MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøte: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 6/12 STYRER, RÅD OG UTVALG - NYVALG - AVDØDE ARNOLD SVEEN MAKEBYTTE AV EIENDOMMER - VOKKS NETT AS OG NORDRE LAND KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR AUST-TORPAÅSEN EIERSKAPSMELDINGEN 2010 FOR NORDRE LAND KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIK-REGIONEN - FORPROSJEKT VEDTAK - AVTALER SAMHANDLINGSREFORMEN NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. januar Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 666/12 Arkivsaksnr.: 12/178 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: STYRER, RÅD OG UTVALG - NYVALG - AVDØDE ARNOLD SVEEN Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arnold Sveen er død og det må foretas nyvalg i de styrer, råd og utvalg som han var medlem i. REPRESENTANT TIL DOKKA-ETNA GRUNNEIERLAG : Vedtak i Kommunestyret den sak 66/11 Vedtak: MEDLEMMER AP/SV: Arnold Sveen VARAMEDLEMMER Merete Glorvigen REPRESENTANTER TIL RANDSFJORDENS FISKEADMINISTRASION Vedtak i Kommunestyret den sak 63/11 Vedtak: MEDLEMMER AP/SV: Arnold Sveen SP/KRF/H/BL/FRP: Nils Rønningen VARAMEDLEMMER Geir Høitomt Toini Granum

3 Vurdering: Det må velges ny representant fra AP/SV i disse to styrer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyre til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. januar 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 558/12 Arkivsaksnr.: 12/159 Arkivnøkkel.: 611 &50 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Økonomiavdelingen, her MAKEBYTTE AV EIENDOMMER - VOKKS NETT AS OG NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Nordre Land kommune selger parsell av gnr. 41 bnr. 75 til Vokks, og Vokks på sin side selger gnr. 121 bnr. 267 til kommunen. Avtalen mellom partene har resultert i at kommunen utbetaler et mellomværende på kr ,- til Vokks. Hver av partene dekker sine omkostninger i forbindelse med overdragelsene. Rådmannen sluttfører kjøpekontrakten og overskjøting av eiendommene foretas så snart det er praktisk mulig å få til. Vedlegg: Kartgrunnlag Vest-Torpvegen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Takst. Saksopplysninger: Det ble i sin tid besluttet at Vokks skulle avvikle driften i Vokksgata 21 og satse på oppføring av nybygg et annet sted. Forhandlinger med kommunen kom da i stand og dette resulterte i at kommunen skulle overta Vokksgata 21 og Vokks skulle overta en parsell av gnr. 41, bnr. 75 for oppføring av nybygg. På samme eiendom var det besluttet at kommunen skulle bygge ny brannstasjon og det ble planlagt et videre samarbeid om bruk av verksted og vaskehall. Første byggetrinn for Vokks sin del er på plass. Det samme er kommunens nye brannstasjon og verksted. Kommunen på sin side har tatt i bruk Vokksgata 21 ved at vedgruppa har flyttet inn og driver sin produksjon der. Vedlikeholdsarbeiderne og sysselsettingsgruppa har også sitt tilhold i disse lokalene. Tilrettelegging/ombygging av disse lokalene er også i gangsatt, men mye gjenstår med tanke på tilrettingen av kjøkken, oppholdsrom og toaletter for den gruppa som har sitt daglige arbeid der fra miljøarbeidertjenesten. Disse tilretteleggingene vil det bli jobbet med framover. Det ble foretatt en taksering av Vokks sin eiendom. Verdien ble satt til kr ,-. Taksten viser at samlet bruksareal er på m2 og tomtearealet 6 944,7 m2. Kontor/lagerbygg er fra ca 1950, garasjer i rekke fra 1978 og lagerbygg/verksted fra Alle byggene har hatt manglende vedlikehold.

5 I desember 2011 ble det avholdt et forhandlingsmøte mellom partene hvor de kom fram til en reduksjon av takstverdi til kr ,-. Dette som en følge av større mangler ved bygningsmassen enn det som framkom av taksten. Forhandlingene førte videre til at verdi på tomt i Vest-Torpvegen ble satt til ,-. Vokks har i dag lagerplass i kommunal bygning. Dette videreføres i 2012 og leien settes til kr ,-. De skal videre ha tilgang til verksted og vaskehall i kommunens bygg i Vest-Torpvegen. Dette verdsettes til kr ,- for perioden Dette betyr at kommunen ved overtagelsen skal ut med kr ,-. Det tas høyde for at hver av partene dekker sine omkostninger på de eiendommene som overtas. I taksten som er utferdiget på Vokks eiendommen i Vokksgata er tomteverdien på kommunens eiendom i Vest-Torpvegen kun satt til kr ,-. Det er da antydet en tomtestørrelsen på 6,6 da. Styret i Vokks har godkjent makebytte og de verdiene som er satt på de enkelte enhetene. De har på dette grunnlag utarbeidet en kjøpekontrakt som partene må enes om før saken kan sluttføres. Det er noe utgifter i forbindelse med istandsetting av Vokksgata 21. Det er kostnadsberegnet at utgifter med å få på plass kjøkken og handikaptoalett for miljøarbeidertjenesten kommer på kr ,-. En utgift som tas inn sammen med finansieringen av kjøpet. Kjøpesum på kr ,-, omkostninger kr ,- og utbedringskostnad kr ,-. Samlet lånebehov kr ,-. Vurdering: Begge parter har kommet så langt på hver sin eiendom at rådmannen anser denne saken dit hen at det kun er detaljer vedrørende kjøpekontrakten og finansieringen som gjenstår. Rådmannen mener at det ut fra takst og forutsetninger er fremforhandlet en god løsning på makeskiftet og bruk av områdene. Det er viktig at kommunen nå får satt bygningene i stand og kan bruke Vokksgata 21 til alle de formål som er tenkt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: 1. Makebyttet gjennomføres og kjøpekontrakt sluttføres basert på følgende fremforhandlede forutsetninger: a. Nordre Land kommune avstår parsell av gnr. 41, bnr. 75 på ca. 8 da til fordel for Vokks. Tomteverdien settes til kr ,-. b. Nordre Land kommune erverver gnr. 121, bnr. 267 av Vokks til en verdi av kr ,-. c. Verdi av lagerleie for 2012 settes til kr ,- og kommer til fratrekk ved oppgjør på kommunens kjøp. d. Verdi av tilgang til verksted og vaskehall i Vest-Torpavegen for årene 2012 t.o.m settes til kr ,- og kommer til fratrekk som i p. c.

