INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedlegg4

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MÅLSETNING REGLER OG FORSKRIFTER Behandlingavbygg-og anleggsavfall HÅNDTERING AV RESTMATERIALER Ubenyttededelmaterialer Betongslumper Vaskevannfra biler og blandeanlegg Direkteutslipp Sedimenteringsanlegg Kompletteresirkuleringsanlegg REFERANSER....9 Vedlegg Vedlegg1 Vedlegg2 Vedlegg3 Vedlegg4 Tungmetalleri vaskevannog slam Grenseverdierfor faststoffinnhold i resirkulertblandevann SFT-faktaarkBygg- og anleggsavfall Norconsultrapport sedimenteringsanlegg

4 3 1 INNLEDNING Det foreliggermangekrav og forskrifter somdirekteog indirekteangårferdigbetongproduksjon somprodusentenemåforholdesegtil. Kravenekommerikke til å bli merlempeligei årasom kommer. I dager detvanskeligfor denenkeltebetongprodusentå finne framtil deulike bestemmelseneog konsekvensenefor egenbedrift.denneveiledningenskalgjøredetenklereå finne fram til bestemmelsene, oggi føringerfor hvordankravenei dissekanoppfylles. Veiledningener basertpåtolkning av dagensregelverk.videreer dagenskunnskapomkring gjenbrukat restmaterialeri betongproduksjonenlagt til grunn.det forvetesenutvikling innen beggedisseområdenei årasomkommer,slik at deter sannsynligat veiledningenmårevideres om noenår. SFTharkommentertinnholdetunderveisvedutarbeidelseav denneveiledningen/1/. Det foreliggerimidlertid ingenformellegodkjenningskriterier i veiledningen,og detutstedesheller ikke noenformellegodkjenningerbasertpåføringenesomgis. 2 MÅLSETNING Ferdigbetongbransjenarbeideraktivt for åbedre sin miljøprofil. Bransjensstørsteproblemer forurensningav visuell art,detvil si utslipptil vann,betongresterog støv.denneveiledningen skalhjelpebetongprodusentenemedådefinerehvasomer problemområder,og hvilke tiltak som kansettesinn for å avhjelpeproblemene.gjennommålrettetarbeidmedreduksjonav skjemmendeutslippog behandlingav restmaterial er,forventervi at bransjensomdømmebedres betraktelig. Deter viktig at allebidrarpåsitt nivå medå hevestandardenpåegenbedrift,settemiljø på dagsordenog sørgefor at alle bestemmelser i lover og forskrifter er oppfylt. Denneveiledningen skalhjelpebedriftenemeddette. Visjonenfor ferdigbetongbransjenmåværenull skadeligeog skjemmendeutslippog andre forurensninger. 3 REGLER OG FORSKRIFTER Deter flere dokumentersominneholderkrav og veiledninger somgjøresgjeldendeved betongproduksjon.dettegjelderi førsterekke - Forurensingslovens 32 vedrhåndteringav næringsavfall/2/ - Forurensingslovensmedtilhørendekommunaleforskrifter 28 vedrforsøpling - Avfallsforskriften 9 vedrleveringav restmaterialertil deponering/3/ - Industriforskriften(ikke ferdig - ventesferdig i løpetav 2007) - SFTfakta-ark:Bygg- og anleggsavfall.detteer enveiledningsomgjelderdisponering av restmaterialer(sevedlegg3)

