Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Før møtet settes vil det bli gitt følgende orienteringer: Prosjektet; mens du venter på ambulansen MOT Kongsbergregionen. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 Budsjett 2015 og handlingsprogram for Idrettskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter Meldinger og orienteringer Kommunereformen - rapport fra forstudie Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Sluttbehandling reguleringsplan for Storhaug - Kråkås Forvaltningsrevisjonsrapport - samhandlingsreformen Fritak fra politiske verv

3 PS 1/15 Godkjenning av protokoll fra møte RS 1/15 Budsjett 2015 og handlingsprogram for Idrettskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2013/60 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /15 Ordføreren orienterer:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/660 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Kommunereformen - rapport fra forstudie Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Formannskapet /15 Kommunestyre /15 Utvalgssak Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Det pekes ut en prosjektgruppe fra hver kommune bestående av ordfører, rådmann, representant for opposisjon og tillitsvalgt som sammen får i oppdrag å pakke ut forstudierapporten fra Telemarksforskning med følgende målsetting: Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne Utarbeide grunnlag for å informere og involvere innbyggerne i åpne møter- Forslag til informasjonsmateriell og respektive møtetidspunkter legges frem til politisk behandling i april. Behandling i Formannskapet : Ordfører Dag Lislien fremmet følgende forslag til vedtak: Det pekes ut en prosjektgruppe fra hver kommune bestående av ordfører, representant for opposisjon og tillitsvalgt som sammen får i oppdrag å pakke ut forstudierapporten fra Telemarksforskning med følgende målsetting: Utarbeide et kortfattet informasjonsgrunnlag som kan sendes ut til innbyggerne Utarbeide grunnlag for å informere og involvere innbyggerne i åpne møter- Forslag til informasjonsmateriell og respektive møtetidspunkter legges frem til politisk behandling i april. Per Torstein Hellumbråten foreslo at rådmannen også skal være med i prosjektgruppa.

6 Ordførerens forslag med Per Torstein Hellumbråtens tillegg ble enstemmig vedtatt. Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken fremmes uten forslag til konklusjon. Fakta: Kommunestyret fattet den , sak 43/14, følgende vedtak: 1. Rollag kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Nore og Uvdal kommune og Flesberg kommune fattet tilsvarende vedtak, og kommunene mottok i juli bekreftelse på at forstudiearbeidet kunne finansieres gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen. Arbeidet med forstudien startet , og foregikk hele høsthalvåret Konsulent i arbeidet, Telemarksforskning, har innhentet og bearbeidet statistisk materiale, samt gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot folkevalgte, administrative ledere og tillitsvalgte i de tre kommunene. Rapporten fra forstudien ble distribuert til samtlige folkevalgte, og publisert på nett I forhold til kommunereformen er det lagt opp til følgende tidsplan: Løp 1: Kongelig resolusjon Vår 2016 For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune. Innen sommeren 2016 Kommunale vedtak om sammenslåing for kommuner som har vedtatt sammenslåing høsten januar 2018 Sammenslåinger vedtatt i Kgl. res. kan tre i kraft. Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Våren 2017 Planlagt tidspunkt for fremleggelse av en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Sommeren 2017 Nasjonale vedtak om ny kommunestruktur skal være fattet.

7 Med bakgrunn i rapport fra forstudien må kommunestyret fatte vedtak om kommunens videre arbeid med kommunereformen. Vurdering: Saken fremmes uten forslag til konklusjon. Vedlegg: Utredning av kommunestruktur i Numedal - Forstudie for Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal

8 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 200 Saksmappe : 2015/39 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre /15 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Rollag kommunestyre mener at dagens organisering med kommunal skatteoppkreving må opprettholdes. Skatteoppkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger Skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommunestyre mener at dagens organisering med kommunal skatteoppkreving må opprettholdes. Skatteoppkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger

9 Skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang. Saken gjelder Finansdepartementet har i brev av sendt på høring forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Høringsfristen er Høringsbrevet følger som vedlegg til saken. Fakta Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKTsystemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skatteoppkreverne i kommunene står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten. Skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntektsskatt- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkreveren krever inn skatter og avgifter på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder. Siden likning av lønnstakere baserer seg på innsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, er kontrollen svært viktig for å oppnå korrekt skattegrunnlag. - Føring av skatteregnskapet skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten. Skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene. Regjerningen ønsker en avbyråkratisering og effektivisering (reduksjon i antall årsverk). Regjeringen forventer å spare ca årsverk og over tid en innsparing på ca. 370 millioner kroner pr. år. Rollag kommune har ikke egen skatteoppkreverfunksjon. Det ble i 2007 gjort vedtak om å etablere et felles skatteoppkreverkontor for Kongsberg og Numedal (Kongsberg, Rollag, Nore og Uvdal og Flesberg kommuner). Samarbeidet er etablert med hjemmel i kommunelovens 27. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske

10 enheten Kongsberg kommune. Kontorsted for «Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal» er Kongsberg. Vurdering Dagens organisering i Norge med kommunal skatteoppkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Det er grunn til å merke seg at den statlige innkrevingen av merverdiavgift har en lavere innbetalingsgrad (99,4 pst i følge statsbudsjettet) enn den mest sammenlignbare kommunale innkrevingen av arbeidsgiveravgift (99,8 pst). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil kunne resultere i at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. Andre argumenter mot endring: a) Nærhet og god brukerservice ved en desentralisert innkreving. Det er sannsynlig at god lokalkunnskap også er en av årsakene til den høye innkrevingsgraden. b) Interkommunalt samarbeid for skatteoppkreverfunksjonen er allerede etablert flere steder i landet (bl.a. Kongsberg og Numedal). c) Kommunereformprosessen. Det er satt i verk en omfattende kommunereformprosess som det er naturlig å forvente at vil påvirke organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen. Målsettingen om færre og større kommuner skal bidra til å styrke den faglige kompetansen i kommunene. d) God distriktspolitikk ved at arbeidsplasser blir opprettholdt i distriktene Argumenter for endring: a) Enklere styring og effektivisering ved at ressurser og aktiviteter kan samordnes. Økt standardisering ved at det blir langt færre enheter. b) Reduserer variasjon i innsats og resultat ved at enhetene blir større. c) Muligheter for økt spesialisering/kompetanseheving d) Stordriftsfordeler, både faglig og administrativt e) Utfordringer med inhabilitet ved små kontor

11 I sum er rådmannen av den oppfatning at argumentene for å beholde dagens ordning med kommunal innfordring veier tyngre enn argumentene for overføring av oppgaven til Skatteetaten. Hovedargumentene for dette er; en bør avvente resultatet av kommunereformprosessen, dagens særs gode resultat og ønske om å beholde lokal kompetanse i kommunene. Konklusjon: Rollag kommunestyre mener at dagens organisering med kommunal skatteoppkreving må opprettholdes. Skatteoppkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig vil kommunestyre vise til at staten har satt i gang en kommunereform for å legge til rette for større og mer robuste kommuner som skal få overført flere oppgaver. Mens Regional og kommunaldepartementet jobber for å desentralisere oppgaver legger Skattedirektoratet og Finansdepartementet opp til sentralisering av oppgaver. Dette virker planløst når det ikke er helhetstenking i de prosessene som settes i gang. Vedlegg: Høringsbrev overføring av skatteoppkreving til Skatteetaten, datert

12 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2014/264 Avd. : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan for Storhaug - Kråkås MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /15 Kommunestyre /15 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Reguleringsplan for Kråkås - Storhaug datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillatt å gjerde inntil 1/3 av tomta Behandling i Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalgsleders forslag til vedtak:

