Vassdragsovervåking i vannområde Valdres

Transkript

1 Vassdragsovervåking i vannområde Valdres FAUN RAPPORT Fiske- og vassdragsforvaltning Kristine Våge og Trond Stabell Foto: Ellen M. Stabbursvik

2 Kolofon Tittel Vassdragsovervåking i vannområde Valdres Rapportnummer Forfatter Kristine Våge og Trond Stabell Årstall 2018 ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Vannområde Valdres Prosjektansvarlig oppdragsgiver Ellen Margrethe Stabursvik Prosjektleder i Faun Trond Stabell Kvalitetssikret av Trond Stabell Sammendrag Vannområde Valdres /v. Ellen M. Stabursvik har tatt prøver for analyse av vannkjemi, planteplankton, begroingsalger og bunndyr i 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Faun har gjennomført analysene, tilstandsklassifiseringen og rapportering. Den endelige økologiske tilstanden er fastsatt ved å kombinere de ulike kvalitetselementene (-verdier) ihht. «verste styrer prinsippet». Det er i tillegg gjort en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder fra 1997, en vurdering av i hvilken grad fiskeoppdrettet påvirker elvemuslingsbestanden i Begna, og en vurdering av mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg i vannområdet. Generelt er den økologiske tilstanden i vannområdet god. De fleste stasjonene havner i tilstandsklasse «god» eller «svært god». Resultater fra arts-/familieanalysene av bunndyr og begroingsalger viser at samfunnet består av arter/familier som er karakteristisk for næringsfattige elver som er upåvirket, eller lite påvirket av organisk forurensning. Emneord Vannovervåking, klassifisering, begroingsalger, bunndyr Antall sider 26+ vedlegg 2

3 Forord I perioden gjennomførte Vannområde Valdres innsamling av prøver for analyse av vannkjemi, begroingsalger og makroinvertebrater (bunndyr) i 15 innsjøer og 32 elve-/bekkestasjoner. Stasjonene er fordelt på sju kommuner tilknyttet vannområdet. Feltarbeidet ble utført av vannområdekoordinator Ellen Margrethe Stabursvik Vannkjemiske analyser er gjennomført av tre laboratorier ila. perioden , henholdsvis Eurofins, ALcontrol og Vestfold Lab. Analyse av biologiske prøver har blitt utført av Trond Stabell. Sortering og bearbeiding av data, samt rapportering er utført av Kristine Våge hos Faun Naturforvaltning AS. Faun Naturforvaltning ønsker å takke Ellen Margrethe Stabursvik og øvrige involverte i dette prosjektet for et godt samarbeid. Kristine Ø. Våge Fyresdal,

4 Innhold Kolofon... 2 Forord Innledning Metode Feltarbeid og analyser av biologiske kvalitetselement Feltarbeid og analyser av vannkjemiske parametere Tilstandsklassifisering etter vannforskriften Vurdering av egenhet som drikkevann, badevann og vanningsvann Vurdering av mulige påvirkninger for elvemusling basert på vannkjemi Geografisk lokalisering av stasjonene Tilstandsklassifisering av innsjøer og elver Innsjøer og elver vest for Strondafjorden Innsjøer og elver nord for Volbufjorden Innsjøer og elver ved Volbufjorden Strondafjorden Innsjøer og elver sør for Strondafjorden Innsjøer med mulig påvirkning fra fiskeoppdrett Innsjøer og elvers egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann Tilstand for elvemusling Mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg Referanser...26 Vedlegg 1- Begroingsalger...27 Vedlegg 2- Bunndyr...28 Vedlegg 3-Vannkjemiske data til vurdering av egenhet...29

5 1 Innledning Vannforskriften har bidratt til å sette økt fokus på tilstanden i landets elver og innsjøer. Norge sluttet seg til vanndirektivet i 2007, da det også ble implementert i norsk lovgivning med vannforskriften. Målet er å ha minst god økologisk status og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i Norge. Dette skal sikres gjennom oppfølging av regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Vannområdet (VO) Valdres omfatter Begnavassdraget og Sperillen, og er en del av Drammensvassdraget i vannregion Vest-Viken. Vassdraget renner gjennom kommunene Vang, Vestre Slidre, Nord- og Sør-Aurdal i Oppland og Ringerriket i Buskerud (Larsen 2015). Storparten av nedbørsfeltet til den delen av Begna som er i Oppland fylke ligger over 800 moh., med høyeste punkt på 1900 moh. Vassdraget har utspring på Filefjell og renner gjennom Valdres med Vangmjøsa, Slidrefjorden, Strandefjorden og Aurdalsfjorden før den passerer gjennom Begnadalen og ut i Sperillen ( moh). Der Begna møter Randselva nedenfor Hønefoss får elva navnet Storelva, som renner ut i Tyrifjorden. Det er flere påvirkninger som er aktuelle i vannforekomstene i VO-Valdres. Noen av de viktigste utslippskildene antas å komme fra landbruk og spredt avløp tilknyttet hytteområder, med unntak fra de områdene der det er oppdrettsanlegg for produksjon av matfisk. Avrenning fra oppdrettsanleggene påvirker vassdragene på strekningen Slidrefjorden til Aurdalsfjorden (Moe og Garmo 2014). Som en del av overvåkingsprogrammet i VO-Valdres er det tatt årlige prøver fra innsjøer og elver/bekker i perioden I innsjøene er det hvert år målt klorofyll a, total fosfor og total nitrogen i vekstsesongen. I 2017 ble det også tatt prøver av planteplankton fra enkelte innsjøer. Planteplankton responderer raskt på endringer i tilførsler av næringssalter, og er derfor en meget god parameter for å vurdere graden av eutrofi i en innsjø (Direktoratsgruppa 2013). I elver og bekker er det tatt prøver for analyse av vannkjemi bl.a. total fosfor og total nitrogen i Det er i tillegg tatt prøver av begroingsalger og bunndyr i Begroingsalger er mikroskopiske eller makroskopiske alger som vokser på faste overflater som f.eks. steiner eller plantemateriale. De er bundet til voksestedet samtidig som de er sensitive for eutrofiering, noe som gjør slike alger gode som indikatorer på forurensingsbelastning (Direktoratsgruppa 2013). Bunndyr omfatter alle dyrene som lever på elvebunnen, hvorav de vanligste gruppene å finne er insektlarver, snegler, muslinger, igler, mark og små krepsdyr. Ulike arter av disse har ulik toleranse for forurensning. Dette betyr at vi ved å se hva slags bunndyr vi finner i en bekk eller elv kan vurdere forurensningsbelastningen i bekken. Hovedmålet med rapporten er å oppsummere data fra hele perioden og utføre en tilstandsklassifisering av innsjøer og bekker/elver i henhold til klassifiseringsveilederen av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa 2013). Stasjonene er fordelt på fem delområder der tanken bak inndelingen er at vi kan følge vannstrengen nedover vassdraget, slik at det blir lettere å se mulige påvirkningskilder i nedbørsfeltet. I tillegg har vi utført en vurdering av vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade- og jordvanningsvann etter SFT-veileder fra 1997 (Andersen m.fl. 1997). Tanken bak denne vurderingen er å sjekke om det er trygt å drikke av elv/bekkelokalitetene i rekreasjonsområder. Det er også gjort en vurdering av i hvilken grad fiskeoppdrettet påvirker innsjøene og elvemuslingsbestanden i Begna. Tilslutt er det gjort en vurdering av mulige påvirkninger fra renseanlegget ved Sundheimselva og Valdres kommunale renovasjonsanlegg. 5

