Sult stjeler barns fremtid NRK TV-aksjonen 2019 skal redde liv og utrydde sult

Transkript

1 Sult stjeler barns fremtid NRK TV-aksjonen 2019 skal redde liv og utrydde sult #nullsult

2 Den store sultkrisen Verden står overfor den største sultkatastrofen siden andre verdenskrig. Antall akutt underernærte mennesker har økt fra 80 til 124 millioner på to år, og flere land er på randen av hungersnød. Sult og feilernæring er den største globale helsetrusselen. Antall mennesker som sulter i verden ble halvert fra 1990 til 2015, men nå øker antallet som sulter dramatisk. 815 millioner barn og voksne står opp og legger seg sultne hver dag. Det tilsvarer én av ti i verden. For mange i Sør-Sudan, Jemen, Venezuela, Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria, Mali og Niger står det om livet. For barn kan sult være fatalt. Manglende ernæring forårsaker 45 prosent av alle dødsfall for barn under fem år. Tre millioner barn dør hvert år av sultrelatert sykdom. Totalt dør 36 millioner mennesker av sult hvert år. Ett hvert fjerde sekund. Sult dreper flere mennesker årlig enn kreft, AIDS, malaria og tuberkulose til sammen. Hovedårsakene til sult er konflikt og klimaendringer. Tørke, flom og ekstremvær truer verdens matvareproduksjon, spesielt i land der befolkningen vokser raskt. Klimaendringer øker sårbarhet og gir grobunn for konflikter. Krig og konflikt driver folk på flukt og hindrer deres tilgang på mat. For å bekjempe sult, må myndigheter, sivilsamfunn og næringsliv samarbeide. Rask nødhjelpsrespons og et klimarobust jordbruk kan sikre barn nok næring, slik at de utvikler seg normalt og unngår lærevansker på grunn av sult. Vi inviterer det norske folk med på en dugnadsinnsats for å utrydde sult. Mat er en menneskerettighet Hvert minutt dør 15 mennesker av sult 3 millioner barn under fem år dør av sultrelaterte årsaker i året 60 % av dem som sulter er kvinner NRK TV-aksjonen 2019 skal redde liv og utrydde sult i verdens verste sultkriser. Hjelpen skal gå til mennesker i Sør-Sudan, DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk, Sahel (Nigeria, Niger, Mali), Venezuela og til mennesker i akutte kriser som i Jemen. Om Caritas Norge Caritas Norges hovedmål er å utrydde sult. Siden 1956 har vi drevet med nødhjelp og støttet småbønder i utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika med klimarobust landbruk, som har gitt økt matproduksjon og mer næringsrik mat. Hvert år hjelper Caritas Norge mer enn mennesker til matsikkerhet. Vi er en del av et nettverk bestående av 165 Caritas-organisasjoner som opererer i nær 200 land, og samarbeider med Verdens matvareprogram (WFP) i mer enn 20 land. Vi er tilstede før, under og etter kriser, og arbeider for å sikre alle, uansett bakgrunn eller religion, et liv uten sult og fattigdom. Hvorfor bør TV-aksjonen 2019 gå til å bekjempe sult? Antall mennesker som sulter øker. Vi vet hvordan sult kan utryddes, men ressursene mangler. FNs bærekraftsmål 2 forplikter alle land til å utrydde sult. Nordmenn bør gis mulighet til å engasjere seg i kampen mot sult. En bred aksjon for å utrydde sult kan snu utviklingen. 2

