Høringsutkast. Kommunedelplan for naturmangfold

Transkript

1 Plannummer Høringsutkast Kommunedelplan for naturmangfold Planbeskrivelse

2 2 Innhold Hva er naturmangfold?... 3 Hva kjennetegner naturen i Hemne?... 3 Hvor finnes informasjon om naturmangfold i Hemne?... 5 Er all natur like viktig?... 6 Bærekraftig bruk og vern - hvilke verktøy har vi?... 7 Hvorfor kommunedelplan for naturmangfold?... 8 Endringer i arealbruk og naturen rundt oss... 8 «Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold» Planens formål, innhold og virkninger Planens formål Planens innhold og virkninger Planens virkninger Beskrivelse av planprosessen... 12

3 3 Hva er naturmangfold? Naturmangfold er summen av mangfoldet i naturen, men naturmangfold er mer enn mangfoldet av arter. Den genetiske variasjonen innen en art regnes også som en del av naturmangfoldet. Det samme gjelder variasjonen av økosystemer, landskap og geologi samt de økologiske sammenhengende mellom disse komponentene. Fram til 2011 hadde det blitt påvist kjente arter i Norge. Siden har flere arter kommet til, og tallet på påviste arter er i dag omtrent , hvorav 60 % er tilknyttet skogsmiljøer. Det totale antallet ligger trolig rundt Fortsatt er det mange av artene vi har begrenset kunnskap om. Det er også knyttet usikkerhet til utbredelsen av mange arter og hvilken funksjon de har i økosystemene. Et økosystem er et samfunn bestående av artene som lever der og naturen rundt, samt den gjensidige påvirkningen mellom disse artene og naturen. For at økosystemene skal fungere er de avhengige av samspillet med omkringliggende økosystemer. Mange forhold påvirker økosystemene. Blant annet gir høydegradienten i landskapet variasjon i temperatur og fuktighet, og den geologiske variasjonen gir ulik tilgang på mineraler og næringsstoffer. Disse ikke-biologiske faktorene gir rammene for utbredelse og mangfold av arter og økosystemer. I tillegg til å være en viktig premiss for mangfoldet av arter og økosystemer er også mangfoldet av landskap og geologi en del av selve naturmangfoldbegrepet. All variasjon innen arter og økosystemer i naturen er skapt over flere millioner år med evolusjon. For at arter og økosystemer skal tilpasse seg endringer i miljø er den genetiske variasjonen svært viktig. Miljøet har endret seg kontinuerlig siden jorda oppsto, og i takt med dette har arter og økosystemer kommet og gått. Hva kjennetegner naturen i Hemne? Naturen i Hemne er preget av stor variasjon. Hemne har en lang kystlinje og ytterst mot Trondheimsleia preges landskapet av skjærgård med øyer og holmer. I indre deler av kommunen er elvedaler og åpent fjordlandskap dominerende. Det finnes omlag 150 innsjøer i kommunen. Rovatnet er den største og er et sentralt og viktig landskapselement ved Kyrksæterøra. Fjellene i Hemne er stort sett lave kystfjell. De høyeste toppene finner vi i grensestrøkene mot Rindalen og Surnadal. I denne delen av kommunen er det flere topper mellom 800 og 900 moh, høyest er Ruten (1040 moh) og Snipen (914 moh.) Omtrent 35% av kommunen er høyfjell, hvor landskapet er relativt snilt med forholdsvis myke linjer. De bratte liene ned mot fjordene gjør at avstanden er kort mellom fjord og fjell. Det meste av kulturlandskapet ligger nede i dalene, langs fjorder og vassdrag. Størstedelen av jordbruksjorda ligger under marin grense (ca moh.). Tidligere har det vært omfattende seterdrift i Hemne, noe som fortsatt er synlig i landskapet selv om det aller meste av seterdrifta er avviklet.

