Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg

Transkript

1 0 Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg Sveisnr Henrik Wildenschild og Gunn Schultz

2 1 Innhold 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET DAGENS SITUASJON STANDARDVALG FORMÅL OG KRAV TIL RISIKOANALYSE ORGANISERING AV PROSESSEN VURDERINGSKRITERIER DATAGRUNNLAG IDENTIFIKASJON AV SIKKERHETSPROBLEMER FREMGANGSMÅTE HVILKE UØNSKEDE HENDELSER KAN SKJE? MEDVIRKENDE FAKTORER TIL DE UØNSKEDE HENDELSENE VURDERING AV RISIKO FREMGANGSMÅTE HELHETLIG RISIKOBILDE FOR SAMLET STREKNING FORSLAG TIL TILTAK MULIGE RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANBEFALTE TILTAK VEDLEGG... 19

3 2 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET Risikoanalysen tar for seg trafikant, person-sikkerhet miljøforhold for utbedring av eksisterende vegstrekning Nordkjosbotn - Jernberg, i Balsfjord kommune i Troms fylke. Prosjekt E6 Nordkjosbotn - Hatteng med tilknytninger er med i forslag til Nasjonal Transportplan Strekningen er prioritert i siste seksårsperiode, , dersom NTP får en rammeøkning på 45 prosent. Det er foreslått 500 mill. kr. til investeringer. Strekningen Nordkjosbotn-Jernberg er inkludert i dette prosjektet. E6 Nordkjosbotn-Hatteng er ny vegstrekning, mens strekningen Nordkjosbotn-Jernberg er en eksisterende strekning. Det er gjennomført en del trafikksikkerhetstiltak på strekningen Nordkjosbotn-Jernberg i perioden Det er bygd gang- og sykkelveg (g/s) på deler av strekningen. Hele strekningen har fått vegbelysning. I ny plan vil eksisterende g/s-veg gjøres om til samleveg for eiendommene på strekningen. Denne vegen er med lav trafikk. 1.2 DAGENS SITUASJON Veglinja er ikke oppmerket med midtlinje fordi den er for smal. Første del av strekningen - fra Nordkjosbotn (800 m) har gang- og sykkelveg og vegbelysning Siste del av strekningen (Jernberg) er i relativt bratt terreng med boliger/driftsbygninger ovenfor riksvegen Adkomst til eiendommene tilfredsstiller ikke vegnormalens krav til adkomst mot veg. Nedenfor riksvegen er terrenget avgående mot sjø. Rekkverk som kan redusere risiko for utforkjøringer mangler på deler av strekningen. Området er belyst, men gang- og sykkelveg mangler. Det er to vegkryss på delstrekningen, ett kryss er fullkanalisert (Jernberg) mens krysset på slutten av delstrekningen (mot ambulansestasjonen) er ukanalisert T- kryss Tiltak E8 Nordkjosbotn Jernberg: (det er denne planen som er risikoanalysert) Utbedring/breddeutvidelse av E8 mellom dagens kryss i Nordkjosbotn og 1800 m i retning Tromsø mot Jernberg. Samleveg langs E8 kombinert som gang- og sykkelveg på oversiden av vegen som er knyttet til eksisterende kommunal veg ved Jernberg Kanalisering av kryss ved ambulansestasjonen Nye samleveger til Sjøvollan (undergang(er)) Rundkjøring E6/E8 og ny Vollan bru