13 Reguleringsplan for Kråkås - Storhaug datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillatt å gjerde inntil 1/3 av tomta Saken gjelder: Sluttbehandling av omregulerings av reguleringsplan for Kråkås-Storhaug. Fakta: Planen ble førstegangsbehandlet i NMR-utvalget den , planen ble utsatt da den ikke var i tråd med overordnede planer og setereiendommene var lagt ut som byggeområder. Den ble tatt opp til ny behandling , da var setereiendommene endret til LNF og planen ble lagt ut på høring. Høringsfristen var Planen omfatter to nye tomter, justering og forlengelse av adkomstveier, samt endringer i bestemmelsene med hensyn til utnyttelsesgrad. Det er under høringsfristen kommet merknader fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og to hytteeiere. Oppsummering av merknadene ligger vedlagt. Saksbehandlers vurdering: Nummerering av tomtene i planen er nå justert slik at det ikke er flere tomter med samme nummer i samme plan. Veger er justert slik at de er i tråd med eksisterende veger. Vedrørende setrer er det blant annet skrevet i kommunedelplan for vegglifjell at setervoller innenfor byggeområdene skal reguleres til landbruksområder. Eiendommen 30/12 ligger i et seterlandskap og det er derfor ikke naturlig å regulere dette til byggeområde. Angående merknad fra eier av 22/5 og nabotomt som hadde nummer 1 (nå nummer 59) er denne nå justert slik at den ligger slik som på den tidligere godkjente planen. Vedrørende merknadene fra Fylkesmannen: Det er ikke lagt opp til tiltak som reduserer villreinkorridoren og leveområdet for villreinen. Vei til tomt 29 og 30 krysser et mindre myrområde. Det er gjort en vurdering at dette myrdraget er av mindre karakter og at denne veien ikke vil gjøre så stor inngrep at den ikke

14 bør bygges. Det er myrdrag og grøntdrag nord for disse hyttene og veien som er ivaretatt. Dette draget vil være den naturlige ferdselskorridoren og grønt drag. Tomt nummer 9 lengst nord i planområdet ligger på et «flatere parti» i helningen. Veien kan etter befaring kunne bygges uten store inngrep. Men det kan settes krav til veifremføringen slik at det ikke blir store inngrep. Området innenfor Kråkås-Storhaug består av godt plasserte hytter på flater i terrenget. Det har vært flere dispensasjoner i området for større tomter og kommunen ønsker en omregulering mot for flere dispensasjoner. Området er godt utbygget og er ikke svært eksponert mot øvrige områder. Bestemmelsene er innenfor kommunedelplan for Vegglifjell. Kråkåstjønn og bekk gjennom planområdet er ivaretatt med byggegrense. Myrområdene mener Rollag kommune ikke bør vises med egen hensynssone i plankartet slik Fylkesmannen anbefaler. I KMD sin veileder står det blant annet: «Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal gjenspeiles i reguleringsplan gjennom hensynssoner eller bestemmelser. Hensynssoner kan også vises i reguleringsplan selv om de ikke er vist i kommuneplan. Hensynssoner skal kun brukes i nødvendig utstrekning. Bruk av henssynssoner skal avgrenses til interesser av vesentlig betydning for arealbruken, og skal ikke benyttes for alle interesser som kan ha betydning.» Myrområdet er et grønt drag og viktig, men likevel ikke av en slik betydning at det bør ha hensynssoner, jfr. veilederen. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Kråkås - Storhaug datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillatt å gjerde inntil 1/3 av tomta

15 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : F00 Saksmappe : 2014/725 Avd. : Kontrollutvalg sek. Saksbehandl er : Anne Wiese Holm Forvaltningsrevisjonsrapport - samhandlingsreformen Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Kommunestyre /15 Utvalgssak Forslag til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret tar rapport om «Samhandlingsreformen» av desember 2014 til etterretning. Enstemmig vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget oversender forvaltningsrevisjonsrapporten om «Samhandlingsreformen» av desember 2014 til endelig behandling i kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar rapport om «Samhandlingsreformen» av desember 2014 til etterretning. Forslag til vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget oversender forvaltningsrevisjonsrapporten om «Samhandlingsreformen» av desember 2014 til endelig behandling i kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar rapport om «Samhandlingsreformen» av desember 2014 til etterretning. Saksutredning: Innføring av samhandlingsreformen innebar et stort løft for kommunene. Ved hensiktmessige tiltak og rutiner kan kommunen for det første tilby tilpasset helsetilbud til innbyggerne og dessuten søke å forbygge hendelser som påfører kostnader for kommunen. På denne bakgrunnen bestilte kontrollutvalget i sitt møte en forvaltningsrevisjon av medfinansiering og avtaler knyttet til samhandlingsreformen. Problemstillinger for forvaltningsrevisjonen var opprinnelig følgende: Er målene knyttet til medfinansiering av spesialisthelsetjenestene oppnådd?