6 e. Hver av partene dekkes sine omkostninger i forbindelse med overdragelsene av eiendommene som den enkelte erverver. f. Oppgjørssum på gnr. 121, bnr. 267 overføres så snart underskrevet kontrakt foreligger. 2. Kommunens kostnader ved kjøp av gnr. 121, bnr. 267, samt omkostninger og utbedring, finansieres ved låneopptak på samlet kr ,-. 3. Rådmannen får fullmakt til å sluttforhandle kjøpekontrakten. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen Saken behandles i formannskapet den Innstillinger til kommunestyret vil bli lagt ut på hjemmesiden som eget dokument før kommunestyremøtet.

7

8 Lnr.: 344/12 Arkivsaksnr.: 11/1072 Arkivnøkkel.: L12 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Jarle Chr. og Camilla Gjerdalen, Fredstad gård, 2881 AUST-TORPA Areal+ AS, v/ Olav Talle, Storgata 64A, 2609 LILLEHAMMER REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR AUST-TORPAÅSEN Sammendrag: Reguleringsplan for Fjellolia sør er en revisjon av gjeldende reguleringsplan for fortetting av planen med 10 nye hyttetomter. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes med noen endringer, i tråd med innkomne merknader ved høring. Vedlegg: Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse med ROS-analyse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser til planforslaget Planforslag (plankart datert , bestemmelser og beskrivelse datert ) Særutskrift fra sak 99/11 hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Særutskrift fra sak 87/11 hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Merknader til varsel om oppstart Varsel om oppstart, Referat fra forhåndskonferanse, Særutskrift fra sak 61/11 hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Saksopplysninger: Jarle Chr. og Camilla Gjerdalen fikk ved vedtak i sak 61/11 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til fortetting av reguleringsplan for Fjellolia sør med inntil 10 hyttetomter, hvorav to tomter kan bebygges med utleiehytter. Tidligere godkjent reguleringsplan for Fjellolia sør regulerer 6 nye hyttetomter i tillegg til 3 eldre tomter anlagt før området ble regulert. Det ble varslet oppstart av planarbeidet med brev til berørte grunneiere og overordnede myndigheter , og ved annonse i Oppland Arbeiderblad og på kommunens hjemmesider. Uttalelser til varsel om oppstart er referert i planbeskrivelsen.

9 Planforslaget ble behandlet i første omgang i sak 87/11 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Forslaget anga 12 nye hyttetomter, noe som ikke var i henhold til tillatelse gitt i sak 61/11, og planbestemmelsene ble ikke funnet å være tilfredsstillende utformet. Nytt planforslag ble fremmet og behandlet i sak 99/11 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk, og vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Forslaget viser 10 nye hyttetomter plassert langs eksisterende veg på naturlige platå i terrenget. Bestemmelsene er tilpasset bestemmelsene i tidligere godkjent plan, samt ny lov og forskrift. Planforslaget ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn , med frist for uttale Det er mottatt uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens Vegvesen: Fylkesmannen i Oppland har ingen merknad til kommunens vurdering av evt. krav om konsekvensutredning. Fylkesmannen mener hensyn til landskap er godt ivaretatt, men ønsker at det i planbeskrivelsen gjøres rede for klima- og energihensyn med en vurdering av tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard. Fylkesmannen påpeker at naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer for offentlig beslutningstaking, og ber om at vurderingen innarbeides i planbeskrivelsen. Hensynet til beitedyr er godt ivaretatt gjennom bestemmelsen om gjerding. Fylkesmannen viser til planbestemmelsenes pkt. 5.1 og 5.2 (vann og avløp), og anbefaler at det gis bestemmelser om at det ikke kan tillates innlagt vann uten at det foreligger en felles VA-plan for hytteområdet, og at 5.2 bør formuleres som et krav og gjerne som en rekkefølgebestemmelse om at hver hytteeiendom skal ha tett tank. Fylkesmannen anser ROSanalysen som tilfredsstillende, men forutsetter at TEK 10 følges opp når det gjelder radon. Oppland fylkeskommune ved regionalenheten og kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget. Statens vegvesen viser til at det må søkes om utvidet bruk av avkjørsel fra fv. 250 til hytteområdet. Reguleringsbestemmelsene regulerer ikke støy, og det kan se ut til at hyttefeltet ligger utenfor støysonene. SVV mener likevel at bestemmelser om støy må tas inn i planebestemmelsene, ihht krav i retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Vurdering: Det vises til rådmannens vurdering av planforslaget i sak 99/11 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Vurdering av innkomne merknader ved høring av planforslaget: Planområdet er uten strømtilførsel, og kommunen anser det som lite aktuelt å vurdere klimaog energihensyn slik fylkesmannen ønsker i planen. Dette bør imidlertid ivaretas ved revisjon av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen, med en total vurdering av hele kommunedelplanområdet.