3 Sultens pris Konsekvensene av sult og under ernæring er brutale. DØD 36 millioner mennesker dør hvert år av sultrelatert sykdom. Det tilsvarer mennesker hver dag. 15 i minuttet. 1 hvert 4 sekund. Tre millioner av disse er barn under fem år. VEKSTHEMMING Under- og feilernæring de første 1000 dagene av et barns liv kan gi uopprettelige helseskader. 206 millioner barn under fem år får i dag ikke nok næring til å utvikle seg normalt. Det kan svekke deres læring, og øke risiko for sykdom og død. LÆREVANSKER 66 millioner barn går sultne på skolen hver dag, det gjør det vanskeligere å lære. Sult er en av de viktigste årsakene til den globale læringskrisen, ifølge Verdensbanken. INNTEKTSTAP Det er påvist sammenheng mellom sult i barndommen og lavere inntekt enn gjennomsnittet som voksen. Sult fører til økonomiske konsekvenser for familier, lokalsamfunn og for landets økonomi. I Afrika og Asia er den estimerte effekten av under ernæring et tap på 11 prosent av BNP hvert år. MIGRASJON 1 prosent økning i sult fører til 2 prosent økning av folk som migrerer til naboland eller Europa. Hovedårsakene til sult: Konflikt og klimaendringer Det siste året har ekstremvær, hovedsakelig tørke, utløst matmangel i 23 land, mens konflikt fortsetter å være hovedårsaken til akutt matmangel i 18 land. Sult tar flere liv enn våpen i konflikt Rundt 60 prosent av de som sulter lever i land med konflikt, hele 489 millioner mennesker. Kamper og plyndring ødelegger avlinger. Matproduksjonen stopper ofte opp fordi bøndene ikke tør å dyrke mat på åkrene av frykt for å bli angrepet. Prisene på tilgjengelig mat øker dramatisk, og markedsplasser kan være et bombemål i krig. Mat brukes også som et strategisk våpen ved å sulte ut motparten og sivilbefolkningen. I de verste tilfellene hindres humanitære aktører fra å slippe til med livreddende mat til sultende sivile. Når sulten truer, kan gutter og menn la seg rekruttere til opprørsstyrker og terrorgrupper mot mat, slik at de og familien overlever. Klimaendringer truer livsgrunnlaget Det siste året har effektene av klimaendringer i form av ekstremvær, tørke og flom påvirket i alle deler av verden, men de fattigste rammes hardest. 60 millioner mennesker er uten sikker tilgang til mat på grunn av klimaendringer. Værfenomenet «El Niño» har ført til flere sesonger med dårlige avlinger i det allerede tørre Sahel-beltet. For mange handler det om å fortsette å sulte, eller flykte til naboland eller Europa. Dagens flyktningsituasjon kan være en forsmak på hva som er i vente dersom ikke befolkningen i disse områdene gis hjelp til å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene. 3

4 Slik utrydder vi sult Med midler fra NRK TV-aksjonen skal vi utrydde sult gjennom raskere nødhjelpsrespons, forebygging og oppskalering av klimatilpasset landbruk. LIVREDDENDE MATVAREHJELP Mange har mistet alt de eier og er svake etter dager, uker eller måneder på flukt fra konflikt eller naturkatastrofer. De er ofte ute av stand til selv å skaffe mat. Med mat, matkuponger eller kontanter for å kjøpe matvarer lokalt, sikrer Caritas alvorlig underernærte barn og voksne livreddende mat. CASH FOR WORK Flyktninger eller lokalbefolkning utfører gjenoppbyggende arbeid mot kontanter; «cash for work». Ofte er veier, vanningssystem og markeder ødelagt i krig eller naturkatastrofe. Gjennom å bidra med menings fylt arbeid som er viktig for matproduksjon og varetransport får folk også penger til mat. ERNÆRING TIL KVINNER OG BARN UNDER 5 ÅR Barn under 5 år, gravide og ammende kvinner er spesielt utsatt for underernæring i kriser. Caritas sikrer kosttilskudd og mat til barn, gravide og ammende, og gir disse og andre sårbare familier informasjon om næringsrik mat og opplæring i hvordan å tilberede den. KJØKKENHAGER Småbønder og flyktninger får oppstartspakker for kjøkkenhager for mer og næringsrik mat. De får klimarobuste såkorn som tåler tørke bedre, redskaper og opplæring i effektive dyrkingsmetoder, og tilgang til salgsmarkeder. 