Eventuelle forfall meldes til Madelen Vinge, e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Flerkulturelt råd Møtested: Fylkeshuset, Sarpsborg, Fredriksten Tidspunkt: kl. 12:00 Eventuelle forfall meldes til Madelen Vinge, e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer May Elisabeth Hansen Leder Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Lars Reidar Pedersen Due Medlem Fellesliste Ap, Sp, KrF, MDG, SV Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fellesliste H, FrP, V Fereshteh Golparvar Medlem Innvandrerrepresentant Abdulrahman Abbas Nestleder Innvandrerrepresentant Arshad Mahmood Medlem Innvandrerrepresentant Esther Kimahti Medlem Innvandrerrepresentant Archange Michel Kasongo Medlem Innvandrerrepresentant Ziba Amind Medlem Innvandrerrepresentant Tormod Lund Observatør Fylkesmannen i Østfold Tore Storm-Hexeberg Observatør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Imdi Øst Sarpsborg, 9. november 2018 May Elisabeth Hansen leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 53/2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 PS 54/2018 Gjennomgang og endring av bestillingstilbudet Flex i Østfold PS 55/2018 Innspill og avklaringer til nye busstilbud i Moss og Rygge PS 56/2018 Orientering om vedtak i styringsgruppe for bypakke Nedre Glomma - mulighetsstudie autonom buss Fredrikstad og Sarpsborg PS 57/2018 Redegjørelse for oppfølging av helsekonsekvensutredningen av forslaget til fylkesplanens samfunnsdel PS 58/2018 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2019 PS 59/2018 Orientering - Status i arbeid for en bedre, mer inkluderende og helsefremmende russetid uten mobbing PS 60/2018 Orienteringssaker for flerkulturelt råd 14. november

4 Saksnr.: 2018/8038 Løpenr.: /2018 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Yrkesopplæringsnemnda /2018 Eldrerådet /2018 Arbeidsmiljøutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Samferdselskomiteen /2018 Opplæringskomiteen Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2019 og økonomiplan Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å: 4

5 omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning netto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler netto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 5 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 6,0 mill. til tjeneste revisortjenester og kr 1,0 mill. til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. 2 5

6 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2019 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2019 på kr 357,9 mill. vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2019 vedtas slik de fremgår av dokumentet. 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2019 vedtas slik de fremgår under kapittel 6. Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune må prioriteres. Resultatmål og arbeidsoppdrag må prioriteres løpende sammen med oppgaver og ressurser til nye Viken fylkeskommune. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 155,2,2 mill. eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvaltning nto ramme - kr 18,6 mill. 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 9,9 mill. eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 5,0 mill. 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 538,6 mill. eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill. selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill. pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. Rammen disponeres i samsvar med «Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett». 8. Det foreslås økning av satsene for botilbudet ved Tosterødberget fra kr til kr pr måned fra og med skoleåret 2019/ Rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Sarpsborg, 26. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 3 6

7 Bakgrunn Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2019 og økonomiplan for perioden til politisk behandling. Årsbudsjettet legges frem sammen med økonomiplanen for å sikre samme behandling som i de øvrige fylkeskommunene i Viken. Det er kun det første året i økonomiplanen som omfatter Østfold. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål, grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i I budsjettet for 2018 ble det lansert flere prosjekter som et ledd i arbeidet med Smart fylkeskommune: Smarte bygg og smart læring Smart mobilitet Smart forvaltning - digitalisering Smart lederutvikling - organisasjonsutvikling Etter som arbeidet med Viken fylkeskommune er i full gang, og prosessen for å etablere en ny fremtidsrettet fylkeskommune vil kreve engasjement og ressurser fra Østfold fylkeskommune frem til 1. januar 2020, vil videre utviklingsarbeid i hovedsak skje i regi av prosjektet Nye Viken fylkeskommune. Noen av de igangsatte prosjektene videreføres og innarbeides i arbeidet med skoleinvesteringene og Østfoldskolen 2020, dette gjelder for eksempel Smarte bygg og Smart læring. Investeringene for 2019 har et samlet volum på kr 553,7 mill. Herav er mer enn 35 prosent av investeringene (kr 195,8 mill) finansiert på annen måte enn ved lån. Det er foreslått benyttet kr 93,5 mill av årets driftsinntekter og kr 7,5 mill av tidligere avsatte midler til finansiering av investeringene i budsjettåret Midlene overført fra driften benyttes til finansiering av fylkesveiinvesteringer og forskutteringer veier, samt elevpc er. Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og Østfold fylkeskommunes eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på 4 7

8 tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2019 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 1153 mill. Ferdigstille ny tannklinikk i Moss med drift fra januar Planlegge ny tannklinikk i Sarpsborg i tilknytning til nye St Olav videregående skole, ny tannklinikk i Fredrikstad i tilknytning til nye Fredrik II videregående skole. Gjennomføre de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet «Tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år» del 1 og 2. Tilbudet på tannklinikken i Moss til pasienter som har vært utsatt for tortur- og overgrep, samt pasienter med odontofobi (TOO) fortsetter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er nå i gang med kliniske spesialisttjenester. Virksomheten ved TkØ forventes nå å erstatte spesialisttjenester som vi tidligere kjøpte i det private tannhelsemarkedet. Samferdsel inkl. vegsjefen i Østfold får et budsjett på kr 633,7 mill. I årsbudsjettet for fylkesvei prioriteres ressursene innen drift og vedlikehold til inngåtte driftskontrakter, dekkevedlikehold, bruvedlikehold og mindre tiltak innen trafikksikkerhet, sykkel og kollektivtiltak. På fylkesvei er en stor del av rammen prioritert til investeringsprosjekter. På investeringsprogrammet er prioriteringen rettet mot utbedringer for økt levetid på dekkelegging, oppfølging av bruprogrammet, tiltak for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak samt planlegging for bypakke/belønningsmidler i tillegg til ordinære fylkesveiprosjekter. I tillegg til disse ordinære prioriteringene avsettes det midler til tverrforbindelsene, lånefinansiering av bruprogrammet, forskuttering av midler til grunnerverv og byggeplanlegging i Bypakke Nedre Glomma på kr 75 mill i Kollektivtrafikken følger opp gjennomført utredning av kollektivtilbudet i Østfold. Første fase omfatter kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. Nytt ruteopplegg ble satt i drift juni Nytt tilbud gir økt årlig kostnad på kr 11,4 mill i Dette på grunn av forutsetninger i kontrakt. Andre fase er resten av Østfold, med planlagt oppstart i august 2019 for området Moss/Rygge, og resten av Østfold fra sommeren Budsjettet for tilrettelagt skoleskyss er styrket med kr 4,1 mill i Det er lagt inn en økning av ordinære billettinntekter på kr 3 mill, som følge av at rabatten på enkeltbilletter i appen Østfoldbillett foreslås avviklet fra 1. februar Rabatten ble gitt som en introduksjonspris ved oppstart av ny betalingsløsning i 2015, og er beholdt så lenge antall solgte billetter har økt. Salget i appen har nå flatet ut, i tillegg til at appen er utvidet med periodekort hvor det ikke gis rabatt. Opplæring får et budsjett på kr 1 851,2 mill. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Systemisk kvalitetsarbeid, resultatoppfølging, kompetanseutvikling og helhetlig grunnopplæring gjennom et forsterket samarbeid med kommunene, er prioriterte innsatsområder. Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram for å øke kompetansenivået i fylket. Man foreslår en ytterligere styrking av yrkesfagene hvor midlene skal gå til å stryke kompetanse til yrkesfaglærerne og 5 8

9 prøvenemndene. Dette vil bidra til et tettere og mer systematisk samarbeid mellom skole og bedrifter, som vil gi flere elever læreplass, slik at enda flere kan fullføre med fagbrev. Det er foreslått å doble den delen av jobbsjansen som går til grunnopplæringen av innvandrerungdom og at de gjennom «kombinasjonsklasser» skal fullføre og bestå videregående skole. Det er også satt av midler til videreutdanning av lærere i voksenopplæring for innvandrere. Østfold fylkeskommune har ikke justert opp satsen tilsvarende økningen i kommunenes egenandel når det gjelder plassering i barnevernsinstitusjon. Østfold fylkeskommune har et mål om at kommunene skal benytte botilbudet ved Tosterødberget i de tilfellene det er for elevenes beste, uten at det i for stor grad skal være avhengig av kommuneøkonomien. Dette er fortsatt et mål, men for å kunne dekke økte utgifter knyttet til ordningen med NAVveiledere på de videregående skolene, er det et behov for en økning av satsen ,- til kr ,- pr mnd fra og med skoleåret 2019/20 Regionalutvikling får et budsjett på kr 164,1 mill. Fylkestinget har vedtatt en ny planstrategi for Østfoldsamfunnet, som inneholder prioritering av de viktigste utfordringene i regionen og hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden Det er vedtatt å rullere fylkesplanen, og planprogram er lagt ut på høring. Andre viktig satsinger framover blir næringsrike Østfold, nytt såkornfond, rollen som vannregionmyndighet, regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, handlingsplan for klima og energi, regional kompetanseplan, samt utvikling av ny regional kultur- og friluftspolitikk med oppstart av nye regionale planer for kultur og for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og for en helhetlig areal- og transportpolitikk Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 224,4 mill. Budsjettet er tilpasset endringer i den politiske styringsstrukturen. Kvalitet på tjenester og utviklingstiltak må balanseres mot effektivisering, omstilling og mulig nedbemanning. Det er avsatt kr 5,0 mill til omstillingsarbeid. Fylkesrådmannens vurdering Som nevnt innledningsvis er det kun det første året av økonomiplanen som omfatter Østfold fylkeskommune alene. De tre siste årene viser Østfold fylkeskommunes økonomi inn i Viken. Det er naturlig at det er stort fokus på stabilitet inn i det siste driftsåret, og at virksomhetenes rammer gir grunnlag for det samme. Forslaget som er presentert understøtter dette. Fylkesrådmannen vil gjøre oppmerksom på at det kommer en sak til neste møte i fellesnemnda som vil medføre anmodning om økte utbetalinger til Viken prosjektet. Saken er allerede sendt til fellesnemnda. En slik anmodning er ikke hensyntatt i denne saken, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om dette. En slik sak vil sannsynligvis måtte foreslå inndekning over økonomiplanfondet. Det bør også nevnes at utgifter til avslutning av arkiv heller ikke er innarbeidet i forslaget og vil medføre en betydelig kostnad. Kostnaden er ikke endelig kjent. Inndekning vil kunne bli foreslått i saken nevnt foran gitt at kostnadene er kjent. 6 9

10 Saksnr.: 2018/10908 Løpenr.: /2018 Klassering: N10 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Eldrerådet /2018 Samferdselskomiteen /2018 Gjennomgang og endring av bestillingstilbudet Flex i Østfold Vedlegg Ingen. Komitélederens forslag til vedtak Bestillingstilbudet Åpen Flex erstattes av Flex Linje fra 1. februar Flex Natt avvikles fra samme dato. Før omlegging kontaktes de aktuelle kommunene slik at omlegginga kan tilpasses de lokale behov, Komitélederens behandling Det påpekes at «åpen Flex» er en dyr ordning, og at midlene bør benyttes på en mer effektiv måte. Samtidig er det viktig at det ikke blir avviklet uten av kommunene er orientert og har mulighet til å komme med innspill til hvordan et alternativ kan utvikles. Dette gjelder kommuner hvor det ordinære kollektivtilbudet er svært begrenset, og en tett dialog vurderes som viktig. Sarpsborg, 7. november 2018 Olav Moe leder av samferdselskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Bestillingstilbudet Åpen Flex erstattes av Flex Linje fra 1. februar Flex Natt avvikles fra samme dato. 10

11 Sarpsborg, 30. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget behandlet en sak om bestillingstilbud i Østfold i møte 19. april Fylkestinget vedtok blant annet å innføre gratis bestillingstransport som en prøveordning fra 1. mai og at det jobbes videre med en ny kommunikasjonsstrategi og konkrete endringer i tilbudet. Forslag til ny kommunikasjonsstrategi ble presentert i Samferdselskomiteen i september og vil danne grunnlaget for bedre og enklere kommunikasjon samt utvikling av nye tilbud i nært samarbeid med kommunene. De viktigste strategiske grepene er at kundegruppen er tydeligere definert og at kommunikasjonen skal være lokal med brukernes behov i sentrum samtidig som den er intuitiv og visuell. Fylkestinget vedtok samtidig å gjennomføre en totalgjennomgang av bestillingstilbudet i Østfold med sikte på å etablere et nytt og helhetlig bestillingstilbud for hele Østfold innen høsten Tilbudet skal være et supplement til det nye busstilbudet i Østfold. Saken fremmes med forslag om å redusere antall varianter av bestillingstilbudet Flex for å gjøre det enklere for kundene å orientere seg i de tilbudene som finnes i sitt nærområde. Saken er også en oppfølging av ny kommunikasjonsstrategi som ble presentert for komiteen i møte 11. september. Fakta Bestillingstilbudet i Østfold har fått navnet Flex og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet. Omfanget har økt relativt mye de siste 5 årene, og gir i dag mange reisemuligheter i alle kommunene i Østfold. Flex har så langt bestått av ulike deltilbud med litt ulik innretning og reisemuligheter. Felles for de fleste tilbudene er at transportene foregår på dagtid og på strekninger eller områder som normalt ikke har ordinære busstilbud. I de siste årene er det imidlertid etablert tilbud også i byområdene. I de fleste bestillingstilbudene blir kunden hentet hjemme og kjørt dit de skal innenfor et forhåndsdefinert område. Flex er åpen for alle og har et høyere servicenivå enn det som er mulig å tilby med ordinære busstilbud. Sjåføren har normalt bedre tid til å bistå kunder, for eksempel i forbindelse med av- og påstigning. Flex stopper bare der kunder skal hentes eller leveres, og kjøretiden kan derfor variere noe fra tur til tur. Tilbudet betjenes av drosjer eller minibusser og er i dag gratis for kundene, med unntak for Flex Natt hvor prisen er kr 50,- pr tur. For å kunne bruke tilbudet må kunden registrerer seg og bestille turen på forhånd. Fordelen med dette er mulighet for bedre planlegging og mer effektive transporter, samtidig som kunden er sikker på å få plass både på tur og retur. Turer som ikke er bestilt blir heller ikke kjørt. 2 11

12 Flex består i dag av disse tilbudene: FLEX BY er et tilbud i Sarpsborg og Fredrikstad sentrum hvor du kan reise mellom møteplasser i byene. Flex stopper kun der noen har bestilt henting eller levering. ÅPEN FLEX kjører fritt fra adresse til adresse innenfor Hvaler, Råde, Rømskog og Aremark kommune samt Ørje, Mysen og Rakkestad sentrum. Tilbudet er kun tilgjengelig på dagtid. FLEX LINJE er et bestillingstilbud som kjører fast rute til fast tid, men som kun kjøres hvis turen er bestilt på forhånd. Hvis du bor inntil 2 km fra en Flex-linje kan du bestille reise og bli hentet hjemme. Dette gjelder ikke i sentrum hvor det er felles møteplasser for av- og påstigning. FLEX NATT er et tilbud natt til lørdag og søndag for ungdom mellom 16 og 24 år. Flex Natt har sentrum som start- og sluttsted, men kan ta med personer underveis. Hver passasjer betaler kr 50,- pr tur. Alle kjøres helt hjem, med unntak av de som går av og på i sentrum. Driftsbudsjettet for Flex er kr 16 mill i 2018 og er ikke justert etter oppstart av nye linjer fra sommeren 2018, eller ved innføring av gratistilbud fra 1. mai. Bruken av tilbudet har vært økende, men er likevel begrenset. Noe av årsaken er trolig mange og varierende tilbud samtidig som du må bestille på forhånd. I henhold til ny kommunikasjonsstrategi er det først og fremst alders- og uførepensjonister som skal prioriteres både ved utforming av tilbudene og i kommunikasjonen med kundene. Ett viktig mål vil derfor være å senke brukerterskelen så mye som mulig gjennom færre varianter samt bedre og enklere kommunikasjon om tilbudet. Antall passasjerer var om lag i 2017 og er ventet å øke til om lag i Tilbudene med flest passasjerer er Flex By i Sarpsborg og Fredrikstad, mens bruken av Flex Natt har vært svært begrenset siden tilbudet ble etablert for 10 år siden, den gang kalt «Trygt hjem for 50,-», og dette til tross for omfattende markedsføring de siste årene. Noe av årsaken er trolig at bestillingsfristen utløper flere timer før avreise, og at det er vanskelig for ungdom å planlegge hjemreisen så tidlig. Graden av samkjøring er beskjeden, og kostnaden pr reise er mer enn dobbelt så høy som en ordinær bestillingsreise, nærmere kr 700,- pr reise. Fylkesrådmannen har ikke inntrykk av at Flex Natt bidrar i særlig grad til å øke trafikksikkerheten for ungdom, slik hensikten var ved oppstart, og mener derfor at disse midlene kan brukes bedre innenfor det ordinære bestillingstilbudet på dagtid. Tilbudet passer samtidig ikke inn i den nye kommunikasjonsstrategien for Flex, hvor målgruppen først og fremst er alders- og uførepensjonister, og vil sånn sett bidra til å komplisere budskapet om bestillingstilbudet i kommunene og i Østfold. Fylkesrådmannens vurdering Det er nylig satt i gang flere bestillingstilbud som et resultat av rutegjennomgangen i Nedre Glomma, og flere vil trolig komme på plass i forbindelse med pågående rutegjennomgang i andre deler av fylket. 3 12

13 Fylkesrådmannen har et mål om å øke bruken av bestillingstilbud og samtidig øke samkjøringsgraden. Kostnaden pr passasjer er etter fylkesrådmannens vurdering for høy og bør reduseres. Fylkesrådmannen har tidligere varslet endringer i tilbudsstrukturen, som sammen med en ny kommunikasjonsstrategi skal bidra til å redusere terskelen for nye kunder. Det jobbes med implementering av ny kommunikasjonsstrategi som vil ha særlig fokus på økt samarbeid med, og lokal forankring i kommunene. Flex betjenes i all hovedsak av et begrenset antall minibusser og drosjer som har ledig kapasitet midt på dagen, og det har derfor vist seg vanskelig å følge opp tilbudet om Åpen Flex slik det markedsføres i dag. Det er mange som ønsker å bestille transport til bestemte tider, men som ikke får mulighet til dette siden bilen allerede er bestilt av andre. Siden kundene kan bestille reise fritt, og reisebehovene sjelden er sammenfallende, blir resultatet liten grad av samkjøring og totalt sett et dårligere tilbud enn alternativet vil være med andre bestillingsløsninger. Fylkesrådmannens erfaring er at kunder som reiser med Flex linje er minst like fornøyde med tilbudet som de som har et Åpen Flex- tilbud, og anbefaler derfor at tilbudet med Åpen Flex erstattes av Flex Linje fra 1. februar 2019 og håper samtidig at dette vil bidra til en bedre samordning, reduserte kostnader og et bedre tilbud for innbyggerne. Fylkesrådmannen anbefaler samtidig å avvikle Flex Natt og heller ha fokus på å videreutvikle tilbudene på dagtid. 4 13

14 Saksnr.: 2018/8096 Løpenr.: /2018 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Eldrerådet /2018 Samferdselskomiteen /2018 Innspill og avklaringer til nye busstilbud i Moss og Rygge Vedlegg 1. UA-rapport 101/ Utredning av kollektivtilbudet i Østfold 2. Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - Høringsforslag 3. Høringsuttalelser Komitélederens forslag til vedtak 1. Samferdselskomiteen tar UA-rapport 101/ Utredning av kollektivtilbudet i Østfold til orientering. 2. Det planlegges for oppstart av nye tilbud i Moss og Rygge fra høsten Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak i mars 2019 med forslag til konkrete rutetilbud i Moss og Rygge kommuner. Nye tilbud planlegges med utgangspunkt i dagens økonomiske rammer, men det skal samtidig legges fram alternative forslag med kostnadsanslag for økt frekvens på hovedbusslinjene som skal bidra til økt bruk av busstilbudet i sentrale byområder. 4. Det etableres kontakt med Bane Nor med tanke på spleiselag for økt kollektivsatsing under bygginga av ny jernbanestasjon i Moss. 5. Råde og Våler kommuner gis mulighet for innspill i den videre planleggingen. Komitélederens behandling I høringsinnspillene pekes det blant annet på behovet for ekstra innsats på kollektiv under bygginga av jernbane og etter hvert ny riksvei 19. Etter komiteleders vurdering påhviler det statsetatene et medansvar å sørge for best mulig trafikkavvikling i disse periodene, og det bør inviteres til et spleiselag for ekstra kollektivsatsing i og rundt Moss sentrum. 14

15 Noen av rutene involverer Råde og Våler, men det kan se ut til at disse ikke har kommet med høringsuttalelser. Det bør tas kontakt slik at de gis mulighet for innspill i arbeidet med ny ruteplan. Sarpsborg, 7. november 2018 Olav Moe leder av samferdselskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Samferdselskomiteen tar UA-rapport 101/ Utredning av kollektivtilbudet i Østfold til orientering. 2. Det planlegges for oppstart av nye tilbud i Moss og Rygge fra høsten Fylkesrådmannen kommer tilbake med en sak i mars 2019 med forslag til konkrete rutetilbud i Moss og Rygge kommuner. Nye tilbud planlegges med utgangspunkt i dagens økonomiske rammer, men det skal samtidig legges fram alternative forslag med kostnadsanslag for økt frekvens på hovedbusslinjene som skal bidra til økt bruk av busstilbudet i sentrale byområder. Sarpsborg, 30. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok en økt satsing på kollektivtrafikk gjennom prosjektet "Østfold tar bussen" høsten Et element i prosjektet har vært å gjennomgå hele kollektivtilbudet i Østfold. Foreliggende utredning omfatter tilbudene utenfor Nedre Glomma og tar utgangspunkt i vedtatte prinsipper for et fremtidsrettet kollektivtilbud, jfr sak til Samferdselskomiteen 7. februar Her fremgår det blant annet at «Etablering og endring av kollektivtilbud i Østfold skal ta utgangspunkt i rutehierarkiet slik dette fremgår av fylkesrådmannens vurdering». Samferdselskomiteen vedtok i møte 11. september 2018 å sende rapporten «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold» på høring. Høringsfristen ble satt til 15. oktober for Mosseregionen og 30. november for Indre Østfold og Halden. Saken fremmes for å gi en oppsummering av høringsuttalelsene i Mosseregionen og vedta overordnede føringer for innretning av nye tilbud. Fylkesrådmannen foreslår å fremme en ny sak våren 2019 med konkrete forslag til nye tilbud basert på en nærmere gjennomgang av anbefalingene i rapporten, høringsuttalelser og 2 15