10 Når det gjelder vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 tas det inn følgende avsnitt i planbeskrivelsen: 5.5 Vurdering etter naturmangfoldloven Planforslaget omhandler en fortetting av eksisterende hytteområde, og det er ikke kjent at det finnes arter eller naturtyper med særlige verdier for biologisk mangfold innenfor planområdet. Kommunens registreringer i Natur 2000, og Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning er lagt til grunn. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Planbestemmelsene som omhandler drikkevann (pkt. 5.1) og avløp (pkt. 5.2) bør endres i tråd med merknad fra Fylkesmannen i Oppland for å sikre mot forurensningsfare: 5.1 Drikkevann Det anlegges 2 felles drikkevannskilder som angitt i plankartet, der det skal bores etter vann og monteres manuelle pumper. Borehull for drikkevann, med vannposter, skal sikres mot forurensning og mot beitende husdyr. Det tillates ikke innlagt vann uten at det foreligger en felles vann- og avløpsplan for hytteområdet. 5.2 Avløp Avløp skal føres til en tett tank for hver hytteeiendom. Det tas inn fellesbestemmelse om støy i tråd med merknad fra Statens vegvesen: 3. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skal legges til grunn ved behandling av tiltak nær støykilder. Dersom det ved nærmere vurdering er støy over gitte grenseverdier i retningslinjen, skal egnete tiltak settes inn. Tiltakshaver er informert om krav til søknad om utvidet bruk av avkjørsel fra fv Planforslaget anses med disse justeringene/ endringene i henhold til innkomne merknader som godt gjennomarbeidet, og det anbefales at reguleringsplan for Fjellolia sør vedtas med disse endringene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å gi slik innstilling til kommunestyret: 1. I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes reguleringsplan for Fjellolia sør som vist på plankart datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, med følgende endringer: a. Nytt avsnitt i planbeskrivelsen: 5.5 Vurdering etter naturmangfoldloven

11 Planforslaget omhandler en fortetting av eksisterende hytteområde, og det er ikke kjent at det finnes arter eller naturtyper med særlige verdier for biologisk mangfold innenfor planområdet. Kommunens registreringer i Natur 2000, og Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning er lagt til grunn. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. b. Nye punkt i reguleringsbestemmelsene: 3. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skal legges til grunn ved behandling av tiltak nær støykilder. Dersom det ved nærmere vurdering er støy over gitte grenseverdier i retningslinjen, skal egnete tiltak settes inn. 5.1 Drikkevann Det anlegges 2 felles drikkevannskilder som angitt i plankartet, der det skal bores etter vann og monteres manuelle pumper. Borehull for drikkevann, med vannposter, skal sikres mot forurensning og mot beitende husdyr. Det tillates ikke innlagt vann uten at det foreligger en felles vann- og avløpsplan for hytteområdet. 5.2 Avløp Avløp skal føres til en tett tank for hver hytteeiendom. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. januar 2012 Geir Steinar Loeng kommunalsjef Anna Ekrem arealplanlegger

12 Y Y Y Y Y Y /12 X X /5 104/4 104/27 102/11 104/3,10 REGULERINGSPLAN FOR X Fjellolia sør 104/45 X i Nordre Land kommune /10 TEGNFORKLARING 1.2 daa 104/47 102/ V2 PBL 12-5 AREALFORMÅL 1.2 daa VE G 1.1 daa 7 VEG 9 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 1.3 daa daa 0.9 daa 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 1.3 daa 102/80 fra cl FV Frisiktlinje Veg Landbruksformål 100/1 50m by ggegrens e Byggegrense Regulert senterlinje 3 102/ daa Formålsgrense Ny fritidsbebyggelse - frittliggende 1.4 daa 9 Planens begrensning Eksisterende fritidsbebyggelse G6 VE G 102/97 6 VE 8 102/96 STREKSYMBOLER MV. 1. Bebyggelse og anlegg daa 102/102 V1 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag 250 Drikkevann X G VE X /69 VEG 2 G VE Fris ikt 4 x 154/38 102/10 4 VEG 102/98 1 VE G 3 102/ Fri sik t 4x 13 0 Kartgrunnlag FKB-C Ekvidistanse 1m Målestokk 1: m Utskriftsdato: Revidert dato: SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 20 SAKSNR DATO Kunngjøring av oppstart av planarbeidet X OTA X gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 102/11 SIGN. Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets 154/39 vedtak: 102/10 Planen er utarbeidet av: PROSJ.NR /1 SAKSBEH. OTA TEGN. Y Tlf: Tlf: Tlf: Y Y Y Y Y Lilllehammer Fåvang Gjøvik BEB

13 1!!"#$%& #() *+(()!"#$%& $,+*--*-*.!"#$%& &+(-%/*%*,0,*+* +(-,0!"#$%& # # 2,-*, " # $ % & ( $ 2*, )

14 2 $!"#$%& #3 ),0+*+(() & *+, %- ". *. & # # #. " / & # 0 " # # # * # 5 %.- &# 0 # # 67 % " : ; " - < - = - = = # # 4!"#$%& $ = % 5!"#$%& & %/% +(- 3 # &!"#$%&

15 3 " * 2 " #

16 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Marit Midthaugen Rønningen fremmet følgende forslag: Reguleringsbestemmelsenes pkt. 2.8 gis følgende ordlyd: «Det kan opparbeides inntil 2 biloppstillingsplasser på egen tomt.» AVSTEMMING: Innstillingen m/rønningens endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes reguleringsplan for Fjellolia sør som vist på plankart datert , med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, med følgende endringer: a. Nytt avsnitt i planbeskrivelsen: 5.5 Vurdering etter naturmangfoldloven Planforslaget omhandler en fortetting av eksisterende hytteområde, og det er ikke kjent at det finnes arter eller naturtyper med særlige verdier for biologisk mangfold innenfor planområdet. Kommunens registreringer i Natur 2000, og Naturbasen til direktoratet for naturforvaltning er lagt til grunn. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. b. Nye punkt i reguleringsbestemmelsene: 2.8 gis følgende ordlyd: Det kan opparbeides inntil 2 biloppstillingsplasser på egen tomt. 3. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 skal legges til grunn ved behandling av tiltak nær støykilder. Dersom det ved nærmere vurdering er støy over gitte grenseverdier i retningslinjen, skal egnete tiltak settes inn. 5.1 Drikkevann Det anlegges 2 felles drikkevannskilder som angitt i plankartet, der det skal bores etter vann og monteres manuelle pumper. Borehull for drikkevann, med vannposter, skal sikres mot forurensning og mot beitende husdyr. Det tillates ikke innlagt vann uten at det foreligger en felles vann- og avløpsplan for hytteområdet. 5.2 Avløp Avløp skal føres til en tett tank for hver hytteeiendom.

