MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERING SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Lillehammer Fairtrade Budsjett 2016 ORIENTERING SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 33/16 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR /16 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING /16 EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE ANSVARLIG LÅN SAMT NØDVENDIGE JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE 36/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LILLEHAMMER /16 UTTALELSE LILLEHAMMER KOMMUNE REGIONAL PLANSTRATEGI /16 BOSETTING AV FLYKTNINGER I LILLEHAMMER I SPESIELT OM ENSLIGE MINDREÅRIGE 39/16 FOLKEHELSEOVERSIKT 2016

2 40/16 SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV HJORT PÅ BAKKE GÅRD, GNR 90 BNR 1 I LILLEHAMMER 41/16 GLOBAL ACTIVE CITY ISO-SERTIFISERING AV FOLKEHELSEARBEIDET Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 33/16 Sak 33/16 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/16 Formannskapet / Kommunestyret Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea -4,5-65 % 33,0 74 % 155,5 93 % 56,2 83 % Pengemarkedsfond 11,4 165 % 11,5 26 % 11,5 7 % 11,5 17 % Samlet kortsiktig likviditet 6,9 100 % 44,4 100 % 167,0 100 % 67,7 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 2,1 % 0,5 % 0,9 % 1,0 % Avkastning pengemarked p.a. 2,1 % 1,4 % 1,3 % 1,0 % Avkastning bank p.a 2,5 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Avkastning benchmark (ST1X) 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 56,2 mill. kroner som bankinnskudd og 11,5 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 1% p.a. og er omtrent på nivå med sammenlignbar indeks (ST1X) 0,8 %, men er noe lavere enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året Rapportering - langsiktig plassering Side 3

4 Sak 33/ Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Rentepapirer 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Aksjer Norge 6,1 21 % 6,2 22 % 5,8 21 % 5,8 21 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 28,4 100 % 28,8 100 % 28,2 100 % 27,8 100 % Avkastning hittil i året 2,0 % 1,5 % -0,9 % -2,2 % Avkastning p.a. 2,0 % 4,6 % -1,3 % -2,2 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 1,6 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % Avkastning OSEBX hittil i året 5,0 % 11,0 % 3,1 % 5,9 % Avkastning OSEBX p.a. 5,0 % 37,3 % 4,8 % 5,9 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 22 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 5,8 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en negativ avkastning på 2,2 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,9 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt lavere avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,8 % mot benchmark 4,4 %. Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 251,4 14 % 278,2 15 % 277,1 14 % 294,5 15 % Lån med NIBOR-basert rente 1499,9 86 % 1638,9 85 % 1713,0 86 % 1681,5 85 % Lån med fast rente 0,9 0 % 0,8 0 % 0,6 0 % 0,6 0 % Sum lånegjeld 1752,2 100 % 1917,9 100 % 1990,7 100 % 1976,6 100 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 872,8 872,8 872,8 800,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 66,4 65,2 62,3 66,8 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,9 2,5 2,5 Andel fastrente 50 % 46 % 44 % 41 % Finansiell leasing 3,5 3,5 3,5 3,8 Samlet langsiktig gjeld 1755,7 1921,4 1994,2 1980,4 Rentekostnad pt 3,21 % 2,94 % 2,86 % 2,99 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,53 % 1,47 % 1,20 % 1,14 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 290,0 290,0 290,0 493,5 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 1,977 mrd kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 1,980 mrd kroner. Side 4

5 Sak 33/16 Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Årets låneopptak er tatt opp, 239,7 mill. kr, eks. Husbanken. Refinansiering av eldre lån Et obligasjonslån på 290 mill. kr med forfall , ble refinansiert sammen med et sertifikatlån, i et større obligasjonslån med løpetid 5 år (493,5 mill.kr). Dette for å redusere refinansieringsrisikoen. Obligasjonslånet er notert på Oslo Børs. Leasingavtaler Det er inngått finansielle leasingavtaler i 3. tertial 2015 på 1,9 mill.kr. Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr 800 mill. kroner. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper i november 2016, og regnes derfor nå inn i den flytende porteføljen. Sammensetning av langsiktig gjeld Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 251,3 3,3 30,1 278,1 1,1 0,0 277,0 2,4 19,9 294,5 Kommunalbanken 554,5 10,9 0,0 543,5 5,9 0,0 537,6 5,0 0,0 532,7 DNB 0,9 0,2 0,0 0,8 0,2 0,0 0,6 0,0 0,0 0,6 Sertifikatlån 655,4 0,0 150,0 805,4 0,0 80,0 885,4 36,2 0,0 655,4 Obligasjonslån 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 9,7 493,5 Leasing 3,5 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0 3,5 1,7 1,9 3,8 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 1 755,6 14,4 180, ,3 7,2 80, ,2 45,3 31, ,4 294,5 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Det er tatt opp nye 50 mill. kroner i startlån for Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,5 år og fastrenteandel til 40,5%. Dette er i det nedre sjiktet av intervallene som er spesifisert av finansreglementet. Rådmannen planlegger inngåelse av nye rentebytteavtaler i løpet av Lillehammer kommune har 655,4 mill. kroner i sertifikatlån ved utgangen av Det har den senere tid vært stilt spørsmål til at norske kommuner finansierer langsiktige investeringer med kortsiktige lån. Sertifikatlån forfaller innenfor kommende år og må refinansieres i nye lån. Dette kan utgjøre en refinansieringsrisiko. Rådmann vurderer risikoen for ikke å få nye lån som minimal, men risikoen for høyere rente er tilstede på sikt. Det vurderes løpende å Side 5