70 prosent av familiers matbehov dekkes av kjøkkenhageinvesteringen. GODT HUSDYRHOLD En ku, en geit eller noen kyllinger det kan avgjøre om en familie overlever eller dør av sult når avlingene svikter. Dyrene gir kjøtt, melk og egg, og de kan selges for inntekt til nødvendig mat eller annet utstyr. Caritas deler ut husdyr og gir opplæring i godt husdyrhold, med spesielt fokus på kvinner. FISKEOPPDRETT Fisk er en viktig kilde til protein og næringsstoffer, men det er ofte en mangelvare for dem som sulter. Caritas gir flyktninger og lokalsamfunn mulighet til å starte fiskeoppdrett. Folk mottar nødvendig utstyr til en fiskedam eller fisketank, og de får opplæring. Fiskeoppdrett er effektiv matproduksjon. Våre resultater: 8 av 10 familier går fra ett til tre måltider om dagen. Småbønder får dekket 70 prosent av familiens matbehov gjennom året ved kjøkkenhager. Småbønder øker sin inntekt med over 30 prosent etter opplæring i klimarobust landbruk mennesker i krig- og katastrofeområder får årlig livreddende matvarehjelp. Caritas er et av verdens største humanitære nettverk, og Verdens matvareprogram (WFP) samarbeider med Caritas i mer enn 20 land. Nå som global sult igjen øker, er organisasjoner som Caritas viktigere enn noensinne. Våre to organisasjoner står sammen i kampen for å utrydde sult og underernæring en av de store utfordringene i vår tid. Elisabeth Rasmusson, visedirektør WFP KONFLIKTFOREBYGGENDE TILTAK Vår nødhjelpsinnsats inkluderer alltid konfliktforebygging. Gjennom gruppesamtaler kommer lokalsamfunn frem til handlingsplaner for fred og forsoning i deres område. Aktivitetene gjennomføres på tvers av politiske, etniske og religiøse skillelinjer i samarbeid med lokale ledere. 4

5 AKUTTE KRISER Hjelp der nøden er størst Jeg kan ikke engang gi barna mine et stykke brød. Jeg føler meg maktesløs. Det eneste jeg drømmer om å ha nå er mat og medisin, sier Rabii Mohammed, Jemen. Rabii og familien har mistet både hus og inntekt på grunn av krigen i hjemlandet. De eide 110 sauer, men 70 av dem døde og Rabii ble nødt til å selge resten. Familien bor nå i en liten hytte i landsbyen Al-Awamer, i Hajjah-regionen. På grunn av mangel på plass, må sønnen Sabeer (12) sove utendørs. Verken barna eller de voksne får nok å spise. Borgerkrigen som brøt ut i Jemen i 2015 og Saudi-Arabias blokade av landet, har ført til at mat og livsviktige medisiner ikke når befolkningen. I året som gikk var verdens verste sultkriser i Jemen, Sør-Sudan, Somalia og Nord-Nigeria. Krisene var hovedsakelig forårsaket av konflikt. I tillegg førte vedvarende tørke til alvorlig matmangel i østlige og sørlige Afrika ser dessverre ikke ut til å bli bedre for befolkningen i disse landene. Sult tar flere liv enn våpen i konflikt Caritas Norge vil bruke pengene fra TV-aksjonen til å redde liv og hindre hungersnød. Langvarige og stadig nye humanitære kriser setter store krav til fleksibilitet hos humanitære organisasjoner. Vi vil alltid sette inn hjelpen der behovene er størst. Det finnes nasjonale Caritas-organisasjoner i nesten alle land, og gjennom dette nettverket er vi i stand til å sette inn nødvendige tiltak både før, under og etter en stor krise. Hvert tiende minutt dør et barn i Jemen Caritas og nødhjelp: I Jemen støtter Caritas-nettverket ulike