MØTEINNKALLING. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 10:00-12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter gjerne

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 18/1 PS 18/2 PS 18/3 PS 18/4 Innhold Høring - nye retningslinjer 2018 for transporttjeneste for funksjonshemmede Varsel oppstart reguleringsplan Martenshagen bofellesskap Offentlig ettersyn - reguleringsplan Vassinghaugen boligområde på Binde Årsrapport 2017 forslag ettersendes

4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /1 Arkivsaksnr: 2018/102 Klassering: F11 Saksbehandler: Gerd Hammer HØRING - NYE RETNINGSLINJER 2018 FOR TRANSPORTTJENESTE FOR FUNKSJONSHEMMEDE Vedlegg: 1 Høringsbrev - retningslinjer for Trøndelag transporttjenesten for funksjonshemmede 2 Forslag nye retningslinjer 3 TT Søknadsskjema 4 TT Legeerklæring 5 TT Forenklet søknadsskjema for eksisterende brukere 6 TT Brukerhefte Uttalelse til ny ordning for transporttjeneste for funksjonshemmede

6 Se mottakerliste Dato: HØRING Transporttjenesten for funksjonshemmede Retningslinjer for Trøndelag 2018 I forbindelse med fylkessammenslåing 2018 har administrasjonen i Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet forslag til retningslinjer for felles TT-ordning. Forslaget er basert på retningslinjer for TT-ordningen i Nord-Trøndelag som ble vedtatt høsten 2016 og iverksatt Denne ordningen gjelder tildeling av beløp, noe de fleste fylker i Norge har innført. I følge statusrapport for TT-ordningen er det pr 2017 kun Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Oslo som praktiserer tildeling av turer/km. Nye retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag skal gjøres gjeldende fra Arbeidsgruppe: Terje Skrattalsrud, Funksjonsleder NTFK Rolf Granlund, Rådgiver, STFK Jann Roar Pettersen, Konsulent NTFK Joar Aksnes, Konsulent NTFK Aud Hostad, Rådgiver, STFK Forslag til retningslinjer er utarbeidet i henhold til diskrimineringsloven, slik at alle godkjente brukere tildeles likt grunnbeløp. Det foreslås tilleggsbeløp for avstand fra bosted til kommunesentre 0-10 km, km, km og over 30 km. Det foreslås videre tillegg til brukere med behov for spesialbil. Dette for å ivareta de ekstra kostnader dette medfører slik at det helhetlige tilbudet blir mest mulig likt for alle brukere. Forslag til retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag ble presentert av brukergruppen i dialogmøte med brukerorganisasjoner Deltakerne representerte bl.a. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Sør- og Nord-Trøndelag, KS, Blindeforbundet, CP foreningen, Norges Handikapforbund, SAFO og FFO. Innspill fra møtedeltagerne er tatt inn i vedlagte forslag til retningslinjer. Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Epost: postmottak@trondelagfylke.no Org.nr:

7 I prosessen frem til endelig vedtak om nye retningslinjer ønsker Trøndelag fylkeskommune en bred medvirkning fra berørte parter. Vi ber i den forbindelse om konkrete innspill og forslag til vedlagte retningslinjer og skjema. Frist for tilbakemelding settes til 19. januar Høringssvar sendes pr e-post til postmottak@trondelagfylke.no Merkes «TT Høringssvar» Vennlig hilsen Joar Aksnes Konsulent samferdsel

8 Endringer for Nord-Trøndelag (hovedpunkter): Fjerning av brukerkvoter for den enkelte kommune. 2-6 års godkjenning endret til 3 år Mulighet for tildeling til brukere som er kronisk syke deler av året Ny differensiering i avstand fra bosted til kommunesenter Endringer for Sør-Trøndelag (hovedpunkter): Overgang fra tildeling av turer til tildeling av beløp 4 tildelingsdatoer Korttjeneste via Rogaland Taxi AS Reisekonto kan ikke overtrekkes Brukerkort uten foto Redusert egenandel fra 30% til 20% Mulighet for flere turer til ordinære brukere Ingen begrensninger i lengde på turer (tidligere 30km/60km) Mulighet for tildeling til brukere som er kronisk syke deler av året Fylkeskommunen vil fortsette videre revidering av retningslinjene på grunnlag av innkomne innspill og forslag. Målsetting er å presentere nye retningslinjer for Hovedutvalg for samferdsel i mars 2018 med vedtak i fylkestinget april 2018 og iverksetting av ny TT-ordning Vedlegg: 1. Forslag til retningslinjer for TT-ordningen i Trøndelag 2. Søknadsskjema 3. Legeerklæring 4. Forenklet søknadsskjema - Forarbeid for å «rydde» i registrerte brukere (gjelder bare kommuner i Sør-Trøndelag) 5. Brukerhefte

9 Mottakerliste Agdenes kommune Bjugn kommune Flatanger kommune Fosnes kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leka kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Namsskogan kommune Nærøy kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Osen kommune Overhalla kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Verran kommune Vikna kommune Ørland kommune Åfjord kommune Norges Handikapforbund Blindeforbundet SAFO FFO KS Rådet for likestilling av funksjonshemmede Postadresse: Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 Steinkjer Telefon: Epost: Org.nr:

10 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag Retningslinjer Gjeldende fra Vedtatt i fylkestinget xx

11 INNHOLD 1. Formål 2. Søknad 3. Godkjenning av brukere 3.1 Behandling av søknader 3.2 Kriterier for brukergodkjenning 3.3 Kategorier 3.4 Godkjenningstid 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning 3.6 Godkjenningsnemnd 3.7 Klage 4. Tildeling 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg 4.2 Økonomi 4.3 Ekstraordinære midler 5. Transporttilbudet 5.1 Omfang 5.2 Reisens formål 5.3 Dør-til-dør tilbud 5.4 Reiseområde 5.5 Ledsager 6. Bruk av TT-ordningen 6.1 Brukerkort 6.2 Reisekonto 6.3 Sen avbestilling 6.4 Egenandel 7. Administrasjon av TT-ordningen 7.1 Fylkeskommunale oppgaver 7.2 Kommunale oppgaver 7.3 Kortutsteders oppgaver 6. Godkjenning og endring av retningslinjer

12 1. Formål Formålet med TT-ordningen er å gjøre funksjonshemmede i Trøndelag mer mobile og i stand til å delta i det alminnelige samfunnsliv. TT-ordningen er et transporttilbud fra dør til dør for innbyggere som ikke kan bruke vanlige kollektive transportmidler, eller som har vesentlige vansker med å bruke dem. 2. Søknad For å bli godkjent som bruker skal det være direkte sammenheng mellom varig funksjonshemming og evnen til å bruke kollektive transportmidler. At det ikke går buss i området eller at det er lang gangavstand til holdeplass, er i seg selv ikke grunnlag for godkjenning. Tilbudet gjelder ikke for funksjonshemming med varighet mindre enn 2 år. Søker må ha folkeregistrert adresse i Trøndelag. Ingen søkere har automatisk rett til, eller krav på transporttilbudet. Funksjonshemmede som ønsker å bli med i TT-ordningen, må søke bostedskommunen om å bli godkjent som bruker. Bosted defineres som adresse registrert i Folkeregisteret. Søknad fremmes på standardisert skjema. Til søknaden skal det vedlegges erklæring fra lege/spesialist på standardisert skjema. Slik erklæring skal inneholde en vurdering av hvor vanskelig det er å benytte kollektive transportmidler, inklusiv bestillingstransport.

13 3. Godkjenning av brukere 3.1 Behandling av søknader Godkjenning av brukere er delegert til kommunene i Trøndelag. Søkers hjemkommune behandler søknaden og fatter vedtak. Det kan tas opp nye brukere 4 ganger pr. år. Datoene for søknadsfristene er: 15. februar Tildeling 1. april 15. mai Tildeling 1. juli 15. august Tildeling 1. oktober 15. november Tildeling 1. januar 3.2. Kriterier for brukergodkjenning: Transporttjenesten for funksjonshemmede er et tilbud til de som har behov for spesialtransport, fordi de ut fra funksjonshemming, har store vansker med å benytte det kollektive rutetilbudet på sitt hjemsted. For å bli godkjent som bruker skal det være direkte sammenheng mellom varig funksjonshemming og evnen til å bruke kollektive transportmidler. At det ikke går buss i området eller at det er lang gangavstand til holdeplass, er i seg selv ikke grunnlag for godkjenning. Søkere kan godkjennes ut fra varig funksjonshemming og det må attesteres at bestillingstransport ikke kan benyttes av helsemessige årsaker. Med varig menes minimum to år. Retningslinjene har ingen fastsatte aldergrenser for brukere, men barn under 10 år omfattes normalt ikke av ordningen.

14 3.3 Kategorier Følgende kan gi grunnlag for godkjenning, når andre forutsetninger er oppfylt: Blinde og sterkt svaksynte. (Synsstyrke /18 Folketrygdloven) Personer som er avhengig av rullestol. Utviklingshemmede, individuell vurdering etter funksjon. Andre funksjonshemmede, individuell vurdering etter funksjon. Kronisk funksjonshemming kun knyttet til deler av året kan i særskilte tilfeller godkjennes. Vedkommende må være vesentlig og varig hemmet av sykdommen. Rullestol Kriterier følger nasjonal standard av hva som klassifiseres som rullestol. Se Godkjenningstid Godkjenning gis for maks 3 år. Godkjenningen kan bli opphevet dersom en TT-bruker ikke lenger fyller godkjenningskriteriene. Personer som er godkjent som TT-brukere, men som ikke benytter seg av ordningen innen 12 mnd. kan trekkes ut av ordningen 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Mangel på kollektivtilbud på hjemstedet gir ikke alene grunnlag for å bli godkjent som TT-bruker. Naturlig alderdomssvekkelse er ikke alene grunn for å bli godkjent som bruker. Personlig økonomi er ikke grunnlag for godkjenning. Tidsbegrenset funksjonshemming er ikke alene grunn til å bli godkjent som TT-bruker. Kronisk funksjonshemming kun knyttet til deler av året kan i særskilte tilfeller godkjennes. Vedkommende må være vesentlig og varig hemmet av sykdommen. Problematikk omkring sosial isolasjon gir i seg selv ikke grunnlag for godkjenning, fordi begrunnelsen her ikke vil ligge på tilgjengelighet til rutetilbud ut fra funksjonshemming. Tilbudet er ikke ment å skulle brukes som et behandlingstilbud eller et velferdstilbud i så måte. Som hovedregel godkjennes ikke personer som har tilgang til egen bil, eller har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Men det kan i særskilte tilfeller, gjøres unntak. Bl.a. annet der bruker ikke kan kjøre bilen selv.

15 3.6 Godkjenningsnemnd Fylkeskommunen anbefaler bruk av kommunal godkjenningsnemnd for å sikre god saksbehandling. Godkjenningsnemnd bør ha representant fra brukerorganisasjonene og helsepersonell. 3.7 Klage Klagefrist er 3 uker etter mottak av vedtak. Klagen sendes brukers hjemstedskommune og behandles som klage på enkeltvedtak etter forvaltningsloven 28.

16 4. Tildeling 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg Standardbruker: Tillegg 1: Tillegg 2: Tillegg 3: Tillegg 4: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter Brukere som trenger spesialbil 4.1 Økonomi Hvis TT-ordningen viser seg å bli mer kostbart enn antatt, kan fylkeskommunens administrasjon sette i verk sparetiltak. Dette kan være endring av utsendt verdi til bruker. Brukere og kommuner vil motta varsel om evt. endringer i god tid. 4.3 Ekstraordinære midler Staten kan tildele ekstra midler til TT-ordningen. Dette vil være øremerkede midler som fylkeskommunen blir satt til å forvalte etter departementets retningslinjer. Den enkelte kommune kan bidra med midler til ordningen, for å styrke tilbudet til brukere i sin kommune.

17 5. Transporttilbudet 5.1 Omfang Omfanget av Trøndelag fylkeskommunes transporttilbud til TT-brukere fastsettes i de årlige budsjettene. 5.2 Reisens formål TT-ordningen er ment for reiser til kulturarrangement, sosiale aktiviteter og reiser til dagliglivets gjøremål. Ordningen skal ikke brukes til reiser som, helt eller delvis, dekkes av andre offentlige midler, for eksempel arbeidsreiser eller behandling hos lege/sykehus. Ordningen gjelder heller ikke for skoleskyss. 5.3 Dør-til-dør tilbud Reisetilbudet er et dør-til-dør tilbud. 5.4 Reise-område Reisene skal primært foretas i Trøndelag, men kan også finne sted i landet forøvrig. TTordningen gjelder ikke utenfor Norge. En TT-reise bestilles hos en transportør som har løyve som gir rett til å drive persontransport mot vederlag. Transportøren må godta kortet som betalingsmiddel ellers må TT-brukeren selv forskuttere transportkostnaden. Trøndelag fylkeskommunes retningslinjer for TT-ordningen skal overholdes når reisen foretas utenfor fylket. 5.5 Ledsager i drosje Dersom brukeren har behov for følge, kan ledsagere reise gratis. Det stilles ikke krav om ledsagerbevis. Ledsager må stige på og av på samme sted som TT-brukeren.