6 Sak 33/16 erstatte deler av sertifikatmarkedsporteføljen med obligasjonslån (sertifikater som forfaller om mer enn ett år) eller andre langsiktige lån. Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Iflg. finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. Stresstest MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 176,0 2 % -23,5 Gjeld med fast rente 800,6 Leasing 3,8 2 % -0,1 Finans passiva 1 980,4 3,73-23,6 Ansvarlig lån Eidsiva Energi 194,0 AS Ansvarlig lån LGE Holding 77,0 2 % 1,5 AS videreutlån husbankmidler 230,7 2 % 4,6 Rentekompensasjon 143,4 2 % 2,9 Selvkostområde VAR 1) 432,1 2 % 8, ,2 17,7 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 22,0 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 5,8-30 % -1,7 Langsiktig plassering 27,8-2,8 Pengemarkedsfond 11,5 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 56,2 2 % 1,1 Ledig likviditet 67,7 1,1 Finans aktiva 1 172,7 16,1 Mulig tap vil utgjøre -7,5 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester(jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 7,5 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Risikovurderinger Side 6

7 Sak 33/16 Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videreutlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. Andelen gjeld som er rentesikret er redusert fra 50% pr til 40,5% pr Rentefølsomheten er derfor økt fra årsskiftet, men ligger fortsatt innenfor reglementets bestemmelser. Rådmannen vurderer å inngå nye rentebytteavtaler i Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 27,8 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Det kommunale utviklingsfondet er 1,4 mill.kr pr Til tross for dette så har Lillehammer kommune en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 147,7 mill. kroner pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret tar rapportering om finansforvaltning pr til orientering. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 7

8 Sak 34/16 Sak 34/16 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2015 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 34/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Regnskap med noter 2015 Vedlegg 2: Årsberetning 2015 Vedlegg 3: Revisors beretning Vedlegg 4: Kontrollutvalgets uttalelse Vedlegg 5: Nummerert brev nr 3 Vedlegg 6: Svar fra rådmannen til nummerert brev nr 3 Sammendrag: Lillehammer kommunes regnskap for 2015 er gjort opp med et samlet regnskapsmessig resultat på kr. 0 etter strykninger. Strykningene på 3,1 millioner kroner er gjort opp mot disposisjonsfond jamfør note nr 13. Bakgrunn: Saken har bakgrunn i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner fra som blant annet beskriver følgende: Der det er vesentlig avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, skal det redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Tidligere år, har rådmannen gjennom en noe utvidet årsmelding rapportert på statusbeskrivelser innenfor den enkelte sektor og noe statistikk, eksempelvis KOSTRA. Dette erstattes i 2016 av nøkkeltallshefte som vil presenteres for Kommunestyret medio Nøkkeltallshefte vil via statistikk gi tilbakemeldinger på 2015, samtidig som det danner grunnlag for budsjett 2017 og økonomi og handlingsplan Fakta og vurdering: Avviksforklaring Ved økonomisk rapportering pr tertial, rapporterte rådmann om en forventet prognose på om lag 20 mill. kroner dårligere enn budsjett. Endelig regnskap viser et resultat som er 3,1 mill. kroner dårligere enn budsjett. Hovedårsakene til det betydelig bedre regnskapsresultatet er økonomiske forbedringer på tjenesteområdene på totalt om lag 12 mill. kroner, og høyere skatteinntekter på 4-5 mill. kroner enn prognostisert nivå pr Årsberetningen beskriver og vurderer kun avvik mot regulert budsjett, ikke mot prognose gitt pr 2. tertial. Side 8

9 Sak 34/16 Vesentlige avviksforklaringer er gitt i årsberetningen. I henhold til regnskapsskjema 1A (frie inntekter, finansposter og avsetninger /bruk av fond) et positivt avvik på 3,4 millioner kroner. Tilsvarende har man i henhold til regnskapsskjema 1B et negativt avvik på 3,4 millioner kroner mot vedtatt budsjett hvor tjenesteområdene har et negativt avvik totalt sett på 11,5 mill. kroner og fellesområdet har et positivt avvik på 8,1 mill. kroner. Revisjonsberetning: Innlandet revisjon IKS har levert en positiv revisjonsberetning med forbehold knyttet til; Inntektsføring tilknyttet avkortning i driftstilskuddet for ikke-kommunale barnehager 2014 Det er ikke avsatt til tap på fordringer i regnskap 2015 I tillegg opplyses det i revisjonsberetningen at; Kommunens anskaffelser av IKT tjenester fra IKOMM AS har ikke vært gjenstand for anbudskonkurranse. Vedrørende avkortning i driftstilskudd for ikke-kommunale barnehager, er rådmann av den oppfatning at vurderingen er forsiktig vurdert. Dette er beskrevet i note 20 til regnskapet i tillegg til beskrivelse under årsberetningen under avviksforklaringen til tjenesteområde barnehage og svar på nummerert brev som er vedlagt denne sak. Årsberetningen: Jamfør Kommunlovens 48 er det lagt fram en egen årsberetning sammen med regnskap Den totale årsmeldingen er lagt fram til politisk behandling i egen sak. Konklusjon: Lillehammer kommunes regnskap for 2015 er gjort opp med et samlet regnskapsmessig resultat på kr 0 etter strykninger. Strykningene på 3,1 millioner kroner er gjort opp mot disposisjonsfond jamfør note nr 13. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommunes regnskap for 2015 vedtas i henhold til vedlegg Lillehammer kommunes årsberetning for 2015 vedtas i henhold til vedlegg 2. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 9

