Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: 16/10 16/2037 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 13:00 Omvisning på Galleri Skredsvig kl 10: 00 Lunsj på Eggedal Borgerstue kl 12: 00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/9 16/2061 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 16/10 16/2037 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 16/11 16/2036 ÅRSMELDING 2015 SIGDAL KOMMUNE 16/12 16/2013 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN 16/13 16/1083 PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT PRESTFOSS BARNEHAGE,- NYTT KJØKKEN 16/14 16/1086 AVSLUTNING AV PROSJEKT EGGEDAL BARNEHAGE- SKOLE - DRENERING AV PARKERINGSPLASS 16/15 16/1223 OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT SOM IMØTEKOMMER PROGNOSER OM SYNKENDE BARNETALL I ÅRA FREMOVER 16/16 16/1158 SPILLEMIDLER /17 16/1270 KULTURMIDLER 2016

2 16/18 16/1539 KULTURPRIS Ofl 13 16/19 16/1115 NEDRE BUSKERUD HJEMMEFRONTMUSEUM 16/20 16/2061 OVERSIKT OVER DELEGERTE SAKER 16/21 16/2061 OVERSIKT OVER REFERETE SAKER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Henrik Otto Mørch Leder (sign.) 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 9/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2671/16 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/21 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: møteprotokoll fra møte SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 10/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2492/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/13 Eldrerådet EL-16/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/19 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/10 Hovedutvalget for næring og drift ND-16/51 Barn og unges kommunestyre BU-/ Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2015 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2015 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2015 på kr 2,2 millioner avsettes til disposisjonsfond. Kr ,- av midlene settes til bundet fond for videreutvikling av kvalitet og tilbud i skolefritidsordningen (SFO, 2150). Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune Årsberetning med regnskap og noter Rev. Beretning foreligger ikke pr. dags dato Sigdal Energi Regnskap og årsberetning 2015 Revisors beretning foreligger ikke pr. dags dato Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2015 Horga Kraftverk Revisjonsberetning 2015 Årsberetning Horga Kraftlag 2015 SIDE: 1

5 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2015 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2015 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Sak 10/16 Saksutredning Konklusjon: Budsjett for Sigdal kommune i 2015 la opp til avsetninger til ubundne fond på 2,1 millioner. Dette er gjort i henhold til planen i tillegg til at restmidler på driftsprosjektene tilsvarende 0,9 millioner kroner er satt av slik at prosjektene kan sluttføres i Øvrige avsetninger er knyttet til Trillemarkafond, Horgafond og Bygdeboks fond. Rådmannen innstiller på at regnskapsmessig mindreforbruk på 2,2 millioner kroner også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindre forbruk på planområdenes budsjetterte ramme. Det har vært jobbet godt innenfor de ulike sektorene med å tilpasse seg rammene som råder i foregående år. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 var merforbruket 5,4 millioner, og i 2014 var det samlede mindreforbruk 1,1 millioner kroner. I 2015 kan vi rapportere om et samlet mindreforbruk, alle planområder totalt sett, på 3,1 million kroner. Resultatet i investeringsregnskapet er positivt med kroner ,-. Det udisponerte beløpet anbefales avsatt til ubundet investeringsfond. Det vises for øvrig til dokumenter vedlagt saken med hovedvekt på årsberetning med regnskap og noter 2015 for nærmere detaljer i regnskapet. Nedenfor er det bare gjort et kort utdrag av noen sentrale punkter. Selve årsmeldingen behandles i egen sak (16/2036), og denne går også nærmere inn på utøvelsen av de ulike tjenestene, mål, resultater og utfordringer hva angår økonomi og kvalitativt innhold i tjenestene. Vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningens innledning hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Resultatet i 2015 var kr ,- Det er 1,43 prosent av driftsinntektene som er 0,32 prosent poeng under det anbefalte nivået fra Fylkesmannen, etter at de nå har redusert sitt sentrale resultatmål for kommunene fra 3,0 prosent til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 3,0 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 5,1 millioner kroner og kursgevinst på 0,3 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 1,8 millioner kroner, som utgjør 1,0 prosent av driftsinntekter. I 2014 var korrigert netto driftsresultat 4,8 millioner, i ,3 millioner kroner. SIDE: 2

6 Sak 10/16 Premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat. Netto utgiftsføringen av premieavviket i 2015 utgjorde 3,5 millioner kroner. I 2014 var det en netto inntektsføring på 3,1 millioner kroner. Amortiseringen av det negative premieavviket i 2015 på 1,5 mill. kr vil redusere utgiftsføringen med 0,2 millioner kroner i neste 7 år. Budsjett for Sigdal kommune i 2015 la opp til avsetninger til ubundne fond på 2,1 millioner. Dette er gjort i henhold til planen i tillegg til at restmidler på driftsprosjektene tilsvarende 0,9 millioner kroner er satt av slik at prosjektene kan sluttføres i Øvrige avsetninger er knyttet til Trillemarkafond, Horgafond og Bygdeboks fond. Rådmannen innstiller på at regnskapsmessig mindreforbruk på 2,2 millioner kroner også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindreforbruk på planområdenes budsjetterte ramme. I KS-sak 27/16, ble det vedtatt at overskuddet på tjeneste 2050 (skolefritidsordning) skal avsettes til bundet fond, ved regnskapsslutt er dette overskuddet på kr ,-. Midlene skal tilbakeføres disposisjonsfondet, fra mindreforbruk tjeneste 2150, ved behandling av årsoppgjøret Virksomhetsområdene under Tjenester til funksjonshemmede utgjør en betydelig del av økonomien innenfor planområde 4. Over flere år har endringer i tjenesten, og ditto innsparing gitt positivt resultat i forhold til budsjettrammen. I 2014 var mindreforbruket nær 2,0 millioner kroner, i 2015 var mindreforbruket 0,6 millioner kroner. Dette har bidratt til å saldere merforbruk innenfor andre deler av pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det har tidligere ikke vært mulig å avsette deler av tjenestens innsparing til fremtidig risiko for uforutsett økninger i behovet, som plutselig kan oppstå, selv om dette hadde vært tilrådelig. En hovedutfordring innenfor disse tjenestene er at statstilskudd kommer etterskuddsvis, og at plutselige endringer, og nye brukere med store behov, vil gi store budsjettmessige utfordringer for sektoren innenfor et budsjettår. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2015 ca. 1,7 millioner kroner lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. 1,9 millioner kroner høyere enn budsjettert hvorav renteinntektene utgjør 1,2 million kroner. Ca. 0,5 millioner kroner av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirker netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt 0,2 millioner kroner lavere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble 0,6 millioner kroner lavere enn budsjettert og avdragene ble 0,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det ble bokført 0,4 millioner i ekstra avdrag da det var betalt for lite avdrag i henhold til kravet om minimumsavdrag. Utlån var på 0,1 millioner kroner høyere enn det som var budsjettert i SIDE: 3