16 vedtaket i denne saken. Fylkesrådmannen anbefaler å planlegge oppstart av nye tilbud i Moss og Rygge fra høsten Fakta Fylkesrådmannen har inngått en avtale om konsulentbistand med Urbanet Analyse i samarbeid med Asplan Viak. Oppdraget har vært å utarbeide et helhetlig kollektivtilbud som ser dagens tilbud og nye tilbud i sammenheng, og som tar utgangspunkt i kundenes reisebehov slik de faktisk er i dag og slik de forventes å være i et lengre perspektiv (2030). Saken som ble behandlet av Samferdselskomiteen 11. september 2018 ga en omfattende beskrivelse av prinsippene for utvikling av gode kollektivtilbud og en begrunnelse for de faglige anbefalingene som inngår i rapporten. Dette gjengis derfor ikke her, men saksframlegget inngår som vedlegg 2 til saken. Rapporten tar utgangspunkt i fem delområder som er behandlet hver for seg i rapporten. Moss byområde med Moss kommune og nordvestre del av Rygge kommune finnes i kap 6.4 på side 58. De ulike delområdene er videre inndelt i mindre soner basert på grunnkretser for å analysere hvor det største reisebehovet er og hvor de største reisestrømmene går. Forslag til hovedbusslinjer Hovedprinsippet er at alle linjer kjøres til eller gjennom Moss sentrum, som er det viktigste målpunktet for reiser fra alle deler av byområde. Det foreslås å opprette tre hovedbusslinjer i Moss (se kart på side 60 i rapporten), hvor to av linjene betjener de tyngste målpunktene og reisestrømmene i Moss, mens den tredje betjener sykehuset direkte fra sentrum og jernbanestasjonen. Forslag til lokalbusslinjer I tillegg til hovedrutene vil det være behov for et supplerende tilbud i Moss. Hensikten med dette tilbudet er først og fremst å betjene bosettingskonsentrasjoner av en viss størrelse, samt å mate inn til de største målepunktene og eventuelt overgang til hovedrutene. 3 16

17 I forslaget er det lagt opp til fire lokalbusslinjer som eventuelt kan kobles sammen i sentrum. For disse linjene er det imidlertid flere mulige alternativer. Hvilke områder som bør ha et tilbud er basert på en overordnet vurdering av trafikkgrunnlag og reisestrømmene til og fra disse områdene. For områder som ligger et stykke fra Moss sentrum, herunder Nes, Larkollen, Saltnes, Årefjorden øst og Fuglevik, er behovet for et busstilbud først og fremst knyttet til skole- og arbeidsreiser. Kundegrunnlaget utenom dette er lavt, og tilbudet bør derfor begrenses til noen avganger morgen og ettermiddag. Disse tilbudene kan til en viss grad være lagt opp etter behovet for skolekjøring, og kan med fordel også mate inn til hoved- og sekundærruter og jernbanestasjonene i Rygge og Råde der dette er aktuelt. Enkelte av rutene kan også vurderes som bestillingstilbud. I tillegg til disse linjene kommer regionale tilbud mot Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Askim og Svinndal, samt ekspressbusstilbud mot Oslo. Disse tilbudene vil omtales nærmere i saken som behandles i mars Høringsuttalelser 4 17

18 Medvirkning har vært en viktig del av utredningsarbeidet og omfatter blant annet møter og workshops samt to spørreundersøkelser hvor den ene var en åpen, nettbasert undersøkelse. Det er gjennomført en bred høring om de anbefalingene som kommer fram i rapporten. En rekke organisasjoner, virksomheter og privatpersoner har uttalt seg om det fremtidige tilbudet i Moss, herunder kommunene Moss og Rygge, Høyda Utvikling, Statens vegvesen, Yrkestrafikkforbundet, Eldrerådet i Østfold samt kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Moss og Rygge, for å nevne noen. Alle høringsuttalelsene er vedlagt saken i sin helhet. Fylkesrådmannen anser uttalelsen fra kommunene og Statens vegvesen som viktige innspill ved behandling av saken og har derfor omtalt disse spesielt. Vedtak i Moss kommune - Miljø- og samferdselsutvalget 24. oktober: 1. Moss og Rygge står overfor store utfordringer på samferdselsområdet de nærmeste årene knyttet til utbyggingen av jernbanen og avviklingen av trafikken på riks- og fylkesveiene i byområdet. Det må settes av ressurser til tiltak på kort sikt for å styrke kollektivtilbudet, gang og sykkel og framkommeligheten for kollektiv- og næringstransport i Moss og Rygge. Det forventes at Østfold fylkeskommune prioriterer dette i sitt kollektivtilbud, i tråd med målet om at all framtidig trafikkøkning i regionen skal skje innen kollektiv, gang og sykkel. 2. Moss kommune forutsetter at Østfold fylkeskommune initierer et omfattende kollektivtilbud i perioden med utbygging av jernbanen for å legge til rette for alternativer til biltrafikk. Moss kommune ber om en dialog om hvordan dette kan gjøres. 3. RV 19 er det viktigste samferdselsprosjektet i Østfold på vei. Østfold fylkeskommune og Statens Vegvesen må prioritere og forsere arbeidet med RV 19 i Moss kommune. I områder med anleggsarbeider i Moss i forbindelse med jernbane og veiutbygging skal fremkommelighet prioriteres for gående, syklende og busser. 4. Det er store trafikkutfordringer på fv 113 for alle trafikantgrupper. For å øke sikkerheten for myke trafikanter og tilrettelegge for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken er det avgjørende at det settes av midler til planlegging av sykkel og gangbro over Kanalbrua (fv113) og iverksettes tiltak for kollektivtransport og syklister på fv113 mellom Gimlekrysset og Østre Kanalgate, i retning sentrum. 5. Høringsinnspill mottatt av Moss kommune via epost, sosiale medier og fra det åpne møtet avholdt , tas til orientering og oversendes Østfold fylkeskommune 6. Den totale summen som fylket bruker på buss i Moss må økes kraftig. Moss kommer ikke til å nå nullvekstmålet uten kraftig tilbudsforbedring. 7. Det må være et mål at busstilbudet bedres så mye at antall bussreisende i Moss øker betydelig innen fire år, som blant annet betyr at det må være avganger minst en gang i kvarteret i rushtiden. 8. Et forbedret rutetilbud må omfatte Tronvik, Orkerød, Framnes og Refsnesåsen, og ikke gå på bekostning av rutetilbudet ellers i kommunen. Det er spesielt viktig å ta hensyn 5 18

19 til innbyggertilbakemeldinger som har kommet vedrørende strekninger hvor det er lite eller intet kollektivtilbud i dag, og løse dette med flex eller annet egnet tilbud. Innspillene til Moss kommune iht pkt 5 har hovedsakelig gått på : Rutetilbudet og områder som ikke oppleves (tilstrekkelig) dekket. Refsnesskogen, Tronvik, Orkerød, Sydskogen, Larkollen og Våler er nevnt av mange. Frekvens og helgeavganger, særlig med hensyn til de som arbeider turnus ved store arbeidsplasser, men også til sentre på Mosseporten og Høyda. Bussruter må korrespondere med togruter blir det påpekt fra pendlere. Prisen oppleves av mange for høy. Bussen må være punktlig og rutetidene må være til å stole på. Bussene må ikke ha kronglete ruter som tar altfor lang tid. Fysisk tilrettelegging for at bussen skal slippe å stå i kø blir nevnt av flere, men også at det skal være tilrettelagt for å vente på buss i vær og vind. Teknologiske løsninger som app for billetter og sanntids ruteinformasjon på holdeplassene blir etterlyst av noen førerløse busser blir også nevnt. Mindre busser til områder hvor passasjertallet ikke er så stort blir også etterspurt av flere. Flere peker også på at busstilbudet må økes og tilføres friske midler, og at det er viktig å se på en kollektivsatsing i sammenheng med trafikkbelastningen i Moss. Rygge kommune vedtak i Formannskapet: Formannskapet i Rygge ber om at Flexordninger tilbys i deler av kommunen som ikke har bussdekning i helgene. Vi er glade for det eksisterende Flextilbudet linje 775, 776, inkludert Flex Natt linje 777 til Larkollen. Det bør informeres bredere om de etablerte Flextilbudene. Samtidig lurer formannskapet i Rygge på hvorfor linje 775 til Fuglevik/Årefjorden kun tilbys 3 dager i uken (man, ons, fre), samtidig som linje 776 til Larkollen går de to gjenværende dagene i uken (tirs, tors). Dette gjør det litt vanskelig for brukerne med tanke på fast bruk. Dette forenkler sannsynligvis heller ikke markedsføringen. Utover det slutter Rygge formannskap seg til uttalelse fra Moss kommune i denne saken, jf. saksutredning og vedtaksutforming fra Moss kommune datert Statens vegvesen har i sin uttalelse en gjennomgang av gjennomførte og planlagte kollektivtiltak i Moss og Rygge og er opptatt av at disse tiltakene utnyttes best mulig i nye tilbud. Statens vegvesen fremhever også viktigheten av at utforming av nye tilbud sees i sammenheng med planlagte utbyggingsområder og økt fortetting, og at tilbudet må fungere uten store endringer gjennom planlagte anleggsarbeider i Moss. Statens vegvesen har også en del konkrete innspill til forslagene om nye busslinjer og har i tillegg påpekt noen feil og mangler i rapporten. Av øvrige uttalelser kan nevnes Yrkestrafikkforbundet, som viser til en positiv passasjerutvikling etter ruteomleggingen i 2015 og at det vil være uheldig med større ruteomlegging i Moss nå. YTF har for øvrig et særlig fokus på fremkommelighet og mener at rapporten gir gode svar på de trafikale utfordringene i Moss. 6 19

20 Et innbyggerinitiativ kalt «Bedre busstilbud i Moss nå» har en rekke konkrete forslag til forbedringer som hovedsakelig omfatter flere linjer og økt frekvens. Det har også kommet et forslag om minibusstilbud på Jeløy som bør vurderes nærmere. Eldrerådet støtter hovedstrukturen i nye tilbud, men er samtidig opptatt av at det må etableres fleksible tilbud også utenfor hoved- og lokalbusslinjene, for eksempel bestillingstilbud som Flex. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at det bør være et mål å gjennomføre en ruteomlegging i Moss fra høsten 2019 og at det konkrete forslaget til nye tilbud behandles av Fylkestinget i mars Fylkesrådmannen har i høringssaken påpekt at det er flere sentrale områder i Moss som ikke dekkes av forslagene i utredningen, herunder Refsnesskogen, Tronvik og Mosseporten senter, og her bør det vurderes et lokalbusstilbud. Konsulentens forslag vil gi økt ruteproduksjon sammenlignet med dagens tilbud, samtidig som erfaringene fra rutegjennomgangen i Nedre Glomma tilsier at prisen kan øke som følge av redusert effektivitet for bussoperatøren. Fylkesrådmannen må derfor planlegge for et noe redusert tilbud sammenlignet med anbefalingene i rapporten, men vil samtidig beskrive alternative tilbud og konsekvensene av dette i saken som fremmes i mars Fylkesrådmannen er enig i behovet for å forenkle tilbudet, for eksempel gjennom å kjøre samme trase tur/retur og ikke i ring som i dagens tilbud, men en slik løsning gir samtidig dårligere flatedekning og er derfor en avveining som må gjøres i forhold til akseptabel avstand fram til busstilbud. Fylkesrådmannen registrerer en stor interesse rundt nye tilbud i Mosseregionen og ønsker et fortsatt nært samarbeid med lokale interesser i det videre arbeidet med planlegging av nye tilbud. Fylkesrådmannen anbefaler at Moss og Rygge kommuner samt Statens vegvesen inviteres til å kommentere og gi innspill til nye tilbud før tilbudet skal behandles i fylkestinget i mars Fylkesrådmannen foreslår samtidig at konkrete innspill fra høringsrunden gjennomgås og vurderes av Østfold kollektivtrafikk. 7 20

21 VEDLEGG 3 Nye busstilbud i Moss og Rygge HØRINGSUTTALELSER 1. Moss kommune 2. Rygge kommune 3. Statens vegvesen region øst 4. Eldrerådet 5. Yrkestrafikkforbundet 6. Bjørn Behn 7. Bedre busstilbud i Moss nå v/elisabeth Klem 8. Høyda Utvikling 9. Hanne Petersen 10. Jan F. Knutsen 21

22 Moss kommune Saksutredning Høringsinnspill fra Moss kommune - utredning av kollektivtilbudet Saksbehandler: Elisabeth Syversen Mæhlum Dato: Arkivref.: 18/60967/FA - N02, TI - &13 Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel Høring - Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - høringsfrist Samlede innspill til MK etter invitasjon til innspill og etter høringsmøte Åpent møte om busstilbud Kopi av Innspill fra apent-mote-om-busstilbud Utvalgsmøte Moss_29.August 2018_Urbanet Følg Urbanet Analyse - utredning av kollektivtilbudet i Østfold Høring - kollektivutredning - sak fylkets samferdselskomitét Protokoll - samferdselskomiteens vedtak Innspill på Nye Moss kommunes innlegg på Facebook Innspill til kollektivutredning Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport i Østfold MISA 028/ Statens vegvesen - utredning av kollektivtilbudet i Østfold - uttalelse Følgesmail Journalposter i arkivsaken Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Moss og Rygge står overfor store utfordringer på samferdselsområdet de nærmeste årene knyttet til utbyggingen av jernbanen og avviklingen av trafikken på riks- og fylkesveiene i byområdet. I påvente av en fremtidig bypakke for samferdsel, må det settes av ressurser til tiltak på kort sikt for å styrke kollektivtilbudet, gang og sykkel og framkommeligheten for kollektiv- og næringstransport i Moss og Rygge. Det forventes at Østfold fylkeskommune prioriterer dette i sitt kollektivtilbud, i tråd med målet om at all framtidig trafikkøkning i regionen skal skje innen kollektiv, gang og sykkel. 2. Moss kommune forutsetter at Østfold fylkeskommune initierer et omfattende kollektivtilbud i perioden med utbygging av jernbanen for å legge til rette for alternativer til biltrafikk. Moss kommune ber om en dialog om hvordan dette kan gjøres. 3. Østfold fylkeskommune må prioritere arbeidet med RV 19 i Moss kommune. Dette er det viktigste samferdselsprosjekter i Østfold på vei. I områder med anleggsarbeider i Moss i forbindelse med jernbane og veiutbygging skal fremkommelighet prioriteres for gående, syklende og busser. 4. Det er store trafikkutfordringer på fv 113 for alle trafikantgrupper. For å øke sikkerheten for myke trafikanter og tilrettelegge for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken er det avgjørende at det settes av midler til planlegging av sykkel og gangbro over Kanalbrua (fv113) og iverksettes tiltak for kollektivtransport og syklister på fv113 mellom Gimlekrysset og Østre Kanalgate, i retning sentrum. 22

23 5. Høringsinnspill mottatt av Moss kommune via epost, sosiale medier og fra det åpne møtet avholdt , tas til orientering og oversendes Østfold fylkeskommune Saksopplysninger: Moss kommune har fått Urbanet Analyse AS utredning til uformell høring fra Østfold fylkeskommune fra og på formell høring fra , etter vedtak i fylkets samferdselskomité Høringsfristen er 15. oktober og Moss kommune vil ettersende sin høringsuttalelse etter møte i Miljø- og samferdselsutvalget Det har vært viktig for rådmannen å legge til rette for en bredest mulig høring gjennom en tilgjengeliggjøring av materialet i utredningen. På forsommeren og etter skolestart har Moss kommune/nye Moss kommune hatt informasjon om kollektivutredningen på kommunens hjemmesider og på sosiale medier. Her har det vært vist til at innspill kan sendes både til fylkeskommunen og til kommunen. I Miljø- og samferdselsutvalget holdt Urbanet Analyse AS en presentasjon av utredningen for utvalget og tilhørere. Det ble avholdt et åpent møte på Bylab i Moss i samarbeid med Østfold fylkeskommune/østfold kollektivtransport om utredningen. Her orienterte fylkeskommunen om forslaget som er lagt ut på høring, og det ble holdt et innlegg fra et innbyggerperspektiv. Innledningsvis ble det også vist en film fra Malakoff videregående skole hvor noen elever ga uttrykk for hva de mente var vesentlig for et godt kollektivtilbud. Dette alderssegmentet ble valgt fordi det vanligvis er fraværende på åpne møter og for å gi dem en stemme. På det åpne møtet ble det arrangert en sekvens hvor det var mulig å gi innspill og tilbakemeldinger på en effektiv måte via det elektroniske verktøyet Mentimeter. Det var anledning til å gi innspill på de tre enkle spørsmål skriftlig. Spørsmålene som ble stilt var: -Hva skal til for at du tar bussen? -Hvorfor tar du ikke bussen? -Generelle innspill Alle innspillene som kom på det åpne møtet er samlet. Likeledes de innspillene som har kommet via Nye Moss kommunes facebook-innlegg. Det samme er innspillene som har kommet via epost. Innspillene er vedlagt forkortet i et excel-ark, men også i sin helhet. Innspillene til Moss kommune har gått på : - Rutetilbudet og områder som ikke oppleves (tilstrekkelig) dekket Refsnesskogen, Tronvik, Orkerød, Sydskogen, Larkollen og Våler er nevnt av mange - Frekvens og helgeavganger, særlig med hensyn til de som arbeider turnus ved store arbeidsplasser, men også til sentre på Mosseporten og Høyda - Bussruter må korrespondere med togruter blir det påpekt fra pendlere - Prisen oppleves av mange for høy - Bussen må være punktlig og rutetidene må være til å stole på - Bussene må ikke ha kronglete ruter som tar altfor lang tid - Fysisk tilrettelegging for at bussen skal slippe å stå i kø blir nevnt av flere, men også at det skal være tilrettelagt for å vente på buss i vær og vind - Teknologiske løsninger som app for billetter og sanntids ruteinformasjon på holdeplassene blir etterlyst av noen førerløse busser blir også nevnt - Mindre busser til områder hvor passasjertallet ikke er så stort blir også etterspurt av flere. Flere peker også på at busstilbudet må økes og tilføres friske midler, og at det er viktig å se på en kollektivsatsing i sammenheng med trafikkbelastningen i Moss. Bakgrunnen for kollektivutredningen som nå er på høring er beskrevet i saksframlegget til Samferdselskomiteen i fylket av De etterfølgende saksopplysningene er hentet fra denne saksframstillingen. 23

24 Her har fylkesrådmannen i sitt saksfremlegg påpekt at det er viktig at et nytt og/eller endret kollektivtilbud må bygge på noen felles, generelle prinsipper for utvikling av et mer effektivt kollektivtilbud. I områder der det er et mål å øke kollektivandelen, for eksempel i Moss, vil det legges vekt på å utarbeide et raskt og effektivt kollektivsystem som kan konkurrere mot bil. Tilbudet må i stor grad rettes inn mot den største gruppen i befolkningen som foretar flest daglige reiser som i dag er den gruppen som benytter bussen minst. Det vil si at tilbudet må differensieres i et rutehierarki hvor ryggraden i kollektivsystemet er stamlinjer/hovedlinjer som tar unna de største reisestrømmene, og et sekundærnett og et bestillingstilbud som står for en bredere flatedekning. Fylkestinget vedtok økt satsing på kollektivtrafikk gjennom prosjektet "Østfold tar bussen" høsten Et element i prosjektet har vært å gjennomgå hele kollektivtilbudet i Østfold. Fylkesrådmannen har inngått en avtale om konsulentbistand med Urbanet Analyse i samarbeid med Asplan Viak. Oppdraget har vært å utarbeide et helhetlig kollektivtilbud som ser dagens tilbud og nye tilbud i sammenheng og som tar utgangspunkt i kundenes reisebehov slik de faktisk er i dag, og slik de forventes å være i et lengre perspektiv (2030). Utredningen skal bidra til utvikling av et nytt kollektivtilbud i Østfold med forslag til rutestruktur- og tilbud, frekvenser samt økonomiske konsekvenser av foreslåtte tiltak på kort og lang sikt og med fokus på sømløse reiser. Det skal tas høyde for at det vil settes i gang flere større veg- og baneprosjekter i de nærmeste årene og at dette vil få konsekvenser for fremkommeligheten i byene. I Mosseregionen vil det være et grunnlag for å øke kollektivandelen, ikke bare gjennom et forbedret kollektivtilbud, men også gjennom en mer helhetlig virkemiddelbruk. Utredningen skal synliggjøre effektene av en bedre tilpasning av kollektivtilbudet til reisebehov og forholdet til andre transportformer som tog og ekspressbuss. For eksempel kan avstanden mellom bussterminalen og den nye jernbanestasjonen bli en utfordring. Her må det sees spesielt på muligheter for å etablere et rutetilbud som både kan betjene sentrum og den nye jernbanestasjonen på en effektiv måte. Følgende vedtatte hovedprinsipper for utvikling av nye tilbud, jfr sak til Samferdselskomiteen er lagt til grunn: - Ta utgangspunkt i markedet satse der det er størst potensial. o Tydelige prioriteringer; noen kan oppleve å få et dårligere tilbud på bekostning av mange som får et bedre. - Bygge rutehierarki. o Etablere hovedlinjer/stamlinjer med full fremkommelighet og så høy frekvens som det er markedsgrunnlag for. o Etablere gode knutepunkt som letter overgang mellom ruter og transportmidler, og øker tilgjengeligheten til «alle steder» i regionen. o Etablere sekundærruter og supplerende tilbud med større flatedekning, som kobles mot stamrutene. - Gjøre tilbudet enklere og lettere tilgjengelig. - Satse på kvalitet og frekvens framfor lavere takster. - Tenke langsiktig planlegging og satsing (ting tar tid). - Prinsippene for linjeføring: o Mest mulig rettlinjede traséer dette gir kortere reisetid. o Trakting for å skape høyest mulig frekvens på fellesstrekninger. o Reduksjon i antall holdeplasser for å øke hastigheten på bussene. I saksfremlegget til samferdselsekomitéen anbefalte fylkesrådmannen å sende UA rapport 101/2018 «Utredning av kollektivtilbudet i Østfold» på høring med følgende merknader om Moss og Rygge: Fylkesrådmannen mener at det bør være et mål å gjennomføre en ruteomlegging fra sommeren Det er imidlertid flere sentrale områder i Moss som ikke dekkes av forslagene i utredningen, herunder Refsnesskogen, Tronvik og Mosseporten senter, og her bør det vurderes et sekundærtilbud. Konsulentens forslag vil samtidig øke ruteproduksjonen sammenlignet med dagens tilbud og bør derfor reduseres noe. Fylkesrådmannen er enig i behovet for å forenkle tilbudet, for eksempel gjennom å kjøre samme trase tur/retur og ikke i ring som i dagens tilbud, 24