4 4 Bilde 1Slåttemark på Bjørksetra. Foto: Miljøfaglig Utredning AS Berggrunnen i Hemne består for det meste av bergarter som gir et fattig jordsmonn og nøysom vegetasjon. Det finnes imidlertid bånd av glimmerrike skiferbergarter som gir frodig vegetasjon. Små striper av kalk (marmor) gir enkelte steder mer kravfull flora. Dette er kjent fra Dyrbendlia, Ruten, Lian og Røstøya. Kalk fra gammel havbunn gir lokale områder med rikere vegetasjon. Bilde 2 Kalkrikt og skifrig berg på Dyrbendliknubben. Foto: Miljøfaglig Utredning AS Hemne har et typisk kystklima med høy årsnedbør (1480 til 1626 mm ), milde vintrer og kjølige somrer. Det er derfor naturlig at mange kystplantearter som er tilpasset det milde og fuktige klimaet er å finne her. I Hemne er i underkant av 60 % av landarealet skog- og myrområder. Generelt domineres skogen i lavereliggende strøk av furu- og bjørkeskog. Langs vassdrag er ofte gråor heggeskog framtredende.

5 5 Gran finnes ikke naturlig i Hemne, bortsett fra i grenseområdene mot Orkdal. I mer sentrale deler av kommunen, og spesielt i sørvendte helninger, finnes varmekjære plantearter som alm, svartor og hassel. Skoggrensa ligger omtrent 300 moh. i ytre deler av kommunen, men i indre deler av kommunen ligger skoggrensa ett par hundre meter høyere. Bilde 3 Gammel furuskog i Gammelbudalen. Foto: Miljøfaglig Utredning AS Hvor finnes informasjon om naturmangfold i Hemne? Det finnes en rekke kilder til informasjon om naturmangfold i Hemne, og det aller meste er tilgjengelig for allmennheten. De viktigste informasjonskildene til naturinformasjon er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin database Kilden, Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens Artskart og Fiskeridirektoratets karttjeneste Yggdrasil. Enkelte artsregistreringer er unntatt offentlighet som et forebyggende tiltak for å unngå øko-kriminalitet. I tillegg til databasene med artsinformasjon som er tilgjengelige via internett, er naturen i Hemne beskrevet gjennom en rekke skriftlige rapporter. I Artskart er det registrert 1863 arter i Hemne og i Naturbase er det inntegnet 36 typer økosystemer som er spesielt viktig for mangfoldet i naturen. Det er også avgrenset en del «MIS-figurer» som viser områder som er viktig for naturmangfoldet i forbindelse med skogbruksplanleggingen (takst 2016). Yggdrasil viser utbredelse av marine fiskearter i fjordene i kommunen, samt områder som er spesielt viktig for marint biologisk mangfold. I Hemne er det opprettet fire naturreservater som skal ta vare på viktige områder for

6 6 naturmangfold. Dette er Soløya, Røstøya, Vinnstormyra og Grønkjølen i grensa mot Rindalen og Surnadalen. Bilde 4 Vinnstormyra naturreservat. Foto: Miljøfaglig Utredning AS Er all natur like viktig? Det er vanskelig å svare på hvilke deler av naturen som har størst verdi. Noen vil mene at den hogstmodne produktive skogen har størst verdi da dette gir betydelige ressurser til grunneierne. Andre mener at hjorten har størst verdi da den gir inntekter som følge av salg av hjortejakt og kjøtt, samtidig som hjortejakta er kilde til naturopplevelser og mosjon. Mange verdsetter spesielle og sjeldne arter som hubro eller hengestry, mens andre setter spesielt pris på det åpne kulturlandskapet eller muligheten til å vandre langs gjengrodde stier. Artsdatabanken har utviklet et system der arter og naturtyper/økosystemer vurderes ut fra et sett med objektive kriterier i forhold til risiko for å dø ut. Så langt er det gjennomført slike vurderinger for vel arter og 80 naturtyper. Resultatene blir publisert gjennom norsk rødliste for arter og norsk rødliste for naturtyper. Rødlistene gir ikke et svar på hvilke arter eller økosystemer som har størst verdi, men gir et viktig innspill til forvaltninga om hvilket naturmangfold som står i fare for å forsvinne.