4 3 1.3 STANDARDVALG Vegnormalene gir standard og dimensjoneringsklasse for bygging av ny veg utfra forventet årsdøgntrafikkmengde (ÅDT). Ved valg av dimensjoneringsklasse har ÅDT-tallet blitt framskrevet 20 år på reguleringsplannivå. ÅDT 2010: 3650, 2030: 4450, 2040: 4920 Fartsgrense 60 km/t: veger med ÅDT skal utformes med vegbredde 8,5 m. Hastighet: Vil vurderes senere. 1.4 FORMÅL OG KRAV TIL RISIKOANALYSE En risikoanalyse gjennomføres for å kunne ta bevisste beslutninger med hensyn til sikkerhet. Analysen baseres på faglige vurderinger og erfaringer ( beste praksis ) og skal være et positivt bidrag til å gjøre vegen så sikker som mulig. Risikoanalysen skal belyse risikobildet, dvs. indentifisere uønskede hendelser, årsaker til disse og mulige konsekvenser med tilhørende sannsynlighet. Kravet om risikoanalyse på reguleringsplan-nivå er hjemlet i Plan- og bygningslovens (PBL) kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen 3-1, bokstav h: h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Samt kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-3: «Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.5 ORGANISERING AV PROSESSEN Det er gjennomført en HAZID-samling (hazard identification) med deltakere fra Statens vegvesen, politiet, ambulanse og Balsfjord kommune den på Vollan gjestestue i Nordkjosbotn. På samlingen deltok følgende personer som er satt opp i tabell 1. Personene

5 4 deltok med sine kunnskaper om området som vegsystemet skal bygges i, og sine fagkunnskaper i forhold til vegprosjekter, trafikksikkerhet, samt redning. NAVN Gunn Schultz Henrik Wildenschild Egil B. Hammer Kjell Grønsberg Ellbjørg Schultz Aud Iversen Tom Ivar Johansen Geir Lofthus Siri Skaalvik Kåre Nygård REPRESENTERER SVV, Mentor for Prosessleder. SVV Prosessleder. SVV Vegplanlegger og tegner av planen. SVV Prosjektleder. SVV Observatør. UNN Ambulansetjenesten, Seksjonsleder. UNN Ambulansetjenesten, Stasjonsleder, Nordkjosbotn Balsfjord Lensmannskontor, Lensmann. Balsfjord Kommune, Arealplanlegger. Balsfjord Kommune, Fagansvarlig veg. Tabell 1: Deltakere Hazid-samling, Nordkjosbotn, Det gjennomføres 5 ulike trinn i prosessen med risikoanalyse. Denne baserer seg på Veileder for risikoanalyser av vegtunneler (TS 2007:11), samt Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. Rapporten baserer seg på disse 5 trinnene. I arbeidet har vi også brukt Håndbok 017 Veg og gateutformning, samt gjeldende normaler for veg og vegtilbehør.

6 5 Figur 1: De 5 trinnene i en risikovurdering og risikoanalyse. 1.6 VURDERINGSKRITERIER Det er ikke satt eksakte vurderingskriterier for risiko i vegprosjekter i Statens vegvesen. De valg som gjøres på løsninger er bestemt ut fra flere forhold som standarder og normaler, Statens vegvesens 0-visjon og fagkunnskap på hvilke løsninger som er beste valg i forhold til omgivelsene de skal fungere i. Statens vegvesens 0-visjon stiller krav til et sikkert vegsystem. Det skal lede til sikker adferd, løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegmiljøet skal være informativt og ukomplisert, og invitere til sikker fart gjennom utforming og fartsgrenser. Det skal være enkelt å handle riktig og vanskelig å gjøre feil. Om det gjøres feil skal vegens utforming beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlingene. Vegen skal ha beskyttende barrierer og et fartsnivå som er tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. Det opereres med 3 ulike nivåer: - gående og syklende, maks 30 km/t ved kryssingspunkt - sidekollisjoner, maks 50 km/t i kryss - møteulykker, maks 70 km/t (ÅDT over 4000 uten midtrekkverk) - utforkjøring, maks 70 km/t (harde hindre i sikkerhetssonen) De standarder og normaler vi bygger vegmiljøer etter er basert på denne visjonen. Normalene og standardene gir ideelle krav. I de fleste tilfeller må vi også vurdere avvik og fravik fra disse. En risikoanalyse kan således gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om det vi bygger vil være sikkert nok, og at vi gjør bevisste valg av hvilken risiko vi vil tillate.