7 Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes med et lite positivt resultat, «udisponert beløp» på kroner ,-. Sak 10/16 Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat med et underskudd på ,-, mot budsjettert resultat på ,-. Grunnen til underskuddet er lave energipriser. I vedtatte økonomiplaner fra 2011 og fremover har forventet resultat i selskapet ligget på om lag 1,5 millioner i året. Gitt en positiv kapitalsituasjon, kombinert med svært stramme rammer for Sigdal kommune, ble det lagt opp til utbytte på 1,5 millioner i perioden 2011 til De siste tre årene har imidlertid resultatet ligget noe under forventet da det over tid har vært lave energipriser. I lys av dette er det nå fra og med inneværende år 2015, og fremover, lagt opp til et lavere utbytte fra selskapet, og det innstilles på kroner 0,- for SIDE: 4

8 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 11/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2491/16 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/12 Eldrerådet EL-16/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/18 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/11 Hovedutvalget for næring og drift ND-16/50 Barn og unges kommunestyre BU-/ Ungdomsrådet UR-/ Arbeidsmiljøutvalget AM-/ Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2015 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2015 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2015 til 2016 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2015 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2015 Årsmelding for Trillemarka 2015 Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere noe på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2016 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. SIDE: 1

9 Sak 11/16 Vurdering: Kommuneproposisjonen for 2017, med revidert statsbudsjett 2016 foreligger ikke i skrivende stund. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi noen nærmere vurdering av disse planforutsetningene innen saksdokumenter til hovedutvalgsrunden skal være på plass. Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2015 så vises det altså til egen sak om årsregnskap 2015, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2017) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2015 og 2017, det budsjettåret vi er inne i. Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2016, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er og vil være en styrket befolkningsutvikling og tilflytting og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil være med å styrke kommunens økonomi, da inntektene vokser, uten at kostnadene behøver vokse i samme takt ble et år hvor man i stor grad fortsatte realiseringen og utnyttelsen av flere tiltak som er gjort på systemsiden og når det gjelder ulike arbeidsprosesser i flere virksomheter. Dette har gitt effekt både når det gjelder ren virksomhetsstyring og økonomisk drift, og det gir grunnlag for utvikling også på kvalitet og «flere og bedre tjenester for pengene». Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har også gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster med det ikke kommunens virksomhet på andre områder. Samtlige administrative planområder driftet året 2015 innenfor tildelte rammer, og det var positiv differanse mellom inntekter og samlede regnskapsførte utgifter. Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 2

10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 12/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2381/16 Arkivnr.: 144 F60 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF- 16/21 Hovedutvalg for helse og sosial HS-16/14 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/12 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Rusmiddelpolitisk handlingsplan med vedlegg om ungdomskontrakt vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Ungdomskontrakt- avtale om rusmiddelkontroll Saksutredning Konklusjon: Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas for perioden for Bakgrunn: Rusmiddelpolitisk handlingplan er en kommunal del eller temaplan som har hensikt å samordne kommunens rusmiddelpolitikk og satsing. Planen skal være et redskap der ulike interesser tydeliggjøres. Etter alkohollovens 1-7 er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Bestemmelsene trådte i kraft fra En rekke andre lover pålegger også kommunen å løse oppgaver på «rusmiddelfeltet». Kommunen bør uti fra lovens intensjoner og kommunens egne behov føre en helhetlig politikk ved at de ser bevillingsordninger og annen forebygging i sammenheng med arbeidet på rehabiliteringsområdet. Planen vil kunne være et verktøy som ivaretar denne helheten, samt en bevisstgjøring på hvilke tiltak som kommunen har og som fungerer. NAV fikk mandatet til å utarbeide Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Forrige plan var fra NAV ved ruskonsulent fikk i oppdrag å gjennomføre arbeidet og skrev et utkast på bakgrunn av forrige plan og det ble etablert en arbeidsgruppe. Planen legges ut på høring på kommunens hjemmeside og behandles politisk i SIDE: 1

