SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 19 Arkivsak: 16/1223 BARNEHAGE ØKONOMI- DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN FOR BARNEHAGENE Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 223 A10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/16 Hovedutvalget for oppvekst og kultur /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i kommunestyre 11/ , legges det frem to ulike alternativer til hvordan vi oppnår en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover vil gi. Saken legges frem uten forslag til vedtak, men rådmannen innstiller på at alternativet som velges, blir en prøveordning over 3 år fra Ordningen evalueres i forkant av budsjettforhandlinger Behandling/vedtak i Hovedutvalget for oppvekst og kultur den sak 15/16 Behandling: Rådmannens forslag til prøveordning over tre år og evaluering i forkant av budsjettforhandliger jf. avsnitt to falt. Hovedutvalget fremmet følgende fellesforslag: For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom og kapitaltilskudd. Videre gis det mulighet for å søke tilskudd til gråsonebarn samt rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt pr og Det gis også mulighet for å søke om mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Ny tilskuddsmodell innføres som en prøveordning over 2 år fra 1/1-17. Ordningen evalueres årlig i forkant av budsjettforhandlinger. I prøveperioden skal det innkalles til oppfølgingsmøter med barnehager, administrasjon og hovedutvalg for oppvekst og kultur 2 ganger årlig.

2 Side 2 av 19 For å finansiere ny tilskuddsmodell, økes den økonomiske rammen for planområde 3, øremerket barnehageformål med kr Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom og kapitaltilskudd. Videre gis det mulighet for å søke tilskudd til gråsonebarn samt rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt pr og Det gis også mulighet for å søke om mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Ny tilskuddsmodell innføres som en prøveordning over 2 år fra 1/1-17. Ordningen evalueres årlig i forkant av budsjettforhandlinger. I prøveperioden skal det innkalles til oppfølgingsmøter med barnehager, administrasjon og hovedutvalg for oppvekst og kultur 2 ganger årlig. For å finansiere ny tilskuddsmodell, økes den økonomiske rammen for planområde 3, øremerket barnehageformål med kr Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 45/16 Behandling: Felles forslag fra Formannskapet og endre siste avsnitt i forslag til vedtak fra hovedutvalg for oppvekst og kultur. Forslag til siste avsnitt: «Finansiering av ny tilskuddsmodell tas opp ved budsjettbehandling for Det vurderes å dekke økningen innenfor planområdet». Votering: Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt med tillegg for endring i siste avsnitt. Vedtak: Formannskapets forslag til vedtak: For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom og kapitaltilskudd. Videre gis det mulighet for å søke

3 Side 3 av 19 tilskudd til gråsonebarn samt rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt pr og Det gis også mulighet for å søke om mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Ny tilskuddsmodell innføres som en prøveordning over 2 år fra 1/1-17. Ordningen evalueres årlig i forkant av budsjettforhandlinger. I prøveperioden skal det innkalles til oppfølgingsmøter med barnehager, administrasjon og hovedutvalg for oppvekst og kultur 2 ganger årlig. Finansiering av ny tilskuddsmodell tas opp ved budsjettbehandling for Det vurderes å dekke økningen innenfor planområdet. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 52/16 Behandling: Behandling: Formannskapets behandling var ikke flettet inn i saken til behandling, men ble uttdelt til møtet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer et felles tilleggsforslag: «Optimal og bærekraftig drift som imøtekommer prognoser om synkende barnetall i åra framover. Justering av budsjett 2016 og økonomiplan Det avsettes kr til vurdering av ny avdeling ved barnehagen på Nerstad og i Prestfoss. Finansiering: Disposisjonsfondet». Votering: Formannskapets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget ble vedtatt mot 3 stemmer. Vedtak: Kommunestyrets vedtak: For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom og kapitaltilskudd. Videre gis det mulighet for å søke tilskudd til gråsonebarn samt rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt pr og Det gis også mulighet for å søke om mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Ny tilskuddsmodell innføres som en prøveordning over 2 år fra 1/1-17. Ordningen evalueres årlig i forkant av budsjettforhandlinger. I prøveperioden skal det innkalles til oppfølgingsmøter med barnehager, administrasjon og hovedutvalg for oppvekst og kultur 2 ganger årlig. Finansiering av ny tilskuddsmodell tas opp ved budsjettbehandling for Det vurderes å dekke økningen innenfor planområdet.

