Fylkesordfører Terje Damman og opposisjonsleder Randi Øverland Fylkesordfører Gro Bråten og opposisjonsleder Torunn Ostad

Transkript

1 AGENDA Møte i Sørlandsrådet Dato/tid: kl Møtested: Risør gamle rådhus, Rådhusgata 3 Møteleder: Terje Damman Innkalte medlemmer: Vest-Agder fylkeskommune: Aust-Agder fylkeskommune: Kristiansand kommune: Arendal kommune: Østre Agder regionråd: Setesdal regionråd: Knutepunkt Sørlandet regionråd: Lindesnes regionråd: Lister regionråd: Observatører: Meldt forfall Øvrige deltakere i møtet: Fylkesordfører Terje Damman og opposisjonsleder Randi Øverland Fylkesordfører Gro Bråten og opposisjonsleder Torunn Ostad Ordfører Harald Furre Ordfører Robert Cornels Nordli Leder Per Kristian Lunden Leder Bjørn Ropstad Leder Gro Anita Mykjåland Ordfører Alf Erik Andersen Leder Arnt Abrahamsen Tine Sundtoft, Kristin Tofte Andresen,, John G Bergh, Harald Danielsen, Svein Ove Ueland, Jan Inge Tungesvik. Helge Sandåker, Ragnar Evensen Innledere til hovedtema: levekårssatsing Agder Møte er åpent for alle interesserte Sak- og kjøreplan TEMA Ansvar 01/19 Godkjenning av innkalling Terje Damman Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes u.a. 02/19 Godkjenning av agenda Terje Damman Forslag til vedtak: Agendaen godkjennes u.a. 03/19 Godkjenning av referat fra møte (vedlegg 1) Terje Damman Forslag til vedtak: Referatet godkjennes u.a. 1

2 04/19 Oppfølging sak 51/18 Flyplassutvalget (vedlegg 2) Forslag til vedtak Sørlandsrådet slutter seg til foreslåtte sammensetting og mandat 05/19 Referat- og orienteringssaker (presenteres i møte) 1. Universitetssykehuskomiteen 2. Fylkes- og kommunesammenslåinger 3. Handlingsprogram 2019 m/ status for RPA Planprosess Regionplan Agder 2030 (høringsutkast til politisk behandling) 5. Status Regionplan Agder Referat fra møte om levekårssastsing 7. Januar (vedlegg 3) 7. Andre orienteringssaker 06/19 Neste møte Sted avklares Saker: hovedtema helse 07/19 Evt Lunsj klokken DEL 2 Hovedtema helhetlig og langsiktig levekårssatsing i Agder (vedlegg 4 og 5) BOLK 1: FAKTA, STRUKTUR, PRINSIPPER OG PRIORITERINGER 15 min. Kunnskapsgrunnlaget- Agdertall 2018, v/gunnar Lindaas Aust-Agder fylkeskommune 10 min. Veikart for bedre levekår i Agder (prinsipper og struktur) v/ koordinator for levekårssatsing Agder Ann Camilla Schulze-Krogh 5 min. Innledning til debatt: "Hvordan sikre kommunenes involvering" v/gro Anita Mykjåland 5 min. Innledning til debatt: Strategi og fylkenes involvering v/ Randi Øverland 20 min. Politisk debatt: Hvilke føringer bør ligge til grunn for valg av tiltak? 2

3 10 min Kort benstrekk BOLK 2 UTVALGTE PROSJEKT OG TILTAK ca min. Kort innledning ved Gro Bråten og Terje Damman 7. min Prosjektsatsingen Bedre tverrfaglig innsats (BTI) v prosjektleder Susanne Lavik 7 min. Prosjektsatsingen Nye mønstre- bekjempe sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse, v/ prosjektleder Kristine Vigsnes 7 min. Pilotprosjektet: Venneslabroen v/ Torkel Haus rektor Vennesla VGS 7 min. Veiledere for psykisk helse vgs skole (for lærere studiespes. og yrkesfag) Pilotprosjektet ble gjennomført i VGS Aust-Agder og er nå implementert i daglig drift. v/ Inger Johanne Danielsen, rådgiver i utdanningsavdelingen AAFK. 7 min. Det er oss dette handler om "ungdommenes stemme" v/ Anette Vranum, Brukerpanelet i Agder 7 min Innledning til politisk debatt Gro Anita Mykjåland og Randi Øverland 20 min. Politisk debatt: Sørlandsrådet 5 min Oppsummering og veien videre Gro Bråten og Terje Damman Med forbehold om justeringer Vedlegg 1: til sak 03/19 referat fra møte REFERAT til godkjenning Møte i Sørlandsrådet Dato/tid: kl Møtested: Kristiansand, Fylkeshuset, møterom Haven Møteleder: Terje Damman Referent: Inger Holen 3