6 2 Metode 2.1 Feltarbeid og analyser av biologiske kvalitetselement Planteplankton Det er tatt prøver av planteplankton i 2017 fra tre innsjøer i regi av VO-Valdres. Prøvetakningen ble gjennomført i vekstsesongen (mai-oktober) i regi av VO-Valdres. Prøvene ble tatt som blandprøve som beskrevet i overvåkingsveilederen. Analysene ble utført av Trond Stabell i Faun Naturforvaltning Begroingsalger Det er tatt prøver av begroingsalger i 2017 fra 25 stasjoner. Feltarbeidet ble gjennomført i regi av VO- Valdres v/ellen Margrethe Stabursvik august Prøvetakning ble gjennomført som beskrevet i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Alle prøvene ble konservert med Lugol og oppbevart deretter mørkt og kjølig frem til analyse. Artsbestemmelsen av begroingsalgene er utført av Trond Stabell i Faun Naturforvaltning Bunndyr Det er kun blitt gjennomført prøvetakning av bunndyr i Prøvetakningen ble gjennomført både vår og høst av VO-Valdres v/ellen Stabursvik. Det ble tatt prøver på totalt 19 stasjoner. Bunndyrundersøkelsen ble utført etter sparkemetoden, beskrevet i NS EN-ISO 10870:2012 og NS-EN 16150:2012. Materialet ble fraksjonert etter størrelse i felt, og de ulike fraksjonene ble overført til tette beholdere og deretter tilsatt etanol for konservering. Bunndyrene ble bestemt til familie og analysene ble utført av Trond Stabell. 2.2 Feltarbeid og analyser av vannkjemiske parametere I innsjøene er vannprøvene tatt som en blandprøve. I elvene/bekker ble vannprøven tatt fra bredden i jf. metodikk i overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, overvåkingsgruppa, 2009). Analysene ble gjennomført av tre laboratorier ila. perioden , henholdsvis Eurofins, ALcontrol og Vestfold Lab. Alle prøvene ble analysert etter akkrediterte metoder. Innsjøprøvene ble det analysert for: total fosfor (TOT-P), totalt nitrogen (Tot-N), klorofyll a og i tillegg nitrat (NO 3 -), ammonium (NH 4 +), fosfat (PO 4 3-) i noen utvalgte innsjøer. Analyseprogrammet i elver/bekker besår av Tot-P, fosfat, Tot-N, termotolerante koliforme bakterier (TKB) og Escherichia coli (E. coli), kimtall (KB), kalsium (Ca), Total organisk karbon (TOC) og turbiditet. 2.3 Tilstandsklassifisering etter vannforskriften Den gjeldende klassifiseringsveilederen som gir informasjon om aktuelle analyser for å vurdere tilstanden i innsjøer og elver ble utgitt i I denne finnes også grenseverdier for inndeling i ulike kvalitetsklasser (Direktoratsgruppa, Vanndirektivet 2013). I VO-Valdres er tilstandsklassifiseringen gjort på bakgrunn av av parametere tilknyttet eutrofiering. En viktig forandring mellom denne veilederen og tidligere norske klassifiseringssystemer var at det her ble tatt hensyn til naturlige karaktertrekk ved klasseinndelingen. Områder med ulik geologi vil for eksempel naturlig ha ulik bakgrunnstilførsel av næringssalter, og selv uten noen menneskelig påvirkning ville vannforekomstene framstå forskjellig både med hensyn til kjemiske- og biologiske parametere. I stedet for å benytte målte verdier som utgangspunkt for klassifiseringen, benyttes derfor heller avviket fra en definert referansetilstand. Dette forholdstallet mellom målt verdi og referanseverdi kalles økologisk kvalitetskvotient (ecological quality ratio, EQR), og varierer fra 0 til 1, der 1 er best. 6

7 Det beregnes EQR-verdier og normaliserte EQR-verdier () for hvert kvalitetselement, for at verdien til de ulike indeksene skal kunne sammenlignes, Jf. Klassegrenser for normaliserte EQR-verdier i klassifiseringsveiledren (2011). Den endelige økologiske tilstanden blir fastsatt ved å kombinere de ulike kvalitetselementene (-verdier) ihht. det «verste styrer prinsippet». Dette vil si at kvalitetselementet med den dårligste tilstandsklassen bestemmer tilstandsklassen for hele vannforekomsten. Fysisk-kjemiske støtteparameterne kan variere mye gjennom året og hver prøve gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. Av den grunn benyttes støtteparameterne kun til å modifisere den økologiske tilstanden i tilfeller der de biologiske kvalitetselementene viser god eller svært god økologisk tilstand og de kjemiske støtteparameterne viser moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand Biologiske analyser Forekomsten av planteplankton oppgis noen steder som total biomasse, andre steder som totalt biovolum. I klassifiseringsveilederen benyttes biovolum, men enheten mg/l. Dette kan virke forvirrende, men tettheten til planktonalgene settes normalt til 1,0 mg/mm 3 som betyr at algenes biovolum i mm 3 blir identisk med deres biomasse i mg. Siden enheten i veilederen er oppgitt i mg/l, benyttes her betegnelsen biomasse heller enn biovolum. Tabell 1 viser grenseverdiene for de ulike parameterne som inngår i kvalitetselementet planteplankton. Komponentene som inngår i indekseringen er: total biomasse av planteplankton, indeks for artssammensetning (PTI), maksimal biomasse av cyanobakterier (Cyano max) og klorofyll a. Det er gjennom sesongen tatt færre prøver enn det er krav om i klassifiseringsveilederen. Klassifiseringen av innsjøene i 2017 er basert på data fra kun to-tre måling og må derfor gjøres ut fra faglig skjønn. I klassifiseringsveilederen benyttes indeksen ASPT, som baserer seg på den gjennomsnittlige indeksverdien for de gruppene man finner (Average Score Per Taxon). Ulike familier eller grupper av bunndyr har fått en indeksverdi fra 1 10 ut fra deres toleranse for organisk forurensning. Jo høyere verdier, jo mer sensitive er dyrene. Klassegrensene er de samme for alle elvetyper. Klassifisering på bakgrunn av begroingsalger gjøres ved å bruke indeksen som kalles PIT (Periphyton Index of Trophic status). Prinsippet her er det samme som for ASPT, hvor ulike arter er gitt indeksverdier etter toleranse, og hvor klassifiseringen gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig indeksverdi. Denne indeksen avdekker primært belastning av næringssalter, og her er det lav indeksverdi som indikerer høy sensitivitet Vannkjemiske analyser I innsjøer og bekk/elver som kan være utsatt for eutrofiering er det parameterne Tot-P, Tot-N som benyttes i tilstandsklassifiseringen. Det blir regnet ut en gjennomsnittskonsentrasjon for hver parameter gjennom overvåkingsperioden , som så blir vurdert ut fra gjeldende klassegrenser i vannforskriften. Klassegrensene for de ulike vanntypene er gitt i Tabell 1 og 2. 7