4 Side 4 av 19 Optimal og bærekraftig drift som imøtekommer prognoser om synkende barnetall i åra framover. Justering av budsjett 2016 og økonomiplan Det avsettes kr til vurdering av ny avdeling ved barnehagen på Nerstad og i Prestfoss. Finansiering: Disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Orientering om tilskuddsordningen til de private barnehagene og bakgrunn for dagens dagens. Saksutredning Konklusjon: Barnehagene i kommunen er små enheter der endringer i driftskostnader får store konsekvenser for driften. Dette være seg særlig økte lønnskostnader og pensjonsforsikringer. Barnetallsprognosene viser at Sigdal kommune vil få mindre barnekull i åra fremover, så fremt ikke målsettingen i kommuneplanen om en årlig befolkningstilvekst på 1,5 % i Sigdal i perioden 2016 frem til 2030 nås. Lavere barnetall i kommunen fører til mindre barnegrupper i barnehagene, som igjen kan føre til større utfordringer enn tidligere for den enkelte barnehageeier. Dersom en barnehage «mister» et barn under tre år på heltidsplass utløser dette tapte inntekter på ca i året. ( 2016 tall). Det «årlige «investeringstilskuddet på kr som er øremerket innbetaling av faller bort i løpet av 2017/2017, og barnehageeierne vil dermed i utgangspunktet ha tilsvarende mindre i inntekt. Dersom barnehageeier kun velger å tilby heltidsplasser, vil barnehageplassene fylles opp av færre barn, samtidig som tilskuddet må økes. Færre barn vil da nødvendigvis ikke bety at tilskuddet som kommunen skal ut med Alle barnehageeierne har gjennom årenes løp klart å bygge opp / opprettholde en viss egenkapital, men fortsetter den samme utviklingen som det har vært de siste årene, vil det ikke være økonomisk grunnlag for videre drift. Ser man på barnehagenes økonomi i et lengre perspektiv, vil erfaringer tilsi at driftsresultatet pr kan være annerledes enn resultatet som foreligger når året er omme. Sigdal kommune har som barnehagemyndighet innsyn i budsjett og regnskap til de ikkekommunale barnehagene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hva som ligger bak de enkelte postene i budsjett og regnskapet, da dette er knyttet til detaljer knyttet til drift av den enkelte virksomheten. Sigdal kommune kan velge å yte mer i tilskudd til barnehagene enn minimumskravet, men barnehageeier må i tillegg ta egne grep for å tilpasse driftskostnadene til tilskuddsordningen. Det er bla mulighet for barnehagene å justere foreldrebetalingen dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Slike faktorer har blitt drøftet i møte med barnehagene, men det er forhold som barnehagene selv må regulere ettersom kommunen har lite direkte styring med hvordan driften legges opp i de private barnehagene Beregningene som er foretatt, viser er det på grunn av store svingninger fra år til år, er vanskelig å velge en tilskuddsordning som gjør at alle barnehager går i pluss hvert år, da årsresultatet bla.

5 Side 5 av 19 avhenger av antall barn, barnegruppas sammensetning og hvordan eier klarer å utnytte personellressursene. Modellene som er fremlagt er på bakgrunn av evalueringer foretatt på møte med barnehagene i mai Intensjonen med løsningene er mindre risiko for den enkelte barnehageeier og at driften av barnehagene er på et bærekraftig nivå. Innenfor rammen til oppvekst er det tatt utg. pkt. i barnehagenes del av rådmannens fordelingsnøkkel. Det har resultert i at barnehageområdet de siste årene har overskredet sine rammer. I budsjettet for 2016 er det økt bevilgninger med kr De økte bevilgningene vil ikke være nok til å dekke tjenestene på barnehageområdet, tjeneste 2010 i Dersom politikerne bestemmer seg for at Sigdal kommune skal yte mer tilskudd enn det føringene fra staten tilsier, må rammen økes ytterligere både for 2016 og i åra fremover. Hvor mye rammen må økes med hvert år, vil i hovedsak være styrende av antall nye barn i barnehagene. Det er likevel forsøkt å fremstille noen tall for å synliggjøre en konsekvens av en ny modell. Løsningene som fremlegges innebærer en økt ramme på barnehageområdet med utgangspunkt i 2016 ramme på mellom ca. kr til kr 1,1 mill. Bakgrunn for saken: Barnehagene har de siste åra vist til varierende driftsresultat. Barnehageeierne har gitt tilbakemelding om at det er utfordrende å drifte i balanse da det ofte kan være store variasjoner fra år til år, spesielt i forhold til barnetall, som igjen har innvirkning på kommunalt tilskudd og personalsammensetning. I kommunestyret vedtok Kommunestyret enstemmig at det skulle lages en sak til neste møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur der man skulle få en orientering om den økonomiske situasjonen for barnehagene i bygda. Denne ble lagt frem i Hovedutvalget og tatt til orientering, da oppdaterte tall fra barnehagene viste at stipulert driftsresultat ville bli bedre enn barnehageeier hadde antatt. Barnehagenes samlet driftsresultat i 2012 var også positivt, mens det i 2013 og 2014 ble et negativt resultat, før det snudde igjen i 2015 Dette fremkommer også i følgende tabell som viser barnehagenes årsresultat de siste 6 åra. Båsheim Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum inkl. renteinntekt Prestfoss barnehage søkte Sigdal kommune i 2010 og å få dekket underskuddet for På dette tidspunktet hadde barnehagen et lån i kommunen på , og det ble i deleget sak 24/10 vedtatt at lånet skulle omgjøres til tilskudd. I 2010 endte barnehagen opp med et resultatet som var vesentlig forbedret sammenlignet med 2009.