10 Sak 35/16 Sak 35/16 EIDSIVA ENERGI AS - TILLEGGSAVTALE ANSVARLIG LÅN SAMT NØDVENDIGE JUSTERINGER OG TYDELIGGJØRING AV VEDTEKTER OG AKSJONÆRAVTALE Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 35/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Tilleggsavtale til avtale om ansvarlig lån 2. Vedtekter oppdatert med endringsforslag 3. Aksjonæravtalen oppdatert med endringsforslag Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forlengelse av avtale om ansvarlig lån mm, brev fra Eidsiva datert Redegjørelse for endringer i Aksjonæravtale og Vedtekter Oversikt over adgang til å overføre aksjer og lån, utsendt Vedtekter oppdatert med markering av endringsforslag, utsendt Aksjonæravtale med markering av endringsforslag Gjeldende aksjonæravtale datert 1. juli 2011 med addendum datert 20. september 2013 Innstilling fra eierutvalget i Eidsiva Energi AS datert 27. mars 2015 Innstilling fra eierutvalget om ansvarlig lån datert 14. august 2015 SAMMENDRAG: Denne saken inneholder forslag om å forlenge avtalen om ansvarlig lån med ti år til 2036 slik at Eidsiva-konsernet kan opprettholde en best mulig kredittvurdering hos finansielle aktører. Det eksisterende lånet løper til 2026 med fastsatt rente, og ny fastrente vil bli fastsatt på markedsmessige vilkår i 2026 for perioden fram til Aksjonæravtalen har bestemmelser som må endres som følge av Tilleggsavtalen til ansvarlig lån, og som følge av bestemmelser som har gått ut på tid eller ikke lenger er relevante. Enkelte steder har det også vært nødvendig å presisere/justere teksten for å unngå misforståelser, i tillegg til at endringer som tidligere er drøftet med eierne er tatt inn etter innstilling fra eierutvalget. Endringene får også konsekvens for to av bestemmelsene i konsernets Vedtekter. I det etterfølgende vil det bli gitt en redegjørelse for endringene i dokumentene. BAKGRUNN: Aksjonæravtalen for Eidsiva Energi AS ble første gang inngått i forbindelse med integrering av vannkraftproduksjonen i konsernet Den er siden blitt revidert , Side 10

11 Sak 35/ og gjeldende versjon ble signert Avtalen om ansvarlig lån ble etablert i 2011 ved konvertering av 1,5 milliarder kroner fra egenkapital samtidig med en ekstraordinær kapitalutbetaling på 750 millioner kroner. FAKTA: Forslag til endringer i avtale om ansvarlig lån til Selskapet Eiernes nåværende ansvarlige lån til konsernet på 1,5 milliarder kroner går ut i For at lånet skal telle som egenkapital og ikke rentebærende gjeld ved kredittvurdering av Eidsiva, tilsier reglene som finansielle aktører benytter at lånet må ha en låneperiode på minst 20 år, og en gjenværende løpetid på minst 10 år. Ved helt eller delvis å få medregnet lånet som egenkapital ved kredittvurdering, vil konsernet få en høyere egenkapitalandel og oppnå bedre kredittvurderinger med bedre lånebetingelser enn om aksjonærlånet blir vurdert som gjeld. Utfallet av selskapets kredittvurdering vil ha direkte påvirkning på de renteutgifter som selskapet må betale på sine lån. Slik sett vil en bedre kredittvurdering innebære reduserte utgifter i selskapet og dermed bedre resultatet i selskapet. Det igjen vil kunne gi økt oppbygging av egenkapital i selskapet, øke mulighet for egenfinansiering av prosjekter og/eller utdeling av utbytte. Forlengelsen gjøres i form av en Tilleggsavtale i stedet for å lage en ny avtale, dette for å forenkle behandling av utvidelsen av eksisterende avtale hos Sentralskattekontoret. Rentene som er fastsatt på lånet (syv prosent fastrente) vil gjelde fram til 2026, hvor det på nytt vil fastsettes en fastrente basert på markedsmessige betingelser på det tidspunktet. Dersom dagens rentenivå holder seg lavt vil dette naturlig nok innebære en lavere rente fra enn de 7 % som kommunene har i renteinntekt per nå og fram til Innholdet i den vedlagte Tilleggsavtalen er i korte trekk; Løpetiden for Långivers andel av Lånet forlenges til Långiver frafaller sin rett, nedfelt i Låneavtalen punkt 7, til å kreve hele eller deler av Lånet tilbakebetalt Långiver frafaller sin rett, nedfelt i Låneavtalen punkt 8, til å konvertere Lånet til aksjekapital i I stedet skal konverteringsprosedyren nedfelt i Låneavtalen gjennomføres i 2036, på identiske betingelser som nedfelt i Låneavtalen. Det avtales endret bestemmelse om adgang til å overdra Lånet (uten samtidig overføring av C-aksjer) mellom Långiver og et holdingselskap, forutsatt at den som er Långiver til enhver tid oppfyller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer. Lånet skal kunne overdras mellom partene etter hva partene finner mest hensiktsmessig. Lånet kan konverteres til aksjer av den som er Långiver på konverteringstidspunktet forutsatt at vedkommende kunne ha ervervet aksjer fra Holdingselskapet uten at det ville utløst forkjøpsrett i henhold til vedtektene 6. Det er et vilkår for Tilleggsavtalens ikrafttredelse at alle Långivere tiltrer den og at endringene ikke påvirker Lånets skatterettslige status som lån i Eidsiva Energi. Eidsiva vil innhente en såkalt Bindende Forhånds Uttalelse (BFU) fra Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS) på dette. Videre er det et vilkår at forslag til revidert Aksjonæravtale og Vedtekter oppnår tilstrekkelig tilslutning. Alle endringer i avtaleverket skal tre i kraft samtidig og er gjensidig betinget av hverandre. Side 11