8 Tabell 1. Klassegrenser for biologiske kvalitetselement og fysisk-kjemiske støtteparametere i innsjøer. Innsjøtype Parameter Referanseverdi I (Svært God) II (God) III (Moderat) IV (Dårlig) V (Svært dårlig) 13, 15 og 16 Total biomasse (mg/l) 0,11 <0,18 0,18-0,40 0,40-0,77 0,77-1,90 >1,90 13, 15 og 16 Klorofyll α 1,3 < >15 (L-N5) (µg/l) 13, 15 og 16 Totalt fosfor >36 23 (µg/l) >20 13, 15 og 16 Totalt Nitrogen > (µg/l) >775 Tabell 2. Klassegrenser for biologiske kvalitetselement og fysisk-kjemiske støtteparametere i elver. I V II III IV Elvetype Parameter Referanseverdi (Svært (Svært (God) (Moderat) (Dårlig) God) dårlig) Alle Bunndyr (ASPT) 6,9 > 6,8 6,8 6,0 6,0 5,2 5,2 4,4 < 4,4 15,16, 17,18, 19,23 og og 16 Begroingsalger (PIT) 1,0 1,0-0,83 0,95-0,83 0,83-0,55 0,55-0,27 <0, > >68 Totalt fosfor >60 (µg/l) >83 23, >30 15 og > >1500 Totalt nitrogen 18 (µg/l) > > , > Vurdering av egenhet som drikkevann, badevann og vanningsvann I tillegg til tilstandsvurdering av innsjøene etter vannforskriften er det gjort en vurdering i forhold til deres kvalitet som vanningsvann, badevann og drikkevann. Dette er gjort i hht. klassegrenser satt i SFTs veileder fra Parameterne som er målt ved de ulike stasjonene varierer og vi har derfor laget en oversikt over hvilke vannkjemiske parametere som tilegnes størst vekt i denne vurderingen (Tabell 3). Vektingen er i tråd med den som presenteres i SFT-veilederen. Verdiene som oppgis er gjennomsnittet under overvåkingsperioden ( ). Vannkjemiske data som vurderingene baserer seg på er presentert i vedlegg 3. Tabell 3: Vurderingskriterier for å si noe om vannforekomstenes egenhet som drikke-, bade eller vanningsvann. Parameteren er gitt i gjeldene rekkefølge. Styrende parametere Drikkevann Badevann Vanningsvann 1. TBK/E.coli 1. TBK/E.coli 1. Kl.a/Tot-P 2. Farge/turbiditet 2. ph /turbiditet 2. TBK/E.coli 3. Kl. a/tot-p 3. Kl. a/tot-p 4. ph/øvrige 4. Farge parametere 8

9 2.5 Vurdering av mulige påvirkninger for elvemusling basert på vannkjemi I vurderingen av vannkvalitet i forhold til elvemuslingens miljøkrav i Begna har vi tatt utgangspunkt i veiledende konsentrasjoner av næringsstoffer og forsuringsparametere gitt i Direktoratet for naturforvaltning (2016) og Degermann m.fl. (2009). Når det gjelder vurdering av tungmetallkonsentrasjoner er det ikke oppgitt veiledende konsentrasjoner og de er derfor sammenlignet med verdier i SFT-veilederen fra 1997 (Andersen mfl. 1997). Tabell 4. Elvemuslings krav til livsmiljø. Anbefalinger gitt i Direktoratet for naturforvaltning (2016), Degermann m.fl. (2009) Andersen m.fl. (1997) Parameter Veiledende konsentrasjoner Kommentar ph 6,2 Minimumsverdi Uorganisk aluminium <30 µg/l Maksimumsverdi Totalfosfor <10 µg/l Gjennomsnittsverdi Nitrat <125 µg/l Medianverdi Ammonium <100 µg/l Maksimumsverdi Fosfat <60 µg/l Maksimumsverdi Fe <50 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Cu <2 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Zn <10 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Pb <1 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Cd <1 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Ni <3 µg/l Tilsvarer «god tilstand» * Turbiditet <1 FNU Gjennomsnittsverdi, vårflom Fargetall < 80 mg Pt/l Gjennomsnittsverdi, vårflom *i hht. SFT veiledren fra Geografisk lokalisering av stasjonene Det ble tatt prøver fra totalt 15 innsjøer og 32 elver/bekker i perioden Prøvetakingen er blitt utført i sju kommuner, som tilknyttet vannområdet. Stasjonene er fordelt inn i fem delområder ( Figur 1). Delområde 1 inneholder stasjoner i innsjøer og elver vest for Strondafjorden, delområde 2 er innsjøer og elver nord for Volbufjorden, delområde 3 er innsjøer og elver ved Volbusjorden, delområde 4 er Strondafjorden og delområde 5 er innsjøer og elver sør for Strondafjorden. I Tabell 5 vises mer inngående informasjon om hver lokalitet som: Hvilket år stasjonen er blitt undersøkt, vannmiljøid og hvor i rapporten du finner informasjon om lokaliteten. 9

10 Figur 1. Lokalisering av alle stasjonene som det er tatt prøver av i perioden i Vannområde Valdres. 10

11 Tabell 5. Oversikt over innsjøer og elver undersøkt i Vannområde Valdres i Stasjonsnavn Koordinater Type Overvåknings- Sidetalls- Kode Innsjø/elv VannmiljøID Kommune (vannmiljø) (UTM32) nr. periode henvisning Aurdalsfjorden AUR I / Nord-Aurdal Strondafjorden STRØ I / Nord-Aurdal Sæbufjorden SÆBU I / Nord-Aurdal Nordre Syndin NSYN I / Vestre Slidre Slidrefjorden SLI I / Vestre Slidre Beito - Øyangen BEIT I / Øystre Slidre Hedalsfjorden HEDA I / Øystre Slidre Heggefjorden HEGG I / Øystre Slidre Hovsfjorden HOVS I / Øystre Slidre Reinsennvatnet REIN I / Øystre Slidre Røyre RØYR I / Øystre Slidre Vangsjøen VANG I / Øystre Slidre Volbufjorden VOLB I / Øystre Slidre Yddin YDDI I / Øystre Slidre Øyangen ØYAN I / Øystre Slidre Gurisetbekken (utløp) GUR E / Gol Løgga utløp til Tisleifjorden LØG E / Gol Hølubekken HØL E / Hemsedal Markegardslii bekk utløp MAR E / Hemsedal Leirtjernbekken utløp LEI E / Nord-Aurdal Aurdalsåsen 2 AUR2 E / Nord-Aurdal Bekk fra Lomtjernet og Valdres 15 B-VKR-N E / Nord-Aurdal kommunale renovasjon i nord Bekk som renner fra Valdres 15 B-VKR-S E / Nord-Aurdal kommunale renovasjon i sør Utløp fra Fløafjorden FLØA E / Nord-Aurdal Smørlibekken (ut fra Krutjernet) SMØ E / Nord-Aurdal Sundheimselva oppstrøms 13 SUN1 E / Nord-Aurdal renseanlegg Sundheimselva nedstrøms 13 SUN2 E / Nord-Aurdal renseanlegg Sundheimselva utløp SUN3 E / Nord-Aurdal Bekk til Sæbufjorden med utløp 15 SÆBH E / Nord-Aurdal ved Høljivikøddin Vaset (Sundheimselva) VAS E / Nord-Aurdal Øystre Slidreåne ved Fossen 15 ØYSF E / Nord-Aurdal camping Begna BAG E / Sør-Aurdal Reina nedtrøms inntak kraftverk REI3 E / Sør-Aurdal Begna oppstrøms 13 BEGF E / Vang Fløgstrondfjorden Fløgstrondfjorden utløp FLØG E / Vang Innløp Vangsmjøsa VANG-I E / Vang Bekk til Brekkevike - Nordre BRE- 13 E / Vestre Slidre Syndin NSYD Båtåni BÅT E / Vestre Slidre Bekk til Midtre Syndin ved GRY- 13 E / Vestre Slidre Grytestølane MSYD Bekk fra Høymestølen til Midtre HØY- 13 E / Vestre Slidre Syndin MSYD Saubekken til Vasetvatnet SAU E / Vestre Slidre Bekk fra Semelengstølen til 13 SEME E / Vestre Slidre Krokåni Ulsetbekken til Krokåni ULSE E / Vestre Slidre Javneåne JAV E / Øystre Slidre Nordre Ringåne RING E / Øystre Slidre Yddeåne YDD E / Øystre Slidre Ygna YGN E / Øystre Slidre