4 Til stede: Vest-Agder fylkeskommune: Fylkesordfører Terje Damman og opposisjonsleder Randi Øverland Aust-Agder fylkeskommune: Fylkesordfører Gro Bråten og opposisjonsleder Torunn Ostad Kristiansand kommune: Ordfører Harald Furre (til stede fra del 2) Arendal kommune: Ordfører Robert Cornels Nordli Østre Agder regionråd: Leder Per Kristian Lunden Setesdal regionråd: Leder Bjørn Ropstad Knutepunkt Sørlandet regionråd: Leder Gro Anita Mykjåland Lindesnes regionråd: Leder Helge Sandaker Lister regionråd: Leder Arnt Abrahamsen Observatører: Tine Sundtoft, Kristin Tofte Andresen, John G Bergh, Ragnar Evensen (til stede fra del 2) Harald Danielsen, Jan Inge Tungesvik. Øvrige deltakere i møtet: Ann- Camilla Schultze-Krogh, Manuel Birnbrich og innledere til hovedtema: utdanning og kompetanse Saksnr/ tentativ kjøreplan TEMA Ansvar 46/18 Godkjenning av innkalling Terje Damman Vedtak: Innkallingen godkjent u.a. 47/18 Godkjenning av agenda Terje Damman Vedtak: Agendaen godkjent u.a. 48/18 Godkjenning av referat fra møte Terje Damman Vedtak: Referatet godkjent u.a. 49/18 Status oppfølging av saker fra Sørlandstinget 17. oktober 1. Oppfølging sak 30/18 Helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder v/ Ann Camilla Schulze-Krogh 2. Oppfølging sak 31/18: Infrastruktur, digital sårbarhet og beredskap i kommunene v/ Jan Inge Tungesvik 3. Oppfølging sak 35/18, Status samarbeidsprosjekt og finansiering av videreutbygging av RV- 9 v/ Ola Olsbu 4. Overdragelse av Kunnskapssenter for utdanning, intensjonsavtale med UiA (vedlagt) 4

5 Vedtak: Sørlandsrådet tar saken til orientering og disse har ansvar for å følge opp saken: 1. Ann Camilla Schulze-Krogh 2. Jan Inge Tungesvik 3. Ola Olsbu 50/18 Semester- og møteplan 2019 (vedlegg 1a) Forslag: , , , , tidsramme: kl Semestes- og møteplan for 2019 vedtas enstemmig: Klokken , Risør klokken , sted avklares klokken , Arendal fylkeshuset (lunsj fra klokken 11.45) klokken , sted avklares klokken , sted avklares Tilleggsinformasjon: Hovedtema er levekårssatsing Agder. Gro Anita Mykjåland og Randi Øverland bidrar i forberedelser og gjennomføring Hovedtema er helse: Robert Cornels Nordli og Bjørn Ropstad bidrar i forberedelser og gjennomføring Møtet vil hovedsakelig omfatte ekstern evaluering av regional samordningsstruktur for oppfølging av Regionplan Agder 2020 og drøfting av strukturer for regional samordning regionplan Agder /18 Flyplassutvalget, oppfølging av sak 41/18 Vedtak: Saken ble utsatt til neste møte Leder og nestleder i Sørlandsrådet bidrar ved behov 52/18 Referat- og orienteringssaker (presenteres i møte) Universitetssykehuskomiteen v/ Terje Damman, referat og presentasjon fra møtet sendes i kopi til medllemmene i Sørlandsrådet. Oppsummering fra dialogrunden med kommunestyrene v/terje D og Gro B Fylkes- og kommunesammenslåinger Handlingsprogram 2019 m/ status for RPA 2020 v/inger Holen RUP-Agder 2019 v/ John G. Bergh Planprosess Regionplan Agder 2030 v/ Manuel Birnbrich 5