12 Sak 35/16 Forslag til endringer i Aksjonæravtalen Aksjonæravtalen har mange endringer. I denne sammenheng er det laget en egen oversikt over alle endringene. Dette er et av vedleggene i dokumentlista som beskriver punkt for punkt hvorfor endringene i Aksjonæravtalen er foretatt. Nedenfor redegjøres det for hovedårsakene til de endringer som foretas. Tilleggsavtalen for ansvarlig lån får relativt store konsekvenser for ordlyden i gjeldende aksjonæravtale punkt 15 hvis den blir vedtatt, fordi bestemmelsen må skrives om i betydelig grad for å gi god sammenheng med bestemmelsene i Tilleggsavtalen. Enkelte bestemmelser i avtalen for øvrig, oppdateres som følge av at bestemmelsene etter sitt innhold er utløpt, eller er hensiktsmessige oppdateringer, som at Elverum Energi AS har kommet inn som ny eier, eller henvisning til nye lovhjemler. Endringer som tidligere er fremmet i eiermøter og behandlet i et utvalg nedsatt av eierne er tatt inn etter ønske fra eiermøte etter innstillingen som er mottatt fra eierutvalget. Et av punktene i innstillingen fra eierutvalget var formulering om flytting av Eidsiva Anlegg AS ut av Hamar kommune. Når Eidsiva Nett AS og Eidsiva Anlegg AS nå er fusjonert fra og med 2016 faller dette punktet bort. Det vises også til punkt i Aksjonæravtalen hvor Eidsiva Anlegg AS er fjernet som selskap. For at forlengelse av løpetiden på lånet til 2036 skal aksepteres, har det fra aksjonærhold vært reist spørsmål om forståelsen av bestemmelsene om forkjøpsrett ved aksjetransaksjoner mellom eiere og deres holdingselskaper. Det er forutsatt at forkjøpsrett ikke skal gjelde hvis aksjer transporteres mellom kommuner/fylkeskommuner som er aksjonærer i Eidsiva og holdingsselskaper, og vice versa. Ordlyden i gjeldende avtaleverk/vedtekter har ikke vært presis og konsistent, og konsernets juridiske rådgivere har derfor anbefalt en presisering/ justering i avtalens ordlyd på dette punkt. Forslag til endringer i Vedtektene Vedtektene 4, Selskapets aksjekapital Et Holdingselskap kan eie C-aksjer i Eidsiva, og i henhold til gjeldende vedtekter 4 er det et krav at det er minst 67 % eid og kontrollert av «en» av de som var kommuner eller fylkeskommuner i Hedmark og Oppland i Det er foreslått å fjerne «en», slik at det er tilstrekkelig at nevnte eiere til sammen eier minst 67 % hvilket harmonerer best med den gjeldende bestemmelsen i Aksjonæravtalen punkt 1.1 d) om at holdingselskapet skal være minst 67 % eid og kontrollert av «vedkommende Aksjonær(er)». Det er foreslått å innta kravet om at Holdingselskapet ikke direkte/indirekte kan ha private eiere, et krav som i dag er nedfelt i Aksjonæravtalen punkt 1.1 d) og uttrykkelig forutsatt i dens punkt 7.4, andre avsnitt. Kravet innebærer at det ikke kan være private eiere i noen bakenforliggende eierledd til Holdingselskapet. Ved å innta vilkåret i vedtektene reduserer man risikoen for at noen aksjonærer gjør feil med potensielt store negative konsekvenser regulert i Aksjonæravtalen punkt 8 «Eierendringer i Aksjonær eller i bakenforliggende eier», og det synliggjøres også til omverdenen hva som gjelder. Vedtektene 6, Forkjøpsrett Side 12

13 Sak 35/16 Unntaket for forkjøpsrett i den gjeldende vedtekt 6 er noe uklar. Det foreslås derfor en justering/presisering av dennes innhold. Den foreslåtte ordlyden gjør det klart at forkjøpsrett ikke kan gjøres gjeldende ved transaksjoner: mellom (overføring fra/til) kommuner/fylkeskommuner i Hedmark eller Oppland som er Aksjonærer i Selskapet mellom nevnte Aksjonærer og Holdingselskap som tilfredsstiller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer, forutsatt at Holdingselskapet er aksjonær i Eidsiva Energi AS mellom et Holdingselskap som oppfyller vedtektenes vilkår for å eie C-aksjer og de av dets bakenforliggende eiere som er kommuner/fylkeskommuner i Hedmark eller Oppland fylker og som enten er eller har vært Aksjonær i Selskapet, eller som var Aksjonær i Holdingselskapet på det tidspunkt som dette første gang etablerte sin posisjon som Aksjonær i Selskapet. Videre vedtektsfestes at disse unntakene ikke kan fjernes eller reduseres uten tilslutning fra Aksjonærer som representerer minst 80 % av kapitalen og stemmene i Selskapet. Dette kravet er allerede nedfelt i Aksjonæravtalen punkt 15.4 «Endring og varighet». Ved å begrense unntaket for forkjøpsrett som foreslått er løsningen lojal mot de gjeldende unntak fra forkjøpsretten. Bakenforliggende eierskifte i Holdingselskapet er ikke særskilt regulert og har heller ikke vært regulert i gjeldende avtaleverk. Adgang til overføring av aksjer og lån Det har vært ønskelig og nødvendig å foreta en presisering av bestemmelsene om overføring av aksjer og lån mellom eiere og deres holdingselskaper, slik at lån og aksjer kan flyttes ut i fra det som anses mest hensiktsmessig for eieren. I dokumentet «Oversikt over adgang til å overføre aksjer og ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS» er det forsøkt å liste opp alle tenkelige transaksjoner som kan skje på aksje- og lånesiden, og hvordan dette er å forstå i forhold til reglene for forkjøpsrett og adgangen til å overføre lånet. VURDERING: Foreliggende sak gjelder hovedsakelig å vedta en utvidelse på ti år av låneperioden for eiernes/deres Holdingselskaps ansvarlige lån i form av en Tilleggsavtale til dagens ansvarlige låneavtale. Dette bidrar til å bedre kredittvurderingen for Eidsiva og kommer således eierne til gode via eierskapet. Dette, sammen med øvrige oppdateringer og presiseringer, medfører tilsynelatende omfattende endringer i Aksjonæravtalen og i Vedtektene. Bortsett fra forlengelsen av det ansvarlige lånet, vurderes endringene å ha begrenset realitetsmessig betydning. Angående rentefastsettelsen i tilleggsavtalen, vurderer rådmannen denne å kunne være for rigid så vidt langt fram i tid, og foreslår at kommunestyret gir ordfører myndighet til å stemme for en rentefastsettelse som avgjøres i I forslaget til tilleggsavtale under kapittel 3 avsnitt 5 og 6 ligger nå følgende tekst: «Margin: Denne skal fastsettes som en margin over ordinært obligasjonslån for Eidsiva Side 13

