Fylkesordførers tale, desembertinget Vi bygger framtida

Transkript

1 Vi bygger framtida Kjære alle sammen! Dette er spennende tider å være fylkespolitiker. Vi står overfor store strukturendringer, vi skal bygge ei ny fylkeskommune sammen med hedmarkingene, til våren skal Stortinget diskutere nye oppgaver til framtidas fylkeskommuner, samtidig som det skjer utrolig mye spennende på de områdene vi har ansvar for og jobber med i dag. På dette fylkestinget skal vi vedta nytt fylkesbudsjett. Vi ønsker et budsjett som tar oss trygt inn i framtida. Derfor satser vi på det vi mener er det viktigste, nemlig ungdom og klima. Og vår hovedprioritering er å utdanne de som skal bygge landet, gjennom et realt yrkesfagløft! Årets fylkesbudsjett er et framtidsretta fylkesbudsjett. I fjor vedtok vi tidenes klimabudsjett og vi forsterker den grønne satsinga i år med økning til næringsfondet Grønn framtid, styrking av Klimalaben på Nord- Gudbrandsdal vgs, og vi prioriterer grønne anbud i kollektivtrafikken. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti prioriterer klima og skole i vårt forslag til fylkesbudsjett. Vi bygger framtida. Ei hovedsatsing for oss er bærekraftig og framtidsretta næringsutvikling. Næringsfondet Grønn framtid forsterkes med ytterligere 10 millioner kroner i Fylkestinget bevilga 35 millioner kroner i fjor. Fondet setter gründere og bedrifter i stand til å videreutvikle grønne ideer og prosjekter. Ordningen har som mål å bidra til verdiskaping, sysselsettingsvekst og miljøgevinst. Det skaper flere arbeidsplasser i Oppland, og redder klimaet samtidig. Vinn-vinn! Det har kommet inn over 130 søknader. Flere har fått tildelinger denne høsten og det er flere titalls som er i prosess. Det har krevd en ekstra innsats fra fagfolkene våre for å komme gjennom så mange søknader. Tilbakemeldingene fra de som får tilskudd fra næringsfondet er at disse midlene er utløsende for at de kan gå videre med sin idé. Tildelinger blir lagt ut fortløpende på hjemmesida vår, under Grønn framtid. Jeg har lyst til å nevne noen eksempler på hvem som har mottatt støtte: 1

2 Mohammad Derawi fra Vestre Toten har fått kroner. 29-åringen Derawi er Norges yngste professor. Han er professor i biometri og smartteknologi ved institutt for elektroniske systemer på NTNU Gjøvik. Han vil utvikle et produkt som måler fyllingsgrad, fuktighet og temperatur på avfallscontainere. Det skal kommunisere med en IT-plattform for å optimalisere ruter, og kan på denne måten redusere transportbehov og drivstoffbruk i næringa. Top of Norway AS i Jotunheimen har fått kroner. Her er det snakk om et forprosjekt for å kartlegge muligheten for å bygge om ei beltevogn til elektrisk drift. Det legges vekt på at elektrifisering av beltevogner vil gi miljøgevinst både som følge av reduserte klimagassutslipp, men også ved reduksjon av støy. Beltevognene som benyttes i dag går på diesel, og benyttes for å transportere turister, bagasje og forsyninger opp til hytta på Leirvassbu. evici AS i Lunner kommune på Hadeland har fått kroner. De vil utvikle en måleenhet for fukt, avstand og termografi. Enheten skal kobles til en smarttelefon som benyttes av boligeierne sjøl for å utføre målinger på tap av varme i boligen. Her er det ifølge evici AS potensiell klima- og miljøeffekt ved at varmetap i boligen lettere kan identifiseres og dermed reduseres. Lena Metall AS i Østre Toten kommune har fått kroner. Det er støtte til videreutvikling av strømmaster i aluminium som erstatning for kreosotimpregnerte trestolper. Kreosot er et helse- og miljøskadelig stoff som har blitt brukt til impregnering av trevirke i utendørskonstruksjoner. Her ligger det åpenbart miljømessige fordeler ved å levere et konkret alternativ til dagens løsninger, som er mer miljøvennlig, mer resirkulerbart og har lengre levetid. Thomas Nørstebø fra Lillehammer har fått kroner. Han ønsker å utvikle appen Set Menu som skal gjøre det enkelt å dele måltider med andre, samt ta del i måltider andre lager. Ideen bygger oppunder trender innenfor delingsøkonomi. Appen vil bidra til å redusere matsvinn, samt at det vil redusere mengden emballasje og avfall. Den gir mulighet for autentiske matopplevelser for turister og reisende. Set Menu vil fremme integrering og deling av matkulturer, og kan kanskje beskrives som måltidenes AirBnB. Det er med andre ord både enkeltpersoner og etablerte bedrifter som finner disse midlene interessante. Mange har fått, og enda flere skal få støtte i

