknytning til Oslo. Lavest synes tilknytningen å være i indre øst. Tilknytningen til området der de bor, er gjennomgående lavere enn til Oslo som by, bortsett fra i ytre vestlige bydeler. Lavest tilknytning til området der de spurte bor, finner vi i indre øst og i innsatsområdene i Groruddalen (45 % i begge områder). Internt i Groruddalen finner vi tilsvarende forskjeller mellom tilknytningen til Oslo og i tilknytningen til området der de spurte bor, jf figur 2.6. I innsatsområdene varierer andelen som oppgir stor tilknytning til Oslo fra 50 % på Sletteløkka/Veitvedt til 74 % på Haugenstua. I resten av bydelene varierer andelen fra 63 % i Bjerke til 67 % i Alna og Grorud. Dette er på nivå med eller litt høyere enn gjennomsnittet for Oslo utenom Groruddalen. Befolkningen i bydelene i Groruddalen oppgir i mindre grad tilknytning til området der de bor enn de gjør til Oslo. I de fire innsatsområdene er denne forskjellen større. I alle innsatsområdene er det under halvparten

17 Groruddalssatsingen 15 av befolkningen som oppgir at de opplever stor eller svært stor grad av tilknytning til området der de bor, fra 37 % på Sletteløkka/Veitvedt til 49% på Furuset/Gransdalen. Stor eller svært stor tilknytning Furuset/Gransdalen Resten av bydel Alna Haugenstua Resten av bydel Stovner Romsås Resten av bydel Grorud 49% 53% 46% 48% 56% 55% 71% 67% 74% 64% 62% 67% Sletteløkka/Veitvet Resten av bydel Bjerke Resten av Oslo 37% 59% 57% 63% 57% 63% 0% 20% 40% 60% 80% Til Oslo Til stedet der du bor Figur 2.6 Tilknytning til Oslo og stedet der folk bor, fordelt etter innsatsområder, bydelene i Groruddalen og resten av Oslo. Andel som oppgir stor eller svært stor tilknytning. Økt stolthet over Groruddalen er nevnt i motivene for Groruddalssatsingen. I figur 2.7 framgår det at befolkningen i de vestlige bydelene i størst grad gir uttrykk for at de er stolt over området der de bor (61 % - 66 %), mens indre øst og Groruddalen ligger lavest, med under halvparten av befolkningen som tilkjennegir stor grad av stolthet (43 % og 45 %). Lavest grad av stolthet finner vi i innsatsområdene, med 38 %. R6113

18 16 Stolt eller svært stolt av området der du bor 38% Groruddalen 45% Ytre Øst 53% Indre Øst 43% Indre Vest 61% Ytre Vest 66% 0% 20% 40% 60% 80% Figur 2.7 Stolthet over området der folk bor. Prosent som oppgir stor eller svært stor grad av stolthet. Når det samme spørsmålet brytes ned på innsatsområdene og bydelene i Groruddalen, ligger de fleste geografiske områdene rundt gjennomsnittet for Groruddalen, mens det i to av innsatsområdene ser ut til å være markert lavere grad av stolthet, jf figur 2.8. Det gjelder Furuset/Gransdalen og Sletteløkka/Veitvedt der rundt en tredel av befolkningen oppgir stor grad av stolthet over området der de bor.

19 Groruddalssatsingen 17 Stolt eller svært stolt av området der du bor Furuset/Gransdalen 33% Resten av bydel Alna 47% Haugenstua Resten av bydel Stovner 44% 48% Romsås Resten av bydel Grorud 47% 51% Sletteløkka/Veitvet 32% Resten av bydel Bjerke 55% Resten av Oslo 57% 0% 20% 40% 60% 80% Er du stolt av området der du bor? Figur 2.8 Stolthet over området der folk bor. Prosent som oppgir stor eller svært stor grad av stolthet, fordelt etter bydeler og innsatsområder i Groruddalen. Befolkningens aktivitetsnivå er kartlagt gjennom flere spørsmål om hvor ofte folk driver ulike typer fysisk aktivitet som sykling, turer i friluftsområder og natur, driver idrett, deltar i frivillige organisasjoner eller benytter seg av kulturtilbud i bydelen. Svaralternativene var daglig, noen ganger i uken, noen ganger i året, sjeldnere eller aldri. I figur 2.9 vises andelen som sjelden eller aldri deltar i disse aktivitetene, fordelt etter innsatsområdene, resten av Groruddalen og resten av byen. R6113

20 18 Bruker sykkel som fremkomstmiddel 42% 55% 66% Bruker kulturtilbudet i bydelen 43% 59% 66% Bruker natur og friluftsområder i Oslo utenfor egen bydel, inkludert fjorden og marka 12% 21% 26% Driver med idrett 38% 50% 51% Bruker natur og friluftsområder i bydelen 6% 11% 16% Deltar i frivillig organisasjonsvirksomhet 71% 70% 73% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.9 Hvor ofte befolkningen deltar i ulike typer aktiviteter. Andel som oppgir sjeldnere enn noen ganger i året eller aldri. Resultatene for alle aktivitetsspørsmålene viser samme retning: Det er flest som sjelden eller aldri driver disse aktivitetene i innsatsområdene, mens andelen er noe lavere i resten av Groruddalen og enda lavere i resten av Oslo.