11 Arbeidsgruppen: NAV leder: Barbro Holmgren Helsesøster/koordinator for Ungdata undersøkelsen: Gunhild Aaby Albjerk Helsestasjonen: Arnhild Bergan Juvet Politiet: Anders Halleland Psykisk helse: Hans Christian Rud Salgs- og skjenkebevilgninger: Knut Erik Kjemperud Ungdom, idretts og kulturleder: Hilde Teksle Gundersen Skolesjef: Susanne Taalesen Ruskonsulent/koordinator/skribent: Marte Yri Evensen Sak 12/16 For å få et bilde av situasjonen i Sigdal kommune, har vi sett på tallene fra Ungdata undersøkelsen fra Vi har i tillegg sett på tall fra politiet i forhold til kriminelle handlinger og rusbruk, hvor vi sammenligner disse fra 2007 og Vurdering: Arbeidsgruppa har representert de ulike fagfeltene, som politi, rus og psykisk helse, helsestasjon, skole, NAV, kultur og idrett og skjenkebevillinger. Det brede fagmiljøet i arbeidsgruppa, har vært med på å få frem viktige momenter i hva Sigdal kommune bør ha fokus på i tiden som kommer, samt at vi har fått en felles forståelse over de tiltakene som allerede eksisterer og som fungerer godt i dag. Gruppa har møttes en gang i måneden fra og med desember til april. Planen kan være et viktig arbeidsverktøy for kommunens ansatte og gi en god oversikt over allmennforebyggende tiltak, forebyggende tiltak ovenfor risikoutsatte grupper og tiltak for å regulerer tilgjengeligheten av rusmidler og oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Planen inneholder tiltak som er iverksatt og som fungerer i dag, samtidig som den tar for seg ting som bør implementeres som ungdomskontrakter. Ungdomskontrakter- avtale om rusmiddelkontroll i Sigdal kommune: Det har nylig kommet frem at flere ungdommer på Rosthaug videregående skole er blitt tatt for hasjbruk. Det viser seg også at dette dreier seg om ungdom som sogner til Sigdal kommune. I forbindelse med arbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kom det frem at det vært hensiktsmessig å implementert Ungdomskontrakter avtale om rusmiddelkontroll i Sigdal kommune. Det var et møte med politi, fastlegene, helsestasjon og ruskonsulent om hvordan dette skal fungere i praksis. Viser til vedlegg. Helsehus/eget budsjett for omsorgsplasser: Planen belyser også utfordringene knyttet til organiseringen av rus og psykisk helse og det er også foreslått et helsehus, som er vedtatt skal utredes. På denne måten kan det bli et større fagmiljø, og man vil kunne jobbe bedre tverrfaglig. I tillegg berører planen at det bør vurderes hvorvidt det skal være et eget budsjett for kjøp av omsorgsplasser i de tilfellene hvor pasienten får avslag i spesialisthelsetjenesten(tsb), og hvor (TSB)mener at brukeren trenger et annet døgn- omsorgstilbud. I følge Lov om kommunale helse og omsorgstjenester har kommunen et ansvar for å fremskaffe et omsorgstilbud og fylkesmannen er også tydelig på kommunens ansvar i slike saker. Hver søknad skal behandles individuelt og med faglig begrunnelse. Regjeringens opptrappingsplan og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-1, 3-2 og 3-10 vektlegger også samarbeid med frivillige og ideelle aktører og brukermedvirkning. SIDE: 2

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 13/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 52/16 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/13 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ PROSJEKTAVSLUTNING FOR PROSJEKT PRESTFOSS BARNEHAGE,- NYTT KJØKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Prestfoss barnehage- Nytt kjøkken avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Prestfoss barnehage har fått nytt kjøkken. Regnskapet viser et mindreforbruk på kr 4 998,-. Prosjekt Prestfoss barnehage- Nytt kjøkken kan avsluttes. Bakgrunn: Under budsjettbehandlingen av budsjett 2015 og økonomiplan med handlingsprogram for 2015/2018 i Kommunestyresak 14/78, ble det bevilget kr til nytt kjøkken i Prestfoss barnehage. Kjøkkenet ble innkjøpt i desember 2015 og montert januar Kostnaden ble kr ,-. Vurdering: Prestfoss barnehage ble bygd for over 20 år siden. Etter mange års hardt bruk av kjøkkenet, var det behov for utskifting. Det ble innhentet pris fra 3 aktører, og Sigdalskjøkken ble valgt. I prisen fra leverandør var montering lagt inn. Nedriving av det gamle kjøkkenet ble gjort av vaktmester i kommunen. SIDE: 1

13 Sak 13/16 Sluttregnskap prosjekt Prestfoss barnehage- Nytt kjøkken SLUTTREGNSKAP 2016 Prosjekt Prestfoss barnehage - nytt kjøkken Bevilgning gitt i sak KS 78/14 Budsjett 2015 kr Totalt budsjett kr REGNSKAP Kostnader Beløp Driftsmidler Sum kostnader kr Udekket/udisponert kr Finansiering: Bruk av lån SIDE: 2

14 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 14/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 54/16 Arkivnr.: A20 &40 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/14 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ AVSLUTNING AV PROSJEKT EGGEDAL BARNEHAGE- SKOLE - DRENERING AV PARKERINGSPLASS Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass avsluttes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttregnskap investeringsprosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass Saksutredning Konklusjon: Total økonomisk ramme for prosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass var på kr Prosjekt som har et mindreforbruk på kr ,- er fullført og kan avsluttes. Bakgrunn: Eggedal barnehage ble bygd i Etter ferdigstillelse har det vært utfordringer med vannansamlinger på parkeringsplassen foran barnehagen. I 2012 meldte også rektor ved Eggedal skole inn utfordringer i forhold til fuktproblematikk i underetasjen på skolen. Kommunestyret vedtok derfor under budsjettbehandlingen av budsjett kr til et felles dreneringsprosjekt i Ved vernerunden i 2013 ble det ytterligere meldt inn behov for å drenere vann mellom skole og samfunnshus, og det var behov for å se disse prosjektene under ett. I Kommunestyresak 13/73 ble det derfor vedtatt en ramme på kr til prosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass. SIDE: 1