17

18 Lnr.: 15177/11 Arkivsaksnr.: 11/3264 Arkivnøkkel.: 026 Saksbehandler: OIS Utskrift til: EIERSKAPSMELDINGEN 2010 FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Kommunestyret tar til etterretning eierskapsmeldingen 2010( ) for Nordre land kommune. Kommunestyret ber rådmannen følge opp eierskapet i følgende selskaper : Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS Synnfjell Øst AS I/S Vinjarmoen Vedlegg: Eierskapsmeldingen 2010 for kommunene i Gjøvikregionen Versjon for Nordre Land kommune( ). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - K.sak 87/10( ) Eierskapsmeldingen 2009 for Nordre Land kommune - K.sak 39/09( ) Eierskapsmelding(2008) for Nordre Land kommune Saksopplysninger: Eierskapsmeldingen for 2008(k.sak 39/09) var den første eierskapsmeldingen i Nordre Land og den første eierskapsmeldingen i regionen. Eierskapsmeldingen for 2009 var den første meldingen som ble laget etter fellesmalen for eierskapsmeldingene i Gjøvikregionen. Som i meldingen omfatter ikke meldingen så mange selskaper med kommunal interesse som i kommunes egen melding. I k.sak 87/10( ) gjorde kommunestyret følgende vedtak : 1.Eierskapsmeldingen for 2009 tas til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp eierskapet i følgende Selskaper : GLT Avfall IKS, Landsbyen Næringshagen AS, Synnfjell Øst AS, Dokkadeltaet Nasjonale våtmarkssenter AS og IS Vinjarmoen. 3. I neste utgave skal den regionale eierskapsmeldingen suppleres med utdypende status og strategivurdering knyttet til Nordre Land kommunes viktigste selskaper.

19 Vurdering: GLT Avfall IKS Når det gjelder oppfølgingen av GLT Avfall IKS, viser rådmannen fullt ut til meldingens (s.16-18) Landsbyen Næringshage AS M.h.t. Landsbyen Næringshage AS heter det i vedtaket til f.sak 06/11( ) Søknad om støtte til Landsbyen Næringshage AS pkt. 3 : Hvis Landsbyen Næringshage blir tatt opp i det nye næringshageprogrammet, skal det gjøres en ny vurdering av størrelsen på tilskuddet fra Nordre Land kommune til Landsbyen Næringshage. I f.sak 06/11 bevilget formannskapet kr i støtte fra næringsfondet til Landsbyen Næringshage AS for driftsåret Landsbyen Næringshage AS er nå tatt opp i næringshageprogrammet, og rådmannen vil komme tilbake til oppfølgingen av selskapet i en egen sak. Synnfjell Øst AS Rådmannen viser her til meldingens pkt (s.37). Etter rådmannens oppfatning er dette selskapet meget viktig for utviklingen av utbyggingsområdet Synnfjell Øst. Selskapet er et rent utbyggingsselskap for VA(vann og avløp)-tjenester og er og vil være avgjørende for utbyggingen av infrastrukturen i dette utbyggingsområdet. Rådmannen vil anbefale at styret utarbeider en strategi for de kommende 10 utbyggingsårene i samarbeid med kommunen. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS(DNV) I f.sak 04/11( ) bevilget formannskapet utviklingsstønad til DNV slik : - kr til DNV for budsjettåret kr til Verdiskapingsprogrammet(som administreres av DNV) for budsjettåret 2011 I vedtakets pkt. 4 heter det : Støtten gis under forutsetning om at Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS utarbeider en forretningsplan som omhandler utvikling og drift etter Forretningsplanen legges fram for eierne i løpet av budsjettåret Rådmannen mener at eierne her må ta et initiativ for å følge opp dette vedtaket av hensyn til intensjonen/formålet med selskapet og rammene for forretningsmessig drift. I/S Vinjarmoen

20 Selskapet er vel beste kjent som Vinjarmoen Motorsportsenter, og er et såkalt Interesseselskap som ble etablert i Selskapet eies av NMK Fluberg(2/4), Verstoppland Travselskap(1/4) og Nordre Land kommune(1/4). I/S et leier grunnen(104 da) av kommunen. Selskapets styre har arbeidet med forslag til nye vedtekter for selskapet. Vedtektene ventes til behandling i kommunen i løpet av første halvår Rådmannen mener det er viktig at nye vedtekter blir vedtatt p.g.a. selskapets formål(virksomhet) og kommunes arealdisponering(utleid grunn). Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Eierskapsmeldingen 2010 tas til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp eierskapet i følgende selskaper : - Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS - Synnfjell Øst AS - I/S Vinjarmoen NORDRE LAND KOMMUNE, den 08. desember Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

21 Behandling i Formannskapet: Habilitet for Bernt Øistad og Liv S Alfstad vurdert, og de ble funnet habile. Forslag fra Liv Solveig Alfstad. - I Eierskapsmeldingen tas det inn et statusfelt som kort beskriver hvilke kommunestyrevedtak som er fattet siden sist, hvilke endringer som er gjort ift. selskapene. Forslag fra Liv S Alfstad enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Eierskapsmeldingen 2010 tas til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp eierskapet i følgende selskaper : - Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS - Synnfjell Øst AS - I/S Vinjarmoen 3. I Eierskapsmeldingen tas det inn et statusfelt som kort beskriver hvilke kommunestyrevedtak som er fattet siden sist, hvilke endringer som er gjort ift. selskapene.