21 Groruddalssatsingen 19 To av tre spurte i innsatsområdene bruker sjelden eller aldri sykkel som framkomstmiddel. I resten av Groruddalen er det 55 % som sjelden eller aldri sykler, mens det for resten av Oslo er 43 % som sjelden eller aldri gjør det. Det er en betydelig lavere andel som sjelden eller aldri bruker natur og friluftsområdene, mens det er noe høyere andel som sjelden eller aldri driver idrett. Rundt halvparten av befolkningen i Groruddalen driver sjelden eller aldri med idrett. Her synes ikke innsatsområdene å avvike nevneverdig fra resten av Groruddalen. Andelen som sjelden eller aldri bruker kulturtilbudene i bydelen varierer fra 66 % i innsatsområdene til 43 % i resten av Oslo. Rundt sju av ti oppgir at de sjelden eller aldri deltar i frivillig organisasjonsvirksomhet, og her det ingen nevneverdig forskjell mellom de geografiske områdene. 2.3 Vurderingen av boområdet og bydelen Publikumsundersøkelsen inneholdt flere spørsmål om innbyggernes vurdering av området der de bor. I figur 2.10 gjengis resultatene, fordelt etter innsatsområdene, resten av Groruddalen og resten av Oslo. Fire av spørsmålene gjelder forholdet til naboene. To av fem spurte i innsatsområdene oppgir at de i stor eller svært stor grad blir møtt med respekt av naboene, mens det i resten av Groruddalen og resten av Oslo er nærmere tre av fem som opplever det samme. Andelen som opplever godt nabofelleskap er lavere i alle områdene, og aller lavest i innsatsområdene. Enda færre sier at de tar initiativ til samvær med naboene, mens det er noe flere som opplever god kontakt med naboene. Her ligger innsatsområdene synlig lavere enn resten av Groruddalen og Oslo forøvrig. På spørsmålene om det finnes utendørs møteplasser som er fristende å bruke og om det er pent der de bor, er det et klart mønster i retning av at innsatsområdene scorer lavest, mens det er flere i resten av Groruddalen og i resten av Oslo som i stor grad opplever dette. R6113

22 20 Vurdering av områder der folk bor Andel som oppgir stor eller svært stor grad Å bli møtt med respekt av naboene Godt nabofellesskap Tar initiativ til samvær med naboene God kontakt mellom naboene Utendørs møteplasser som er fristende å bruke Det er pent der du bor 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.10 Vurdering av området der folk bor. Andel som oppgir stor eller svært stor grad. Prosent. Publikumsundersøkelsen inneholdt et større batteri av spørsmål der de spurte ble bedt om å oppgi hvor fornøyd de var med en rekke forhold knyttet til bydelen og området der de bor. I figur 2.11 gjengis andelen som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. På følgende spørsmål oppgir folk i Groruddalen og innsatsområdene at de er i større grad er fornøyd enn i resten av Oslo: Sykkelnettet mellom der de bor og andre deler av byen Parkeringstilbudet der de bor Returpunkter for gjenvinningsavfall På disse spørsmålene om tjenestetilbudet i bydelen er det ikke nevneverdige forskjeller mellom innsatsområdene, resten av Groruddalen eller resten av Oslo. Det gjelder vurderingen av det samlede offentlige tjenestetilbudet, eldreomsorgstilbudet og helsetilbudet. For de øvrige spørsmålene er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo.

23 Groruddalssatsingen 21 Vurdering av boområdet Andel som er tilfreds eller svært tilfreds Tilgangen til natur- og friluftsområder i bydelen Sykkelnettet mellom bosted og andre deler av byen Parkeringstilbudet der du bor Returpunkter for gjennvinningsavfall Eldreomsorgstilbudet i bydelen Oppvekstmiljøet for barn der du bor Det offentlige tjenestetilbudet i bydelen Helsetilbudet i bydelen Fritidstilbudet i bydelen Oppvekstmiljøet for ungdom der du bor Å bli gammel i bydelen Kulturtilbudet i bydelen totalt sett Kollektive transporttilbudet mellom bosted og andre deler av byen Steder å møtes der du bor 0% 20% 40% 60% 80% 100% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.11 Tilfredshet med ulike forhold i bydelen og området der folk bor. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd med disse forholdene. Prosent. R6113