7 6 1.7 DATAGRUNNLAG Det er brukt div. plantegninger for prosjektet og prosjektavdelingen har levert alle andre data som er opplyst. STRAKS (SVV ulykkesregister) er brukt for å innhente opplysninger om ulykker på den eksisterende strekning. Andre data som for eksempel responstid for nødetatene fremkom på HAZID-samlingen. DATAGRUNNLAG KOMMENTAR Veglengde 1800 m 5525 m inkl. alle samleveger, bru og underganger. Kjørefeltbredde 6,8 m til 7,5 m Samleveger blir mindre i bredde. Trafikkvolum/årsdøgntrafikk ÅDT 3650 ÅDT (år 2010) År 2030 = 4450 ÅDT År 2040 = 4920 ÅDT Andel tungtrafikk 13 % (ikke fremskrevet) men forventes å være på omtrent samme nivå i fremtiden. Kanskje noe høyere med ny havneterminal i Tromsø og etablering av Ikea. Farlig gods Ja Drivstoff m.m. Ingen unormal høy andel av farlig gods vi kjenner til. ÅDT sesongvariasjoner Nei (ikke store) En del bobil- og campingvogns -turister til/fra Nordkapp på sommeren. Mindre tungtrafikk i helgen, men mange personbiler Helgetrafikk gir en økning på 30 %. Særtrekk ved adkomstveger Nei Hastighetsaspekter 60 Vurderes økt til 70 eller 80 på deler av ny strekning. Ankomsttid for redningstjeneste (antatt utrykningstid etter alarm er min Ambulansestasjon ligger like ved den aktuelle

8 7 mottatt) min min strekning. Myke trafikanter Ja Det vil være noen myke trafikanter som krysser E8 i området ved Ambulansestasjonen 1400 m 1650 m på E8 og kryssende skolebarn ved samleveg og i området ved krysset nært ny bru på E6. Ulykkesdata fra STRAKS = 1 dødsulykke = 3 utforkjøringer med lettere skader. Dødsulykke 11/ kl på E8-hp4- km 0,420 Fotgjengerulykke. Tabell 2: Oversikt data for vegen. 2 IDENTIFIKASJON AV SIKKERHETSPROBLEMER 2.1 FREMGANGSMÅTE Med sikkerhetsproblemer menes forhold ved vegsystemet som kan gi risiko for uønskede hendelser som kan medføre konsekvenser for trafikantene. Vi har også sett på risiko i forhold til miljø som støy og forurensning. Det har vært brukt sjekkliste med sikkerhetskritiske forhold og risikofaktorer for dette. Vi valgte å dele risikoanalysen opp i 2 delelementer. Del 1 krysset og området tett på ambulansestasjonen 1400 m 1650 m på E8. Del 2 resten av planen. Når vi diskuterte risikoen ved del 1 ambulansekrysset ble også området før og etter ambulansekrysset belyst når det var naturlig å se risikoen i et litt større perspektiv.

9 8 2.2 HVILKE UØNSKEDE HENDELSER KAN SKJE? Det er vurdert ulike hendelser som satt i tabellen nedenfor. Definisjon: Normal risiko (med normal risiko menes: akseptabel risiko sammenlignet med lignende veianlegg bygget etter dagens normer, krav, standard, trafikkmengde og sammensetning). Når det står menes at tenkt løsning har normal risiko. KRITISKE ORHOLD FAKTORER 1 Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt 2 Informativ og ukomplisert Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og oppmerking Er vegen forutsigbar for trafikantene? Gir vegmiljøet bare nødvendig informasjon? RISIKO Fare for påkjørsel av fotgjengere som krysser veg i krysset til ambulansestasjon. Skolebarn skal krysse hovedveg ved brua. Må krysse samlevegen i en krapp sving Om campingplassen åpner igjen blir det flere myke trafikanter her. bedre enn dagens situasjon 3 Invitere til ønsket fart Linjeføring, geometri, vegbredde Er sikker fart et naturlig valg? God veg, geometri og vegbredde kan føre til økt fart. SJEKKLISTE EKSISTERENDE/PLANLAGT VEG IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD FRA NORDKJOSBTON KRYSS TIL KRYSSET VED AMBULANSESTASJONEN SIKKERHETS- RISIKO- SPØRSMÅL BIDRAG TIL SIKKERHETS- KRITISKE ORHOLD 4 Beskyttende barrierer RISIKO- FAKTORER Rekkverk, sideterreng SPØRSMÅL Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? BIDRAG TIL RISIKO XXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXXX Fjernet opplysninger sensitiv informasjon annen etat.