12 3 Tilstandsklassifisering av innsjøer og elver 3.1 Innsjøer og elver vest for Strondafjorden Delområde 1 inkluderer Slidrefjorden og Nordre Syndin (Tabell 6). Nordre Syndin er den eneste av innsjøene som ligger over tregrensa. Tilstandsklassifiseringen er her kun basert på vannkjemiske målinger fra 2017.Tilstanden blir vurdert til «god» basert på et gjennomsnittlig fosforinnhold på 3,2 µg/l. Slidrefjorden ligger øst for Nordre Syndin og her er det i tillegg til fosfor målt klorofyll a. Tilstanden i innsjøen er vurdert som «svært god». Tabell 6. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene Slidrefjorden og Nordre Syndin. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009). Stasjon Kode Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type nr. Tot-P* Tot-N* Klf. a* Biomasse* (mg/l) ØT Slidrefjorden SLI 15 4,9 0, ,84 1,7 0, SG Nordre Syndin NSYN 23 3,2 0, , G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Delområde 1 inkluderer 14 elvestasjoner (Tabell 7). Det er tre stasjoner som er tilknyttet innløp/utløp av Fløgstrondfjorden og Vangsmjøse. Samfunnet av begroingsalger består her av arter som er karakteristisk for næringsfattige elver som er upåvirket, eller med svært lav belastning av næringssalter. Stasjonene rundt Nordre- og Midtre Syndin kommer stort sett ut med «god» tilstand, bortsett fra stasjonen «Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane», som kommer ut med «moderat» tilstand. Bunndyranalysene viser at det forekommer få familier av døgn- og vårfluer, noe som bidrar til at ASPT-indeksen blir lavere. På elvestrekningen mellom utløpet til Søre Syndin og innløpet til Vasevatn er det tatt prøver fra to stasjoner hhv. bekk fra Semelengstølen til Krokåni (SEME) og Ulsetbekken til Krokåni (ULSE). Det kan være verdt å merke seg at det kun ble registrert en familie av vårfluer og to av døgnfluer ved stasjonen ULSE. Likevel blir begge stasjonen vurdert til å ha «god» tilstand. Stasjonene rundt Vasevatnet, Saubekken til Vasevatnet (SAU) og Båtåni (BÅT), har også samfunn av begroingsalger og bunndyr som er karakteristisk for næringsfattige samfunn. Begge blir vurdert til å ha «god» tilstand. Prøvene som er tatt i Sundheimselva i tilknytning renseanlegget, viser at begroings- og bunndyrsamfunnet ikke ser ut til å bli særlig påvirket av dette. En mer omfattende omtale av stasjonene er gjort i Kap. 7. Selv om nitrogen ikke påvirker endelig klassifiseringen av stasjonene er gjennomsnittlige verdier også av dette elementet inkludert i samletabellene. Det er generelt målt lave nitrogen verdier i delområde 1, men stasjonene rundt renseanlegget i Sundheimselva har noe høyere verdier enn resten av stasjonene. Økologisk tilstandsvurdering for delområde 1 er vist i Figur 2. 12

13 Tabell 7. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 1. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Den totale fosfor og nitrogen konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra målingsperioden. Stasjon Kode Type nr. Tot-P* Fysisk-kjemiske parametere Tot-N* Biologisk kvalitetselement ASPT PIT Begna oppstrøms Fløgstrondfjorden BEGF 15 4,7 >1 110 > ,28 0,88 SG Fløgstrondfjorden utløp FLØG 15 3,8 > , ,49 0,94 SG Vangsmjøsa innløp VANG-I 15 5,4 0, , SG Bekk til BRE- Brekkevike - NSYD Nordre Syndin 23 7,1 0, >1 6,77 0,79 7,20 0,96 G Bekk til Midtre GRY- Syndin ved MSYD Grytestølane 24 7,9 0, >1 5,80 0,55 5,91 >1 M Bekk fra HØY- Høymestølen til MSYD Midtre Syndin 24 5,8 0, >1 6,64 0,75 10,59 0,79 G Bekk fra Semelengstølen til SEME 16 5,7 0, >1 7,07 >1 9,70 0,79 G Krokåni Ulsetbekken til Krokåni ULSE 16 5,3 0, >1 6,00 0,60 7,08 0,99 G Saubekken til Vasetvatnet SAU 16 6,9 0, ,84 6,88 0,93 6,72 1,0 SG Båtåni BÅT 16 6,5 0, ,90 6,40 0,70 6,17 >1 G Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg SUN1 16 7,7 0, ,87 6,33 0,68 5,68 >1 G Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg Vaset (Sundheimselva) Sundheimselva utløp SUN ,1 0, ,50 6,62 0,75 10,93 0,75 G VAS 16 8,4 0, , G SUN ,4 0, ,64 6,38 0,69 12,97 0,69 G ØT Figur 2. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra

14 3.2 Innsjøer og elver nord for Volbufjorden Delområde 2 inkluderer innsjøene fra og med Beito-Øyangen og ned mot Volbufjorden. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor og klorofyll a (Tabell 8). Alle innsjøene utenom to kommer ut i tilstandsklasse I «svært god». De to andre er vurdert til å ha «god» tilstand. Det er generelt målt lave verdier av nitrogen. Tabell 8. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene i delområde 2. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009). Stasjon Kode Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type nr. Tot-P* Tot-N* Klf.a* Biomasse* (mg/l) ØT Beito - Øyangen BEIT 15 4,4 0, ,88 1,1 >1 - - SG Hedalsfjorden HEDA 15 6,8 0, ,84 1,8 >1 - - G Heggefjorden HEGG 16 4,7 0, ,75 1,6 0, SG Vangsjøen VANG 16 3,8 0, ,89 1,0 >1 - - SG Røyre RØYR 16 3,8 0, ,00 0,8 >1 - - SG Øyangen ØYAN 16 3,9 0, ,92 1,0 >1 - - SG Yddin YDDI 16 5,1 0, ,91 1,2 >1 - - G Reinsennvatnet REIN 15 5,5 0, ,93 1,6 0, G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver fra to elvestasjoner innenfor delområde 2 hhv. Javnåni (JAV) og Yddeåne (YDD). Bunndyrsamfunnene i begge elvene er relativt like og indikerer «god» tilstand (Tabell 9). Det forekommer noen flere familier av vårfluer i Yddåne, og den får derfor en noe høyere indeks-score. Det er registret relativt mange indikatorarter av begroingsalger ved stasjonene og det ble funnet et godt utvalg av grønnalger, som tilsier en «god» økologisk tilstand. Tabell 9. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 2. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklassen i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Stasjon Kode Type nr. ØT Tot-P* Tot-N* ASPT PIT Yddeåne YDD 16 4,8 > ,91 6,50 0,72 5,41 >1 G Javneåne JAV 16 3,2 > ,00 6,39 0,69 6,08 >1 G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Økologisk tilstandsvurdering for delområde 2 er vist i Figur 3. Figur 3. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra

15 3.3 Innsjøer og elver ved Volbufjorden Delområde 3 inkluderer målinger fra Volbufjorden, Hovsfjorden og Sæbufjorden. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor og klorofyll a (tabell 10). I Sæbufjorden er det i tillegg beregnet biomasse (mg/l) av planteplankton. Volbufjorden kommer ut i tilstandsklasse «svært god». De to andre er vurdert til å ha «god» tilstand. Det er målt lave verdier av nitrogen i alle innsjøene. Tabell 10. Tilstandsklassifisering av stasjoner i innsjøene i delområde 3. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen (Direktoratsgruppa, 2009). Stasjon Kode Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type nr. Tot-P* Tot-N* KLF.A* Biomasse* (mg/l) ØT Volbufjorden VOLB 16 5,0 0, ,77 1,4 0, SG Hovsfjorden HOVS 16 8,1 0, ,75 1,8 0, G Sæbufjorden SÆBU 16 7,8 0, ,70 1,6 0,90 0,15 0,86 G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden Det er tatt prøver fra elver i tilknytning til innsjøene og resultatene er presentert i Tabell 11. Det er tatt både bunndyr- og begroingsalgeprøver på seks av åtte stasjoner. Tilstandsklasifiseringen ved stasjonene SÆBE og LEI er kun basert på vannkjemi. De fleste stasjonene vurderes til å ha tilstandsklasse «god» og «svært god». Nordre Ringåne (RING) kommer ut med «moderat» tilstand og her er det en forskjell mellom resultatene fra de to kvalitetselementene. ASPT-indeksen kommer ut med «svært god» tilstand, mens PITindeksen for begroingsalger tilsier en «moderat» tilstand. Det er ikke mulig å si med sikkerhet grunnen til resultatene har blitt slik. En forklaring kan være at det var registrert få indikatorarter av begroingsalger ved stasjonen, noe som skaper større usikkerhet. Tabell 11. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 3. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Stasjon Kode Type nr. Tot-P* Fysisk-kjemiske parametere Tot-N* Biologisk kvalitetselement ASPT PIT Nordre Ringåne RING 18 5,3 > ,36 7,19 >1 25,15 0,48 M Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale B-VKR-N 17 17,8 0, ,13 6,25 0,66 13,50 0,67 G renovasjon i nord Ygna YGN 16 8,3 0, ,74 7,11 >1 12,12 0,72 G Bekk som renner fra Valdres kommunale B-VKR-S 19 16,4 0, ,37 6,00 0,60 8,93 0,84 G renovasjon i sør Øystre Slidreåne ved Fossen ØYSF 18 5,2 > ,51 6,16 0,64 6,90 0,99 G Camping Bekk til Sæbufjorden med utløp SÆBH 18 15,7 0, , G ved Høljivikøddin Leirtjernbekken utløp LEI 18 6,2 0, , SG Smørlibekken (ut fra Krutjernet) SMØ 18 5,7 >1 180 >1 6,59 0,74 5,83 >1 G *gjennomsnittsverdi for overvåkingsperioden ØT 15