24 Trygghet I undersøkelsen ble det stilt spørsmål under overskriften trygghet og kriminalitet. I figur 2.12 gjengis svarene som gjelder trygghet der folk bor. Trygghet der folk bor Andel som er fornøyd eller svært fornøyd Politiets innsats/tilstedeværelse på kveldstid der du bor Politiet innsats/tilstedeværelse på dagtid der du bor Ute på kveldstid der du bor Ute på dagtid der du bor 0% 20% 40% 60% 80% 100% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.12 Trygghet der folk bor. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. Prosent. I vurderingen av politiets tilstedeværelse på kveldstid og dagtid er det små forskjeller mellom de geografiske områdene. Gjennomgående oppgir rundt en av fem at de er fornøyd eller svært fornøyd. Et stort flertall av de spurte oppgir at de er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på dagtid, både i innsatsområdene, i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Andelen er riktignok litt lavere i innsatsområdene. Det er klart færre som er fornøyd med tryggheten når det gjelder å ferdes ute på kveldstid. Også her er andelen fornøyde lavere i innsatsområdene enn i resten av Groruddalen, som igjen er lavere enn i resten av Oslo. 2.5 Miljø Det ble stilt flere spørsmål om hvor fornøyd folk er med miljøet der de bor. Dels dreide dette seg om byrom som parker og plasser, og dels om vurderingen av luft- og støyforurensning.

25 Groruddalssatsingen 23 Miljøet der folk bor Andel som er fornøyd eller svært fornøyd Ryddighet og renhold av byrommene, som plasser og parker Kvalitet og utseende av byrommene, som plasser og parker Støyforurensningen (fra trafikk og næringsvirksomhet) Luftforurensningen der du bor 0% 10% 20% 30% 40% 50% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.13 Miljøet der folk bor. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. Prosent. Det er en lavere andel av de spurte i Groruddalen enn i resten av Oslo som er fornøyd med ryddighet, renhold og kvalitet på byrommene. I innsatsområdene er andelen fornøyde med ryddighet og renhold lavere enn i resten av Groruddalen. Når det gjelder forurensning er forskjellene mindre og Groruddalen avviker ikke nevneverdig fra resten av Oslo, mens innsatsområdene ligger noe lavere. For disse miljøspørsmålene er det i alle områdene et mindretall som oppgir at de er svært fornøyde. 2.6 Veier og trafikksikkerhet I figurene 2.14 til 2.16 oppsummeres svarene på spørsmål om veier, gang- og sykkelveier og trafikksikkerhet. I vurderingen av standarden på veiene i boligområdet oppgir de spurte fra innsatsområdene gjennomgående at de er mer fornøyd enn folk i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. R6113

26 24 Vurdering av veier i boligområdet Andel fornøyd eller svært fornøyd Standard på veidekke Bortledning av regnvann Feiing og renhold Strøing Snørydding på veiene 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.14 Vurdering av veier i boligområdet. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. Prosent. I vurderingen av standard på fortau, gang og sykkelveir er de spurte i innsatsområdene mer fornøyde enn i resten av Groruddalen, som igjen er mer fornøyde enn resten av Oslo, jf figur 2.15.

27 Groruddalssatsingen 25 Fortau, gang og sykkelveier Andel fornøyd eller svært fornøyd Brøyting og strøing av fortau i boligstrøket Brøyting og strøing av gang- og sykkelveier i boligstrøket Brøyting og strøing av gang- og sykkelveier langs hovedvei Tilrettelegging for fotgjengere og syklister i boligstrøket Tilrettelegging for fotgjengere og syklister langs hovedvei 0% 10% 20% 30% 40% 50% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.15 Vurdering av fortau, gang- og sykkelveier. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. Prosent. Også i vurderingen av trafikksikkerheten i boligområdene er folk i innsatsområdene mer fornøyde enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. R6113

28 26 Trafikksikkerhet i boligområdet Andel fornøyd eller svært fornøyd Trafikksikkerhet (fortau, fartsdempere og lignende) Hastigheten på veiene Muligheten for trafikksikker lek 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% samlet Resten av Groruddalen Resten av Oslo Figur 2.16 Vurdering av trafikksikkerhet i boligområdet. Andel som oppgir at de er fornøyd eller svært fornøyd. Prosent.