18 6. Bruk av TT-ordningen De som godkjennes som TT-brukere, får utstedt brukerkort fra kortutstederen. En reisekonto ligger på brukerkortet. 6.1 Brukerkort Godkjente brukere blir tildelt et personlig brukerkort. Brukerkortet inneholder elektronisk informasjon som viser brukerens rettigheter i forhold til TT-ordningen. TT-brukeren må ved forespørsel kunne vise legitimasjon som samsvarer med registrert kortinformasjon. Kortet er personlig og kan ikke overdras til andre. Misbruk fører til inndragning. Tap av kort meldes til kortutstederen som utsteder nytt kort. Kostnader for nytt kort trekkes av reisekontoen. Ved flytting er brukeren forpliktet til å melde adresseendring til fraflyttingskommunen, som melder dette videre til kortutstederen. Dersom gyldig brukerkort ikke kan forevises, skal det betales ordinær takst for turen. 6.2 Reisekonto Kommunen vedtar hvilken kategori hver enkelt TT-bruker tilhører. Avhengig av tildelingsdato overføres 50 % eller 100 % av beløpet til en reisekonto som er i brukerkortet. For hver tur betales først 20 % egenandel, deretter reduseres beløpet på reisekontoen med turens resterende kostnad. Det tildelte beløpet er kun disponibelt for det halvåret det er tildelt, og kan ikke overføres til påfølgende periode. Brukerkortene nullstilles og hvert år. Gjenstående beløp slettes og tildelte midler for neste periode tilføres. Saldo på kort kan sjekkes elektronisk (eks. sms, web o.l.) og via kortutstederen (telefon). Avregning skjer via taksameter eller billettsystem og registreres i ettertid. Reisekonto kan ikke overtrekkes. Evt. overskytende beløp må betales av brukeren. 6.3 Sen avbestilling Transportutgifter som oppstår på grunn av for sen avbestilling av drosje, må dekkes av brukeren. 6.4 Egenandel Bruker skal dekke 20 % av turens totalkostnad.

19 7. Administrasjon av TT-ordningen TT-ordningen er ikke et lovfestet tilbud. Trøndelag fylkeskommune er ansvarlig for ordningen. Administrasjon av ordningen utføres av kortutstederen, i samarbeid med fylkeskommunen. 7.1 Fylkeskommunale oppgaver Fastsette økonomisk ramme for TT-ordningen, herunder grunnbeløp og tillegg. Utarbeide retningslinjer, nødvendig skjema, informasjonsskriv og brosjyremateriell Veilede og informere kommunene om TT-ordningen Kontrollfunksjon for brukerkvoter og økonomi 7.2 Kommunale oppgaver Behandle søknader og fatte vedtak om brukergodkjenning. Innhente den informasjon som ansees nødvendig for å vurdere søknadene Avgjøre brukernes tildelinger ved godkjenningen av brukerne Veilede og informere brukerne om TT-ordningen Melde TT-brukere inn og ut av ordningen. Holde oversikt over TT-brukere som ikke benytter seg av ordningen over tid, slik at disse kan bli trukket ut av ordningen Klagebehandling iht. forvaltningslovens bestemmelser 7.3 Kortutsteders oppgaver Ansvarlig for drift og vedlikehold av TT-weben Veilede fylkeskommunen og kommunene i bruken av TT-weben Utstede TT-kort til godkjente brukere Inngå avtaler med transportører Kontrollere krav fra transportør og foreta utbetaling/oppgjør til transportør for utført TT-transport. 8. Godkjenning av retningslinjer Retningslinjene godkjennes av Fylkestinget i Trøndelag.

20 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag SØKNADSSKJEMA ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE POSTNUMMER/STED FØDSELSDATO Tidligere TT bruker: Ja Nei Mottar stønad til egen bil eller grunnstønad for transport fra NAV: Ja Nei Behov for spesialbil: Ja Nei Nåværende transportmåte: Vedlegg: Egen bil Drosje Spesialbil Kollektiv Annet Legeerklæring (standard skjema) Navn på fastlege Merknader Fullmakt Søker gir kommunen fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen. Dato/underskrift

21 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag LEGEERKLÆRING ved søknad om TT-kort For å kunne bli innvilget TT kort er det en forutsetning at søkeren ikke kan bruke kollektive transportmidler uten stort besvær og at funksjonshemmingen antas å vare i minimum 2 år. Legeerklæringen skal følge søknadskjema for TT-kort og sendes til den kommunen hvor søkeren er bosatt. (ikke til fylkeskommunen) Søker: NAVN ADRESSE KOMMUNE FØDSELSNUMMER (11 siffer) Funksjonshemming: Søker er blind/svaksynt (synsstyrke /18 Folketrygdloven) Søker er avhengig av rullestol Søker har behov for spesialbil Søker kan av andre helsemessige årsaker ikke benytte kollektivtransport/bestillingstransport * * Bestillingstransport er et tilbud hvor kunde kan forhåndsbestille «Tilbringertjeneste» (Transport til knutepunkt for buss) og «Servicetransport» (dør til dør transport til kommunesentre). Bestillingstransporttilbudet gjelder for fastsatte dager og soner for den enkelte kommune. I hovedsak benyttes drosje til bestillingstransporten. * Beskrivelse av søkers helsesituasjon / merknader Er søkers helsetilstand varig? Ja (minimum 2 år) Nei Dato/underskrift/stempel Legeerklæringen har vedlegg.

22 Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag SØKNADSSKJEMA Sendes din kommune innen 15.mai 2018 ETTERNAVN FORNAVN ADRESSE POSTNUMMER/STED FØDSELSDATO Mottar stønad til egen bil eller grunnstønad for transport fra NAV: Ja Nei Behov for spesialbil: Ja Nei Nåværende transportmåte (flere alternativ kan krysses av): Egen bil Drosje Spesialbil Kollektiv Annet Merknader Fullmakt Søker gir kommunen fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger for saksbehandlingen. Dato/underskrift

23 TT-kort Transporttjenesten for funksjonshemmede i Trøndelag

24 TT-ordningen - bestilling og bruk 1. Du bestiller til nærmeste transportør som har godkjent løyve for kjøring mot vederlag. 2. Trenger du spesialbil (f.eks. ved bruk av rullestol) oppgir du det ved bestilling. 3. Du får transport fra dør til dør. 4. Trenger du spesialbil må du regne med litt lengre ventetid, bestill derfor i god tid. 5. Du leverer brukerkortet ved reisens start. 6. Du betaler en egenandel på 20 % av de totale transportkostnadene. 7. Hvis turens kostnad overskrider det som er tilgjengelig på brukerkortet, må du betale det resterende beløpet selv. 8. Du kan reise når du vil, og hvor du vil. Kortet gjelder i hele Norge. (se pkt. 5 neste side) 2

25 Utfyllende opplysninger: 1. Som godkjent bruker får du tilsendt et brukerkort med beløpet som er tildelt deg fra kommunen. 2. Beløpet fastsettes av fylkeskommunen årlig, og kan derfor variere. Beløpet overføres til ditt brukerkort to ganger per år. 3. Eventuelt gjenstående beløp på brukerkortet blir slettet ved tildeling for neste periode (halvår). 4. Turens lengde vil begrenses til hvor stort beløp du har igjen på kortet, transportørens pris minus egenandelen. 5. Ved reiser hos andre transportører enn de du normalt bruker bør du sjekke på forhånd om brukerkortet kan benyttes som betalingsmiddel. 6. Har du behov for ledsager, kan ledsageren reise uten ledsagerbevis. Ledsageren må følge deg fram til bestemmelsesstedet. 7. Noen fylker har krav til ledsagerbevis. Her kan du vise til at dette ikke er nødvendig for brukere fra Trøndelag. For fullstendig informasjon: se Retningslinjene for TT-ordningen i Trøndelag. Fås hos kommunen eller på kommunens og fylkeskommunens websider. 3

26 Hvor mye har jeg igjen på kortet? Telefon: Ring åpent hele døgnet. SMS: Send brukernummer til Internett: og tast inn brukernummer. De fleste transportører kan sjekke din saldo i sitt billett-/taksametersystem. Husk: Brukerkortet er strengt personlig, og skal ikke benyttes av andre. Vær forberedt på å vise legitimasjon til transportør. Ved skade eller tap av brukerkort, ring Kostnader med utstedelse av nytt kort belastes din reisekonto. Meld fra til kommunen i god tid dersom du skal flytte. Er det noe du lurer på, kan du ta kontakt med din hjemkommune. God tur! Brukerkortet er levert av Rogaland Taxi AS 4

27 Egne notater 5

28 Til kommunene i Trøndelag Kopi: Rådene for funksjonshemmede Forslag til ny TT-ordning Trøndelag fylkeskommune har sendt ut forslag til ny TT ordning på høring til kommunene. Høringen ble utsendt 13. desember med svarfrist 19. januar. Norges Handikapforbund Trøndelag er svært kritisk til høringsforslaget, som er veldig lik den ordningen som ble innført i Nord-Trøndelag i Vi mener dette er en langt dårligere ordning enn ordningen som Sør-Trøndelag har hatt i mange år, og som Nord-Trøndelag hadde før Vi ser at fylkeskommunen skriver at det nye forslaget er i henhold til diskrimineringsloven. Vi mener dette er feil tolkning og har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet om å klargjøre dette. Vi mener dette faller på sin egen urimelighet så lenge flere fylker får tildelt ekstra statlige midler for å øke antall turer for blinde og rullestolbrukere. Vi ser også at det sies at innspill fra funksjonshemmedes organisasjoner er tatt inn i forslaget. Dette er ikke riktig. Nesten ingen av innspillene fra organisasjonene fra dialogmøtet er tatt med. Dette er våre viktigste innvendinger til forslaget: 3.5 Kriterier som ikke er grunnlag for godkjenning Som hovedregel godkjennes ikke personer som har tilgang til egen bil, eller har fått stønad til bil etter lov om folketrygd. Men det kan i særskilte tilfeller, gjøres unntak. Bl.a. annet der bruker ikke kan kjøre bilen selv. NHF Trøndelag mener tilgang til egen bil ikke bør utelukke noen fra TT-ordningen. De fleste med tilgang til egen bil, vil primært bruke bilen til transport og bruke TT-ordningen når det ikke er mulig å bruke egen bil. Dette kan f.eks. være på dager med mye snø og is, eller når bilen er på verksted. Mens andre kan sitte på med naboen eller kollegaer, har mange funksjonshemmede ikke andre valg enn TT-ordningen. Denne er derfor et viktig sikkerhetsnett. Mange brukere i Sør- Trøndelag vil med dette kastes ut av TT-ordningen. Et unntak som baseres på kommunenes skjønn vil medføre ulik vurdering fra kommune til kommune. I søknadsskjema bes søkere oppgi om de mottar grunnstønad for transport fra NAV, selv om dette ikke er et kriterie retningslinjene. Grunnstønad tjener et konkret formål og bør ikke blandes med TT-ordningen som er et alternativ til kollektivtransport. 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg Standardbruker: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere Tillegg 1: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 2: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 3: Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 4: Brukere som trenger spesialbil