10 9 5 Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t? Kryss Er fartsnivået over 50 km/t? Veg med ÅDT Er fartsnivået under >4000 uten 70 km/t? midtrekkverk Harde hindre i sikkerhetssonen uten siderekkverk Er fartsnivået under 70 km/t? 6 Trafikkmengde Vegstandard Er standarden tilpasset trafikkmengden? Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengden? Andel tunge Er andelen mindre enn kjøretøy 10 %? 7 Drift og Friksjon, sikt, Er standarden vedlikehold rekkverk, forutsigbar i hht. spordybde kravene? 8 Belysning Møteulykker Er andelen møteulykker liten? 9 Registrerte Antall, type og Er det få alvorlige ulykker på aktuelle alvorlighetsgrad personskader? strekning eller tilsvarende veger 10 Andre forhold Miljø, støv, støy, forurensning med mer? Ja, samme som punkt 1 13 % = likevel, det finnes 1 dødsulykke. Men det var før G/S-veg ble etablert. Steinsprang kan skje ned på vegen, men ikke stor sannsynlighet. Bekk ved ambulansekrysset er fredet. Blir ikke berørt av prosjektet. Fjæra blir berørt og det vil gjenskape «naturlig» fjære. SIKKERHETS- KRITISKE ORHOLD Helhetsvurdering RISIKO- FAKTORER SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO Kryssing ved amulansestasjon er utsatt. XXXXXXXXXXX XXXXXXXXXXX( fjernet opplysninger

11 10 sensitiv informasjon annen etat). Fartsgrense bør også være lav (helst 30 km/t) i området rundt gammel/ny bru. Området rundt brua lages om til miljøgate. Ikke avvik. Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn Tabell 3: Sjekkliste kryss ved Nordkjosbotn til krysset ved ambulansestasjonen RISIKOANALYSE KRYSS VED NORDKJOSBOTN TIL KRYSS VED AMBULANSESTASJONEN NR ELEMENT HENDELSE RISIKO 1 Veg Påkjørsel bakfra Kan være litt høyere risiko enn normalt når trafikken stopper pga. ambulanser på utrykning. Ambulansetjenesten har ikke hørt om ulykke pga. dette. 2 Møteulykke Normal til liten risiko da de fleste benytter forbikjøring rett etter Jernberg. Her finnes 2 felt mot Tromsø. Det vil også bli færre forbikjøringer da landbruksmaskiner ikke vil bruke hovedveg i like stor grad. 3 Påkjørsel myke trafikanter Beboere fra området krysser vegen her, når de skal til bussen og til fjæra. Hvis campingplassen åpner igjen vil det bli trafikanter som skal