29 Groruddalssatsingen 27 3 Indikatorer og mulige måleverktøy Oslo kommunes publikumsundersøkelse er en relativt omfattende kartlegging av innbyggernes og brukernes vurderinger av ulike sider ved kommunens tjenesteproduksjon og av kommunen og eget boområde som bosted. Datagrunnlaget i undersøkelsen er omfattende og må derfor sammenfattes og forenkles for at det skal kunne gi et oversiktlig informasjonsbilde som utgangspunkt for å måle tilstand og endring over tid og som grunnlag for tiltak. For å sammenfatte datagrunnlaget til et mer oversiktlig format, har vi ved hjelp av statistikkverktøyet SPSS 2 konstruert 14 faktorer som kan bidra til å dokumentere tilstanden innenfor Groruddalssatsingens fire programområder. Ikke alle sidene ved programområdene lar seg omfatte av disse faktorene, så vi anbefaler at disse faktorene suppleres med enkeltspørsmål. 3.1 Prinsipper for å konstruere indikatorer Det å sammenfatte enkeltspørsmål til mer generelle indikatorer (faktoranalyse), er en vanlig prosedyre i statistisk sammenheng. Dette kan gjøres på to måter. Basert på kunnskap om de temaene som er kartlagt, kan man benytte en bekreftende faktoranalyse der enkeltspørsmål som omhandler samme fenomen eller tema på teoretisk grunnlag slås sammen til felles indikatorer (indekser). Ulempen ved en slik metode kan være at en overser nye sider ved aktuelle fenomen. En annen metode, slik vi har gjort her, er å bruke en utforskende faktoranalyse. Da legges det i utgangspunktet ikke teoretiske føringer på dataanalysen. Den statistiske prosedyren resulterer i forslag til en rekke faktorer, basert på at respondentenes svar på enkeltspørsmål varierer i samme retning, og derfor trolig kan slås sammen til en felles indikator. At svarene fra respondentene varierer i samme retning (samvariasjon), vil si at de ikke har innbyrdes motstridende oppfatninger på spørsmål som omhandler samme tema. Dersom respondentene for eksempel er positive til idrett, vil de kanskje også være positive til utbedring av idrettsanlegg og tilrettelegging for organisert aktivitet. Slike rene statistiske beregninger inneholder imidlertid ikke noen vurdering av innholdet i spørsmålene. Derfor er det avgjørende at forskeren/konsulenten bruker en god porsjon sunn fornuft i utvelgelsen av meningsbærende indikatorer. Enkeltspørsmål som ikke relaterer til samme tema, men som likevel samvarierer med de spørsmålene man er opptatt av, blir utelatt fra indikatoren. 2 Statistical Program for the Social Sciences, versjon 15,0 R6113

30 28 Felles for begge metodene er imidlertid at de konstruerte indikatorene må testes for pålitelighet (reliabilitet), det vil si en test for å se om de kan fungere som et mål på det de er tenkt å skulle måle. Til dette har vi benyttet oss av reliabilitetstesten Cronbachs Alpha. Verdier på denne reliabilitetstesten varierer fra 0 til 1, der 0 er en helt meningsløs indikator, mens 1 enten er den uoppnåelige og perfekte indikatoren, eller rett og slett en sammenslåing av identiske spørsmål. I praksis er det vanlig å regne verdier mellom ca 0,7 og ca 0,8 som gode indikatorer. I dette kapitlet gjengir vi innholdet i de indikatorene som er konstruert i for de enkelte programrådene i Groruddalssatsingen. Vi viser også vår vurdering av hvilke enkeltspørsmål fra publikumsundersøkelsen som kan supplere indikatorene. Vi viser også hvordan de utpekte innsatsområdene samlet skårer i forhold til resten av Groruddalen, og i forhold til resten av Oslo. 3.2 Miljøvennlig transport i Groruddalen Det overordnede målet med programområdet 1 er: å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Av de fire delmålene som er skissert under dette målet, har vi funnet grunnlag i publikumsundersøkelsen for å kunne belyse delmålene 1, 3 og 4. Delmål 1. Miljøet langs veinettet skal bedres Innenfor dette delmålet er følgende effektmål aktuelle: (1) Økt trafikksikkerhet (2) Bedre luft (3) Mindre støy Indikator: Trafikksikkerhet I denne indikatoren inkluderes følgende spørsmål fra publikumsundersøkelsen: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med Trafikksikkerheten når det gjelder hastigheten på veiene i området der du bor (spørsmål 22.2) Trafikksikkerhet (fortau, fartsdempere og lignende) i området der du bor (spørsmål 22.3) Trafikksikkerheten for barn (spørsmål 25.4)