6 53/18 Neste møte 17. januar, klokken Risør Hovedtema: Levekårssatsing Agder med foreløpige momenter Oppdatert kunnskapsgrunnlag Veikart for bedre levekår i Agder Viljeserklæring Aktuelle prosjekter og satsinger Ungdommenes stemme DEL 2 - Hovedtema Utdanning og kompetanse Status Regionplan Agder 2030 med spesielt fokus på koblingen til plantema utdanning og kompetanse og de tre gjennomgående perspektivene: næringsutvikling og samarbeid for nye arbeidsplasser, levekår, likestilling, inkludering og mangfold og klima og miljø v/ prosjektleder Manuel Birnbrich Fra faggruppe utdanning Agder 2020 til arbeidsgruppe utdanning og kompetanse Agder 2030 Tilbakeblikk og fremtidsbilde mål og tiltak, v/ leder Roar Aaserud Vi må løfte blikket, tenke nytt og få perspektiver til å se Agders muligheter v/christiane Marie Ødegård, KS-Agder Slik skal vi jobbe strategisk mot et balansert arbeidsmarked i Agder Hva vet vi og hvilken informasjon trenger vi. Nylig ble kompetansestrategi Agder vedtatt i begge fylkeskommunene. Strategien skal bidra til å avdekke hvor skoen trykker og iverksette de riktige tiltakene. v/ koordinator for Kompetansestrategi Agder 2030, Siv Hemsett Hvordan kan Lister kompetanse være en ressurs for hele distrikts-agder? v/ leder, Hilde Strømme Fagskolens plass i utdanningsløpet: Ny fagskole for hele Agder har ambisiøse mål og vil være i front når det gjelder å tilby digitale utdanningsløp v/ prosjektleder for ny Fagskole i Agder; Gunnbjørg Tveiten Engehagen Universitetet i Agder er sentral for at enda flere både velger og gjennomfører høyere utdanning i og utenfor Agder. Distriktene har spesielle utfordringer for å sikre kompetent arbeidskraft, Universitetet skal bidra til å løfte regionen, gjennom forskning, utvikling og utdanning 6

7 Hvordan kan vi sammen skape de beste resultatene? v/ viserektor for utdanning UiA, Astrid Birgitte Eggen Hvordan kan Vitensenteret være en viten-ressurs for hele Agder? v/ leder Kine Wangerud Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond har over mange år bidratt i vesentlig grad til kompetanseløft på ulike områder. Hvordan kan regionens kompetansefond sammen bidra til å videreutvikle kompetanse i Agder? v/ daglige ledere John. G. Bergh og Peter Klemsdal se presentasjon Aust-Agder her se Sørlandets kompetansefond her Politisk verksted, Torunn Ostad innleder debatten med følgende problemstillinger: Har vi nådd målene i Regionplan Agder 2020? Trenger vi ikke mål på læringsutbytte? Hvordan er egentlig samarbeidet mellom utdanning og arbeidslivet? Er vi gode nok til å dimensjonere tilbudet til behovet? Hvordan gjenspeiler innholdet i VGS visjoner om å det grønne skiftet? Kjenner ungdommene våre egentlig UiA? Klarer vi å inspirere ungdommene til å velge riktige utdanningsløp? Vi skal bruke hele Agder, hva betyr dette i forhold til kvalitet og innhold i VGS? Kan vi tenke nettbaserte løsninger og distriktsvennlige utdanninger også i VGS? Hva tenker vi om tilbud til de ekstra lærevillige elevene, og da for hele Agder? Det blir viktig å sette tydelige mål og mål som møter utfordringer i alle kommunene, fra de beste til de med størst utfordringer Samskaping av kompetanse blir viktig og frivillig sektor bør trekkes inn som ressurs i mye større grad. Alle ansatte i utdanningssektoren må være oppdatert på kompetanse og spørsmålet er om lærere er ute og holder oppdatert på arbeidslivet. Det er viktig å tenke implementering, bør vi justere kursen noe? Politisk debatt med innlederne rundt bordet sammen med Sørlandsrådet Det er krevende og spørsmålet er om det blir riktig å sette regionale mål på læringsutbytte, kommunene bør sette egne forbedringsmål. (Roar Aaserud) Nye nasjonale føringer med dimensjonering av utdanningsbehov, ønsker vi dette? (Roar Aaserud) Det må jobbes bedre med overgangen fra gvs til høyere utdanning Er det mulig å se på sammenhenger i et strategisk nivå. Med innføring av 5-årig lærerutdanning, er det mange lærer-masterstudenter, som skal skrive hver sin masteroppgave. Kan vi bruke muligheten til et felles regionalt program og frister/invitere masterstudentene til å jobbe i fagnettverk med aktuelle problemstillinger, ut fra kommunenes/fylkeskommunenes behov? (Christiane M. Ødegård) Hva gjør vi med de beste elevene for at de også får tilstrekkelige utfordringer (Bjørn Ropstad) Viktig at rådgivertjenesten styrkes, Kvaliteten i barnehagen må styrkes tidlig innsats som gode tiltak må rulles ut, eksempelvis store gjennomførte FoU-prosjekter som FLIK og Agderprosjektet. Alle må bli bedre. (Harald Furre) 7