25 men en slik løsning gir samtidig dårligere flatedekning og er derfor en avveining som må gjøres i forhold til akseptabel avstand fram til busstilbud. Vurderinger: Det er stor bredde i de mottatte innspill og de synes representative for de utfordringene man opplever i et innbyggerperspektiv. Innspillene til rapporten vil gi en bredde i beslutningsgrunnlaget både for beslutningstagere i Moss kommune så vel som hos fylkeskommunen. Målet i inneværende Nasjonale transportplan ( ) er at all økning i persontransporten i de store byene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Å nå et nullvekstmål samtidig som befolkningen vokser, innebærer en betydelig vekst i antall kollektivreiser, gangturer og sykkelturer. For å oppnå målet må kollektivtilbudet sikres god kvalitet som gjør det attraktivt, mulig og enkelt for passasjerer å reise. Rådmannen viser til høringsuttalelse avgitt fra Moss kommune til Østfold fylkeskommune på handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport i Østfold Her ble det fattet følgende vedtak i Miljø- og samferdselsutvalget i sak 028/18: Det avgis følgende høringsuttalelse til forslag til handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtrafikk i Østfold : 1. Moss og Rygge står overfor store utfordringer på samferdselsområdet de nærmeste årene knyttet til utbyggingen av jernbanen og avviklingen av trafikken på riks- og fylkesveiene i byområdet. I påvente av en fremtidig bypakke for samferdsel, må det settes av ressurser til tiltak på kort sikt for å styrke kollektivtilbudet, gang og sykkel og framkommeligheten for kollektiv- og næringstransport i Moss og Rygge. Det forventes at Østfold fylkeskommune prioriterer dette i handlingsprogrammet, i tråd med målet om at all framtidig trafikkøkning i regionen skal skje innen kollektiv, gang og sykkel. 2. De omtalte tiltakene langs Fv 119 Dilling-Vang og kryssutbedringen i Fv 311 Osloveien Peer Gyntsvei må tas inn som et prioriterte prosjekter for gjennomføring i handlingsprogramperioden. Kryssutbedringen ved Osloveien / Peer Gyntsvei må gi god fremkommelighet for gående og syklende. 3. Moss kommune ber om at tiltak knyttet til Moss Havn om tiltak i farleden (s.11) fjernes fra Handlingsplanen. 4. Moss kommune forutsetter at Østfold fylkeskommune initierer et omfattende kollektivtilbud i perioden med utbygging av jernbanen for å legge til rette for alternativer til biltrafikk. Moss kommune ber om en dialog om hvordan dette kan gjøres. 5. Østfold fylkeskommune må prioritere arbeidet med RV 19 i Moss kommune. Dette er det viktigste samferdselsprosjekter i Østfold på vei. I områder med anleggsarbeider i Moss i forbindelse med jernbane og veiutbygging skal fremkommelighet prioriteres for gående, syklende og busser. 6. Det er store trafikkutfordringer på fv 113 for alle trafikantgrupper. For å øke sikkerheten for myke trafikanter og tilrettelegge for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken er det avgjørende at det settes av midler til planlegging av sykkel og gangbro over Kanalbrua(fv113) og iverksettes tiltak for Kollektivtransport og syklister på fv113 mellom Gimlekrysset og Østre Kanalgate, i retning sentrum. 7. Fast forbindelse over fjorden mellom Moss og Horten fjernes som prioritert punkt i handlingsprogrammet. Rådmannen finner grunn til å gjenta de oppsummerte forventningene fra Moss kommune gjennom dette tidligere vedtaket. Det er behov for en kraftig satsing på kollektivtilbudet i Moss både med hensyn til rutestruktur- og tilbud, frekvenser og med hensyn til bevilgning av tilstrekkelige ressurser til drift og nødvendige midler til framkommelighetstiltak. Dette begrunnes med de krevende trafikkutfordringene kommunen står overfor i årene framover. 25

26 Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for nye Moss: Noen av de mottatte innspillene går også i retning av å foreslå løsninger. Det er ingen tvil om at et godt utbygd kollektivnett er viktig i en vekstkommune som Moss kommune hvor store infrastrukturprosjekter vil prege byen i en årrekke samtidig som den vokser. Her vil det, som flere har pekt på, være nødvendig å se på både fysisk tilrettelegging for kollektivtrafikk, men også en tilrettelegging av bla forutsigbare ruter, frekvenser, pris og informasjon i tråd med vedtaket om høringsinnspill som er gitt til Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport i Østfold som er gjengitt i sin helhet ovenfor. Miljø og klimakonsekvenser: Et godt utbygd og velfungerende kollektivnett vil føre til at flere velger buss fremfor privatbil. Man vil dermed på sikt kunne oppnå en betydelig klimagassreduksjon. Folkehelsekonsekvenser: Et godt utbygd kollektivnett vil transportere mer effektivt til jobb uten at det oppleves at unødvendig tid benyttes til arbeidsreiser. De som benytter kollektiv har større grad av fysisk aktivitet på sin reisevei enn de som kjører bil fra dør til dør. Færre biler i byen vil gi bedre luftkvalitet. Færre biler i byen, flere fotgjengere, syklister og kollektivreisende gir et mer levende samfunn med mennesker i sentrum. Dette vil virke positivt på den mentale folkehelsen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at høringsinnspillet til Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport i Østfold i utvalg for Miljø og samferdsel følges opp av fylkeskommunen. Videre at innspill til kollektivutredningen som nå er på høring som har kommet via epost, via sosiale medier og fra det åpne møtet avholdt , tas til orientering og oversendes Østfold fylkeskommune. Anne-Lise Stokmo Moss,

27 INNSPILL I ÅPENT MØTE I MOSS KOMMUNE Hva skal til for at du skal ta bussen oftere?: «On demand» bestilling 6:45 går eneste buss fra Fuglevik. Det passer ikke. Hverken for meg eller noen andre i familien! Aldri!!!! At bussen er raskere enn bilen At bussen går når det passer, slik at jeg ikke kommer for sent eller alt for tidlig dit jeg skal. Enkelt å komme til riktig sted. At bussen går oftere, og også i helgene. At bussen kommer fort frem "At bussen korresponderer med togtidene fordi jeg pendler til Oslo hver dag. Det er veldig bra at mnd kort for buss er subsidiert når man oxo kjøper mnd kort for toget Bussene må bare korrespondere bedre med togtidene." At bussene går så ofte at man stengte ikke trenger å kunne ruta At buss-stoppet som var i gimleveien blir i bruk igjen. Nå er det ingen stopp mellom lyskrysset og der gimleveien går over til å bli Nesveien. Dette stoppet var MYE i bruk av eldre og folk med små barn, og andre selvsagt. At busstider justeres mot endringer i togtider. Minner om at lokaltog allerede fra 9. Desember øker hyppighet. At de korresponderer bedre med de andre byrutene At den er i rute At den går direkte At den går dit jeg skal, og at den går regelmessig, også kvelder og helger At den går oftere At den går på søndager -At den går slik at jeg rekker jobb både på amfi og rygge. Spesielt i helger. Begynner på jobb og første buss går fra framnes. Ingen buss etter klokken 17 på lørdag og senteret stenger klokken At den ikke er stapp full og at den ikke er forsinket. At den kommer fram. At det går buss fra den nye brannstasjonen og til toget. At det går buss hvert 20 minutt i Gimleveien, retning sentrum! At det går buss også på kvelden og i helgene. At det går buss. At det går flere busser vel. At det går mer busser vel. At det ikke tar fire timer tur retur sykehuset fra Framnes og orkerød At det korresponderer med toget At det var tomt for all olje, 27

28 At færre kjører bil At orkerød bussen kommer til krossern oftere og at den kjører til krossern på søndager. At reisetiden kan konkurrere med bil. At rutene korresponderer med hverandre og tog (Ekholt, Tronvik/Framnes, Orkerød) Avganger hvert 30.minutt, maks 15 min ventetid på korrespondanse på sentrumsruter, lengre driftsdøgn i Moss på hovedrutene/metrorutene i helgen og lav pris på periodebillett. Avganger så ofte som mulig Bedre info på holdeplasser Bedre informasjon Bedre informasjon Bedre informasjon om hvor bussen går Bedre informasjon om hvor og når bussen går Bedre innformasjon Bedre oversikt på rutetilbud Billigere bussbilletter, både dag, uke og måned...! Billigere, hyppige forutsigbare avganger og tilgjengelighet Billigere, raskere kjøretid til/fra sentrum må kunne konkurrere med kjøretid med egen bil. Er raskere å gå fra Krapfoss til sentrum enn med buss. Metro rutene er en fiasko. "Buss på kvelden og i helgen til Larkollen. Hyppigere avganger til Orkerød." Buss tidlig i helgene "Bussen må hå hvert kvarter på morgen og ettermiddagen. Prisen må også ned til eksempelvis 20,- Burde også vært gratis buss i rushtiden. Slik at folk velger kollektivt isteden for å kjøre i hver sin bil." Bussen på riktig tid Bussene må være i rute. Lavere pris. Busser på søndager slik at man kan gå på lekeplass eller andre aktiviteter evt. restauranter og mossekamper. "Busser som går til jernbanen. Buss i helgene. Også kveldene" Bussrute Den går ikke dit jeg skal og til tider som er aktuelle. Den må gå lengre på en rute, dvs at jeg må slippe å bytte buss for å komme fra Jeløy til jobb på solgaard skog. Det bør også bli litt billigere. Den må gå oftere Den må gå oftere Den må ha hyppigere avganger og være. Illigere Den må ha større frekvens 28

29 Det er bare en stang med busskilt, aner ikke hva holdeplassen heter eller hvor bussen kjører til Det er for vanskelig å finne ut når den går. Det er raskere å gå, sykle eller ta bil Det må gå flere busser fra Sarpsborg/Moum til Fredrikstad tidligere på morgenen i tidsrommet Det må være lett å finne informasjon! Dårlig tilbud En avgang per dag! Slik kaprer man ikke busskunder "En buss som gå ofte hver dag også tidlig i helgene og korresponderer med toget. En buss som er billig slik at det lønner seg stedet for bil. Sindre Mork sitt forslag er flott. En buss som GÅR dit folk bor..jeløy.. Nordre bydel og TIL Mosseporten." Enkel app Enkelt og rimelig å betale selv om man ikke bruker buss ofte Flere avganger, spesielt under helgene. Flere overgangsmuligheter - Råde-Son-Larkollen for fritidsaktiviteter Fordi bilen er raskere. Forutsigbarhet, hvor vi unngår at overivrige Fylkesbyråkrater endrer tilbudet så fort en har blitt vant til det. Framnes. Buss etter 5 lørdag og buss søndager Frekvens Frekvens, tilgjengelighet og korrespondanse til toget Fremkomlighet Fremkomlighet Få opp tidtabellen Gratis "Gå oftere Å flere direkteruter" Hyppig avganger, få overganger og at det er effektivt i tid.. Hyppige avganger til jobb og skole Hyppigere avganger, kortere ruter, betydelig billigere turer (helst gratis). Cirkelmatebuss innen bykjernen ville medføre at jeg kunne la være å bruke bil, eller i hvert fall å parkere i utkanten av bykjernen. Høy frekvens Høy frekvens, kort reisetid, pålitelighet, sanntidsdata om når bussen kommer. "Høyere frekvens. Bedre informasjon" "Høyere frekvens. Bedre informasjon At bussen er raskere enn bilen At den korresponderer med toget" 29

30 I Moss: Bussene må ikke kjøre forbi togstasjonen FØR man kommer med toget fra Oslo. Bussene kjører i dag forbi togstasjonen samtidig som togene kjører inn på stasjonen.. Det er helt utrolig at dette ikke har blitt gjort noe med tidligere. Informasjon må være veldig lett tilgjengelig Informasjon om ruter og tider på holdeplassene Jeg må vite når og hvor bussen går og den må gå ofte nok. Den må ha relevant rute slik at bil ikke vinner i konkurransen hver gang. Kl 645 går eneste buss fra Fuglevik til Moss. Det passervikke for noen i hele familien. Jeg kjenner ingen i nabolaget som noen gang har tatt denne bussen! Korrespondanse med tog Korrespondanse med toget Kortere ruter, hyppigere avganger. Kr 10,- for å ta bussen. Langt hyppigere avganger. Og ruter som kjører mot sentrum. At en på Bellevue ikke må innom refsnes på vei til sentrum. Bussene burde også ha ankomsttid i sentrum i passe tid til togavganger. De må samkjøres. Det er mange pendlere i denne byen! Lav pris, mange avganger, enkle rutetabeller. Det må være mulig å ta buss uten å bruke særlig tid på å skjønne hvilken buss man skal ta. Lavere pris - vil få opp kvantiteten Mer enn en avgang i timen, buss fra 5 30 morgen, korrespondering med buss og tog videre, Må gå oftere Må kjøre i egne kollektivfelt, prioritert foran trafikk fra bastøfergen Må korrespondere med togavganger til Oslo og Fr.Stad og bussene som går fra Mosseporten(til Oslo og Gøteborg) Nok avganger utenom ordinær arbeidstid (Kveld/Helg) Nærhet og frekvens Oftere avganger. Et forståelig rutenett som gjør at man kommer rundt i regionen, uten å måtte vente i evigheter på buss bytte. Korrespondere med toget og billigere pris på Bilett, spesielt enkeltbillett. Oftere buss, hvordan skal folk ta buss når den ikke går, se på Ruter som setter inn busser og antall reisende øker. Busstilbudet i Moss er elendig "Oftere og senere avganger! Kjøre om solgård skog! Korresponderer m tog, båt og buss" Regularitet Rimelig pris, flere avganger Rimeligere biletter Ruter som er tilpasset Strekningen Krapfoss - sentrum raskere enn sykkel Tar for lang tid til og fra sykehuset der jeg bor.. Må beregne 4 timer! Tilbudet ikke godt nok. Tilgjengelighet og hyppighet Tilstrekkelig informasjon 30

31 Veien til bussholdeplassen tar omtrent like langt som turen med bil til jobben. Vite hvor den går og når Hvorfor velger du ikke å ta bussen?: Avgangene passer ikke (korresponderer ikke) med de tider jeg skal være på det stedet Bor i gangavstand til sentrum Bor i sentrum Bor i sentrum Bor i sentrum og bruker helst føtter/sykkel; ellers bil ut av byen Bor i sentrum sykler, går eller tar bil eller tog Bruker mest bil - pga få averganger Busstilbud for alternative friluftsmål er ikke lett tilgjengelig Bør utenfor sentrum. Den går ikke når jeg trenger den Det tar for lang tid. Hvist man skal med buss videre fra sentrum. De korresponderer dårlig med hverandre.. Er aldri sikker på at den går til riktig tid For dårlig tilbud. For dårlig tilbud. For kaldt å stå ute uten busskur i vær og vind Fordi bilen er raskere Fordi bilen er raskere enn bussen Fordi bussen går først Jeg må dra 5 30!!!!!!! Må gå i all slags vær Fordi det ikke er avganger som passer med mine arbeidstider. (1/3 av arbeidstokken jobber utenom ordinær arbeidstid 06:00-18:00, over halvparten av ungdom mellom 18 og 24 jobber utenom ordinær arbeidstid. Fordi det ikke er noen buss Fordi jeg velger å gå når været tillater det, tar buss om den en sjelden gang passer med tidspunkt, eller så blir det taxi eller noen som kan kjøre Går ikke buss dit jeg helst ønsker "Går ikke ofte nok Bilen dr raskere enn bussen Jeg sykler For de buss og bil står i samme kø" Går sjelden buss, der jeg bor 2 ganger om dagen Handling i sentrum går greit med buss, men er tungvint hvis jeg skal på høyda Ikke nok avganger Jeg bor i sentrum. Jeg liker å gå Jeg sykler Jeg sykler, går. Noen ganger istede for å vente på bussen Jeg tar buss på de strekningene som passer meg - det er greit for meg 31

32 Manglende tilbud Min svigemor med går stol kan ikke ta buss fordi hun må gå på bak og klare ikke å gå fram for å betale mens bussen kjører Må legges til rette for flere avganger Når jeg skal handle i Varnaveien, trenger jeg bil for å få med meg varene. Moren min kan ikke ta buss pga at hun bruker rullator. Får ikke betalt, da hun er for dårlig til å kunne klare å gå fram til sjåføren. Det gjelder mange med nedsatt funksjon. Passer ikke med andre transportmidler. Prøver men for få avganger Raskere med bil eks. Jeg jobber på Ås og må ta toget med buss i hver ende. Reisetid kollektivt blir mer enn 1 time. Med bil 30 minutter Reiser innen Moss tar jeg med elsykkel Rekker ikke avtaler Sykler og går helst. Pga bosted i byen. Tar bussen når vi ikke går (har solgt bilen) Tar for lang tid Tungvint å kombinere handel med buss. Ikke lagt opp for andre en spreke mennesker uten baggasje Velger buss - når den finnes! Vet ikke hva min bussholdeplass heter eller hvor bussen kjører hen Vi vil ha busskur Generelle innspill til busstilbudet: At det tar kortere tid med lokale ærender. Da må det være nok avganger og korrespondering avganger hvert 15 minutt på alle byruter Bedre informasjon på holdeplassen- sandtid Bedre tilbud for ungdom "Behold gjennomgående bussruter - fra Øreåsen til Kambo! Knytt sammen Rygge og Moss - det er irriterende å måtte bytte buss." Buss hele søndag Buss i by bør ha menge stopp pr. strekning - det heter bybuss. Min bruk kan være fra jernbanen eller Høyenhald altså M2 til Rygge storsenter og retur (for å handle). Retur på den strekningen har ikke busstopp på motsatt side -da er det å bære varer til busstopp ved Skoland (stopp på begge sider av Varnaveien) retur mot sentrum er det ikke stopp ved Malakoff skole. Busstopp Melløs eldresenter, til neste busstopp Høyenhald er ikke brukbart. Jeg har ikke bil, jeg har for dårlig balanse til å sykle. Hvordan er/blir mitt busstilbud når Høyenhald stenges og som jeg forstår skal bevege meg til Fjordveien, for å nå et busstopp. Har Ryggeveien og Klostergaten vært et alternativ Buss som går på søndager 32

33 Buss til Framnes hver halvtime Buss til Framnes i helgen. Buss til sykehus og Mosseporten bør vurderes opp Bussene er ikke tilpasset funksjonshemmede. Busser bør gå tidlig nok til at folk kommer seg på jobb.. Uavhengig om de jobber i Moss eller Oslo Busser på søndager.. Da har folk fri og vil benytte seg av andre tilbud i byen, som kino, restauranter ol. Busskur ved bommen på Framnes Byferge for sykler og gående ved kanalen. Bygge ut bussfelt på broen. De som måtte gå tidlig fra møtet gikk fordi de måtte rekke buss Det må bli mye bedre informasjon om busstilbudet på holdeplasser, rutehefter og apper Det må selges for at bussene får fremkolighet Det trengs penger Er veldig glad for buss til Store Brevik og Son (kunne gått fra Moss stasjon). Den bussruta fikk jeg vite av en soning Flere avganger Flere busser i rush, særlig tidlig flere busser og leddbusser Flex i tillegg til en avgang i timen Forskning viser at forbruksmønster på kollektivtransport endres ved tidligere innsats i utbyggingsområder, der vil bil nummer to være bussen. Derfor bør det satses på tilgjengelighet til Halmstad ("nedre Moss ") som vil ha mye boligbygging i de neste Frekvens, regularitet, pris og lett og bekvemt Glem ikke at Moss nå, Fr.stad, Sarp og Helden senere, Må satse på buss (kollektivfelter i forkant av den store sentrumsutbyggingen (tog/vei)) Gratis mini matebusser til hovedrutene. Spesielt Jeløya. Andre som kan finansiere dette. ikke for mye bussbytter Ikke glem de "tvungne passasjerene". Kan man unngå at flere blir avhengige av bil, blir det også fler bussreisende på sikt. Kampanje med lavere priser, folk må venne seg til å like å kjære buss Kjempebra med solid gjennomgang og åpne for innspill om hva buss skal være fremover Lytt til Jørn Johansen! Lytt til Jørn Johansens resonnement, gjør det ordentlig - eller la vær... Mange barn føler seg utrygge ved holdeplassen ved Amfi. Mangler ruter/forbindelser/overganger til Moss-Rygge (2020) - Råde-Saltnes- Larkollen-Halmstad Markeds- og kundevennlig satsing og investeringer i forkant i tro på en bedre framtid mer buss tidligere på søndager Mer og bedre info. 33

34 mer, bedre info Mindre busser som kjører litt oftere, minst 2x i timen. Mindre busser er billigere å drifte, bussene må starte tidligere på morgenen, og avslutte senere på kvelden. Spesielt om det i tillegg ønskes et mer levende sentrum. Mindre busser(størrelsen) Minst like bra tilbud på Tronvik Framnes som det faktisk var før metrosystem ble innført. Da var det 2 avganger per time og buss lørdag kveld Må sikre fremkommelighet og subsidiere buss i en overgangsperiode for å endre folks reisevaner. "Servicelinjer bør etableres med småbuss, bestillingsruter Lytt til Jørn, gjør det ordentlig Matebusser Innfartsparkering og gratis buss til sentrum" Siderutene må korrespondere med hovedrutene, og ha tilstrekkelig med avganger kveld/helg Snakk med noen som har erfaring Snakk med passasjerer Teste mulighetene som kan ligge i å benytte selvkjørende minibusser i enkelte områder og på enkelte strekninger Tror Urbanets analyser og forslag vil være bra for kollektivbruken, byggingen i Moss vil forsterke effekten. Derfor bør det gis prioritet til bussen for fremkommelighet. Utvid kollektivtilbudet før Moss blir en eneste byggeplass! Gi menneskene valgmulighet! Krev mer penger til byggeprosessen er ferdig! Viktig å komme ut av den årelange spiralen med dårligere tilbud, færre passasjer og dårligere tilbud. 34