15 Sak 14/16 Prosjektet ble satt i gang, og dette ble gjort: - Ryddet/fjernet ugress langs mur, ca. 50 meter. - Grøftet etter asfaltkant - Satt ned to kummer med sandfang - Grøftet i ca.155 meter med kloakkrør, 160 mm. 21 meter ble asfaltskjært meter kabelgrøft. - Fylt ut og rettet opp med subus ved uteskur i barnehagen- for rett fall. - Drenert etter mur ca.12 meter. Dreneringsrør ble lagt etter vegg til eksisterende kum. - Knotteplast ble montert på mur. - Eksisterende kum ble senket ved Eggedal samfunnshus. - Pukkfang på 40 meter. En meter dyp og en meter bred. - Diverse røtter ble fjernet. Området ble pusset opp med jord, beplantet og sådd til. Vurdering: Total økonomisk ramme for prosjektet var kr ,- eks. mva. pluss. Regnskapsførte utgifter i prosjektet beløper seg til kr ,- og prosjektet har et mindreforbruk på kr Sluttregnskap Prosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass: SLUTTREGNSKAP 2016 Prosjekt Eggedal barnehage og skole; drenering av parkeringsplass Bevilgning gitt i sak KS 73/13 Budsjett Totalt budsjett kr REGNSKAP Kostnader Beløp Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Kjøp fra andre (private) Sum kostnader kr Udekket/udisponert kr Finansiering: Bruk av lån SIDE: 2

16 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 15/16 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2686/16 Arkivnr.: 223 A10 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-16/15 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ OPTIMAL OG BÆREKRAFTIG DRIFT SOM IMØTEKOMMER PROGNOSER OM SYNKENDE BARNETALL I ÅRA FREMOVER Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i kommunestyre 11/ , legges det frem to ulike alternativer til hvordan vi oppnår en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover vil gi. Saken legges frem uten forslag til vedtak, men rådmannen innstiller på at alternativet som velges, blir en prøveordning over 3 år fra Ordningen evalueres i forkant av budsjettforhandlinger Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Orientering om tilskuddsordningen til de private barnehagene og bakgrunn for dagens husleie. Saksutredning Konklusjon: Barnehagene i kommunen er små enheter der endringer i driftskostnader får store konsekvenser for driften. Dette være seg særlig økte lønnskostnader og pensjonsforsikringer. Barnetallsprognosene viser at Sigdal kommune vil få mindre barnekull i åra fremover, så fremt ikke målsettingen i kommuneplanen om en årlig befolkningstilvekst på 1,5 % i Sigdal i perioden 2016 frem til 2030 nås. Lavere barnetall i kommunen fører til mindre barnegrupper i barnehagene, som igjen kan føre til større utfordringer enn tidligere for den enkelte barnehageeier. Dersom en barnehage «mister» et barn under tre år på heltidsplass utløser dette tapte inntekter på ca i året. ( 2016 tall). Det «årlige «investeringstilskuddet på kr som er øremerket innbetaling av husleie faller bort i løpet av 2017/2017, og barnehageeierne vil dermed i utgangspunktet ha tilsvarende mindre i inntekt. Dersom barnehageeier kun velger å tilby heltidsplasser, vil barnehageplassene fylles opp av færre barn, samtidig som tilskuddet må økes. Færre barn vil da nødvendigvis ikke bety at tilskuddet som kommunen skal ut med SIDE: 1

17 Sak 15/16 Alle barnehageeierne har gjennom årenes løp klart å bygge opp / opprettholde en viss egenkapital, men fortsetter den samme utviklingen som det har vært de siste årene, vil det ikke være økonomisk grunnlag for videre drift. Ser man på barnehagenes økonomi i et lengre perspektiv, vil erfaringer tilsi at driftsresultatet pr kan være annerledes enn resultatet som foreligger når året er omme. Sigdal kommune har som barnehagemyndighet innsyn i budsjett og regnskap til de ikkekommunale barnehagene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere hva som ligger bak de enkelte postene i budsjett og regnskapet, da dette er knyttet til detaljer knyttet til drift av den enkelte virksomheten. Sigdal kommune kan velge å yte mer i tilskudd til barnehagene enn minimumskravet, men barnehageeier må i tillegg ta egne grep for å tilpasse driftskostnadene til tilskuddsordningen. Det er bla mulighet for barnehagene å justere foreldrebetalingen dersom den økonomiske situasjonen tilsier det. Slike faktorer har blitt drøftet i møte med barnehagene, men det er forhold som barnehagene selv må regulere ettersom kommunen har lite direkte styring med hvordan driften legges opp i de private barnehagene Beregningene som er foretatt, viser er det på grunn av store svingninger fra år til år, er vanskelig å velge en tilskuddsordning som gjør at alle barnehager går i pluss hvert år, da årsresultatet bla. avhenger av antall barn, barnegruppas sammensetning og hvordan eier klarer å utnytte personellressursene. Modellene som er fremlagt er på bakgrunn av evalueringer foretatt på møte med barnehagene i mai Intensjonen med løsningene er mindre risiko for den enkelte barnehageeier og at driften av barnehagene er på et bærekraftig nivå. Innenfor rammen til oppvekst er det tatt utg. pkt. i barnehagenes del av rådmannens fordelingsnøkkel. Det har resultert i at barnehageområdet de siste årene har overskredet sine rammer. I budsjettet for 2016 er det økt bevilgninger med kr De økte bevilgningene vil ikke være nok til å dekke tjenestene på barnehageområdet, tjeneste 2010 i Dersom politikerne bestemmer seg for at Sigdal kommune skal yte mer tilskudd enn det føringene fra staten tilsier, må rammen økes ytterligere både for 2016 og i åra fremover. Hvor mye rammen må økes med hvert år, vil i hovedsak være styrende av antall nye barn i barnehagene. Det er likevel forsøkt å fremstille noen tall for å synliggjøre en konsekvens av en ny modell. Løsningene som fremlegges innebærer en økt ramme på barnehageområdet med utgangspunkt i 2016 ramme på mellom ca. kr til kr 1,1 mill. Bakgrunn for saken: Barnehagene har de siste åra vist til varierende driftsresultat. Barnehageeierne har gitt tilbakemelding om at det er utfordrende å drifte i balanse da det ofte kan være store variasjoner fra år til år, spesielt i forhold til barnetall, som igjen har innvirkning på kommunalt tilskudd og personalsammensetning. I kommunestyret vedtok Kommunestyret enstemmig at det skulle lages en sak til neste møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur der man skulle få en orientering om den økonomiske situasjonen for barnehagene i bygda. Denne ble lagt frem i Hovedutvalget og tatt til orientering, da oppdaterte tall fra barnehagene viste at stipulert driftsresultat ville bli bedre enn barnehageeier hadde antatt. Barnehagenes samlet SIDE: 2