6 Tall merket med gult er åra hvor barnehagene har negativt resultat. Side 6 av 19 Årsresultatet har resultert i følgende egenkapital: Båsheim Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Totalt Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Gult viser årene barnehagene har hatt negativt årsresultat. Inntektssiden til barnehagen må sees i sammenheng med ant. barnehageplasser som er i bruk for barn over og under 3 år. Det er dette antallet som utløser offentlige tilskudd, og som ligger til grunn for hvor mye barnehagene får inn i foreldrebetaling. Antall barn i barnehagen styrer også personalressursen. Det er den enkelte barnehageeier som er ansvarlig for driften av barnehagen, og som kan foreta valg som kan innvirke på årsresultatet. Faktorer her er bla søkermassen til barnehagene, fordeling av plasser og hvordan barnehageeier klarer å utnytte personalressursen i forhold til antall barn/ plasser. Jf. Lov om barnehager skal det være en pedagog pr barn over 3 år i barnehagen, evt. en pedagog pr. 7-9 barn under 3 år. Bemanningen ellers skal være tilfredsstillende. I 2015 ble det gitt tydelige signaler fra en av barnehageeierne at det var den økte n som var grunnen til at barnehagene kunne vise til svake resultatet. Rådmann, skolesjef og rådgiver for oppvekst avholdt derfor møter med alle barnehageeierne for å få informasjon om situasjonen i den enkelte barnehage. I tillegg ble det avholdt et møte på Folkemusikksenteret , hvor alle barnehagene var representert. Fra administrasjonen var ordfører, skolesjef og rådgiver representert samt leder for Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Bakgrunnen for dette møtet var å få en felles forståelse for de økonomiske forholdene for

7 Side 7 av 19 barnehagene og barnehageområdet. Konklusjonen etter dette møtet viser at vi ikke kan se entydig sammenheng mellom årsregnskapet og utgifter knyttet til, og at det var behov for å analysere årsakssammenheng videre. I Kommunestyretsak 83/15 den , fremgår det følgende: «Barnehagene i Sigdal skaper grunnlaget for ønsket tilflytting og varig bosetting i vår kommune. De drives med stor innsats og personlig engasjement fra eier/styrer og bruker. Det viser seg at forholdet til kommunen med tanke på tilskudd/leie er anstrengt og trenger en grundig gjennomgang for å skape tillit. Regnskapstallene viser store årlige variasjoner. Varierende barnetall er utfordrende. «I kommunestyre 11/ ble det bla vedtatt følgende til planområde 3, herunder barnehagesektoren: 1. «Kommunestyret ser positivt på justerte rammevilkår 2. Det gjennomføres en grundig gjennomgang og konsekvensanalyse hvordan vi oppnår en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover vil gi. 3. Saken legges frem til behandling i Kommunestyret » Administrasjonen har på bakgrunn av Kommunestyrevedtaket gjennomført fire møter med de private barnehagene. I etterkant av møte den , ble barnehageeierne utfordret på å gi en tilbakemelding på hva de mener skal til for å oppnå en optimal og bærekraftig drift, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover kan få. Den opprinnelige intensjonen var at det skulle være et nytt møte med barnehageeier tidlig i mars, og at administrasjonen skulle være klare med kartlegging og konsekvensutredning før hovedutvalgsmøte i oppvekst og kultur den 16/ På grunn av ulike faktorer som tidsaspekt, nytt saksbehandlingssystem, uavklart skolesjefstilling og økende arbeidsoppgaver, ble det ikke mulig å foreta konsekvensutredningen og avholde møtet, slik at saken kunne ferdigstilles i tråd med vedtaket i kommunestyret. I møte med barnehagene, politikerne og administrasjonen den , ble det lagt frem 13 ulike alternativer/modeller basert på tilbakemelding fra barnehageeier på bærekraftig drift og administrasjonens egne tanker rundt endringer i og økt tilskuddsordning. Disse var: Alt. 1 Husleien reduseres til halv pris. Alt. 2 Husleie som før ny finansieringsordning med ca. 520,- kr m2 (med unntak av Nerstad) Alt. 3 Husleie på ca 2012 nivå og ut fra antall avdelinger og ikke m2. Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker Alt. 5 Kapitaltilskudd ut fra godkjenning Alt. 6 Husleie ut fra antall plasser godkjent og antall plasser i bruk. ( 6 a og 6 b) Alt. 7 Husleie tilskudd pr. avdeling i tillegg til driftstilskudd Alt. 8 Dobbelt kapitaltilskudd for barn under tre år. Alt.9 Tilskudd med ett telletidspunkt

