Plan for idrett og fysisk aktivitet Hemne kommune planperioden

Transkript

1 Plan for idrett og fysisk aktivitet Hemne kommune planperioden Hemne kommune KULTUR- OG NÆRINGSETATEN, TEKNISK-, LANDBRUK- OG MILJØETATEN OKTOBER 2002

2 A Innholdsfortegnelse B Innledning Bakgrunn... Side 1 Innledning... Side 1 Plankravet..... Side 2 Arbeidsmåter..... Side 2 Sentrale begrep. Side 4 Kategorier for spillemiddeltildeling.. Side 5 Evaluering av tidl. planer... Side 5 Forholdet til andre kommunale planer. Side 8 C Sammendrag Bakgrunn og målsetting.... Side 9 Status for sektoren.... Side 10 Tiltaksplanen.... Side 11 Forslag til prosjekter Side 12 Uprioriterte prosjekter. Side 13 D Status Kort historikk... Side 14 Folketall og befolkningsutvikling. Side 16 Helse Side 17 Anleggssituasjonen.... Side 17 Aktiviteter i idrettslagene. Side 21 Vedlikeholdssituasjonen.. Side 22 Oppsummering omkring status Side 22 E Tiltaksplan Mål og strategier... Side 23 Virkemidler... Side 26 Planforutsetninger... Side 26 Foreslåtte tiltak Side 27 Prioriterte tiltak... Side 29 Forslag til prosjekter Side 31 Uprioriterte prosjekter. Side 39 Samlet utbyggingsprogram Side 40 A Innholdsfortegnelse (forts) F Bilagsdel Kart... Bilag 1

3 Forord Arbeidsgruppa for Plan for idrett og fysisk aktivitet legger med dette fram sitt planforslag. Planen er utarbeidet i overensstemmelse med de krav som er satt av Kulturdepartementet, og i samarbeid med idrettsråd, grendalag, velforeninger og ungdomsråd i kommunen, samt representanter fra aktuelle hovedutvalg. Miljøkonsulent og kultur- og næringssjef har veiledet i arbeidet med planen. Marit Lian har vært ansatt som prosjektleder for planarbeidet. Oktober 2002 Arbeidsgruppa for Plan for idrett og fysisk aktivitet i Hemne kommune. Einar Kalland Ane Aarvaag Ole Johan Helland Bjørn Even Hageskal Solveig Moldjord Helge Birkevaag

4 Dette hovedavsnittet omfatter en gjennomgang av de offentlige plankrav som vedrører anleggsutbygging, overordnet nasjonalt mål for fysisk utfoldelse, samt forklaring til enkelte definisjoner og begrep. Bakgrunn Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble siste gang vedtatt av Hemne kommunestyre i desember 96. Handlingsprogrammet i planen er rullert årlig. Den vedtatte kommunedelplanen gjelder for årene Planen skulle hatt en fullstendig gjennomgang allerede i Fylkeskommunen gikk imidlertid med på å få utsatt dette ettersom sentrale myndigheter ønsker at denne planen og kommunedelplan for friluftsliv skal sammenfattes til en plan. Kommunedelplan for friluftsliv var gjeldende for tidsrommet Plan for idrett og fysisk aktivitet skal erstatte de to tidligere planverkene på området. Innledning Kulturdepartementet har laget en veileder for utarbeidelse av kommunale planer (publ.nr. V-0798) på feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. For å signalisere at departementet ikke ønsker at planene skal være ensidige anleggsplaner, er begrepene anlegg og områder tatt ut av den nye tittelen. I St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring benytter departementet organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet for å forklare idrettsbegrepet. Friluftsliv går inn i begrepet fysisk aktivitet. Planprosessen er tillagt mer vekt enn tidligere med tanke på at de involverte skal få et eierforhold til planen, at deltakelsen skal være bred og at planen skal bli et redskap for å nå de målsettinger som kommunen har satt for området. Planen er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å oppnå kommunens målsettinger på feltet. Planens fireårige prioriterte handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Planen skal revideres med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven minst en gang i løpet av hver valgperiode, og dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Planen skal danne bakgrunn for spillemiddelsøknader. Ut fra generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger er behovet for bedre styring av bruken av spillemidler øket. Oversiktsplaner med langsiktige vurderinger av arealog anleggsbehov blir sett på som nødvendig for å oppnå gode løsninger med hensyn til lokalisering, dimensjonering og utforming av anlegg og områder. Med bakgrunn i dette har departementet valgt å innføre krav om vedtatt plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, og dermed legge til rette for å sikre: sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen klarere prioritering i kommunen anlegg sett i et større helhetsperspektiv Plankravet