organisasjoner på bakken med mat- og medisinforsyninger underernærte barn og gravide kvinner nås av denne hjelpen i dag. I det tørkerammede Eritrea er Caritas en av svært få organisasjoner som får adgang med matvarehjelp, såkorn og annet nødvendig utstyr til den sultende befolkningen. Med TV-aksjonen kan vi hjelpe enda flere, i Jemen, Eritrea og i andre akutte kriser som oppstår. Redde barn, kvinner og menn som står i fare for å sulte i hjel i noen av de verste krisene verden har sett på lenge. Midlene skal gå dit behovene er størst, og der Caritas og vårt nettverk står i sterk posisjon til å hjelpe. Vi ønsker derfor å bruke midlene på følgende områder: JEMEN 1,8 millioner barn er akutt underernært, tilfeller regnes som svært alvorlige. 80 prosent av befolkningen trenger humanitær hjelp. Halvparten av dem er barn. Livreddende matvarehjelp Kjøkkenhager Husdyrhold Cash for work Totalt for Jemen og andre akutte kriser: 20 MNOK 5 MNOK 45 MNOK 5

6 MALI, NIGER OG NIGERIA Sulter på grunn av Boko Haram og tørke Under et angrep fra Boko Haram måtte hele familien flykte. Etter fem dagers gange kom vi hit til Kaya hvor vi føler oss tryggere. Når det gjelder mat, hadde vi det bedre hjemme, sier Haoua Abdoulay (40) fra Nigeria. Når vi sulter blir vi slitne og svimle, likevel får vi ikke sove fordi vi tenker på om vi får mat i morgen. Innimellom spiser vi blader fra trær og nøtteskall for å fylle magene, sier familiefaren Eliasu (55) fra Niger. Dobbel trussel i Sahel Det er en alvorlig humanitær krise i hele Sahel-regionen, det tørre savannebeltet rundt Sahara-ørkenen. Store deler av befolkningen i Mali, Niger og Nigeria livnærer seg av landbruk, og de rammes hardt når avlingene uteblir på grunn klimaendringer og tørke. For å unngå å sulte, forlater mange hjemstedet på jakt etter bedre muligheter. De senere årene har særlig Niger blitt et transittland for folk i regionen som forsøker å ta seg til Europa. Mange omkommer på reisen gjennom Sahara-ørkenen og oppnår aldri drømmen om et bedre liv. Økende grad av konflikter og tilstedeværelse av terror- og islamistgrupper har også påvirket matsikkerheten i regionen negativt. Etter at Muammar Gaddafi ble beseiret i Libya, forflyttet islamist opprørere og separatister, beriket med våpen fra Gaddafis hær, seg til det nordlige Mali og Niger. Konfliktene i disse områdene i dag inkluderer et stort antall væpnede grupper, etnisk vold, tyveri av kveg og kamp om tilgang til vann og dyrkbar jord. Samtidig herjer islamistgruppen Boko Haram i Nigeria og flere av nabolandene. Terroren gjør det umulig for mange å dyrke jorden, og millioner av mennesker står uten muligheter til å overleve uten hjelp utenifra: Dette gjør Caritas i Sahel Caritas har et stort nettverk i hele Sahelregionen, med nasjonale og lokale Caritasorganisasjoner i både Mali, Niger og Nigeria. Årlig får flere millioner mennesker i hele Sahel-beltet hjelp gjennom Caritas-nettverket. Caritas Norge har hatt prosjekter i regionen siden 2016, med fokus på å bedre matsituasjonen og levekårene for flyktninger og lokale. Hjelpen koordineres med lokale og nasjonale myndigheter, samt FN og Verdens matvareprogram (WFP). Det at vi jobber gjennom våre lokale partnere gjør den humanitære responsen svært kostnadseffektiv. I denne regionen har mange stor tillit til kirken, og majoriteten av de vi hjelper er muslimer. En hovedprioritet er å gi folk mulighet til å dyrke mat igjen, så sant de har tilgang på jord. Særlig kvinneledede husholdninger trenger støtte til å øke matproduksjonen. Samtidig vil mange fremdeles være avhengig av matvarehjelp. Caritas vil derfor fokusere på: Livreddende matvarehjelp 11 MNOK 4,5 millioner mennesker risikerer matmangel i Niger. 4 millioner mennesker sulter i Mali. 1,7 millioner mennesker er internt fordrevne i Nigeria. Cash for work Kjøkkenhager Godt husdyrhold Konfliktforebyggende tiltak Totalt for Sahel (Niger, Mali og Nigeria): 4 MNOK 45 MNOK 6