12 11 4 Påkjørsel av dyr både vilt og husdyr (rein, sau, hest osv.) krysse hovedvegen. Barn krysser også ved brua mot Nordkjosbotn. Hester i området, tidligere en påkjørsel av hest uten rytter. 5 Kollisjon med stein, jordras, snøras m.m. Det kan komme steinsprang ned på vegen. Liten sannsynlighet. 6 Utforkjøring mot sideterreng Normal risiko 7 Trafikkulykke i vegbanen f.eks. kryssulykke, Normal risiko. motorstopp/havari eller annet som ikke er en av de ovenstående. 8 Brann Brann i lett kjøretøy Normal risiko - brann i lette kjøretøy er sjeldent farlig på åpen veg. 9 Brann i tungt kjøretøy Normal til liten risiko da det ikke er noen bratte strekninger nært som kan føre til varmgang i bremser og medførende risiko 10 Lekkasjer/nedbør/ Flom Farlig gods for brann. Normal risiko 11 Vann på veg Normal til liten risiko. Ny veg får bedre drenering enn dagen situasjon. I dag kan det samles mye overvann på E m 1150 m. Det bør gjøres en avrenningsberegning. 12 Støv Berøringspunkter Normal risiko 13 Støy Berøringspunkter Normal risiko, det skal utføres støyberegning. 14 Ytre miljø Biologisk mangfold Fredet bekk, blir ikke

13 12 berørt av prosjektet. 15 Friluftsområde nært vegen Fjæra brukes som friluftsområde og bading, grilling m.m. Det medfører fare for myke trafikanter som krysser hovedvegen. 16 Kulturminner nært vegen Nei 17 Landbruk nært vegen Eiendom ved samlevegen må krysse hovedvegen. Vil få omvei ved ny løsning. 18 Drikkevann nært vegen som kan forurenses Nei 19 Verneplan vassdrag berørt nært vegen Nei 20 Geologisk forhold i tilknytning til vegen Nei 21 Salting på vegen Nei, hvis det blir saltet er det nært sjøen som allikevel fører salt fra havet opp på hovedvegen. 22 Annet (sett inn det du mener mangler ovenfor, her) Kryssing av barn ved brua ved Norkdjosbotn. Tabell 4: Risikoanalyse kryss ved Nordkjosbotn til kryss ved ambulansestasjonen SJEKKLISTE EKSISTERENDE/PLANLAGT VEG IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD FRA KRYSS VED AMBULANSESTASJON TIL JERNBERG SIKKERHETS- RISIKO- SPØRSMÅL BIDRAG TIL KRITISKE ORHOLD FAKTORER 1 Logisk og lettlest Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt 2 Informativ og ukomplisert 3 Invitere til ønsket fart 4 Beskyttende barrierer Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og oppmerking Linjeføring, geometri, vegbredde Rekkverk, sideterreng Er vegen forutsigbar for trafikantene? Gir vegmiljøet bare nødvendig informasjon? Er sikker fart et naturlig valg? Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? RISIKO Normal til høy risiko. bedre enn dagens situasjon God veg, geometri og vegbredde kan føre til økt fart. Normal risiko

14 13 5 Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne Gangfelt Er fartsnivået under 30 km/t? Kryss Er fartsnivået over 50 km/t? Veg med ÅDT Er fartsnivået under 70 >4000 uten km/t? midtrekkverk Harde hindre i sikkerhetssonen uten siderekkverk Er fartsnivået under 70 km/t? 6 Trafikkmengde Vegstandard Er standarden tilpasset trafikkmengden? Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengden? Andel tunge Er andelen mindre enn kjøretøy 10 %? Fartsgrense på samleveg bør settes lavt, helst 30 km/t, da denne skal brukes av myke trafikanter. Samlevegen kombinereres med G/S-veg som finnes på deler av den eksisterende strekning. bedre enn dagens situasjon, rekkverk er planlagt på deler av strekningen hvor det er farlige sidehinder. 13 % = likevel SIKKERHETS- KRITISKE ORHOLD RISIKO- FAKTORER SPØRSMÅL 7 Drift og Friksjon, sikt, Er standarden vedlikehold rekkverk, forutsigbar i hht. spordybde kravene? 8 Belysning Møteulykker Er andelen møteulykker liten? 9 Registrerte ulykker Antall, type og Er det få alvorlige på aktuelle alvorlighetsgrad personskader? strekning eller tilsvarende veger 10 Andre forhold Miljø, støv, støy, forurensning med mer? BIDRAG TIL RISIKO, det finnes 1 dødsulykke. Men det var før G/Sveg ble etablert. Vassdraget ved brua er vernet. Tas hensyn til i videre arbeid. Støyberegning vil bli utført. Ellers.