5 4 3.1Behandling av bygg- og anleggsavfall SFTharlagetet faktaarksomheter Bygg- og anleggsavfall:disponeringavrene,naturlige masserog gjenvunnetmateriale (Vedlegg3). Detteer enveiledningsomforenklerog tydeliggjør kravene. Resteretterbetongproduksjonkommer ikke inn underbestemmelseneom renenaturligemasser. Det er imidlertid egnebestemmelser for gjenvunnetmateriale.resteretterbetongproduksjonkan regnessomgjenvunnetmaterialenårvissekriterier er oppfylt. FABEKOstolkning av hvordan bestemmelsenekanoppfyllesgårframav nedenstående tabell. Krav i SFTsfakta-ark Bygg og anleggsavfall Egenskapenei materialet Materialetmåi sin nye måhaenfunksjon bruksformhaenfunksjonut overvolumet,for eksempelved at ekspandertknustglasshar Materialetmåtilfredsstille forhåndsfastlagte spesifikasjoner Materialetmåkunne omsettesi et marked Materialetmåværerent isolerendeegenskaper Det måpåforhåndkunne spesifiseresegenskaper for materialet,for eksempelen bestemtsorteringfor nedknust betong Materialetmåhaenverdi for noen.disponeringenmåskje fordi mottakerharbruk for det, og ikke barefordi leverandøren vil bli kvitt det Materialetmåikke være forurensetav annet avfall/spesialavfalleller av komponentersomkanværetil skadeeller ulempefor miljøet Oppfylles ved Knustbetongkanbrukes somfyllmasse,bærelageller betongtilslag. Ferskbetongkanstøpesut sombetongprodukter. Dokumentasjoni henholdtil Håndboknr 018(bærelag), NB 26 (resirkulerttilslag) eller spesifisertekrav til betongprodukter Knustbetongkanselges somfyllmasse,bærelageller betongtilslag. Betongprodukterselges. Knustbetongi segselver ikke til skadeeller ulempe for miljøet.knustbetongmå ikke væreforurensetav andrematerialer. Dettebetyrat betongresterundervisseforutsetningersomangitttil høyrei tabellenkankomme underbetegnelsen gjenvunnetmateriale.ren,knustbetongkanbrukessomtilsvarende graderingpukk,betongprodukterkanselges. 4 HÅNDTERING AV RESTMATERIALER 4.1Ubenyttededelmaterialer Av forskjelligeårsakerblir detfra tid til annendelmaterialertil overs.dettekanskyldesforringet kvalitet eller overgangtil andreleverandører. Ubenyttededelmaterialerkanvære - Sement(resteranvendestil støpingavalternativeproduktereller sementstabilisering av grus) - silikastøv(resteranvendestil støpingav alternativeprodukter) - tilsetningsstoffer(avhendingav resteravtalesmedleverandør)

6 5 4.2Betongslumper Bygg- og anleggsavfallskalleverestil et lovlig mottak(forurensningslovens 32). Unntattfra detteer rene,naturligemasserog gjenvunnetmateriale. Da renenaturligemasserikke skalinnholdebetong,måbetongbehandle somgjenvunnet materiale.forat herdnetbetongskalkunnebehandle somgjenvunnetmaterialemåallekriterier i tabelleni pkt 3.1 væreoppfylt. Deter flere muligheterfor håndteringav betongslumper,avhengigavlokaleforhold og lokal etterspørsel.noeneksemplerer gitt i detetterfølgende. Produksjonav knust betong Betongenkanleggesut påbakken,og etterherdingknusesnedfor bruk i fyllinger, vegfyllinger eller somtilslag til betongproduksjon.denenklestevariantener åleggeut tynne kaker som kjøresoverog knusesmedhjullaster.denmestavansertemetodener knusingog sorteringfor bruk sombetongtilslag.denneproduksjonener såpassomstendelig at dettesjeldengir god økonomi.gradenav sorteringvedknusingfor bruk i fyllinger vil varieremedtiltenkt bruk. Betongenkanleverestil et godkjent resirkuleringsanleggeller knusesog oppredespåegetanlegg. Knustbetongkanbrukessomvassbyggingsstein(armourstone)til byggingavmoloerog liknende. Aktuelle fraksjonerer fra mm opptil mm.Krav til vassbyggingssteiner gitt i - NS-EN VassbyggingssteinDel 1: Spesifikasjoner/4/ Resirkulertbetongtil bærelagfor gang/sykkelvegerog parkeringsplassermedlett trafikk kanha ulike sorteringer(fra 0-22,4til 0-90mm) avhengigavblantannetmaterialtypei overliggendelag. Krav til resirkulerttilslagtil vegfyllingerer gitt i - StatensVegvesensHåndboknr 018kapittel52 og vedlegg3 /5/ Resirkulertbetongtil bruk somtilslagi betongskal sorteresi fraksjonene0-4 mm og 4-32mm. Øvrigekrav til resirkulerttilslag og anvendelseavdetteer beskreveti - NorskBetongforeningsPublikasjonnr 26 (NB 26) /6/ - NS-EN12620Tilslagsmaterialertil betongformal/7/ Støpingav standardprodukter Der produksjonav knustbetongikke er formålstjenlig kanbetongslumperstøpesut i formerfor produksjonav betongprodukterutenspesiellekrav til trykkfastheteller masseforhold.eksempler påprodukterkanværestoreklossermedløfteankerfor byggingav moloerog bølgeskjermer, støttemurelementer eller andrebetongprodukter. Hvilke formersomstøpesut og hvautstøpte produkterskalbrukestil måtilpassestil delokaleforholdene.