29 Den nye ordningen går fra å være en ordning med et gitt antall turer, til en ordning med et gitt kronebeløp å kjøre for. Kronebeløpet er dessverre ikke synliggjort i forslaget til ny ordning og det er derfor vanskelig å sammenligne Sør-Trøndelag sin ordning. Vi har derfor valgt å legge satsene fra Nord-Trøndelag i 2017 til grunn: 4.1 Kriterier for grunnbeløp og tillegg pr. halvår Standardbruker: Grunnbeløp tildeles alle godkjente brukere: 6000,- Tillegg 1: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter 3000,- (10-30km) Tillegg 2: Brukere som bor km fra nærmeste kommunesenter Tillegg 3: Brukere som bor over 30 km fra nærmeste kommunesenter 6000,- Tillegg 4: Brukere som trenger spesialbil 1500,- NHF Trøndelag mener det er urimelig og rigid å basere ordningen på at alle skal reise til og fra kommunesenteret. Vi må forvente at folk har behov for transport andre steder enn til kommunesenteret. I Trondheim vil det være like aktuelt å dra til venner på Heimdal enn til sentrum dersom man bor i Ila. Spesialbil (stor drosje) er langt dyrere enn vanlig drosje i Trondheim. Utenfor Trondheim er prisen fastsatt i forskrift, men byene er unntatt denne forskriften. Tillegget på kr 1500,- vil derfor være alt for lite. I dagens TT-ordning i Sør-Trøndelag er tilbudet differensiert, slik at de med størst udekt transportbehov får flere turer. Blinde og rullestolbrukere får flere turer enn andre (standardbruker), som lettere kan bruke kollektivtransport. NHF Trøndelag mener en TT-ordning også bør differensiere på alder. Ungdommer har et mer aktivt liv enn eldre og har dermed mer behov for transport. Forsalget til ny TT-ordning vil redusere tilbudet for mange brukere drastisk. Eksempel: Marianne Knudsen (leder i NHFU Trøndelag) har i dag 120 TT-turer i året. Dersom vi legger til grunn samme satser som i Nord-Trøndelag vil hun få 6000, ,- i halvåret = i året å kjøre for. Siden hun bor så nær sentrum får hun ingen avstandstillegg. Legger vi på 20% egenandel kan hun kjøre for ,- i året. En drosjetur fra der hun bor på Lade og til NHF Trøndelags kontorer på Sandmoen koster ca 650, - på en hverdag. (Pris innhentet fra NorgesTaxi og TrønderTaxi). For ,- kan hun reise 27 ganger denne strekningen. Det blir litt i overkant av 1 besøk pr måned dersom hun reiser tur/retur. Med dagens TT-ordning i Sør-Trøndelag kan hun reise samme strekning 120 ganger. Dette er 5 reiser tur/retur i måneden. I 2016 og 2017 har Nord-Trøndelag fylkeskommune fått statlig tilskudd for å øke antall turer for blinde og rullestolbrukere til 200 turer pr år. Dette forteller oss at det er mer riktig å fortsatt ha en turbasert ordning og at de med størst transportbehov må prioriteres. Dette tilskuddet gjør også at den negative effekten på reduksjonen i TT-ordningen i Nord-Trøndelag blir utjevnet. I tillegg har store deler av Nord-Trøndelag bestillingstransport som også reduserer behovet for TT-ordningen.

30 5.5 Ledsager i drosje Dersom brukeren har behov for følge, kan ledsagere reise gratis. Det stilles ikke krav om ledsagerbevis. Ledsager må stige på og av på samme sted som TT-brukeren. NHF Trøndelag mener TT-ordningen er en samferdselssak og at det er naturlig at det stilles krav om å fremvise ledsagerbevis på samme måte som på buss. 6.2 Reisekonto Kommunen vedtar hvilken kategori hver enkelt TT-bruker tilhører. Avhengig av tildelingsdato overføres 50 % eller 100 % av beløpet til en reisekonto som er i brukerkortet. For hver tur betales først 20 % egenandel, deretter reduseres beløpet på reisekontoen med turens resterende kostnad. Det tildelte beløpet er kun disponibelt for det halvåret det er tildelt, og kan ikke overføres til påfølgende periode. Brukerkortene nullstilles og hvert år. Gjenstående beløp slettes og tildelte midler for neste periode tilføres. NHF Trøndelag mener prinsipielt at egenandel bør være lik kollektivpris. Mens egenandel for stor drosje fra Lade til Sandmoen koster 130,- så koster en bussbillett 37,-. Det må innføres studentrabatt som for annet kollektivtransport. Vi ser ikke at det er noe hensikt i at beløpet eller antall turer ikke kan overføres fra første til andre halvår. Dette må den enkelte kunne bestemme selv, utfra sitt behov. NHF Trøndelag mener Trøndelag fylkeskommune må ha en turbasert ordning for prioriterte grupper som utviklingshemmede, blinde og rullestolbrukere, men at det kan vurderes å innføre en verdibasert ordning for noen. Dette vil i stor grad være eldre mennesker som har andre behov og reisemønster enn yngre mennesker. Personer som må sitte i egen stol under transport (bruke stor drosje) og som ikke har tilgang på egen bil, må prioriteres med et økt antall turer. Vi foreslår derfor følgende kategorier: 3.3 Kategorier Følgende kan gi grunnlag for godkjenning, når andre forutsetninger er oppfylt: Personer som må sitte i egen rullestol under transport (minst 200 turer) Blinde og sterkt svaksynte. (Synsstyrke /18 Folketrygdloven) (120 turer) Personer som er avhengig av rullestol. (120 turer) Utviklingshemmede, individuell vurdering etter funksjon. (120 turer) Andre funksjonshemmede, individuell vurdering etter funksjon. (Verdibasert ordning)

31 Vi håper våre innspill er nyttig for kommunene i utarbeidelsen av sine høringssvar og vi håper kommunene vil bidra til å protestere mot det nye forslaget. Vi kan ikke basere en ordning på at den reddes av statlige tilskudd fra år til år. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorkonsulent Kristian Lian på tlf (9-15) eller e-post nhf.troendelag@nhf.no

32 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2 Arkivsaksnr: 2018/102 Klassering: L13 Saksbehandler: Gerd Hammer VARSEL OPPSTART REGULERINGSPLAN MARTENSHAGEN BOFELLESSKAP Vedlegg: 1 Varsel oppstart reguleringsplan Martenshagen bofellesskap

33 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Deres ref.: Vår ref.: Dato: / Varsel om oppstart av reguleringsarbeid, Martenshagen bofelleskap I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 kunngjøres herved oppstart av reguleringsplanarbeid for Martenshagen bofellesskap, gnr/bnr. 192/116 og 192/745 i Steinkjer kommune. Området består pr. i dag av bygning og uteareal som har vært benyttet som barnehage med leiligheter (Barnas hus). Tilgrensende offentlig vegareal i Eirik Jarls gate og Peter Egges gate inkluderes også i planområdet. Planens avgrensing er vist på vedlagte kart. Området reguleres i dag av områdeplan for Sørsia bydel, vedtatt Tomta er gjennom denne planen regulert til kombinert byggeformål, bolig/barnehage, med tillatt utnytting 50 % BRA og maksimal gesims/mønehøyde på henholdsvis 7 og 10 m. Formålet med ny reguleringsplan er å tilrettelegge tomta for riving av eksisterende bygning, og nybygging av to etasjers bygg med 8 tilrettelagte leiligheter for funksjonshemmede. Det vil også bli vurdert omregulering og utbedring av eksisterende snuplass og parkeringsareal innerst i Peter Egges gate som i dag delvis ligger på regulert friområde. I ny reguleringsplan blir det sannsynligvis foreslått å øke tillatt gesims og mønehøyde til 8 og 11 m for å få plass til en moderne to-etasjes bygning med saltak. Forslagsstiller er Steinkjerbygg KF. Planen utarbeides som detaljreguleringsplan, og den vurderes ikke å komme inn under krav om konsekvensutredning jfr. plan- og bygningsloven 4-2. For ytterligere opplysninger om planene kontaktes Stenkjerbygg KF v/ Olav Brauti tlf / e-post: brauti@steinkjerbygg.no eller Norconsult AS v/ Pål S Gauteplass tlf / e-post: pasga@norconsult.no. Innspill til planarbeidet rettes Norconsult AS v/pål S Gauteplass innen Med vennlig hilsen Norconsult AS Pål S Gauteplass

34 Figur 1: Planområdet vist på flyfoto med rød stiplastrek. Figur 2: Planområdet vist på eksisterende reguleringsplan. Områderegulering for Sørsia bydel

35 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /3 Arkivsaksnr: 2018/102 Klassering: L13 Saksbehandler: Gerd Hammer OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN VASSINGHAUGEN BOLIGOMRÅDE PÅ BINDE Vedlegg: 1 Offentlig ettersyn- Detaljregulering Vassinghaugen Boligområde 2 Særutskrift FS Førstegangsbehandling- Detaljregulering Vassinghaugen Boligområde 3 Planbestemmelser - forslag Rev Planbeskrivelse forslag Rev Plankart - forslag - Rev Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Vassinghaugen 7 ROS-analyse

36 I henhold til adresseliste Vår ref: Arkiv: Deres ref: Dato: 2017/ /2018/ANMA L Offentlig ettersyn- Detaljregulering Vassinghaugen Boligområde Formannskapet har i møte vedtatt å legge forslag til reguleringsplan for Vassinghaugen boligområde ut til offentlig ettersyn. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for oppføring av leilighetsbygg opp til to etasjer ved en formålsendring til konsentrert boligbebyggelse. Området er i kommunedelplan Binde avsatt til bolig. Dokumentene er lagt ut på kommunens nettside samt i Servicetorget, Rådhuset og på biblioteket, Dampsaga. Eventuelle merknader merkes med saksnr 2017/3401 og oversendes kommunen innen Bruk gjerne epost: postmottak@steinkjer.kommune.no, alternativt vanlig post til Steinkjer kommune, plan- og utredningstjenesten, pb 2530, 7729 Steinkjer. Med hilsen Antonios Bruheim Markakis arealplanlegger Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

37 Adresseliste: Anne Hulbækdal Vassinghaugen Gunnar Vidar Kvarving Stodvegen Steinkjer Ivar Anders Kvarving Bindesvegen Steinkjer Anne Rita Barstad Sandvik Vassinghaugen Steinkjer Anne Grete Skjerve Vassinghaugen Svein Tore Skjerve Vassinghaugen Steinkjer Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus 7735 STEINKJER Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i 7734 STEINKJER Trøndelag Statens Vegvesen region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE NTE NETT AS Postboks STEINKJER Skjærefjell reinbeitedistrikt/hanna-lena Wilks Berget 7760 SNÅSA SAMEDIGGI / SAMETINGET Àvjovârgeaidnu KARASJOK Repr. for og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Trafikksikkerhetsutvalget v/tjenesteenhet veg, trafikk, park Steinkjer kommune v/tore Johansen STEINKJERBYGG KF Postboks STEINKJER Steinkjer ungdomsråd v/bjørn Gunnar Ericson Kongensgt STEINKJER Naturnvernforbundet i Steinkjer v Torgeier Havik Njårds Veg STEINKJER ATB AS Kongens gate TRONDHEIM Vellenes Fellesorganisasjon Løsbergveien STEINKJER

38 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /139 Arkivsaksnr: 2017/3401 Klassering: L13 Saksbehandler: Antonios Bruheim Markakis VEDLEGG: 1 PLANBESTEMMELSER_FORSLAG_REV PLANBESKRIVELSE_FORSLAG_REV PLANKART_FORSLAG_REV VEDLEGG 6 - ROS-ANALYSE 5 VEDLEGG 3 - DOK RIG-01 - VASSINGHAUGEN, BINDE - GEOTEKNISK VURDERING FOR REG... DETALJREGULERING VASSINGHAUGEN BOLIGOMRÅDE- UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar formannskapet å legge ut detaljregulering for Vassinghaugen boligområde til offentlig ettersyn i 8 uker. Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, på kommunens hjemmeside, og sendes samtidig til følgende for uttalelse: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt NVE, region Midt-Norge Sametinget NTE Nett Repr. barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

39 Steinkjer eldreråd Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Naboer Behandling i Formannskapet : Enstemmig vedtatt som rådmannens forslag. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar formannskapet å legge ut detaljregulering for Vassinghaugen boligområde til offentlig ettersyn i 8 uker. Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, på kommunens hjemmeside, og sendes samtidig til følgende for uttalelse: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt NVE, region Midt-Norge Sametinget NTE Nett Repr. barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Naboer

40 Saksopplysninger: Arkplan AS har på oppdrag fra Binde Eiendom utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Vassinghaugen i Steinkjer kommune. Oppstartsmøte ble avholdt og oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Trønder-Avisa den Frist for innspill ble satt til Det kom inn 6 skriftlige uttalelser i forbindelse med varsling av igangsatt planarbeid. Uttalelsene er gjennomgått og i stor grad innarbeidet i planforslaget. Disse er å finne i planbeskrivelse (vedlagt) under punkt 4.3. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge området for oppføring av leilighetsbygg opp til to etasjer med høy utnyttelse av tomten ved en formålsendring til konsentrert boligbebyggelse. Området er i kommunedelplan for Binde avsatt til bolig. Figur 1: Ortofoto som viser lokasjon av planområdet Planområdet ligger ca. 800 m sørvest for Binde sentrum. Planområdets størrelse er

41 ca. 5,5 daa og grenser til det eksisterende boligområdet. Planområde grenser til landbruks-, natur- og friluftsområde i sør og vest, regulert industri i nord, og eksisterende boligområdet i øst. Se planbeskrivelse vedlagt for mer utfyllende informasjon. Planstatus og eieforhold: Figur 2: Utsnitt som viser lokasjon av planområdet (uthevet med svart striplet kantlinje) med tilhørende gårds- og bruksnummer på eiendommer. Planområdet omfatter følgende eiendommer, eller deler av de: Gnr. 322 bnr. 2, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 85, o Hjemmelshaver: Gunnar Vidar Kvarving Gnr. 322 bnr. 86, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 106, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 107, o Hjemmelshaver: Gunnar Vidar Kvarving

42 Gjeldende planer i området: a) Binde, søndre del, planid.: : b) Kommunedelplan Binde, planid.: : Deler av planområdet er avsatt til bolig i gjeldende reguleringsplan «Binde, søndre del», vedtatt , og hele planområdet er avsatt til bolig i kommunedelplan for Binde, vedtatt Planforslaget samsvarer med overordnet plan, som viser at området er avsatt til bolig. Tiltakshaver har i samarbeid med kommunen konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd.