18 Sak 15/16 driftsresultat i 2012 var også positivt, mens det i 2013 og 2014 ble et negativt resultat, før det snudde igjen i 2015 Dette fremkommer også i følgende tabell som viser barnehagenes årsresultat de siste 6 åra. Båsheim Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum inkl. renteinntekt Prestfoss barnehage søkte Sigdal kommune i 2010 og å få dekket underskuddet for På dette tidspunktet hadde barnehagen et lån i kommunen på , og det ble i deleget sak 24/10 vedtatt at lånet skulle omgjøres til tilskudd. I 2010 endte barnehagen opp med et resultatet som var vesentlig forbedret sammenlignet med Tall merket med gult er åra hvor barnehagene har negativt resultat. Årsresultatet har resultert i følgende egenkapital: Båsheim Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Totalt Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Egenkap. 31/ Gult viser årene barnehagene har hatt negativt årsresultat. SIDE: 3

19 Sak 15/16 Inntektssiden til barnehagen må sees i sammenheng med ant. barnehageplasser som er i bruk for barn over og under 3 år. Det er dette antallet som utløser offentlige tilskudd, og som ligger til grunn for hvor mye barnehagene får inn i foreldrebetaling. Antall barn i barnehagen styrer også personalressursen. Det er den enkelte barnehageeier som er ansvarlig for driften av barnehagen, og som kan foreta valg som kan innvirke på årsresultatet. Faktorer her er bla søkermassen til barnehagene, fordeling av plasser og hvordan barnehageeier klarer å utnytte personalressursen i forhold til antall barn/ plasser. Jf. Lov om barnehager skal det være en pedagog pr barn over 3 år i barnehagen, evt. en pedagog pr. 7-9 barn under 3 år. Bemanningen ellers skal være tilfredsstillende. I 2015 ble det gitt tydelige signaler fra en av barnehageeierne at det var den økte husleien som var grunnen til at barnehagene kunne vise til svake resultatet. Rådmann, skolesjef og rådgiver for oppvekst avholdt derfor møter med alle barnehageeierne for å få informasjon om situasjonen i den enkelte barnehage. I tillegg ble det avholdt et møte på Folkemusikksenteret , hvor alle barnehagene var representert. Fra administrasjonen var ordfører, skolesjef og rådgiver representert samt leder for Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Bakgrunnen for dette møtet var å få en felles forståelse for de økonomiske forholdene for barnehagene og barnehageområdet. Konklusjonen etter dette møtet viser at vi ikke kan se entydig sammenheng mellom årsregnskapet og utgifter knyttet til husleie, og at det var behov for å analysere årsakssammenheng videre. I Kommunestyretsak 83/15 den , fremgår det følgende: «Barnehagene i Sigdal skaper grunnlaget for ønsket tilflytting og varig bosetting i vår kommune. De drives med stor innsats og personlig engasjement fra eier/styrer og bruker. Det viser seg at forholdet til kommunen med tanke på tilskudd/leie er anstrengt og trenger en grundig gjennomgang for å skape tillit. Regnskapstallene viser store årlige variasjoner. Varierende barnetall er utfordrende. «I kommunestyre 11/ ble det bla vedtatt følgende til planområde 3, herunder barnehagesektoren: 1. «Kommunestyret ser positivt på justerte rammevilkår 2. Det gjennomføres en grundig gjennomgang og konsekvensanalyse hvordan vi oppnår en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover vil gi. 3. Saken legges frem til behandling i Kommunestyret » Administrasjonen har på bakgrunn av Kommunestyrevedtaket gjennomført fire møter med de private barnehagene. I etterkant av møte den , ble barnehageeierne utfordret på å gi en tilbakemelding på hva de mener skal til for å oppnå en optimal og bærekraftig drift, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover kan få. Den opprinnelige intensjonen var at det skulle være et nytt møte med barnehageeier tidlig i mars, og at administrasjonen skulle være klare med kartlegging og konsekvensutredning før hovedutvalgsmøte i oppvekst og kultur den 16/ På grunn av ulike faktorer som tidsaspekt, nytt saksbehandlingssystem, uavklart skolesjefstilling og økende arbeidsoppgaver, ble det ikke mulig å foreta konsekvensutredningen og avholde møtet, slik at saken kunne ferdigstilles i tråd med vedtaket i kommunestyret. SIDE: 4