16 Økologisk tilstandsvurdering for delområde 3 er vist i Figur 4. Figur 4. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra Strondafjorden Strondafjorden ligger sør for delområde 1-3 og vil på denne måten både få tilførsler fra innsjøene i nord og vest. Tilstandsklassifiseringen er gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor, klorofyll a og biomasse av planteplankton (tabell 12). På grunnlag av disse parameterne, bli innsjøen vurdert til å ha «god» økologisk tilstand. Det er generelt målt lave verdier av både fosfor og nitrogen. Tabell 12. Tilstandsklassifisering av Strondafjorden i delområde 4. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type Stasjon Kode ØT nr. Tot-P* Tot-N* Klf.a* Biomasse* (mg/l) Strondafjorden STRØ 15 5,8 0, ,79 1,5 0,94 0,30 0,69 G Økologisk tilstandsvurdering for delområde 4 er vist i Figur 5. Figur 5. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra

17 3.5 Innsjøer og elver sør for Strondafjorden Aurdalsfjorden er lokalisert sør før Strondafjorden og er den eneste innsjøen som er overvåket i delområde 5. Også her er tilstandsklassifiseringen gjort på basis av konsentrasjonen av total fosfor, klorofyll a og biomasse av planteplankton (Tabell 13). Tilstanden i innsjøen er vurdert som «god» på grunnlag av lave konsentrasjoner av fosfor, klorofyll a og algebiomasse. Tabell 13. Tilstandsklassifisering av Aurdalsfjorden i delområde 5. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Type nr. Stasjon Kode Tot-P* Tot-N* Klf.a* Biomasse* ØT (mg/l) Aurdalsfjorden AUR 15 6,6 0, ,0 1,8 0,84 0,17 0,80 G Det er kun tatt biologiske prøver fra en elvestasjon i delområde 5, Reina nedtrøms inntak kraftverk (REI3). Resterende stasjoner er tilstandsklassifisert kun basert på vannkjemiske data og alle disse kommer enten ut med «svært god» eller «god» tilstand (Tabell 14). Elven hvor REI3 er lokalisert renner ut i Begna nord for Bagn sentrum. Bunndyr- og begroingsalgesamfunnet er preget av arter som er å finne i næringsfattige systemer. Endelig økologisk tilstand blir vurdert til å være «god». Tabell 14. Tilstandsklassifisering av elvestasjoner i delområde 5. ØT står for økologisk tilstand og fargen indikerer tilstandsklasse i hht. overvåkingsveilederen. Stasjon Kode Type nr. Tot-P* Fysisk-kjemiske parametere Tot-N* Biologisk kvalitetselement ASPT PIT Utløp fra Fløafjorden FLØA 15 8,8 0, , G Aurdalsåsen 2 AUR2 18 8,7 0, , SG Reina nedtrøms inntak kraftverk REI3 18 7,4 0, ,52 7,35 >1 9,58 0,80 G Bagn BAG 16 7,1 0, , SG Gurisetbekken (utløp) GUR 18 8,2 0, , SG Løgga utløp til Tisleifjorden LØG 18 10,4 0, > SG Hølubekken HØL 16 6,3 0,89 57,2 > SG Markegardslii bekk utløp MAR 18 5,8 >1 121 > SG ØT Økologisk tilstandsvurdering for delområde 5 er vist i Figur 6. Figur 6. Økologisk tilstandsvurdering av innsjøer og elver i VO-Valdres basert på data fra

18 4 Innsjøer med mulig påvirkning fra fiskeoppdrett Det er fem innsjøer som potensielt kan være påvirket av fiskeoppdrett, hhv. Aurdalsfjorden, Volbufjorden, Sæbufjorden, Strondafjorden og Reinsennvatnet (Figur 6). Effekten av fiskeoppdrett er målt ved å se på ammonium-, nitrat- og fosfat konsentrasjoner i innsjøene. Figur 7. Lokalisering av innsjøer som som potensielt kan være påvirket av fiskeoppdrett, VO-Valdres. Tilførsel av nitrogenforbindelser kan bidra til både forsuring og til eutrofiering av vassdrag. I vann forekommer nitrogen i hovedsak enten på redusert form som ammonium/ammoniakk eller oksydert form som nitrat og i mye mindre grad som nitritt. Ammoniakk er mer toksisk enn ammonium og forholdet mellom dem er ph-avhengig. Klassifiseringsveiledren har oppgitt grenseverdier for total ammonium (NH 3 +NH 4) med tanke tålegrense for fisk (Direktoratsgruppa 2013). For å oppnå god tilstand må konsentrasjonen være 30 µg/l N. Konsentrasjonen av ammonium i innsjøene ligger under denne grensen (Tabell 15). Når det gjelder nitrat og nitritt oppgir drikkevannsforskriften grenseverdier på hhv. 10 mg/l og 0,5 mg/l. Stasjonene ligger også godt innenfor disse grenseverdiene. I ferskvannsforekomster i Norge er det som oftest fosfor som er den begrensede faktor for algevekst og svært sjeldent nitrogen. Resultatene viser at rundt halvparten av den totale fosforkonsentrasjonen i innsjøene forekommer som lett biotilgjengelig fosfat. Likevel er den totale fosforkonsentrasjonen i innsjøene relativt lav og utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrettet ser ikke ut til å ha påvirket innsjøene i vesentlig grad, da alle havner i enten «god» eller «svært god» tilstandsklasse med hensyn på fosfor og klorofyll-a, jf. Kap. 3. Tabell 15. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av fosfat (µg/l P), ammonium og nitrat (µg/l N) i fem innsjøer i VO- Valdres. Ammonium Nitrat Fosfat Stasjon Kode µg/l N µg/l N µg/l P Aurdalsfjorden AUR 19,6 131,1 3,2 Volbufjorden VOLB 23,4 92,9 2,1 Sæbufjorden SÆBU 22,0 109,2 3,0 Strondafjorden STRØ 18,3 122,2 2,0 Reinsennvatnet REIN 9,2 2,0 2,0 18