7 6 4.3Vaskevannfra biler og blandeanlegg Direkte utslipp Deter foretattenvurdering/8/ avbetongenskjemiskeinnvirkning påmiljøet vedavhendingog gjenbrukav betong,slamog vaskevann.rapporten konkluderermedatinnholdetavtungmetaller i betong,slamog vaskevannikke kanansessomnoeproblemdamestepartener bundeti sementenselveller densreaksjonsprodukter. Betong,slamog vannfra vaskinger i varierende gradalkalisk.sjøvanner ogsåsvakt alkalisk.økt alkalinitetvedavhendingav betonganseesikke somnoeproblemettersomdetvil fortynnesraskt pgastrømningerog tidevann.lite strømninger kanlokalt medføreuønsketsedimenteringpåbunnen.det størsteproblemetmedutslippav vaskevanner sannsynligvisdetrentvisuelle,somkanværeproblematisknok for ferdigbetongbransjen. I Vedlegg1 er detgitt enoversiktovermålteinnholdavtungmetalleri filtrert vaskevann,ufiltrert vaskevannog slam.mangeavresultaten er framkommetfra stikkprøver,og desprikerderforen del,mendevisernivå og variasjonsområder.oversiktenviserat innholdetav tungmetalleri filtrert vaskevannstortsettikke er høyereennmaksimumsgrensene for drikkevanni EU. Det er dogviktig åmerkesegat kravenetil utslippkanværestrengereennkravenetil drikkevannfordi vannorganismer tålermindreforurensningennmennesker. Innholdeti ufiltrert vaskevann(og slam)er myehøyere,mentungmetallen er stortsettbundettil partikleneog kanderforikke anseså representerenoevesentligmiljøproblem/8/, mendetmå uansettinnhentestillatelsefor utslipp. Utslippstillatelse,med krav til vann somslippesut og eventuellemålepunkter, gis av fylkesmannensmiljøvernavdeling i hvert enkelt fylke /10/. Kravenekanvarierenoefra fylke til fylke og avhengigav resipient.hver enkeltprodusentmå derforta kontaktmedfylkesmanneni sitt fylke Sedimenteringsanlegg Vaskevannog småbetongslumperkanhåndteresi enklesedimenteringsanlegg sombeskreveti Vedlegg4 /10/,dergrovpartikleneskillesut i et egetkar før slamvannetføresoveri eneller flere kummerfor sedimentering.større betongslumperbørbehandle sombeskreveti pkt Gjenvunnet tilslag Bruksombetongtilslag Grovpartiklene(tilslaget)kangåtilbaketil tilslagsprodusentenog inngåi produksjonenav nytt tilslag,eller oppredesog benyttessomresirkulerttilslag påstasjonen. Bruksomfyllmasse Gjenvunnetilslagkanbenyttestil utfyllingsformål, fordi gjenvunnetilslag kanbetraktessom renenaturligemasseri henholdtil forskriftene(sevedlegg3: SFTsfaktaarkBygg- og anleggsavfall).