3 I tillegg til næringsfondet Grønn framtid har fylkeskommunen også andre større satsinger vi mener skal bidra til nye arbeidsplasser i fylket vårt: Fylkestinget satte i april av et eget fond på 25 millioner kroner øremerket cyber- og informasjonssikkerhet. Dette arbeidet er døpt Cyber Land, og skal understøtte de sterke kompetansemiljøene vi har i vår region. Det arbeides nå for å etablere ei næringsklynge. Det er også pekt på behovet for å lage en Cyber Range i vår region. En Cyber Range er en digital øvingsarena for både offentlige og private aktører, og her kan bedrifter komme for å øve på situasjoner der de opplever eksempelvis et hacking-angrep. Det er noe vi i dag må ut av landet for å finne. Vi har ansatt en prosjektleder sammen med Lillehammer- og Gjøvikregionen. Det er viktig for å koordinere det videre arbeidet, og sikre at vi drar i samme retning for å beholde posisjonen som det ledende cybermiljøet i Norge. Vi er også i gang med gjennomføringen av den offensive bioøkonomistrategien som vi vedtok tidligere i år. Det gjør vi sammen med Hedmark fylkeskommune, begge fylkesmennene og Innovasjon Norge Innlandet. Bioøkonomistrategien skal legge til rette for nye grønne arbeidsplasser og bidra til økt verdiskaping basert på våre fortrinn og muligheter. Vi tar også del i Interreg-samarbeidet The Bioeconomy Region sammen med Hedmark, Akershus, Østfold, Dalarne og Värmland. Vi ser også svært positivt på den nyetablerte klynga Norwegian Wood Cluster, med blant andre Hunton Fiber AS, Gausdal Bruvoll SA og NTNU, og med klyngeleder plassert i Mustad næringspark på Gjøvik. Summen av dette er at vi er godt i rute for å ta den ledende posisjonen vi ønsker. Opplandsskolen skal preges av nærhet, trygghet og kvalitet. Vi ruster oss for framtida gjennom et realt yrkesfagløft. Et yrkesfagløft skal bidra til å gjøre yrkesfag mer relevant, virkelighetsnært og spennende. Det er nå en større andel ungdom som er i aktivitet og flere er i bedrift. Norge trenger enda flere fagarbeidere. I Oppland har vi et høyt antall unge som allerede tar yrkesfaglig utdanning, men vi også trenger flere. Vi skal rekruttere flere ungdommer inn i yrkesfag og ut i lære, til tross for at de statlige overføringene ikke dekker våre kostnader til lærlingtilskudd. Vi prioriterer fagarbeideren gjennom å investere og rekruttere. Med vårt forslag til fylkesbudsjett ruster vi opp Raufoss videregående skole, Lillehammer videregående skole, og Valdres videregående skole. Oppland skal ha de mest framtidsretta yrkesfagene og da skal vi ha moderne utstyr og lokaler. 3