19 5 Innsjøer og elvers egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann Det er utført en vurdering av alle vannforekomstenes egenhet som drikkevann, vanningsvann og badevann og vurderingene av innsjøene er vist i Tabell 16. Alle innsjøene er vurdert som «egnet» eller «godt egnet». Som nevnt i metodekapittelet er den styrende parameteren for å vurdere egenhet til drikkevann- og badevann bakterieinnholdet f.eks. TKB eller E.coli. På de stasjonene hvor denne parameteren ikke ble målt, er vurderingene hovedsakelig gjort på bakgrunn av vannfarge eller innholdet av klorofyll a/total fosfor. Det er knyttet stor usikkerhet til denne vurderingen og skal innsjøene i fremtiden brukes som potensiell drikkevannskilde, bør det tas ytterligere prøver for å sjekke vannkvaliteten, som inkluderer bakterielle prøver. Tabell 16. Klassifisering innsjøer i VO-Valdres etter deres egenhet som drikke-, bade og vanningsvann. Klassifiseringen er basert på SFT-veilederen fra Drikkevannskvalitet Badevannskvalitet Kvalitet som vanningsvann Stasjon Styrende Styrende Styrende Tilstand Tilstand parameter* parameter* parameter* Tilstand Strondafjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Aurdalsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Vangsjøen Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Røyre Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Øyangen Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Sæbufjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Nordre Syndin Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Slidrefjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Hovsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Yddin Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Reinsennvatnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Hedalsfjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Beito - Øyangen Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Volbufjorden Farge Egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Heggefjorden Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet Kl.a/Tot-P Godt egnet *avhenger av hvilke parametere som er målt i vannforekomsten Ved flere av elvestasjonene er det tatt bakterieprøver og det var en relativt høy andel av elvene/bekker som ikke er «egnet» som drikkevann (Tabell 17). Bekken med høyest innhold av TKB var Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane med et innhold på 121 antall/100 ml. E.coli og koliforme bakterier er tarmbakterier fra mennesker eller varmblodige dyr. Påvisning av slike bakterier i vannprøver et tegn på at vannet nylig er forurenset med enten kloakk eller tilsig av forurenser overflatevann. Alle utenom en stasjon/bekk er egnet som badevann og alle er vurdert som «egent» eller «godt egnet» til vanningsvann. Også her må det presiseres at det er knyttet noe usikkerhet til disse vurderingene da det ikke er tatt bakterieprøver fra alle stasjonene. 19

20 Tabell 17. Klassifisering elver/bekker i VO-Valdres etter deres egenhet som drikke-, bade og vanningsvann. Klassifiseringen er basert på SFT-veilederen fra Stasjon Bekk som renner fra Valdres kommunale renovasjon i sør Drikkevannskvalitet Badevannskvalitet Kvalitet som vanningsvann Styrende Styrende Styrende Tilstand Tilstand Tilstand parameter* parameter* parameter* Farge Egnet ph Godt egnet Tot-P Egnet Vangsmjøsa innløp TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Fløgstrondfjorden utløp Farge Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Begna oppstrøms Fløgstrondfjorden Farge Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Utløp fra Fløafjorden Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Yddeåne (bru Skagsvegen) TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Javnåne TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Ygna TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Sundheimselva utløp Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Egnet Vaset (Sundheimselva) Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg Farge Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Båtåni TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Saubekken til Vasetvatnet TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Ulsetbekken til Krokåni TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk fra Semelengstølen til Krokåni TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk til Brekkevike - TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Nordre Syndin Hølubekken Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Bagn Jern Godt egnet ph Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale renovasjon i nord Farge Ikke egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Bekk fra Høymestølen til Midtre Syndin TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk til Midtre Syndin Mindre TKB Ikke egnet TKB ved Grytestølane egnet Tot-P Godt egnet Nordre Ringåne TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Øystre Slidreåne ved Fossen Camping TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet Bekk til Sæbufjorden med utløp ved Høljivikøddin Farge Egnet ph Godt egnet Tot-P Godt egnet Leirtjernbekken utløp Farge Ikke egnet ph Godt egnet Tot-P Godt egnet Aurdalsåsen 2 Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Markegardslie bekk utløp Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Tot-P Godt egnet Løgga utløp til Tisleifjorden Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Gurisetbekken utløp Tot-P Egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Reina nedtrøms inntak kraftverk Farge Ikke egnet Tot-P Egnet Tot-P Godt egnet Smørlibekken (ut fra Krutjernet) TKB Ikke egnet TKB Godt egnet Tot-P Godt egnet *avhenger av hvilke parametere som er målt i vannforekomsten 20

21 6 Tilstand for elvemusling Det forekommer elvemusling langs strekningen fra Bagn sentrum ned til fylkesgrensen med Buskerud (Larsen 2015). Elvemusling er generelt følsom for næringsstoffene nitrogen og fosfor samt utslipp fra organisk stoff. Det er utført et utvidet analyseprogram ved to stasjoner på denne strekningen hhv. Begna nedom Bagn sentrum og Begna ved Nes i Ådal og resultatene er presentert i neste avsnitt (Figur 8). Begna Nes i Ådal bru Figur 8. Stasjonene det er utført prøvetaking av vannkjemiske-parametere for å se på livsmiljøet til elvemusling i Begna. Kartutsnittet er hentet fra vannmiljø. Data fra perioden viser at det ikke er forsuringsproblem i elva, da ph ligger rundt 6,9 ved begge stasjonene (Tabell 18). Konsentrasjonen av næringsstoffene fosfor og nitrogen ligger generelt lavere enn de veiledende verdiene. Innholdet av nitrat ligger noe over veiledende verdi ved stasjonen i Begna nedom Bagn, men er fremdeles vurdert som relativ lav. Konsentrasjonen av tungmetaller ved begge stasjonene er lav og under veiledende verdier. Alle parameterne tilsvarer klasse «god» ihht. Andersen m.fl. (1997) (Tabell 19 og 20). Vannkvaliteten ved begge stasjonene vurderes til å innfri kravene som elvemusling har til sitt livsmiljø. 21

22 Tabell 18. Sammenligning av målte verdier ved stasjonene, Begna nedom Bagn sentrum og Nes i Ådal bru, med veiledende verdier for god vannkvalitet for elvemusling. Parameter Veiledende verdier Stasjonsnavn (vannmiljø) Bagn* Nes i Ådal bru** ph 6,2 6,91 6,98 Total fosfor <10 µg/l 7,1 7,2 Uorganisk aluminium <30 µg/l 13,6 19,7 Nitrat <125 µg/l Ammonium <100 µg/l 18,7 - Fosfat <60 µg/l 2,1 - Turbiditet <1 FNU - 0,41 Fargetall < 80 mg Pt/l - - *konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra alle målingene fra ** konsentrasjonen er basert på gjennomsnittet fra alle målingene fra 2015 og 2016 Tabell 19. Gjennomsnittverdier av tungmetaller fra stasjonen Begna nedom Bagn sentrum i perioden Parameter 2013* 2015** 2016** 2017** Jern (Fe) µg/l 22 9,57 46,2 25,2 Nikkel (Ni) µg/l 1,4 0,26 0,31 1,32 Kobber (Cu) µg/l 1,7 0,58 1,00 0,52 Sink (Zn) µg/l 4,9 1,12 0,92 4,97 Bly (Pb) µg/l 1,0 0,01 0,05 0,38 *Målinger hentet fra Larsen (2015) er gjennomsnittverdier fra 6 prøver fra stasjonen nedenfor Bagn **Gjennomsnittskonsentrasjon for 6 målinger Tabell 20. Gjennomsnittverdier av tungmetaller fra stasjonen Nes i Ådal bru i perioden Parameter 2016* Jern (Fe) µg/l 19,40 Nikkel (Ni) µg/l 0,29 Kobber (Cu) µg/l 0,61 Sink (Zn) µg/l 3,95 Bly (Pb) µg/l 0,02 *Gjennomsnittskonsentrasjon fra 4 målinger 7 Mulige påvirkninger fra kommunale renseanlegg 7.1 Sundheimselva Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver, samt gjort vannkjemiske analyser fra en stasjon ovenfor renseanlegget ved Sundheimselva og tre nedenfor renseanlegget. Disse prøvene er tatt for å se på mulige effekter fra anlegget (Figur 9). Resultatene fra tilstandsvurderingen viser at det er en noe forhøyet fosforkonsentrasjon etter renseanlegget, sammenlignet med stasjonen før renseanlegget. Likevel ser det ut som den ikke er høy nok til å påvirke det biologiske mangfoldet da indeksene for både bunndyr (ASPT) og begroingsalger (PIT) gir «god» tilstand ved alle stasjonene (Tabell 21). Konsentrasjonene av total organisk karbon (TOC) er også relativt høy ved alle stasjonene, noe som indikerer høyt innhold av humusstoffer (Tabell 22). Det er ingen vesentlig forskjell i konsentrasjonen før og etter renseanlegget. Gjennomsnittsverdiene av fosfat, ammonium og nitrat ved SUN2 er relativt høye sammenlignet med stasjonen før renseanlegget (SUN1) (Figur 9, Tabell 21). En av grunnene til denne verdien er at det ble målt veldig høye verdier av parameterne den , noe som er med på å dra gjennomsnittet opp. Episodiske utslipp kan potensielt påvirke ferskvannsfauna negativt. 22