7 7 Miljøforvaltninga i Norge benytter en rekke begreper for å beskrive forvaltningsmessig status for natur. For de naturområdene og artene det er behøvelig å ta mest hensyn til opererer naturmangfoldloven med områdevern; naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder, biotopvern og marine verneområder, samt den nyere betegnelsen prioritert art. En prioritert art er en art som er utvalgt etter naturmangfoldloven som en spesielt hensynskrevende art. Hver prioritert art har en egen forskrift og de fleste har en handlingsplan knyttet til seg. Lengre ned på hierarkistigen over forvaltningsregime finnes utvalgte naturtyper. Utvalgte naturtyper er økosystemer som er gitt et mer rettslig vern enn andre økosystemer ved at de er utvalgt av Kongen i statsråd. Andre økosystemer som har verdi for naturmangfold er naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13. I tillegg til fredede og prioriterte arter opererer forvaltningen med arter av nasjonal forvaltningsinteresse, som er en samlepost for spesielt hensynskrevende arter. En art blir betegnet som en art av nasjonal forvaltningsinteresse fordi arten er trua eller fordi Norge har en vesentlig del av utbredelsesområdet til arten innafor landegrensen. En art kan også være av nasjonal forvaltningsinteresse fordi de ikke hører hjemme i norsk natur og er en trussel mot det øvrige naturmangfoldet. Landskaps- og geologisk mangfold er begreper som inngår i naturmangfolddefinisjonen, men som så langt ikke har vært kartlagt i Hemne. Når det gjelder landskap finnes kun enkelte kulturlandskapsregistreringer i Hemne, samt arealbruksindikatorene inngrepsfri natur - INON. I tillegg til naturmangfold som har et tradisjonelt vern gjennom nasjonalt regelverk og føringer, ønsker Hemne kommune, gjennom kommunedelplan for naturmangfold å synliggjøre naturmangfold av lokal betydning og at dette inngår som del av beslutningsgrunnlaget i offentlig saksbehandling. Bærekraftig bruk og vern - hvilke verktøy har vi? Det er flere lovverk i Norge som har som formål blant annet å ta vare på mangfoldet i naturen. Blant disse er plan- og bygningsloven sentral da denne loven er gjeldende for all arealbruk i hele landet. Utfordringen med tap av naturmangfold som følge av arealbruksendringer viser viktigheten av å sikre helhetlig og langsiktig kommunal planlegging. I følge formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven skal loven fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Dette står i kontrast til utfordringsbildet for naturmangfold i dag hvor blant annet endring i arealbruk forårsaker et betydelig press på naturen.

8 8 Bilde 5 Bærekraftig bruk og vern av natur er sentralt i norsk arealforvaltning, her eksemplifisert ved villsaubeite i kulturlandskapet på Magerøya. Foto: Hemne kommune Forholdet til bærekraftig utvikling og naturmangfold er også nedfelt i grunnlovens 112, første ledd; «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Bærekraftig bruk og vern er gjennomgående i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Formålet med naturmangfoldloven er «at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Også forurensningsloven har ivaretakelse av naturmangfold nedfelt i formålsbestemmelsene. Forurensningsloven har til formål å «sikre en forsvarlig miljøkvalitet slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse». Hvorfor kommunedelplan for naturmangfold? Endringer i arealbruk og naturen rundt oss Av de kjente artene i Norge er arter vurdert til å være truet på den norske rødlista for arter fra Dette innebærer at disse artene har en vesentlig sannsynlighet for å dø ut fra norsk natur dersom de rådende forholdene vedvarer. Kun 53 truede arter er funnet i Hemne. I forbindelse med utviklingen av den norske rødlista for arter og rødlista for naturtyper er det blitt vist at den viktigste årsaken til at arter og økosystemer blir truet er at artenes leveområder blir ødelagt eller forringet. Nedbygging, avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking og oppdemming er noen eksempler på hvordan artenes leveområder endres gjennom endret bruk av arealene. Av artene som er truet i Norge, er 90 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer. Forurensning, overhøsting, fremmede arter og klimaendringer gir også tap av naturmangfold, men ikke i like stor grad som endringer i arealbruk.

9 9 Figur 1 Påvirkningsfaktorer, Søylene angir antall truede arter som er påvirket av de ulike påvirkningsfaktorene. Figur hentet fra Meld. St. 14 ( ). Kilde: Artsdatabanken, 2015 Endringene i arealbruk har også medført at mye inngrepsfri natur har gått tapt. Status og utviklingstrekk for inngrepsfri natur har blitt overvåket av gjennom en årrekke gjennom arealbruksindikatoren INON. Utbygging av blant annet veger og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen. I perioden ble omfanget av inngrepsfri natur som kommer under INON-definisjonen redusert med 900 km 2. På starten av 1900-tallet var omtrent halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspregede områder uten inngrep.