43 Planlagt arealbruk: Det planlegges for mellom boenheter i det nye området, fordelt på to felt (se vedlagt plankart). BKS1 og BKS2 er planlagt med leilighetsbygg opp til to etasjer, med tilhørende carportanlegg. Det planlegges å utbygge området i to trinn, hvor BKS1 vil være første trinn. Planavgrensningen følger avsatt område i kommunedelplan for Binde, og avviker noe fra varslet avgrensning. I kunngjøring av oppstart fulgte planavgrensningen eiendomsgrensen i vest. Planområdet reguleres til Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BKS). I tillegg er det regulert inn intern kjøreveg (f_skv), parkeringsanlegg (f_sph), grønnstrukturområdet (f_gn), lekeplass (f_blk), uteoppholdsareal (f_but), renovasjonsanlegg (f_bre) og Energianlegg (BE): 12-5 Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse: Området er regulert til konsentrert småhusbebyggelse (BKS) Lekeplass: Det er innregulert lekeplass (f_blk) Uteoppholdsareal: Det er innregulert felle uteoppholdsareal (f_but) Renovasjonsanlegg: Det er innregulert felles renovasjonsanlegg under bakken i planområdet (f_bre) Energianlegg: Det er innregulert bakkemontert transformator i planområdet. (BE) 12-5 Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Kjøreveg: Det er innregulert kjøreveger inne i planområdet. (f_skv) 12-5 Nr. 3 - Grønnstruktur. Naturområde- grønnstruktur: Det er innregulert naturområde/grønnstruktur (f_gn) Hensynssoner Høyspenningsanlegg: Det er innregulert sikringsområde for høyspenningsanlegg(h370). For mer informasjon se vedlagt planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart.

44 Adkomst: Ny adkomst til planområdet betjenes fra regulert felles avkjørsel, ved eiendom 322/105 slik det er i eksisterende plan for området. Det planlegges ikke for egen gang- og sykkelveg i planområdet. Teknisk infrastruktur: For å levere strøm til det nye boligområdet benyttes NTE s eksisterende nettstasjon Vasshaugen. Boligene skal ellers tilknyttes kommunal vann- og avløpsløsning som går like ved kryss i Vassinghaugen like øst for planområdet. Overvann føres i felles grøfter med avløpsledninger ned til tilkoblingspunkt. Teknisk VA-plan inkl. brannvannsuttak skal godkjennes senest før igangsettingstillatelse. Rådmann anser dette punkt som sikret gjennom reguleringsbestemmelse 4.3. Grunnforhold: Tiltak innenfor planområdet skal geoteknisk prosjekteres med tanke på fundamenteringsforhold. Premisser for Fundamentering satt i geoteknisk rapport datert skal følges. Dersom man velger å fravike fra dette, skal supplerende dokumentasjon godkjennes av kommunen før det gis igangsettingstillatelse. Se punkt 6.8 i planbeskrivelse for utfyllende informasjon. Naturmangfold: Det er iht. fagsystemene Naturbasen eller Artsdatabanken ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet. Området er ellers vurdert opp mot naturmangfoldloven 8-12 i planbeskrivelsen. Kulturminner: Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet etter kulturminnelovens 3. Saksvurderinger: Generelt Området ligger vendt mot sørøst og gir relativt gode solforhold. Rådmannen mener tiltaket imøtekommer etterspørselen i stor grad, samtidig som det vil være et viktig bidrag i kommunens uttalte strategi om styrking av grendesentrene som et attraktivt sted å bo. Samtidig anses tiltaket å gi et godt tilbud til både unge og gamle i bygda som er på utkikk etter et lettvint sted å bo. Ønsket tiltak ligger i

45 nær tilknytning til eksisterende transportnett, kollektivtransport og gang- og sykkelvegnett. Dette er hensiktsmessig, både for klima- og miljøvennlige transportformer, og reduserer transportbehovet i bil. Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten anses å være hensynstatt og vurdert som god. Viser videre til punkt 7.2 i vedlagt planbeskrivelse for utfyllende informasjon. Grunnforhold, stabilitet og ROS-analyse Ras i området anses som lite sannsynlig på grunn av områdets beliggenhet og omgivelsenes topologi. Kvikkleireområder er derimot registrert like øst for planområdet. Vurderingene i ROS-analyse anses å være tilstrekkelig utredet og identifiserer ingen andre problemer mht. samfunnssikkerhet. Evt. forhold hensynstas gjennom bestemmelse 2.8 i reguleringsplanen. Landbruk Det aktuelle området er avsatt til boligformål, og tiltak er i tråd med kommuneplanens arealdel. Utbyggingen berører ikke dyrket mark eller areal som er egnet for nydyrking eller skogsdrift. Det vil være nødvendig å omdisponere ca. 5,5 dekar skog, hvorav 3,7 dekar skog karakteriseres som uproduktiv skog. Omdisponeringa er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig utbygging av området (se punkt 5.6 i vedlagt planbeskrivelse for visuell fremstilling). Barn- og unges interesser Området f_blk er avsatt til lek og opphold og er felles for alle boenhetene i området. Lekeplassen skal anlegges slik at den trygt kan brukes av barn i ulike aldersgrupper til ulike årstider, slik at også voksne finner det attraktivt å oppholde seg der. Det skal etableres et fysisk skille mellom lekeplass og tilgrensende private arealer i tillegg til at det skal sikres forsvarlig mot kjøreareal, ved gjerde eller på annen måte. Lekeplass skal utstyres med minimum sittebenk og to typer utstyr for lek/aktivitet, f.eks. sandkasse, sklie e.l. Lekeplass skal være ferdig opparbeidet før det kan gis brukstillatelse i området. Ellers er det gjennom plan lagt til rette for et uteoppholdsareal mellom bebyggelsesområdene ved siden av parkering. Natur, miljø og friluftsliv (naturmangfoldlovens 8-12)

46 Tiltaket er vurdert til ikke å komme i konflikt med NML Se for øvrig punkt 5.4 i vedlagt planbeskrivelse for utdypende informasjon. Kulturminner Det er ingen funn registrert iht. fagsystemet Askeladden. Mulige funn av kulturminner ivaretas gjennom bestemmelse 2.2 i reguleringsplanen. Rådmannen mener at de vurderinger som er gjort er tilstrekkelig. Andre instanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet byggesak og kommunaltekniske enheter ved avdeling for samfunnsutvikling. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Rådmannen at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

47 Dato: Saksnr/løpenr: fra kommunens saksbeh. system> Klassering: fra kommunens saksbeh. system> REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR VASSINGHAUGEN BOLIGOMRÅDE - BINDE REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT DD.MM.ÅÅÅÅ Forslagsstiller: Binde Eiendom AS Utarbeidet av: Arkplan AS Planforslagets dato: Nasjonal planid: Saksbehandling: 1.gang formannskapet Offentlig ettersyn i perioden 2.gang formannskapet Kommunestyret, vedtak dd.mm.åå dd.mm.åå - dd.mm.åå dd.mm.åå dd.mm.åå Revisjoner: Høringsversjon Oppdatert iht. vedtak dd.mm.åå dd.mm.åå 1 GENERELT 1.1 Planens avgrensning Bestemmelsene gjelder for området avgrenset i tilhørende reguleringsplankart. (areal 5,5 daa) 1.2 Planformål Området er regulert til: 12-5 Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg o Boligbebyggelse (BKS) o Energianlegg (BE) o Renovasjonsanlegg (f_bre) o Lekeplass (f_blk) o Uteoppholdsareal (f_but) 12-5 Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Kjøreveg (f_skv) o Parkeringsanlegg (SPH) 12-5 Nr. 3 - Grønnstruktur

48 o Naturområde/grønnstruktur (f_gn) Hensynssoner o Høyspenningsanlegg (H370) 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Estetikk Alle tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven skal gis gode helhetsløsninger som ivaretar estetiske hensyn mht. plassering, harmonisk utforming og materialbruk. Dette gjelder for tiltaket i seg selv, og i forhold til omgivelsene. 2.2 Automatisk fredede kulturminner Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at Sametinget og kulturminnemyndighetene i Trøndelag fylkeskommune varsles umiddelbart, jf. lov om kulturminner 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges. 2.3 Krav til utomhusplan Sammen med søknad om tiltak, skal det utarbeides en utomhusplan for den ubebygde delen av planområdet i målestokk 1:500. Utomhusplanen skal vise disponering av utearealet med hensyn til avkjørsel, adkomst, parkering, avfallshåndtering og uterom for opphold og lek. Det skal i tillegg fremlegges terrengsnitt som viser bebyggelsens høyde i forhold til omgivelsene. Utomhusplanen og terrengsnitt skal være godkjent før det kan gis igangsettingstillatelse. I tilfelle en trinnvis oppføring av bebyggelsen, skal framtidig byggeareal gis en midlertidig parkmessig behandling. 2.4 Lek/Uteoppholdsarealer Opparbeidelse og bruk skal inngå i en samlet utomhusplan. Det skal tilrettelegges bl.a. for variert lek og gode møteplasser. Det skal etableres et fysisk skille mellom lekeplass/uteoppholdsareal og tilgrensende private arealer i tillegg til at det skal sikres forsvarlig mot kjøreareal, ved gjerde eller på annen måte. Minste uteoppholdsareal = 50 m 2 pr. boenhet. Areal avsatt til lekeplass kan medregnes i minste uteoppholdsareal. Lek/Utearealet skal være ferdig opparbeidet iht. godkjent Utomhusplan før det kan gis brukstillatelse til boliger. Arter som er «svartelistet» som fremmede arter i Artsdatabanken bør unngås i uteoppholdsarealer. Arter som er forbudt skal unngås. Allergifremkallende vekster bør ikke plantes nærme bebyggelse og universelt utformet uteoppholdsrom, samtidig bør eventuelle duftsterke planter konsentreres på noen punkter i uteområdet.

49 2.5 Universell tilgjengelighet 2.6 Støy De fysiske omgivelsene skal i størst mulig grad gis universell utforming, iht. Miljøverndepartementets rundskriv T-5/99 B og byggteknisk forskrift slik at de fungerer tilfredsstillende for alle grupper, inkludert bevegelses- og orienteringshemmede. Boliger i området skal oppfylle tilgjengelighetskravet i henhold til gjeldende teknisk forskrift. Byggeområdene skal disponeres og tiltak skal gjennomføres slik at alle boliger har utomhusarealer som tilfredsstiller kravene i departementets retningslinjer for støy T- 1442/2016 og innendørs forhold som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift / NS8175 klasse C. 2.7 Renovasjonsanlegg Det skal etableres et felles miljøtorg i planområdet vist på plankart. Felles poststativ kan også plasseres her. 2.8 Grunnforhold Tiltak innenfor planområdet skal geoteknisk prosjekteres med tanke på fundamenteringsforhold. Premisser for Fundamentering satt i geoteknisk rapport datert skal følges. Dersom man velger å fravike fra dette, skal supplerende dokumentasjon godkjennes av kommunen før det gis igangsettingstillatelse. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Generelt Området skal bebygges med konsentrert småhusbebyggelse. Bebyggelsen er angitt med maksimal gesimshøyde fra gjennomsnittlig planert terreng, i tillegg er det angitt maksimal kotehøyde for bebyggelse innenfor område BKS1 og BKS2. Det tillates inntil 25 boenheter i området. 3.2 Boliger (BKS1) Bebyggelsen tillates oppført som flatt-/pult- eller saltak. Bebyggelsen tillates oppført i to etasjer, med maksimal gesimshøyde 8 m. Bebyggelsen skal ikke overstige kote Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Arker, takopplett og høyeste gesims på flatt-/pulttak kan overskride maks gesimshøyde inntil maks kotehøyde. Maksimalt tillat bebygd areal %-BYA = 45 %. Parkering skal foregå innenfor avsatt område SPH etter parkeringskrav nedenfor. 3.3 Boliger (BKS2) Bebyggelsen tillates oppført som flatt-/pult- eller saltak. Bebyggelsen tillates oppført i to etasjer, med maksimal gesimshøyde 8 m. Bebyggelsen skal ikke overstige kote + 45.