5 Det forutsettes at planprosessen skal følge plan- og bygningslovens Det vil kun bli innvilget spillemidler til anlegg som står oppført i en kommunalt vedtatt plan for idrett og fysisk aktivitet. I skriv av presenterer Kulturdepartementet en ny standard for minstekrav til planens innhold: Kulturdepartementets minstekrav til planens innhold: Målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv. Resultatvurdering av forrige plan, med statusoversikt. Analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet. Det skal gjøres rede for sammenhengen med andre planer i kommunen. Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende anlegg. Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Kart som viser lokaliseringen av eksisterende anlegg, områder for friluftsliv og arealbehov for planlagte anlegg og friluftsområder. Foreliggende dokument er utarbeidet etter de krav og retningslinjer som er gitt av Kulturdepartementet i nevnte skriv, og er en omarbeiding og videreføring av tidligere Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv og Kommunedelplan for friluftsliv for Hemne kommune. Arbeidsmåter Organisering Etter vedtak i Hemne Formannskap ble det nedsatt en arbeidsgruppe, med en representant m/vararepresentant hver fra flg. organisasjoner og hovedutvalg, med ansvar for gjennomføring av planprosessen: Idrettsrådet Hemne Jeger- og Fiskerforening Velforeninger og Grendalag Ungdomsrådet Hovedutvalg for teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for næring, sysselsetting og kultur ST Fylkeskommune har hjulpet til med veiledning i oppstarten av prosessen. Kultur- og næringssjef og miljøkonsulent i kommunen har veiledet og deltatt på møtene i arbeidsgruppa. Prosjektleder har vært engasjert til gjennomføring av planprosessen. Under utarbeiding av selve plandokumentet er det benyttet et databasert planleggingsverktøy, som er utviklet med støtte fra Kulturdepartementet. Tabell 1 viser aktiviteter i arbeidsgruppa i planperioden Tabell 1:Aktiviteter i arbeidsgruppa Dato Aktivitet Tema

6 Oppstartmøte i arbeidsgruppa -Planens innhold -Kommunens rolle -Planlegging av framtidskveld -Framdriftsplan Brev til idrettslag, grendalag og velforeninger -Orientering om planarbeidet -Oppfordring om innspill Framtidskveld Representanter fra idrettskretsen ledet prosessen. Innspill fra framtidskvelden ble tatt med i det videre arbeidet med planen 31 deltakere, hvorav 12 var ungdom under 26 år Arbeidsgruppemøte -Evaluering av framtidskveld -Oppfølging -Gjennomgang av innspill Arbeidsgruppemøte -Gjennomgang av innspill -Målutforming -Invitere uorg. ungdom til neste møte Arbeidsgruppemøte Tre ungd.representanteter deltok på møtet -Aktiviteter for ungdom -Gjennomgang av nye innspill Arbeidsgruppemøte avlyst p.g.a. dårlig oppmøte Arbeidsgruppemøte -Status -Mål, strategier, tiltak Arbeidsgruppemøte -Gjennomgang av plandokument - Mål, strategier, tiltak Arbeidsgruppemøte Prioritering av tiltak Både arbeidsgruppas medlemmer og prosjektleder har vært i kontakt med enkeltpersoner, lag og org. underveis i arbeidet. I begynnelsen av planarbeidet ble det, etter initiativ fra ST Idrettskrets, arrangert Fremtidskveld hvor ungdomsrådet, politikere, lærere og andre var invitert. Det er også orientert om planarbeidet i lokalavisa. Arbeidsgruppa har hatt nær kontakt med ungdomsrådet i prosessen. Informasjonssamling I løpet av arbeidet med planen har vi vært i kontakt med lag og organisasjoner, lokale og sentrale myndigheter samt flere andre kilder, i den hensikt å fremskaffe et best mulig dataunderlag for utforming av dette plandokumentet. Informasjonsskilder har vært: Kultur- og næringssjef Miljøkonsulent Helsesøster Kommuneplanlegger ST Idrettskrets ST Fylkeskommune SSB Lag og organisasjoner i kommunen Sentrale begrep Begrepsavklaringer hentet fra Kult.dep. St. meld. Nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring, og fra Miljødep. St. meld. Nr. 40 ( ) Om friluftslivet, samt fra St.meld. nr. 8 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