8 Side 8 av 19 Alt.10 Tilskudd med ett telletidspunkt med mulighet for å søke mertilskudd ved to eller flere barn Alt. 11 Tilskudd ut fra barnetall pr. 15/12 og evt , med mulighet for å søke mertilskudd når min. 2 barn starter opp midt i året. Alt. 12 Endret telletidspunkt til og til 01.10, men fortsatt rapportering pr. 15/12 i tråd med statlige føringer. Alt.13 Tilskudd til gråsonebarn Et annet punkt som kom opp i møtet var lærlingeordningen. Barnehagene er positive til å ta i mot lærlinger, men har ikke økonomisk grunnlag for denne ekstra lønnsutgiften. Barnehageeier har ikke mulighet for å ha en lærling i tillegg til grunnbemanning og kan ikke si opp fast ansatte for å ta inn lærlinger. Dersom det skal være aktuelt å ha lærlinger i barnehagene, må kommunen ha en ordning som innebærer at kommunen dekker mellomlegget mellom kostnaden det innebærer å ha en lærling og lærlingtilskuddet. Det er i saken ikke regnet på dette, men en slik ordning vil være positiv både for kommunen og den private barnehageeier. En slik lærlingordning vil være i tråd med Kommunestyrets vedtak om å ta inn flere lærlinger i åra fremover. Det kom også opp et forslag om at kapitaltilskuddet til barnehagene beholdes i kommunen, mot at barnehageeier slipper kostnaden. Det er ikke regnet på utfallet av en slik løsning. Konsekvensutredning/Vurderinger: I møte var det enighet om følgende: En som følger barnetallet kan være mer hensiktsmessig. Husleie kan henge sammen med antall barn. (telletidspunkt)) Viktig at kommunen holder på to telletidspunkt Det er ikke meningen at barnehagene skal gå med store overskudd, men være på et bærekraftig nivå. Det er ønskelig at kommunen bærer større del av risikoen som endringer i barnegruppene medfører. Det ble deretter konkludert med at administrasjonen konsekvensutreder disse 4 ulike alternativer: Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker Alt. 6 a og 6 b Husleie ut fra antall plasser i bruk /plasser godkjent. Nytt alternativ 11 og 12 Rapportering pr. 15/12, telletidspunkt pr og pr , for å ta høyde for forslaget om rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år i løpet av september og oktober. Samtidig utløses det ressurser dersom det kommer inn flere barn i barnehagen i løpet av året. Alt. 13 Tilskudd til gråsonebarn

9 Side 9 av 19 Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker husleia. Det varierer fra år til år hvor mange av disse plassene som til enhver tid er fylt opp. Den nasjonale minimums satsen for kapitaltilskudd var i 2015 satt til 9310,- og i 2016 satsen kr 8 800,- pr. heltidsplass plass uavhengig av alder. Tilskuddet/satsen er kommunen forpliktet til å yte. Differanse mellom og det barnehageeierne fikk i tilskudd. ( investering og kapital) Eggedal Barnehage 553 (21 144) ( ) (83 649) (99 960) Enger barnehage Prestfoss barnehage (390) Nerstad barnehage (64 993) (6 876) Sum ( ) ( ) (14 168) Tall merket med gult er beløpet barnehagen ikke har fått delt gjennom tilskudd, dvs. det barnehageeier har dekt av egne midler. Enger og Prestfoss har mer eller mindre siden 2013 fått utbetalt et tilskudd som resulterte i at de har fått større kapitaltilskudd/investeringstilskudd enn husleia tilsa. Eggedal og Nerstad har i samme periode en som er høyere enn kaptialtilskuddet. Konsekvens Sigdal kommune i 2014: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage i 2014 på henholdvis kr og kr 6 876,- evt. at barnehagene fikk tilsvarende i redusert. Ramma på barnehageområdet måtte vært økt med kr ,-, dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke kostnaden. Barnehagene får frem til 2017/2018 et investeringstilskudd på kr , hvorav Eggedal Enger Prestfoss Nerstad Etter dette tidspunktet vil barnehageeier ha tilsvarende mindre i tilskudd. Dersom dette tilskuddet hadde falt bort i 2014, måtte ramma på barnehageområdet, tjeneste 2210 vært økt med ytterligere kr ,-. Totalt mertilskudd i 2015 ville da blitt på ca kr

10 Side 10 av Det er ikke tatt høyde for økt tilskudd Enger og Prestfoss, da de allerede får et kapitaltilskudd som dekker kostnaden. En konsekvens uten dette, ville vært et mertilskudd på kr Konsekvens barnehageeier: Samtlige barnehager med unntak av Prestfoss gikk i 2014 med et negativt resultat. Dersom Eggedal og Nerstad skulle fått økt mertilskudd på henholdvsis kr og kr ,- ville årsresultatene sett slik ut for barnehagene: Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum Gammel årsresultat Nytt årsresultat Tall merket med gult viser hvilke barnehager med et negativt årsresultat. Barnehagene ville samlet sett hatt et overskudd på kr Eggedal ville likevel hatt et negativt resultat sammen med Enger, mens Nerstad og Prestfoss ville hatt et positivt resultat. Konsekvens Sigdal kommune 2015: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage i 2015 på henholdvis kr ,- og kr 5 455,- evt. at barnehagene fikk tilsvarende i redusert. Ramma på barnehageområdet måtte vært økt med kr , dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke kostnaden. Barnehagene får frem til 2017/2018 et investeringstilskudd på kr , Dersom dette tilskuddet hadde falt bort i 2015, måtte ramma på barnehageområdet, tjeneste 2210 vært økt med ytterligere kr ,-. Totalt mertilskudd i 2015 på ca kr Det er ikke tatt høyde for økt tilskudd Enger og Prestfoss, da de allerede får et kapitaltilskudd som dekker kostnaden. Konsekvens barnehageeier: Samtlige barnehager med unntak av Nerstad gikk i 2015 med et positivt resultat. Dersom Eggedal og Nerstad skulle fått økt mertilskudd på henholdvsis kr og kr ,- ville årsresultatene sett slik ut for barnehagene: Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum

11 Gammel årsresultat Nytt årsresultat Tall merket med gult viser hvilke barnehager med et negativt årsresultat. Side 11 av 19 Barnehagene ville samlet sett hatt et overskudd d på kr Nerstad ville likevel hatt et negativt resultat, mens Eggedal, Enger og Prestfoss ville hatt et positivt resultat I 2016 har vi bare tall for første halvår, og det er ikke mulig å anså resultater, selv om barnehageeierne har gitt tilbakemdling om at regnskapstallene hittil er postive. Dersom man tar høyde for samme beregning, vil resultatet bli slik: Plasser i bruk vår 2016 Husleie ut fra ant. Plasser vår 2016, 6/12 Investeringst ilskudd Sum tilskudd Er fakturert for kr Diff.ml kostnad og kapitaltilskudd Eggedal Barnehage 22, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage Nerstad barnehage 48, Sum 125, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som ikke får utbetalt nok kapitaltilskudd til å dekke husleia. Konsekvens Sigdal kommune våren 2016: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage for våren 2016 på henholdvis kr kr ,- og kr 3 974,-, evt. at n til barnehageeier skulle vært redusert med dette beløpet. Ramma til oppvekst for våren 2016 måtte økes med kr ,-, dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke kostnaden. Konsekvens for barnehageeier: Alle barnehagene ville hatt et bedre driftsgrunnlag og særlig Enger og Prestfoss som får en positiv buffer, da tilskuddet de får er høyerer enn n.

12 Side 12 av 19 Alt. 6 Husleie ut fra antall plasser i bruk. Sigdal kommune har 184 godkjente plasser fordelt over 4 barnehager. Barnehageeier betaler i dag en til kommunen ut fra m2. Dette slår ugunstig ut for barnehagen som har store lokaler som de ikke fyller opp, men som de likevel betaler for. Det er derfor ønskelig med en modell som ikke tar utgangspunkt i antall m2, men ut fra antall plasser barna dekker opp. Dvs. ordningen henger sammen med antall barn i barnehagen hvor stor plass de har. Husleiekostanden i 2015 tilsvarer en pr. godkjente plass fra kr 5 102,- i Prestfoss til kr 7 537,- i Nerstad. Husleien vil utgjøre følgende ved endring av pris pr. plass: plasser pr. pr. plass I beregningen er det lagt til grunn en flat sats på fra kr 5000,- på kr og til kr 8 800,- ( som er det barnehageeier får i kapitaltilskudd pr. plass) for å belyse hvor store utslag fastpris pr. plass vil utgjøre med tall 2015 og en årlig. Plasser vår og høst 2015 i snitt med utg. pkt. i 5000 med utg. pkt. i 6500 med utg. pkt. i 8800 Dagens 2015 ut fra m2 diff. dagens kontra ny ved diff. dagens kontra ny ved diff. dagens kontra ny ved Eggedal Barnehage 21, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage 31, Nerstad barnehage 44, Sum 114, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som vil få en høyere enn de har i dag.. Årsresultat 2015 med ut fra m2 nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Eggedal Barnehage Enger barnehage

13 Prestfoss barnehage Nerstad barnehage Sum Tall merket med gult viser negativt årsresultat Side 13 av 19 Konsekvens for kommunen: Dersom summen legges helt flatt pr. plass på f. eks 5 000,-, 6 500,- el 8 800,-, ville kommunen fått en lavere inntekt på henholdsvis kr , kr eller kr på tjeneste 2210 førskolelokaler og skyss i Dersom en går for en slik modell, må barnehageområdet kompenseres. Konsekvens for barnehageeier: Ordningen innebærer at barnehageeier betaler for antall plasser barna fyller opp. Er det mange barn i barnehagen/ mange plasser i bruk, vil de få en høyere enn om de har færre barn og motsatt med færre barn/plasser i bruk. Ved en flat pr. plass betaler barnehageeier det samme uansett standard på lokalene. Ved en pris pr. plass på f. eks 5 000,-, ville barnehageeier hatt en gevinst på kr kr pr plass og kr lavere samlet sett i En med flat sats på kr ville gitt en lavere på kr , mens 8 800,- ville medført en lavere samlet sett på kr En flat sats på kr 8 800,-, som er den nasjonale satsen for kapitaltilskudd, vil resultere i at Enger og Prestfoss får en høyere enn det de har i dag, i motsetning til Eggedal og Nerstad. Som tidligere nevnt i saken, faller investeringstilskuddet bort i 2017/2018, og barnehageeier vil allerede da samlet sett få kr mindre til å dekke. Dette må tas i betraktning ved valg av evt. flat pris. I 2015 var det kun Nerstad barnehage som endte opp med et negativt resultat av de 4 barnehagene. Nerstad vill også endt opp med et positivt resultat, dersom satsen hadde vært lavere enn 8 800,-. De andre barnehageeierne hadde fått styrket sin egenkapital. I 2016 foreligger det kun tall for våren 2016, og det er dermed grunnlag for kun å se på differansen mellom hva barnehagene har blitt fakturert for i for våren 2016, kontra hva en modell med flat sats vil innebære. Våren 2016, hvor barnehagene er fakturert for en på kr , ville samtlige barnehager ved sats på eller fått en lavere enn de har i dag. En sats på kr 8 800,- ville ført til at Enger og Prestfoss fikk en høyere for våren 2016 enn de har i dag. Plasser i bruk vår 2016 Diff. ordinær og evt. ny med årlig sats på våren 2016 Diff. ordinær og evt. ny med årlig sats på våren 2016 Diff. ordinær og evt. ny med årlig sats på våren 2016