10 10 Figur 2 Natur som ligger 5 kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Kilde: Kart 1900 og 1940: Bruun, Magne, NOU-1986:13. Kart 1988 og 2013: Miljødirektoratet/miljøstatus.no «Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold» I følge melding til stortinget nr. 14 ( ) «Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold» skal regjeringens politikk bidra til at vi når nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold. Det gjelder særlig Aichi-målene under biomangfoldkonvensjonen. Aichi-målene gjenspeiles i de tre nasjonale målene for naturmangfold som handler om å: ha god tilstand i økosystemene ta vare på truet natur bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden i norsk natur - et «representativt utvalg». Ifølge Meld. St. 14 ( ) vedkjenner regjeringen at arealendringer er den viktigste påvirkningsfaktoren for naturmangfoldet i Norge i dag. Kommuneplanens arealdel er styrende for arealbruken i kommunene og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og framtidig arealbruk, herunder ivaretakelse av viktige naturområder. I følge Meld. St. 14 ( ) er identifisering av viktige naturområder og sammenhengen mellom de ulike arealene en kompleks oppgave som fordrer en helhetlig analyse, noe som er krevende å gjennomføre som en integrert del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Resultat er at naturmangfold i varierende grad blir ivaretatt i kommuneplanprosessene. Erfaringer tilsier at kommunale planer ofte er tydelige på hvilke områder som bør avsettes til utbygging og næringsvirksomhet, men mindre tydelig på hvilke områder som bør tas vare på. For å imøtegå denne utfordringen har regjeringen iverksatt et pilotprosjekt for å styrke ivaretakelsen av naturmangfold i kommunal planlegging. Hemne kommune ble med i prosjektet som en av fem kommuner i Norge i 2016.

11 11 Planens formål, innhold og virkninger Planens formål Formålet med planarbeidet ble definert i planprogrammet som ble vedtatt av formannskapet i Hemne den Formålet med planarbeidet ble delt i 4 målsettinger: Oversiktlig og tilgjengelig informasjon. Hovedmålet med planarbeidet er å få en samlet oversikt og helhetlig framstilling av naturmangfoldet av nasjonal, regional og lokal verdi i Hemne. Planarbeidet skal gjøre naturinformasjon mer tilgjengelig for allmennheten og forvaltningen selv og slik skape mer forutsigbarhet for publikum. Planen skal synliggjøre naturmangfoldverdier på en smidig og intuitiv måte. Det skal også framgå hvor det foreligger kunnskapshull. Forenkling av saksbehandling. Kommunedelplanen skal være et verktøy som forenkler saksbehandlingen. Øke fokus på naturmangfold. Det er en målsetting at planarbeidet skal medføre mer fokus på naturen i Hemne og gi næringslivet, offentlig forvaltning, grunneiere og andre et styrket insentiv til å ta vare på naturverdiene i kommunen. Dette skal skje gjennom en åpen planprosess med gode medvirkningsprosesser. Synliggjøring av målsettinger. Kommunedelplanen skal synliggjøre hvilke målsettinger Hemne kommune har for å ivareta naturmangfoldet og hvilke strategier som legges til grunn for å nå disse målsettingene. Planens innhold og virkninger Planen består av en planbeskrivelse og en handlingsplan. Handlingsplanen synliggjør kommunens mål for arbeidet med naturmangfoldet i Hemne og konkretiserer hvilke strategier og tiltak som skal legges til grunn for å nå målene i planperioden. Administrasjonen skal som følge av handlingsplanen utarbeide temakart for naturmangfold. Kartet skal synliggjøre hvilke arealer som er viktige for naturmangfold, samt kvaliteten på kunnskapen vedrørende naturmangfold i Hemne. Kartet skal være dynamisk og oppdateres fortløpende etter hvert som kunnskapsstatusen endrer seg. Oversikten over hvilke temaer som skal inngå i kartene er ikke endelig da forvaltningsstatus, begrepsbruk og kvalitet på dataene endrer seg over tid og temaene bør således endres i takt med dette. Kartet bør inneholde følgende tema: 1. Naturmangfold. Her inngår økosystemer og funksjonsområder for arter som er viktige for naturmangfoldet på nasjonal, regional og lokal skala. a. Verneområder i Hemne b. Økosystemer som er viktig for naturmangfoldet c. Miljøregistreringer i skog (MIS) d. Viktige geologi- og landskapsmangfoldverdier e. Viktige funksjonsområder for arter av nasjonal forvaltningsinteresse f. Viktige funksjonsområder for arter av lokal forvaltningsinteresse, herunder lokalt viktige områder for vilt og fisk