15 14 Helhetsvurdering Kryssingssted for myke trafikanter i en krapp sving er ikke ok. På samleveg og området rundt brua bør hastigheten være lav og evt. sikres med fartsdempende tiltak. Vassdraget ved brua er vernet. Ikke avvik. Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn Tabell 5: Sjekkliste fra kryss ved ambulansestasjonen til Jernberg RISIKOANALYSE VEG KRYSS VED AMBULANSESTASJONEN TIL JERNBERG NR ELEMENT HENDELSE RISIKO 1 Veg Påkjørsel bakfra Normal risiko 2 Møteulykke Normal risiko 3 Påkjørsel myke trafikanter Samlevegen erstatter G/S-veg. Fartsdempende tiltak bør vurderes. 4 Påkjørsel av dyr både vilt og husdyr (rein, sau, hest osv.) Ok. Kan være hest i området. 5 Kollisjon med stein, jordras, snøras m.m. Steinsprang kan forekomme men sjeldent. 6 Utforkjøring mot sideterreng Det har vært 3 utforkjøringer med lettere skader. Planlagt løsning er mer oversiktlig og

16 15 7 Trafikkulykke i vegbanen f.eks. kryssulykke, motorstopp/havari eller annet som ikke er en av de ovenstående. rekkverk er planlagt, ny veg og utjevning av sideområdet dvs. at risikoen bør bli mindre enn den er i dag. Derfor Normal risiko 8 Brann Brann i lett kjøretøy Normal risiko. Brann i lette kjøretøy er sjeldent farlig utenfor tunnel. 9 Brann i tungt kjøretøy Normal til liten risiko da det ikke er noen bratte strekninger nært som kan føre til varmgang i bremser og medførende risiko for brann. 10 Lekkasjer/nedbør/ Flom Farlig gods Normal risiko NR ELEMENT HENDELSE RISIKO 11 Vann på veg Normal risiko 12 Støv Berøringspunkter Normal risiko 13 Støy Berøringspunkter Normal risiko, det skal utføres støyberegning. 14 Ytre miljø Biologisk mangfold Ingen spesielle. 15 Friluftsområde nært vegen Fjæra brukes som friluftsområde og bading, grilling m.m. Det medfører at det er myke trafikanter som krysser hovedvegen ved ambulansekrysset. 16 Kulturminner nært vegen 2 SEFRAK registrerte bygninger

17 16 17 Landbruk nært vegen Se ellers for første del av vegen. 18 Drikkevann nært vegen som kan forurenses Nei 19 Verneplan vassdrag berørt nært vegen Ja 20 Geologisk forhold i tilknytning til vegen Nei 21 Salting på vegen Nei, hvis det blir saltet er det nært sjøen som allikevel fører salt fra havet opp på hovedvegen. 22 Annet (sett inn det du mener mangler ovenfor, her) Muligens kan det bli kjøring på samlevegen fra krysset og inn. Kan dempes ved fartsdumper og god skilting. Tabell 6: Risikoanalyse krysset ved ambulansestasjonen til Jernberg 2.3 MEDVIRKENDE FAKTORER TIL DE UØNSKEDE HENDELSENE Det vil være ulike medvirkende faktorer til at en uønsket hendelser skjer. Dette kan være uoppmerksomhet hos fører, fører som sovner, fart som ikke er tilpasset vegen og vegforholdene, feil feltvalg på vegen, villet handling hos fører (selvdrap), feil på/i vegen eller omgivelser (barrieremangler) og så videre. Gruppen har ikke gjort noen vurdering av hvilke medvirkende faktorer som er viktigst eller tilstede i hver hendelse, men har tatt utgangspunkt i hendelsene og at de kan skje. Den viktigste medvirkende faktor som kan være er at det er 30 % økning av personbiler pga. helgetrafikken. Ved Nordkjosmessa er det veldig mye trafikk og parkerte kjøretøy og fare for økt ruskjøring. Mange trafikanter tar en pause i Nordkjosbotn hvor det fylles drivstoff og det kjøpes mat og drikke. Noen sjåfører vil da kjøre ut fra sentrum mens de inntar mat og drikke. Dette kan øke risikoen i form av uoppmerksomhet m.m. 3 VURDERING AV RISIKO 3.1 FREMGANGSMÅTE Hver uønskede hendelse er vurdert i forhold til sannsynlighet og konsekvens av hendelsen. Det er brukt en enkel risikomatrise med 4 x 4 felt. Dette gir et helhetlig risikobilde av alle hendelsene.