4 Stadig flere fullfører videregående opplæring i Oppland. Dessverre er det fortsatt for mange som ikke gjennomfører, særlig på yrkesfag. Vårt ansvar må være å legge til rette for at enda flere ungdom fullfører utdanninga si, og at vi gir ungdom relevant utdanning i samsvar med det arbeidslivet etterspør. Vi skal fortsette å se elevene som hele mennesker. Vi viderefører derfor et enkelt, sunt og gratis frokosttilbud ved alle de videregående skolene våre. Vi skal også ha en god og tilgjengelig elevtjeneste, men fokus på psykisk helse. Økt gjennomføring i videregående opplæring er ei av våre viktigste oppgaver. Det handler om å stå i politiske vedtak over tid, og det ser vi gir gode resultater. Vi øker ramma med mål om å få flere elever gjennom opplæringsløpet, spesielt ved å bruke ressurser på å få flere ungdommer ut i lære og at de skal fullføre et yrkesfaglig løp. Det er ei viktig investering for framtida. Vi prioriterer trygg, effektiv og grønn samferdsel. Vi fortsetter satsinga på grønn og passasjervennlig kollektivtrafikk. Vi øker derfor vektinga av miljø i anbudene og jobber for bedre framkommelighet til kollektivtransport. Det viktigste for å hente ut miljøgevinstene er uansett å få flere til å ta buss. Derfor ønsker vi å holde prisene på et fornuftig nivå og vi styrker tilbudet med nye avganger. Opplandstrafikk skal ha honnør for den offensive holdningen de har for å sikre opplendingene et godt kollektivtilbud. Vi satser på nullutslippsteknologi, blant annet gjennom et prøveprosjekt med el-buss på Lillehammer. I løpet av 2018 vil størsteparten av kollektivtransporten gå på fornybar biodiesel. Det skal vi være stolte av, samtidig er vi forventningsfulle knytta til at kollektivtransporten skal oppfylle krav om klimanøytralitet. Oppland har nesten 3000 kilometer fylkesveg, og det krever mye av oss som vegeier å vedlikeholde det på en forsvarlig måte. I oktober vedtok vi nytt Handlingsprogram for fylkesveger, som er et framtidsretta program der vi satser på klima, tar vare på de vegene vi har og holder de lovnader vi har gitt. Vi øker fokuset på vedlikehold framfor investering, og vi legger opp til en markant satsing på gang- og sykkelveg. Vi har prioritert de strekningene der forfallet er størst, og vi har tatt inn bindingene fra forrige program med henblikk på særlig viktige beredskapsveger. Vi setter av ytterligere 50 millioner kroner til dekkelegging. Det er der vi har det største etterslepet og det er viktig å få fullført prosjekter som er igangsatt. 4

5 Nye utfordringer - større muligheter. Nå står vi overfor ei sammenslåing av fylkeskommuner. Opplendingene skal gjenforenes med hedmarkingene. Vi skal bygge et nytt fylke, og da er det mange viktige valg som skal tas. Vi går spennende tider i møte. Vi er nå i forhandlingsprosess, og det er ingen hemmelighet at det er krevende diskusjoner om lokalisering, navn og styringsform. Men det viktigste er hvordan vi kan bygge ei ny fylkeskommune som bidrar med enda bedre tjenester til alle innbyggerne i det nye fylket. Det er det jeg gleder meg til å gyve løs på sammen med dere i Vi er enige om at vi i prosessen skal være rause, inkluderende og moderne. Det forplikter. Regjeringa og Stortinget har også signalisert ambisjoner om å styrke det regionale folkevalgte nivået, gi oss mer makt og myndighet, og gi spillerom for å løfte saker basert på våre fortrinn og prioriteringer. Det forplikter også. Vi er fortsatt bare i startgropa på hvordan ei ny fylkeskommune blir, og hva vi skal drive med av oppgaver. Vi forventer at Stortinget benytter muligheten til å flytte flere viktige oppgaver fra stat til fylke, nærmere der folk bor. Det gir bedre tjenester til innbyggerne og flere arbeidsplasser over hele landet. Neste år skal Stortinget ta stilling til hva som er vårt samfunnsoppdrag, og da forventer vi at pådriverne for en regionreform vil være våre fremste støttespillere for å få flere oppgaver til fylkeskommunen. Noe annet vil være å løpe fra fromme lovnader om en regionreform for å styrke demokratiet. Oppland og Hedmark skal smelte sammen til ett fylke der vi spiller hverandre gode. Vi er allerede i gang med viktige bidrag. Mjøsbyen har potensial til å bli en av Norges største byer. En motor for hele det nye fylket vårt. Med kraft til å markere seg både nasjonalt og internasjonalt. Et steinkast nord for Gardermoen, omgitt av fjell- og flatbygder. Derfor må vi legge felles strategi for å løse framtidas utfordringer. Arbeidet med en felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen er i gang. Sammen med kommunene og statlige samarbeidspartnere jobber vi for å knytte dette området sammen til en felles bo- og arbeidsregion. Denne strategien skal vi vedta i fylkestinget i april Samarbeid gir et bedre utgangspunkt for framtidig vekst. 5