50 3.4 Parkering Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Arker, takopplett og høyeste gesims på flatt-/pulttak kan overskride maks gesimshøyde inntil maks kotehøyde. Maksimalt tillat bebygd areal %-BYA = 65 %. Parkering skal foregå innenfor egen tomt etter parkeringskrav nedenfor. Det tillates at parkering kan foregå i parkeringskjeller eller i carport-/garasjeanlegg. Det tillates oppført garasje-/carportanlegg innenfor BKS2. Bebyggelsen tillates oppført som flatt-/pult- eller saltak. Maksimalt tillatt BYA = 280 m 2. Maksimal gesimshøyde 3,5 m, og maksimal mønehøyde 5 m. Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Det skal avsettes parkeringsplasser etter følgende krav: Krav til bilplass Krav til sykkelplass 1,2 pl/ bolig for 2-3 roms 2 pl/ bolig for 2-3 roms 1,5 pl/ bolig for 4 roms og større 3-4 pl/ bolig for 4 roms og større 0,8 pl/ hybel 1 pl/ hybel Parkering på bakkeplan skal inngå i beregningen grad av utnytting. 3.5 Energianlegg Området omfatter innregulert nettstasjon. Området kan utnyttes %-BYA = 100 %. Maksimal gesimshøyde 3,5 m. Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. 3.6 Renovasjonsanlegg 3.7 Lekeplass Det skal etableres et felles miljøtorg i planområdet. Det skal velges ordinære hjulbeholdere. Felles poststativ kan også plasseres her. Renovasjonsløsning skal utarbeides i samarbeid med kommunens renovasjonsenhet, og løsningen skal dokumenteres ved søknad om tiltak. Området f_blk er avsatt til lek og opphold og er felles for alle boenhetene i området. Lekeplassen skal anlegges slik at den trygt kan brukes av barn i ulike aldersgrupper til ulike årstider, og slik at også voksne finner det attraktivt å oppholde seg der. Det skal etableres et fysisk skille mellom lekeplass og tilgrensende private arealer i tillegg til at det skal sikres forsvarlig mot kjøreareal, ved gjerde eller på annen måte. Lekeplass skal utstyres med min. sittebenk og to typer utstyr for lek/aktivitet, f.eks. sandkasse, sklie e.l. Lekeplass skal være ferdig opparbeidet før det kan gis brukstillatelse i området.

51 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Veger Veg f_skv gjelder atkomstveg i planområdet. Angitt bredde er vist på plankartet. Det kan gjøres mindre justeringer i veglinjer og bredder hvor senere detaljprosjektering viser behov for dette. 4.2 Parkeringsanlegg 4.3 VA-plan Område SPH gjelder parkeringsareal for BKS1. Det tillates oppført garasje- /carportanlegg innenfor avsatt område. Bebyggelsen tillates oppført som flatt-/pult- eller saltak. Området SPH kan utnyttes maksimalt BYA = 280 m 2. Maksimal gesimshøyde 3,5 m, og maksimal mønehøyde 5 m. Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Før det kan gis igangsettingstillatelse skal skissert VA-plan som viser tilkoblingspunkt til kommunalt ledningsnett og hvordan overvannshåndtering er løst, godkjennes av Steinkjer kommune. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Naturområde/grønnstruktur Arealet er avsatt til Naturområde/grønnstruktur. Områdene er vist med f_gn på plankartet. Arter som er «svartelistet» som fremmede arter bør unngås. Arter som er forbudt skal unngås. Allergifremkallende vekster bør ikke plantes nærme bebyggelse og universelt utformet uteoppholdsrom, samtidig bør eventuelle duftsterke planter konsentreres på noen punkter i uteområdet. 6 HENSYNSSONER 6.1 Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) H370 Fareområdet til høyspenningsanlegg, vist som H370. Med hensyn til brannfaren må bygninger eller bygningsdeler oppføres med avstand iht. gitte retningslinjer for trafoens størrelse, eller kompenseres med brannhemmende materialer iht. gjeldende retningslinjer og krav.

52 Detaljregulering for 09. november 2017 Vassinghaugen Boligområde DETALJREGULERING FOR VASSINGHAUGEN BOLIGOMRÅDE - BINDE GNR.322 / BNR.85, 86, 106 og 107 Steinkjer kommune Plan- og utredningstjenesten Saksnr.: Planident: Revisjoner: Høringsversjon: Oppdatert iht. vedtak: dd.mm.åå Organisasjonsnummer: Abel Meyers gt. 22 Bankgiro: Tlf Postboks Fax firmapost@arkplan.no 7801 Namsos. Hjemmeside:

53 2 1. SAMMENDRAG Arkplan Arkitektkontor er engasjert av Binde Eiendom AS til å fremme detaljreguleringsforslag for fortetting og transformasjon av eiendommene GNR.322/ BNR.85, 86, 106 og 107 i Steinkjer kommune. Det aktuelle området har fått betegnelsen «Vassinghaugen Boligfelt - Binde». Området er i Kommunedelplan for Binde avsatt til bolig. Deler av planområdet er regulert i gjeldende reguleringsplan for området til boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse, som tillates oppført i 1 etasje, eller 1 etasje + sokkel De fleste hus i området har sokkel, og er dermed i 2 etasjer med saltaksutforming. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge området for boligbygging, som innebærer å omdisponere arealet til boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse, som tillates oppført i 2 etasjer med maksimal gesimshøyde 8 m. Det er i tillegg regulert maksimal kotehøyde for BKS1 og BKS2. Det er regulert lekeplass i planområdet, og plassering er den samme som i eksisterende plan, og er omtrent 300 m 2. Avsatt lekeplass i eksisterende reguleringsplan er ikke opparbeidet, og det vil bli stilt krav om at denne skal opparbeides i samsvar med en felles utomhusplan for den ubebygde delen av området som skal følge sammen med søknad om tiltak. Planen legger til rette for en fortettingsutbygging i nær tilknytning til eksisterende transportnett, kollektivtransport og gang- og sykkelvegnett. Dette er hensiktsmessig, både for klima- og miljøvennlige transportformer og reduserer transportbehovet i bil. Trafikksikkerheten er godt ivaretatt. Planforslaget er i tråd med de prinsipper som ligger bak SPR-BATP. Planlagt utbygging anses som positiv, spesielt ut i fra tilrettelegging av sentrumsnære bolig- og næringsarealer, noe som også er viktig for distriktene. Fremlagt forslag er i tråd med overordnet strategi om fortetting og vil bidra til å skape nye aktiviteter, og det vil kunne få større ringvirkninger i form av en helsegevinst ved at offentlig og privat tjenestetilbud ligger i gangavstand.

54 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med planen Søknad om regulering PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Eiendomsforhold Gjeldende planer PLANPROSESSEN Oppstartsmøte Kunngjøringer Innspill som ble mottatt i forbindelse med varsel om oppstart PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD Dagens arealbruk Eksisterende bebyggelse og stedskarakter Topografi og klimatiske forhold Naturverdier og kulturlandskap Kulturminner Landbruk Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Grunnforhold Støy Risiko- og sårbarhet (eksisterende forhold) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Reguleringsformål Byggeformål Utnytting av området Universell tilgjengelighet Infrastruktur Teknisk infrastruktur Grunnforhold Risiko- og sårbarhetsanalyse VIRKNINGER / KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Gjeldende planer Trafikksikkerhet Barns interesser Tilgjengelighet Støy Forholdet til naturmangfold Kulturminner Landbruk Samordnet areal og transportplanlegging Risiko- og sårbarhetsanalyse KONSEKVENSUTREDNING VEDLEGG

55 4 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planen. Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge området for oppføring av leilighetsbygg opp til to etasjer med høy utnyttelse av tomten ved en formålsendring til konsentrert boligbebyggelse. Området er i kommunedelplan Binde avsatt til bolig. 2.2 Søknad om regulering Arkplan AS har på oppdrag fra Binde Eiendom om å utarbeide detaljreguleringsplan for Vassinghaugen i Steinkjer kommune. 3. PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og størrelse Planområdet ligger på Binde i Steinkjer kommune, omtrent 13 km nordøst for Steinkjer sentrum. Området ligger sentralt i forhold til øvrig boligbebyggelse og tilbud som finnes i Binde. Det vil være gangavstand til skole og idrettsanlegg. Nye boliger i det planlagte boligfeltet vil kunne bidra til å skape økt aktivitet i grenda distriktet. Planområdet er ca. 5,5 daa og grenser til eksisterende boligområdet. Planområde grenser til LNF i sør og vest, regulert industri i nord, og eksisterende boligområdet i øst. Ortofoto som viser lokasjon av planområdet

56 5 3.2 Eiendomsforhold Planområdet omfatter følgende eiendommer, eller deler av de: Gnr. 322 bnr. 2, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 85, o Hjemmelshaver: Gunnar Vidar Kvarving Gnr. 322 bnr. 86, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 106, o Hjemmelshaver: Ivar Anders Kvarving Gnr. 322 bnr. 107, o Hjemmelshaver: Gunnar Vidar Kvarving 3.3 Gjeldende planer Gjeldende planer i området: a) Binde, søndre del, planid.: b) Kommunedelplan Binde, planid.: Kommunekart.com: Kommunedelplan for Binde Deler av planområdet er avsatt til bolig i gjeldende reguleringsplan «Binde, søndre del», vedtatt , og hele planområdet er avsatt til bolig i kommunedelplan for Binde, vedtatt

57 6 Planforslaget samsvarer med overordnet planer, som viser at området er avsatt til bolig, og tiltakshaver har i samarbeid med kommunen konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd. 4. PLANPROSESSEN 4.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte med Steinkjer kommune ble avholdt På møtet deltok: Plankonsulent Nils Sigurd Klykken v/ Arkplan Arkitektkontor Forslagsstiller Jørgen Binde og Kristian Breivik v/ Binde Eiendom AS Steinkjer kommune Anders Nordgård-Larsen og Arne Ivar Kvistad 4.2 Kunngjøringer Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort på kommunens hjemmeside og annonsert i Trønder-Avisa den Regionale myndigheter og lokale høringsinstanser ble varslet pr. e-post. Naboer og øvrige grunneiere ble tilskrevet med varsel om igangsettelse av planarbeid i brev datert Frist for innspill til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid var satt til Det kom inn 6 skriftlige uttalelser i forbindelse med varsling av igangsatt planarbeid. Uttalelsene er gjennomgått og i stor grad innarbeidet i planforslaget.

58 7 4.3 Innspill som ble mottatt i forbindelse med varsel om oppstart : Nord-Trøndelag fylkeskommune. Planfaglig uttalelse: Fylkeskommunen mener det er positivt for Binde at det tilrettelegges for bygging av leilighetsbygg slik at det blir et mer variert boligtilbud i grenda. Det er viktig at ny konsentrert bebyggelse får en utforming og materialbruk som er godt tilpasset omkringliggende eneboliger. Avsatt felles lekeareal for eksisterende boliger i gjeldende reguleringsplan må ivaretas i ny plan. Nytt felles leke- og uteoppholdsareal må få en utforming, plassering og tilgjengelighet slik at det vil fungere godt både for eksisterende og planlagte boliger. Planavgrensning mot vest følger eiendomsgrensa som ser ut til å ha en avvikende form ift. terrenget. Vi anbefaler at det i planarbeidet vurderes en justering av plangrensa og eiendomsgrenser dersom dette er hensiktsmessig for fremtidig arealbruk. Kulturminnefaglig uttalelse: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminneloven (kml) 3 om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 fjerde ledd. Vi har derfor ingen merknader til planen. Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene oppdaget hittil ukjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike kulturminner, viser vi til egen uttalelse fra Sametinget. Kommentar fra Arkplan Avsatt område for lekeplass er ivaretatt med samme plassering som i gjeldende reguleringsplan for området. Plasseringen tilknytter eksisterende boligområde og ny planlagt utvikling. Det er ikke registrert kulturminner i planområdet, men er likevel en del av bestemmelsene for området : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelingen: Planområdet tangerer dyrka jord. Gjennom nasjonal jordvernstrategi har stortinget gitt signaler om et innskjerpet jordvern. Landbruksavdelingen forutsetter at det tas hensyn til dette, slik at adkomstveger og tomteareal legges utenom dyrkajorda. Landbruksavdelingen har ingen øvrige merknader ifm. forhåndsuttalelse til varsel om oppstart av reguleringsarbeid. Miljøvernavdelingen: Planområdet ligger i nærhet til sentrumsfunksjoner og andre boligområder. Vi viser til nylig vedtatte Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP) fastsatt ved kgl. res Retningslinjene skal legges til grunn for planleggingen. bl.a. skal det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Planleggingen skal videre bidra til å styrke sykkel og gange som transportform, og vi minner her om behovet bl.a. for å sette av tilstrekkelig areal for sykkelparkering.