31 Groruddalssatsingen 29 Trygghet for barn når det gjelder å ferdes ute (spørsmål 25.10) Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten 3, og kan trygt benyttes. Trafikksikkerhet - andel fornøyd 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 31 % Resten av Oslo 43 % samlet 39 % Resten av Groruddalen Figur 3.1 Indikator trafikksikkerhet. Andel fornøyde. Befolkningen i innsatsområdene er noe mer fornøyd enn i resten av Groruddalen, som igjen er mer fornøyd enn befolkningen i resten av Oslo med trafikksikkerheten. Indikator: Standard hovedvei Denne indikatoren omfatter spørsmål fra publikumsundersøkelsen som gjelder den generelle standarden og vedlikeholdet av hovedveier, og inkluderer følgende spørsmål: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Snørydding på hovedveier (spørsmål 21.1) Strøing på hovedveier (spørsmål 21.2)? Feiing og renhold på hovedveier (spørsmål 21.3)? Bortledning av regnvann på hovedveier (spørsmål 21.4)? Standard på veidekke på hovedveier (spørsmål 21.5)? Også denne indikatoren har sterke verdier reliabilitetstesten 4. 3 Cronbach's Alpha = 0,864. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,865 R6113

32 30 Standard hovedvei - andel fornøyd 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 16 % Resten av Oslo 19 % samlet 17 % Resten av Groruddalen Figur 3.2 Indikator standard på hovedveiene. Andel fornøyde. Befolkningen i innsatsområdene er litt mer fornøyd enn i resten av Groruddalen og i resten av Oslo med standarden på hovedveiene. Indikator: Standard lokal vintervei Når det gjelder standard og vedlikehold på lokale veier vinterstid, altså veinettet der du bor, ser vi at forskjellene mellom hva som er vei og hva som er sykkelvei og fortau, er noe mer flytende. Det er derfor god grunn til å slå sammen disse elementene i publikums vurdering av vedlikeholdet av det lokale veinettet. Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Snørydding der du bor (spørsmål 21.6) Strøing der du bor (spørsmål 21.7) Brøyting og strøing av gang- og sykkelveier i boligstrøk der du bor (spørsmål 21.14) Brøyting og strøing av fortau i boligstrøket der du bor 21.16) Reliabilitetstesten viser at vi har med en sterk indikator å gjøre 5 4 Cronbach's Alpha = 0,890. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,890 5 Cronbach's Alpha = 0,904. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,904

33 Groruddalssatsingen 31 Standard lokal vintervei - andel fornøyd 30 % 25 % 29 % 20 % 15 % 10 % 15 % 20 % 5 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.3 Indikator standard lokal vintervei. Andel fornøyde. Befolkningen i innsatsområdene er mer fornøyd enn i resten av Groruddalen og markert mer fornøyd enn i resten av Oslo med standarden på de lokale veiene om vinteren. Enkeltspørsmål som kan kaste lys over delmål 1 Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Luftforurensing (inkl støv) der du bor (Spørsmål 17.5) Støyforurensingen (fra trafikk og næringsvirksomhet) der du bor (Spørsmål 17.6) R6113

34 32 Forurensning - andel fornøyd Luft der du bor Støy der du bor 40 % 35 % 30 % 39 % 39 % 36 % 37 % 38 % 39 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.3 Enkeltspørsmål om forurensning. Andel fornøyde. Det er små forskjeller i befolkingens vurdering av luft- og støyforurensningen, på tvers av disse geografiske områdene. Delmål 3. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen, og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. Aktuelle effektmål: Kollektivtransportbruken i Groruddalen øker Det mest innlysende målet på dette effektmålet er selvsagt det konkrete spørsmålet om kollektivbruken, og i neste omgang i hvilken grad andelen brukere øker over tid. Hvor ofte bruker du kollektive transportmidler innefor Oslo (spørsmål 23)

35 Groruddalssatsingen 33 Kollektivtransport - andel som bruker ofte 60 % 50 % 60 % 56 % 51 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.4 Bruk av kollektivtransport. Andel som bruker ofte. Det er ikke store forskjeller i bruken av kollektivtransport mellom disse geografiske områdene, men innsatsområdene ligger noe lavere enn resten av Oslo og høyere enn resten av Groruddalen. Et mer pålitelig mål på bruken av kollektivtrafikk, vil være reisevaneundersøkelser der reisemiddelfordelingen innenfor ulike geografiske områder framkommer mer direkte. Ut fra publikumsundersøkelsen er det ikke mulig å si noe om kollektivtransportens transportandel. Indikator: Holdeplasser I tillegg til enkeltspørsmålet ovenfor, har vi valgt å legge vekt på publikums opplevelse av tilgjengeligheten av holdeplassene. Indikatoren innholder syn på både lokale og sentrale holdeplasser, ettersom publikum ikke ser ut til å skille mellom disse i nevneverdig grad. Hvor fornøyd/misfornøyd er du med Tilrettelegging av holdeplasser for kollektivtrafikken i sentrum (spørsmål 21.17) Tilrettelegging av holdeplasser for kollektivtrafikken i boligstrøket der du bor (spørsmål 21.18) Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten 6. 6 Cronbach's Alpha = 0,828. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,829 R6113