35 Moss kommune - rådmannens forslag til vedtak: 1. Moss og Rygge står overfor store utfordringer på samferdselsområdet de nærmeste årene knyttet til utbyggingen av jernbanen og avviklingen av trafikken på riks- og fylkesveiene i byområdet. Det må settes av ressurser til tiltak på kort sikt for å styrke kollektivtilbudet, gang og sykkel og framkommeligheten for kollektiv- og næringstransport i Moss og Rygge. Det forventes at Østfold fylkeskommune prioriterer dette i sitt kollektivtilbud, i tråd med målet om at all framtidig trafikkøkning i regionen skal skje innen kollektiv, gang og sykkel. 2. Moss kommune forutsetter at Østfold fylkeskommune initierer et omfattende kollektivtilbud i perioden med utbygging av jernbanen for å legge til rette for alternativer til biltrafikk. Moss kommune ber om en dialog om hvordan dette kan gjøres. 3. RV 19 er det viktigste samferdselsprosjektet i Østfold på vei. Østfold fylkeskommune og Statens Vegvesen må prioritere og forsere arbeidet med RV 19 i Moss kommune. I områder med anleggsarbeider i Moss i forbindelse med jernbane og veiutbygging skal fremkommelighet prioriteres for gående, syklende og busser. 4. Det er store trafikkutfordringer på fv 113 for alle trafikantgrupper. For å øke sikkerheten for myke trafikanter og tilrettelegge for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken er det avgjørende at det settes av midler til planlegging av sykkel og gangbro over Kanalbrua (fv113) og iverksettes tiltak for kollektivtransport og syklister på fv113 mellom Gimlekrysset og Østre Kanalgate, i retning sentrum. 5. Høringsinnspill mottatt av Moss kommune via epost, sosiale medier og fra det åpne møtet avholdt , tas til orientering og oversendes Østfold fylkeskommune 6. Den totale summen som fylket bruker på buss i Moss må økes kraftig. Moss kommer ikke til å nå nullvekstmålet uten kraftig tilbudsforbedring. 7. Det må være et mål at busstilbudet bedres så mye at antall bussreisende i Moss øker betydelig innen fire år, som blant annet betyr at det må være avganger minst en gang i kvarteret i rushtiden. 8. Et forbedret rutetilbud må omfatte Tronvik, Orkerød, Framnes og Refsnesåsen, og ikke gå på bekostning av rutetilbudet ellers i kommunen. Det er spesielt viktig å ta hensyn til innbyggertilbakemeldinger som har kommet vedrørende strekninger hvor det er lite eller intet kollektivtilbud i dag, og løse dette med flex eller annet egnet tilbud. 35

36 Innspillene til Moss kommune iht pkt 5 har hovedsakelig gått på: Rutetilbudet og områder som ikke oppleves (tilstrekkelig) dekket. Refsnesskogen, Tronvik, Orkerød, Sydskogen, Larkollen og Våler er nevnt av mange. Frekvens og helgeavganger, særlig med hensyn til de som arbeider turnus ved store arbeidsplasser, men også til sentre på Mosseporten og Høyda. Bussruter må korrespondere med togruter blir det påpekt fra pendlere. Prisen oppleves av mange for høy. Bussen må være punktlig og rutetidene må være til å stole på. Bussene må ikke ha kronglete ruter som tar altfor lang tid. Fysisk tilrettelegging for at bussen skal slippe å stå i kø blir nevnt av flere, men også at det skal være tilrettelagt for å vente på buss i vær og vind. Teknologiske løsninger som app for billetter og sanntids ruteinformasjon på holdeplassene blir etterlyst av noen førerløse busser blir også nevnt. Mindre busser til områder hvor passasjertallet ikke er så stort blir også etterspurt av flere. Flere peker også på at busstilbudet må økes og tilføres friske midler, og at det er viktig å se på en kollektivsatsing i sammenheng med trafikkbelastningen i Moss. 36

37 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 42/18 Resultat: Forsl til vedt m/tillpkt vedt Arkivsak: 18/1453 Tittel: Saksprotokoll - Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - høring av kollektivutredningen Behandling: Ordfører Inger-Lise Skartlien (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: «Formannskapet i Rygge ber om at Flexordninger tilbys i deler av kommunen som ikke har bussdekning i helgene. Vi er glade for det eksisterende Flextilbudet linje 775, 776, inkludert Flex Natt linje 777 til Larkollen. Det bør informeres bredere om de etablerte Flextilbudene. Samtidig lurer formannskapet i Rygge på hvorfor linje 775 til Fuglevik/Årefjorden kun tilbys 3 dager i uken (man, ons, fre), samtidig som linje 776 til Larkollen går de to gjenværende dagene i uken (tirs, tors). Dette gjør det litt vanskelig for brukerne med tanke på fast bruk. Dette forenkler sannsynligvis heller ikke markedsføringen.» Votering Forslag til vedtak, med tilleggsforslag fremmet av ordfører Skartlien, enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet: Formannskapet i Rygge ber om at Flexordninger tilbys i deler av kommunen som ikke har bussdekning i helgene. Vi er glade for det eksisterende Flextilbudet linje 775, 776, inkludert Flex Natt linje 777 til Larkollen. Det bør informeres bredere om de etablerte Flextilbudene. 37

38 Samtidig lurer formannskapet i Rygge på hvorfor linje 775 til Fuglevik/Årefjorden kun tilbys 3 dager i uken (man, ons, fre), samtidig som linje 776 til Larkollen går de to gjenværende dagene i uken (tirs, tors). Dette gjør det litt vanskelig for brukerne med tanke på fast bruk. Dette forenkler sannsynligvis heller ikke markedsføringen. Utover det slutter Rygge formannskap seg til uttalelse fra Moss kommune i denne saken, jf. saksutredning og vedtaksutforming fra Moss kommune datert

39 Østfold Kollektivtrafikk Postboks SARPSBORG Kjetil Gaulen Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Anette Evjenth / / Uttalelse til høring av rapporten "Utredning av kollektivtilbudet i Østfold" Vi viser til høring av rapporten "Utredning av kollektivtilbudet i Østfold" sendt ut Høringsfristen for tilbudet i Moss og Rygge er satt til 15. oktober, mens tilbudet i øvrige kommuner og mellom regionene er satt til 30. november Denne uttalelsen omfatter kun tilbudet i Moss og Rygge. Urbanet analyse og Asplan Viak har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget forslag til et helhetlig kollektivtilbud i Østfold basert på nåværende og forventet fremtidig reisebehov. Målet er et mer effektivt og kundetilpasset kollektivtilbud. Dette er i tråd med samarbeidsavtalens mål om nullvekst i byintern personbiltrafikk, og betyr at kollektivtilbudets hovedoppgave bør være å fange opp store reisestrømmer for å erstatte bilreiser. Statens vegvesen er vegadministrasjon for staten på riksveger og for fylkeskommunen på fylkesveger. Det innebærer at vi har ansvar for å ta vare på, planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde vegene på en optimal måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Vi er også et fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet. Gjennom sektoransvaret skal vi bidra til oppfølging av statlig politikk på egne veger og der andre enn staten har myndighet. Vi har sektoransvar for blant annet trafikksikkerhet, kollektiv, gange, sykkel, universell utforming, støy, luftforurensing og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Våre innspill baseres både på vår rolle som vegforvalter og vårt sektoransvar, særlig knyttet til kollektivtrafikk og miljøvennlig byutvikling. Vurderinger av prinsipper som er lagt til grunn for nytt kollektivtilbud De siste årene har rutetilbudet i Moss og Rygge gjennomgått endringer som i stor grad bygger opp under de samme målene ved igangsetting av Metrobusstilbudet. Det er da viktig å ivareta positive sider ved de endringene som allerede er foretatt, samtidig som det tas Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1530 MOSS Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø 39

40 2 sikte på ytterligere forbedringer. Det er viktig at kollektivtilbudet utformes på en måte som fanger opp store reisestrømmer, særlig knyttet til skole- og arbeidsreiser. På side 57 i rapporten er det beskrevet hvilke prinsipper som er lagt til grunn for utvikling av kollektivtilbudet. Disse er knyttet til å ta utgangspunkt i markedsgrunnlag, rettlinjede traseer og raskere fremføring for hovedruter, kombinert med et supplerende tilbud for øvrige områder. Vi er enige i disse prinsippene, men mener at følgende forhold også burde ligge til grunn for utvikling av kollektivtilbudet i Moss. Et rutetilbud som utnytter gjennomførte og planlagte infrastrukturtiltak for buss. Dette henger sammen med behovet for fremkommelighet og kravet til universelt utformede reisekjeder som er prioritert i Nasjonal transportplan Et rutetilbud som sees i sammenheng med og som vil få økende betydning som følge av planlagte utbyggingsområder / økt fortetting. Et rutetilbud som i stor grad kan fungere uten store endringer gjennom anleggsfasene i byområdet. Kollektivtilbudet alene har relativt liten betydning for antall kollektivreisende. Arealbruk og konkurranseforhold mot bil er avgjørende faktorer for å øke kollektivandelen. Endringer i kollektivtilbudet bør derfor sees i sammenheng med andre virkemidler som økt fortetting, parkeringspolitikk og bussens fremkommelighet og tilgjengelighet sammenlignet med bil. Kollektivtilbud og infrastruktur gjennomførte og planlagte tiltak Det har vært gjort/planlegges det store investeringer på vegnettet i Moss og Rygge for å tilrettelegge for kollektivtrafikk. Investeringene er gjort langs veglenker som har vært antatt å være sentrale for busstrafikk i området. Disse tiltakene følger krav til universell utforming og prioritering av tiltakene har skjedd i samarbeid med Østfold kollektivtrafikk samt Moss og Rygge kommuner. Vi mener at det er viktig å ha en bevisst holdning til om en ønsker/ ikke ønsker å nyttiggjøre seg disse investeringene. Under følger en oversikt over gjennomførte og planlagte kollektivtiltak i Moss og Rygge på fylkesveg og riksveg. Gjennomførte kollektivtiltak i Moss og Rygge på fylkesveg/ riksveg - Fv. 118 Ryggeveien: Kollektivfelt fra Høydaveien x fv. 118 Varnaveien x fv. 118 i retning Rygge - Fv. 118 Ryggeveien: Holdeplasser oppgradert til universell utforming (Melløs, Høyden og Seas) - Fv. 118 Fjordveien: Oppgradering av holdeplass og høyresvingefelt for å gi buss bedre fremkommelighet fra Kransen til Moss stasjon - Fv. 312 Gimleveien/ Nesveien: Holdeplasser oppgradert til universell utforming (Gimlekrysset til Nesveien x Brattbakken) Planlagte kollektivtiltak i Moss og Rygge på fylkesveg/ riksveg - Rv. 19: Etablering av universelt utformet holdeplass ved rådhuset i Moss i retning Jeløy. Bygges

41 3 - Fv. 118 x Øreåsveien/ Varnaveien: Utvidelse av Øreåsveien inn mot rundkjøringen for å gi bedre trafikkavvikling og gi økt fremkommelighet til buss. Dispensasjon om bygging av tiltaket uten reguleringsplan er innvilget av Rygge kommune. Kan bygges Rv.19/ E6 x fv. 120: Innfartsparkering og oppgradering av kollektivholdeplasser i Patterødkrysset - Rv. 19: Universell utforming av Nesparken holdeplass som del av prosjekt med sykkelveg med fortau - Fv. 118 Fjordveien Carsten Ankers gate: Høsten 2018 starter planlegging av prosjekt for å fastlegge behov for kollektivtiltak på strekningen pga. omlegging av busstrase fra Høienhaldgata til fv. 118 Fjordveien i Fv. 313 Helgerødgata: Forstudie for mulig etablering av kollektivfelt i Helgerødgata retning Kanalen settes i gang i Realisering av snarveg over Nøkkeland Strekningen Kambo-Moss sentrum er i dag og i det fremtidige rutetilbudet en prioritert strekning for buss. Mellom Kambo og Moss stasjon bruker bussen i dag nokså lang tid, bl.a. fordi bussen må kjøre inn til Skredderåsen og tilbake samme vei før man fortsetter på ruta. Konsulentene som har utarbeidet rapporten anbefaler realisering av en snarveg over Nøkkeland som er foreslått i KVUen for å spare kjøretid og oppnå en mer rettlinjet trase. Denne lenken er også anbefalt i rapporten «Kartlegging av mindre infrastrukturtiltak for bussfremkommelighet i Moss og Rygge» fra 2016 som ble utarbeidet på oppdrag av Statens vegvesen. Tiltaket ble her anslått å gi en besparelse på 2 minutter og 45 sekunder, noe som er betydelig sammenlignet med andre fremkommelighetsprosjekter. Realisering av en «snarveg» for buss her vil kunne bidra til et mer attraktivt kollektivtilbud ved at reisetiden mellom Kambo og Moss sentrum blir redusert, og vi mener derfor at det er et viktig og riktig tiltak. Det må imidlertid gjøres en avklaring mellom Østfold fylkeskommune og Moss kommune om hvem som skal være ansvarlig for planlegging, gjennomføring og drift av denne «snarvegen». Merknader/ kommentarer til forslag til nytt rutetilbud i Moss/ Rygge Vi har følgende merknader til det konkrete rutetilbudet som foreslås i kap. 6.4 i rapporten: H1: Kambo Sentrum Jernbanestasjonen Øreåsen M2/21 betjener i dag denne reiselenken, men med en noe annen trase enn det som er foreslått i rapporten. For strekningen Kambo sentrum Moss stasjon foreslås det at man på kort sikt kjører samme trase som i dag. For strekningen Moss stasjon fv. 118 x Øreåsveien/Varnaveien er det foreslått en annen kjørerute enn i dag. Det er vist at H1 skal følge fv. 118 Fjordveien i stedet for Høienhaldgata fra Moss stasjon opp til Melløs. Dette er i tråd med planer for kollektivbetjening av ny Moss stasjon både i anleggsfasen og endelig situasjon. 41

42 4 Videre er ny trase lagt i Carsten Ankers gate og fv. 118 Ryggeveien, før bussen kjører om Rabekkgata og Varnaveien og videre opp Øreåsveien. I rapporten begrunnes dette med at det er foretatt et valg mellom rask kjøretid for bosatte på Øreåsen eller å også betjene Varnaveien, noe som gir lengre reisetid ned til Moss stasjon/sentrum. Det er utfordrende å få til en fullgod kollektivbetjening av Høyda og Øreåsen/ Ørejordet uten å bruke mer ressurser enn i dag. Løsningen med en trase via Rabekkgata/ Varnaveien oppfyller ikke prinsippene om en mest mulig rettlinjet trase med rask reisetid til Moss stasjon/ sentrum for H1. Forslaget følger heller ikke opp løsningen som er lagt til grunn både i KVU og i kommuneplaner for Moss og Rygge. Der er fv. 118 Ryggeveien tenkt som kollektivtrase, med egne felt til buss. I tråd med disse planene er det de siste årene bygd kollektivfelt og rustet opp holdeplasser på fv. 118 Ryggeveien. En trase i fv. 118 Ryggeveien vil treffe godt både for TrioVingområdet, Varnaveien og Ørejordet, og vi mener derfor det vil kunne være en god rute for H1. Det må i det videre arbeidet gjøres en avklaring av om fv. 118 Ryggeveien skal være den fremtidige hovedtraseen for buss gjennom området. Vi har ikke tatt stilling til hvordan Varnaveien skal betjenes dersom fv. 118 Ryggeveien velges som trase for H1. H2: Refsnes jernbanestasjonen sentrum Foreslått trase er identisk med dagens rute M1/20 på strekningen Refsnes sentrum. Dette er en god og naturlig trase for hovedruta her. Slik H2 er definert nå vil alle reisende fra Jeløy måtte bytte buss dersom de ikke skal til sentrum eller jernbanestasjonen. Ca. 1/3 av H2 ligger innenfor 1 km avstand fra kanalområdet, og kan derfor sies å være i rimelig gåavstand til sentrum/ jernbanestasjonen. For å gi H2 et økt passasjergrunnlag mener vi det bør vurderes å koble sammen denne linja med H3 eller annet linjetilbud ut av sentrum enten nordover eller sørover. Dette er også foreslått av konsulentene i rapporten. H3: Jernbanestasjonen sentrum Moss sykehus Med linje H3 oppnås en mer direkte forbindelse mellom sentrum/ Moss stasjon og sykehuset enn i dag. Moss sykehus betjenes i dag av M1/20, og den samme linjen betjener også Mosseporten senter. Dette gir en noe lang og kronglete trase, hvor bussen må snu og kjøre tilbake samme veg på deler av strekningen. Vi støtter vurderingen med å ha en mer direkte rute til Moss sykehus, og dermed tilby et mer attraktivt busstilbud hit enn i dag. Sykehuset er en stor arbeidsplass, og utover de arbeidsreisende vil en del pasienter/ besøkende også kunne reise kollektivt hit dersom tilbudet er godt. Ved Mosseporten senter/ Patterødkrysset er det i dag mulighet for omstigning fra M1/20 til flybuss og regionbuss til Oslo. Mosseporten senter/ Patterødkrysset vil ikke lengre betjenes av en hovedlinje ved den foreslåtte endringen av rutetilbudet. Det bør vurderes om trase for H3 mellom Moss stasjon og Moss sykehus kan beholdes som i konsulentens forslag, men forlenges fra Moss sykehus til Mosseporten senter. Her kan bussen snu og kjøre samme rute tilbake til Moss stasjon via Moss sykehus og sentrum. 42

43 5 Som for H2 mener vi det er naturlig å se på en sammenkobling av H3 med linje H2 eller et annet linjetilbud for å gi et økt passasjergrunnlag. Supplerende tilbud For det supplerende tilbudet beskrives det til at viste ruter kan endres noe, så lenge en holder fast på grunnprinsippene om en mest mulig rettlinjet og effektiv trase. Løsningen for S2 som betjener Orkerød er gitt en trase som i liten grad oppfyller disse prinsippene. Det bør derfor vurderes å heller la bussen følge fv. 312 Gimleveien/Nesveien og snu på Rosnes slik som rute 206 gjør i dag. Dette vil gi fortsatt bruk av holdeplassene langs fv. 312 som er opprustet slik at de er universelt utformet. Vi er usikre på om løsningen vist for S3 er god, og det må vurderes om linjen skal realiseres som vist i konsulentenes forslag. Feil eller mangler i rapporten Konseptvalgutredning for hovedvegsystemet: I omtale av konseptvalgutredning for hovedvegsystemet i Moss og Rygge har konsulentene beskrevet Fjordveien som kollektivgate. Det riktige skal være at Fjordveien er kollektivtrasé i vedtatt konsept, altså ikke kollektivgate som utelukker annen trafikk. Plan for hovednett sykkel: Oppdatert Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss/ Rygge er nylig ferdigstilt. Flere av de foreslåtte busslinjene er lagt i samme gater/ veger som hovednettet for syklende. Der hovedlinjer for buss og hovedrute for buss skal følge samme gate/veg bør infrastrukturen være tilpasset dette. Det er viktig at vegeiere er oppmerksomme på dette og ser kollektivtilbud og sykkelplan i sammenheng. Rutenummer: Det er gjort en omlegging av rutenummer på mange av bussrutene i Østfold, som følge av endring av busstilbudet i Nedre Glomma. Rapporten benytter de gamle rutenumrene, og det bør derfor vurderes å tilpasse rapporten med tanke på dette av hensyn til lesbarhet. Seksjon for Plan og trafikk Med hilsen Anette Evjenth Overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 43

44 Østfold Fylkeskommunes Eldreråd Forslag til Uttalelse om Utredning av kollektivtilbudet i Østfold Eldrerådet har behandlet saken ved å sette ned et underutvalg som har sett nærmere på utredningen og sammenholdt den med øvrige føringer for kollektivtrafikken, og med våre tidligere uttalelser. Vi vil særlig vise til vår uttalelse i sak PS 22/2017 Forslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma, og til vårt forslag til fylkestingets sak i neste møte om Avtale med Nettbuss om kollektivtilbudet i Nedre Glomma. Den foreliggende utredningen fra Urbanet Analyse tydeliggjør de prinsippene som er lagt til grunn for utvikling av kollektivtilbudet (side 57). Vi legger her merke til at de store trafikkstrømmene og økt kollektivtilbud til hyppige brukere er konsekvent prioritert. Vi er enige i at dette er svært viktig, men vil bemerke at hensynet til eldre og funksjonshemmede må være med i alle prioriteringslister, slik at det alltid er gode kompenserende tiltak for disse gruppene. Vi er også enige i nullvisjonen om at det ikke bør bli noen økning i personbiltrafikken. Kan vi holde trafikkstrømmene noenlunde konstante, vil alle forbedringer av veistandarden også øke framkommeligheten. Kan vi samtidig redusere utslippene ved å få flere utslippsfrie kjøretøyer, vil det gi en positiv miljøeffekt. Vil ellers bemerke følgende: 1. Vi støtter et mer konsekvent rutehierarki med forholdsvis raske og strake hovedruter, sekundærruter med forbindelse til sentra og hovedrutene, og supplerende ruter med større flatedekning. Systemet må imidlertid også ha med fleksible tilbud utenfor dette systemet. 2. Det må bli lagt bedre til rette for enkle overganger til hovedruter og sekundærruter på knutepunktene. Dette forutsetter at bussmateriellet er lagt til rette for handicappede, rullestoler osv. Hvis det ikke er kapasitet for overgang f.eks. fra Flexx-transport til vanlig buss, må det være et godt kjent system for tilkalling av alternativ transport straks. 3. Vi har merket oss at andelen eldre mennesker er høyere i utkantene enn i sentrum, uansett hvor vi er i Østfold. Å betjene alle disse med faste ruter, vil være dyrt og uhyre vanskelig. Får vi flere av de som lett kan bruke buss til faktisk å gjøre dette, vil jo framkommeligheten for alle andre bli bedre, også om de kjører egen bil og vil parkere. Kollektivtilbudet for denne delen av befolkningen vil være med Flexx eller drosje, altså et bestillingsalternativ. Dette bør være tilgjengelig over hele fylket, noe som nødvendigvis vil koste ekstra. Denne ekstrakostnaden må Fylkeskommunen beregne inn, og ikke la gå på bekostning av det ordinære busstilbudet. Kvaliteten på tilbudet bør forbedres. Et hovedspørsmål er det som er særlig nevnt i punkt 2 ovenfor. Fleksitilbud kan være til og fra nærmeste buss-knutepunkt hvis overganger er enkle og raske. Man bør også unngå at Flexxtilbud blir svært tidkrevende fordi man skal betjene store områder på hver tur. 4. Busstilbudet i Østfold er slett ikke ferdig utviklet med de tiltakene som er utredet nå. Vi har merket oss at det går trått med å samordne tog og buss. Forhandlingene med NSB må forseres slik at prisene blir de samme. Vi burde være med i Stor-Oslo Lokaltrafikk, eller få ordninger som er likeverdige med de som gjelder der. Innenfor en eventuelt ny region, må tiltak for å få til likeverdig kollektivtilbud ha høy prioritet. 5. Bygging av nye stasjoner og tiltak for å lette overgangen mellom buss og tog må også ha høy prioritet. Vi medvirker gjerne i å rette søkelys mot Staten og jernbanetilbudet for å få til et godt system også i Østfold. Vi som er eldre, lever ikke så lenge, og vi vil gjerne få med oss en 44