18 17 RISIKOMATRISE LIV OG HELSE HELE STREKNINGEN FREKVENS KONSEKVENS SVÆRT OFTE MINST 1 GANG PR ÅR OFTE MELLOM HVERT 1-10 ÅR SJELDEN MELLOM HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR LETTERE SKADD HARDT SKADD 4, 6, , 8, 9, 10 1, 2 DREPT FLERE DREPTE Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig MILJØ OG ØKONOMI RISIKOMATRISE MILJØ OG ØKONOMI HELE STREKNINGEN INGEN LITEN STOR KOSTNAD KOSTNAD KOSTNAD ELLER ELLER ELLER EFFEKT EFFEKT EFFEKT MEGET STOR KOSTNAD ELLER EFFEKT SVÆRT OFTE - MINST 1 GANG PR ÅR OFTE - MELLOM HVERT 1-10 ÅR SJELDEN - MELLOM HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN - SJELDNERE ENN HVERT 100 ÅR Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes 13 Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig Figur 2: Risikomatrise Liv og helse, miljø veg. Gjelder for samlet strekning.

19 18 4 HELHETLIG RISIKOBILDE FOR SAMLET STREKNING Et nytt veganlegg på strekningen vil bedre trafikksikkerheten betraktelig, spesielt når det gjelder kryssulykker. Anlegget vil bli bygd etter dagens krav og standard. Dette kan friste noen til fart over fartsgrensen. G/S-veg fjernes erstattes av en samleveg ovenfor E8. Det i seg selv kan øke risikoen litt for denne trafikantgruppen. I dag er det ikke G/S-veg langs hele strekningen. Gruppen har derfor vurdert det slik at fartsgrensen må settes lavt på samlevegen. Det kan vurderes i ettertid å montere fartsdempende tiltak på samlevegen hvis mange kjører for fort der. Totalt sett mener gruppen at trafikksikkerheten til de myke trafikanter ikke blir dårligere ved denne utbyggingen. Men myke trafikanter som må krysse E8 i området ved ambulansestasjonen, for å komme ned til fjæra kan bli utsatt for påkjøring. Særlig gjelder dette om fartsgrensen økes høyere enn 60 km/t, slik det er i dag. Busslommer i nærhet til ambulansestasjonen kan øker fare for påkjøring av kryssende. Hvis campingplassen åpnes permanent i fremtiden vil det øke antallet myke trafikanter som må krysse eller gå langs E8. Ved at avkjørsel fjernes vil en eller flere landbrukseiendommer få en større omvei, som fører til at de må kjøre med landbruksmaskiner en lengre strekning på samlevegen. Dette kan være til fare for myke trafikanter. I dag er der en liten del av E8 hvor det samles vann i vegbanen Dette skjer en til flere ganger pr. år og kan gi fare for vannplaning. Krysset som er ved Jernberg ligger nært veg med 90 km/t og kan gi økt fare for kryssulykke. I området rundt brua ved Nordkjosbotn er det mange myke trafikanter, spesielt skolebarn som skal krysse vegen. En del av barn krysser samlevegen i en krapp sving på samlevegen. Dette kan øke risikoen i vinterperioden med dårlig oversikt i svingen pga. brøyteskavler eller i mørket. Fjæra nært E8 kan bli berørt av byggingen. Vassdraget ved brua er vernet. Det er usikkerhet om støy fra vegen vil påvirke beboere i området mer enn det gjør i dag. Det er planlagt støykartlegging, og tiltak vil bli iverksatt om denne viser behov.brua ved Nordkjosbotn er gammel og lite egnet. Denne skal skiftes ut med ny. Generelt vil trafikksikkerheten bli bedre med nytt veganlegg. Mange avkjørsler vil også bli fjernet, og lagt inn i samleveg. Det er noen utfordringer for de myke trafikantene som må løses. Miljøet vil ikke bli negativt berørt så lenge det tas hensyn til ovennevnte problemstillinger. 5 FORSLAG TIL TILTAK 5.1 MULIGE RISIKOREDUSERENDE TILTAK Krysset ved Jernberg bør flyttes 100 m m øst over for å komme lenger unna 90 km/t sone på hovedveg. Det kan gi mindre risiko for kryssulykke.