14 Sak 35/16 på tidspunktet for rentefastsettelsen i Dersom det ikke foreligger tilretteleggerkvoteringer i markedet for ordinære obligasjonslån til Eidsiva med 10 års løpetid, skal indikative kvoteringer fra minst to anerkjente tilretteleggere av obligasjonslån for Eidsiva og/eller selskap innenfor samme sektor, alternativt fra annet selskap innenfor ikke-finansiell sektor med tilsvarende finansielle nøkkeltall (og/eller rating/skyggerating) innhentes. Marginen fastsettes som et gjennomsnitt av de benyttede marginkvoteringene. Renten skal etter ovennevnte prosedyrer være fastsatt innen , og endelig tidspunkt for rentefastsettelsen vil foreslås av Eidsiva overfor Långiverne, herunder aksjonærene, i god tid før denne dato.» Rådmannen mener denne med fordel kan endres til (med understrekning av foreslåtte endringer): Margin: Denne kan fastsettes som en margin over ordinært obligasjonslån for Eidsiva på tidspunktet for rentefastsettelsen i Dersom det ikke foreligger tilretteleggerkvoteringer i markedet for ordinære obligasjonslån til Eidsiva med 10 års løpetid, kan indikative kvoteringer fra minst to anerkjente tilretteleggere av obligasjonslån for Eidsiva og/eller selskap innenfor samme sektor, alternativt fra annet selskap innenfor ikke-finansiell sektor med tilsvarende finansielle nøkkeltall (og/eller rating/skyggerating) innhentes. Marginen kan fastsettes som et gjennomsnitt av de benyttede marginkvoteringene. Renten skal, fortrinnsvis etter ovennevnte prosedyrer, være fastsatt innen , og endelig tidspunkt for rentefastsettelsen vil foreslås av Eidsiva overfor Långiverne, herunder aksjonærene, i god tid før denne dato. KONKLUSJON: Rådmannen mener at de viktige hensyn som ivaretas gjennom forslaget til endringer er: Tilleggsavtalen til ansvarlig lån bidrar til best mulig kredittvurdering av Eidsiva som vil komme eierskapet til gode. Presisering av at aksjer/lån kan flyttes mellom (til/fra) Aksjonær, Holdingselskap og dennes bakenforliggende eier og Långiver uten at forkjøpsrett utløses. Oppdatert regelverk tilpasset ny Tilleggsavtale på ansvarlig lån og øvrige endringer som er presentert eierne tidligere og anbefalt av eierutvalget. Presiseringer i avtalenes tekst som ikke endrer noe på de faktiske forhold i avtalen, men er tydeligere mellom Aksjonærene og overfor omverdenen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommune gir sin tilslutning til at LGE Holding AS (Aksjonær) godkjenner og signerer ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi AS. Side 14

15 Sak 35/16 2. Lillehammer kommune gir sin tilslutning til at LGE Holding as (Aksjonær) forplikter seg til å stemme for de foreslåtte endringer i Vedtektene når de blir behandlet i Selskapets generalforsamling. 3. Lillehammer kommune (Långiver) godkjenner Tilleggsavtalen til ansvarlig lån i Eidsiva Energi AS og vedtar å signere Tilleggsavtalen. 4. Lillehammer kommune (Långiver) kan foreslå en fastsettelse av renten som gir en ønsket retning per i dag, men som ikke låser rentefastsettelsen slik det ligger i dagens forslag. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Side 15

16 Sak 36/16 Sak 36/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LILLEHAMMER Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Formannskapet Vedlegg: Kommunal planstrategi for Lillehammer forslag, april 2016 Innspill fra o Fylkesmannen i Oppland o Oppland fylkeskommune o Statens Vegvesen o NVE Utrykte vedlegg: Planstrategi 2016 utfordringsnotat, Sammenstilling av resultatene fra arbeidsmøte om planstrategi 31. mars 2016 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til Kommunal planstrategi for Lillehammer for legges ut til offentlig ettersyn. Frist for eventuelle merknader er 1. juni Bakgrunn: Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyrene å vedta en planstrategi innen utgangen av første året i kommunestyreperioden. Fakta: Kommunestyret vedtok i møte 28. januar igangsetting og opplegg for arbeidet med ny planstrategi. Etter dette har det vært gjennomført en prosess i samsvar med kommunestyrets vedtak. Det innebærer blant annet følgende: Bekjentgjøring av kommunestyrets vedtak gjennom annonse og brev til offentlige høringsinstanser og andre Gjennomgang av kommunestyrevedtak som vedrører oppfølgingen av gjeldende planstrategi Et kunnskapsgrunnlag blant annet bestående av oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Utarbeidet et utfordringsnotat med utgangspunkt i temaer fra kommunestyresaken i januar Gjennomført arbeidsmøte i kommunestyret hvor også råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Lillehammer seniorråd deltok Rådmannens ledergruppe har vært administrasjonens arbeidsgruppe i arbeidet med forslag til planstrategi. Side 16