7 Idrett Aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter. Friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kult.dep. har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg Dep. opererer med flg. klassifisering i henhold til spillemiddelfordelingen: nærmiljøanlegg ordinære anlegg nasjonalanlegg Nærmiljøanlegg Anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til skoleanlegg og/eller idrettsanlegg. Ved samlokalisering med idrettsanlegg skal anlegget være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg Tilskuddsberettige anlegg som fremgår av Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv. I hovedsak er de ordinære stønadsberettigede anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonale anlegg Idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap. Friluftsområder Store, oftest regulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeiding, Kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. I kommuneplanens arealdel er områdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder. (LNF område). Friområder Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Kan også omfatte inngrepsfrie naturområder, for eksempel koller, sletter og bakker i nærmiljøet. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. Prioriterte oppgaver Etter signaler fra myndighetene skal flg. utbygginger prioriteres: Aktivitets- og nærmiljøanlegg Anlegg for friluftsliv

8 Ombygging og rehabilitering av anlegg for idrettskonkurranser Denne prioriteringen synes å tyde på at bygging av større nyanlegg til konkurransearenaer er lite aktuelt i tiden som kommer. Det ser ut til at man i større grad ønsker å kanalisere disponible midler i retning av prosjekter som også kan komme den uorganiserte del av befolkningen til nytte. Lagene er gjort oppmerksomme på denne vridningen av myndighetenes tilskuddspolitikk, og er bedt om å ta hensyn til forholdet i sitt eget planarbeid. Kategorier for spillemiddeltildeling IDRETTS- OG FRILUFTSANLEGG (nyanlegg) Denne gruppen omfatter alle nyanlegg til idretts- og spillemiddelberettigede friluftsformål. REHABILITERING Denne gruppen omfatter rehabilitering av eksisterende anlegg. NB! «Rehabilitering» omfatter ikke allminnelig vedlikehold. NÆRMILJØANLEGG Denne gruppen omfatter aktivitetsanlegg i nærmiljøet beregnet for ikke-organisert aktivitet. I motsetning til de øvrige kategorier er spillemiddelsatsen på 50% for nærmiljøanlegg. Fra sentrale myndigheter er det en uttrykt målsetting i forbindelse med utvikling av områder for idrett og friluftsliv at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet der de bor; en konsekvens av dette er derfor at blant de områder som er høyest prioritert for tiltak, er nærområder til boligstrøk. Evaluering av tidligere planer Kommunedelplan Friluftsliv Kommunedelplan Friluftsliv var utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe av kommunale politikere og representanter fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Planen er tre-delt med en statusdel, målbeskrivelse og en tiltaksdel. Statusdelen Planen innledes med en generell beskrivelse av hva friluftsliv er: Opphold og fysisk aktivitet i friluft med tanke på miljøforandring og naturopplevelse (St.meld. nr.40 ( )) Lov om friluftsliv av 1957 sikrer den frie ferdselsretten. Allemannsretten er en viktig del av kulturarven vår. I planen er forholdet til lovverket for kulturminner, naturvern, skogbruk og skogsvern beskrevet. Statusdelen i planen inneholder gode områdebeskrivelser fra hele kommunen, der natur, landskap, kulturminner og muligheter for friluftsliv er beskrevet. Videre inneholder planen et kapittel som beskriver forholdet til andre planer og som omhandler mulige konflikter med andre interesser. Målsettinger Planen er delt inn i hovedmål og delmål. Hovedmål: Alle brukergrupper skal ha mulighet til friluftsliv i harmoni med naturen. Friluftsaktiviteten blant befolkningen søkes økt.