20 Sak 15/16 I møte med barnehagene, politikerne og administrasjonen den , ble det lagt frem 13 ulike alternativer/modeller basert på tilbakemelding fra barnehageeier på bærekraftig drift og administrasjonens egne tanker rundt endringer i husleie og økt tilskuddsordning. Disse var: Alt. 1 Husleien reduseres til halv pris. Alt. 2 Husleie som før ny finansieringsordning med ca. 520,- kr m2 (med unntak av Nerstad) Alt. 3 Husleie på ca 2012 nivå og ut fra antall avdelinger og ikke m2. Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker husleie Alt. 5 Kapitaltilskudd ut fra godkjenning Alt. 6 Husleie ut fra antall plasser godkjent og antall plasser i bruk. ( 6 a og 6 b) Alt. 7 Husleie tilskudd pr. avdeling i tillegg til driftstilskudd Alt. 8 Dobbelt kapitaltilskudd for barn under tre år. Alt.9 Tilskudd med ett telletidspunkt Alt.10 Tilskudd med ett telletidspunkt med mulighet for å søke mertilskudd ved to eller flere barn Alt. 11 Tilskudd ut fra barnetall pr. 15/12 og evt , med mulighet for å søke mertilskudd når min. 2 barn starter opp midt i året. Alt. 12 Endret telletidspunkt til og til 01.10, men fortsatt rapportering pr. 15/12 i tråd med statlige føringer. Alt.13 Tilskudd til gråsonebarn Et annet punkt som kom opp i møtet var lærlingeordningen. Barnehagene er positive til å ta i mot lærlinger, men har ikke økonomisk grunnlag for denne ekstra lønnsutgiften. Barnehageeier har ikke mulighet for å ha en lærling i tillegg til grunnbemanning og kan ikke si opp fast ansatte for å ta inn lærlinger. Dersom det skal være aktuelt å ha lærlinger i barnehagene, må kommunen ha en ordning som innebærer at kommunen dekker mellomlegget mellom kostnaden det innebærer å ha en lærling og lærlingtilskuddet. Det er i saken ikke regnet på dette, men en slik ordning vil være positiv både for kommunen og den private barnehageeier. En slik lærlingordning vil være i tråd med Kommunestyrets vedtak om å ta inn flere lærlinger i åra fremover. Det kom også opp et forslag om at kapitaltilskuddet til barnehagene beholdes i kommunen, mot at barnehageeier slipper husleiekostnaden. Det er ikke regnet på utfallet av en slik løsning. Konsekvensutredning/Vurderinger: I møte var det enighet om følgende: En husleie som følger barnetallet kan være mer hensiktsmessig. Husleie kan henge sammen med antall barn. (telletidspunkt)) Viktig at kommunen holder på to telletidspunkt Det er ikke meningen at barnehagene skal gå med store overskudd, men være på et bærekraftig nivå. Det er ønskelig at kommunen bærer større del av risikoen som endringer i barnegruppene medfører. SIDE: 5

21 Sak 15/16 Det ble deretter konkludert med at administrasjonen konsekvensutreder disse 4 ulike alternativer: Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker husleie Alt. 6 a og 6 b Husleie ut fra antall plasser i bruk /plasser godkjent. Nytt alternativ 11 og 12 Rapportering pr. 15/12, telletidspunkt pr og pr , for å ta høyde for forslaget om rett til barnehageplass for barn som fyller 1 år i løpet av september og oktober. Samtidig utløses det ressurser dersom det kommer inn flere barn i barnehagen i løpet av året. Alt. 13 Tilskudd til gråsonebarn Alt. 4 Husleie som minimum følger antall barn og tilskudd/ Kapitaltilskudd som dekker husleia. Det varierer fra år til år hvor mange av disse plassene som til enhver tid er fylt opp. Den nasjonale minimums satsen for kapitaltilskudd var i 2015 satt til 9310,- og i 2016 satsen kr 8 800,- pr. heltidsplass plass uavhengig av alder. Tilskuddet/satsen er kommunen forpliktet til å yte. Differanse mellom husleie og det barnehageeierne fikk i tilskudd. ( investering og kapital) Eggedal Barnehage 553 (21 144) ( ) (83 649) (99 960) Enger barnehage Prestfoss barnehage (390) Nerstad barnehage (64 993) (6 876) Sum ( ) ( ) (14 168) Tall merket med gult er beløpet barnehagen ikke har fått delt gjennom tilskudd, dvs. det barnehageeier har dekt av egne midler. Enger og Prestfoss har mer eller mindre siden 2013 fått utbetalt et tilskudd som resulterte i at de har fått større kapitaltilskudd/investeringstilskudd enn husleia tilsa. Eggedal og Nerstad har i samme periode en husleie som er høyere enn kaptialtilskuddet. Konsekvens Sigdal kommune i 2014: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker husleie, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage i 2014 på henholdvis kr og kr 6 876,- evt. at barnehagene fikk tilsvarende i redusert husleie. Ramma på barnehageområdet måtte vært økt med kr ,-, dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke husleiekostnaden. Barnehagene får frem til 2017/2018 et investeringstilskudd på kr , hvorav: Eggedal Enger Prestfoss Nerstad SIDE: 6