22 Lnr.: 420/12 Arkivsaksnr.: 12/114 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIK-REGIONEN - FORPROSJEKT Sammendrag: Kommunestyrene i de 5 kommunene i Gjøvik-regionen vedtok i oktober 2010 å iverksette et Forprosjekt om Samhandlingsreformen i regionen. Bakgrunnen var Forstudien som ble gjennomført i 2010 og de nasjonale føringene som forelå på dette tidspunktet. Organiseringa framgår av den vedlagte Fagrapporten. Forprosjektet fikk i oppdrag å utrede samarbeid mellom de 5 kommunene og Sykehuset Innlandet, sortert innen tre områder: Samarbeid på systemnivå Samarbeid om kompetanse Samarbeid om felles funksjoner Forprosjektets anbefalinger er at de 5 kommunene og Sykehuset Innlandet i fellesskap skal etablere: 1. Felles enhet Helsekompetanse Gjøvikregionen som en felles regional kompetanse og utviklingsenhet. 2. Samhandlingskoordinator for folkehelse 3. Felles lærings og mestringstilbud 4. Samhandlingskoordinator kreft I tillegg til dette foreslås følgende prosjekter gjennomført som forprosjekter: 1. Utrede videre samarbeid om korttidsplasser 2. Etablere Forsterket enhet for demente Vedlegg: Sammendrag fagrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fagrapport Saksopplysninger: Rådmannsgruppa i Gjøvikregionen har gått gjennom Forprosjektets anbefalinger. Disse er lagt til grunn for den videre vurderingen. Rådmannsgruppa fremmer i fellesskap denne saksutredningen med forslag til vedtak for behandling i de 5 kommunene og vedtak i de 5 kommunestyrene i januar 2011.

23 Utgangspunktet for vurderingene er regjeringens Stortingsmelding nr. 47 ( ) om Samhandlingsreformen, og de lover og forskrifter som har kommet i ettertid; Ny Folkehelselov og Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Forskrifter av særlig stor betydning er Fastlegeforskriften (sendt på høring) og forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter. Pasientrettighetsloven og Helsepersonell loven er også en viktig å nevne i denne sammenhengen. Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, antall eldre vil øke kraftig, veksten i helseutgiftene må bremses og det er nødvendig å tenkte mer helhetlig når det gjelder tjenestetilbudet. På bakgrunn av disse utfordringene har Stortinget vedtatt Samhandlingsreformen som trer i kraft 1. januar Samhandlingsreformen er en mulighetsreform. Det er viktig å sikre en god reform med utgangspunkt i brukerens behov og medvirkning, kommunehelsetjenesten som grunnmur og likeverdighet mellom kommunene og helseforetakene (sykehusene). Kommunenes Sentralforbund mener at kommunene skal være den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene til beste for innbyggerne og ha tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver. Forholdet til fastlegene Fastlegenes rolle vil bli viktig i Samhandlingsreformen. Regjeringen har nå sendt ut utkast til revidert forskrift om fastlegeordningen. Høringsfristen er 22.mars I høringsnotatet understreks fastlegenes sentrale rolle for å nå målene i Samhandlingsreformen. Departementet foreslår blant annet: En presisering av kommunens ansvar for fastlegeordningen En presisering av fastlegens listeansvar, herunder innføringen av krav til funksjon og kvalitet i tjenesten En forskriftsfesting av sentrale sider ved ordningen som i dag er avtaleregulert Krav om rapportering til kvalitets- og styringsformål Økonomiske sanksjoner mot fastleger ved manglende oppfyllelse av avtalen Flytting av truende og voldelige pasienter uten samtykke fra en fastlegeliste Det vil bli viktig å få til gode samarbeidsmodeller mellom fastlegene og den enkelte kommune. Her kan det også tenkes noen regionale løsninger. Økt effektivitet gjennom samarbeid I Gjøvikregionen er det snart innbyggere. Det er ca personer som arbeider innen helse og omsorg i de 5 kommunene og i Sykehuset Innlandet i regionen vår. Samhandlingsreformen gir oss store utfordringer knyttet opp til samarbeid med Sykehuset Innlandet og utfordringer som det er mer rasjonalt for den enkelte kommune å løse i samarbeid med de andre kommunene i regionen. Dette utviklings og koordineringsarbeidet mener rådmannsgruppa at det er rasjonelt å samarbeide om. Her finnes det også gode statlig tilskuddsmuligheter som det ikke er like enkelt å trekke veksler på for den enkelte kommune. Alle direkte prosjektkostnader i Forstudien og Forprosjektet er til nå dekket uten bevilgninger fra kommunene.