59 8 Vi minner om at grenseverdier for støy må overholdes. Detaljert informasjon vedrørende dette står i retningslinje T-1442, utgitt av Klima- og miljødepartementet, samt oppdatert veileder for behandling av støy i arealplanlegging (M ). Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, bl.a. verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Miljøvernavdelingen vil minne om at planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven (NML) av 2009, og holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5 i NML. Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal framgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal framgå av beslutningen. Kommunalavdelingen: Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet jf. Plan- og bygningslovens 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med avdekt fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PBL Videre minner vi om rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjene stiller bl.a. krav om at kommunen skal vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen, samt organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn- og unge som berørt part kommer frem, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Reindriftsavdelingen: Reindriftsavdelingen har ingen merknad til oppstartvarslet. Kommentar fra Arkplan Dyrka jord vil ikke bli omdisponert av planlagt utbygging. Omdisponeringa gjelder hovedsakelig skogarealer, og mesteparten av skogen blir karakterisert som uproduktiv skog ifølge skogoglandskap.no. Planforslaget ligger sentralt i Binde, med nærhet til kollektiv transport, og er ikke støy utsatt fra kjente støykilder. ROS-analyse følger planforslaget : Statens vegvesen Planforslaget innebærer en utvidelse av eksisterende boligområde i Vassinghaugen på Binde i Steinkjer kommune. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge området for oppføring av leilighetsbygg i inntil to etasjer og formålsendring til konsentrert boligbebyggelse. Planforslaget samsvarer med overordnet plan som viser at området er avsatt til fremtidig bolig. Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Kommentar fra Arkplan Uttalelsen tas til betraktning : NVE Geoteknikk og grunnforhold: NGUs løsmassekart viser at planområdet grenser til tykke marine avsetninger og at det innenfor planområdet forekommer torv av myravsetninger, tynne marine avsetninger og bart fjell. Løsmassekart kan være unøyaktig og representerer nødvendigvis ikke de faktiske forholdene på stedet. Vi ber om at

60 9 det fremgår av ROS-analysen at grunnforhold og fare for kvikkleireskred er vurdert, og vurderingen har en slik detaljeringsgrad at den ivaretar kravene i PBLs 28-1 og TEK17 kap Dersom bart fjell er synlig innenfor planområdet ber vi om at dette dokumenteres, og tas inn i planbeskrivelsen. Vedlagt følger en sjekkliste over NVEs forvaltningsområder, og inneholder lenker til mer informasjon om hvordan disse ivaretas i planen. Kommentar fra Arkplan Det er foretatt geotekniske undersøkelser. Undersøkelsen viser at Vassinghaugen vil være utenfor fare for å være involvert i, eller bli truffet av områdeskred utløst i nærliggende områder : NTE Nettselskapet har etter energiloven anleggskonsesjon og områdekonsesjon i Steinkjer kommune. Det innebærer at vi etablerer og drifter strømnettet i kommunen (regionalnett, høyspent og lavspent distribusjonsnett). På denne bakgrunn gjør vi oppmerksom på at det i dette planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte. Vedlegg, «Utsnitt av ledningskart» for området som synliggjør eksisterende nettanlegg, høyspennings og lavspennings distribusjonsnett med nettstasjon. Vi forutsetter at strømforsyningsanleggene blir ivaretatt i reguleringsplanarbeidet og gjør samtidig oppmerksom på at eksisterende strømforsyning ikke er tilpasset nytt behov. Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende trasé og nettstasjoner. Dersom planen forutsetter at eksisterende nettanlegg må flyttes eller legges om, må det i planen settes av plass til dette. Vi ber om å bli kontaktet enten pr. telefon eller med e-post til: post.nett@nte.no for ivaretakelse av eksisterende nettanlegg, flytting/ombygging. Eventuelt også prosjektering av strømforsyning som skal dekke nytt behov. Kommentar fra Arkplan Uttalelsen tas til betraktning og tiltakshaver vil bli informert. Etter videre kontakt med NTE får vi bekreftet at eksisterende plassering i gjeldende reguleringsplan ønskes beholdt og nettstasjonen tilpasses/utvides for å dekke nytt behov i området. Tiltakshaver er informert om kostnader i form av et anleggsbidrag : Anne Rita og Jann Sandvik / Anne Hulbækdal Fellesområdet for de nye boligene ligger nord og vest for undertegnedes boliger. Siden det opprinnelige Vassinghaugen boligområde har et tilfredsstillende og godt benyttet fellesområde mellom Vassinghaugen (Nr. er ikke lesbart) og Vassinghaugen 16, ser vi det rimelig at tilførselsveien til det nye fellesområdet går vest for Vassinghaugen 8, slik reguleringsplanen fra 1983 viser.

61 10 En ekstra tilførsel, 3 meter bred, mellom boligene i Vassinghaugen 8 og 10, vil være svært ugunstig for disse eiendommene, Huset i nr. 8 vil i tillegg bli omsluttet av disse to veiene. Sprenging av fjellmassen, for å få anlagt den ekstra tilførselen, vil føre til rimelig ulempe for boligene i Vassinghaugen 8 og 10. Avstanden mellom de to tilførselsveiene til fellesområdet vil være svært liten. Vi ser derfor ingen gode begrunnelser for en slik denne ekstra traséen. Kommentar fra Arkplan Traseen mellom Vassinghaugen 8 og 10 vil ikke bli benyttet som veg. Det aktuelle området mellom eiendommene vil bli brukt, i likhet med gjeldende plan, som trase for å komme seg til lekeplass : Sametinget Etter vår vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at de planlagte tiltakene kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har som kulturmyndighet derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til detaljreguleringen. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten. Dette bør fremgå av bestemmelsene for detaljreguleringen og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsplikten. Skulle det likevel under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Kommentar fra Arkplan Uttalelsen tas til betraktning. 5. PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD 5.1 Dagens arealbruk Planområdet ligger ca. 800 m sørvest for Binde sentrum. Planområdets størrelse er omtrent 5.5 m 2 og er i Kommunedelplan for Binde regulert til bolig. 5.2 Eksisterende bebyggelse og stedskarakter Det eksisterer i dag ingen bebyggelse innenfor planens avgrensning. Planområdet tilgrenser til eksisterende plan, «Binde, søndre del» i øst, hvor området er utbygd med frittliggende eneboliger, som er hovedsakelig fra midt 80 til rundt 2000-tallet. Øst for planområdet, langs Rv. 763, finner vi Binde sentrum, hvor det hovedsakelig er spredt bebyggelse rundt. Videre er det utmark i alle himmelretninger rundt planområdet, sett bort fra dyrket mark ned mot Rv. 763 og nevnte bebyggelse i øst.

62 Topografi og klimatiske forhold Området er tilnærmet flatt, med terrenghøyder som varierer ca. kote Unntaket er langs planområdets sørlige grense, hvor det finnes en terrengrygg med høyde opp til ca. kote +37. Det er observert berg i dagen ved den sørligste eiendomsgrense i planområdet, ifølge geoteknisk rapport. Det er ikke spesielle utfordringer når det gjelder klima. 5.4 Naturverdier og kulturlandskap Området er vurdert ift. Artsdatabanken og Naturbasen. I «Naturbasen» er det registrert i 2011, klassifisert som viktig verdi, «kalksjø» ID BN , omtrent 100 m nord for planområdet. Det er ikke registrert noen truede arter i planområdet, ifølge Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert område for bevaring av biologisk mangfold i planområde ifølge Naturbase.no Tiltakets art og dets forholdsmessige inngrep i naturmangfoldet, medfører at det kun er foretatt søk i Naturtypebasen og Artsdatabanken. Det ikke innenfor planområdet, funnet noen registreringer i de overnevnte databasene hva angår naturmangfoldet av rødlistede arter eller andre truede arter, som vil bli berørt som følge av planlagt terrenginngrep. Dette menes å være tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag etter NML Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet etter kulturminnelovens 3. (Askeladden, skredatlas.nve.no) Dersom det oppdages kulturminner under byggearbeidene gjelder varslingsplikten jf. KML 8, 2. ledd. 5.6 Landbruk Naturressursene i planområdet er skog, herunder skogareal som karakteriseres, skog med høy/middels bonitet og uproduktiv skog, ifølge skogoglandskap.no. Arealtabellen under viser ressursene fordelt i området. Naturressurs Areal (dekar) Skog, høy bonitet 0,1 Skog, middels bonitet 1 Uproduktiv skog 3,7 Jorddekt fastmark 0,1

63 12 Kart fra gardskart.skogoglandskap.no 5.7 Teknisk infrastruktur Området har i dag en adkomst fra Rv Ny adkomst til planområdet betjenes fra regulert felles avkjørsel, ved eiendom 322/105 i eksisterende plan. Planområdet vil kunne gis enkel tilknytning til eksisterende infrastruktur. Det er kort avstand til eksisterende bebyggelse i øst og til riksveg i sør. Området kan tilknyttes kommunalt vann og avløpsnett. Eksisterende strømtilførsel er ikke beregnet for å dekke behovet til nye boliger innenfor planområdet. Det vil derfor være behov for å tilpasse dette til ønsket behov. 5.8 Sosial infrastruktur Området er tilknyttet barnehage, skole og idrettsanlegg med gang- og sykkelveg, og ligger mindre enn 1 km fra barnehage, skole og idrettsanlegg. Det er ifølge Steinkjer kommune god kapasitet på barnehage og skole. Det er iht. Stod Frivilligsentral flere rekreasjonsmuligheter i umiddelbar nærhet til det aktuelle området, deriblant ballbane (gress/grus), lysløype, skibakke med skitrekk og flere utmarks muligheter med oppmerkede stier. 5.9 Grunnforhold Det er ikke kjente grunnundersøkelser i området fra før. Området ligger dog under marin grense og har nærhet til kjente kvikkleiresoner. Området er derfor vurdert av fagkyndig geotekniker og rapport ligger vedlagt planen. Resyme av konklusjonen fra denne rapporten gjengis i punkt 6.12.

64 13 NGUs løsmassekart Løsmassekart fra NGU viser at det aktuelle området består hovedsakelig av torv og myr. Det er indikasjon på tynne hav- og strandavsetning. Grunnlendt område langs planavgrensning i sør med fjellblotninger. Unntaket finner vi i den sørvestre delen av området, som er angitt til å bestå av tykke havavsetninger. Materialet beskrives som finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, men i følge kvikkleirekart, ligger området utenfor registrerte kvikkleirefaresone. De nærmeste registrerte kvikkleiresonene, ligger ca m øst og sørøst for planområdet. NGUs berggrunnskart

65 Støy Bergrunnskartet fra NGU indikerer at det aktuelle området er delt i to. Mesteparten består av omdannet konglomerat rikt på boller av ulike bergarter, og grønnstein, grønnskifer, stedvis grovkornet og feltspatrik. Området er ikke støyutsatt, jf. Steinkjer kommunes støykart. Statens vegvesens tall fra 2016 angir en ÅDT på 1940 ID på Rv Støykart ligger vedlagt. Det er ellers ingen kjente støykilder i området. Eventuelt støy/støv som kan komme fra tilgrenset industriområde i nord er regulert i gjeldende plan, Risiko- og sårbarhet (eksisterende forhold) Det er ingen kjente kilder for luftforurensning eller forurensning i grunnen. Planområdet ligger høyt i landskapet med gode avrenningsmuligheter og er ikke utsatt for flom fra nærliggende vassdrag eller ekstremnedbør. Risiko og sårbarhet for den eksisterende situasjonen blir vurdert i ROS-analysen som er vedlagt planforslaget. 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Innledning Det planlegges for mellom boenheter i det nye området, fordelt på to felt. BKS1 og BKS2 er planlagt med leilighetsbygg opp til to etasjer, med tilhørende carportanlegg. Det planlegges å utbygge område i to trinn, hvor BKS1 vil være første trinn. Planavgrensningen følger avsatt område i kommunedelplan for Binde, og avviker noe fra varslet avgrensning. I kunngjøring av oppstart fulgte planavgrensningen eiendomsgrensen i vest Det vil være hensiktsmessig for arealutnyttelsen av planområde og inkludere deler av eiendom 322/2 som en del av planavgrensningen, og iht. KDP. 6.2 Reguleringsformål Planområdet reguleres til Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BKS). I tillegg er det regulert inn intern kjøreveg (f_skv), parkeringsanlegg (f_sph), grønnstrukturområdet (f_gn), lekeplass (f_blk), uteoppholdsareal (f_but), renovasjonsanlegg (f_bre) og Energianlegg (BE) 12-5 Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse: Området er regulert til konsentrert småhusbebyggelse (BKS) - Lekeplass: Det er innregulert lekeplass (f_blk) - Uteoppholdsareal Det er innregulert felle uteoppholdsareal (f_but) - Renovasjonsanlegg: Det er innregulert felles renovasjonsanlegg under bakken i planområdet (f_bre)