22 Sak 15/16 Etter 2017/2018 vil barnehageeier ha tilsvarende mindre i tilskudd til å dekke husleie.. Dersom dette tilskuddet hadde falt bort i 2014, måtte ramma på barnehageområdet, tjeneste 2210 vært økt med ytterligere kr ,-. Totalt mertilskudd i 2015 ville da blitt på ca kr Det er ikke tatt høyde for økt tilskudd Enger og Prestfoss, da de allerede får et kapitaltilskudd som dekker husleiekostnaden. En konsekvens uten dette, ville vært et mertilskudd på kr Konsekvens barnehageeier: Samtlige barnehager med unntak av Prestfoss gikk i 2014 med et negativt resultat. Dersom Eggedal og Nerstad skulle fått økt mertilskudd på henholdvsis kr og kr ,- ville årsresultatene sett slik ut for barnehagene: Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum Gammel årsresultat Nytt årsresultat Tall merket med gult viser hvilke barnehager med et negativt årsresultat. Barnehagene ville samlet sett hatt et overskudd på kr Eggedal ville likevel hatt et negativt resultat sammen med Enger, mens Nerstad og Prestfoss ville hatt et positivt resultat. Konsekvens Sigdal kommune 2015: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker husleie, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage i 2015 på henholdvis kr ,- og kr 5 455,- evt. at barnehagene fikk tilsvarende i redusert husleie. Ramma på barnehageområdet måtte vært økt med kr , dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke husleiekostnaden. Barnehagene får frem til 2017/2018 et investeringstilskudd på kr , Dersom dette tilskuddet hadde falt bort i 2015, måtte ramma på barnehageområdet, tjeneste 2210 vært økt med ytterligere kr ,-. Totalt mertilskudd i 2015 på ca kr Det er ikke tatt høyde for økt tilskudd Enger og Prestfoss, da de allerede får et kapitaltilskudd som dekker husleiekostnaden. Konsekvens barnehageeier: Samtlige barnehager med unntak av Nerstad gikk i 2015 med et positivt resultat. Dersom Eggedal og Nerstad skulle fått økt mertilskudd på henholdvsis kr og kr ,- ville årsresultatene sett slik ut for barnehagene: SIDE: 7

23 Sak 15/16 Eggedal Enger Nerstad Prestfoss Sum Gammel årsresultat Nytt årsresultat Tall merket med gult viser hvilke barnehager med et negativt årsresultat. Barnehagene ville samlet sett hatt et overskudd d på kr Nerstad ville likevel hatt et negativt resultat, mens Eggedal, Enger og Prestfoss ville hatt et positivt resultat I 2016 har vi bare tall for første halvår, og det er ikke mulig å anså resultater, selv om barnehageeierne har gitt tilbakemdling om at regnskapstallene hittil er postive. Dersom man tar høyde for samme beregning, vil resultatet bli slik: Plasser i bruk vår 2016 Husleie ut fra ant. Plasser vår 2016, 6/12 Investeringst ilskudd Sum tilskudd Er fakturert for kr Diff.ml husleiekostnad og kapitaltilskudd Eggedal Barnehage 22, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage Nerstad barnehage 48, Sum 125, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som ikke får utbetalt nok kapitaltilskudd til å dekke husleia. Konsekvens Sigdal kommune våren 2016: Dersom en skulle ha en løsning hvor tilskuddet minimum dekker husleie, måtte Sigdal kommune betalt ut et mertilskudd til Eggedal og Nerstad barnehage for våren 2016 på henholdvis kr kr ,- og kr 3 974,-, evt. at husleien til barnehageeier skulle vært redusert med dette beløpet. Ramma til oppvekst for våren 2016 måtte økes med kr ,-, dersom intensjonen er at kapitaltilskudd skal minimum dekke husleiekostnaden. Konsekvens for barnehageeier: Alle barnehagene ville hatt et bedre driftsgrunnlag og særlig Enger og Prestfoss som får en positiv buffer, da tilskuddet de får er høyerer enn husleien. SIDE: 8

24 Sak 15/16 Alt. 6 Husleie ut fra antall plasser i bruk. Sigdal kommune har 184 godkjente plasser fordelt over 4 barnehager. Barnehageeier betaler i dag en husleie til kommunen ut fra m2. Dette slår ugunstig ut for barnehagen som har store lokaler som de ikke fyller opp, men som de likevel betaler for. Det er derfor ønskelig med en modell som ikke tar utgangspunkt i antall m2, men ut fra antall plasser barna dekker opp. Dvs. ordningen henger sammen med antall barn i barnehagen hvor stor plass de har. Husleiekostanden i 2015 tilsvarer en husleie pr. godkjente plass fra kr 5 102,- i Prestfoss til kr 7 537,- i Nerstad. Husleien vil utgjøre følgende ved endring av pris pr. plass: plasser husleie pr. pr. plass I beregningen er det lagt til grunn en flat sats på fra kr 5000,- på kr og til kr 8 800,- ( som er det barnehageeier får i kapitaltilskudd pr. plass) for å belyse hvor store utslag fastpris pr. plass vil utgjøre med tall 2015 og en årlig husleie. Plasser vår og høst 2015 i snitt husleie med utg. pkt. i 5000 husleie med utg. pkt. i 6500 husleie med utg. pkt. i 8800 Dagens husleie 2015 ut fra m2 diff. dagens husleie kontra ny husleie ved diff. dagens husleie kontra ny husleie ved diff. dagens husleie kontra ny husleie ved Eggedal Barnehage 21, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage 31, Nerstad barnehage 44, Sum 114, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som vil få en høyere husleie enn de har i dag.. Årsresultat 2015 med husleie ut fra m2 nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Nytt årsresultat ved fast sats pr. plass Eggedal Barnehage Enger barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage Sum Tall merket med gult viser negativt årsresultat SIDE: 9