24 Avtalene med Sykehuset Innlandet Parallelt med prosjektet Samhandlingsreformen i Gjøvikregionen, har lovverket kommet på plass med bl.a. krav om avtaler mellom den enkelte kommune og det regionale helseforetaket. Loven sier at det skal vedtas 11 avtalepunkter. 4 av disse skal avtales innen 31.jaunar 2012 og de neste 7 innen 1.juli De 4 første avtalene er knyttet opp til oppgavefordeling, innleggelse på sykehus, samarbeid om utskrivingsklare pasienter og beredskapsplaner. Til kommunestyremøtene i januar 2012 vil det foreligge et framforhandlet forslag mellom KS Hedmark/Oppland sin forhandlingsgruppe og Sykehuset Innlandet (SI). Det er viktig at regionen står samlet i dette avtalearbeidet i Disse avtalene vil også ligge til grunn for samarbeidet mellom kommunene og SI i Gjøvikregionen. Avtalene omtales ikke nærmere her, men vil bli gjennomgått i egen sak. Vurdering: I det påfølgende gjennomgås den regionale forprosjektrapporten og rådmannsgruppa i Gjøvikregionens vurderinger av den regionale sluttrapporten. 1. Delprosjekt Folkehelse Vurdering fra rådmannsgruppa: Ny folkehelselov pålegger kommunene svært systematisk arbeid med integrering av folkehelse og forebyggende perspektiv i alt fra overordna planer til konkret handling i lokalsamfunnet. Helse-i-alt -prinsippet fremheves, og Plan- og bygningsloven er sentral. Dette er et omfattende arbeid som må implementeres over flere år. Primær, sekundær og tertiærforebyggende arbeid er viktige begreper. En del av de overordna oppgavene, som er tillagt kommunene, samt systemer for kompetanseutvikling bør det kunne samarbeides regionalt om å lage planer og rutiner for, bla. med basis i fylkeskommunens Handlingsplan for Folkehelsa. Basis er kommunenes arbeid innenfor det primærforebyggende arbeidet. Helsestasjonstjenesten (inkl skolehelsetjenesten) og kommunelegen er kjernen i dette. Sluttrapporten omtaler ganske riktig Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS som viktig operativ enhet, og de kommunale Frisklivssentralene (fysiotekene) som arena for lærings- og mestringsstrategier. Rådmannsgruppa slutter seg til rapportens anbefalinger om kommunale tiltak som omfatter solid politisk og administrativ forankring av Folkehelsearbeidet, styrke samarbeidet med frivillig sektor, sikre en lokal folkehelsekoordinator med overordnet organisatorisk plassering og et lokalt folkehelseforum. Rådmannsgruppa støtter også de anbefalte tiltakene for å integrere Folkehelse i plan, herunder også i Handlingsplan (økonomiplan), og hvordan status for folkehelsa og folkehelseutfordringer bør ivaretas i planstrategiene som nå skal utarbeides.

25 Rådmannsgruppa understreker at den enkelte kommunes økonomi setter grenser for hvor mange friske midler/samhandlingsmidler det er mulig å prioritere inn i flere stillinger, lokalt og regionalt. Hver kommune må vurdere en styrking av det primærforebyggende helsearbeidet enten det ligger innenfor helsesøstertjenesten, fysio-ergo eller andre fag. Essensielt blir god koordinering med innbyggeren/brukeren i sentrum. Anbefaling fra rådmannsgruppa: Rådmannsgruppa slutter seg delvis til sluttrapportens forslag. Det anbefales å etablere et interkommunalt prosjekt på 1,5 år med en egen Folkehelsekoordinator (prosjektleder), i 50 % stilling, i en innfasingsprosess av ny Folkehelselov. Stillingen finansieres med midler fra det regionale samhandlingsprosjektet (ev. fornyet søknad). Oppgavene til en slik Folkehelsekoordinator er skissert i sluttrapporten. Stillingen underlegges prosjektleder Kompetanse. 2. Delprosjekt Pasientforløp Rådmannsgruppas vurdering: Rapporten er tydelig på at lærings- og mestringstilbudene er svært viktige elementer i Samhandlingsreformen, og mange gode ressonementer fremføres. Intensjonen med Samhandlingsreformen er at flere skal behandles lokalt, av lokalt kompetente miljøer. Lærings- og mestringstilbudet skal, etter rådmennenes oppfatning, ikke bare ligge i kommunen eller nært knyttet til Frisklivssentralen, men også driftes av kommunen selv. For nærmere presisering vises det til rådmannsgruppas anbefaling under videreføringen av delprosjekt Kompetanse og integrering av lærings- og mestringstilbud i dette. Sluttrapportens anbefaling om koordinering og drifting av lærings- og mestringsarbeidet ved opprettelse av øremerkede stilling(er) regionalt for, prioriteres ikke. Regional Kreftkoordinator er foreslått, som en 100 % prosjektstilling. Rådmannsgruppa ser at Gjøvik kommune i samarbeid med Sykehuset Innlandet HF div. Gjøvik har etablert gode rutiner for oppfølging av kreftpasienter, gjennom hele forløpet. Rådmannsgruppa viser til at hver av kommunene har kreftsykepleiere, som følger/bør kunne følge de samme rutiner som kreftkoordinator Gjøvik, og følge opp kreftpasienter fra hjemkommunen, både hjemme og på sykehuset. Dette sikrer at samme person (ikke en person på regionalt nivå og en på lokalt) følger pasienten hele veien. Så fremt rutinene som er utviklet med Gjøvik i spissen, er gode og fungerer slik evalueringen tilsier, anbefales ikke egen kreftkoordinator på regionalt nivå etablert på permanent basis, men at hver kommune i dialog med Sykehusets Innlandet og eksempel fra Gjøvik kommune, videreutvikler samhandlingsrutiner for hver enkelt kommune. Anbefalinger fra rådmannsgruppa:

26 Lærings- og mestringstilbud skal etter rådmennenes oppfatning både ligge i og driftes av kommunene selv. Som en støtte for kommunenes arbeid i utviklingen og implementeringen av lærings- og mestringstilbudene videreføres fokus på temaet i det videre delprosjekt Kompetanse. Under forutsetning av ekstern finansiering, følger delprosjekt Kompetanse opp pasientforløp for kreftpasienter med formål om videreutvikling av en god samarbeidsmodell mellom SI og hver enkelt kommune. 3. Delprosjekt, Forsterket skjermet enhet. (FSE) Rådmannsgruppas anbefaling: Rådmannsgruppa slutter seg til sluttrapportens anbefalinger om et forprosjekt Forstreket skjermet enhet (FSE, ca 8 plasser) spesielt tilrettelagt for personer som har demens og atferdsproblematikk. Prosjektet må raskt avklare hvilke kommuner som ønsker å delta videre i et forpliktende samarbeid for å utrede saken. 4. Delprosjekt, korttidsplasser Rådmannsgruppas anbefalninger: Rådmannsgruppa gir sin tilslutning til vurderingen om at regionale korttidsplasser ikke anses som opplevd behov nå, og at volum på unødvendige innleggelser og utskrivningsklare pasienter anses ikke å være større enn det kommunene bør kunne håndtere med en videreutvikling lokalt. Forprosjektet videreføres for utredning av behov for regionalt samarbeid knyttet til ø- hjelpstilbud i kommunene og rehabilitering. 5. Delprosjekt kompetanse Rådmannsgruppas vurdering: Sluttrapporten anbefaler å etablere en regional utviklingsenhet Helsekompetanse Gjøvikregionen, med 2 faste årsverk i basis. I tillegg må hver kommune stille til disposisjon en personellressurs tilsvarende 20 % stilling. Rådmannsgruppa ser behovet for å samarbeide om kompetanseutvikling, både på systemnivå og på operativt nivå, og vil prioritere dette. Sluttrapportens forslag er imidlertid omfattende, både faglig og økonomisk. Det innebærer etablering av en regional enhet, som foreslås organisert etter vertskommunemodellen. Rådmannsgruppa mener det er behov for et videre utredningsarbeid før man kan ta stilling til om en slik funksjon skal resultere i regionale stillinger/regional enhet.