8 Vi har en jobb å gjøre når det gjelder kvalitet på utdanning for talentene. Vi må bli stoltere av de som er ekstra flinke. Vi snakker om millennium-generasjonen, det er flere med psykiske lidelser og mange får høre fra sine foreldre at "du kan bli hva du vil" men det er ikke riktig og de må jobbe for å oppnå resultater (Kine Wangerud). Distriktsvennlige utdanningsløp er viktige, næringsklynger er geografisk plassert og utdanning må tilbys der folk bor. Det må være samspill mellom hele verdikjeden. (Arnt Abrahamsen) Fagskolen er en høyere utdanning og viktig at det kommuniseres (Gunbjørg T. Engehagen) Distriktsvennlige utdanninger er viktige for voksne studenter ytterest i øst, vest og nord for å drive kompetansebygging ut fra arbeidslivets behov. (Jan Inge Tungesvik) I innledningen pekes det på utfordringer i VGS. Det reises mange problemstillinger mot UiA,men i hvilken grad griper skoleiere fatt i egne utfordringer. Takker for at UiAs vurderinger og dilemma knyttet til omfanget av distriktsvennlige utdanninger er nådd frem til rådet. UiA har åpne dager der vi inviterer ungdomsskole og VGS inn. Overgangen VGS- høyere utdanning og overgangen fagskole-høyere utdanning. Pågående arbeid fra regjeringer på dimensjonering av studieplasser i høyere utdanning. UiAs bruk av kompetansefondet har vært svært vellykket når vi i dag ser på kompetanseutviklingen internt i UiA. (Astrid B. Eggen) Oppsummering v/ Robert Cornels Nordli Utdanning og kompetanse er samfunnsoppdrag nummer 1 for politikere Det er nyttig at vi sitter rundt bordet og at vi har brukt så mye tid. Dette er det viktigste temaet vi bør jobbe med. Fra barn og unge til muligheter i hele livet. Det er ingen kvikk fiks. Dette vil ta tid. Vi må sikre at vi ikke sette i gang prosjekt og så blir vi utålmodige, setter i gang nye ting. Det handler om å tørre og å bare gjøre. Vi kan ikke si at vi må vente litt: Når det gjelder barnehagen, må vi gi barnehagen enda mer innhold. Vi er flinke på samhandling og samskaping. UiA er vårt universitet det samme med fagskolen. Samspillet vil gi gode resultater fremover. Mye er bra men det er mange ønsker. Vi må ikke ha mange fyrtårn men noen fyrtårn. Det hjelper ikke å ha mange men noen. Viktig: I handlingsplanen må vi våge å prioritere, og å stå i de Vedlegg 2: til sak 04/19 Flyplassutvalget Bakgrunn. Det daværende Agderrådet etablerte i sin tid et flyplassutvalg for å jobbe for utvikling av Kjevik. Dette var et underutvalg av Agder-rådet. Etter at Agderrådet ble nedlagt fortsatte Flyplassutvalget sitt arbeid, som en selvstyrt gruppe med bred representasjon. Arbeidet lå nede ett år før Kjell. O. Johannessen og Siri Mathiesen kontaktet Thomas Langeland (tidligere lufthavnsjef) for å nedsette et utvalg for å fremme næringslivets behov for en moderne lufthavn med et godt rutetilbud. NHO ved Siri Mathiesen har ledet utvalget og næringslivets brukerbehov har vært sentralt i arbeidet. Da Arne Johan Johnsen tiltrådte, ble det enighet om å endre rådets sammensetting hvor både politikere og fylkeskommunen ble invitert inn i arbeidet. Dagens modell har fungert godt. I dagens utvalg er følgende representert: Siri Mathiesen, NHO (leder) Anita Dietrichson, Næringsforeningen KRS Arne Johan Johnsen, Avinor 8