7 DR KONGO Verdens raskest voksende humanitære katastrofe Jeg hadde fem barn og mannen min. Nå har jeg bare to barn igjen. Hva skal jeg gjøre nå? spør Denise Ndekenya. Væpnede menn angrep landsbyen hennes i Kasaiprovinsen i DR Kongo i april De brøt seg inn i huset, og drepte mannen og tre av barna. Denise unnslapp, og flyktet med de siste to barna. Etter en lang og farlig flukt gjennom jungelen fant de trygghet i en annen landsby. Nå vet ikke Denise hvordan hun skal klare hverdagen. Hun har ikke nok mat til barna, og hun er bekymret for deres sikkerhet. Hjelpen strekker ikke til DR Kongo har i flere tiår vært hardt rammet av konflikt og sult. I 2017 forverret situasjonen seg ytterligere. Den sittende president Joseph Kabila brøt avtalen fremforhandlet av den katolske kirken om parlamentsvalg i 2017, etter at han nektet å gå av etter sin siste periode i Reaksjoner på dette førte til opprør og etnisk vold. FN har erklært det høyeste krisenivået (nivå 3) i tre provinser - samme nivå som Syria, Irak og Jemen. Likevel får situasjonen liten oppmerksomhet internasjonalt, og under 50 prosent av det finansielle behovet for humanitær respons er dekket. 13 millioner har akutt behov for nødhjelp i DR Kongo 9,9 millioner mennesker risikerer å sulte i hjel hvis de ikke får øyeblikkelig matvarehjelp Mer enn 2 millioner barn er alvorlig underernærte Dette gjør Caritas i DR Kongo: Caritas Norge har arbeidet med matsikkerhet i DR Kongo siden Vår lokale partner, Caritas Kongo, er blant de største organisasjonene i landet. Den har mer enn frivillige, og når ut til over lokalsamfunn gjennom det katolske kirkenettverket. Årlig hjelper Caritas-nettverket omkring mennesker i DR Kongo med mat, husly, beskyttelse og vann. Andelen av familiene i Caritas Norges matsikkerhetsprogram, som spiser tre måltider om dagen, har økt fra 23 prosent til 87 prosent. Antallet underernærte barn mellom 0 og 5 år i programområdene er så langt redusert med opptil 24 prosent. Programmene i DR Kongo koordineres eller gjøres i samarbeid med blant andre Verdens matvareprogram (WFP), Verdensbanken og Den Afrikanske Utviklingsbanken. Behovene i DR Kongo vokser raskt. Det er avgjørende å komme inn med hjelp nå for å unngå en sultkrise av enorme dimensjoner. Flyktninger som returnerer til sine landsbyer må få støtte til å gjenoppta matproduksjonen. I DR Kongo vil Caritas fokusere på: Livreddende matvarehjelp Kjøkkenhager Husdyrhold Fiskeoppdrett Konfliktforebyggende tiltak Totalt for DR Kongo: 25 MNOK 12 MNOK 5 MNOK 5 MNOK 3 MNOK 50 MNOK 7