6 Og jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen, heldige er de som skal slås sammen med Oppland. Vi har så mye å bidra med inn i et nytt fylke. Vi har miljøer som er på internasjonalt nivå, både innen industri og kulturarv, vi blir invitert inn på verdas største bokmesse, og vi henter ut over 100 millioner kroner fra verdas største forskningsprogram. En gladnyhet som kom i høst er at SINTEF Raufoss Manufacturing AS er tatt opp som en av to næringsklynger i den nye ordningen Norsk katapult. De får i oppdrag å etablere nasjonalt testsenter som skal være et tilbud til innovative bedrifter fra hele landet. Dette er en svært viktig satsing på Raufoss. Gratulerer til raufossmiljøet. Oppland fylkeskommune er stolt støttespiller er utpekt av EU til kulturarvens år, og i den forbindelse styrker vi kulturarvarbeidet vårt med 1 million kroner. Nå skal det riktignok sies at i Oppland er hvert år kulturarvens år. I ei fylkessammenslåing har vi mye kompetanse å bidra med i denne sammenhengen. Norge er utpekt som gjesteland på verdas største bokmesse i Frankfurt 2019, og her er litteraturfylket Oppland invitert inn som hovedsamarbeidspartner. Med eierskap til Norges tre nobelprisvinnere i litteratur og med Lillehammer som nyutnevnt UNESCO-litteraturby, er det naturlig at vi er på ballen. Dette er Norges største internasjonale kultursatsing noensinne, og vår deltagelse åpner dører for lokalt næringsliv og kulturliv. Det er også et perfekt tidspunkt for å lansere ei ny fylkeskommune, og at vi allerede før 2020 befester vår posisjon som Norges fremste litteraturfylke. Forrige uke kom enda en gladnyhet. Oppland fylkeskommune har vunnet fram med vår Horisont2020-søknad, der vi er med i et stort forskningsprosjekt om flom og ras med Gudbrandsdalslågen som case. Det er en stor anerkjennelse av dyktige fagfolk hos oss i fylkeskommunen. Prosjektet har et totalbudsjett på om lag 100 millioner kroner, og Opplands andel er på om lag 14 millioner. Gjennom prosjektet knytter vi til oss relevante kontakter fra andre steder i verda, og det utløses internasjonale midler som kommer fylket vårt til gode. Det betyr et kraftig løft for arbeidet med flom- og skredforebygging knytta til Lågen. Vi invester både i store satsinger, og i den daglige jobben for å gi gode tjenester til folk i Oppland. Det gir svært gode resultater over tid, og understreker at vi tenker framtidsretta i de vedtak vi gjør. Vi er faktisk best i verda på en del ting, og vi hadde aldri kommet dit uten at noen turte å tenke store tanker. 6

7 Avslutningsvis vil jeg takke for samarbeidet vi har i fylkestinget, og si at jeg er stolt av alt det positive vi får til sammen. Jeg vil også takke fylkesrådmannen og alle de dyktige fagfolkene vi har i fylkeskommunen. Det er dere som gjør oss gode. I dag skal vi vedta fylkesbudsjettet. Budsjettet gir de viktigste politiske føringene for året vi går inn i. Takk til fylkesrådmannen for et godt og gjennomarbeidet dokument. Jeg vil også berømme både posisjonen og opposisjonen for grundige og ryddige prosesser for å legge fram sine budsjettforslag i god tid før sluttbehandling. Det gjør prosessen bedre, og det gjør oss alle bedre. Jeg ser fram til spennende debatter og nye framtidsretta vedtak i Vi skal ta fatt på jobben med å bygge ei ny fylkeskommune og et nytt fylke. Vi bygger framtida sammen. Takk for oppmerksomheten. 7