17 Sak 36/16 Kontakten med regional stat og fylkeskommunen har vært ivaretatt ved at det ble sendt ut melding om at arbeidet var igangsatt. Etter dette har kommunen mottatt svært nyttige innspill fra så vel Fylkesmannen i Oppland som Oppland fylkeskommune, Statens Vegvesen og NVE. Kommunen har videre deltatt på regionalt temamøte om planstrategi sammen med representanter fra andre kommuner i Oppland. Regional planstrategi Oppland Høringsdokument er sendt kommunene. Vurdering: Forslag til planstrategi inneholder en beskrivelse og et utvalg av bakgrunn, utviklingstrekk og utfordringer. Samfunnsdelen foreslås videreført i perioden. Det har ikke kommet opp forhold som tilsier behov for snarlig revisjon. Oversikten over prioriterte politikkområder er basert på kommunestyrets prioriteringer 28. januar og stikkordsmessig sammenfatning av resultatene fra kommunestyrets arbeidsmøte om planstrategi 31. mars hvor også representanter fra Lillehammer seniorråd og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne deltok. Planoversikten på side 11 viser hvilke sentrale plan- og utredningsoppgaver det skal arbeides med og når de skal igangsettes. Mer konkret om omfang og gjennomføring avklares gjennom planprogram og/eller i tilknytning til behandling av Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Lillehammerregionen planbehov er utformet i nær samarbeid med Gausdal og Øyer kommuner, og likelydende tekst vil framgå også i de andre kommunenes forslag til planstrategi. Innspillene fra Fylkesmann, fylkeskommune, Statens Vegvesen og NVE er vedlagt saken. I stor grad samsvarer disse med prioriterte politikkområder som også ble tatt opp i kommunestyrets arbeidsmøte De er dermed ivaretatt i forslaget. Flere av innspillene gjelder kommuneplanens arealdel og adresseres til pågående revisjon. Regional planstrategi er sendt på høring i samtidig med utforming av kommunens planstrategi og inneholder viktige prioriteringer som samsvarer med kommunens egne. Ikke minst gjelder det forslaget om regionale planer for verdiskaping og kompetanse. Regional plan for verdiskaping tar opp temaer og problemstillinger som vil være nyttige for samarbeidet mellom Gudbrandsdalskommunene i Byregionprogrammet. Når det gjelder kompetanseplan vil det være en fordel om dette arbeidet også tar opp i seg forhold rundt høyere utdanning på bakgrunn av muligheter og utfordringer for Gjøvik og Lillehammer som vertsbyer for universitet og høgskoler. Konklusjon: Kommuneplanens samfunnsdel videreføres. Arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel er allerede igangsatt gjennom behandling av planprogram som også omfatter Byplanen. Planstrategien innebærer blant annet følgende nye plan- og utredningsoppgaver i kommunestyreperioden: Kommunedelplan for oppvekst forholdt til gjeldende planer tas opp i planprogram Side 17

18 Sak 36/16 Kommunedelplan for omsorg i prinsippet revidering av gjeldende plan for omsorgstjenester Frivillighetsmelding som grunnlag for utforming av en helhetlig frivillighetspolitikk og inngåelse av samarbeidsavtaler Interkommunal plan for fjellområdene Hafjell Sjusjøen Arealer til bolig- og næringsformål, samlet vurdering for Lillehammerregionen Studentpolitikk i Lillehammerregionen Klimafotavtrykk Lillehammer Digitaliseringsstrategi for Gausdal, Lillehammer og Øyer Igangsetting av arbeid med planer og/eller utredninger behandles som egne saker og/eller skjer i forbindelse med behandling av Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunal planstrategi for Lillehammer , april 2016, legges ut til offentlig ettersyn med frist for merknader 1. juni Lillehammer, 19. april 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 18

19 Sak 37/16 Sak 37/16 UTTALELSE LILLEHAMMER KOMMUNE REGIONAL PLANSTRATEGI Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 121 &13 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Formannskapet Vedlegg: Regional planstrategi Oppland Høringsdokument Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at Lillehammer kommune uttaler seg om regional planstrategi. Bakgrunn: Fylkesutvalget i Oppland har sendt Regional planstrategi for Oppland på høring. Frist for innspill er 3. mai Fakta: Høringsdokumentet beskrever utviklingstrekk og framhever demografi (skjev befolkningssammensetning), kompetanse og næringsutvikling som de største utfordringene som det må tas hensyn til i videre planlegging. Av Opplands mange muligheter nevnes blant annet utnyttelse av potensialet i grønt skifte, et reiseliv i vekst, natur og kulturkvaliteter. Den overordnede ambisjonen vil være å gripe mulighetene i grønn framtid, og følgende tre politikkområder er valgt ut: Næringsutvikling, samferdsel og kompetanse. I oversendelsesbrev bes det spesielt om tilbakemelding på: 1. Fanger forslaget opp de viktigste utfordringene og mulighetene for Oppland? 2. Er forslaget til regionale planer i tråd med de utfordringer og muligheter Oppland har? 3. Vil disse planene bidra til å fremme god samfunnsutvikling i tråd med ambisjoner? Vurdering: Regional planstrategi er blitt til etter bred prosess og samarbeid. Det har blant annet vært avholdt dialogmøter med regionene, Lillehammerregionen i april Kommunene har vært invitert til eget temamøte om høringsdokumentet. Det er utarbeidet et solid kunnskapsgrunnlag i form av fylkesstatistikk og folkehelseoversikt. Dette har også kommunen kunne nyttigjøre seg i arbeidet med kommunal planstrategi. Høringsdokumentet gir en god oversikt over utfordringer og muligheter i Opplandssamfunnet. Imidlertid vil det være utviklingstrekk som ikke samsvarer med tilstanden i den enkelte kommune for eksempel at Lillehammer har befolkningsvekst, Oppland fylke har befolkningsnedgang. Så kan det alltids stilles spørsmål ved om høringsdokumentet i tilstrekkelig grad ivaretar Opplandssamfunnets bypolitiske utfordringer. I den sammenheng hører også oppmerksomhet mot samarbeid og samhandling på tvers av fylkesgrensene. I Side 19