45 skikkelig forbedring av jernbanetilbudet i Østfold. Det er for oss opplagt at pendlerne både på Østre og Vestre Linje må få benytte den direkte forbindelsen mellom Ski og Oslo. 6. Eldrerådet har ikke funnet det hensiktsmessig å kommentere enkeltlinjer og spesielle forbindelser. Den uro som allerede kan registreres i Nedre Glomma, vil sikkert også spre seg til det øvrige fylket, når busstilbudet forenkles og noen mister tilvante tilbud, slik utredningen foreslår. Vårt alminnelige svar på dette er å styrke Flexx-tilbudet. Det vil helt sikkert koste ekstra, noe vi oppfordrer Fylkestinget om å beregne inn. 45

46 Østfold fylkeskommune Lakkegata 23, 0186 OSLO Postboks 9175, 0134 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Bankgiro: Postgiro: Foretaksreg: NO Deres ref.: Vår ref.: Sak nr.: Rapport 121/ Moss, 10. oktober 2018 HØRING ANG KOLLEKTIVTILBUDET I MOSS OG RYGGE Yrkestrafikkforbundet (YTF) har medlemmer som er ansatte i kollektivtransporten, godsnæringen, anleggsektoren og innenfor lager og spedisjon. YTF har ca medlemmer. De fleste av disse er yrkessjåfører på tyngre kjøretøy. YTF er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Takk for e-post i forbindelse med høringen, av 12. september Vi viser til rapport 121/2018, og vi henviser til denne i vårt høringssvar. Våre kommentarer følger: 6.4 Forslag til nytt rutetilbud i Moss byområde Tre sentrumsrettede hovedruter Vi er uenige i forslaget som fremstilles. Ut fra vår erfaring, fungerer dagens rutetilbud, M1 og M2, som nå har blitt endret til linje 20 og linje 21 godt. De endringene som ble gjort i 2015 ser ut til å være godt mottatt av de reisende. Dagens tilbud er langt bedre enn det som var før denne omleggingen. Det er viktig å ivareta de reisende, og endringer i ruteopplegget må ikke til stadighet endres. Stadige endringer er forvirrende for de reisende. Når et godt tilbud er gjeldende, og de reisende finner dette fornuftig er det uheldig å endre dette nå. Hoved utfordringen er fremkommeligheten i rutetraseene. Linje 20, mellom Gimlekrysset og Kransen/jernbanestasjonen i begge retninger utgjør store forsinkelser. På strekningen Vålerveien Mosseporten i begge retninger utgjør også store forsinkelser i rushtrafikken. Linje 21, utgjør de største forsinkelsene i Varnaveien. Vi er positive til forslaget om påkoblinger mellom Skredderåsen og Peer Gynts vei. Henviser til linje 21. (H1) Det er positivt å se på trasevalget mellom Øreåsen og Moss sentrum. Dette grunnet utbygging i område, samt at dette kan påvirke positivt for framkommeligheten i Varnaveien. (H1) Det er viktig at bussen får prioritering over kanalbroa. TILSLUTTET: YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND YS - OG UNION INTERNATIONALE DES CHAUFFERS ROUTIERS- UICR OG INTERNATIONAL TRANSPORT WORKERS`FEDERATION- ITF 46

47 Vi mener H3 må fortsette i traseen som i dag: Verket-Sykehuset-Mosseporten-Øreåsen. Videre mener vi rutetraseen: Tronvik/Framnes-Orkerød-Ekholt må videreføres som i dag. Når det gjelder rutetilbudet til Rosnes-Krossern må det fortsette som i dag. Forslaget S3, kan kobles sammen med S4. Supplerende tilbud Rute 403, bør opprettholdes som i dag. Vi er uenige om at alle avganger kjøres samme vei. Dette fordi det er reisende som skal lokalt i område. De ønsker ikke å ta turen til Moss. Driftsdøgn og frekvens Det bør vurderes om en kan forlenge tiden av rushtidsavganger. Med erfaringen vi har gjort oss, slutter disse avgangene for tidlig om morgenen, og de starter for sent på ettermiddagen. Vi foreslår å endre fra fire avganger i timen til tre avganger i timen, med lengere utstrekk. Vi støtter forslaget om økt bussavganger på lør- og søndager, på sekundær rutene. De erfaringene som vi har gjort oss, starter dagens busstilbud for sent på lørdager og søndager. Det bør settes opp avganger tidligere på dagen. Personer som jobber på lørdager kan ved dagens tilbud ikke benytte buss, fordi dem ikke rekker fram til sin arbeidsplass eller tog før arbeidstart. Videre mener vi det bør være et reelt tilbud for de reisende også på søndager. Vi ser behovet for avganger fra formiddagen. Dette utfra tilbakemeldinger fra de reisende. Oppsummering av 6.4. Ruteendringer som ble gjort i 2015 har nå begynt å sette seg hos de reisende. Derfor oppleves det som uheldig å endre rutetilbudet i Moss nå. De store utfordringene i Moss er fremkommeligheten. Det er feil parkering og stor trafikk som utgjør dette. mye av den store trafikkmengden skyldes trafikk til og fra fergene. Rapporten har gode forslag til de trafikale problemene. Bussruter mellom Våler og Moss Vi ser at bussruten mellom Våler og Moss i rapporten er satt opp under rutetilbud i Indre Østfold. Med bakgrunn i at de reisende i Våler ønsker å benytte busstilbudet til Moss, mener vi at rute 580 bør ses i sammenheng med busstilbudet lokalt i Moss, og ikke i sammenheng med ruter mot Moss. Det er nyetablert boligfelt ved Augerød, boligfelt ved Folkestad og Sperrebotn. Innbyggerne her ønsker å komme seg til Moss. Vi ser at det er bussrutene fra Askim og Våler som skal betjene disse stedene, men dagens tilbud kan bli for snevert. I område her er det mange som jobber i Moss, og som gjør sine innkjøp der. Vi kommer nærmere innpå dette i vår neste høringsuttalelse. Med vennlig hilsen YRKESTRAFIKKFORBUNDET region Østfold Jan Larsen Regionleder TILSLUTTET: YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND YS - OG UNION INTERNATIONALE DES CHAUFFERS ROUTIERS- UICR OG INTERNATIONAL TRANSPORT WORKERS`FEDERATION- ITF 47

48 NYTT BUSSTILBUD I MOSS. ENKLERE, RASKERE OG OFTERE FOR HVEM? Konsulentfirmaet Urbanet Analyse og Asplan Viak har på oppdrag av Østfold fylke utarbeidet forslag til nye busstilbud bl.a. i Moss kommune fra Dette er et underlig forslag når det gjelder flere områder av byen. De som f.eks. bor på Tronvik synes ikke å få noe tilbud i det hele tatt. I forslaget foreslås nemlig rutene til Tronvik fjernet, alternativt at det kun kjøres en eller to ruter morgen og ettermiddag! Skal folk som bor i Tronvik-området måtte gå til Refsnes eller til Hoppern for å kunne ta en buss? Da blir det i hvert fall ikke flere som kommer til å bruke offentlige transportmidler. Det er mange i dette området som er avhengig av buss morgen og ettermiddag/kveld til jobb og skole. I tillegg er det mange eldre mennesker som er avhengig av buss for å komme til og fra byen for å gjøre nødvendige ærend. En kan ikke forvente at eldre mennesker skal måtte gå lange avstander for å få et busstilbud. I tillegg blir også bussen benyttet av ansatte og barn i områdets 2 barnehager. Dette forslaget vil være en uakseptabel endring for beboere i dette området! Når rutene i Moss ble lagt om i 2015 og redusert til timesruter (tidligere halvtimesruter), ble antall reisende fra/til Tronvik/Framnes redusert med nærmere 40 % og dette har ikke bedret seg nevneverdig til tross for enkelte justeringer. I stedet for å redusere tilbudet ytterligere, må det være fornuftig å vurdere oftere bussavganger på de nå såkalte «sekundærrutene» for å få flere til å benytte offentlige transportmidler som vel skal være målet for en ny omlegging? Dersom Tronvik ikke skal være med på sekundærrute S1 (Framnes), kan et alternativt forslag være at Tronvik blir tatt med i Hovedrute H2 fra Refsnes. Før omleggingen i 2015 hadde jo Refsnes og Tronvik felles busstilbud på kveldstid. Et annet alternativ kan være å gå tilbake til de rutene en hadde før 2015 som var et bedre tilbud for flertallet av byens innbyggere. Tronvik, Med hilsen Bjørn Behn kollektivreisende når det er et tilbud 48

49 Til Moss kommune Rygge kommune Østfold fylkeskommune Samferdselsdepartementet Kopi Moss dagblad Kopi Moss avis Kopi Søndre Jeløy vel Kopi Bråtenskogen borettslag Rapportene fra Urbanet analyse er en stor skuffelse for alle som har jobbet for og håpet at de ansvarlige skulle ta til fornuft. Det er blitt forespeilet bedre korrespondering med busser og tog videre. Ved å beholde timesavganger på 415 og 416 er dette umulig å få til. Det er tre togstrekninger som benyttes til jobb og skole, av gang intercity mot Halden, lokaltog mot Oslo og intercity til Oslo. Ikke vanskelig å tenke seg hvilken av disse som vil bli prioritert. I den nye løsningen er det heller ikke tenkt at de på Framnes skal kunne benytte buss til jernbanen. Den kjører rett til sentrum og ikke innom jernbanen I det hele tatt. Moss fremstiller seg selv som en by som er opptatt av miljø. Om denne rapporten taes til etterretning vil det kun føre til økt biltrafikk til og fra øya. De sosiale forskjellene øker når noen må gå og bruke taxi i hverdagen. Mange av de som bor i disse områdene bor I mindre leiligheter, har lavere inntekt osv? Flere har ikke mulighet til å kjøre bil. Mange er eldre/ syke uten mulighet til å benytte sykkel og et fåtall har såkalte taxikort. Mange har hatt et håp om økte avganger, de vil nå måtte skaffe seg bil og køene blir enda lengre over kanalbrua. Det dere kommuniserer ut er egentlig at vi som innbyggere må tilpasse oss kollektivsystemet med tanke på hvor vi bosetter oss. Oppsummering/ spørsmål med utgangspunkt i kommentarer, samtaler med brukere. En avgang i timen er ikke nok på de såkalte S-rutene. Det vil fortsatt være umulig å klare seg uten bil Det må minst økes til halvtimes-avganger. Alle busser fra Jeløya må stoppe både ved jernbanen og i sentrum. S1 er ikke tiltenkt stopp på jernbane I denne analysen. Hvor skal pendlerne da gå av? Hva med helgetilbudet. Per I dag stopper bussene å gå kl på 415 og 416. På søndag er det ingen avganger. Hva skjer med dette? Hva slags tilbud får beboerne på Tronvik? 49

50 Hva skjer med Sydskogen? Hva skjer med tilbudet på Ekholt, vil det bli flere avganger både i hverdagen og i helgene. Hvordan vil avgangene korrespondere med tog/ busser videre med kun en avgang i timen. Det er lovet at dette skal korrespondere bedre enn idag Reisetid for å rekke en time på sykehuset t/r er 4-5 timer. Vil dette utbedres Reisetid for å hente pakke på post I butikk t/r er 4-5 timer. Vil dette utbedres Vil prisene for månedskort på buss være det samme når tilbudet er så skjevfordelt? Vil det bli en tidligere avgang på 415 og 416 så pendlere kan benytte buss til sin togavgang? Og stemmer det at 415 ikke lenger skal kjøre til jernbanen. Hva da med de som skal pendle til jobb/ skole Vil det bli satt inn flex på servicerutene hvis tilbudet ikke bedres? Vil det være avganger kveldstid så man kan dra på ulike arrangementer i lokalmiljøet? Om timesekspressen på sikt blir borte. Hva med de som I dag benytter bussen til Korsegården. Hvordan skal man komme seg dit? Hvordan er det tenkt at biltrafikken skal gå ned når det dårlige tilbudet opprettholdes? Er det tatt høyde for boligutbygging på Slinjene? At innbyggernes alder i disse områdene om få år vil synke fordi det idag bor mange eldre der. Da vil det bli flere barnefamilier/ innbyggere som er I arbeid. Disse vil trenge buss til jobb, skole og fritidsaktiviteter. På Orkerød er det mange arbeidsplasser, hvordan blir det for ansatte som skal komme seg på jobb morgen/ kveld ivaretatt med det nye busstilbudet. Hva skjer ved forsinkelser, vil det da bli satt inn ny buss, eller vil de med timesavganger måtte vente enda en time før de kommer seg hjem/ til jobb/ ærender. Er det vurdert et økt tilbud på s-linjene på vintertid Vil det bli satt opp flere busskur i værutsatte områder? Her er innspillene fra kommunens beboere samlet. Disse er mottatt i gruppa Bedre busstilbud I Moss nå. Innfør bestillings Flex på Jeløya for å supplere det manglende tilbudet. Dette må gjelde fra senest

51 Bussene korresponderer dårlig over hele fjøla. Når jeg tar Refsnesbussen fra jobb, ser jeg altfor ofte Ekholtbussen som jeg skal videre med kjøre ut fra bussholdeplassen i det bussen jeg sitter på ankommer. Det går ikke busser mellom på lørdager og mandag morgen fra Ekholt, og det går ikke busser i Moss det hele tatt de fleste helligdager. Bussen fra orkerød går altfor sjeldent. Det har skjedd flere ganger at jeg ikke har fått plass på bussen grunnet vogn og det er jo håpløst hvis man har time på sykehus, eller til lege f.eks og må vente en hel time til på bussen. Også kan man jo ikke ta bussen før eller for da risikerer man jo å måtte vente i byen 1,5 time før en time. Det er ikke så lett med barn. Jeg måtte i vinter gå med barna mine fordi vi ikke fikk plass på bussen fordi vi måtte rekke en tannlegetime. Reisetid fra Spenst til Orkerød er ca en time... Bussene går ikke før nærmere kl 14 i helgene. De slutter å kjøre tidlig i alle fall mot Jeløya. Det samsvarer nesten aldri med rutetabellen og når bussen går. Er ikke oppført godt nok når bussen går fra sentrum og til Kambo, jeg har bommet alt for mange ganger. Bussene stopper ikke på plasser de ikke er vant til, og ender opp med å bråbremse og nærmest koste livet til passasjerer. Feks går jeg av i Storgata, det er tydeligvis ikke vant til, jeg trykker alltid i god tid i forveien, og først når jeg roper at de må stoppe - bråbremser de. Jeg er 9 mnd. gravid, ikke enkelt å holde meg fast slik at jeg ikke flyr framover. Det går busser for sjeldent i rushtiden. Vi vil ha tilbake busstilbudet her på Sydskogen, som vi mistet helt i Jobber man i butikk el lign på et senter så er man ikke ferdig på jobb kl på lørdag. Bussen som går til nesveien / krossern går ikke etter 1532 og hva da om du har handlet. Litt mye å bære i 1 time hjem. Skal folk velge buss fremfor bil må det nødvendigvis gå busser da. Senteret er åpent til kl pendler man med tog og jobber lørdager så blir det enda senere. Da må man gå. For da går det ikke buss til nesveien. Søndager kan man bare glemme da går det ingen buss. Kjekt at plantasjen er åpent på søndager, men hvordan komme dit da det ikke går buss. Jobber hele uka i Oslo og kjører ikke bil. Da er det fint å kunne dra på søndag. Men nei. Pga det går ikke buss 416-bussen har ingen tilbud til skoleelever og arbeidere, ingen avganger morgen/ettermiddag (Refsnesåsen). Appen er full av feil på steds- og gatenavn, rutene er teknisk delt slik at informasjonen man får er feil, tildels villedende. Noen «gangveier» er rett og slett ikke gangbare, som stien mellom Refsnesåsen og Kalven (Refsnes) vinterstid (men appen mener det...). Togpendlerruter som også harmonerer med lokaltogene tider, ikke bare regiontogene. Generelt flere avganger, flere ruter, bedre tilbud morgen/ettermiddag og helger. En økende problem kan være fremkommelighet for busser i sentrum, Jeløy, Ryggeveien osv pga utbygging jernbane og økt biltrafikk; man må gi bussene et solid og forutsigbart fortrinn i trafikken og gjøre kollektiv til et raskere alternativ til personbiler. Busselskapet tar heller ikke høyde for at rushtrafikken på bussene begynner når elevene på v.g.s er ferdig for dagen, det er ofte stappfulle busser pga skoleungdom. 51

52 Senere buss i hverdagen. Kommer meg ikke hjem fra jobb ved Moss sykehus når jeg jobber kveld. Siste buss går Og slutter For sene morgenavganger i helgene. Mange jobber også helg. Begynner i helgene. Veldig kjipt og stå opp på natta for å gå til jobb, stort problem på vinterstid! Nå vil jeg slå et slag for de folk med litt nedsatt gangfunksjon. Eks. Brukere av rullator. Det er vanskelig for de å bruke buss. Det kan føre til isolasjon,, mange er ikke innvilget "drosjelapp", og det blir for dyrt å ta drosje hver gang. På bussen må de gå på bak, og så gå fram for å kjøpe billett. Bussene bør ha kortavleser bak, for avlesning av busskort. En mulighet er også at man har med billett og at det kan kontrolleres inn i mellom. Hvordan skal man kunne jobbe i helgene når det ikke går buss til nesveien etter jobb fra sentrum. Når man har stått og gått hele dagen på jobb så er det tungt å måtte gå 30 min i all slags vær etter en lang arbeidsdag Må man flytte Enten man jobber i butikk på rygge eller amfi så er det ingen buss etter jobbslutt fra Moss sentrum til nesveien. Er det dårlig biff på en biffrestaurant så kommer det få gjester. Er det dårlig busstilbud så bruker veldig få mennesker bussen Kan da umulig være så vanskelig å forstå... Det er jo i tiden å være miljøvennlig. Og når det ikke går buss (på Framnes) på lørdagene, vil de fleste ta egen bil. Hvor er da tanken på miljøet. Det behøver ikke nødvendigvis være en stor buss, en mindre er greit når det ikke er så stort trykk, ikke bare lørdager. Burde kanskje tatt i bruk mini-busser på Jeløy-rutene, og kunne gått hver halvtime Besparelsen er ved innkjøp og de bruker mindre drivstoff Utrolig at busstilbudet ikke økes når biltrafikk til Jeløy er et stort problem - ville da vært helt logisk..! Blir det ikke økning I antall avganger på de berørte rutene bør tilbudet være sterkt rabattert eller gratis. Beboerne på disse rutene må betale det samme for månedskortet som alle andre, men får betraktelig mindre igjen for pengene Hva med Tronvik, skal ikke de ha et busstilbud I det hele tatt? Det virker selvmotsigende da politikerne forventer at Jeløyboerne skal reise kollektivt eller sykle. Vanskelig å ta bussen om det ikke går buss... Det er mulig jeg leser feil, men dette er jo et forslag som sier at brukerne skal innrette seg etter kollektivtilbudet og ikke omvendt som det burde gjort. Dette var elendige greier. Ikke rart folk velger å kjøre bil i stedet for kollektivt. Så vi på Tronvik skal ikke ha noe busstilbud i det hele tatt? Det er jo bare helt sykt. Dårlig er tilbudet fra før og nå ønskes det fjernet. Snakk om å satse på det kollektive!! Forferdelig forslag som umulig kan godkjennes. Det bor faktisk folk på Tronvik også. Og det er nok sikkert endel som handler på Mosseporten Senter. Dette kommer bare til å føre til at flere kjører selv, som igjen fører til mer trafikkaos 52

53 Hvordan kan det være mulig i 2018 og ikke ha et kollektivt tilbud Det finnes de som ikke kjører bil Må da faktisk flytte fordi hverdagen blir tung og til slutt umulig. Blir veldig provosert da jeg ser salg av nye leiligheter etc. og det står at det er bra kollektiv tilbud i område Det er løgn Tragisk, Tronvik er helt glemt Har avgangen på 415 blitt borte i sommer? Som dere ser er det mange mossinger som har fått en vanskelig hverdag da dere la om vårt Vi har ingen annen mulighet enn å håpe at dere folkevalgte nå krever et mer likeverdig tilbud fra mars 2019 Vi håper nå at dere tar hensyn til alle de innbyggerne som bor utenfor metrosystemet og ikke følger analysen til Urbanet. Det finnes flere hensyn å ta enn samfunnsøkonomi og ruter i rette linjer. Dere har et ansvar for alle innbyggerne deres. Mvh Elisabeth Klem/ på vegne av Bedre busstilbud I Moss nå 53