12 12 g. Spesielt artsrike områder h. Artsforekomster med uønskede svartelistede arter 2. Økologiske sammenhenger. Mange arter trenger arealer uten vesentlige inngrep eller forstyrrelser for å for å jakte, bringe fram avkom, ferdes eller ved annen aktivitet. Kartet bør omfatte a. Større inngrepsfrie områder i utmarka b. Større inngrepsfrie områder langs sjø og vassdrag c. Andre områder som er viktig for den økologiske kontinuiteten 3. Kunnskapsstatus. Kunnskapsstatus når det gjelder naturmangfold i Hemne, herunder: a. Kunnskapsdekning. Arealdekkende kart som viser hvor god naturkunnskapen er for det aktuelle området b. Potensielt viktige områder. Områder det forventes har verdi for naturmangfoldet. c. Datakvalitet. Forventa kvalitet på registreringen av naturmangfold i kartet Planens virkninger Kommunedelplanens målsetting, strategier og tiltak konkretiserer hvordan Hemne kommunen skal jobbe med og ta hensyn til naturmangfold i planperioden. Målsettingene, strategiene og tiltakene skal vurderes og vektlegges ved utarbeidelse og oppfølging av øvrig planverk, samt innen saksbehandling og innenfor kommunal drift. Planen er tverrsektoriell og gjelder for alle kommunale enheter og tjenesteområder. Det forventes at planen vil medføre økt kunnskap og bevissthet om viktigheten av å ta vare på mangfoldet i naturen i kommunens egen organisasjon, i det politiske miljøet og blant kommunens egne innbyggere. Beskrivelse av planprosessen Planprosessen er gjennomført i henhold til krav i plan- og bygningsloven. Planområdet omfatter hele Hemne. Vedtak om planoppstart ble gjort i formannskapet som kommunalt planutvalg 20. september 2016.

13 13 Samtidig ble planprogrammet lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til sektormyndigheter. Planprogrammet er gjort tilgjengelig på kommunens hjemmesider og i Avisa Sør-Trøndelag. Etter planoppstart ble det avholdt folkemøte hvor det ble informert om planarbeidet, og allmennheten ble gitt anledning til å fremme sine synspunkter. En egen nettside om planarbeidet er etablert på kommunens hjemmeside. Bilde 6 Lydhøre tilskuere ved foredrag av Georg Bangjord under folkemøtet den Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Planarbeidet er forankret i kommunal planstrategi som ble vedtatt i november Planen og kunnskapsgrunnlaget er arbeidet frem i kommunal administrativ arbeidsgruppe bestående av kommunes skogbrukssjef, jordbrukssjef, arealplanlegger, naturforvalter og enhetsleder Teknisk, Landbruk og Miljø. Regionale myndigheter, konsulenter, frivillige lag og organisasjoner, politisk nivå i kommunen og grunneiere har blitt involvert i planprosessen. Hemne kommune er fast deltaker i Nettverk for naturmangfold som arrangeres av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. I nettverket deltar kommuner og sektormyndigheter og formålet er kompetansebygging, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Presentasjon av planarbeidet i Nettverk for naturmangfold har bidratt til å sikre kvaliteten på kommunedelplanen. Planarbeidet har også blitt diskutert med de andre kommunene som har deltatt i pilotprosjektet. Formannskapet i Hemne har fungert som styringsgruppe. Viltnemda har bistått med faglig rådgivning vedrørende viltspørsmål. Høringsutkast til kommunedelplan for naturmangfold ble lagt ut til offentlig ettersyn Planens varighet Kommunedelplanen for naturmangfold skal rulleres før kommuneplanens arealdel og senest innen 2026.

14 14 Bilde 7 Strandeng ved utløp av Fjelna Foto: Kristin Wangen, Miljøfaglig Utredning AS

15 KONTAKT Trondheimsveien Kyrksæterøra post@hemne.kommune.no Tlf Faks