27 Rådmannsgruppa foreslår at det ikke tas stilling til etableringen av en slik Kompetanseenhet Gjøvikregionen i denne runden, men at man viderefører Delprosjekt Kompetanse med slike hovedoppgaver; o Utvikle system for kompetanseutvikling i kommunene (basert på eksisterende kommunale systemer), i samarbeid med SI (kompetanseoverføring etc.). o Sikre at informasjon og samarbeid fra Høgskole, Fagskole, Sykehuset Innlandet mfl. Når fram til kommunenes ansvarlige. o Koordinere pasient- og pårørende opplæring o Brukermedvirkning på systemnivå o Felles kompetanseplaner o Felles internundervisning hvor det er hensiktsmessig o Utarbeidelse og implementering av felles prosedyrer, standarder, behandlingslinjer og lignende o Samordne implementering av nasjonale retningslinjer i kommunene. o Samarbeide med kommunene om standardisering og lærings- og mestringstilbud i kommunene. o Videreutvikle en god samarbeidsmodell mellom SI og hver enkelt kommune innen pasientforløp kreft og andre pasientforløp Rådmannsgruppas anbefalning: Kompetansefokuset videreføres som et prosjekt inn i en hovedprosjektfase. Dagens hovedmodell innen organiseringen av prosjektet videreføres, men med Helse og omsorgssjefgruppa i Gjøvikregionen som den sentrale styringsaktøren. Det engasjeres en prosjektleder i 100 % stilling som får det overordnede prosjektansvaret for alle tiltakene. Prosjektstillinger og driftsbudsjett søkes finansiert ved eksterne prosjektmidler. Eventuelle ytterligere satsinger må finansieres i spleiselag mellom de 5 kommunen og SI. 6. Delprosjekt LEAN Rådmannsgruppas anbefaling. Implementering av LEAN som arbeidsmetode anbefales ikke som hovedprosjekt i videreføringen av det skisserte regionale Samhandlingsprosjektet i Gjøvikregionen. Alle kommunene i Gjøvikregionen er interessert i LEAN som arbeidsmetode. Her ligger det framtidige samordningsmuligheter innen opplæring og kompetanseoverføring. 7. Delprosjekt, Regionale boligtiltak Rådmannsgruppas anbefalning: Regionale boligtiltak må bli en løsning som kommunene to og to, eller flere, tar ansvaret for å etablere i samarbeid, hvis dette anses som fornuftig.

28 Rådmannsgruppa anbefaler at Hov Nordre (samarbeid mellom Nordre og Søndre Land kommune) kan videreutvikles som et tilbud til psykiatriske pasienter (utskrivningsklare) også fra de andre tre kommunene. Dette vil sikre et godt faglig tilbud til denne gruppen, og en rasjonell drift sammenlignet med å opprette et tilbud i hver kommune. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Kommunestyret vedtar: 1. Revidert sluttregnskap for forprosjektet legges frem, og at avvik fra opprinnelig budsjett kommenteres. Herunder en beskrivelse av hvordan den eksterne finansieringen er disponert, og hva som gjenstår til en videre finansiering av et hovedprosjekt. 2. Med henvisning til rådmannsgruppas kommende utredning om det interkommunale samarbeidet på bred front, skal den regionale finansieringsnøkkelen (fordelingsnøkkelen) gjennomgås og ev. justeres, eller bekreftes, før kommunene inngår i et mer forpliktende regionalt samarbeid om finansiering av driftsoppgaver. 3. Det opprettes et interkommunalt prosjekt på 1,5 år med en egen Folkehelsekoordinator (prosjektleder), i 50 % stilling. 4. Lærings- og mestringstilbud ligger i og driftes av kommunene selv, men som en støtte for kommunenes arbeid i utviklingen og implementeringen av lærings- og mestringstilbudene, videreføres fokus på temaet i Hovedprosjekt Kompetanse (se under). Under forutsetning av ekstern finansiering, følger delprosjekt Kompetanse opp pasientforløp for kreftpasienter med formål om videreutvikling av en god samarbeidsmodell mellom SI og hver enkelt kommune. 5. Kommunestyret slutter seg til sluttrapportens anbefalinger om et forprosjekt Forstreket skjermet enhet (FSE, ca 8 plasser) spesielt tilrettelegat for personer som har demens og atferdsproblematikk. Rådmannen må raskt avklare om Nordre Land kommune ønsker å delta videre i et forpliktende samarbeid for å utrede saken. 6. Etablering av regionale korttidsplasser anses ikke som et opplevd behov nå. Forprosjektet videreføres for utredning av behov for regionalt samarbeid knyttet til ø- hjelpstilbud i kommunene og rehabilitering. 7. Kompetansefokuset videreføres som et prosjekt inn i en hovedprosjektfase. Dagens hovedmodell innen organiseringen av prosjektet videreføres, men med Helse og omsorgssjefgruppa i Gjøvikregionen som den sentrale styringsaktøren. Det engasjeres en prosjektleder som i 100 % stilling som får det overordnede prosjektansvaret for alle tiltakene. Prosjektstillinger og driftsbudsjett søkes finansiert ved eksterne prosjektmidler. Eventuelle ytterligere satsinger må finansieres i spleiselag mellom de 5 kommunen og SI.