25 Sak 15/16 Konsekvens for kommunen: Dersom husleiesummen legges helt flatt pr. plass på f. eks 5 000,-, 6 500,- el 8 800,-, ville kommunen fått en lavere husleieinntekt på henholdsvis kr , kr eller kr på tjeneste 2210 førskolelokaler og skyss i Dersom en går for en slik modell, må barnehageområdet kompenseres. Konsekvens for barnehageeier: Ordningen innebærer at barnehageeier betaler for antall plasser barna fyller opp. Er det mange barn i barnehagen/ mange plasser i bruk, vil de få en høyere husleie enn om de har færre barn og motsatt med færre barn/plasser i bruk. Ved en flat husleie pr. plass betaler barnehageeier det samme uansett standard på lokalene. Ved en pris pr. plass på f. eks 5 000,-, ville barnehageeier hatt en gevinst på kr kr pr plass og kr lavere husleie samlet sett i En husleie med flat sats på kr ville gitt en lavere husleie på kr , mens 8 800,- ville medført en lavere husleie samlet sett på kr En flat sats på kr 8 800,-, som er den nasjonale satsen for kapitaltilskudd, vil resultere i at Enger og Prestfoss får en høyere husleie enn det de har i dag, i motsetning til Eggedal og Nerstad. Som tidligere nevnt i saken, faller investeringstilskuddet bort i 2017/2018, og barnehageeier vil allerede da samlet sett få kr mindre til å dekke husleie. Dette må tas i betraktning ved valg av evt. flat pris. I 2015 var det kun Nerstad barnehage som endte opp med et negativt resultat av de 4 barnehagene. Nerstad vill også endt opp med et positivt resultat, dersom husleiesatsen hadde vært lavere enn 8 800,-. De andre barnehageeierne hadde fått styrket sin egenkapital. I 2016 foreligger det kun tall for våren 2016, og det er dermed grunnlag for kun å se på differansen mellom hva barnehagene har blitt fakturert for i husleie for våren 2016, kontra hva en modell med flat sats vil innebære. Våren 2016, hvor barnehagene er fakturert for en husleie på kr , ville samtlige barnehager ved sats på eller fått en lavere husleie enn de har i dag. En sats på kr 8 800,- ville ført til at Enger og Prestfoss fikk en høyere husleie for våren 2016 enn de har i dag. Plasser i bruk vår 2016 Diff. ordinær husleie og evt. ny husleie med årlig husleiesats på våren 2016 Diff. ordinær husleie og evt. ny husleie med årlig husleiesats på våren 2016 Diff. ordinær husleie og evt. ny husleie med årlig husleiesats på våren 2016 Eggedal Barnehage 22, Enger barnehage 17, Prestfoss barnehage Nerstad barnehage 48, Sum 125, Tall merket med gult viser hvilke barnehager som får en husleie som blir høyere enn dagens husleie. SIDE: 10

26 Sak 15/16 Nytt alternativ modell 11 og 12 slått sammen. Rapportering av barnetall pr. 15/12, telletidspunkt/tilskudd pr og 01.11, med mulighet for å søke mertilskudd når det starter opp nye barn i løpet av året. Staten har lagt føringer for at kommunen minimum skal ha et telletidspunkt hvor barnetall skal rapporteres inn i Basil. Dette telletidspunktet er pr. 15/12 og barnegruppen danner grunnlag for tilskudd for årets første 7 måneder. I tillegg har Sigdal kommune vedtatt ytterligere ett telletidspunkt pr , og dette telletidspunktet danner grunnlag for tilskudd årets siste 5 måneder. Av barnehageloven 12 a fremgår det at: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen har de siste 20 årene utviklet seg til å bli en viktig samfunnsinstitusjon som berører svært mange. Retten til barnehageplass gir barn en mulighet til å delta i et fellesskap og få mulighet til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende for deres økonomi og organisering av hverdagen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass. I forslag til ny barnehagelov; høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass, fremgår det følgende: «Departementet foreslår å redusere tiden foreldre og barn må vente på barnehageplass. Forslaget betyr at barn født innen utgangen av august fortsatt vil ha rett til plass innen utgangen av august det året de fyller ett år, mens barn født i september og oktober får rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år.» Konsekvens for Sigdal kommune: Administrasjonen opplever at en konsekvens av dagens ordningen med to telletidspunkt er at barnehageier styrer opptaket av barn mer enn før rammefinasneringen, og at det ikke er samme fleksibilitet til å ta inn barn i løpet av året som før rammefinaniseringen. Dette kan være en utfordring med tanke på at kommunen ønsker at flere barnefamilier skal bosette seg i Sigdal. For å innfri kravet om utvidelse på ordning i forhold til rett til barnehageplass, vil det være nødvendig at det gis tilskudd til barnehageeier utover telletidspunktet pr Dersom Sigdal kommune vedtar telletidspunkt pr , vil barnehageeier kunne bruke lenger tid på innkjøring, det vil bli større brukervennlighet for foresatte og telletidspunktet vil fange opp alle barna som starter på høsten. Telletidspunkt pr vil kunne fange opp forslaget som Staten har i forhold til at barn som er født i september og oktober året før det søkes om barnehageplass, har rett til en barnehageplass. Kommunen vil dermed være i bedre stand til å oppfylle rett til barnehageplass. Dersom Sigdal kommune skal være brukervennlige og få folk til å bosette seg i kommunen, vil det etterhvert bli mer og mer viktig at de tilbys en barnehageplass når foresatte har behov for det. SIDE: 11