23 Tålegrensen til fisk for ammonium ligger på 30 µg/l N. Målingen, i august 2016, ligger rundt 16 ganger høyere enn tålegrensen. Muligheten for at det kan forekomme punktutslipp av denne typen, er noe en bør være oppmerksom på. Renseanlegg VAS SUN1 SUN2 SUN3 Figur 9. Lokalisering av stasjonene før og etter renseanlegget i Sundheimselva. Kartutsnittet er hentet fra vannmiljø. Tabell 21. Tilstandsklassifisering av stasjonene i Sundheimselva basert på biologiske- og fysisk-kjemiske parametere. ØT betyr den samlede økologiske tilstanden ved stasjonen og bokstaven G indikerer «god» tilstand. Stasjon Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg Vaset (Sundheimselva) Sundheimselva utløp Kode Type nr. Fysisk-kjemiske parametere Biologisk kvalitetselement Tot-P* Tot-N* ASPT PIT SUN1 16 7,7 0, ,87 6,33 0,68 5,68 >1 G SUN ,1 0, ,50 6,62 0,75 10,93 0,75 G VAS 16 8,4 0, , G SUN ,4 0, ,64 6,38 0,69 12,97 0,69 G ØT Tabell 22. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av fosfat (µg/l P), ammonium og nitrat (µg/l N) ved stasjonene i Sundheimselva, VO- Valdres. Stasjon Kode TOC (mg/l C) Ammonium µg/l N Nitrat µg/l N Fosfat µg/l P Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg SUN1 4,37 4,9 39,2 1,10 Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg SUN2 4,32 549,5 58 9,46 Sundheimselva utløp SUN3 4,62 34,5 132,2 1,30 23

24 7.2 Valdres kommunale renovasjon Det er tatt bunndyr- og begroingsalgeprøver, samt vannkjemiske analyser fra en stasjon ovenfor Valdres kommunale renovasjonsanlegg og en nedenfor for å sjekke mulige effekter fra anlegget (Figur 10). Begge stasjonene ligger nedenfor renseanlegget og kan potensielt bli påvirket av eventuelle utslipp. B-VKR-N Valdres kommunale renovasjonsanlegg B-VKR-S Figur 10. Lokalisering av stasjonene før og etter Valdres kommunale renseanlegg. Resultatene fra tilstandsvurderingen viser at fosfor-konsentrasjonen er relativt lik ved begge stasjonene. Resultatene fra de biologiske prøvene, tatt i 2017, viser heller ingen forskjell mellom stasjonene og begge havner ut i tilstand «god» (Tabell 23). Det er også målt en rekke andre parametere der resultatene er oppsummert i Tabell 24. Utfra disse resultatene ser det ut som stasjonen nord for rensestasjonen er mest påvirket av renseanlegget. Her er den gjennomsnittlige konsentrasjonen av nitrat+ nitritt og ammonium veldig høye, hhv. 1833,3 og 279 µg/l N. Disse høye verdiene skyldes et enkeltutslipp, 4 juli 2018, der det ble målt en ammoniumkonsentrasjon på 2900 µg/l N. Slike enkeltutslipp er tilstrekkelige til å slå ut ferskvannsorganismer, da den er nesten er 100 ganger tålegrensen til fisk når det gjelder total ammonium (30 µg/l N) (Direktoratsgruppen 2009). Resultatet fra målingene viser også at det er relativt høye verdier av kjemisk oksygen forbruk (KOF). Denne parameteren angir mengden organisk materiale i prøven. I følge SFT-veilederen fra 1997, kommer begge stasjonene ut i klassen «meget dårlig» med tanke på denne parameteren (Andersen mfl. 1997). Det ser med andre ord ut som stasjonene tidvis er meget påvirket fra renseanlegget. Dersom episodiske utslipp varer over noe tid, vil det ha negative konsekvenser for ferskvannsfauna i området. Det er viktig være oppmerksom på dette, og eventuelt iverksette tiltak for å redusere risikoen for punktutslipp. 24

25 Tabell 23. Tilstandsklassifisering av lokalitetene før og etter Valdres kommunale renseanlegg basert på biologiske- og fysiskkjemiske parametere. Bokstaven G indikerer god tilstand Stasjon Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale renovasjon i nord Bekk som renner fra Valdres kommunale renovasjon i sør Kode Type nr. Tot-P* Fysisk-kjemiske parametere Tot-N* Biologisk kvalitetselement ASPT PIT B-VKR-N 17 17,8 0, ,13 6,25 0,66 13,50 0,67 G B-VKR-S 10 16,4 0, ,37 6,00 0,60 8,93 0,84 G ØT Tabell 24. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av orto-fosfat,ammonium, nitat+nitritt, ph, suspendert tørstoff (STS), total organisk karbon (TOC), konduktivitet, bor, klorid og Kjemisk oksygenforbruk (KOF dikromat) før og etter Valdres kommunale renovasjon, VO- Valdres. Stasjon Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale renovasjon i nord Bekk som renner fra Valdres kommunale renovasjon i sør Kode B- VKR -N B- VKR -S PO 4 - (Orto) µg/l P NH 4 + µg/l N NO 3 - +NO 2 - µg/l N ph STS mg/l TOC mg/l C Kond. ms/m Bor µg/l Cl - mg/l KOF Dikromat 10,3 279,8 1833,3 7,6 5,0 11,9 24,26 173,5 26,7 53,9 2,0 177,4 987,0 7,2 4,6 10,6 20,5 52,3 26,8 27,0 25

26 8 Referanser Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O., Aanes, K.J. (1997). (No. TA-1468/1997). Statens forurensningstilsyn (SFT), Oslo. Degerman, E., Alexanderson, S., Bergengren, J., Henrikson, L., Johansson, B.-E., Larsen, B.M., Söderberg, H. (2009). Restaurering av flodpärlmusselvatten. WWF Sweden, Solna. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for elvemusling, Margaritafera margaritafera. Rapport Direktoratsgruppa Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet. 263 s. Forskrift om vannforsyning og drikkevann [ ] Larsen, B.M Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna? - NINA Rapport s. Moe, F.T. og Garmo, A.Ø Overvåking og problemkartlegging i Vannområde Valdres NIVA Rapport s.