8 DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK Den glemte krisen Et av barna mine ble truffet av et skudd og døde. Vi flyktet i panikk, forteller Sadia. Sadia fant igjen de seks andre barna, men mannen vet hun ingenting om. To år senere er hun fortsatt preget av det hun har vært gjennom. Med støtte fra Caritas bygger hun nå opp igjen et liv for seg og barna i den lille byen hun flyktet til. Her har de to minste barna fått behandling for alvorlig underernæring. Etter et statskupp i 2012, har Den sentralafrikanske republikk befunnet seg i en konflikt som går langs etniske og religiøse skillelinjer, der alle parter i konflikten står bak omfattende overgrep mot befolkningen. Sadias gamle nabolag er ikke trygt lenger, det ligger for tett på de kristne, tidligere gode naboene som angrep familien, og som hun ikke lenger stoler på. Forlatt av verden Den sentralafrikanske republikk er det land i verden med høyest andel mennesker som sulter. Likevel er dette en av verdens glemte kriser. Den humanitære responsen er sterkt underfinansiert, og mange organisasjoner har derfor måttet trekke seg ut av landet. Befolkningen utsettes for massakrer, drap, tvangsrekruttering av barn og seksuell og kjønnsbasert vold. Afrikanske og franske fredsbevarende FN-styrker er tilstede, men klarer ikke beskytte sivilbefolkningen mot den eskalerende volden. Den viktigste dødsårsaken er likevel ikke kuler, men sult. Mange familier har blitt frastjålet husdyr og såkorn, og kan ikke dyrke åkrene på grunn av frykt for sikkerheten sin. Dette gjør Caritas i Den sentralafrikanske republikk: Caritas Norge har arbeidet i Den sentralafrikanske republikk siden 2014, til tross for vanskelige forhold. Vårt matsikkerhetsprogram retter seg mot internt fordrevne, og inkluderer utdeling av mat, jordbruks - red skaper og såfrø samt opplæring i kjøkkenhager og fiskeoppdrett for økt matproduksjon. Caritas fremmer også dialog og forsoning mellom befolkningsgrupper som har blitt splittet på grunn av konflikten, og gir traumebehandling. De humanitære behovene er enorme. Først og fremst trengs mat og beskyttelse mot vold og overgrep, særlig mot kvinner. Vår tilstedeværelse har en beskyttende effekt på sivilbefolkningen, og vi arbeider der behovene er størst. Vi vil prioritere matsikkerhet og beskyttelse av barn og kvinner: Kjøkkenhager 11 MNOK 47 prosent av befolkningen i Den sentralafrikanske republikk sulter. Mange kvinner og barn er tvunget til å selge kroppene sine for å unngå å dø av sult. 1,2 millioner mennesker er på flukt. Fiskeoppdrett Ernæring til kvinner og barn under 5 år Konfliktforebyggende tiltak Totalt for Den sentralafrikanske Republikk: 3 MNOK 3 MNOK 3 MNOK 20 MNOK 8

9 SØR-SUDAN På flukt uten mat Dersom jeg drar ut til åkrene for å dyrke mat og bygge hus der, vil de angripe og drepe barna mine, sier Abul Mayen (21). Abul bor i en flyktningleir for internt fordrevne i Puktap i Sør-Sudan. Området er fruktbart, men åkrene har ligget brakk i flere år på grunn av konflikt mellom myndighetene og opprørere. Til tross for sin unge alder, har Mayen en sønn på seks år og en baby. Mannen ble nylig drept i konflikt, som så mange andre menn i Sør-Sudan. Hun kom til Puktap-leiren i desember fordi matrasjonene stoppet i den forrige leiren hun var i, og familien sultet. Rømmer fra grusomme voldshandlinger Verdens yngste stat har de siste fem årene opplevd en intern, voldelig konflikt og vedvarende økonomisk nedgang. Dette har gjort Sør-Sudan til et av verdens mest matusikre land, som stod på randen av hungersnød ved inngangen til De fleste som sulter vil ikke ha mulighet til å overleve uten hjelp. Situasjonen går fra vondt til verre. Konflikten fører til dårligere levekår, svakere helse og manglende trygghet for befolkningen. Vold og menneskerettighetsbrudd skjer ustraffet og rammer sivilbefolkningen. Voldtekt og kjønns basert vold er svært utbredt, men underrapportert. Matvareprisene