36 34 Holdeplasser kollektivtransport - andel fornøyd 40 % 35 % 37 % 37 % 30 % 33 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.5 Indikator for vurdering av holdeplasser i kollektivtransporten. Andel fornøyde. Befolkningen i innsatsområdene er litt mindre fornøyd med holdeplassene i kollektivtransporten enn folk i resten av Groruddalen og resten av Oslo er. Delmål 4. Sykkel- og turveisystemet skal skiltes og bli sammenhengende. Mulig effektmål Flere personer bruker sykkel som transportmiddel Som vi så i effektmålet under delmål 3, er det enkeltspørsmål fra publikumsundersøkelsen som best kan belyse satsingen. Det første i framstillingen nedenfor, må vurderes over tid for å gi et riktig bilde av Groruddalssatsingen. Spørsmålene som kan benyttes er: Hvor ofte bruker du sykkel som fremkomstmiddel i Oslo (spørsmål 19.1)? Hvor fornøyd/misfornøyd er du med sykkelveinettet mellom der du bor og andre deler av byen (spørsmål 13.6)?

37 Groruddalssatsingen % 35 % 30 % Andel som sykler ofte Sykling Andel fornøyd med sykkelveinettet 33 % 34 % 25 % 20 % 15 % 25 % 18 % 10 % 5 % 9 % 13 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.6 Bruk av sykkel. Befolkningen i Groruddalen og i innsatsområdene bruker ikke sykkel like ofte som befolkningen i resten av byen. På den annen side er de mer fornøyd med sykkelveinettet. Indikator: Tilrettelegging for gange og sykling Som en oppfølging til spørsmål om bruk av sykkel som fremkomstmiddel, finner vi grunnlag i datamaterialet for å samle spørsmålene om tilrettelegging for sykling i en indikator som dekker både sykling i nærområdet og langs hovdeveier, og vedlikehold av disse på vinterstid. Følgende spørsmål fra publikumsundersøkelsen inngår i indikatoren: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med Tilrettelegging for fotgjengere og syklister langs hovedvei (spørsmål 21.11) Tilrettelegging for fotgjengere og syklister der du bor (spørsmål 21.12) Brøyting og strøing av gang- og sykkelveier langs hovedvei (spørsmål 21.13) Brøyting og strøing av gang- og sykkelveier der du bor (spørsmål 21.14) R6113

38 36 Indikatoren tilrettelegging for gange sykling har sterke verdier i reliabilitetstesten 7 Tilrettelegging for gang og sykkel - andel fornøyd 25 % 20 % 15 % 24 % 20 % 10 % 12 % 5 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.7 Indikator for tilrettelegging for gang og sykkel. Andel fornøyde. Befolkningen i innsatsområdene er mer fornøyd enn befolkningen i resten av Groruddalen og i resten av Oslo med tilretteleggingen for gange og sykling. 3.3 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Det overordnede målet i programområde 2 er; å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett, og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes, og dalens historieforståelse skal styrkes. Delmål 3. Det skal legges bedre til rette for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Mulig effektmål: Flere er fysisk aktive gjennom idrett og friluftsliv 7 Cronbach's Alpha = 0,873. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,874

39 Groruddalssatsingen 37 Det lite i publikumsundersøkelsen som kan sies å kaste lys over denne delen av Groruddalssatsingen. Vi har derfor ikke kunnet konstruere meningsbærende indikatorer basert på publikumsundersøkelsen på dette programområdet. Under delmål 3 er det imidlertid tre spørsmål fra undersøkelsen som kan brukes: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med tilgang til natur- og friluftsområder i bydelen (spørsmål 13.7)? Hvor ofte bruker du natur og friluftsområder i bydelen (spørsmål 19.2)? Hvor ofte driver du med idrett (spørsmål 19.5)? 40 % Tilgang til natur og friluft - andel fornøyd 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 18 % Resten av Oslo 33 % 34 % samlet Resten av Groruddalen Figur 3.8 Tilgang til natur og friluluft. Andel fornøyde. Befolkningen i Groruddalen er mer fornøyd enn befolkningen i resten av Oslo med tilgangen til natur og friluft. Men som det framgår av neste figur er det en lavere andel av befolkning i disse områdene som bruker natur og friluft ofte, jf figur 3.9. Det er også en lavere andel av befolkningen i Groruddalen som ofte driver idrett. R6113