27 Vedlegg 1- Begroingsalger ØYSF YGN SUN3 SUN1 REI3 JAV YDD BEGF FLØG SUN2 ULSE B-VKR-N B-VKR-S BRE-NSYD GRY-MSYD HØY-MSYD SAU BÅT SEME RING SMØ Chlorophyceae Bulbochaete sp Cosmarium sp Draparnaldia sp Euastrum sp Klebsormidium flaccidum + + Microspora amoena Microspora pachyderma Mougeotia a (6-12 μ) Mougeotia a/b (10-18 μ) Mougeotia b (15-21 μ, korte celler) + + Mougeotia c (21-24 μ) Mougeotia d (25-30 µ) Mougeotia d/e (27-36 μ) + + Mougeotia e (30-40 μ) Netrium sp. + + Oedogonium a (5-11 μ) Oedogonium a/b (19-21 µ) Oedogonium b (13-18 µ) Oedogonium c (23-28 µ) Oedogonium d (29-32 µ) Penium sp. + Spirogyra a (20-42 µ, 1K, L) Spirogyra d (30-50 µ, 2-3K, L) Spirogyra sp1 (11-20 µ, 1K, R) + + Spirogyra sp2 (30-38 µ, 2K, R) + + Spirogyra sp5 (30-37 µ, 2K, L, l/b > 10) + Spondylosium planum Staurastrum sp Stigeoclonium tenue + + Tetraspora sp Ulothrix tenerrima + Ulothrix zonata Zygnema b (22-25 μ) Cyanophyceae Chamaesiphon confervicola + Chroococcus sp. + Dichothrix sp Heteroleibleinia sp Leptolyngbya sp. + Merismopedia sp. + Nostoc sp. + Phormidium favosum Rivularia sp. + Schizothrix sp Stigonema mamillosum Stigonema sp Tolypothrix sp. + Rhodophyta Audouinella hermannii Batrachospermum sp Øvrige Sphaerotilus natans + ++ Antall indikatortaxa

28 Vedlegg 2- Bunndyr SUN3 REI3 JAV YDD ØYSF SUN1 SUN2 B-VKR-N B-VKR-S BRE-NSYD GRY-MSYD HØY_MSYD SAU BÅT SEME ULSE SMØ RING YGN Biller Dytiscidae Elmidae Hydrophilidae 5 Døgnfluer Baetidae Ephemerellidae Heptageniidae Siphlonuridae Fjærmygg Chironomidae Fåbørstemark Oligochaeta Knott Simuliidae Småmuslinger 3 Sphaeriidae 3 Snegler Lymnaeidae Planorbidae Valvatidae 3 3 Stankelbein Tipulidae Steinfluer Capniidae Chloroperlidae Leuctridae Nemouridae Perlidae Perlodidae Taeniopterygidae Teger Gerridae 5 Notonectidae 5 Vårfluer Hydropsychidae Hydroptilidae 6 Lepidostomatidae Leptoceridae Limnephilidae Philopotamidae Polycentropodidae Rhyacophilidae Sericostomatidae ASPT 6,38 7,35 6,39 6,50 6,16 6,33 6,62 6,25 6,00 6,77 5,80 6,64 6,88 6,40 7,07 6,00 6,59 7,19 7,11 EQR 0,93 1,07 0,93 0,94 0,89 0,92 0,96 0,91 0,87 0,98 0,84 0,96 1,00 0,93 1,02 0,87 0,96 1,04 1,03 0,69 > 1 0,69 0,72 0,64 0,68 0,75 0,66 0,60 0,79 0,55 0,75 0,93 0,70 > 1 0,60 0,74 > 1 > 1 28

29 Vedlegg 3-Vannkjemiske data til vurdering av egenhet Data er basert på gjennomsnittsmålinger fra overvåkingsperioden Stasjon Innsjø/Elv TKB antall/ 100 ml Fargetall mg/l Pt Drikkevann Bading Jordvanning ph Tub. KL.A Tot-P ph Turb. Tot-P KL.A FNU µg/l µg/l FNU µg/l µg/l Jern µg/l P Strondafjorden I 15,0 1,5 5,8 Aurdalsfjorden I 1,8 6,6 Vangsjøen I 1,0 3,8 Røyre I 0,8 3,8 Øyangen I 1,0 3,9 Sæbufjorden I 14,0 1,6 7,8 Nordre Syndin I 3,2 Slidrefjorden I 1,7 4,9 Hovsfjorden I 1,8 4,9 Yddin I 1,2 5,1 Reinsennvatnet I 1,6 5,5 Hedalsfjorden I 1,8 6,8 Beito - Øyangen I 1,1 4,4 Volbufjorden I 11,0 1,4 5,0 Heggefjorden I 1,6 4,7 Bekk som renner fra Valdres E 53,3 7,2 29,2 kommunale renovasjon i sør Vangsmjøsa innløp E 10,1 5,2 5,4 10,1 10,1 Fløgstrondfjorden utløp E 4,8 3,8 3,8 Begna oppstrøms Fløgstrondfjorden E 4,8 4,7 4,7 Utløp fra Fløafjorden E 8,8 8,8 Yddeåne (bru Skagsvegen) E 7,7 20,3 0,5 4,8 7,7 0,5 4,8 7,7 Javnåne E 12,5 14,7 0,5 3,2 12,5 0,5 3,2 12,5 Ygna E 7,7 10,3 0,3 3,7 7,7 0,3 3,7 7,7 Sundheimselva utløp* E 20,3 10,4 10,4 Vaset (Sundheimselva) E 8,4 8,4 Sundheimselva, nedstrøms renseanlegg E 20,8 11,1 11,1 Sundheimselva, oppstrøms renseanlegg E 20,7 7,7 Båtåni E 24,3 29,9 6,5 24,3 6,5 24,3 Saubekken til Vasetvatnet E 8,5 27,1 6,9 8,5 6,9 8,5 Ulsetbekken til Krokåni E 30,8 9,1 5,3 30,8 5,3 30,8 TKB antall/ 100 ml TKB antall/ 100 ml 29

30 Bekk fra Semelengstølen til Krokåni E 19,3 14,6 5,7 19,3 5,7 19,3 Bekk til Brekkevike - Nordre Syndin E 14,5 6,3 7,1 14,5 7,1 14,5 Hølubekken E 6,3 6,3 Bagn E 26,7 6,9 7,1 6,9 7,1 Bekk fra Lomtjernet og Valdres kommunale renovasjon i nord E 68,1 7,6 17,8 7,6 17,8 Bekk fra Høymestølen til Midtre Syndin E 46,4 23,1 5,8 46,4 5,8 46,4 Bekk til Midtre Syndin ved Grytestølane E 121,1 33,8 7,9 121,1 121,1 Nordre Ringåne E 13,9 9,9 7,6 0,2 5,3 13,9 7,6 0,2 5,3 13,9 Øystre Slidreåne ved Fossen Camping E 19,2 19,3 7,6 5,2 19,2 7,6 5,2 19,2 Bekk til Sæbufjorden med utløp ved Høljivikøddin E 11,0 7,8 15,7 7,8 15,7 Leirtjernbekken utløp E 26,7 7,2 6,2 7,2 6,2 Aurdalsåsen 2 E 8,7 8,7 Markegardslie bekk utløp E 5,8 5,8 Løgga utløp til Tisleifjorden E 10,4 10,4 Gurisetbekken utløp E 8,2 8,2 Reina nedtrøms inntak kraftverk E 35,1 7,4 7,4 Smørlibekken (ut fra Krutjernet) E 11,2 14,3 5,7 11,2 5,7 11,2 30

31 Vannområde Valdres Delområde 1 BEGF FLØG VANG-1 NSYN BRE-NSYD GRY-NSYD HØY-MSYD SLI SEME ULSE SAU SUN1 SUN2 VAS

32 Vannområde Valdres fortsettelse delområde 1 BÅT SUN3 BEIT HEDA Vannområde Valdres Delområde 2 HEGG VANG RØYR ØYAN YDDI REIN YDD JAV

33 VOLB SÆBU Vannområde Valdres Delområde 3 RING B-VKR-N YGN B-VKR-S ØYSF SÆBH LEI SMØ Vannområde Valdres Delområde 4 STRØ

34 AUR FLØA Vannområde Valdres Delområde 5 AUR2 REI3 BAG GUR LØG HØL MAR Alle foto : Ellen Margrethe Stabbursvik, med unntak av VANG som er tatt av Ola Hegge, og SLI- Slidrefjorden er tatt av Svein Erik Ski

35 aun Faun Naturforvaltning AS, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal I Telefon I post@fnat.no