16 Hvilke kontrollmuligheter er etablert for oppfølging av økonomien i medfinansieringsdelen og hvordan fungerer dette? Fungerer avtalene mellom kommunen og det enkelte helseforetak etter hensikten og er det etablert et evalueringssystem som viser at avtalene etterleves? I møte 3. september 2014 var det enighet om at forvaltningsrevisjonen av samhandlingsreformen muligens burde snevres noe inn. Problemstillingene er etter dette omformulert og presisert som følger: I hvilken grad fungerer medfinansiering som et virkemiddel for å oppnå målene (intensjonene) med samhandlingsreformen? Hvilke kontrollmuligheter er etablert for oppfølging av økonomien i medfinansieringsdelen og hvordan fungerer dette? Fungerer avtalene mellom kommunen og det enkelte helseforetak etter hensikten? Er det etablert tilstrekkelige oppfølgingsrutiner? Funn og vurderinger Når det gjelder kulepunkt 1 finner kommunerevisjonen ikke noe entydig svar, men i tråd med intensjonen i reformen kan en eventuell gevinst komme på sikt. Når det gjelder kulepunkt 2, 3 og 4 har Rollag kommune etablert rutiner for å kontrollere mottatte fakturaer, obligatoriske avtaler med helseforetakene er inngått og det er etablert rutiner for avvikshåndtering, forbedringsarbeid og melde- og evalueringsordninger. Disse rutinene ser etter revisjonens undersøkelser ut til å fungere tilfredsstillende. Sekretariatet finner ikke grunn til å kommentere rapporten ytterligere, men viser til den. Vi foreslår at kontrollutvalget oversender rapporten til endelig behandling i kommunestyret. Siden rapporten ikke konkluderer med anbefalte endringer eller forbedringer, foreslår vi at den oversendes med innstilling om å ta rapporten til etterretning. Kontrollutvalgets behandling: Rapportens hovedpunkter ble gjennomgått og drøftet. Kontrollutvalget merket seg at bortsett fra etablering av akuttplasser, har Rollag kommune planer og tiltak for tilpasning til reformen selv om alle ennå ikke er satt i verk. Vedlegg: Rapport fra Buskerud kommunerevisjon av desember 2014 ligger i saksmappen.

17 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2014/715 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Fritak fra politiske verv Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /15 Kommunestyre /15 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Ingunn Aarvelta Brevik innvilges fritak fra sine politiske verv i Rollag kommune fra Kjell Kristiansen rykker opp som fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet fra Som nytt medlem i NMR velges.. Som nytt tredje varamedlem til formannskapet velges. Forslag på navn på mye medlemmer legges fram i kommunestyret. Utvalgsleders forslag til vedtak: Ingunn Aarvelta Brevik innvilges fritak fra sine politiske verv i Rollag kommune fra Kjell Kristiansen rykker opp som fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet fra Som nytt medlem i NMR velges.. Som nytt tredje varamedlem til formannskapet velges.

18 Fakta: Ingunn Aarvelta Brevik søker i brev av om fritak fra sine politiske verv i Rollag kommune. Hun begrunner søknaden med at hun har flyttet til en annen kommune grunnet arbeidssituasjonen. Ingunn Aarvelta Brevik er medlem av kommunestyret og NMR og er tredje vara til formannskapet for Arbeiderpartiet. Saksbehandlers vurdering: Når søker nå har flyttet fra kommunen er hun ikke lenger valgbar og hun har derfor rett til fritak. Rådmannens konklusjon: Kjell Kristiansen rykker opp som fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet. Ingunn Aarvelta Brevik er også medlem av NMR, her må det velges nytt medlem og det må være en kvinne, jfr. kommunelovens I tillegg er hun tredje vare til formannskapet for Arbeiderpartiet, når hun nå blir borte er det kun to varamedlemmer til Arbeiderpartiets to medlemmer, det er anbefalt at det skal være like mange vare som medlemmer pluss en eller to. Vedlegg: Kommunelovens 14.Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg. 1. Ved valg til - formannskap og fylkesutvalg - faste utvalg - kommunedelsutvalg - kontrollutvalg - kommuneråd og fylkesråd - kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover gjelder følgende regler: a) Valgbar og pliktig til å ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som når valget finner sted står innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innført i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare. Kommunelovens Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt

19 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.