14 Eggedal Barnehage 22, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage Nerstad barnehage 48, Sum 125, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som får en som blir høyere enn dagens. Side 14 av 19 Nytt alternativ modell 11 og 12 slått sammen. Rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt/tilskudd pr og 01.11, med mulighet for å søke mertilskudd når det starter opp nye barn i løpet av året. Staten har lagt føringer for at kommunen minimum skal ha et telletidspunkt hvor barnetall skal rapporteres inn i Basil. Dette telletidspunktet er pr. 15/12 og barnegruppen danner grunnlag for tilskudd for årets første 7 måneder. I tillegg har Sigdal kommune vedtatt ytterligere ett telletidspunkt pr , og dette telletidspunktet danner grunnlag for tilskudd årets siste 5 måneder. Av barnehageloven 12 a fremgår det at: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen har de siste 20 årene utviklet seg til å bli en viktig samfunnsinstitusjon som berører svært mange. Retten til barnehageplass gir barn en mulighet til å delta i et fellesskap og få mulighet til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende for deres økonomi og organisering av hverdagen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass. I forslag til ny barnehagelov; høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass, fremgår det følgende: «Departementet foreslår å redusere tiden foreldre og barn må vente på barnehageplass. Forslaget betyr at barn født innen utgangen av august fortsatt vil ha rett til plass innen utgangen av august det året de fyller ett år, mens barn født i september og oktober får rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år.» Konsekvens for Sigdal kommune: Administrasjonen opplever at en konsekvens av dagens ordningen med to telletidspunkt er at barnehageier styrer opptaket av barn mer enn før rammefinasneringen, og at det ikke er samme fleksibilitet til å ta inn barn i løpet av året som før rammefinaniseringen. Dette kan være en utfordring med tanke på at kommunen ønsker at flere barnefamilier skal bosette seg i Sigdal. For å innfri kravet om utvidelse på ordning i forhold til rett til barnehageplass, vil det være nødvendig at det gis tilskudd til barnehageeier utover telletidspunktet pr Dersom Sigdal kommune vedtar telletidspunkt pr , vil barnehageeier kunne bruke lenger tid på

15 Side 15 av 19 innkjøring, det vil bli større brukervennlighet for foresatte og telletidspunktet vil fange opp alle barna som starter på høsten. Telletidspunkt pr vil kunne fange opp forslaget som Staten har i forhold til at barn som er født i september og oktober året før det søkes om barnehageplass, har rett til en barnehageplass. Kommunen vil dermed være i bedre stand til å oppfylle rett til barnehageplass. Dersom Sigdal kommune skal være brukervennlige og få folk til å bosette seg i kommunen, vil det etterhvert bli mer og mer viktig at de tilbys en barnehageplass når foresatte har behov for det. Ordningen som foreslås innebærer at når barn to starter opp i barnehagen, utløses det tilskudd fra måneden barn nr. to starter opp. For å gå inn på en slik modell,, må rammen til barnehageområdet økes. Ordningen med mertilskudd ved to eller flere barn vil innebære en viss uforutsigbarhet, da en ikke vet hvor mange barn dette vil dreie seg om i løpet av året, og hvor mye dette vil utgjøre ekstra i tilskudd. Eks to nye barn på fulltidsplass, vil utløse et årlig mertilskudd pr. barn på kr , dersom barnet er under 3 år og kr derfor barnet er over 3 år. I tillegg vil det tilkomme et kapitaltilskudd på kr 8 800,-. Totalt ville disse to barna utløst et årstilskudd på kr dersom barnet var under tre år og kr dersom barnet var over 3 år. En ordning med endret telletidspunkt til og f.eks kan ikke administrasjonen se at vil få en betydelig konsekvens for kommunen. Dette på bakgrunn av at barna uansett ville få tilbud om en barnehageplass og dersom de hadde takket ja til plassen, ville det utløst kommunalt tilskudd 15/12 og Endret telletidspunkt medfører at et evt. tilskuddet utløses senere. En endring i ordningen vil kreve økt saksbehandling/ økt administrasjonsressurs. Konsekvens for barnehageeier: Telletidspunktet pr. 15/12 er barnehageeier lite fornøyd med, da desember måned er en tid hvor det ikke er tilfredsstillende å drive innkjøring av nye barn på grunn av bla juleforberedelser m.m. Telletidspunkt pr gjør også at barnehager med mange nye barn som skal starte ved nytt barnehageår får en travel innkjøringsperiode. Dersom barnehageeier ved ledig kapasitet kan tilby plasser til foresatte gjennom hele året og ikke bare rundt telletidspunkt, og samtidig få tilskudd for barna, vil inntektene til barnehagene økes. Samtidig som det vil innebære et større fleksibilitet. Nye barn som barnehageeier har tatt inn i barnehagene i forhold til telletidspunkt pr. 15/12 og pr , men som nå kan f.eks starte i januar evt. i september eller oktober, vil barnehageeier få tilskudd for fra og med måneden det starter opp to barn. Barnehageeier vil dermed kunne gå glipp av noen måneder med kommunalt tilskudd. Det kan også være slik at når foreldrene ikke presses til å ta en plass f.eks pr.15/12, men kan starte opp i januar evt. senere i året, kan