9 Man skal arbeide for økt rekruttering av nye brukergrupper. Handlingsplan Handlingsplanen inneholder 17 ulike tiltak med oversikt over kostnader, finansiering, ansvar for igangsetting, tidsramme og effekt. Tiltakene består i hovedsak av infrastrukturtiltak for å bedre den fysiske tilgjengeligheten til friluftsområdene fra tyngre og økonomisk krevende tiltak som badeplass ved Heimsvatnet til mindre kostnadskrevende tiltak som rydding og merking av stier. To tiltak i planen er knyttet til informasjon / motivasjonstiltak. Gjennomføring av tiltak Følgende tiltak er realisert i planperioden: Badeplass ved Heimsvatnet med bl.a. langsiktig leieavtale med grunneiere og bygging av nytt toalett. Restaurering og utvidelse av kai på Magerøya. Rasteplass ved Vindalsvatnet, rasteplass med steinbord. Istandsetting av seterbuene på Karlsnessetra. Revisjon av aktivitetskart for Hemne Opparbeiding av parkeringsplass på Pallåsen. Tiltak med en samlet budsjettramme på kr ,- er gjennomført. Tiltakene er finansiert av kommune, stat og private interesser. En stor del av de tunge og økonomisk krevende tiltakene i planen er realisert. Mange av de mindre kostnadskrevende tiltakene er ikke gjennomført. Dette gjelder bl.a. rydding og merking av stier. Hemne kommune har alene stått som ansvarlig for gjennomføring av 14 av de 17 tiltakene i planen. To av tiltakene har private interesser som ansvarlige og for ett tiltak står Hemne kommune ansvarlig for gjennomføring sammen med lag og organisasjoner. Vurdering av måloppnåelse Det har ikke vært gjennomført spørreundersøkelser blant brukergruppene i ettertid for å etterprøve om planens målsettinger er oppnådd. Planen har vært benyttet som verktøy i satsingen på friluftslivet i Hemne kommune. Videre har planen vært benyttet som kunnskapsbase når det gjelder å ivareta friluftsinteressene i arealplanleggingen i kommunen. Planen har vært viktig å kunne vise til ved søknad om midler til ulike tiltak hos sentrale myndigheter. Med utgangspunkt i planen er det gjennomført tunge tiltak som bl.a. har økt tilgjengeligheten og bedret fasilitetene ved flere av de viktige friluftsområdene i Hemne. Både Heimsvatnet og Magerøya er populære utfartssteder. Tiltakene som er gjennomført her har gjort stedene mer attraktive for brukerne av disse områdene. Man kan imidlertid anta at gjennomføring av tiltak som rydding og merking av stier ville aktivisert flere aktører i anleggsperioden og gjort det lettere for mindre erfarne brukere å finne fram i marka. Dette ville kanskje bidratt til større måloppnåelse og særlig med tanke på økt friluftsaktivitet og nye brukergrupper. Det har trolig vært en utfordring at Hemne kommune, og da i hovedsak miljøkonsulenten, har hatt ansvar for å ta initiativ til å legge til rette for gjennomføring av så mange ulike tiltak i planperioden. Dette er krevende arbeid og en jevnere fordeling av ansvar for gjennomføring kunne vært formålstjenlig og bidratt til gjennomføring av flere tiltak. Her kunne kanskje organisasjoner, lag og grunneiere spilt en mer aktiv rolle.

