Urban Living Lab. Bruk av metoden i Norge og med eksempler fra Europa

Transkript

1 Urban Living Lab Bruk av metoden i Norge og med eksempler fra Europa Av Christine Hvitsand Rapportlansering (TF-rapport nr. 393/2017), DOGA, Oslo,

2 Behov for nye samhandlingsarenaer Byene vokser og medfører blant annet: press på arealer og infrastruktur negative effekter på helse og miljø Mål å skape gode, bærekraftige steder å bo, arbeide og ferdes Byene har ansvar og muligheter til å være med og løse globale utfordringer Behov for å: se utfordringene og løsningene i sammenheng styrke samarbeid mellom aktører ha et helhetlig perspektiv på utviklingen for å sikre økonomisk, miljømessig og sosio-kulturell bærekraft 2

3 Hva kjennetegner metoden Urban Living Lab? Er et forum for forskning og innovasjon anvendt på utvikling av nye produkter, systemer, tjenester og prosesser Tilrettelegger for tett kobling mellom offentlig sektor, privat sektor, forskning og innbyggere (kvadruppel helix-modellen) Benytter nye og kreative samarbeidsformer som integrerer aktører i hele prosessen som samskapere Utforsker, undersøker, eksperimenterer, tester og evaluerer nye idéer og løsninger i komplekse og realistiske kontekster Fremmer læring hos alle parter gjennom læringssløyfer og feedback Opererer innenfor et avgrenset geografisk område Kan håndtere komplekse byutfordringer 3

4 Prosjektet ser på: Bruk av metoden Urban Living Lab (ULL) i Norge og med eksempler fra europeiske byer (Helsinki, Wien og Amsterdam). Spesielt ser vi på: Formål og tilnærming Organisering og finansiering Gjennomføring og samhandling Effekter/resultater Sentrale drivere, suksessfaktorer og hindringer Fordeler og ulemper med metoden 4

5 Spor av ULL i byer i Norge Har prøvd å fange opp «alle» norske byer som har elementer av ULL i hvordan det arbeides med innovasjon og byutvikling. Vi finner at ingen av kommunene benytter metoden systematisk og helhetlig, men de gir seg da heller ikke ut for å benytte metoden... Byer/kommuner som vi omtaler er: Trondheim Fredrikstad Oslo (Havnepromenaden, Furuset og Hovinbyen Bodø (flyplassområdet) Bærum (Rykkinn og Fornebu) Stavanger (Øst) Bergen (Landås). 5

6 Spor av ULL i byer i Norge Finner tre hovedvarianter/tilnærminger som kan ha relevans for ULL: Kommunene prøver ut nye former for medvirkning i planprosesser, eks. i «bylaboratoriene». Kommunen (og andre) ønsker å styrke involveringen av andre aktører slik at de kan bidra aktivt og med egen kunnskap i utviklingen Forskningsmiljøer/teknologileverandører ønsker test-arenaer for ny teknologi i virkelige omgivelser og kommunene ønsker «smartere byer» Vi finner også disse tilnærmingene i kombinasjon i flere av byene/kommunene. 6

7 Oversikt over norske områder med relevans for ULL Område Tematisk fokus Organisering Trondheim Havnepromenaden (Oslo) Hovinbyen (Oslo) Stavanger Øst Utvikling av bymiljø, Smart City Utvikling av bymiljø Bærekraftig, smart byutvikling Bydelsutvikling med fokus på kultur Tverretatlig samarbeid, prosjektleder i planavdeling Tverretatlig samarbeid om å engasjere ekstern aktør for fasilitering Innsats initiert av partnerskap mellom aktører (foreløpig få lokale), fristilt kommunen Grunneiere m.fl. fasiliterer prosjekter og involvering 7

8 Trondheim bylab Tverretatlig samarbeid om 2-årig paraplyprosjekt. Også NTNU er en sentral driver i flere prosjekter (spesielt knyttet til Smart by-satsingen). Ønsker å få mer kunnskap om og å utvikle bedre verktøy for en fremtidsrettet og bærekraftig byutvikling (koordinering av ulike planer og ulike aktører). Prosjektleder på planavdeling, tre underprosjekter/satsinger som samler et stort antall prosjekter under seg igjen (også allerede pågående prosj.). Alt fra smart by-prosjekter, styrking av bymiljø og utvikling av bolig/arbeidsområder. Prosjektene tar utgangspunkt i pågående prosesser der kommunen er problemeier og kommunen lar andre bruke byen som levende laboratorium. Virkemidler: Samarbeid Medvirkning Midlertidige tiltak Kommunikasjon 8

9 Trondheim bylab Sentrale eksempler med ULL-relevans: Styrket bymiljø langs elven: Midlertidige tiltak (installasjoner, aktiviteter, belysning) Områdeutviklinger: eks. Nyhavna og Sluppen (henholdsvis kommunen og eiendomsutvikler arbeider for lokal forankring og aktivitet) Prosjekter i forkant av planarbeid for å få økt kunnskap (en form for utvidet medvirkning): eks. i campusutvikling og miljøvennlig mobilitet Mye spennende, men «mangler»: At de ulike aktørtypene (i kvadruppel- m helix) er med samtidig, nå varierer det ff fra prosjekt til prosjekt hvem som deltar At flere aktører er med i flere faser; fra visjon, idé, identifisering av løsning, testing For stort og spredt? Mange ULLer? 9