40 38 Idrett og friluftsliv - andel som ofte Bruker natur og friluft Driver idrett 50 % 40 % 30 % 43 % 39 % 28 % 28 % 36 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.9 Idrett og friluftsliv. Andel som bruker ofte. 3.4 Bolig-, by- og stedsutvikling Det overordnede målet med dette programområdet er; å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger Under dette hovedmålet er det skissert fem delmål, og fire av disse lar seg belyse ved hjelp av data fra publikumsundersøkelsen. Analysen avslører også gode mål på effekten av dette programområdets satsinger. Vi går gjennom de fire delmålene og skårene på indikatorene nedenfor Delmål 1. Utviklingsarbeidet i Groruddalen skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolknings- og beboergrupper, samtidig som det skal bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. Mulig effektmål: Bred deltakelse og innflytelse på tvers av befolkningsog beboergrupper. Indikator: Lokal medvirkning Det er ikke grunnlag for å vurdere selve utviklingsarbeidet i Groruddalen direkte på bakgrunn av publikumsundersøkelsen, men en opplevelse av medvirkning generelt, må i denne sammenhengen være tilstrekkelig. Det er sjelden hensiktsmessig å be publikum/brukerne vurdere kommunens

41 Groruddalssatsingen 39 ulike satsinger, som de kanskje i begrenset grad er kjent med, så fokus må rettes inn mot den opplevde effekten i sluttleddet. Indikatoren lokal medvirkning er konstruert fra følgende spørsmål: I hvilken grad synes du at; det blir lagt til rette for at du kan påvirke avgjørelser som blir tatt i din bydel (spørsmål 28.1)? det blir lagt til rette for at du kan være med og påvirke innholdet/utformingen av de kommunale tilbudene du benytter (spørsmål 28.2)? bydelen er mottakelig for befolkningens synspunkter på saker av lokal betydning (spørsmål 28.3)? bydelen legger aktivt til rette for at befolkningen skal kunne fremme sine synspunkter på saker av lokal betydning (spørsmål 28.4)? Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten 8 7 % Lokal medvirkning - andel fornøyde 6 % 5 % 6,4 % 4 % 3 % 3,9 % 3,8 % 2 % 1 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.10 Indikator for lokal medvirkning. Andel fornøyde. Generelt er det en liten del av befolkningen som er fornøyde med den lokale medvirkningen. Befolkningen i innsatsområdene ser likevel ut til å være noe mer fornøyde enn befolkningen i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. 8 Cronbach's Alpha = 0,947. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,948 R6113

42 40 Delmål 3. Gjennom lokal forankring skal det utvikles lokal stedsidentitet og tilhørighet og heving av de ulike stedenes omdømme. Medvirkning og profilering vil være viktige elementer. Indikator: Lokal tilhørighet Publikumsundersøkelsen innholder flere spørsmål som omhandler borgernes oppfatninger av område der de bor, og som vil være svært aktuelle i vurderingen av Groruddalssatsingen. Følgende sju spørsmål fra undersøkelsen samvarierer 9 i så stor grad at de samlet sett kan sies å utgjøre et overordnet begrep. Indikatoren består av følgende sju spørsmål fra publikumsundersøkelsen, Hvordan trives du i området der du bor (spørsmål 12.1)? føler du deg knyttet til området der du bor (spørsmål 12.2)? er du stolt av området der du bor (spørsmål 12.3)? er det pent i området der du bor (spørsmål 12.4)? Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Å leve/bo i området der du bor (spørsmål 13.1)? Oppvekstmiljøet for barn (spørsmål 13.2)? Oppvekstmiljøet for ungdom (spørsmål 13.3)? Lokal tilhørighet - andel fornøyde 70 % 60 % 50 % 67 % 58 % 40 % 47 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.11 Indikator for lokal tilhørighet. Andel fornøyde. 9 Cronbach's Alpha = 0,916. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,919

43 Groruddalssatsingen 41 Befolkningen i innsatsområdene tilkjennegir lavere grad av lokal tilhørighet enn befolkningen resten av Groruddalen, som igjen har lavere tilhørighet enn i resten av Oslo. Indikator: Nabofellesskap Som en oppfølging av indikatoren om den lokale tilhørigheten til området, avdekker analysen også en indikator for de mer mellommenneskelige sidene ved tilhørigheten, nemlig kontakt og sosial omgang med de nærmeste naboene. Vi har samlet fire spørsmål fra undersøkelsen i indikatoren nabofellesskap. Disse er: I hvilken grad; er det god kontakt mellom naboene i området der du bor (spørsmål 12.6)? tar du initiativ til samvær med naboene i området der du bor (spørsmål 12.7)? er du en del av et godt nabofelleskap (spørsmål 12.8)? opplever du å bli møtt med respekt av naboene i området der du bor (spørsmål 12.9)? Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten % Nabofellesskap - andel fornøyde 35 % 30 % 25 % 30 % 35 % 20 % 15 % 21 % 10 % 5 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.12 Indikator for nabofelleskap. Andel fornøyde. 10 Cronbach's Alpha = 0,867. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,866 R6113