10 Konklusjon Kommunedelplan for friluftsliv er et godt gjennomarbeidet dokument med en meget god og beskrivende statusdel. Etter gjennomført planperiode kan det se ut som planen har vært vel ambisiøs med tanke på antall tiltak. Man kunne trolig fått en større måloppnåelse med et mindre antall tiltak og ved å fordele ansvar for igangsetting og gjennomføring på flere aktører. Anleggsplan for idrett Ved utarbeidelse av målsetting for anleggsplanen, var det tatt utgangspunkt i St.meld. nr. 41 om idretten. I denne meldingen ble det sagt at det fortsatt skulle satses på idrett for alle, men det nevnes spesielt flerbruksanlegg tilrettelagt for barn og unge, dvs. anlegg som gir mulighet for mange aktiviteter, og spesielt for å imøtekomme barns spontane aktivitetsbehov. Det ble sagt at det skulle satses spesielt på nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv. Når det gjelder rehabilitering av eksisterende anlegg nevnes spesielt svømmehaller fra 60- og 70-tallet. Som målsetting for Hemne ble skrevet (forkortet): Ikke noen vesentlig satsing på utbygging av nye anlegg, men prøve å holde vedlike og gjøre bedre de man har. Det må unngås at det bygges kostbare anlegg for en liten gruppe brukere. Det må satses på flerbruk og sambruk av anlegg og garderobeanlegg. Kyrksæterøra må utvikles videre med hensyn til utbygging og rehabilitering av de større anleggene. Det nevnes spesielt: Skisentret ved Bjørksetra, svømmehallen, alpinalegget og idrettshallen. Mosjonsidretten må tas vare på. Det bør satses på ett større skytebaneanlegg ved siden av de små skytebanene. Dette bør ligge på Stormyra ved Vinjeøra. Bygge ut flere nærmiljøanlegg i tilknytning til bolig- og skoleområder. Utbyggingsprogrammet inneholdt 9 tiltak på rehabilitering av anlegg. Av disse er 5 gjennomført. Av 6 tiltak på nyanlegg er 4 gjennomført. Av 7 planlagte nærmiljøanlegg er 5 gjennomført. Det synes derfor som om planen er blitt fulgt i stor grad. Dette kan imidlertid skyldes at de tiltakene som var satt opp allerede var planlagt og ville blitt gjennomført uansett plan eller ikke. Ved siden av dette er en del tiltak gjennomført som ikke er nevnt i planen, men som likevel kan omfattes av de målene som er satt. Spesielt gjelder dette mindre nærmiljøanlegg. Når det gjelder målområdene: Vedr. pkt: 1. En har ikke bygd ut noen vesentlig nye anlegg, men det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt man har klart å holde gamle anlegg godt vedlike. Det er ikke bygd kostbare anlegg for små brukergrupper i perioden. Antakelig er man ikke flinke nok på dette punktet. Man har ikke klart å videreutvikle anlegget i Ånesøyan (unntatt klubbhuset til KIL). Alpinbakken er lagt ned. Mosjonsidretten tas vel mest vare på av de små idrettslagene, men omfanget er kanskje ikke merkbart øket. Det er gjort en del med rehabilitering av skytebaner. Et større skyteanlegg er ikke gjort noe med. Det ser ut som om nærmiljøanleggene har hatt en oppblomstring. Forholdet til andre kommunale planer Plan for idrett og fysisk aktivitet erstatter følgende kommunedelplaner: Kommunedelplan for friluftsliv Kommunedelplan for anlegg for idrett og friluftsliv Hemne kommune er i ferd med å utarbeide ny kommuneplan som skal være ferdigstilt våren Det er i denne forbindelse vedtatt at Hemne kommune kun skal ha kommunedelplaner for kommunens tre sentra; Kyrksæterøra, Vinjeøra og Hellandsjøen.

11 Plan for idrett og fysisk aktivitet vil derfor få status som en sektorplan. Fordi Plan for idrett og fysisk aktivitet ferdigstilles tidligere enn kommuneplanen, vil den kunne gi viktige innspill til kommuneplanarbeidet. En sektorplan er ikke økonomisk bindende, men gjennom tilknytning til kommuneplanen, vil tiltak i planen kunne innarbeides i kommunens økonomiplan. Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan har sitt hovedfokus på infrastruktur og rammebetingelser, samt på holdninger og kulturelle betingelser for næringslivet i kommunen. Skjæringspunktet med Plan for idrett og fysisk aktivitet er særlig knyttet til strategien Innbyggervennlig kommune. Tiltak som bedrer livskvalitet og trivsel er fellesnevnere for de to planene. Rapport om viltet i Hemne Beskrivelser av områder som er viktige for viltet i Hemne er nyttig for å unngå konflikter mellom viltinteresser og friluftsinteresser. Verneplaner I Hemne kommune er følgende områder vernet i medhold av naturvernloven: Røstøya naturreservat Vinnstormyra naturreservat I tillegg er Alstad-furua vernet som naturminne. Det foreligger forskrifter for verneområdene som regulerer bruken av disse. Ved planlegging for friluftsaktiviteter må man ta hensyn til forskriftene. En forvaltningsplan for Røstøya naturreservat er under utarbeidelse. Røstøya er både verneområde og statlig friluftsområde. Konflikten mellom de to interessene er liten så lenge man tar hensyn til de restriksjoner som legges på enkelte aktiviteter i verneforskriften. Sikrede friluftsområder Følgende områder i Hemne er sikret med tanke på friluftslivet: Magerøya, Røstøya og Marøya Kvitsanden, Heimsvatnet Parkeringsplass på Årføret, Gjengstøa. Sammendrag