66 15 - Energianlegg: Det er innregulert bakkemontert transformator i planområdet. (BE) 12-5 Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. - Kjøreveg: Det er innregulert kjøreveger inne i planområdet. (f_skv) 12-5 Nr. 3 - Grønnstruktur. - Naturområde/grønnstruktur: Det er innregulert naturområde/grønnstruktur (f_gn) Hensynssoner -Høyspenningsanlegg: Det er innregulert sikringsområde for høyspenningsanlegg (H370). Arealtabell Nr.1 - Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse 3,3 Energianlegg 0,0 Lekeplass 0,3 Renovasjonsanlegg 0,1 Uteoppholdsareal 0,7 Sum areal denne kategori 4, Nr.2 - Samferdsel og teknisk infrastruktur Areal (daa) Kjøreveg 0,6 Parkeringsanlegg 0,3 Sum areal denne kategori 0, Nr.3 Grønnstruktur Areal (daa) Naturområde/grønnstruktur 0,2 6.3 Byggeformål Sum areal denne kategori 0,2 Totalt alle kategorier: 5,5 Feltene skal bebygges med konsentrert småhusbebyggelse i form av leilighetsbygg. I BKS1 og i BKS2 tillates det oppført bebyggelse med maksimal gesimshøyde 8 m. Det er planlagt bebyggelse i 2 etasjer, og det tillates i området flatt-, pult- eller saltak. Byggehøyden er definert med utgangspunkt i at høyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Arker, takopplett og høyeste gesims på flatt-/pulttak kan overskride maks gesimshøyde inntil maks kotehøyde. I tillegg til angitt maksimum gesimshøyder fra gjennomsnittlig planert terreng, angis det maksimum kotehøyde i bestemmelsene for hvert av områdene. BKS1 tillates maksimal kotehøyde +43, som vil være samme høyde som topp møne ved Vassinghaugen 10. Dette innebærer at området på planeres ut og

67 16 masseutskifte store deler av materialet, slik som beskrevet i geoteknisk rapport. BKS2 tillates maksimal kotehøyde +45. BKS2 tillates noe høyere, dette er for tiltenkt mulig parkeringsanlegg i kjeller. Ny bebyggelse med tanke på utforming og materialbruk må tilpasses området med hensyn til omkringliggende bebyggelse. Byggeområdet Areal m 2 BYA m 2 %-BYA Maks antall etasjer Maks kotehøyde BKS BKS Antall boenheter Parkering Antall plasser skal følge kommunens parkeringsnorm etter følgende; Formål Krav til bilplass Krav til sykkelplass Bolig - Leilighetsbygg 1,2 pl/ bolig for 2-3 roms 2 pl/ bolig for 2-3 roms 1,5 pl/ bolig for 4 roms og større 3-4 pl/ bolig for 4 roms og større 0,8 pl/ hybel 1 pl/ hybel Lekeområdet og uteopphold Det er i eksisterende plan regulert inn felles lekeplass og felles friareal. Planforslaget tar sikte på å beholde plassering av eksisterende lekeplass med en felles inngang til lekeplass mellom Vassinghaugen 8 og 10, slik det gjeldende plan viser. I prinsipp legges deler av dette arealet opp til universelt tilgjengelig, og vil være tilgjengelig på like vilkår for så mange som mulig. Lek krever derimot variasjon i terrenget og naturlig topografi fremmer utvikling av barns fysiske ferdigheter og bidrar til utfoldelse og kreativ lek. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene for området at det skal følge utomhusplan sammen med søknad om tiltak, som skal vise disponering av utearealet for den ubebygde delen av tomta. I tilfelle en trinnvis oppføring av bebyggelsen, skal framtidig byggeareal gis en midlertidig parkmessig behandling. Renovasjonsanlegg Det planlegges for en felles renovasjonsløsning for alle beboere i planområdet. Pr i dag eksisterer det ingen nedgravde eller bunntømte containere i området, ifølge enhet renovasjon i kommunen. Det vil derfor ikke være aktuelt å kjøre en egen kranbil for dette tømmepunktet, og det blir derfor aktuelt med ordinære hjulbeholdere på felles plass. I samme areal avsatt til felles renovasjon, planlegges det samtidig en felles postkasseløsning for området. Energianlegg Nettstasjon er innregulert for området, og plasseringen er lik som i gjeldende reguleringsplan for området. 6.4 Utnytting av området Eksisterende reguleringsplan tillater i Boligområde B1 (20,3 daa) en utnyttelsesgrad, U = 0,15. Planforslaget tillater at område BKS2 kan utnyttes maksimalt %-BYA = 65 %. Innenfor BKS1 tillates en utnyttelse på maksimalt %-BYA = 45 %. Innenfor området SPH tillates det oppført

68 17 carport/garasjeanlegg som kan disponeres av BKS1. Parkeringsplasser som ikke er i carport- /garasjeanlegg, men på terreng skal medregnes BYA, jf. H-2300 Grad av utnytting. Det er etablert byggegrenser i området. Det er etablert byggegrense 4 m fra fra øvrige eiendomsgrenser. Unntaket er mot eiendomsgrense i nord og vest, hvor det er 2 m byggegrense. Dette anses som uproblematisk, da dette området sannsynligvis ikke vil bli disponert til bolig, og det er planlagt carportanlegg mot industriområde i nord som bidrar til et skille mellom industri- og boligområde. 6.5 Universell tilgjengelighet Det vil være mulig å oppfylle krav om tilgjengelighet på deler av boligtomtene og på lekearealet. Krav om tilgjengelig boenhet skal følge gjeldende teknisk forskrift. 6.6 Infrastruktur Veger Ny adkomst til planområdet betjenes fra regulert felles avkjørsel, ved eiendom 322/105 slik det er i eksisterende plan for området. Internkjøreveien er prosjektert iht. N100, som veg med lite trafikk, og skal også kunne brukes av myke trafikanter. Utforming av internvegen er dimensjonert for lastebil/renovasjonsbil samt for at utrykningskjøretøy skal kunne kjøre inn i området, med vendehammer som snumulighet. Vegen dekker dette behovet, med en bredde på 5,5 m og en kurvatur som tilfredsstiller kjøring med utrykningskjøretøy. Vegen bør imidlertid opparbeides med egen belysning. Fortau og gang- og sykkelveger Det planlegges ikke for egen gang- og sykkelveg i planområdet. Internveien i planområdet vil kunne fungere godt som en trase som kan benyttes av myke trafikanter. Kollektivtransport Området ligger i gangavstand til Binde sentrum, og Coop dagligvare, og det er bussforbindelser langs Fv Teknisk infrastruktur EL-kraft El-kraft tilkobles NTE`s ledningsnett. Følgende redegjørelse fra NTE; «Dagens plassering av nettstasjon Vasshaugen ønskes beholdt og nettstasjonen tilpasses/utvides for også å dekke de nye boenhetene i området. Dette vil si en sannsynlig utskifting av nettstasjonen. Det legges nye lavspentkabler fra nettstasjon til nye boenheter. Kostnader for strømtilførsel dekkes av utbygger etter gjeldende retningslinjer i form av et anleggsbidrag. Det henvises også til vår epost : 13/ Oppstartsvarsel Reguleringsplan - Vassinghaugen på Binde i Steinkjer kommune, som svar på deres oppstartvarsel» Intern forsyning i feltet etableres med jordkabel, trekkrør for internett/telefoni/kabeltv legges i felles grøft med lavspentkabler. Vann- og avløp:

69 18 Det går offentlig vann- og avløpsledninger like ved eksisterende kryss i Vassinghaugen, like øst for planområdet, som skal ha tilstrekkelig dimensjon, er det opplyst om fra enhet vann og avløp i kommunen. Det vil i en videre detaljeringsfase være nødvendig å sjekke høyder på avløpsledninger i forhold til eksisterende ledningsnett ifølge enhet vann og avløp i kommunen. Overvann føres i felles grøfter med avløpsledninger ned til tilkoblingspunkt. Teknisk VA-plan inkl. brannvannsuttak skal godkjennes senest før igangsettingstillatelse. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. 6.8 Grunnforhold Norconsult AS, gruppe for geoteknikk, har utarbeidet en geoteknisk vurdering av områdestabilitet samt en orienterende geoteknisk vurdering av fundamenteringsforhold for planområdet, og under følger sammendrag fra rapporten: Naturfare De omtalte kvikkleirefaresonene som er registrert øst for det aktuelle området har potensiell utløpsretning mot sørvest langs Liltelva. Det aktuelle området står således ikke i fare for å kunne bli truffet av rasmasser fra ovenforliggende terreng. Mot sør blir det aktuelle området holdt tilbake av den omtalte bergryggen som strekker seg langs store deler av den sørlige eiendomsgrensa. Mot nord faller terrenget av med gjennomsnittlig terrenghelling ca. 1:16. I henhold til Ref. [3] så er jevnt hellende terreng slakere enn 1:15 ikke rasfarlig. Med dette som utgangspunkt vurderes krav stilt i TEK10 med hensyns til skred å være oppfylt. Fundamentering Under fremtidig bygging bør det utføres masseutskifting med kvalitetsmasser ned til mineralsk grunn før bygging påbegynnes. Videre bør det også gjennomføres masseutskifting i forbindelse med utomhusarealer, veger og plasser. For arealer hvor det er strenge krav til overflatejevnhet bør masseutskifting utføres med kvalitetsmasser. For arealer hvor det ikke er like strenge krav til overflatejevnhet kan masseutskifting utføres med samfengte, mineralske fyllmasser. Masseutskifting av myr og torv med kvalitetsmasser under fremtidige bygningers fotavtrykk, vil medføre tilleggslast på underliggende, mineralske løsmasser. En slik tilleggslast vil forårsake tilleggsspenninger til stor dybde som igjen vil kunne medføre utvikling av setninger. For å fremskynde setninger i undergrunnen, samt redusere fremtidige fundamentsetninger, tilrådes det å legge ut en forbelastning med 2m overhøyde. Etter forbelastning er etablert bør setningsutvikling i området registreres gjennom setningsmålinger. Bygging bør ikke startes før setningsutvikling er avsluttet. Utføres det masseutskifting med kvalitetsmasser til mineralsk grunn under fremtidige bygninger, samt at området forbelastes, vil fundamenteringsforholdene kunne regnes som egnet for direkte fundamentering. Overslagsberegninger for en bankett med 1m bredde og 0,5m overlagring med tunge masser over UK bankett viser at det kan tillates et grunntrykk opp til 150 kpa for bruddgrensetilstand. Overslagsberegninger for fundamentsetning for en 1m bred bankett med setningsgivende last lik 80% av oppgitt grunntrykk, samt forbelastning med 2m overhøyde, viser at det må kunne forventes fundamentsetninger i størrelsesordenen inntil 4cm. Bæreevneberegninger og setningsberegninger er utført basert på konservativt valgte erfaringsverdier og vil således være beheftet med usikkerhet. Ønskes det at utførte beregninger skal utføres mer nøyaktig må det gjennomføres grunnundersøkelser.

70 19 Geotekniske utredningen viser at det må foretas masseutskiftninger i området. Utførte prøvegravinger (jf. Tabell 1 i geoteknisk rapport) viser et torvlag helt ned til 3 m. Det tas utgangspunkt i at grunnarbeid utføres i henhold til geoteknisk rapport, herunder fundamenteringsforhold på tomta. Geoteknisk rapport i sin helhet ligger vedlagt planforslaget. 6.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse og sjekkliste for Risiko- og sårbarhetsanalyse ligger vedlagt planforslaget. 7. VIRKNINGER / KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET. 7.1 Gjeldende planer Planforslaget samsvarer med Kommunedelplan for Binde, vedtatt , byggeområder for boliger. 7.2 Trafikksikkerhet Fv. 763 har en ÅDT 1940, og det er knyttet gang- og sykkelveg fra planområdet til skole, idrettsanlegg og eksisterende boligbebyggelse som videre sikrer trygg ferdsel inn- og ut fra området. Eksisterende kryssningspunkt ved Sagamat AS, er godt opplyst og oversiktlig. Interne kjøreveger er dimensjonert som veg med lite trafikk, og vil kunne brukes av myke trafikanter. Det er tilrettelagt at brannbil og stor lastebil vil kunne kjøre inn i området. 7.3 Barns interesser Planforslaget har ingen negative konsekvenser for barn- og unge. Arealet som foreslås omdisponert til boliger, brukes ikke av unger i dag. Opparbeidelse av boligfeltet og tilrettelegging av området, med lekeplass til opphold og lek, vil være positivt for de nyetablerte i området og andre barn- og unge i grenda. 7.4 Tilgjengelighet 7.5 Støy Området vil ha god fremkommelighet og generelt være mer tilgjengelig for alle enn det er i dag. Det vil være mulig å oppfylle krav om tilgjengelighet på deler av boligtomtene og på lekearealet. Boliger i området skal oppfylle tilgjengelighetskravet i henhold til gjeldende teknisk forskrift. Området vil ikke være støyutsatt fra kjente støykilder. 7.6 Forholdet til naturmangfold Det er ikke registrert spesielle funn i Artsdatabanken eller Naturbasen i området. Tiltaket er vurdert til ikke å komme i konflikt med NML Se for øvrig punkt 5.4 for utdypende informasjon.