54 Fra: Finn Grønseth Sendt: fredag 28. september :53 Til: Kopi: kollektivtrafikk Emne: Busstilbudet i Moss. Busstilbudet i Moss Noen synspunkter fra Høyda Utvikling. Høyda Utvikling (Grunneierforeningen på Høyda) har sett det framlagte forslaget til nye bussruter i Moss. Noen betraktninger: Høyda er en bydel i Moss i betydelig vekst. Det er bygget og vil bli etablert kanskje opp mot 1000 nye boenheter i de nærmeste årene. Mer enn 2000 innbygger flytter til området. Høyda er kanskje det største handelsområdet i Østfold. På Høyda ligger Lilleeng Helsepark med nærmere 40 ulike profesjoner. Nye virksomheter etablerer seg i området, mange av dem er virksomheter som får mye kundebesøk. Svært mange reiser daglig til området fra hele Moss, Rygge og omliggende kommuner. De aller fleste kommer i bil. Mange kunne kommet med buss, hvis et effektivt tilbud om kollektivtransport hadde eksistert. Med ny jernbane vil ønske om å bruke tog øke betraktelig. Det bør bli effektivt og enkelt å ta seg til stasjonen med buss. Dagens rutetilbud oppleves ikke godt nok til å ville brukes i tilstrekkelig grad. Endringer må etter vår mening komme. Vi er redd det framlagte forslag ikke er et tilstrekkelig svar på dagens og framtidas utfordringer. Og med den grønne linje som myndighetene legger til grunn for framtidig utvikling må det gjøres endringer. En utfordring blir derfor å gjøre kollektivtilbudet mer kundetilpasset slik at flere vil velge å reise kollektivt. Det innebærer først og fremt å finne gode løsninger hva gjelder frekvens, kortest mulig kjørestrekning og en forståelig og akseptabel pris for reisen. Innbyggere på Høyda må enklest mulig kunne ta seg til jernbanestasjon, til Moss sentrum eller til Verket. Mange vil også ha et behov for å kunne komme fram og tilbake til sykehuset. For alle disse må kollektivtilbudet skreddersys. Innbyggere i andre deler av kommunen som skal oppsøke ulike helsetjenester på Høyda, eller for å handle, må kunne komme enkelt fram og hjem igjen. Høyda Utvikling mener også at det for å bli en moderne og framtidsrettet kollektivløsning, må nye transportløsninger tas i bruk. I en tid hvor ny teknologi benyttes mer og mer i ulike kjøretøy, må elektriske selvkjørende busser og biler innlemmes i måten vi tenker om framtida kollektivløsning. En slik løsning bør og kan bli en viktig del av det ordinære rutetilbudet. Det kan f.eks med mindre enheter kjøres hyppige pendelruter, hente passasjerer på hjemmeadresse osv 54

55 Slike løsninger må utredes og implementeres, slik det nå gjøres i en rekke større og mindre byer og tettsteder. Tilbud om elektriske sykler, utplassert ulike steder i kommunen vil også kunne være gode løsninger for dem som dette egner seg for. Vår oppsummering: Øk frekvensen betydelig hva gjelder buss fra Høyda mot sentrum, særlig i rusj tiden Kjørestrekning må bli kortest mulig. Gjør kollektivtransporten til et reelt alternativ på kvelder og i helger. Prisene må være på et akseptabelt nivå, som gjør busstransport til en foretrukket løsning. 10 kroners reiser vil være et sterkt virkemiddel. Utred alternative løsninger med elektriske busser/biler/sykler Legg kjørerutene der folk bor og bosetter seg, Bruk mindre kjøretøy for at dette kan løses. Hentepunkter kan f.eks være inne i boligområdene. Med vennlig hilsen Høyda Utvikling Finn Grønseth /s/ Daglig leder 55

56 Møte Råd for mennesker med nedsatt funksjonseve i Moss Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rygge Svar på høring AU rapport 101/2018 Utredning av kollektivtilbudet i Østfold - Høringsforslag Høringsforslaget ble behandlet i Samferdselskomiteen 11. september. Svarfrist for høringen AU rapport 101/2018 er 15 oktober. Fra forordet: «Rapport 101/2018 Utredning av kollektivtilbudet i Østfold «Østfold tar bussen". Et element i dette prosjektet var å gjennomgå hele kollektivtilbudet i Østfold. På oppdrag for Østfold fylkeskommune og Bypakke Nedre Glomma utarbeides forslag til et helhetlig kollektivtilbud i Østfold, som tar utgangspunkt i kundenes reisebehov slik de er i 2016, og slik reisebehovene forventes å være i et lengre perspektiv. Målsettingen er et mer effektivt og kundetilpasset kollektivtilbud «Fylkestinget i Østfold vedtok i sak 46/2015 økt satsing på kollektivtrafikk gjennom prosjektet "Østfold tar bussen". Et element i dette prosjektet var å gjennomgå hele kollektivtilbudet i Østfold. Det er viktig at kollektivtransporten fremstår som et attraktivt alternativ for arbeids- og studiereiser, samtidig som at et grunnleggende servicetilbud også må være ivaretatt. Østfold fylkeskommune har såldes hatt behov for en gjennomgang av det eksisterende kollektivtilbudet i Østfold, for å se på hvordan kollektivtilbudet bør utformes for å oppfylle disse overordnede målsettingene. «Den 8 okt 2018 hadde Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Moss og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Rygge et møte på Frivillighetens Hus i Moss, for å skrive et svar på høring AU rapport 101/2018. Svar på høring AU rapport 101/2018!1 56

57 Rådene ble enige om å skrive et høringssvar hvor det ble belyst hvordan man erfarer at kollektivtransporten fungerer for funksjonshemmede i Moss og Rygge. Erfaringen er at kollektivtilbudet for funksjonhemmede ikke er godt nok. Vi må fremdeles arbeide for at kollektivtransporten blir universelt utformet. Rullestolbrukere har erfart og bli forbikjørt på bussholdeplass. Her har Nettbuss gitt tilbakemelding på at de gjerne vil ha informasjon slik at dette kan bli bedere. Her har Nettbuss en utfordring. Det er viktig at man legger ansvaret der det hører hjemme. Bussene skal være tilpasset funksjonhemmede, være universelt utformet. Bussene stopper ofte for langt unna perrong. Bussjåfør skal være behjelpelig. Man erfarer at det er uforutsigbart for funksjonshemmede å reise kollektivt. Dette gjelder også personer med skjulte handikapp. Blinde og svaksynte opplever at navn på holdeplasser ikke blir lest opp. Alle som har behov for å bruke rampe / lemm bør kunne spørre om at denne blir lagt ut. Dette kan gjelde flere enn de som sitter i rullestol ( også de med skjulte funksjonshemninger). Svar på høring AU rapport 101/2018!2 57

58 Fra: Jan F Knudsen [mailto:jan.fri96@gmail.com] Sendt: mandag 15. oktober :25 Til: Postmottak <Postmottak@ostfoldfk.no> Emne: Kollektivnett i Moss - høringsinnspill Hei Jeg registrerer at det er en høringsfrist i dag i forbindelse med revisjon av rutenettet for busstilbudet i Moss. Jeg hadde ikke tenkt å spille dette inn, men jeg er oppfordret til det så da sender jeg noen ord. Det er tatt fram at uansett hvordan man legger bussrutene med de ressurser man har så vil ikke alle bli fornøyd. Man blir heller ikke fornøyd med hyppighet og forutsigbarhet for de reisende. Jeg tar Jeløya som et eksempel, spesielt i forbindelse med at det også er en utfordring med høy trafikk og tidvis kødannelse over kanalbrua. Nå ser jeg for meg dette som et prøveprosjekt. Prinsipp Jeg foreslår et opplegg med fleksible minibusser som går til et kollektivknutepunkt på Jeløsida. Hvor dette kan ligge er jo et problem, men jeg ser for meg at plassen mellom Rema og trafostasjonen bygges om. Restriksjoner i krysset med Helgerødgata er her et problem, men det går også å ta i bruk Verftsgata/Øysteins gate. Naboer her kan bli noe lidende med økt trafikk, men det tar jeg her ikke hensyn til. Ruter (se kartvedlegg) Forslaget er 5 ruter for minibussnettet. 1. Til Rosnes 2. Orkerød/Refsnesåsen - dekker også Bellvue 3. Framnes/Hoppern 4. Refsnes 5. Tronvik (evt med Røed/Alby som tilbud på helg) Hyppighet Jeg ser for meg at minibussene går kontinuerlig på ukedager i periodene kl og og da kan de også gå innom togstasjonen. Utenfor disse tidsperiodene kan man ha en regularitet på en halv time. Korrespondering Minibussene kan i pendlerperioder gå til stasjonen. Ellers burde bybusser kunne ta passasjerer videre til andre steder i byen fra knutepunktet ved kanalen. En kan tenke seg en pendelrute eller to som i tillegg går til andre steder i byen, spesielt utenfor pendlerperiodene. Billettkostnader Helst så jeg at dette er gratis, men kan det kobles til en avtale om rabatt hvis man ikke har bil/evt ikke har flere biler i husstanden? Billetthåndtering 58

59 Det burde kobles til en tjeneste med app hvor bruker får beskjed om hvor lenge det er til buss ankommer (GPS-tekn.). Dette må opp på tavle i buss-skur. Ingen kontroll av billett. Evt bare stikkprøver. Så kan noe tilsvarende prøves andre steder i byen etter hvert. Jan F. Knudsen Klommestensbakken Moss 59

60 60

61 Saksnr.: 2016/8561 Løpenr.: 96964/2018 Klassering: N02 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Eldrerådet /2018 Samferdselskomiteen /2018 Orientering om rapport - mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg Vedlegg: 1 Sluttrapport - Applied autonomy 2 Rapport - risikovurdering Komitélederens forslag til vedtak 1. Samferdselskomiteen tar sluttrapport om mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg til orientering. 2. Samferdselskomiteen tar bypakkes vedtak av til orientering. 3. Samferdselskomiteen blir holdt orientert om videre fremdrift. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 7. november 2018 Olav Moe leder av samferdselskomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Samferdselskomiteen tar sluttrapport om mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg til orientering. 61

62 2. Samferdselskomiteen tar bypakkes vedtak av til orientering. 3. Samferdselskomiteen blir holdt orientert om videre fremdrift. Sarpsborg, 23. oktober 2018 Anne Skau fylkesrådmann Jostein Haug kst. fylkesdirektør Bakgrunn for saken I styringsgruppe for Bypakke Nedre Glomma den ble det uttalt følgende: «Jernbanestasjonene i Sarpsborg og Fredrikstad må kobles til kollektivknutepunktene ved Torvbyen og Storbyen. Det etableres et minibusstilbud som skysser reisende til og fra jernbanestasjonene i forbindelse med togavgangene til Halden og Oslo. Det er ønskelig at det utredes om dette tilbudet kan benytte seg av førerløse busser.» Fylkestinget vedtok i sak om helhetlig rutetilbud i Nedre Glomma, PS sak 118/2017 den , følgende i punkt 4: «Shuttlebusser etableres som et varig gratis tilbud mellom kollektivknutepunkter og stasjoner.» Fakta Østfold kollektivtrafikk har i det nye rutenettet etablert gratis shuttle-buss i Fredrikstad fra sentrum til jernbanestasjonen, som betjener togavganger i begge retninger. Hovedbusslinje og lokalbusslinje i Sarpsborg korresponderer med tog i begge retninger. Det finnes også et gratis bestillingstilbud til/fra Sarpsborg stasjon se flexsarpsborg.no. Dette som oppfølging av vedtak fra desember Sluttrapport om utreding av mulighetsstudie for selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg ble fremlagt for styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma den Utredningen er foretatt av Applied Autonomy på oppdrag fra partene i samarbeidsavtalen. Målsettingen for utredningen har vært å avdekke grunnlaget for et tilbud der en eller flere selvkjørende minibusser korresponderer med tog i begge retninger, og kan betjene busstasjonen i andre enden av kjøreruten. 2 62

63 Dagens lovverk gir anledning til å søke om utprøving av selvkjørende kjøretøy, i definerte ruter og om utprøvingen har et klart og definert formål. Applied Autonomy har beskrevet prosjektkostnad for utprøving av selvkjørende kjøretøy i følgende figur: Videre prosess: Det arbeides administrativt i bypakka med en sak til hhv koordineringsutvalg, rådmannsutvalg og styringsgruppa som oppfølging av vedtakspunkt 2 og 3. Det er ikke avsatt belønningsmidler for 2019 til å gjennomføre et slikt prosjekt. Finansiering av et slikt prosjekt er derfor fortsatt uavklart. Fylkesrådmannens vurdering Bypakkas vedtak kan ha konsekvenser for Østfold kollektivtrafikk. Det er allerede etablert rutegående busstrafikk mellom jernbanestasjonene og bussterminalene, og det blir et spørsmål om eventuelt en pilot for selvkjørende buss er ment å erstatte dette tilbudet. 3 63

64 Rådmannen vurderer at det er hensiktsmessig at samferdselskomiteen er kjent med vedtak fattet i styringsgruppa for bypakke nedre Glomma, og at komiteen blir holdt orientert om utviklingen av prosjektet. 4 64

65 2018 Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg SF4ØST1 Revisjon: - 1 Status: Godkjent Olav Madland og Jonny Haugen Applied Autonomy AS

66 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg INNHOLD 1 Innledning Mulighetsstudien besvarer følgende spørsmål Egnet trasè for selvkjørende minibuss Anbefaling Fredrikstad Anbefaling Sarpsborg Anbefalt kjøretøy Integrasjon med annen kollektiv transport Passasjertelling Priser på kjøretøyene og drift av disse: Tilbakemelding fra Næringsforeningene i Fredrikstad og Sarpsborg Vedlegg A Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving LISTE OVER FIGURER Figur 1 Sammendrag av oppdraget... 3 Figur 2 Sammendrag av oppdraget (2)... 3 Figur 3 UITP - Integrasjon av transporttjenester... 4 Figur 4 Hovedaktiviteter frem til behandling i Vegdirektoratet... 5 Figur 5 Ruten i Fredrikstad... 6 Figur 6 Se Vedlegg 1 for utfyllende beskrivelse : Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving... 7 Figur 7 Veikryss som oppleves uoversiktlig av en selvkjørende minibuss. Eksempel på «stop and go»... 7 Figur 8 Gateparkering på høyre side av veien er problematisk på smal vei... 8 Figur 9 Oppsummering Fredrikstad... 8 Figur 10 Pendlerkart Fredrikstad... 9 Figur 11 Ruten i Sarpsborg... 9 Figur 12 Se Vedlegg 1 for utfyllende beskrivelse: Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving Figur 13 Pendlerkart Sarpsborg Figur 14 Sett fra Torget oppover St. Marie gate - Plass hvor minibussen kan snu Figur 15 Hindringene inn i gågaten må endres i Sarpsborg Figur 16 Alternative ruter i Sarpsborg Figur 17 Oppsummering Sarpsborg Figur 18 Varianter av selvkjørende kjøretøy Figur 19 Sømløs reise med driftssentral Figur 20 EasyMile EZ, Gen Figur 21 Navya Arma Figur 22 Krevende situasjoner for selvkjørende biler (SDV) Kilde Optimized Transportation System 1.0 Project Plansje fra prosjektmøte med IKEM og Siemens Figur 23 Enkel Lidar sensor Figur 24 Lidar leser terrenget og lager kart av informasjonen Figur 25 Kjøretøyet leser terrenget fra videostrømmen Figur 26 VTX illustrasjon Figur 27 Krevende kryss med vikeplikt

67 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Figur 28 Eksempel på buss sensorer Figur 29 Løsning for passasjertelling Figur 30 Område for en bussrute syd i Fredrikstad LISTE OVER TABELLER Tabell 1 Definisjoner... 2 Tabell 2 Ruten i Fredrikstad - Ruten omfatter følgende elementer som skaper spesiell tilpasning Tabell 3 Ruten i Sarpsborg - Ruten omfatter følgende elementer som skaper spesiell tilpasning Copyright Denne rapporten er utarbeidet av Applied Autonomy i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Dersom kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Applied Autonomy har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Applied Autonomy skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Applied Autonomy eller eventuell annen opphavsrettshaver. Tabell 1 Definisjoner HAZID En enkel modell basert på HAZID (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. 2 67

68 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Mulighetsstudien har primært arbeidet med 8 ulike hovedspørsmål, med tilhørende underspørsmål. Figur 1 Sammendrag av oppdraget Hovedspørsmål som dekkes i rapporten Figur 2 Sammendrag av oppdraget (2) Øvrige spørsmål som dekkes i rapporten 3 68

69 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg 1 Innledning Østfold har flere faktorer som gjør området attraktivt for testing av autonome kjøretøy. Byene Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Moss er kompakte byer med et stort omland. Samarbeidspartene i Bypakke Nedre Glomma og Østfold fylkeskommune ved Østfold kollektivtrafikk, har gjennomført en mulighetsstudie for drift av selvkjørende minibusser i Fredrikstad og Sarpsborg sentrum. Formålet med mulighetsstudien har vært å utarbeide et grunnlag for pilotdrift på strekningene: Fredrikstad sentrum - Cicignon fergeleie - Fredrikstad stasjon - samt Sarpsborg sentrum - Sarpsborg stasjon. Målsettingen har vært å avdekke grunnlaget for et tilbud der en eller flere selvkjørende minibusser korresponderer med tog i begge retninger, og kan betjene busstasjonen i andre enden av kjøreruten. Transporttjenestene i Fredrikstad og Sarpsborg skal fremstå som en del av det ordinære kollektivtilbudet, i utgangspunktet som en tilbringertjeneste til togstasjonene, fra Fredrikstad og Sarpsborg sentrum. Vi har i mulighetsstudien også sett på viktige steder for publikum å gå av og på minibussen. Figur 3 UITP - Integrasjon av transporttjenester Figur 3 beskriver hvordan ulike transporttjenester kan knyttes sammen til helhetlige reisetilbud. I et fremtidsscenario kan man tenke seg at det er mulig å ha tilstrekkelig kapasitet av kjøretøy og transportmiddel tilgjengelig i en delt pool, slik at vi som privatpersoner ikke trenger å ha et kjøretøy som står i ro 95% av tiden (UITP 1 ). Mange ser dette som en mulig konsekvens av selvkjørende kjøretøy når disse er fullt innført. Rundt 2023 antar vi at det er mulig å kjøre autonome (førerløse) kjøretøy i korte ruter som matebuss til annen kollektivtransport, og som rutebuss i mindre geografiske områder. Det er større usikkerhet om regelverk og teknologisk modenhet tillater rutegående transport i større områder og bestillingstransport i mindre områder. Det er lite realistisk å tenke seg at autonome kjøretøy kan tilby bestillingstransport i store geografiske områder/i hele veinettet i I vurderes det som sannsynlig at selvkjørende kjøretøy kan stå for all kollektivtransport i Nedre-Glomma området både rutegående tilbud og bestillingstransport. 1 UITP, PUBLIC TRANSPORT: AT THE HEART OF THE NEW MOBILITY WORLD 4 69

70 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Figur 4 Hovedaktiviteter frem til behandling i Vegdirektoratet Med dagens lovverk er det anledning til å søke om utprøving av selvkjørende kjøretøy i definerte ruter om utprøvingen har et klart og definert formål. Figur 4 illustrerer hovedaktiviteter frem til utprøving. Utprøvingen skal være forankret i en tillatelse gitt av Vegdirektoratet etter en grundig saksbehandling. Flere instanser i Vegdirektoratet er involvert i saksbehandlingen knyttet til en slik godkjenning. En søknad kan bli avvist eller trukkes om det viser seg at intensjonene og forutsetningene med lovverket for utprøving av selvkjørende ikke er ivaretatt. Vi antar at dette regelverket vil bli erstattet av et felles europeisk regelverk for selvkjørende kjøretøy i Inntil et felles regelverk er på plass har vi i Norge og flere andre land et midlertidig regelverk for utprøving av selvkjørende kjøretøy. En søknad om utprøving skal omfatte følgende: Definisjon av kjøretøyet som skal testes med tilhørende dokumentasjon av kjøretøyets tekniske og funksjonelle egenskaper, dokumentasjon av elektromagnetisk utstråling, kjøretøyets typebetegnelse, status i forhold til typebetegnelsen og ivaretakelse av sikkerhet både i forhold til teknisk sikkerhet og cybersikkerhet. Vi har i denne mulighetsstudien lagt til grunn en EasyMile EZ10, generasjon 2 som er godkjent i Norge for utprøving jf. det nye lovverket. Dette er et kjøretøy som egner seg for rutene som er lagt til grunn for mulighetsstudien. Definisjon av ruten som skal være gjenstand for utprøving. I 10 i forskriften om utprøving av selvkjørende motorvogn 2 er det lagt til grunn at det skal redegjøres for risikoen forbundet med utprøvingen. I den sammenhengen ble det gjennomført en HAZID-samling både for ruten i Sarpsborg og ruten i Fredrikstad. Samlingen ble gjennomført med sertifiserte HAZID fasilitatorer fra Statens Vegvesen, region øst. Rapporten fra samlingen er vedlagt denne sluttrapporten (Vedlegg 1). Det skal i tillegg til HAZID rapporten vedlegges en Site Assements Report (SAR) som sier hvordan kjøretøyet skal opptre når den kjører ruten, og hvilke trafikale tilpasninger som må etableres. Både SAR-en og HAZID-rapporten skal vedlegges i søknaden til Vegdirektoratet. SAR-en utarbeides dersom prosjektet besluttes å bli videreført. En beskrivelse av operatøren som skal stå ansvarlig for gjennomføringen av utprøvingen. Denne må være kompetansemessige kvalifisert til å være operatør for utprøvingen. Dette innebærer at den må være sertifisert for å kunne håndtere kjøretøyet og kjøretøyets systemer. Operatøren må ha nødvendige systemer på plass for å sikre personvern og sikkerheten under utprøvingen. 2 Forskrift om utprøving av selvkjørende motorvogn, (2017). Hentet fra

71 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg 2 Mulighetsstudien besvarer følgende spørsmål Samarbeidspartene i Bypakke Nedre Glomma og Østfold fylkeskommune ved Østfold kollektivtrafikk har gjennomført en mulighetsstudie for drift av selvkjørende minibusser i Fredrikstad og Sarpsborg sentrum. Formålet med mulighetsstudien har vært å utarbeide et grunnlag for pilotdrift på strekningene: Fredrikstad sentrum - Cicignon fergeleie - Fredrikstad stasjon, samt Sarpsborg sentrum - Sarpsborg stasjon. Egnet trase for selvkjørende minibuss: a. Juridiske forhold og sikkerhet knyttet til innføring av en autonom minibuss b. Integreringen av tjenesten mot annen kollektiv transport c. Kostnader knyttet en autonom minibusstjeneste d. Behov knyttet til infrastrukturen, skilting m.m. e. Erfaringer fra andre byer i Norge og internasjonalt f. Hva er de næringsmessige effektene 3 Egnet trasé for selvkjørende minibuss Oppdragsgiver ønsker å kartlegge muligheten for å gjennomføre et pilotprosjekt med drift av autonom buss i egnet trasé mellom stasjonene i Fredrikstad og Sarpsborg og ulike målpunkt i sentrum. Oppdragsgiver vil få svar på hvilke kjøretøy som er egnet for rutene, eventuelle behov for tilpasninger av infrastrukturen langs ruten, og hva som skal til for å få en sammenkobling til systemer for korrespondanse med tog og andre rutetilbud. Risikovurdering av rutene i forhold til behov for trafikksikkerhetsmessige tiltak. Grunnlag for å kunne søke om gjennomføringen av pilotdrift jf. vedtatt lov om utprøving av autonome kjøretøy. Oppdragsgiver vil få svar på utfordringer knyttet til fremkommelighet for kjøretøyet og andre trafikanter under pilotperioden, samt nødvendige tiltak for at publikum, brukere av tjenesten og innbyggerne skal oppleve tjenesten som relevant og nyttig. 3.1 Anbefaling Fredrikstad Ruten (Figur 5) starter ved jernbanestasjonen, der det i perioder kan være et komplisert trafikkbilde med blanding av alle typer trafikanter. Ruten går derfra i relativt rolige bygater forbi en skole fram til Cicignon fergeleie, hvor det også i perioder vil være en del «vrimling». Videre over Tollbodbrygga og langs Strandpromenaden. Etter Strandpromenaden blir det et mer komplisert trafikkbilde fram til Stortorget. Det er trangere gater med parkering, mange kryss og gangfelt. Det er tenkt samme rute tilbake til jernbanestasjonen. Den høyeste risikoen for de alvorligste hendelsene er knyttet til vikepliktsituasjoner i kryss med mye trafikk, og ved fergeleie, torget og stasjonen, der det er mye myldring og myke trafikanter (Tabell 2). Figur 5 Ruten i Fredrikstad Når ruten kjøres inn for en selvkjørende minibuss bør man teste at «synsfeltet» for den selvkjørende minibussen er tilstrekkelig for en automatisk validering om kjøretøyet kan kjøre på forkjørsretten, eller om denne valideringen skal suppleres med en visuell kontroll av operatøren i minibussen. Denne visuelle kontrollen kalles «soft stop-and-go» Andre tiltak er å programmere bussen til å holde lav fart på disse stedene og kanskje også etablere fartsdempende tiltak i kryssende gater. Der det er «myldring» må 6 71

72 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg man ha særlig fokus på plassering av stoppested, slik at bussen i minst mulig grad lager siktproblemer, og hastigheten må være lav. Tabell 2 Ruten i Fredrikstad - Ruten omfatter følgende elementer som skaper spesiell tilpasning. Fredrikstad Trafikk fra høyre på turen fra togstasjon til sentrum Trafikk fra høyre på turen fra sentrum tilbake til togstasjonen. Kryss med Vikeplikt 12 5 Antall fotgjengeroverganger. 18 Antall områder der folk vrimler 3 Gateparkering Noe Under HAZID-møtet ble det drøftet om bussen skal kjøre i gågata. Det er først og fremst fremkommeligheten som blir et problem der. Av den grunn bør bussen ikke kjøre gågata men følge den opprinnelige anbefalte ruta og som er lagt til grunn for den videre analysen. HAZID-møtet konkluderte med at ruten kan gjennomføres, men man må være oppmerksom hele tiden slik at det ikke skjer uhell i forbindelse med vikeplikt fra høyre og ved fotgjengeroverganger (Figur 6). Figur 6 Se Vedlegg 1 for utfyllende beskrivelse : Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving Vi anbefaler å gjennomføre pilotering av denne ruten i 2019 hvor teknologien for vikeplikt fra høyre er bedre. Et alternativ er å etablere veien som forkjørsvei eller benytte trafikkstyring med lysregulering. Ved en eventuell utprøving av selvkjørende minibuss i 2018 anbefaler vi å benytte funksjonen «stop and go». Dette er en funksjon som programmeres når ruta kjøres inn. Kjøretøyet vil stoppe i kryss med trafikk fra høyre, deretter verifiserer operatøren «kysten er klar» og igangsetter kjøretøyet igjen (Figur 7). Figur 7 Veikryss som oppleves uoversiktlig av en selvkjørende minibuss. Eksempel på «stop and go» 7 72

73 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Selvkjørende minibusser kjører alltid i samme spor i traseen. Gateparkering er en utfordring fordi bilene er hindringer om traseen legges for nær fortauet (Figur 8). Et alternativ er å ta bort gateparkeringen, eller la bussen kjøre mer mot venstre i veien der hvor det er gateparkering på høyre side for den selvkjørende minibussen. Det anbefales å markere parkeringene tydeligere slik at feilparkeringer unngås. Når minibussen får sin trase mer mot venstre i kjørebanen kan det bli en utfordring med møtende trafikk, når veien er trang. Figur 8 Gateparkering på høyre side av veien er problematisk på smal vei Figur 9 Oppsummering Fredrikstad Figur 9 viser en oppsummering av ruten i Fredrikstad. Ruten er kompleks som følge av en god del gateparkeringer som hindrer en selvkjørende minibuss god fremkommelighet, og det er mange kryss med vikeplikt fra høyre. Den lave hastigheten på annen trafikk i området gjør at en selvkjørende minibuss ikke vil virke hindrende på annen trafikk. 8 73

74 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Tiltak: 1. Gateparkeringen må reduseres ved en utprøving av selvkjørende minibuss. Det kan være noen opplever dette som en ulempe, men fremkommeligheten for den selvkjørende minibussen blir dårlig med mye gateparkering. 1. Det er mange kryss med vikeplikt fra høyre med noe lav sikt. Kryss med vikeplikt fra høyre kan håndteres ved hjelp av lyskryss, forkjørsvei eller «stop and go» funksjon inntil det er gode nok løsninger for å sikre at minibussen ikke kolliderer med annen trafikk. Løsningen som gir best fremkommelighet er lyskryss som gir annen trafikk rødt når minibussen kommer. Alternative ruter i Fredrikstad kan være matebuss til busslinjer nord og øst for Fredrikstad. Der er det er mange som pendler til Fredrikstad ut fra Pendlerkartene som er basert på SSB sine reisevaneundersøkelser (Figur 10). Et rutetilbud må sees i sammenheng med en sekundær utnyttelse av kjøretøyet i tillegg til pendlertrafikk. Det kan f.eks. være å ta med seg gods. Dette er det lettere å se mulighetene for i en rute i Fredrikstad by, der det kan være butikker som ønsker å få varer levert fra et distribusjonspunkt ved jernbanestasjonen. Figur 10 Pendlerkart Fredrikstad Ruten i Fredrikstad vil ikke oppnå maksimal hastighet på autonome minibusser, da forsiktighet først i bygatene tilsier hastigheten holdes på et moderat nivå. Moderat i denne sammenheng betyr 15 km/t. Gateparkeringen bør også tas bort eller markeres tydelig for å unngå unødig stopp. 3.2 Anbefaling Sarpsborg Også i Sarpsborg starter ruta ved Jernbanestasjonen. Først en runde rundt en parkeringsplass/park. Deretter bort St. Nikolas gate, en gate med en del gjennomgangstrafikk og et litt rotete trafikkbilde. Videre opp Sverres gate, en gate med flere trafikkerte kryss, der kryssende veger har relativt mye trafikk. Et kryss er signalregulert. Ruta går videre opp gågata helt fram til Torget. Bussen snur på torget og kjører samme veg tilbake til stasjonen. Figur 11 Ruten i Sarpsborg Figur 12 er hentet fra sammendraget om Sarpsborg fra vedlagt rapport (Vedlegg A, side 19). HAZID samlingen vurderte ulike elementer av ruten for den autonome minibussen med ulike risikofaktorer, med tilhørende risikodempende tiltak. For alle risikofaktorer er det lagt inn risikodempende tiltak. Etter at risikodempende tiltak er gjennomført er det grunnlag for å starte utprøvingen av selvkjørende minibuss. Alternative risikodempende tiltak kan klart vurderes etter Hazid samlingen om de har tilsvarende eller bedre effekt enn forslaget som står i rapporten fra samlingen. Det kan også hende at risikofaktorene er bedømt for konservativt eller for optimistisk. Formålet med utprøvingen av selvkjørende kjøretøy er også å lære hva som er den reelle risikoen, og ikke den teoretiske risikoen. Applied Autonomy sammenligner rapportene fra ulike ruter når vi sier noe om samlet kompleksitet for en rute. Figur 9 og Figur 17 gir en god oppsummering av hvordan rutene i Østfold vurderes i forhold til andre ruter. 9 74

75 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Figur 12 Se Vedlegg 1 for utfyllende beskrivelse: Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving Formålet med å kjøre til torget er å skape en kobling mellom togstasjonen, sentrum og busstasjonen. Utfordringene på ruten er mange kryss med vikeplikt fra høyre, gateparkering og hensynet til fotgjengere i gagaten. Arbeidspendlerne (Figur 13) til Sarpsborg viser at det er en del trafikk til byen spesielt fra Greåker, Sandbakken og området sør-øst for Sarpsborg by. Figur 13 Pendlerkart Sarpsborg Størst risiko for personskadeulykker er det i kryssene i Sverres gate. Der er det mye trafikk i kryssende gater, høyt hastighetsnivå, ulike vikeplikts forhold og kryssende sykkelrute. Tiltak er nødvendig. Aktuelle tiltak kan være signalregulering av kryss og/eller fartsdempende tiltak i kryssende gater. Det bør testes ut om bussen takler de ulike vikepliktreguleringene, før den settes i trafikk. Et alternativ er å benytte «stop and go». Denne funksjonen kan opplevelse som irriterende forsinkelse for trafikken bak den selvkjørende minibussen siden den stopper helt opp. Enkelte førere kan i en slik situasjon skape nye risikosituasjoner ved at de kjører forbi den selvkjørende minibussen der det er mye trafikk. Tabell 3 Ruten i Sarpsborg - Ruten omfatter følgende elementer som skaper spesiell tilpasning. Sarpsborg Fra togstasjon til sentrum Fra sentrum til togstasjon Kryss med Vikeplikt 6 pluss 3 i gåta med vikeplikt 5 pluss 3 i gåta med vikeplikt Antall 7 Kommentar Minibussen er planlagt å gå sammen med fotgjengerne i tre fotgjengeroverganger. av disse i gågata. Antall vrimle områder 1 - Gågata Gateparkering Noe 10 75

76 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg I gågata kan det oppstå konflikt med blinde og svaksynte, siden bussen vil kjøre midt på deres ledeline. Bussen bør utstyres med en varslingslyd. Ved kryssing av sidegater til gågata, der bussen skal krysse i gangfelt må den programmeres til å stanse litt tilbaketrukket i forhold til de gående, slik at den ikke hindrer sikt. Bussen har ingen rettigheter i gangfelt og skal vike for kryssende kjøretøy. Det kan vurderes å gi bussen forkjørsrett hvis dette godtas fra myndighetene. I overgangen mellom Sverres gate og gågata (Figur 15) er det behov for å gi bussen mulighet for å kjøre inn i Figur 14 Sett fra Torget oppover St. Marie gate - Plass hvor minibussen kan snu gågata, mens annen trafikk ikke skal ha tilgang. Dette kan håndteres med å heve/senke pullerter som er blitt mer vanlig, eller en enkel bom. Figur 15 Hindringene inn i gågaten må endres i Sarpsborg Det er de samme utfordringene på denne ruten i forhold til gateparkering som i Fredrikstad. Minibussen må legge seg mer mot venstre i kjørebanen for å unngå å komme for tett på de parkerte bilene. Dette medfører at minibussen kan oppleve motgående trafikk som en utfordring. Tiltak Vi anbefaler å gjennomføre pilotering av denne ruten i 2018 hvor teknologien for vikeplikt fra høyre er bedre. Et alternativ er å etablere veien som forkjørsvei eller benytte trafikkstyring med lysregulering

77 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Figur 16 Alternative ruter i Sarpsborg Ut fra pendlerkartet i Sarpsborg er det flere alternative ruter som kan vurderes (Figur 16). Et alternativ er en rute fra jernbanestasjonen til Opsundveien mellom Fylkesvei 553 og Krabbens Brygge Figur 17 Oppsummering Sarpsborg Figur 17 viser en oppsummering av ruta i Sarpsborg. Ruten i Sarpsborg krever litt mer tilpasninger enn ruten i Fredrikstad. Innkjøringen inn i gågaten må åpnes, kommunikasjon mellom lyskrysset og minibussen må etableres slik at minibussen får grønt lys. Fremkommeligheten for den selvkjørende kjøretøy kan oppleves som en utfordring i oppstartsfasen på travle dager i gågaten. 4 Anbefalt kjøretøy Figur 18 Varianter av selvkjørende kjøretøy 12 77

78 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Det finnes i dag et lite utvalg kjøretøy på markedet som er å få kjøpt eller leid til pilotering av sømløse reiser slik som traséene i Fredrikstad og Sarpsborg (Figur 18). Kjøretøy som er merket med 1 rødt forventes på det norske markedet etter 2022, kjøretøy merket 3 i gult forventes tilgjengelig fra Local Motors Olli som er tatt med i denne kategorien har hatt utfordringer med lanseringen og er forsinket. De som er merket 6 og grønt er klare for å levere nå. Det er imidlertid usikkert om de vil levere servicetjenester og vil fokusere på Norge. Navya og EasyMile er imidlertid klare for å levere. EasyMile og Navya leverer autonome minibusser. Navya leverer også en autonom Taxi ala det RDM Autonomous tilbyr, dog med et stiligere utseende. Det finnes også i Norge aktører som påtar seg operasjonelle ansvaret for å søke og drifte slike piloteringer, og som kan koble sammen tog og større rutegående busser til løsningen jf. prinsippskissen under (Figur 19). Figur 19 Sømløs reise med driftssentral Utvalget av kjøretøy tilgjengelig høsten 2018 består av EasyMile EZ10 Gen 2 (Figur 20) og Navya Arma (Figur 21). Begge er produsert i Frankrike. Figur 20 EasyMile EZ, Gen2 Figur 21 Navya Arma Pilotprosjektprosjektene som gjennomføres i Norge så langt benytter EasyMile. EasyMile har levert generasjon 2 til Nettbuss, Nobina og Applied Autonomy våren og sommeren I tillegg har EasyMile levert generasjon 1 til Forus PRT lokalisert i Stavanger. Nobina har satt i drift kjøretøyet på Fornebu i en rute på 1,1 kilometer. Applied Autonomy setter EasyMile EZ10, generasjon 2 i drift på Gjøvik sommeren 2018 som en bybuss. Nettbuss skal levere kjøretøy til Kongsberg i september til en rute på 2,2 kilometer. Driften på Kongsberg er et samarbeid mellom Nettbuss og Applied Autonomy

79 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Leverandørene har en noe ulik salgs- og leveransemodell. EasyMile leverer rett til kunde og lærer opp servicepersonellet hos kunden. Virksomheter som selv ikke ønsker å drifte kjøretøyet kan få noen av de som allerede har kjøretøy fra EasyMile til å ivareta service og drift. Navya leverer til Norge via det danske selskapet Autonomous Mobility, som har eksklusivitet for det nordiske markedet. Autonomous Mobility leverer både kjøretøyet og driften av kjøretøyet. Navya har hatt to kjøretøy i drift i Sion i Sveits i en lengre periode. En gruppe fra ITS Norge, Jernbanedirektoratet og Sintef besøkte Sion i juni Tilbakemeldingene fra reisefølget er at teknologien ser langt bedre ut på film og nettpresentasjoner, enn i virkeligheten. Kjøretøyet ble manuelt styrt av verten en god del av turen. Figur 22 Krevende situasjoner for selvkjørende biler (SDV) Kilde Optimized Transportation System 1.0 Project Plansje fra prosjektmøte med IKEM og Siemens Figur 22 illustrerer situasjoner som er vanskelig for selvkjørende kjøretøy (SDV = Self-Driven Vehicle) å håndtere. Erfaringene så langt med både EasyMile og Navya er at de må ha en vert om bord. De er ennå ikke i stand til å ta stilling til vikeplikten fra høyre, håndteringen av feilparkerte biler eller omstart etter en «alarm stopp». Både EasyMile og Navya navigerer etter kart som er bygd opp ved hjelp av Lidar sensorer. Figur 24 viser et kart bygd opp av en avanserte Lidar sensorer. Figur 23 vises en enkel Lidar sensor. Kjøretøyet blir lært opp i hvordan det skal navigere seg i Lidar kartet ved en innkjøring før kjøretøyet går inn i en normal rute. I ruten legges det inn hvor minibussen skal stoppe. For at Navya og EasyMile skal kunne navigere krever de referansepunkter f.eks. bygninger eller store skilt som de styre etter. Trær, steinrøyser og jordkanter skifter form gjennom et år, så krever de installasjoner som har flere referansepunkter for at bussen skal greie å navigere. Bygninger og skilt er gode referansepunkter i Lidar kartet. GPS blir benyttet av kjøretøyene for å få en bekreftelse på sin posisjon i kartet. I tillegg benyttes sensorer i hjulene på kjøretøyene som måler fremdrift. Kamera og radar kan legges til som ekstra informasjon for å gi kjøretøyene ytterligere informasjon om omgivelsene. Figur 23 Enkel Lidar sensor Figur 24 Lidar leser terrenget og lager kart av informasjonen 14 79

80 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Figur 25 viser eksempel på informasjon som hentes ut fra et kamera når det blir brukt som sensor. I dette tilfellet gjør programvaren en gjenkjenning av veien og kjører på den uten at det finnes striper eller instrumentering i veien. Dette er en løsning som enda ikke er implementert i EasyMile eller i Navya sine kjøretøy. FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) benytter derimot disse teknikkene på systemer de utvikler. Figur 25 Kjøretøyet leser terrenget fra videostrømmen Det utvikles nå standarder for informasjonsutveksling mellom kjøretøy, infrastruktur langs veien og andre trafikanter som syklister og gående. Formålet med informasjonsutvekslingen er å øke trafikksikkerheten og redusere risikoen for ulykker. Standardene heter C-ITS (Cooprative-ITS) og benyttes for kommunikasjon mellom objekter også kalt V2Xkommunikasjon (Vehicle til alt mulig (X) kommunikasjon). Figur 26 VTX illustrasjon Applied Autonomy har som del av mulighetsstudien fått bekreftet at Navya og Easymile sine kjøretøy kommuniserer i henhold til Amerikanske og Europeiske standarder for V2X. American version SAE J European version er ETSI TS V1.1.1 ( ). Figur 26 VTX illustrasjon viser samhandlingen som foregår mellom kjøretøy og mellom kjøretøy og trafikk ved hjelp av en melding. I dag er disse meldingene ofte ikke standardisert mellom ulike utstyrsleverandører. V2X kan brukes til mange formål, f.eks. mellom kjøretøy og trafikklys for å gi prioritet til enkelte kjøretøytyper. I denne filmen fra Halden er en illustrasjon på at en syklist får prioritet i et lyskryss Vi forventer at denne type løsninger vil bli mer bruk for utrykningskjøretøy og kollektivtransport framover. EasyMile og Navya benytter sensorer på kjøretøyene for å vite hvor de er, og for å lese situasjonen rundt seg. De har begge tatt i bruk V2X, men har få anvendelser fordi standardene er under utvikling. Nytten vil øke etter hvert som flere aktører tar standarden i bruk. EasyMile og Navya sine kjøretøy er ikke tilrettelagt pr. i dag for fjernstyring. Det kreves pr. i dag en vert eller operatør om bord i både Navya og EasyMile siden de har begrenset evne til å ivareta alle risikosituasjoner som kan oppstå. På Kongsberg skal det utvikles og testes løsninger for fjernstyring av EasyMile sitt kjøretøy ved bruk av 5G nettet fra Telenor. Kjøretøyene følger en «sikkerhet først» tilnærming som innebærer at de benytter et forsiktighetsprinsipp. Det betyr at de stopper om de skulle oppdage en person eller gjenstand foran kjøretøyet. EasyMile har et sterkere forsiktighetsprinsipp enn Navya, og har ikke hatt noen uheldige hendelser. Dette innebærer at kjøretøyets produsent også er veldig varsom med trafikksituasjoner som de ikke har full kontroll over. En slik situasjon er kryss med vikeplikt (Figur 27). Figur 27 Krevende kryss med vikeplikt 15 80

81 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Vikeplikten ivaretas med EasyMile på den enkleste måten med en «stop-and-go» funksjon. Det betyr at kjøretøyet stopper ved kryss med vikeplikt fra høyre, og at verten må trykke å en knapp for å få kjøretøyet til å kjøre videre. Vikeplikten kan også ivaretas med lyskryss som automatisk skifter til grønt når minibussen kommer, eller ved å omregulere veien for minibussen til en forkjørsvei. «Stop and go» metoden har den fordelen at det krever ingen tekniske installasjoner av skilt eller lysregulering. Funksjonen programmeres som del av innkjøringen av kjøretøyet i ruten der den skal kjøre. Metoden kan imidlertid oppleves som lite fleksibel i kryss med god oversikt, og ruter det er mange kryss. Det vil fort oppleves kjedelig å kjøre med bussen med mange «stop and og» fordi bussen vil stoppe ved hvert kryss og be verten om å bekrefte at «kysten er klar» før den fortsetter turen. Bruk av denne metoden er best egnet der det er få kryss, eller der det er liten oversikt. Et alternativ er å sette opp lysdirigering slik at minibussen får forkjørsrett i kryss. Bruk av V2X teknikk i lyset og i minibussen kan sikre at minibussen får prioritet. Installasjonen kan gjennomføres med utstyr som settes opp midlertidig. Dette finnes tilgjengelig på markedet. Enkelte av operatørene av minibussene vil kunne ha slike lys som del av sitt oppsett for å gjøre det lett for de som ønsker å prøve ut løsningen. 5 Integrasjon med annen kollektiv transport Sømløse reiser forutsetter at passasjerene er informert ved eventuelle forsinkelser, og at det foreligger en handlingsplan som følges for driften av ulike transporttjenester som skal være koordinerte. Er minibussen blitt forsinket til Fredrikstad stasjon og en passasjer om bord i minibussen kan miste toget, kan minibussen få beskjed om å ikke stoppe på Cicignon fergeleie for å rekke toget. Toget må ha førsteprioritet for sin ruteplan. I et implementeringsprosjekt settes ulike hendelsesscenarier opp med tilhørende beslutningsalternativ i samhandlingsplattformen. Lokal transport med fergen er også synkronisert. Kjøretøyene er utstyrt med sensorer og programvare som sikrer at kjøretøyet holder planlagt rute, og ikke kjører på objekter underveis (Figur 28). Overdreven varsomhet fra kjøretøyets side kan medføre redusert attraktivitet. Vi vil anbefale at kjøretøyene benytter lys- og lydgiving for å sikre god fremkommelighet. Dette er vanlig på transportroboter som benyttes på arbeidsplasser som sykehus og lager. Tilpasningen mellom varsomhet og attraktivitet er et viktig forskningstema og må ikke undervurderes. Sikkerheten til passasjerer og personer i trafikken skal ha høyest fokus. Figur 28 Eksempel på buss sensorer På en av demonstratorene av autonom minibuss i 2016 medførte vandrende måker nedsettelse hastigheten til under gå-hastighet og lydmarkering fra minibussen. Hastighetsnedsettelsen for måker vil vi vurdere som for defensiv fra kjøretøyets side. Vi vil anbefale å informere med skilter i ruten til minibussen om egenskapene til kjøretøyet, hvordan man kan benytte tilbudet og ruteinformasjon. Vi vil også anbefale å markere i veibanen der det er relevant om det nye transporttilbudet