har skutt i været. I hovedstaden Juba koster en pose durra 260 prosent mer i dag enn for bare ett år siden. Dette gjør Caritas i Sør-Sudan: Siden 2016 har Caritas Norge drevet et matsikkerhetsprogram for internt fordrevne. Vi samarbeider med blant andre det lokale Caritas, og har så langt delt ut mat og skaffet vann til ofre for konflikten. Vi deler ut såkorn og fiskeredskaper, som setter flyktninger i stand til å klare seg selv, så lenge lokalsamfunnene de har flyktet til stiller jordbruksland til rådighet. Caritas støtter også de som bor i områder som mottar mange internt fordrevne, og som ofte har liten tilgang til mat i utgangspunktet. Den katolske kirke har en sentral rolle i South Sudan Council of Churches, et interreligiøst nettverk som har tatt en rekke initiativ til forsoning etter at den interne konflikten brøt ut i av 2 sulter i Sør-Sudan 5,3 millioner mennesker i Sør-Sudan har ikke nok mat barn står i akutt fare for å sulte i hjel Tallet på sultne er forventet å stige i løpet av 2018 Det vil i overskuelig framtid være store behov for utdeling av livreddende nødhjelp i Sør-Sudan, kombinert med mer langsiktig hjelp der det er mulig. Vi ønsker å nå langt flere med nødhjelp, og vil bruke midlene på følgende områder: Livreddende matvarehjelp Kjøkkenhager Cash for work Konfliktforebygging vil være integrert i alle aktivitetene Totalt for Sør-Sudan: 5 MNOK 3 MNOK 2 MNOK 20 MNOK 9

10 VENEZUELA barn risikerer å dø av sult Jeg må ha hjelp. Det finnes ikke morsmelkerstatning, og vi har ikke annet å gi ham enn kokt risvann. Det er det lite næring i. Han er slapp og jeg frykter han skal dø av sult, sier Marioli Carreño. 17 år gamle Marioli er en av de mange i Venezuela som nå føler sulten på kroppen. Hun har ikke brystmelk, og sønnen Michael på elleve måneder risikerer å dø av underernæring. Akutt underernæring hos barn under fem år i Venezuela er tredoblet de to siste årene. Marioli ser matvarehjelpen fra Caritas som den eneste muligheten for Michael til å overleve. En sakte sultedød Det tidligere mellominntektslandet Venezuela opplever en økonomisk og humanitær katastrofe, en saktegående krise, der sult og død sniker seg på. Siden 2014 har inflasjonen vært på 2000 prosent, og en gjennomsnittlig månedsinntekt rekker kun til et dusin egg. Årsakene til krisen er mange; feilslått politikk, korrupsjon, internasjonale sanksjoner og dramatisk fall i statens inntekter etter oljeprisfall. Kombinasjonen har blitt dødelig. Caritas Venezuela har gjennomført en undersøkelse av ernæringssituasjonen i fire delstater. Resultatene er kritiske, og de viser en nedadgående spiral. Verdens Helseorganisasjon tar i bruk betegnelsen «humanitær krise» når ti prosent av barna lider av underernæring. Feil- og underernæring, i kombinasjon med manglende tilgang til vann, sanitær- og helsetjenester, rammer en allerede sårbar befolkning ekstra hardt. En studie gjennomført med over respondenter over de siste to årene, viste at gjennomsnittvenezuelaneren mistet 11 kg i Den humanitære krisen i landet forverres dag for dag. Dette gjør Caritas i Venezuela: Caritas er en av svært få aktører som får yte nødhjelp i Venezuela. Vi har et aktivt hjelpeapparat over hele landet, med tusenvis av frivillige. Caritas Norge jobber tett med Caritas Venezuela for å kartlegge og synliggjøre de humanitære behovene. I 2018 støtter vi barn under 5 år, deres familier og 800 gravide og ammende mødre med livsviktig matvarehjelp og helsetilbud. I