20 Sak 37/16 kjølvannet av Innlandsutvalgets sluttrapport og midt oppe i vurderinger av kommune- og fylkesgrenser, kan det være rett tid å se nærmere på hvordan Mjøsbyene hver for seg og samlet bedre kan posisjonere seg for utvikling på Indre Østlandet. Det gjelder Mjøsbyen både som selvstendig bo- og arbeidsregion og som avlastningsregion for Oslo. Høringsdokumentet foreslår to nye regionale planer i perioden: Regional plan for verdiskaping og Regional plan for kompetanse. Begge er svært aktuelle og relevante sett fra Lillehammers ståsted, og ikke minst for Lillehammer i samarbeid med de øvrige Gudbrandsdalskommunene i Byregionprogrammets fase to. Når det gjelder Regional plan for kompetanse bør tilbudene i universitet og høgskole innlemmes på bakgrunn av hva det innebærer av muligheter og utfordringer for Lillehammerregionen og Gjøvikregionen. Konklusjon: Det foreslås at kommunen gir sin tilslutning til utkastet til regional planstrategi, med de presiseringer og tillegg som framgår i forslag til vedtak. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer formannskap slutter seg i hovedtrekk til utfordringer og muligheter slik det framgår av Regional planstrategi Høringsdokument. 2. Lillehammer formannskap støtter forslaget om to nye regionale planer, Regional plan for verdiskaping og Regional plan for kompetanse, og foreslår at også tilbudene i universitet og høgskole inngår i arbeidet. 3. Lillehammer formannskap oppfordrer Fylkesutvalget til å initiere et samarbeid over fylkesgrensene om hvordan Mjøsbyene hver for seg og samlet kan utnytte potensialet både som selvstendig bo- og arbeidsregion og som avlastningsregion for Oslo. Et slikt plan- og/eller utredningsarbeid bør inngå i en regional planstrategi. Lillehammer, 19. april 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 20

21 Sak 38/16 Sak 38/16 BOSETTING AV FLYKTNINGER I LILLEHAMMER I SPESIELT OM ENSLIGE MINDREÅRIGE Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: F31 &73 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet / Kommunestyret Sammendrag: Saken er en oppfølging av vedtak i sak 110/15 fra desember i fjor, og presenterer utfordringer knyttet til bosetting av enslige voksne, barnefamilier og enslige mindreårige flyktninger når det gjelder bolig, kvalifisering, helse og integrering. Økonomiske konsekvenser av ulike måter å organisere oppgavene på har fått bred plass. Om kommunen skal etablere eget asylmottak tas også opp. Endelig beslutning om antall asylsøkere som kan tas i mot i 2017 vil først bli fattet etter endelig anmodning fra IMDi høsten Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 10. desember 2015 i sak 110/15 Anmodning om bosetting av flyktninger i følgende: 1. Lillehammer kommune vil i 2016 bosette og inkludere 95 flyktninger, hvorav 25 er enslige mindreårige og fem av disse er under 15 år. 2. Investeringsbudsjettet 2016 økes med kr 12 mill. for kjøp av boliger til enslige mindreårige. Investeringen finansieres via økt låneopptak. 3. Rådmannen får fullmakt til å justere nivået på kommunale tjenester som konsekvens av økt bosetting og de meroppgaver som dermed må løses. Dette skal skje innenfor rammen av utbetalte tilskudd i Budsjett 2016 vil bli justert for å ta hensyn til disse endringene i forbindelse med første kvartalsrapport. 4. Det skal utarbeides egen sak om bosetting for perioden Saken søkes lagt fram til politisk behandling innen utgangen av 1. kvartal Flyktningsituasjonen i Europa er imidlertid i stadig endring. Det er ingen som sikkert kan si noe om hva som vil være behovet for bosetting i Norge i Endelig anmodning om bosetting for 2017 kommer fra IMDi i løpet av høsten. Rådmannen vil derfor vente med å legge frem sak om bosetting i 2017 til IMDi har kommet med endelig anmodning. Side 21

22 Sak 38/16 Hvor mange det vil være mulig å bosette i 2017, er i noen grad avhengig av hvordan kommunen håndterer bosettingen i Spesielt er det kostnadskrevende å bosette enslige mindreårige. Rådmannen ønsker derfor å informere kommunestyret om bosettingssituasjonen generelt, og de grep som bør tas for å lykkes med bosetting og integrering. UDI og nå også Fylkesmannen i Oppland ber kommunene vurdere om de kan opprette egne asylmottak. Det er også en oppgave kommunestyret må ta stilling til om Lillehammer kommune skal påta seg. Fakta: Flyktningsituasjonen i Norge pr. i dag I fjor søkte personer asyl i Norge. Det er det høyeste antallet i norsk historie. Pr. 28. mars var personer bosatt på norske asylmottak. Selv om tilstrømmingen av flyktninger i fjor var høy, er det få personer som har fått opphold og som venter på å få tildelt en bosettingskommune. Grunnen til dette er at UDI har flere saker å behandle enn tidligere, og saksbehandlerne har ikke greid å ta unna og fatte nok vedtak. I tillegg til det har UDI tidligere fått instruks om å prioritere sakene til de som etter all sannsynlighet skal sendes ut av landet igjen. Situasjonen vil i følge de nye prognosene endre seg gradvis i perioden fra mars til juni, etter hvert som både flere asylsøkere får innvilget opphold og flere overføringsflyktninger blir tildelt kommune. UDI foretar også endringer i prioriteringene, og vil behandle en større andel av sakene med høy sannsynlighet for å få opphold, som søknader fra eritreere og syrere. Bosettingsbehovet i 2016 er fortsatt anslått til i 2016 når alle innvilgelser til og med oktober måned tas med. Men det er en nedgang i behovet for plasser til enslige mindreårige, og en tilsvarende økning i behovet for ordinære plasser. Siste prognoser viser at det er behov for å bosette om lag enslige mindreårige under 18 år, hvor av om lag 650 er under 15 år, når innvilgelsene til og med oktober måned tas med. I tillegg vil det være ca. 300 som er blitt mellom 18 og 20 år. Dette utgjør til sammen personer, og er en nedgang i bosettingsbehovet som i november 2015 ble anslått til Kommunene hadde ved starten av mars sagt ja til å bosette av de flyktningene som det er behov for å bosette i IMDi hadde ved utgangen av februar disponert nær 25 prosent av de plassene. Kommunene har bekreftet at av de vedtatte plassene kan disponeres til enslige mindreårige under 18 år. Behovet for plasser til enslige mindreårige over 15 år i 2016 er snart dekket. Det er fortsatt en manko på plasser til enslige mindreårige under 15 år. Her har kommunene sagt ja til å bosette nær 400 av behovet på 700. Nasjonalt utvalg for bosetting anslo i november et foreløpig plantall på for Plantallet er foreløpig ikke endret. Bosettingsbehovet for 2017 vil bli fastsatt av Nasjonalt utvalg i løpet av juni 2016 basert på oppdaterte prognoser over asylsøkere i 2016 og Side 22

23 Sak 38/16 Etter at bosettingsbehovet for 2017 er fastsatt, vil IMDI sende kommunene anmodningsbrev for Kilde: Regjeringen la 5. april fram en proposisjon med forslag til endringer i utlendingsloven. Forslagene innebærer en innstramning av dagens flyktningpolitikk, både mht. permanent opphold og familiegjenforening. Siden resultatet av stortingsbehandlingen er uviss, blir endringene ikke nærmere omtalt her. Les mer: Om introduksjonsprogrammet Det er kommunene som er ansvarlige for at flyktninger får det tilbudet de har krav på etter introduksjonsloven. Introduksjonsprogram skal tilbys innen tre måneder etter bosetting i kommunen, eller etter at personen selv har bedt om det. Det er kommunens ansvar at de som har rett til introduksjonsprogram får dette tilbudet. Gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal tilbys dem som har rett til det innen tre måneder etter at personen har bedt om det. For dem som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2016 er det kommunens ansvar å initiere språkopplæringen. Det betyr at kommunen plikter å tilby denne gruppen opplæring senest innen tre måneder etter at deltakeren er folkeregistrert i kommunen. Dette omfatter også personer i målgruppa som bor i mottak i kommunen. Kommunen må sørge for at det opprettes en felles individuell plan for både norskopplæringen og introduksjonsprogrammet. Kommunen har det overordnede ansvaret for at tiltakene i planen følges og at planen tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom. Kommunen mottar integreringstilskudd for hver enkelt flyktning i fem år. Dersom flyktningen kommer seg i arbeid allerede etter to eller tre år, blir tilskuddet de siste årene en ren inntekt for kommunen. Bosetting av voksne og barnefamilier Lillehammer kommune har de siste to årene bosatt i alt 101 flyktninger. I 2014 var det i alt 46 personer, fordelt mellom 17 enslige voksne og 29 familiemedlemmer åtte voksne og 21 barn. I 2015 ble det bosatt 65 personer; tre enslig mindreårige, 50 enslige voksne (stort sett menn) og 12 familiemedlemmer fire voksne og åtte barn. Hittil i 2016 er det bosatt 32 personer av de totalt 70 som skal bosettes i år flesteparten enslige menn. Bolig Tradisjonelt har mangel på tilfredsstillende boliger vært det største hinderet for bosetting. Etter at de 360 studentboligene ved Kleivbakken ble ferdigstilt høsten 2015, har det vært langt enklere å skaffe boliger i det private markedet. Det har derfor vært mulig for så mange Side 23

24 Sak 38/16 som 50 personer (familier/enslige) å bosette seg direkte privat i løpet av siste halvår. Leder for LLS vurderer det som uproblematisk å greie årets måltall på 70 voksne/familiemedlemmer. Spørsmålet er hvor raskt det private markedet blir fylt opp igjen, slik at det igjen blir behov for å stille kommunale boliger til disposisjon for størstedelen av dem som skal bosettes. Kombinasjonen av god bruk av Husbankens økonomiske virkemidler startlån, tilskudd og bostøtte, samt bistand fra boligingeniøren i TO Tildeling (50 % stilling) til alt det praktiske rundt boligkjøp, har gjort at mange som før har bodd i kommunal bolig har etablert seg i egen, eid bolig. Det gjelder særlig flyktningfamilier. Siden 2012 har i alt 49 husstander gått fra å leie kommunal bolig til å bo i egen, eid bolig. Kvalifisering Kvalifisering og arbeid står helt sentralt i bosettingsarbeidet. I Lillehammer er noe over 60 % av flyktninger/innvandrere sysselsatt. Tilsvarende tall for befolkningen for øvrig er ca. 70 %. For innvandrere fra Afrika er sysselsettingsgraden så lav som 40 %. Nærmere 11 % av innvandrerbefolkningen i Lillehammer mottar økonomisk sosialhjelp, mot noe under 2 % av den øvrige befolkningen. (Tall fra At flyktningeforeldre kommer i arbeid er det viktigste tiltaket for å motvirke barnefattigdom. Introduksjonsprogrammet inneholder opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til arbeid eller utdanning. Det er særlig nye innbyggere som har manglende utdanning og arbeidserfaring som har utfordringer mht. kvalifisering til det norske arbeidslivet. Flyktninger som deltar i ordinært arbeid som del av introduksjonsprogrammet har høyere sannsynlighet for å lykkes. En kombinasjon av norskopplæring og arbeidspraksis har gitt gode resultater. LLS og NAV Lillehammer har innledet et samarbeid med Lipro og Lillehammer helsehus om norskopplæring i bedrift. Hensikten er også å skaffe flyktningene kompetanse på ulikt nivå etterhvert: Fagbrev, videregående skole, høgskole osv. Det er et ønske å få med flere bedrifter i dette arbeidet. 12 deltakere var med fra starten i 2015; tiltaket søkes utvidet til 34 i løpet av Kommunen er tildelt ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Oppland til videreutvikling av dette tilbudet i år. Barn i skolealder begynner enten rett på nærskolen (gjelder oftest de yngste) eller de går en periode i innføringsklasse før de blir plassert på nærskolen. Løsning velges med utgangspunkt i en individuell vurdering av hva som vil være best for det enkelte barn. I Lillehammer er det svært mange barn med utenlandsk bakgrunn både på Ekrom og Hammartun skoler. Barn i barnehagealder har tilbud om gratis kjernetid i barnehage og det gis redusert foreldrebetaling Disse ordningene bidrar til å få kvinner fra flyktningfamilier ut i jobb. Side 24