12 Bakgrunn Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble siste gang vedtatt av Hemne kommunestyre i desember 96. Handlingsprogrammet i planen er rullert årlig. Den vedtatte kommunedelplanen gjelder for årene Planen skulle hatt en fullstendig gjennomgang allerede i Fylkeskommunen gikk imidlertid med på å få utsatt dette ettersom sentrale myndigheter ønsker at denne planen og kommunedelplan for friluftsliv skal sammenfattes til en plan. Kommunedelplan for friluftsliv var gjeldende for tidsrommet Plan for idrett og fysisk aktivitet skal erstatte de to tidligere planverkene på området. Innledning Kulturdepartementet har laget en veileder for utarbeidelse av kommunale planer (publ Innledning.nr. V-0798) på feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. For å signalisere at departementet ikke ønsker at planene skal være ensidige anleggsplaner, er begrepene anlegg og områder tatt ut av den nye tittelen. I St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring benytter departementet organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet for å forklare idrettsbegrepet. Friluftsliv går inn i begrepet fysisk aktivitet. Planprosessen er tillagt mer vekt enn tidligere med tanke på at de involverte skal få et eierforhold til planen, at deltakelsen skal være bred og at planen skal bli et redskap for å nå de målsettinger som kommunen har satt for området. Planen er et politisk dokument, og er ment å være et styringsredskap for å oppnå kommunens målsettinger på feltet. Planens fireårige prioriterte handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Planen skal revideres med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven minst en gang i løpet av hver valgperiode, og dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. Planen skal danne bakgrunn for spillemiddelsøknader. Ut fra generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger er behovet for bedre styring av bruken av spillemidler øket. Oversiktsplaner med langsiktige vurderinger av areal- og anleggsbehov blir sett på som nødvendig for å oppnå gode løsninger med hensyn til lokalisering, dimensjonering og utforming av anlegg og områder. Med bakgrunn i dette har departementet valgt å innføre krav om vedtatt plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv, og dermed legge til rette for å sikre: sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen klarere prioritering i kommunen anlegg sett i et større helhetsperspektiv Generell målsetting Med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer har en formulert følgende hovedmålsetting for arbeidet med Plan for idrett og fysisk aktivitet for planperioden