9 Jørgen Kristiansen, Kristiansand Kommune Morten Haakstad, Arendal Næringsforening Robert C. Nordli, Arendal kommune Anne Grete Ellingsen, GCE NODE Synnøve Aabrek, USUS Ola Olsbu, Aust Agder fylkeskommune Are Østmo, Mandal Industriforening Flyplassutvalget har de senere år supplert og konstituert seg selv. Driften har vært finansiert av midler som i sin tid ble bevilget av fylkeskommunene. Flyplassutvalget har gjort en god jobb, men utvalget bør knyttes til en formell styringsstruktur i landsdelen, slik at utvalget gis legitimitet og at det sikres god informasjon mellom ulike organer. Sørlandsrådet har tidligere sagt seg enig i det. Etter samtale mellom ordføreren i Kristiansand, fylkesordføreren i Vest Agder, Region Kristiansand, Kjevik lufthavn og samferdselssjefen i Vest Agder er det et ønske om å se på samarbeidet om Kjevik mellom aktuelle organisasjoner og etater på Agder. Det foreslås at arbeidet knyttes sterkt opp mot Sørlandsrådet. På et kort møte hvor saken ble drøftet, gav de undertegnede Odd Omland, Arne Johan Johnsen og Vidar Ose i oppdrag å utforme en kort sak til Sørlandsrådet. I det videre arbeid er det viktig at flyplassutvalget involveres. På møte den 10. oktober med deler av flyplassutvalget, ble en enighet om at denne saken forankres i flyplassutvalget, og sendes til Sørlandsrådet. Arbeidet videreføres med dagens organisering, eventuelt supplert med andre deltakere. Strategisaken utarbeidet av flyplassutvalget, følger saken. Region Kristiansand har Kjevik prosjektet som den del av sin handlingsplan. Fylkesordføreren i Vest-Agder og leder av flyplassutvalget har drøftet dette på telefon. Det legges fram et forslag til nytt mandat for dette arbeidet. Saken har vært drøftet i Sørlandsrådet 17. oktober 2018 som sak 41/ januar i år hadde Gro Bråten, Terje Damman, Siri Mathisen, Odd Omland, Arne Johan Johnsen, Ola Olsbu og Vidar Ose møte hvor Sørlandsrådets sak 41/18 ble drøftet. Saken er justert i forhold til dette. Mandat. Det er enighet om at Flyplassutvalget fortsetter stort sett som før, med følgende hovedoppgaver: Utvalgets hovedmål er å arbeide for å oppruste og utvikle Kjevik som en fullverdig internasjonal flyplass. Aktuelle oppgaver vil være å; - videreutvikle flyruteforbindelser både utenlands og innenlands, - oppruste/utvikle terminalbygg og logistikkfunksjoner, - arbeide for bedre offentlig kommunikasjon til og fra flyplassen med klimavennlige løsninger - en helhetlig næringsutvikling av området. - ny adkomstvei 9