16 Side 16 av 19 medføre til at flere takker ja til en barnehageplass i stedet for å velge en annen løsning. Det vil i så fall medføre økt tilskudd. Flere barn inn i barnehagen, uten at det utløses ytterligere personalressurser, vil utgjøre en vesentlig forskjell for barnehageeier. Konsekvens for foreldre: Barnet skal være startet opp med tilvenning i barnehagen for at det skal utløse tilskudd, og foreldrene skal i utg. pkt. betale for plassen. For småbarnsforeldre som mottar kontantstøtte er oppstart i desember er ugunstig ordning, for da mister de kontantstøtte for barnet i desember, selv om barnet er dere bare noen ganger/dager før barnehagen tar juleferie. Det som vil falle mere gunstig ut for foreldrene og for barnehageeier, er at telletidspunktene flyttes til f.eks og til For foreldrene vil en ordning med to telledatoer og større fleksibilitet rundt oppstartdatoer i løpet av året, gi en større valgfrihet. Kommentar: Grensen for at det skal utløses mertilskudd i løpet av året, bør trolig settes til to barn. Dette for at det skal være en ordning som er lett å saksbehandle og ikke alt for ressurskrevende. Barnehageeier må gå i dialog med Sigdal kommune før de tilbyr barnehageplass til nye barn i løpet av året, og utg. pkt er at det er barn med rett til plass som skal tilbys plass. Kommunen og barnehagene vil oppleves som brukertilpassa og serviceminded,- noe som igjen kan medvirke til økt bosetting. Alt. 13 Tilskudd til gråsonebarn. Før rammefinansieringen tredde i kraft i 2011, fikk Sigdal kommune et øremerket tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet, som ble tildelt etter antall barn i kommunen i aldersgruppa 1-5 år, skulle sette barnehagene i stand til å tilrettelegge særskilt for barn med nedsatt funksjonsevne, slik at barna dro nytte av et opphold i barnehage. Tilskuddet kunne f. eks nyttes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppens størrelse, dekning av friplass m.m.. Kommunen fordelte tilskuddet ut til barnehagene på bakgrunn av søknad fra den enkelte barnehageeier. I søknaden skulle barnehageeier gjøre rede for og begrunne hvilke behov barnehagen hadde for ekstra ressurser på grunn av et eller flere barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen vurderte søknaden og fatet vedtak om tildeling. Midlene skulle fordeles etter en konkret vurdering av behovet i den enkelte barnehage og hos det enkelte barnet. Tilskuddsordningen ble avsluttet i 2011, og midlene ble fra og med 2011 lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Overføringen av det tidligere tilskuddet inn i kommunens ramme var ikke ment å svekke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne, og mange kommuner valgte å videreføre en ordning tilsvarende den de hadde før innlemmingen av tilskuddet i rammen. Kommunene står fritt til dette etter gjeldende rett kan det ikke stilles noe uttrykkelig krav til at kommunene må ha en fast ordning hvor