44 42 Befolkningen i innsatsområdene ser ut til å ha lavere tilfredshet med nabofelleskapet enn befolkningen i resten av Oslo har, mens befolkningen i resten av Groruddalen igjen er noe mer tilfreds enn befolkningen i resten av Oslo. Delmål 4. Fremme god by- og stedsutvikling i Groruddalen ved etablering av gode sosiale møteplasser i boområdene og i sentra. Mulig effektmål: Flere bruker møteplasser i boområdene og i sentra Indikator: Møteplass Under denne indikatoren finner vi grunnlag for å inkludere to spørsmål fra publikumsundersøkelsen, og som adresserer borgernes syn på uteplassene i området. Disse er: I hvilken grad finnes det utendørs møteplasser som er fristende å bruke i området der du bor (spørsmål 12.5)? Hvor fornøyd/misfornøyd er du med steder å møtes i området der du bor (spørsmål 13.5)? Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten % Fristende møteplasser - andel fornøyde 40 % 45 % 30 % 31 % 20 % 25 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.13 Indikator for møteplasser. Andel fornøyde. 11 Cronbach's Alpha = 0,795. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,797

45 Groruddalssatsingen 43 Befolkningen i innsatsområdene ser ut til å være mindre fornøyde med møteplassene enn befolkningen i resten av Groruddalen er, mens befolkningen i resten Oslo er mer fornøyd enn befolkningen i resten av Groruddalen. Det finnes også et enkeltspørsmål som kan brukes til å belyse delmål 4, men dette er litt avhengig av hvor strengt man skal vurdere publikums tolkning av begrepene utendørs møteplass, og natur og friluftsområder. Dette er; Hvor ofte bruker du natur og friluftsområder i bydelen (spørsmål 19.2)? Spørsmålet er også benyttet til å belyse delmål 3 under programområdet 2 ovenfor. Indikator: Estetiske byrom Som en tilleggsindikator til opplevelsen av lokal tilhørighet og tiknytning, har vi hentet ut to spørsmål fra publikumsundersøkelsen som adresserer befolkningens synspunkter på utformingen av ulike byrom. Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Kvalitet og utseende av byrommene, som f.eks. plasser og parker, der du bor (spørsmål 17.7)? Ryddighet og renhold av byrommene, som f.eks. plasser og parker, der du bor (spørsmål 17.8)? Også indikatoren estetiske byrom har sterke verdier i reliabilitetstesten 12 Figur 3.13 Indikator for møteplasser. Andel fornøyde. 12 Cronbach's Alpha = 0,871. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,872 R6113

46 44 Estetiske byrom - andel fornøyde 50 % 40 % 30 % 20 % 38 % 32 % 31 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.13 Indikator for estetiske byrom. Andel fornøyde. Det ser ikke ut til å være store forskjeller i befolkningen vurdering av uterommene, slik de kommer til uttrykk gjennom denne indikatoren. Befolkningen i resten av Oslo er noe mer fornøyd enn befolkningen i Groruddalen. Delmål 5. Legge til rette for bærekraftig og variert boligbygging gjennom nybygging, samt supplering og opprustning av allerede etablerte boområder. Sikre trygge og gode bo-, oppvekst- og nærmiljø og et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningsstørrelser og livsløp (universell utforming). Mulig effektmål: Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal oppleves som trygge og gode Indikator: Lokal trygghet ute To spørsmål inngår i denne indikatoren. Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Trygghet når det gjelder å ferdes ute på dagtid der du bor (Spørsmål 16.5)? Trygghet når det gjelder å ferdes ute på kveldstid der du bor (Spørsmål 16.6)?

47 Groruddalssatsingen 45 Indikatoren har sterke verdier i reliabilitetstesten 13 Lokal trygghet utendørs - andel fornøyde 80 % 70 % 60 % 77 % 67 % 74 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Resten av Oslo samlet Resten av Groruddalen Figur 3.14 Indikator for lokal trygghet utendørs. Andel fornøyde. Gjennomgående er det en forholdsvis høy andel av befolkningen som er fornøyd med tryggheten, slik den kommer til utrykk i denne indikatoren. Befolkningen i innsatsområdene er noe mindre fornøyd med tryggheten, mens det er små forskjeller mellom befolkningen i resten av Groruddalen og i resten av Oslo. Indikator: Trygge og gode uteområder for barn Denne indikatoren kan på ingen måte sies i veie opp for hele temaområdet oppvekstmiljø, men vil likevel kunne dekke noen sider ved temaet. Indikatoren har også gode verdier i reliabilitetstesten 14. Spørsmålene som inngår i indikatoren er: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med; Tilgang på parker/friområder for barn (spørsmål 25.8)? Tilgang på naturlige friområder for barn (spørsmål 25.9)? Trygghet for barn når det gjelder å ferdes ute (spørsmål 25.10)? 13 Cronbach's Alpha = 0,717. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0, Cronbach's Alpha = 0,840. Cronbach's Alpha Based on Standardized Items = 0,840 R6113