82 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg 5.1 Passasjertelling Som del av mulighetsstudiet har Applied Autonomy vurdert ulike metoder for Passasjertelling (Figur 29) og samhandling med kollektivselskapet. Fylket og Østfold Kollektivtrafikk (ØKT) kan benytte to alternative løsninger for passasjertelling: 1) Alternativ 1 er å installere en løsning som er levert i de andre bussene i fylket. Dette er en løsning levert av FARA. 2) Alternativ 2 er å benytte funksjonalitet hos EasyMile og Navya. Dette er funksjonalitet som de leverer i henhold til deres svar på vår kravspesifikasjon for automatisk passasjertelling. Både FARA sitt system og systemet som er i minibussene for passasjertelling er i tråd med kravene for GDPR. Identifikasjoner av teknisk utstyr fanget via Bluetooth eller WIFI lagres ikke. Figur 29 Løsning for passasjertelling Vi har ikke fått tilstrekkelig dokumentasjon på at passasjertelling benyttes i dag av Navya eller EasyMile sine kunder. Det er dermed stor sannsynlighet for at Østfold vil være første bruker av denne type tjeneste levert direkte fra kjøretøyets driftssystem. Vi vil derfor anbefale å benytte verten / operatøren av bussen til å gjøre datafangsten av passasjertall, om denne funksjonen har en kostnad å få idriftsatt. 6 Priser på kjøretøyene og drift av disse: Utprøving av selvkjørende kjøretøy har en prosjektkostnad som omfatter: 1) Utarbeiding av Site Assistents report (SAR report) for kjøretøyet som skal benyttes i utprøvingen, og 2) Innkjøringen av kjøretøyet i ruten 3) I tillegg kan det komme kostnader for tilpasningen av ruten som for eksempel tilpasning av gateparkering, skilting og lysregulering. I tillegg er det en kostnad i måneden som omfatter: 1) Leie av kjøretøyet 2) Forsikring 3) Lisenser for programvare og vedlikeholdskontrakt for kjøretøyet 4) Vert eller operatør for kjøretøyet 5) Driftssentral for kjøretøyet Produsent Navya EasyMile Kjøretøy Kjøp eller leie lengre enn 12 mnd. Kjøpsprisen er ca euro. Leie kan gjøres av en dansk aktør som har enerett på salg og utleie av kjøretøyet i Norden. Kjøp eller leie. Kjøpsprisen er ca euro. Leieavtale kan inngås med aktører som har kjøpt inn kjøretøy fra 17 82

83 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg EasyMile. Leieprisen er avhengig Programvare og vedlikehold kommer i tillegg til kjøp av kjøretøyet Planlegging og innkjøring av kjøretøyet i en rute på ca. 2 kilometer Vert/Sjåfør Søknad om godkjenning om å kjøre ruten Driftstjenesten av kjøretøyet Ca NOK i måneden Denne tjenesten leveres utelukkende av Navya fra Frankrike. Minimumkostnaden er euro. I tillegg kommer konsulenthonorar for ingeniøren til Navya som er 600 euro pr. dag, pluss reise, opphold og diett. Innkjøringen av en minibuss fra Navya koster i en av rutene koster raskt kroner. Vi vil anbefale å få denne kostnaden som en fastpris. Funksjonen må utøves av en person som har førerkort tilsvarene klasse D1, og som har fått opplæring i å føre et kjøretøy fra Navya. Det er pr. i dag ingen i Norge som en slik opplæring. For å søke om å kjøre med Navya sin buss må det legges frem dokumentasjon i henhold til kravene fra Vegdirektoratet. I tillegg må det legges frem en dokumentasjon av operatøren, og en Site Assement Report med utgangspunkt i kjøretøyets egenskaper. Kostnaden er del av prosjektkostnaden knyttet til planlegging og innkjøring av kjøretøyet i en rute. Navya har ikke noe godkjent kjøretøy i Norge, men i Sverige. og Driftstjenesten vil ivaretas en dansk operatør som har eneretten i Norden. Kostnaden for denne tjenesten er ikke kjent. av leieperioden. Ca NOK i måneden Tjenesten kan leveres av sertifiserte aktører av EasyMile sine kjøretøy. Kostnaden ligger på ca kroner pr. rute som er gjenstand for mulighetsstudien. Vi vil anbefale å få denne kostnaden som en fastpris. Funksjonen må utøves av en person som har førerkort tilsvarene klasse D1, og som har fått opplæring i å føre et kjøretøy fra EasyMile. Det er flere norske aktører som har fått opplæring, eller som har planlagt opplæring. Nettbuss som har anbudet i Østfold på drift av kollektivtransport har planlagt opplæring og har anskaffet kjøretøy fra EasyMile. For å søke om å kjøre med EasyMile sin buss må det legges frem dokumentasjon i henhold til kravene fra Vegdirektoratet. I tillegg må det legges frem en dokumentasjon av operatøren, og en Site Assement Report med utgangspunkt i kjøretøyets egenskaper. Kostnaden er del av prosjektkostnaden knyttet til planlegging og innkjøring av kjøretøyet i en rute. EasyMile har flere godkjente søknader om utprøving av sin buss i Norge. Driftstjenesten kan ivaretas av Nettbuss som kjører i Østfold, eller av en av de andre aktørene som har driftssentral og kontrollsenter for EasyMile sine kjøretøy

84 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg 7 Tilbakemelding fra Næringsforeningene i Fredrikstad og Sarpsborg Næringsforeningene i Fredrikstad og Sarpsborg har begge uttrykt seg positive til prosjektet. Sarpsborg Sentrum: Ruten som den selvkjørende minibussen kan dekke et behov for å få flyttet mennesker fra sentrum/torget og til jernbanestasjonen. Ved å kjøre i gågata vil den også skape nødvendig og god oppmerksomhet og busstilbudet, og gågaten som en sentrum attraksjon. Grålum: På Grålum har Næringsforeningen i Sarpsborg et samarbeid med Sarpsborg kommune og Smart Innovation Norway. Prosjekt som heter «Smart Mobilitet Grålum». Dette er derfor et område hvor vi på sikt burde hatt nye, innovative løsninger og aller helst skulle det gått en buss fra Grålum til Sarpsborg sentrum. Fredrikstad I Fredrikstad ser de også muligheter for en rute på andre siden av elva (Figur 30) ved stadion hvor det skal skje flere større oppgraderinger. Der kunne det vært etablert en buss som går i en runde til broa over til Fredrikstad Sentrum. Figur 30 Område for en bussrute syd i Fredrikstad 19 84

85 SF4ØST1 Applied Autonomy AS Revisjon: - Sluttrapport - Mulighetsstudie Fredrikstad og Sarpsborg Vedlegg A Vedlegg Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving Foto: Reis Smart 20 85

86 Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Selvkjørende buss i Fredrikstad og Sarpsborg Risikovurdering av utprøving 86

87 Innhold 1. Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Formål Prosess Metode Vurderingskriterier Forutsetninger for risikoanalysen Beskrivelse av kjøretøyet Risikovurdering i Fredrikstad Beskrivelse av ruta Identifiserte risikoproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Oppsummering Anbefaling i Fredrikstad Risikovurdering i Sarpsborg Beskrivelse av ruta Identifiserte risikoproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Oppsummering og anbefaling Anbefaling i Sarpsborg

88 1. Bakgrunn for risikovurderingen Forskrift om utprøving av selvkjørende motorvogn krever at det gjøres rede for risiko forbundet med utprøvingen. Ved søknad til Vegdirektoratet om utprøving, skal det legges ved en risikovurdering. Det er anbefalt å benytte metode beskrevet i håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. 1.1 Bestilling Denne risikovurderingen er en del av en mulighetsstudie for drift av autonome busser i Fredrikstad og Sarpsborg. Samarbeidspartene i Bypakke Nedre Glomma og Østfold fylkeskommune ved Østfold kollektivtrafikk står bak prosjektet. Østfold fylkeskommune i samarbeid med Applied Autonomy sto som arrangører av risikovurderingsmøtet. 1.2 Formål Paragraf 9 og 10 i forskriften stiller krav til vegstrekning og redegjørelse for risiko: 9.Krav til vegstrekning eller testområde Utprøving på veg åpen for alminnelig ferdsel kan bare skje på vegstrekning som er egnet for utprøving av de aktuelle selvkjørende motorvognene. Søkeren skal foreta en helhetsvurdering av strekningens egnethet og legge vekt på trafikksikkerheten og fremkommeligheten for andre trafikanter. Redegjørelsen for risiko jf. 10 skal tillegges stor vekt ved vurderingen. Søker skal dokumentere at motorvognens tekniske systemer kan håndtere den tilgjengelige infrastrukturen, herunder vegens utforming, vegutstyr, skilting, oppmerking, signaler og eventuelle planoverganger. Utprøving på veg åpen for alminnelig ferdsel må varsles til politiet ved de relevante operasjonssentralene på forhånd dersom ikke annet fremgår av tillatelsen. 2 88

89 10.Krav til redegjørelse for risiko Søker skal i søknaden gjøre rede for risikoen forbundet med utprøvingen. Redegjørelsen skal dekke alle vesentlige forhold ved utprøvingen. Tiltak for å redusere eller fjerne risiko skal beskrives i redegjørelsen. Ved utprøving på veg åpen for alminnelig ferdsel skal også forhold utover normalsituasjon vurderes både for strekningen og området rundt. Dette kan være vegarbeid, vær, omkjøring, ulykker og andre forhold. Vegdirektoratet kan kreve at redegjørelsen skal gjennomgås av en uavhengig tredjepart. Hensikten med risikovurderingen er at man ønsker å finne ut hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, hvor ofte man tror de vil skje, hva slags konsekvenser de kan få og hvilke tiltak som er nødvendig. Den overordnede «hensikten» er å si noe om det totale risikonivået og/eller hvilke forhold som bidrar mest til risikoen. En risikovurdering er en kvalitativ måte å vurdere risiko på. Risikovurderingen skal gi grunnlag for å vurdere om prosjektet har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det er trafikantenes sikkerhet som skal vurderes. Vurderingen skal gi svar på hvilke elementer som bidrar til risiko. Risikovurderingen er en anbefaling til prosjektet basert på kunnskap og erfaring hos deltakerne. 1.3 Prosess 22. mars 2018 ble det gjennomført en Hazid-samling i Sarpsborg hos Østfold fylkeskommune, der følgende personer deltok: Navn Rolle Kontakt Ole Christian Bang Prosessleder og TS-revisor, Statens vegvesen, Trafikkteknikk og analyse. Marie Rygh Holten TS-revisor, Statens vegvesen Trafikkteknikk og analyse Espen Haugvik Sekretær og TS-revisor, Statens vegvesen, Trafikkteknikk og analyse Per Inge Bjerknes Statens vegvesen 3 89

90 Lars Erik Haug Kjetil Gaulen Marit Johanne Aarum Eirik Berget Runar Helgesen Hans Kjetil Andersen Kristin Greaker Carlsson Lars Holmen Trond Edgar Fjelldal Terje Gjelten bakken Jonny Haugen Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Virksomhetsleder vei Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg brannvesen Sarpsborg kommune Sarpsborg kommune Representant for autonome busser. Applied Autonomy Gruppa har også fungert som høringsgruppe for rapporten. Samlet sett har gruppa kompetanse innen trafikksikkerhet, ulykkesanalyse, kollektivtrafikk, sykkel, vegforvaltning, trafikantatferd, kjøretøy, drift- og vedlikehold, universell utforming og anvendt autonomi. Rapporten er skrevet av Ole Christian Bang og Espen Haugvik. 1.4 Metode En enkel modell basert på HAZID (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn: Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak? Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen. For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken. 4 90

91 2. Vurderingskriterier Vi benyttet risikomatrisen vist nedenfor til å vurdere sannsynlighet og konsekvens for de identifiserte uønskede hendelsene Frekvens / Konsekvens Lettere skadd Alvorlig skadd Drept Svært ofte (1 gang per år) Ofte (1 gang hvert år) Sjelden (1 gang hvert år) Svært sjelden (sjeldnere enn hvert 30. år) Tiltak ikke nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig 2.1 Forutsetninger for risikoanalysen - Bussen har en vert som kan gripe inn i kritiske situasjoner - Bussen skal kun kjøre i en testperiode på sommerstid - Bussen skal ha en maks hastighet på 15 km/t - Bussen fungerer teknisk slik leverandøren sier den skal fungere 5 91

92 2.2 Beskrivelse av kjøretøyet Kjøretøyet som skal benyttes på teststrekningen er en selvkjørende buss med plass til 12 personer. Det er 6 sitteplasser, 2 sitteplater man kan lene seg mot og 4 ståplasser. Bussen senker hastigheten eller stopper, hvis den detekterer objekt innenfor gitte soner. Dette er illustrert på figuren under: 6 92

93 3 Risikovurdering i Fredrikstad 3.1 Beskrivelse av ruta 7 93

94 Kartet over viser de alternative rutene som ble vurdert i møtet. Vi startet med å «kjøre» via gågata ( stiplet linje), men det ble underveis konkludert med at det ikke var ønskelig å kjøre der. Aktuell rute er derfor den heltrukne streken. Ruta starter ved jernbanestasjonen, der det i perioder kan være et komplisert trafikkbilde med blanding av alle typer trafikanter. Ruta går derfra i relativt rolige bygater forbi en skole fram til Fredrikstad Ferjested, hvor det også i perioder vil være en del «vrimling». Videre over Tollbodbrygga og langs Strandpromenaden. Veger ved relativt lite biltrafikk. Etter Strandpromenaden blir det et mer komplisert trafikkbilde fram til Stortorget. Det er trangere gater med parkering, mange kryss og gangfelt. Det er tenkt samme rute tilbake til Stasjonen. 3.2 Identifiserte risikoproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Sted Hendelse ID Medvirkende årsaker Frekvens Konsekvens Risiko Mulig tiltak Fredrikstad Stasjonsområdet, rundkjøring Generelt Andre kjøretøy kjører på en fotgjenger Bussen blir påkjørt bakfra Se pkt fra brannvesenet. Vedlegg til rapporten uh1 uh2 uh3 Bussen står stille i vrimleområdet, og blir forbikjørt av andre kjøretøy. Ved togavganger/ankomster Ofte Lettere skadd Buss kjører sakte og stressa folk legger seg rett bak og kjører i den ved bråbrems. Ofte Alvorlig skadd Folk inne i bussen faller uh4 Bussen bråbremser Svært ofte Lettere skadd Markere info på bussen. Gult blinkende lys på bussen. Bare ha sitteplasser i bussen. Markere info på bussen. Gult blinkende lys på bussen. Bare ha sitteplasser i bussen. 8 94

95 X Ferjestedvegen/Jernbanegata Påkjørt fotgjenger i eller ved gangfelt i Jernbanegata uh5 Bussen stopper opp i krysset pga trafikk fra høyre og skaper en uoversiktlig situasjon. Sjelden Alvorlig skadd Ved Ferjestedet Bussen blir påkjørt av bil som kommer fra høyre Annet kjøretøy kjører på en fotgjenger uh6 uh7 Bussen kjører langt ut i krysset før den stopper. Sjelden Alvorlig skadd Bussen står stille i vrimleområdet. Mye vrimling av fotgjengere ved båtavganger. Kryssing foran og bak bussen når den stopper. Forbikjøring av bussen. Ofte Alvorlig skadd Flytte holdeplassen Bussen blir påkjørt av møtende trafikk eller trafikk fra høyre. (50 km/t). uh8 5-armet kryss. Komplisert trafikkbilde. Bussen har vikeplikt for trafikk fra tre retninger Sjelden Alvorlig skadd Merke busstrasseén gjennom krysset X J.N Jacobsens gate, Phønix gate, Nygårdsgata Annet kjøretøy kjører på en fotgjenger uh9 Bussen står stille i vrimleområdet, og blir forbikjørt av andre kjøretøy og dette kjøretøyet kjører på en fotgjenger Svært sjelden Alvorlig skadd Tordenskioldsgate/Kronprinsens gate Buss blir påkjørt av trafikk fra høyre. Mulig følgehendelse er brann i bussen pga batteri. uh10 Bussen stopper sent fordi detektorene ikke oppfatter trafikk tidlig nok. Her kan fartsnivå på bilene være høyt Ofte Alvorlig skadd Teste ut i forkant at bussen klarer å detektere trafikk fra høyre. Fartsdempende tiltak i kryssende gate Fotgjenger blir påkjørt i gangfelt i Tordenskioldsgate uh11 Buss hindrer sikt mot gangfelt pga stopp for trafikk fra høyre. Sjelden Alvorlig skadd 9 95

96 Innkjøring til gågata Gågata Nygårdsgata/gågata Storgata ved Stortorget Jernbanegata ved utkjøring fra skole Annet kjøretøy kjører på en fotgjenger uh12 Fotgjenger faller, evt. får beinet under bussen uh13 Problemer med fremkommelighet i gågata Kollisjon mellom buss og bil som svinger til venstre Syklister sykler på bussen Syklister sykler på fotgjengere Buss blir påkjørt av trafikk fra høyre. uh14 Bussen skaper en uoversiktlig situasjon Mye vrimling her (bl.a. kino), biler må snu pga enveistrafikk Sjelden Lettere skadd Fotgjenger blir skremt av bussen (spesielt aktuelt med eldre fotgjengere) Sjelden Lettere skadd uh15 Uvant vikepliktsituasjon. Svært sjelden Lettere skadd uh16 uh17 uh18 Mye vrimling i området, syklister kommer fort over gangbrua Bussen lager en uoversiktlig situasjon Veldig dårlig sikt for trafikk fra høyre. Mange som kjører her har dårlig tid Sjelden Sjelden Ofte Alvorlig skadd Lettere skadd Alvorlig skadd Legge om ruta slik at bussen ikke kjører i gågata. Legge om ruta så bussen ikke kjører gågata. Legge om ruta så bussen ikke kjører gågata. Legge om ruta så bussen ikke kjører gågata. Tiltak for å dempe fart på syklistene Programmere lav fart på buss i forkant av krysset. Fartsdemping på sidevegen 10 96

97 3.3 Oppsummering Fredrikstad: Frekvens Konsekvens Lettere skadd Alvorlig skadd Drept Svært ofte (1 gang per år) uh4 Ofte (1 gang hvert år) uh1, uh2, uh7, uh10, uh18 Sjelden (1 gang hvert år) uh12, uh13, uh17 uh5,uh6, uh8, uh11, uh16 Svært sjelden (sjeldnere enn hvert 30. år) uh15 uh9 Tiltak ikke nødvendig Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig 3.4 Anbefaling i Fredrikstad De alvorligste hendelsene er knyttet til vikepliktsituasjoner i kryss med mye trafikk, og ved fergeleie, torget og stasjonen, der det er mye myldring og myke trafikanter. Der vi er usikre på om bussen vil stanse for trafikk fra høyre, og stanse på rett sted, bør det gjøres noen kontrollerte tester i forkant. Tiltak er å programmere bussen til å holde lav fart på disse stedene og kanskje også etablere fartsdempende tiltak i kryssende gater. Der det er «myldring» må man ha særlig fokus på plassering av stoppested, slik at bussen i minst mulig grad lager siktproblemer, og hastigheten må være lav. Under møtet ble det drøftet om bussen skal kjøre i gågata. Det er først og fremst fremkommeligheten som blir et problem der og av den grunn bør bussen ikke kjøre gågata, men følge ruta som er vist på kartet under punkt 3.1 (heltrukken linje)

98 Da autonome busser er noe nytt på norske veger må det tas høyde for muligheten for at gruppen kan ha oversett noen problemstillinger. Gruppen har også tatt høyde for at den autonome bussen fungerer slik som leverandøren sier den skal, da gruppen ikke har mulighet til å kontrollere dette. Vi har derfor sett bort fra alle uønskede hendelser som kan kyttes til teknisk svikt ved kjøretøyet. Det forventes tett oppfølging under hele prosjektperioden. Oppdages det forhold med høy risiko som ikke er avdekket og utbedret i forbindelse med risikoanalysen, må prosjektet stoppes til tiltak er gjennomført og risikoen er nede på et tilfredsstillende nivå. Vedlegg (innspill fra Brannvesenet i etter møtet): 12 98

99 99 13

100 4. Risikovurdering i Sarpsborg 4.1 Beskrivelse av ruta Også i Sarpsborg starter ruta ved Jernbanestasjonen. Først en runde rundt en parkeringsplass/park. Deretter bort St. Nikolas gate, en gate med en del gjennomgangstrafikk og et litt rotete trafikkbilde. Videre opp Sverres gate, en gate med flere trafikkerte kryss, der kryssende veger har relativt mye trafikk. Et kryss er signalregulert. Ruta går videre opp gågata helt fram til Torget. Bussen snur på torget og kjører samme veg tilbake til stasjonen