17 Side 17 av 19 barnehagene kan søke om midler til barn med nedsatt funksjonsevne med påfølgende klagerett. Selv om kommunen ikke har en slik ordning, har den fortsatt et tilretteleggingsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen velger selv hvordan den organiserer tilretteleggingen. Kommunen finansierer nå kun barnehageplass og ressurser til barn som har sakkyndig vurdering som tilsier at de har krav på ressurser etter opplæringsloven 5-7. Sigdal kommune har hatt en kostnad på mellom 1-1,2 mill. kroner de siste årene til dette formålet. Administrasjonen har fått tilbakemelding fra barnehageeier at det er flere «gråsone» barn i barnehagene. Dette er barn som ikke har en diagnose og som ikke har en rettighet etter grunnskolelovens 5-7, men som likevel krever store ressurser. Det er derfor ønskelig at det avsettes en årlig pott som barnehageeier kan søke på til dette formålet. Konsekvens for Sigdal kommune. Det er viktig med tidlig innsats. Jo tidligere ressursen gis, jo mindre er sannsynligheten for at «gråsone» barna vil komme til å kreve større ressurser videre i skoleløpet. Dersom Sigdal kommune skal gi et tilskudd til «gråsone» barn i barnehage, må rammen til barnehageformål, tjeneste 2110 økes. Det er vanskelig å anslå et beløp til dette formålet, da antall barn som krever litt ekstra varierer fra år til år. Før rammefinansieringen, var det antall barn i aldersgruppen 1-5 år som dannet grunnlaget for hva kommunen fikk i øremerket tilskudd, og i 2010 fikk Sigdal kommune f.eks. utbetalt et øremerket tilskudd på kr ,-. De to siste årene har det vært mindre bruk av ressurser på tjeneste 2110 styrket tilbud til førskolebarn enn budsjettert med, da det har vært færre barn som har utløst ressursen enn antatt. Et alternativ til økt ramme på tjeneste 2110 er at dersom det ikke gjøres noe med den årlige summen som er avsatt på tjenesten ca. 1 -mill. kroner årlig og beløpet videreføres, kunne barnehageeier søke på disse midlene dersom de har «gråsonebarn» i barnehagen. Dette forutsetter at ressursen på 5-7 det enkelte halvåret ikke har vært brukt fullt ut. Dersom ikke midlene avsatt til barn med nedsatt funksjonsevne det enkelte året ikke benyttes i sin helhet, kunne de øremerkede midlene vært avsatt til disposisjonsfond og brukt etter behov. Konsekvens for barnehageeier En mulighet for å søke på ressurser vil bety en styrkning av personalressursen for barnehageeier. Barnehageeier vil med et øremerket tilskudd kunne gi «gråsone» barn et bedre kvalitativt tilbud. En ordning uten at rammen økes, vil innebære at barnehageeier kun tildeles midler, dersom ressursen avsatt til 5-7 elever ikke benyttes i sin helhet, og det vil derfor være en viss uforutsigbarhet fra år til år. Sammendrag; konsekvens for Sigdal kommune Det har vært barnehageeiers ønske at kommunen bærer større del av den risikoen som endringer i barnegruppene medfører. Dette er det tatt høyde for i saken, da ordningene er forsøkt endret. Det

18 Side 18 av 19 er lagt til grunn alternativer som omhandler som minimum skal følge antall barn og tilskudd og en som tar utgangspunkt i barn i barnehagen og ikke m2. De to ulike modellene som legges fram er i utgangspunktet like med unntak av punktet som omhandler. Utfordringen er å lande på et nivå som sikrer en likeverdig behandling av de private barnehagene samtidig som barnehagene får et godt grunnlag for videre drift. På bakgrunn av at mange tall er stipulerte og at det er vanskelig å forutsi hvilke konsekvenser modellen som velges får, bør modellen som velges være en prøveordning for f.eks tre år og evalueres i forkant av budsjettbehandling Utredningen som er gjort viser at de ulike løsningene vil innebære et økt ramme til oppvekst, øremerket barnehageformål, tjeneste 2010, på mellom kr og kr 1.1 mill. Administrasjonen ser det som en fordel at løsningen som velges er enkel å administrere. Alternativ 1. Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker husleia Alternativ 13. Tilskudd til gråsonebarn Nytt alternativ modell 11 og 12 slått sammen. Rapportering barnetall pr.15/12, telletidspunkt pr og 01.11, med mulighet for å søke mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Forutsetning 2015 tall, men lagt til grunn at investeringstilskuddet faller bort og at barnehagene dermed har kr mindre i inntekter hvert år. Rammen på tjeneste 2110 forblir uforandret på ca. 1. mill. NB: rammen må økes dersom det kommer flere barn som utløser ressurser etter 5-7. enn pr. dags dato. To nye barn under 3 år på fulltidsplass fra januar og at det kommer til 3 nye barn på høsten fra oktober. Tatt høyde for at det tilbys samme fleksible løsningen som i dag med valg av plasstype, at det er tilsvarende samme antall barn i barnehagen og at de bruker samme plasstype fremover som nå. Det er videre lagt til grunn at kommunen har bare private barnehager og skal følge nasjonal sats. Tilskuddet er beregnet ut fra nasjonal sats for 2016 Økt tilskudd/ramme Sum

19 Side 19 av 19 Alternativ 2 Forutsetning Sats Sats Sats Alt. 6 Husleie ut fra flat sats 2015 tall, men lagt til grunn at og antall plasser i bruk investeringstilskuddet faller bort og at barnehagene dermed har kr mindre i inntekter hvert år. Lagt til grunn samme barnetall som i Alternativ 13. Tilskudd til gråsonebarn Nytt alternativ modell 11 og 12 slått sammen. Rapportering barnetall pr.15/12, telletidspunkt pr og 01.11, med mulighet for å søke mertilskudd når det starter opp to nye barn i løpet av året. Rammen på tjeneste 2110 forblir uforandret på ca. 1. mill. NB: rammen må økes dersom det kommer flere barn som utløser ressurser etter 5-7. enn pr. dags dato. To nye barn under 3 år på fulltidsplass fra januar og at det kommer til 3 nye barn på høsten fra oktober. Tatt høyde for at det tilbys samme fleksible løsningen som i dag med valg av plasstype, at det er tilsvarende samme antall barn i barnehagen og at de bruker samme plasstype fremover som nå.det er videre lagt til grunn at kommunen har bare private barnehager og skal følge nasjonal sats. Tilskuddet er beregnet ut fra nasjonal sats for Sum