tillegg sprer Caritas Venezuela ernæringsinformasjon til mennesker i utsatte områder, og gir opplæring i oppfølging av underernærte barn. 16 prosent av barna i områdene Caritas Venezuela har undersøkt er rammet av alvorlig eller akutt underernæring. Det er akutt mangel på essensielle medisiner som insulin. Over 1 million mennesker har flyktet til naboland. Gravide og ammende kvinner og barn under fem rammes hardest av krisen, og mange trenger ekstra kosttilskudd. Caritas vil derfor fokusere på: Ernæring til kvinner og barn under 5 år 20 MNOK Totalt for Venezuela: 20 MNOK 10

11 PR og kommunikasjon Vi vil jobbe for en TV-aksjon som engasjerer bredt og som løfter stemmene til de som er berørt av sult med verdighet og håp. Selv om vi viser enorme behov ønsker vi å gi nordmenn en følelse av at deres bidrag gir hjelp til selvhjelp og forandrer folks liv. Vårt mål er at NRK TV-aksjonen skal være en kick-start til en ny, nødvendig global innsats mot sult. Vi skal vise at sult er et løsbart problem. Vi vil vise at verden har kunnskapen, men mangler ressurser og nedprioriterer å utrydde sult. TV-aksjonen vil bygge videre på visjonen om #nullsult og igangsette en bred offentlig diskusjon om hvordan verdenssamfunnet kan utrydde sult innen Verdens matvarefond (WFP) vil kommunisere behovet for en innsats. EAT Foundation vil peke på hvordan verdens matsystemer må endres og behov for innovasjon rundt ernæring. SDG2 Advocacy Hub vil formidle nyeste kunnskap, sette oss i kontakt med verdens ledende sulteksperter og engasjerte kokker i «Masterchef manifesto». Slik skal vi lykkes med kampanjen: Forenkle budskapet. Vi skal redde liv, sikre god næring i et barns 1000 første dager, forebygge fysiske skader og lærevansker på grunn av underernæring, og vise nytteeffekten av klimarobust landbruk. Engasjere bøssebærere, ambassadører, barnehager, skoler og næringsliv. Det blir målgruppetilpasset kommunikasjon, digital mobilisering, live-events, deling i alle kanaler. Mobilisere digitalt for å få seere til TV-aksjonsendingen. Mange seere er viktig for inntekten. Vi vil mobilisere i sosiale medier, la ambassadører snakke vår sak, arrangere tradisjonelle presseturer og benytte innovativ reklame for TV-sendingen. Øke aksjonens inntekter. Gjennom samarbeidspartnere, ambassadører og innovativ kommunikasjon vil vi engasjere bredt. AKSJONSPLAN BUDSJETT 35 MNOK Sommer og høst 2018 Informere interessenter om aksjonen Nedsette styringsgruppe Opprette organisasjonsstruktur Ansette aksjonsleder Inngå avtale med NRK og sekretariatet Utvikle strategi og milepælsplan Kommunikasjon- og markedsstrategi Samarbeid med reklamebyrå Utvikle materiell for bøssebærere Rekruttere frivillige og samarbeidsskoler Ansette fylkes- og byaksjonsledere Identifisere gode ambassadører Samarbeid med næringslivet Workshoper for engasjement Utarbeide aksjonsprofil og visuell Planlegge feltreiser for TV-opptak Planlegge TV-sendingen Opplegg for skoler, barn og ungdom Vår og høst 2019 Produsere reklamemateriell og film Medieplan og plan for sosiale medier Samarbeid med næringsliv Etablere foredragskorps Følge opp fylkes- og kommunekomiteer Planlegge telefonberedeskap Ferdigstille reklamekampanje Bøssebærerkampanje Gjennomføre presseturer Gjennomføre #nullsult-konferansen Event, PR-tiltak og stunts Deling i sosiale medier Sikre oppfølgingsrutiner Promotere NRK-sendingen Bistå NRK under sending Evaluere Rapportere Takke Alle foto: Caritas Internationalis 11