8 7 Grunneierfor utfyllingsområdetmåhanødvendig tillatelse.følgendereglergjelder - for utfylling høyereenn3 m i spredtbygdstrøkog utfylling høyereenn1,5m i tettbygd strøkmågrunneierhatillatelsefra kommunen - for anleggingav planeringsfeltoverett mål, mågrunneierhatillatelsefra kommunen - for dumpingtil sjøfra landmågrunneierhatillatelsefra kommunen.ved farefor forurensninger fylkesmannenforurensningsmyndighet - for dumpingeller plasseringavmaterialei sjøfralekter,fartøyog annet, krevestillatelse fra fylkesmanneneller SFT - utfylling måikke skjei strid medverne-eller fredningsbestemmelser etternaturvern-eller kulturminnelovgivningen Tiltakshaverfor anleggetdermassenekommerfra sørgemåfor at restmaterialetdisponeres lovlig Slam Slamfra sedimenteringsanlegget måentenleverestil godkjentmottakeller benyttessom jordforbedringsmiddel(evt sammenmedkloakkslam). For levering av betongslamtil mottak må det tas kontakt med kommunen. Betongslambørværeegnetsomjordforbedringsmiddel/11/.Detfinnesikke forskrifter for tungmetallinnholdi uorganiskejordforbedringsmidler.anvendelseskalgodkjennesav Mattilsynet,og hvis detskalblandesmedorganiskslamgjelderklasseinndelingfor jordforbedringsmidleravorganiskopphavsomer gitt i Forskrift om gjødselvarermv avorganisk opphav/12/.klasseinndelingener utført pågrunnlagavmaksimuminnholdav tungmetallerog anvendelsesformål. Deanalysersom er utført for betongslamviser at innholdetav tungmetaller ligger pånivå medklasseii i forskriftenefor organiskslam./17/. I Vedlegg1 er målt innholdav tungmetalleri betongslamfra to undersøkelsergjengittsammen medkravenetil innholdav tungmetalleri gjødselvareravorganiskopphav(eksempelvis kloakkslam)og målingerpåjordbruksjordi Rogalandsamtkrav til innholdav tungmetalleri jordbruksjord.somdetgårfram av oversikteni Vedlegg1, er målteverdierfor betongslamstort settlavereennkravenetil innholdav tungmetaller i jordbruksjord. I følgemattilsynet vil betongslamblandet med organisk slam sannsynligvis væreegnetsom jordforbedringsmiddel. Detbør utføresforsøkfor å undersøkehvordan betongslamblandet med organisk slam påvirker plantevekstenfør det søkesom godkjennelse/17/. Slike forsøk er planlagt utført i FABEKO-regi Overskuddsvann Overskuddsvannfra sedimenteringsanlegget kanenten brukesom igjen påbetongstasjoneneller slippesut. Krav til renhetfor overskuddsvannavhengeravresipienten.demålingersomerutført påfiltrert vaskevannviserat tungmetallerikke utgjørnoeproblemuansettresipient.detmå imidlertid innhentestillatelsetil utslipp. Utslippstillatelse,det vil si krav til vann som slippesut og eventuellemålepunkter, gisav fylkesmannensmiljøvernavdeling i hvert enkelt fylke (sepkt 4.3.1).