29 8. Implementering av LEAN som arbeidsmetode anbefales ikke som felles hovedprosjekt i Gjøvikregionen nå. Rådmannsgruppa arbeider videre med utvikling av samarbeid mellom kommunene om satsing på LEAN. 9. Regionale boligtiltak må bli en løsning som kommunene to og to, eller flere, tar ansvaret for å etablere i samarbeid, hvis dette anses som fornuftig. Rådmannsgruppa anbefaler at Hov Nordre kan videreutvikles som et tilbud til pasienter også fra de andre tre kommunene. 10. Kommunestyret ber rådmennene sikrer oppfølging av følgende punkter i det videre arbeidet; Rekruttering av prosjektstilling Folkehelsekoordinator 50 %, 1,5 år Rutiner for kreftkoordinering i tråd med Gjøviks pilotprosjekt; Sikre at SI og kommunene er samordnet på dette. Avklare samarbeid om korttidsplasser/ø-hjelpsplasser sammen med SI innen 1.mai 2012 Rekruttering av hovedprosjektleder i 100 % stilling, 2-3 år NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. januar 2012 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Kommunalsjef Saken behandles i formannskapet den Innstillinger til kommunestyret vil bli lagt ut på hjemmesiden som eget dokument før kommunestyremøtet.

30

31 $ % & $ - ($ - ) - * - )+ - $ - -!(! & $,"! "! "! - & (( )* +), %./,/0% $ $,+ $ $ 1% (, 2 %$ - %#"-!!# #%($. / ), /0 ) 1 * (4 4-5 )*+ *. 2) )* +!! "!! #

32 !"-5"##%($ 7 ). ). " ) *, & - #4 #%($ ;) )72/38*:2/8 2728/2) ):2 /2,&83852):25< ;)2:,9< 8&25,2:)8/7= /2) 2772*:38:2/ 38/)),&572/ 8/)232)32/2)2:2) 5$ )*))1 6 * (! & ( $$%, $$ $ $, $$ (, $ $ >5$?? % %$ (, 2 $ (, $% 3 $( " *. 5$ $ % $ / ( (( 6!! "!!

33 ((> ( :(%> $ 5 ( $$ * $( > $ % - % % ( ( :($( ( $ $ $$ - $( $ (-> -+$ (#$45$! 4,% % $ + & $ ( $ $, $ $ $ &%% ( 7! 3 ( * $$ (($ $ (+4 ( 2 $. ($,0 &?? &$ $( ( $$+ $ >5/,/$$ (> %?? 2?? 2$%+( % $ ( $-% % #!$"# - 5/,/$ %$$ ( %+( &$ ( 2!! "!! 1

34 $ ( % $ +>% +>%+ ( $$$( ( >) $$- $ % +> 4, % % 2 +> $ * $ % ( 5$ + +$ 5 % 3 $$ ( ( $ $ (, % ""A, ( (, (?B?$ 2 - ($ %. 0 (. 4$>0 > $ $ +$ $ (1 " "7(%# ( ($+($ ($ $ 3 % $ ( $$ & $$ $ ( % $ &( 4 *( $ $ (?=>?"!@ $ $ $, ( % ++ (%( ( $ &$ $$ $$ ( "!!

35 5$ & ( - - / % % ( ) * + ) ) 1+ + : $ 2$ $ + ( $ (( $( < % D$$( $ $ :(%$$ % ) $ $ *. (0 $$!! "!! C

36 Lnr.: 429/12 Arkivsaksnr.: 11/2560 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: VEDTAK - AVTALER SAMHANDLINGSREFORMEN Sammendrag: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trer i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal «spisses». Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tjenestene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom Nordre Land kommune og Sykehus Innlandet HF (SI). Vedlegg: Overordnet samarbeidsavtale Tjenesteavtaler: 1, 3, 5, 11 Samarbeidsavtale Samarbeidsavtaler: 1 7. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok den 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) som trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) som trer i kraft fra Nasjonal helse og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven.

37 Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m av nr. 30, kapittel 6, bestemmer at «kommunestyret selv» skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehus Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og Nordre Land kommune. Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne gruppen har hatt som oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa har bestått av rådmann Tor Arne Gangsø (Vågå kommune) som leder, prosjektleder Harald Sveum (Lillehammer kommune), kommunalsjef Lars Erik Hermansen (Ringsaker kommune) og prosjektleder Roy Heine Olsen (Elverum kommune). Mary-Ann Bakos, medlem i administrativt samarbeidsutvalg (Tynset) har også deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommuner har hatt som mål å legge vekt på kommunens behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SI s opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekster for behandling i det enkelte kommunestyre og i styret for Sykehus Innlandet HF. Vurdering: Om samarbeidsavtalen SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler, som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale, som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til nye avtale. Ny avtale er juridisk bindende og det knyttes seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler.

38 Det nye avtaleutkastet har følgende struktur: Overordet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hver av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene, men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI, som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene, og revidering av denne avtalen, foreslås et Overordnet samarbeidsutvalg for ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter skal skje innen Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til Avtalen gjennomgås og revideres i løpet av Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslår: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåer) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å fremforhandle og godkjenne endringene i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige om disse. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar den overordnede samarbeidsavtalen, tjenesteavtalene 1,2,5 og 11 samt samhandlingsrutinene. 2. Kommunestyret delegerer til ordføreren å signere den overordnede samarbeidsavtalen

39 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å signere tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Kommunestyret delegerer til rådmannen å fremforhandle og godkjenne eventuelle endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene, dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. januar 2012 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Saken behandles i formannskapet den Innstillinger til kommunestyret vil bli lagt ut på hjemmesiden som eget dokument før kommunestyremøtet.

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76