10 - forsvarets rolle. Det legges til grunn at flyplassutvalget fortsetter i sin nåværende form, og rapporterer til Sørlandsrådet. Utvalget bør årlig legge frem en handlingsplan med fremdrift og ansvarsfordeling for arbeidet. I det videre arbeidet må finansiering av arbeidet og sekretariatsbistand avklares. Sammensetning. Forslag til sammensetting av utvalget; NHO Agder fylkeskommune Avinor Næringsforeningene på Agder med tre representanter (pekes ut/velges blant næringsforeningene) Kristiansand kommune Arendal kommune USUS Sørlandsrådet tar stilling til hvem som skal lede flyplassutvalget i fortsettelsen, men anbefalingen fra nevnte møte er at NHO v/ Siri Mathiesen leder utvalget i 2019 med Ola Olsbu som nestleder. Rundt nyttår 2019/2020 vurderes ledelsen videre fremover sett i lys av at da er både Agder fylkeskommune og Nye Kristiansand kommune etablert. Vedlegg 3: til sak 05/19, punkt 6 Referat Tidspunkt: 7. januar 2019 kl Møterom/sted: Svingen, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand Tilstede: Gro Bråten, Terje Damman, Arly Hauge, Svein Haberg, Elisabeth Blørstad, Kristin Tofte Andresen, Ann Camilla Schulze-Krogh, Tine Mette Falck (referent) Målet med møtet er å få tydeliggjort handlingsrommet, muligheter og barrierer for en implementering av aktuelle prosjekter i samarbeid. Dagsorden 1. Status for venneslabrua 2. Ny bruk og samordning av virkemidler. Hva er handlingsrommet? 3. Konkretisering av andre samarbeidsprosjekter 4. Eventuelt veien videre Terje Damman ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen for møtet og levekårssatsingen. Venneslabrua To spor pilotprosjekt ved Vennesla videregående skole og omdisponering av overslagsmidler fra folketrygden. Prosjektet bygger på NAV og VAFK s tenkning om at økt gjennomføring i vgs vil redusere antall unge tilmeldt NAV. Prosjektet bygger videre på at et virkemiddel i denne sammenheng vil være å satse sterkt på å bringe inn og kraftig forsterke tilstedeværelsen av også ikke-pedagogisk kompetanse i vgs. for å øke sannsynligheten for at ungdom kommer seg gjennom utdanning og ut i arbeid. Målet er på sikt en omdisponering fra folketrygdens overslagsbevilgninger til utdanningsmyndighetene, slik at det kan avsettes ressurser til å følge opp og lage individuelle løp for ungdom i videregående opplæring. Dette innebærer en systemendring. Venneslabroa er en konkretisering av systemendringen. Pilotprosjektet Venneslabrua vil forsterke og underbygge arbeidet med systemendringen. Prosjektet har fått 3. mill. kroner over statsbudsjettet til å sette i gang en pilot på Vennesla videregående skole. 10

11 Prosjektet forutsetter 50 % egenfinansiering, og et langsiktig perspektiv. En bør derfor få departementet i dialog før tildelingsbrevet skrives, slik at det legges inn en forventning om finansiering i en fem års periode. Det er planlagt følgeforskning i prosjektet, og en håper at UiA har interesse av å følge opp dette prosjektet med egen innsats. Etter hvert er det også ønskelig å inkludere videregående skoler i Aust. Det er da viktig at dette er godt forankret i fylkestinget. Ny bruk og samordning av virkemidler Det er en målsetting at veikart for bedre levekår skal bidra til bedre koordinering og samordning av både innsats og ressurser på levekårsfeltet. For å komme i gang med arbeidet og bidra til systemendring må resultater i prosjektene rapporteres fortløpende til sentrale politikere. Selv om dette er langsiktige løp, så må politikere på Stortinget på banen så fort som mulig. Sørlandebenken ved Svein Haberg er adressaten. Mest mulig konkret informasjon er viktig. Det vil være klokt å henge levekårssatingen på ett department for å ansvarliggjøre de rette instansene. Konkretisering av andre samarbeidsprosjekter. Aust-Agder fylkeskommune følger opp et fylkestingsvedtak om å se på alternative praksisrettede modeller i utdaninngsløpet. Dette vil være et samarbeid med inkluderingsbedriftene i Aust-Agder, og målet er også her å hindre at ungdom og unge voksne kommer inn i NAV systemet. Det jobbes også med å stryke supported employment/inkluderingskompetanse i høyere utdanningsløp på UiA. Denne metoden er blitt brukt med stor suksess blant annet i Lindesneslosen. Finansieringskilder til oppfølgings- og Los funksjoner blir tilgjengelig i mars/april i år, og en «Agderlos» er et av tiltakene som foreslås i veikart for bedre levekår. Eventuelt veien videre Det foreslås et møte med Kommunalminister Monica Mæland, eventuelt Aase Marthe Horrigmo som kjenner Agder og Levekårssatsingen fra tiden hun jobbet i Kristiansand kommune. Dersom vi kan få flere department på banen er også det fint. Svein Harberg følger opp dette. Nytt møte i denne gruppen foreslås før sommeren. Ann Camilla Schulze-Krogh kommer tilbake med forslag til tidspunkt for dette. Vedlegg 4: Kort notat for hovedtema helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder Hovedtema i møte 17. januar er helhetlig og langsiktig levekårssatsing Agder. Sørlandstinget ba om at fylkeskommunene skulle ta en ledende og koordinerende rolle for å styrke arbeidet med levekårsutfordringene mars Siden dette vedtaket ble fremmet har temaet vært belyst og satt på agendaen i de fleste møtene til Sørlandsrådet. Saken har også vært hovedtema flere ganger. I dette møtet presenteres den første versjonen av veikart for bedre levekår i Agder. Veikartet skal være grunnlaget for at Sørlandsrådet nå slutter seg til viljeserklæringen som skal behandles i begge fylkestingene og i alle kommunestyrene i Agder. Randi Øverland og Gro Anita Mykjåland har bidratt i planleggingen av møtet og vil også bidra i gjennomføringen. Det legges opp til to politiske debatter, først en avklaring om prinsipper for hvordan kommunene bør velge og iverksette tiltak basert på den enkelte kommunes hovedutfordringer og deretter en debatt omkring innholdet i viljeserklæringen. Målet med dette møte er å komme videre, bli så konkrete som mulig slik at arbeidet som er i gang får en solid politisk forankring. Dette er, slik Sørlandsrådet medlemmer selv har vurdert det- et sentralt suksesskriterium for at et samlet Agder bidrar til å løse levekårsutfordringene i et partnerskap mellom stat, fylke og kommuner. 11