9 Komplette resirkuleringsanlegg Det finnespåmarkedetkompletteresirkuleringsanleggsomsørgerfor full gjenvinningavalt vaskevannog småbetongslumper.ogsåveddisseanleggenebørdestorebetongslumpenestøpes ut i egnedeformertil betongvarer,mensdemindreslumpenekangåi gjenvinningsanlegget sammenmedvaskevannet.grov sandog steinsepareresut og brukesomigjen sombetongtilslag, mensfinsand,sementog vannsamlesoppi kar medomrøringog brukesom igjen. Det er flere somharerfaringmeddimensjonering og bruk avkompletteresirkuleringsanlegg, eksempelvisunicon,ølenbetong,solabetongog Jærbetong. Tilslag Dengrovesandenog steinensamlesoppog brukesom igjen somangitti pkt Vaskevann/slamvann Ved gjenbrukav vaskevann/slamvann til betongproduksjonoppstårdetendel utfordringermed noenav betongensegenskaper.dersomenharutstyr somgjørdetmulig å holdejevnkvalitet på slamvannet(jevnt faststoffinnhold),vil slamvannet kunnebenyttesi standardreseptermedbare småendringeravreseptene.for å få jevn kvalitet påvaskevanneter detenstorfordel å haflere tankerfor oppbevaringav vaskevannmedvarierendefaststoffinnhold,og separatankfor oppbevaringav vaskevannderfaststoffinnholdet(densiteten)er justertmedrentvanntil en bestemtverdi.vanneti tankenmedjustertdensitettilpassesproduksjonenog kravenei NS-EN 1008/9/. Det er for såvidt mulig å benyttevaskevannet i produksjonenselv om enikke harflere separate tanker,mendetteer myemerutfordrendefordi detgjør kontrollenmedvaskevannetsdensitet (faststoffinnhold)nærmestumulig.dersomenikke harkontroll medvaskevannetsdensitetvil det ikke væremulig å oppnåenstabilbetongproduksj on.i tillegg setterns-en1008/9/ krav om at maksimummengdefaststoffinnholdsomkommerfra vaskevannet ikke skalutgjøremerenn1 % av dentotaletilslagsmengden.detaljerrundtkravenetil maksimumfaststoffinnholdi vaskevann er vist i Vedlegg2. Erfaringenemedbruk av vaskevanni produksjonener ikke udelt positive,idet mangehar erfart stor variasjoni konsistensog avbinding.det er grunn til å antaat disseproblemenei stor grad skyldesat anleggeneikke harmulighettil å kontrollereog styrefaststoffmengdeni vaskevannet. Betongstasjonersom har god kontroll med jevnhetenpå vaskevannetsdensitet, har erfart en økning av betongensfasthetog en reduksjonav betongssynkmål.beggedeler lar seg enkelt korrigerefor vedtilsetningavlitt vanni standardresepter, slik somb30 og B35. Med riktig utstyrog kompetans er detsåledesfullt mulig åbenyttevaskevanni betongproduksjon.genereltvil enanbefaleat vaskevannetbenyttesi produksjonav standardresepter og at spesialbetongmedmerkrevenderesepter produseresmedrentvann.

10 9 5 REFERANSER 1 SvenningJensen,L K, rådgiversft, e-posttil FABEKO av LOV nr 6: Lov om vernmot forurensningerog om avfall (Forurensningsloven), 1983,Miljøverndepartementet 3 FOR nr 930:Forskrift om gjenvinningog behandlingav avfall (avfallsforskriften),2004,miljøverndepartementet 4 NorskStandardNS-EN Vassbyggingsstein, 2002,Pronorm 5 Håndboknr 018,2005,StatensVegvesenVegdirektoratet,Oslo 6 Publikasjonnr 26 Materialgjenvinningavbetongog murverkfor betongproduksjon,1999, NorskBetongforening 7 NorskStandardNS-EN12620Tilslag til betong,2003,pronorm 8 Justnes,H, SINTEF-rapportSTF50F05205Innvirkningavbetong,vaskevannog slampå miljøet veddeponiog muligheterfor gjenbruk,2005,sintef,trondheim 9 NorskStandardNS-EN1008Blandevannfor betong,2002,pronorm 10 Benestad,C, seniorrådgiversft, e-posttil SINTEFav Grønlund,A, seniorforskerbioforsk,e-posttil SINTEFav FOR nr 951:Forskrift om gjødselvarermv. av organiskopphav,2003, Departementene, avdfor matpolitikk 13 Bartnes,J,Serck-Hansse,C, Norconsult prosjektrapport retningslinjerfor sedimenteringsbasseng vedferdigbetongfabrikker,1998,norconsult,oslo 14 Aasoldsen,E, Norcem-rapport9D4/R96051,Tungmetalleri vaskevannog slamfra betongstasjoner, 1196,Norcem,Brevik 15 Vinje, JE,Betongbransjen Milj øgriser eller...?),innleggved Fabrikkbetongkonferansen i Tromsø,1996,Fylkesmanneni Vest-Agder, Miljøvernavdelingen 16 Friberg,L, Norcemanalyserapport,Analyseavutslippsvannfra betongstasjoneruttattav Bjørn Vik, FABEKO, sommeren1998,1998,norcem,brevik 17 Værdal,J,e-posttil SINTEFav ,MattilsynetHK, Seksjonfor planterog vegetabilskmat,ås

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27