20 19 Det bør bygges en undergang på E8 ved ambulansestasjonen som kan brukes av myke trafikanter. Denne bør dimensjoneres for traktor. Da slipper gårdbrukerne å kjøre stor omvei. Hvis det planlegges busslommer nært ambulansestasjonen vil det forsterke behovet for en undergang. Det må være høydeforskjell eller annet hinder som hindrer bilister i å kjøre fra hovedveg og inn på samlevegen. Balsfjord kommune foreslår området rundt brua lages om til miljøgate. 5.2 ANBEFALTE TILTAK - Flytte kryss ved Jernberg 100 m m østover. - Bygge undergang for myke trafikanter og traktor nært ambulansestasjonen. - Bygge busslommer nært ambulansestasjonen. - Lage høydeforskjell eller annet hinder mellom samlevegen og E8 i området ca. 0 m 2050 m, nært kryss til ambulansestasjonen. - Bygge en gangveg fra ambulansestasjonen inn mot Nordkjosbotn sentrum som knyttes sammen med samleveg (siden mot fjæra) 1600 m 1825 m. Hvis den ikke bygges fra starten av bør området reserveres til dette formålet hvis campingplassen åpner for drift i fremtiden. - Balsfjord kommune bør se på regulering av en sti som i dag brukes for å komme fra eksisterende samleveg ned mot krysset ved brua. En del skolebarn bruker denne uregulerte stien. - Området rundt brua på E6/E8 siden vurderes omregulert som miljøgate, alternativt bør fartsgrensen settes meget lavt da mange skolebarn krysser vegen her. Likedan bør gangfelt belyses ekstra godt og evt. bygges med fartshump eller annet fartsdempende tiltak. Balsfjord kommune tar initiativ for videre dialog med SVV om evt. miljøgate. - Den krappe svingen på samlevegen 1700 m 1750 m bør sikres/endres da det er uheldig at myke trafikanter krysser vegen i en krapp sving. 6 Vedlegg

21 20 Vedlegg 1 oversiktsbilde av Nordkjosbotn - Jernberg Veglinje - forslag Vedlegg 2 Fra vestre side vises strekningen hvor nyveien slutter fra Tromsø. I høyre del av tegningen vises «halvsirkel» hvor ambulansestasjonen er plassert.

22 21 Vedlegg 3 Rundkjøring er plassert hvor E6 og E8 deler seg.

23 22 Vedlegg 4 Området ved ambulansestasjonen. Vedlegg 5 starten av strekningen hvor Nyveien fra Tromsø vises til venstre og kryss hvor trafikk fra gamleveien kommer ut.