12 Vedlegg 5: Veikart for bedre levekår på Agder, versjon 1.0 (egen pdf. fil) Vedlegg 6: Viljeserklæring Viljeserklæring for å løse felles levekårsutfordringer i Agder Hensikt En helhetlig og langsiktig levekårssatsing vil kreve et samlet regionalt samarbeid. Innbyggerne er bosatt i en kommune og det er derfor viktig at arbeidet med å løse levekårsutfordringene er forankret i politisk ledelse. Fylkeskommunene tar et koordinerende ansvar for at satsingen blir målrettet, bygger på forskningsbasert kunnskap og regionale erfaringer samt synliggjør resultater fortløpende. Levekårssatsingen forankres i Regionplan Agder 2030 med tilhørende handlingsprogram og etablerte regionale strukturer. Bakgrunn En av Agderregionens største utfordringer er at den samlet sett ligger under landsgjennomsnittet på sentrale levekårsindikatorer. Et samlet Sørlandsting ga derfor i 2017 følgende utfordring til Aust-Agder fylkeskommune og Vest- Agder fylkeskommune: «Sørlandstinget anmoder fylkeskommunene om å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i et partnerskap mellom stat, fylke og kommuner». Det pågår allerede mye godt arbeid i Agder, men det er behov for å styrke samarbeidet og legge til rette for kunnskapsdeling og spredning av gode resultater mellom kommunene. Oxford Research har på oppdrag fra begge fylkeskommunene utarbeidet rapporten "Veikart for bedre levekår i Agder". Rapporten er utgangspunkt for operasjonalisering og konkretisering av Veikart for bedre levekår. Det anbefales et veikart med fire spor: 1: barn i barnehager, 2: barn i grunnskole 3: ungdom og 4: unge voksne. Tiltak iverksettes i den enkelte kommune basert på avtaler med fylkeskommunene. Roller og ansvar Fylkeskommunene tar den regionale koordinerende rollen. Kommunene forplikter seg til å bidra med ressurser for gjennomføring av prioriterte tiltak. Satsingen er langsiktig og det inngås avtaler mellom fylkeskommunene og den enkelte kommune om konkret samarbeid. Disse avtalene forankres i samarbeidsavtalene mellom kommuner og fylkeskommuner. Ved å signere viljeserklæringen forplikter kommunene seg til å styrke innsatsen, prioritere og innarbeide konkrete tiltak i sine budsjetter og handlingsplaner som har som formål å medvirke til: Høy deltakelse i arbeidslivet (inkludert sårbare grupper utsatt for diskriminering) Flere heltidsstillinger Færre lavinntektsfamilier Redusert andel unge uføre At flere gjennomfører videregående skole og flere tar høyere utdanning Bedring av barn og unges psykisk helse Viljeserklæring [Navn på kommune] slutter seg til Veikartet for bedre levekår på Agder. Partene bekrefter med dette å bidra aktivt ved å prioritere felles innsats, samarbeide om, dele og spre erfaringer og resultater for å nå felles mål om bedre levekår i hele Agder. Kommunen vil i 2019 og 2020 satse på implementering av følgende tiltak [Navn på tiltak], [Navn på tiltak] og Tid/sted Sign. kommune Sign. fylkeskommune(r) 12