71 Kulturminner Det er ingen kjente kulturminne registreringer i planområdet. Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot planområdet. Dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene oppdaget hittil ukjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8 annet ledd. 7.8 Landbruk Utbyggingen berører ikke dyrket mark eller areal som er egnet for nydyrking eller skogsdrift. 7.9 Samordnet areal og transportplanlegging Planområdet ligger inntil et eksisterende boligområde, og er avsatt som boligområdet i kommuneplanens arealdel. Området ligger sentralt i forhold til annen bebyggelse og tilbud i grenda, men kort og trafikksikker forbindelse til barnehage, skole, samfunnshus og idrettsanlegg. Det er positivt for Binde at det tilrettelegges for bygging av leilighetsbygg slik at det blir et mer variert boligtilbud i grenda, og en fornuftig plassering av boligene i et miljøperspektiv der målet er at flest mulig kan gå eller sykle i hverdagen. Det er også positivt for miljøet og ressursbesparende at det er enkelt å koble seg til eksisterende infrastruktur som vegnett og vann- og avløpssystem Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn er gjennomgått. Det er ikke avdekket forhold som har betydelige konsekvenser for planforslaget. 8. KONSEKVENSUTREDNING Planen er i henhold til Kommunedelplan for Binde i Steinkjer kommune, og tiltakshaver har i samarbeid med kommunen konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd. 9. VEDLEGG - Vedlegg 1: Kunngjøring - Vedlegg 2: Forhåndsuttalelser - Vedlegg 3: Geoteknisk vurdering fra Norconsult AS - Vedlegg 4: Støykart - Vedlegg 5: Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse - Vedlegg 6: ROS-analyse

72 Tegnforklaring Reguleringsplan PBL Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg BKS BE BRE BUT BLK Boligbebyggelse-konsentrert småhusbebyggelse (1112) Energianlegg (1510) Renovasjonsanlegg (1550) Uteoppholdsareal (1600) Lekeplass (1610) Hensynssoner H370 Linjesymbol Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) RpGrense RpFormålGrense RpFareGrense Byggegrense Regulert senterlinje Måle og avstandslinje Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Kjøreveg (2011) BKS2 1.7 daa %-BYA=65% f_blk SPH Parkeringshus/-anlegg (2083) Nr. 3 - Grønnstruktur GN Naturområde - grønnstruktur (3020) f_but SPH f_bre R= f_skv R=12.0 f_gn2 5.5 R= f_gn1 H370 BE 66 Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høydegrunnlag: Steinkjer kommune FKB UTM sone 32 basert på EUREF89/WGS84 NN2000 Detaljregulering Vassinghaugen Boligområde - Binde Med tilhørende reguleringsbestemmelser Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 m (A3) Arealplan-ID: 1702_ Forslagstiller: Binde Eiendom AS N SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. BKS1 1.6 daa %-BYA=45% Dato Revisjon Dato Revisjon Dato Revisjon merknader - planid, påskrift (sosi), datoer A.A Kommunestyret sitt vedtak Ny 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeid A.A Oppstartsmøte A.A PLANEN ER UTARBEIDET AV: Arkplan Arkitektkontor TEGNNR. DATO SIGN. Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av Dato Plansjef

73 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Til: Fra: Binde Eiendom AS v/ Jørgen Binde Norconsult v/kristian Aune Dato Vassinghaugen, Binde - Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Orientering Binde Eiendom planlegger bygging av leilighetsbygg i to etasjer på eiendommene gnr./bnr. 322/86 og gnr./bnr. 322/106 på Binde i Steinkjer kommune. Figur 1 viser et oversiktskart med markering av det aktuelle områdets beliggenhet. Norconsult er engasjert for å utføre geotekniske vurderinger for prosjektets reguleringsplan. Dette notatet omhandler en vurdering av områdets fare for å bli rammet av naturpåkjenninger samt at det gir en vurdering av fundamenteringsforholdene på tomtene med utgangspunkt i utførte prøvegravinger. Figur 1: Kartutsnitt, Ref. [1], som viser beliggenhet av aktuelt område x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 1 av 11

74 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Styrende dokumenter Byggteknisk forskrift (TEK 17), Ref. [2], angir at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (flom, stormflo og skred). Videre skal tiltak prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. Terreng- og grunnforhold Terrengforhold De aktuelle tomtene fremstår tilnærmet horisontale med terrenghøyde ca. kote Unntaket er langs eiendommenes sørlige grense, fra naboeiendommen i sørøst og ca m i sørvestlig retning, hvor det finnes en terrengrygg med høyde opp til ca. kote +37. Videre sør for tomtene faller terrenget av med gjennomsnittlig terrenghelning som varierer fra ca. 1:6 1:10. Tilstøtende område øst for tomtene fremstår også tilnærmet horisontale, mens tilstøtende terreng mot vest stiger bratt på med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:1. Mot nord faller terrenget av med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:16. Grunnforhold Løsmassekart, Ref. [4], viser at de to aktuelle tomtene hovedsakelig er angitt til å bestå av torv og myr samt tynne hav-/strandavsetninger. Unntakene finner vi imidlertid mot sør, hvor den sørvestre delen av området er angitt til å bestå av tykke havavsetninger, mens den sørøstre delen av området er angitt til å bestå av bart fjell med stedvis tynt vegetasjonsdekke. Kvikkleirekart, Ref. [5], viser at det aktuelle området ikke ligger innenfor noen registrert kvikkleirefaresone. De nærmeste registrerte kvikkleirefaresonene, 1444 Berglund og 1445 Dalbekken, ligger ca m øst og sørøst for det aktuelle området. For å fremskaffe mer detaljert informasjon om grunnforholdene på de aktuelle tomtene, ble det gjennomført prøvegraving med gravemaskin fredag 11. august. Plassering av prøvegravingspunktene er vist i vedlegg 1. Under følger en oppsummering av registrerte resultater fra alle punktene. I vedlegg 2 er det vist bilder fra hvert av prøvegravingspunktene. Tabell 1: Oppsummering av resultater fra gjennomført prøvegraving Punkt Lagdeling 1 0,0 3,0m: Torv 3,0 3,2m: Siltig leire 3,2 3,4m: Sand Avsluttet ved 3,4m dybde. Lokal lomme med vann førte til vanninnsig ved ca. 0,5m. 2 0,0 3,0m: Torv 3,0 3,2m: Siltig leire 3,2 3,4m: Leirig, siltig sand Avsluttet ved 3,4m dybde. Ikke registrert grunnvannsinnsig. 3 0,0 2,4m: Torv 2,4 2,6m: Siltig leire 2,6 3,0m: Grusig sand Avsluttet mot meget fast grunn ved 3,0m dybde. Grunnvanninnsig ved 2,4 2,6m dybde. x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 2 av 11

75 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: ,0 0,2m: Torvdekke 0,2 0,4m: Oppsprukket og forvitret berg Avsluttet ved 0,4m. 5 0,0 1,5m: Torv 1,5 2,5m: Siltig leire Avsluttet ved 2,5m i meget fast materiale. Ikke observert grunnvannsinnsig. Berg i dagen Områder hvor det ble observert berg i dagen er markert på kartutsnitt i vedlegg 1. Basert på en samlet vurdering av resultater fra prøvegraving, samt observasjoner i felt, så antas det at omtalt terrengrygg langs søndre eiendomsgrense består av berg. Dybde til berg på resterende deler av området er ikke kjent. Geotekniske vurderinger Naturfare Naturfarekart, vedlegg 3, viser at de aktuelle tomtene ikke står i fare for å bli rammet av verken flom, stormflo, steinskred eller snøskred. De omtalte kvikkleirefaresonene som er registrert øst for det aktuelle området har potensiell utløpsretning mot sørvest langs Liltelva. Det aktuelle området står således ikke i fare for å kunne bli truffet av rasmasser fra ovenforliggende terreng. Mot sør blir det aktuelle området holdt tilbake av den omtalte bergryggen som strekker seg langs store deler av den sørlige eiendomsgrensa. Mot nord faller terrenget av med gjennomsnittlig terrenghelning ca. 1:16. I henhold til Ref. [3] så er jevnt hellende terreng slakere enn 1:15 ikke rasfarlig. Med dette som utgangspunkt vurderes krav stilt i TEK 10 med hensyn til skred å være oppfylt. Fundamentering Under fremtidige bygninger bør det utføres masseutskifting med kvalitetsmasser ned til mineralsk grunn før bygging påbegynnes. Videre bør det også gjennomføres masseutskifting i forbindelse med utomhusarealer, veger og plasser. For arealer hvor det er strenge krav til overflatejevnhet bør masseutskifting utføres med kvalitetsmasser. For arealer hvor det ikke er like strenge krav til overflatejevnhet kan masseutskifting utføres med samfengte, mineralske fyllmasser. Masseutskifting av myr og torv med kvalitetsmasser under fremtidige bygningers fotavtrykk, vil medføre tilleggslast på underliggende, mineralske løsmasser. En slik tilleggslast vil forårsake tilleggsspenninger til stor dybde som igjen vil kunne medføre utvikling av setninger. For å fremskynde setninger i undergrunnen, samt redusere fremtidige fundamentsetninger, tilrådes det å legge ut en forbelastning med 2m overhøyde. Etter forbelastning er etablert bør setningsutvikling i området registreres gjennom setningsmålinger. Bygging bør ikke startes før setningsutvikling er avsluttet. Utføres det masseutskifting med kvalitetsmasser til mineralsk grunn under fremtidige bygninger, samt at området forbelastes, vil fundamenteringsforholdene kunne regnes som egnet for direkte fundamentering. Overslagsberegninger for en bankett med 1m bredde og 0,5m overlagring med tunge masser over UK bankett viser at det kan tillates et grunntrykk opp til 150 kpa for bruddgrensetilstand. Overslagsberegninger for fundamentsetning for en 1m bred bankett med setningsgivende last lik 80% av oppgitt grunntrykk, samt forbelastning med 2m overhøyde, viser at det må kunne forventes fundamentsetninger i størrelsesordenen inntil 4cm. x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 3 av 11

76 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Bæreevneberegninger og setningsberegninger er utført basert på konservativt valgte erfaringsverdier og vil således være beheftet med usikkerhet. Ønskes det at utførte beregninger skal utføres mer nøyaktig må det gjennomføres grunnundersøkelser. Referanser [1] ( ) [2] Byggteknisk forskrift (TEK 17), ( ) [3] NVE (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred, Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, ( ) [4] ( ) [5] ( ) Vedlegg 1 Kartutsnitt med plassering av prøvegravingspunkter 2 Bilder fra prøvegraving 3 Naturfarekart, Ref. [5] Klar for utsending Kristian Aune Erling Romstad Kristian Aune Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 4 av 11

77 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Vedlegg 1 Kartutsnitt med plassering av prøvegravingspunkter 1 2 xxx x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 5 av 11

78 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Vedlegg 2 Bilder fra prøvegraving Punkt 1 x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 6 av 11

79 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Punkt 2 x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 7 av 11

80 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Punkt 3 x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 8 av 11

81 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Punkt 4 x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 9 av 11

82 NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Punkt 5 x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 10 av 11

83 Steinsprang, aktsomhetsområde (svart skrevur) Snøskred, aktsomhetsområde (rød skravur) Flom, aktsomhetsområde NOTAT Oppdragsgiver: Binde Eiendom AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG-01 Versjon: 01 Vedlegg 3 Naturfarekart, Ref. [5] x:\nor\oppdrag\steinkjer\517\44\ \5 arbeidsdokumenter\52 rig\dok rig-01 - vassinghaugen, binde - geoteknisk vurdering for reguleringsplan.docx Side 11 av 11

84 Boligprosjekter Næringsbygg Rehabilitering Prosjektutvikling Byggeledelse Reguleringsplaner Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for Vassinghaugen boligområde Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Organisasjonsnummer: Abel Meyers gt. 22 Bankgiro: Tlf Postboks Fax firmapost@arkplan.no 7801 Namsos. Hjemmeside: