ELEKTRIFISERING TRØN DER - OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbeskrivelse Kopperå overgangsbru Meråker kommune

Transkript

1 ELEKTRIFISERING TRØN DER - OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbeskrivelse Kopperå overgangsbru Meråker kommune 01 A Revidert oversendelse Bane NOR INTIL JSS LILUN 00A Oversendelse Bane NOR INTIL JSS LILUN Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Antall sider: Meråker banen 18 Reguleringsplan PlanID: Planbeskrivelse Kopperå overgangsbru, Meråker kommune Prosjektnr : Elektrifisering Trønder - og Meråkerbanen Parsell: Produsent: Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Dokumentnummer: Rev.: Meråke rbanen km 88,227 Kopperå ETM A A Driftsn ummer: Drift - rev.: N/A N/A

2 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 2 av 18 1 INNLEDNING ELEKTRIFISERING AV BANEN HENSIKT MED PLANEN PLANPROSESS OG MEDVIRKNING PLANOPPSTART HØRING AV PLANFORSLAG PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON PLANAVGRENSNING OG BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET PLANSTATUS Reguleringsplan Andre føringer PLANFORSLAG BESKRIVELSE AV TILTAKET Grunnforhold Ny overgangsbru Beskrivelse av vegsystem Vann og avløp Miljøoppfølging REGULERINGSFORMÅL GJENNOMFØRINGEN AV PLANEN RIGG OG ANLEGGSOMRÅDER VIRKNINGER AV PLANEN TRAFIKK, NÆRMILJØ SAMT BARN OG UNGES INTERESSER UNIVERSELL UTFORMING FRILUFTSLIV LANDSKAPSBILDE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ NATURMANGFOLD MILJØTEKNISKE FORHOLD NATURRESSURSER SAMFUNNSIKKERHET (ROS-ANALYSE) VEDLEGG... 18

3 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 3 av 18 Forord Bane NOR skal elektrifisere jernbanestrekningene Trønder- og Meråkerbanen. Elektrifisering av de eksisterende banestrekningene Trondheim-Steinkjer (125,4 km), Stavne- Leangen (4,8 km) på Trønderbanen og Hell-Storlien (73,7 km) på Meråkerbanen er viktige strategiske tiltak for å videreutvikle infrastrukturen og styrke jernbanens konkurransekraft. Jernbanestrekningen Trondheim Steinkjer har over en million personreiser i året. I årene framover forventes det en betydelig befolkningsøkning i Trøndelag, og dertil trafikkvekst. Dette medfører et behov for å utvikle jernbanetilbudet på strekningen, slik at det tilfredsstiller fremtidige behov og forventninger til frekvens, reisetid, punktlighet og kapasitet. Visjonen om en reisetid Trondheim Steinkjer på en time, samt ideen om etablering av et flytog Trondheim Værnes, er en del av dette. Kortere reisetid mellom byene langs Trønderbanen antas å gi en bedre integrasjon av bo- og arbeidsmarkedet. Meråkerbanen som går mellom Hell og Storlien, har mindre persontrafikk enn Trønderbanen, men er en strategisk viktig bane for godstrafikk. Banen er en sentral lenke mellom det norske og det nordiske jernbanenettet. Prosjektet «Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen» har som hensikt å utvikle banestrekningene slik at de kan tjene samfunnsutviklingen de neste tretti årene på en bedre måte enn i dag. Elektrifisering av strekningene vil gjøre det mulig for trafikkoperatørene å ha en mer effektiv og fleksibel produksjon av transporttjenester. Elektrifisering er et viktig strategisk tiltak for å styrke jernbanens konkurransekraft, slik at både person- og godstrafikk på jernbane til og fra Trøndelag, samt internt i regionen, kan øke. Planene for elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen er en del av et større planarbeid for å bedre kommunikasjonen til og fra, og internt, i Trøndelag. Eksisterende materiell som i dag benyttes til persontransport på strekningene er slitt og nærmer seg tidspunkt for utskifting. Når nytt materiell skal anskaffes innen de nærmeste årene kan NSB investere i materiell som er tilpasset elektrifisert drift for lokaltogene på Trønder- og Meråkerbanen. Arbeidet med Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vil etter planen starte våren 2017 og prosjektet skal avsluttes innen Banestrekningene skal bygges ut for elektrisk drift i tre etapper. Totalt skal 200 kilometer jernbane elektrifiseres.

4 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 4 av 18 1 INNLEDNING 1.1 Elektrifisering av banen Strømforsyningsanlegget på Trønder- og Meråkerbanen vil bestå av 10 meter høye stålmaster påmontert strømførende ledninger. Mastene monteres på betongfundamenter som skal graves ned langs linja ca. hver 40. meter. På mastene monteres høyspentledninger som forsyner togene med strøm. Dagens overgangsbruer over jernbanen som kommer i konflikt med framtidig profil for elektrifisert bane må heves, enten ved å heve eksisterende bro eller bygge ny. Totalt er det behov tiltak på 30 overgangsbruer på banestrekningene for å etablere strømforsyningsanlegget. Når bruene skal heves får dette konsekvenser også for beliggenhet av veiene inn til brua. Denne omleggingen kan utløse behov for reguleringsplan. Figur 1-1: Kontaktledningsanlegg med elementer ("Slik fungerer jernbanen", 2011) 1.2 Hensikt med planen Planens hovedformål er å sikre tilstrekkelig frihøyde over sporet på Meråkerbanen slik at banen kan elektrifiseres. Dette skal gjøres gjennom å sikre areal til ny bru med tilhørende vegsystem (Kopperåvegen og Fjergenvegen) vest for Kopperå stasjon. Planen skal i tillegg sikre vegadkomster til stasjonsområdet og eksisterende bebyggelse omkring planområdet.

5 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 5 av 18 2 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 Planoppstart Planarbeidet for Kopperå og Kvernmoen i Meråker kommune ble varslet samtidig i Stjørdalens Blad og Stjørdalsnytt uke 5 i Berørte parter, offentlige myndigheter og øvrige interessenter ble varslet direkte med brev eller epost. Frist for merknader var 24.februar Til varsel om planoppstart kom det 4 merknader til planoppstart for Kopperå, alle fra offentlige myndigheter. I tillegg kom det spørsmål fra beboer rundt prosjektering av bru, som ikke medregnes som innspill til planoppstart. Sametinget Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. De har ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Minner om den generelle aktsomhetsplikten, og foreslår følgende bestemmelse: «Arbeidet må stanses dersom noen oppdager spor etter eldre aktivitet. Gi umiddelbart beskjed til Sametinget eller Fylkeskommune. Jf. Lov 9.juni 1978 nr.50 om kulturminner (kml) 8 annet ledd. Vi krever at alle som deltar i arbeidet får beskjed om dette». Kommentar: Aktsomhetsplikt for kulturminner tas inn i reguleringsbestemmelsene.

6 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 6 av 18 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen påpeker hensyn til dyrka jord, eventuelle miljøkvaliteter og krav etter naturmangfoldloven og forvaltningsloven. Det minnes om at det må gjennomføres en ROSanalyse for planområde. Reindriftsavdelingen har ingen merknader. Kommentar: Ivaretatt i reguleringsplanen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune Ingen planfaglige merknader til arbeidet. Fylkeskommunen har vegeierinteresser i forbindelse med bygging av ny bru for Fv 751, og ønsker å være direkte involvert i planprosessen. Fylkeskommunen har undersøkt om planforslaget er i konflikt med kulturminnelovens 3 om automatisk fredete kulturminner, og kan ikke se at planen er i konflikt med eldre tids kulturminne. Kopperå i Meråker er et av 23 kulturmiljø fra nyere tid som er prioritert som verneverdig i Verneplan for Kulturmiljø for Nord-Trøndelag. Området er representativt for det moderne industrisamfunnet bygd opp på produksjon og anvendelse av elektrisitet. Oppstartsvarselet viser at planområdet ligger innenfor dette viktige kulturmiljøet. Kulturminnemyndighetene må derfor kobles inn i den videre planprosessen. Vi ber om å få tilsendt en mer detaljert plan over selve tiltaket så snart det foreligger. Kommentar: Kulturmiljøet er tatt ut av reguleringsplanen. Krav til hensyn i anleggsfasen til bebyggelse på Myra er tatt inn i bestemmelsene. NVE På grunn av manglende kapasitet kommenterer ikke NVE varsel om planoppstart, og henviser til sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Kommentar: Tas til orientering. 2.2 Høring av planforslag

7 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 7 av 18 3 PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Planavgrensning og beskrivelse av planområdet Meråkerbanen mellom Hell og Storlien går gjennom Kopperå, med stopp på Kopperå stasjon. E14 går forbi Kopperå, med tilknytning via fv 751 (Kopperåvegen). Meraker Smelteverk, senere Elkem Meråker, var i drift i Kopperå fra 1898 og frem til det ble lagt ned i Bebyggelsen på Myra er arbeiderboliger til smelteverket. Overgangsbrua ligger nord for Kopperå stasjon, og er forbindelse for alle som bor nord for brua. Brua ligger på kommunal veg med fartsgrense 50 km/t. Brua har i dag en stigning på 10 %, og det er dårlig sikt fra tilkobling på nordsiden av brua. Eksisterende bru har frihøyde over spor på 5,04 meter, som er for lavt for framføring av kontaktledning. Bruas alder, tilstand, frihøyde og veggeometri gjør at etablering av ny bru er et godt alternativ. Figur 3-1 Oversiktsbilde over veger i Kopperå, med overgangsbrua ved Kopperå stasjon. (Kilde: Vegkart) Planavgrensningen er redusert etter varsel om planoppstart. Eksisterende plan for Kopperå er regulert etter en tidligere plan- og bygningslov. For et mest mulig oversiktlig grensesnitt mellom eksisterende regulering og forslag til ny plan med bestemmelser, er planen i hovedsak avgrenset etter formålsgrenser i eksisterende plan. Dette betyr at boliger på Myra, stasjonsområde og kulturminnevern ikke inngår i forslag til ny plan, men fortsatt reguleres av gjeldende plan for Kopperå. Der tiltaket i denne reguleringsplanen kan få konsekvenser for omgivelsene, er dette tatt inn i planbeskrivelse og planbestemmelser. Dette gjelder blant annet for anleggsgjennomføring med tanke på bebyggelsen på Myra.

8 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 8 av 18 Figur 3-2 Planavgrensning for Kopperå overgangsbru Dagens situasjon ved brua: Figur 3-3 Fra Kopperå stasjon. Brua krysser jernbanen (Norconsult, september 2016)

9 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 9 av 18 Figur 3-4 Brua sett fra nordsiden, mot Myra. Avkjørsel til venstre i bildet, og lekeplass opp til høyre (Norconsult, november 2016) Figur 3-5 På sørsiden av brua, med stigning og snuplass for buss foran det tidligere samvirkelaget (Norconsult, november 2016)

10 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 10 av Planstatus Reguleringsplan Området er regulert gjennom reguleringsplan Kopperå, vedtatt , med gjeldende reguleringsbestemmelser datert Arealer i planområdet er i hovedsak regulert til jernbane, kjøreveg, parkeringsareal, jord- og skogbruk, boliger, lekeplass og spesialområder for bevaring boliger og enkeltobjekt. Figur 3-6 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Kopperå, vedtatt Andre føringer Kopperå i Meråker er et av 23 kulturmiljø som er prioritert som verneverdig i Verneplan for Kulturmiljø for Nord-Trøndelag. Området er representativt for det moderne industrisamfunnet bygd opp på produksjon og anvendelse av elektrisitet. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for bebyggelsen på Myra 1. Kulturmiljøet i Kopperå er ikke fredet gjennom kulturminneloven, men det gjenværende kulturmiljøet er underlagt bevaringsformål i gjeldende reguleringsplan. Forvaltningsdokument for arbeiderboligene på Myra er retningslinjer og er ment som en veiledning for forvaltning av arbeiderboligene på Myra. Forvaltningsdokumentet omfatter 11 bygninger med tilhørende uteareal. 1 Planbeskrivelse for Kopperå (Plan ID )

11 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 11 av 18 4 PLANFORSLAG 4.1 Beskrivelse av tiltaket Grunnforhold Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i forbindelse med prosjektet. Ved brua er det 4 meter myr ned til berg, og det ser ut som om det er et grunnvannsbasseng før for brua. Grunnvannsstanden ligger 0,6 meter under terreng. Grunnvannstanden sør for brua på Kopperå er viktig med tanke på bebyggelsen på Myra. Alle husene står på flåter, og det er kritisk at grunnvannsstanden opprettholdes Ny overgangsbru Tiltakene innenfor planområdet består av en kjørebro på gårds- og bruksnummer 4120/406 med kjøreveg, avkjørsler og tilgrensende arealer for fyllinger mot veg. Det er planlagt å rive dagens bru, og bygge ny bru nord for dagens med justering av kjørevegen og tilhørende avkjørsler. Figur 4-1 Utsnitt av foreslått plankart, som viser plassering av eksisterende bru (i grått ved o_sb) og foreslått plassering av ny bru Beskrivelse av vegsystem Dagens vegsystem opprettholdes i regulert løsning. Kopperåveien med ny bru blir liggende ca. 1,5 meter høyere enn dagens bru for å få frihøyde på 6,55 meter under brua. Med frihøyde for ny bru på ca. 6,55 meter, må det søkes om dispensasjon fra høydekrav i Bane NOR sitt tekniske regelverk for nye overgangsbruer. Bakgrunn for dispensasjonssøknad er først og fremst at økt frihøyde gjør at en ikke får tilfredsstillende adkomstløsning for tilkobling av adkomst ned mot Kopperå stasjon. En ønsker her å begrense fyllingshøyden både på grunn av eiendomsinngrep og utfordrende geotekniske grunnforhold. I tillegg til å heve Kopperåveien skyves den samtidig ca. 9 meter mot vest for å kunne benytte eksisterende bru i byggeperioden. At krysningspunktet skyves mot vest gjør også at en unngå store fyllinger inn i private hager i forbindelse med nødvendig tilpasning av avkjørsel/adkomstveg mot Kopperå stasjon på sørsiden av brua.

12 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 12 av 18 På nordsiden av ny bru tilpasses Thunevegen og privat adkomstveg til justering av Kopperåveien. Eksisterende avkjørsler opprettholdes. Det legges inn en et høybrekk på Kopperåveien over jernbanen, istedenfor dagens skråkryssing for å begrense høydejusteringen av Kopperåveien på hver side av brua. Siktforholdene bedres i forhold til i dag og blir iht. krav bortsett fra ved avkjøring til privat eiendom på østsiden av Kopperåveien umiddelbart nord for brua. Der er det ikke til å unngå at sikttrekanten blir brutt av brurekkverket slik den også blir i dag. På strekningen fra Thunevegen og ned til avkjørsel til Kopperå stasjon etableres det fortau langs Kopperåveien. Kantstopp for buss legges inn ved avkjørsel til Kopperå stasjon. Dimensjoneringsgrunnlag Ut i fra en vurdering av vegens funksjon, trafikkmengde og fartsgrense er dimensjoneringsklasse Sa2 lagt til grunn for hovedvegen i reguleringsplanen. Dimensjoneringsklasse Sa2 er samleveg med fartsgrense 50 km/t. Normalprofil for Sa2-veg er hentet fra Statens vegvesens håndbok N100 og er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 Normalprofil for Sa2-veg fra Håndbok N100 I tillegg til bredder vist i figur er det lagt inn nødvendig breddeutvidelse i kurver med radius mindre enn 500 m. Rekkverk er lagt inn der sideterreng utløser krav til dette. I tillegg til krav for tverrprofilutforming av vegen er det i Håndbok N100 satt krav til linjeføringsparametre. For dimensjoneringsklasse Sa2 er kravene blant annet: Minste horisontalkurveradius = 55 m Minste høybrekksradius = 400 m Minste lavbrekksradius = 400 m Maksimal stigning = 8 % For kryss gjelder kravene for fri vegstrekning med unntak av krav til minste horisontalkurve og overhøyde. I kryssområde gjelder følgende krav for primærvegen: Horisontalkurveradius bør være > 100 m Overhøyde bør ikke overstige 6 % Andre relevante krav til dimensjoneringsklasse Sa2 er at holdeplass kan utformes som kantstopp, vegen bør dimensjoneres for lastebil og at kjørevegen kan være tilbudet for gående dersom fortau ikke etableres.

13 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 13 av 18 Alle de overnevnte krav er ivaretatt i planforslaget. For vegtilkobling mot Thunevegen og avkjørsel ned mot Kopperå stasjon er henholdsvis dimensjoneringsklasse Sa1 og A3 lagt til grunn for utforming. Også for nevnte sideveger ivaretas krav gitt i vegnormalene Vann og avløp Eksisterende situasjon Det er i dag ingen spesielle tiltak for overvann langs vegene inn mot eksisterende bru. Det ligger heller ikke ledningsanlegg i området for ombygging av bru. Sør for eksisterende bru og sør for vegen ligger bebyggelse en må ta spesielt hensyn til. Her er det ikke ønskelig med endring av grunnvannsnivå på grunn av fundamenteringsløsningen som er brukt. Ny situasjon Bru blir flyttet noe vestover og hevet. Avrenning fra bru vil skje til begge sider langs nytt fortau. For å unngå endring i grunnvannsstanden i området, ledes overvann fra vegen direkte til terreng. For området sør for bru ledes vannet ut i enden av fortau. Det lages her en pukkgrøft ut fra vegen og ut i terrenget. Overvannet tilbakeføres dermed til terreng slik at grunnvannsnivå ikke endres. Det vil dermed ikke bli vesentlig forskjell i løsning i forhold til dagens situasjon. For området nord for brua må det lages stikkrenner gjennom sideveger. Avrenning for veg mot øst vil skje mot jernbanelinja som for tidligere løsning. For avrenning langs fortau og stikkrenne gjennom veg mot vest, ledes dette vannet via pukkgrøft og ut til sideterreng. Avrenning på terreng vil her bli nordvestover langs sideveg Miljøoppfølging Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan i tråd med NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan. Planen skal vise hvordan den konkrete miljøoppfølgingen i bygg- og anleggsfase skal foregå. I planen skal nødvendige avbøtende tiltak beskrives for følgende tema: materialvalg og energibruk, landskap og visuelt miljø, naturmangfold, naturresurser, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, utslipp til luft vann og grunn, avfallshåndtering og støy og vibrasjoner. Det skal også vises til hvordan de avbøtende tiltakene skal dokumenteres.

14 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 14 av Reguleringsformål Det reguleres i planen følgende arealformål og hensynssoner: AREALFORMÅL (plan- og bygningsloven 12-5) Hovedformål Underformål/ Innhold Forkortelse Sosi-kode Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) LNFR ( 12-5 nr.5) Boligbebyggelse B 1110 Kjøreveg SKV 2011 Fortau SF 2012 Annen veggrunn - tekniske anlegg SVT 2018 Annen veggrunn grøntareal SVG 2019 Bane SB 2020 Friområde GF 3040 Landbruks-, natur- og L 5100 friluftsområder samt reindrift HENSYNSSONE (plan- og bygningsloven 12-6) Sikring Frisikt H BESTEMMELSESOMRÅDE (plan- og bygningsloven 12-7) Midlertidig anlegg- og riggområde # Områder med offentlig eierform er markert med bokstaven o_. Områder uten markering har privat eierform. 4.3 Gjennomføringen av planen Elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen vil etter planen starte våren 2017 og prosjektet skal avsluttes innen Arbeidene på strekningen Hell-Storlien er planlagt i perioden Arbeidene skal utføres som totalentreprise på strekningene Hell Steinkjer og Hell Storlien. 4.4 Rigg og anleggsområder Det settes av noe areal til midlertidig rigg- og anleggsområder i planen for gjennomføring av tiltak. I planprosessen er det i samråd med Meråker kommune ikke regulert inn riggområder for lagring av utstyr. Det er flere områder i Kopperå som er aktuelle riggområder. Øvrige behov for rigg- og anleggsområder avklares i totalentreprisen.

15 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 15 av 18 5 VIRKNINGER AV PLANEN 5.1 Trafikk, nærmiljø samt barn og unges interesser Ny bru vil ligge ca. 1,5 meter høyere enn dagens bru. Stigningsforholdene blir omtrent som dagens situasjon, i henhold til krav i vegnormalene. Siktforhold blir bedret i forhold til dagens situasjon. Det forventes ingen endring i trafikkmengde som følge av planforslaget. Med ny og bedre linjeføring, samt bredere tverrprofil vil ny veg sørge for en bedring i trafikksikkerheten gjennom bedre sikt og sikrere ferdsel langs vegen. Fortau på deler av strekningen gir også bedre forhold for myke trafikanter som ferdes langs Kopperåveien. Tiltaket medfører at brua og vegen legges nærmere området som i dag er avsatt og opparbeidet som lekeområde, og planen omregulerer noe av dette området. I dag stopper skolebussen nedenfor brua. Det etableres busstopp i form av en kantstoppsløsning langs nytt fortau på nedsiden av brua. Opparbeidelse av fortau vil skille veg og gangbane, og vil gi et bedre av- og påstigningsområde for skolebarn. 5.2 Universell utforming Det er ikke tilrettelagt for universell utforming i Kopperå. I planen reguleres det fortau i forbindelse med brua som er utformet i henhold til prinsippet om universell utforming. 5.3 Friluftsliv Tiltaket vil ikke påvirke mulighetene for å utøve friluftsliv. 5.4 Landskapsbilde Tiltaket vil i hovedsak være tilsvarende som dagens situasjon, og ikke føre til vesentlige endringer i landskapets visuelle kvaliteter. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med planoppstart har fylkeskommunen undersøkt om planforslaget er i konflikt med kulturminneloven 3 om fredete kulturminner, og vurdert at det ikke er i konflikt. Det må gjøres nødvendige tiltak for å ivareta kulturmiljøet på Myra i forbindelse med bygging av tiltak. Krav om utarbeidelse av tiltak fastsettes i reguleringsbestemmelsene.

16 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 16 av Naturmangfold Vurdering av plantiltakene etter naturmangfoldlovens 8 12: 8-9 Kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet: Arealene som omfattes av planforslaget er utbygde, enten som bygninger eller samferdselsanlegg. Det er i praksis ikke naturområder som inngår i planforslaget. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som tilstrekkelig for å vurdere konsekvenser av tiltaket. 10 Samlet belastning vurderes ikke som relevant ettersom dagens bruk videreføres. 11 og 12 Kostnader for miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker vurderes som ivaretatt gjennom foreslått bestemmelse om utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan. Det vurderes at tiltaket ikke vil medføre vesentlige naturinngrep, og at tiltaket ikke kommer i konflikt med Naturmangfoldloven. 5.7 Miljøtekniske forhold Miljøtekniske grunnundersøkelser er utført. Det ble påvist forurensning i 6 av 14 prøver. Forurensning er knyttet til tungmetaller (tilstandsklasse 2-4) og tjærestoffer (tilstandsklasse 2-3). Før det utføres terrenginngrep er det behov for supplerende undersøkelser til å avgrense påvist forurensning og for utarbeidelse av tiltaksplan. Tiltaksplanen må godkjennes av forurensningsmyndigheten (Meråker kommune). Etter gjennomført terrenginngrep skal det utarbeides sluttrapport til for å dokumentere at terrenginngrepet ble gjennomført i henhold til godkjenning og vilkår av forurensningsmyndigheten. 5.8 Naturressurser Det er noe skog med lav bonitet på arealene vest for dagens bru, men ikke noe som brukes til skogbruk. Tiltaket berører ikke landbruksarealer eller andre naturressurser.

17 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 17 av 18 6 SAMFUNNSIKKERHET (ROS-ANALYSE) For fullstendig ROS-analyse, se vedlegg 4, dokumentnummer ETM-30-Q Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn/grunnforhold Skog-/lyngbrann Transport farlig gods Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av transport av farlig gods viste akseptabel risiko, og det er ut i fra et kost/nytte perspektiv ikke formulert risikoreduserende tiltak, utover ordinært beredskap hos nødetatene. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Skredfare/ustabil grunn Det gjennomføres egne ingeniørgeologiske og geotekniske vurderinger, og det forutsettes at disse følges opp i det videre planarbeid. Grunnvannstand Ekstremnedbør Skogbrann Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Forurensning i grunn VA-anlegg/- ledningsnett Eksisterende kraftforsyning Det er må gjennom reguleringsbestemmelser innføres tiltak for å hindre setningsskader/skader på eksisterende bebyggelse på myra. Det må etableres gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av overvann og drenering i området. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Før det utføres terrenginngrep er det behov for supplerende undersøkelser til å avgrense påvist forurensning og for utarbeidelse av tiltaksplan Eksisterende VA-anlegg og ledningsnett må kartlegges og hensynstas i den videre planprosessen. Det forutsettes at det gjennomføres kabelpåvisning før gravearbeider starter

18 Reguleringsplan - Planbeskrivelse Side: 18 av 18 VEDLEGG Reguleringsplanmateriale Vedlegg 1: Kopperå overgangsbru - Plankart i målestokk 1: 500. Dokumentnummer: ETM-30-B Vedlegg 2: Kopperå overgangsbru - Planbestemmelser Dokumentnummer: ETM-30-A Vedlegg 3: Kopperå overgangsbru - Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan Dokumentnummer: ETM-30-A Vedlegg 4: Kopperå overgangsbru - ROS-analyse. Dokumentnummer: ETM-30-Q Vedlegg 5: Meråkerbanen (Hell) - Storlien Fagrapport Geoteknikk. Dokumentnummer ETM-30-A Tekniske tegninger Vedlegg 6: Tekniske tegninger. D-tegning. Plan- og profiltegninger. Dokumentnummer: ETM-30-D og ETM-30-D Vedlegg 7: Tekniske tegninger. F-tegning. Overbygning og normalprofil. Dokumentnummer: ETM-30-F og ETM-30-F Vedlegg 8: U-tegninger. Tverrprofiler. Dokumentnummer: ETM-30-U-00001