10 Oslo - Havnepromenaden Utvikle Havnepromenaden til å bli et sammenhengende turnettverk basert på prinsipp- og strategiplan, og å skape et bedre bymiljø Å utvikle «test-beds» for midlertidig prøving av tiltak Tverretatlig samarbeid, herunder samarbeid om å engasjere en ekstern aktør til bl.a. å bistå i arbeidet med å koordinere og involvere andre aktører over 2 år = fasilitator for dialog Kartlegging av aktører og interesser Hovedsakelig innbyggere/organisasjoner og disse har også blitt koblet til private/offentlig Milepæler var åpningen av Havnepromenaden og åpning av KIOSKEN (møter arbeidsgruppa, temamøter, drop-in etc.) Testprosjekter: eks. badstu, KIOSKEN i 10

11 Helsinki bydel Kalasatama Bygger opp en ny bydel med boliger, kontorer og offentlige tjenester Skal være testområde for virksomheter, forskning og andre (innen infrastruktur, energibruk, mobilitet, avfall, delingstjenester m.m.) Organisering: Kalasatama Living Lab (KLL) er del av Smart Kalasatama, og koordineres av et forum (offentlig-privat innovasjonsenhet). Fasiliterer møter i sine lokaler og andre steder. Innovatørklubb (200 personer) Verktøyet dekker hele løpet idé, via testing og til ferdig produkt eller tjeneste omtrent 30 prosjekter siden 2015 Aktører i kvadruppel helix i prosjektene, 150 virksomheter/organisasjoner er aktive Samarbeidet innledet av en visjonsprosess Grep for å stimulere start-ups: «Open calls» Læringsaspektet viktig, koblet til forskning 11

12 Wien bydel Simmeringer En av områdene i «Smarter together»-prosjektet (EU-prosjekt) fyrtårn for smarte og inkluderende løsninger for et bedre liv i byen Forskningsmiljø og kommunen (tverretatlig) sentrale parter i satsingen Bydel med behov for oppgraderinger Arbeidspakken om deltakelse: Engasjert en aktør som er spesialisert på nettverksbygging, innbyggerkontakt m.m. SIMobile: Mobil enhet som skal formidle hva det innebærer og bli smart og å få synspunkter fra innbyggerne i tidlig fase av planlegging Samarbeid med lokale institusjoner Testing av nye løsninger, eks. el-sykkel Samarbeid om undervisning om ULL (univ.) Liten kobling til og stimulering av bottom-up 12

13 Amsterdam bydel Buiksloterham Amsterdam Smart City (ASC) er et paraplynettverk og innovasjonsplattform som skal binde sammen aktører og prosjekter. Noen av aktivitetene «under» nettverket er Urban Living Labs, herunder i Buiksloterham Buiksloterham skal i flg kommunen utvikles til å bli et testområde for bærekraftige og gode steder å bo og arbeide (nå bor det svært få der, men planlegges storstilt utbygging) ULL-aktivitetene bunner i bottom-up initiativer med midler fra kommunen: Kartlegging av aktører, ca 40 ble identifisert innenfor kvadruppel helix-modellen Visjonsprosess i tidlig fase, deretter manifest Identifiserte behov for en tydeligere plan for utvikling av området for å sikre bærekraftig retning City Lab kobler og fasiliterer (en stiftelse) Tett samarbeid med offentlige tjenester, næringsliv, «folk» og forskning/utdanning Gjør også «medvirkningsoppdrag» for kommunen 13

14 Samhandlingsplattformen Urban Living Lab Felles visjon og «samskaping» gjennom hele prosessen Testingen av nye løsninger er sentral i metoden Prosessene og aktivitetene skal føre læring tilbake til laben, til andre laber og til andre steder 14

15 Modell for aktører i en Urban Living Lab (kvadruppel helix og fasilitator) «Ekstern» aktør til å koordinere, koble og fasilitere virker hensiktsmessig Representanter for de ulike aktørtypene inn i laben og i underprosjekter 15

16 Oppsummering/innspill for vellykket ULL Kommunen er en sentral aktør: ULL basis i de overordnede strategiene og planer (eks. smart by, styrket bymiljø e.l.) En visjonsprosess eller liknende i forkant virker samlende og demper motsetninger involvere tidlig er viktig Deltakelse i hele prosessen; visjon for området, idéutveksling, definere løsning, teste, evaluere og lære Fokusere på de som har egeninteresse i utviklingen (ikke bare økonomisk) Organisering; positivt med en fasilitator til å koble, koordinere og bistå ellers. Gjerne utenfor kommuneadministrasjonen. Dynamisk og friere rolle. Ha et fysisk sted å møtes er viktig, og møtes ansikt-til-ansikt Fokus på å tilgjengeliggjøre informasjon som er av betydning for at flere aktører kan få innsikt i fakta og dermed kunne bidra til å løse utfordringer (jf. «big data») 16

17 Viktige effekter så langt Flere aktører trekkes aktivt inn i byutvikling: forskning/utdanning, innbyggere/organisasjoner, gründere/oppstartsbedrifter/næringsliv m.fl. konkretisert ut fra ulike underprosjekter Styrket samarbeid internt i kommunene, både i Norge og Europa En utvikling som er bedre knyttet til den lokale konteksten og bygger (også) på lokale ressurser. Kan koble top-down og bottom-up initiativer Lære/prøve nye måter å samarbeide på, samhandle og samskape som stimulerer til aktiv deltakelse og felles kunnskapsutvikling. Utforskende læring. Oppstår prosjekter og aktivitet som ellers ikke ville oppstått Testing bidrar til kunnskap om «hva som virker». Skaper engasjement og diskusjon rundt byutvikling. Trondheim har rigget en prosess for å godkjenne midlertidige tiltak, også fokus i Kalasatama og Buiksloterham. Alle, både i Norge og ellers i Europa, er i en tidlig fase. Tar tid å etablere relasjoner og tillit 17

18 Takk for oppmerksomheten! 18