13 Hemne kommune skal gi alle sine innbyggere muligheter til allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelser. Aktivitetene skal være lett tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Delmål 1. Anlegg for spontane, fysiske egenaktiviteter for alle. Barn og unge skal vektlegges spesielt. 2. Anlegg skal utformes slik at de harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og unge med forskjellige interesser. 3. Gi barn muligheter for flere valg og mer allsidighet. 4. Bedre samarbeidet mellom lag, organisasjoner og kommune. 5. Skape motivasjon for idrett og fysisk aktivitet i et livsperspektiv. Redusere generasjonskløften. 6. Tilgjengelighet for alle - bedret tilgjengelighet for funksjonshemmede. 7. Bedre barn og unges ferdigheter og kunnskap om natur og friluftsliv. 8. Ta hensyn til landskap, miljø, estetikk og biologisk mangfold i arbeidet med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet. Det skal stilles store krav til utforming av anlegg og områder. 9. Vern om allemannsretten generelt og strandsonen spesielt. Oppsummering omkring status Anleggsituasjonen må sies å være god i Hemne, og den er preget av en god geografisk spredning på anleggsmassen. Det legges ned en enorm frivillig innsats i idrettslagene, bare i Kyrksæterøra IL regner en med at det legges ned arbeid tilsvarende 21.5 årsverk! Medlemstallene og antall aktive viser at Hemne er en kommune med et høyt idrettslig aktivitetsnivå. Fotball og handball har en prosentandel aktive på hele 37%. Problemet er det store frafallet av medlemmer i aldersgruppen år, ca. 50%, og den ujevne kjønnsfordelingen i medlemsmassen, hvor jenter/kvinner bare utgjør omtrent halvparten av medlemmene. Helsesituasjonen hos befolkningen generelt er også urovekkende; større inaktivitet og generell vektøkning hos barn og unge. Folketallsutviklingen i perioden viser en liten økning som skyldes fødselsoverskudd og redusert differanse mellom inn- og utflytting i perioden. Befolkningsframskriving viser at vi får de største økningene i aldersgruppene 6-12 år og år. Ujevn kjønnsfordeling i henhold til medlemstall 50% medlemstap i aldersgruppen år Flere inaktive og overvektige barn og unge Fødselsoverskudd gir økning i aldersgruppen 6-12 år de kommende år Mange av anleggene begynner å bli gamle og krever mye vedlikehold Etter at Hemnehallen ble bygget har Hemne kommune gitt lite tilskudd til idrettsanlegg. Anleggssituasjonen må sies å være tilfredsstillende med høy anleggsdekning innen de grupper der kommunen har anlegg. Statlige føringer tilsier nå at det vil satses sterkere på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir muligheter for egenorganiserte aktiviteter, samt oppgradering av gamle anlegg. Prioriterte tiltak De foreslåtte tiltak for planperioden presenteres først gruppevis og deretter i prioritert rekkefølge på en slik måte at kostnader, finansiering og tidsplan fremgår. I tippemiddelsammenheng opereres det med tre vurderingsgrupper Idretts og friluftsanlegg (nyanlegg) Rehabiliteringsprosjekter Nærmiljøanlegg. Den samme grupperingen er brukt i handlingsplanen.

14 I tillegg presenteres prosjektene mer inngående enkeltvis, hvor det dessuten gis en kort begrunnelse for hvorfor prosjektet fremmes. Tabell 18 viser hvordan kostnader knyttet til de prioriterte prosjektforslagene fordeler seg etter spillemiddelgruppe. tabell 18: prioriterte utbyggingsoppgaver SPILLEMIDDELGRUPPE ANTALL KOSTNAD Idrettsanlegg (nyanlegg) Rehabilitering Nærmiljøanlegg Andre tiltak SUM Kommentarer til tabellen Idrettsanlegg / nyanlegg Tiltak 19 Bowlingbane / dans / øvingslokale m.m. Et aktivitetslokale som rommer bowling, spill, øvingslokaler til musikkaktiviteter, dans m.m. Tiltak 16 Badeplass Støa Er foreslått tatt ned fra 1,4 mill. til ,-. Nærmiljøanlegg Tiltak 10 Ballbinge Sodin Hemne kommune står som ansvarlig for tiltaket, men elevrådet og FAU skal, i samarbeid med kommunen være ansvarlige for vedlikehold. Rehabilitering Tiltak 28 Vedlikehold balløkker Vedlikehold av balløkker er økt til totalt ,-, kr ,- pr. år i fireårsperioden. Tabell 2 viser arbeidsgruppas forslag til prosjekter for planperioden Tabell 2: Forslag til prosjekter for planperioden Prosjektnavn Ansvarlig Anslått Tids- Prioritet Strategi kostnad ramme Nye anlegg Friluftshus Hemne JFF Hemne Røde Kors Kunstgressbane KIL Hemne Fotball Crossbane Hemne Motorklubb Bowlinghall Hemne kommune /aktivitetshus Svømmehall Hemne kommune

15 Rehabilitering Utbedring lysløype Svana IL Utbedring /planering Løypetraséer Kyrksæterøra IL Elgbane Hemne Vedlikehold balløkker Grendalag KIL Jaktskytterklubb KIL Hemne fotball Drenering fotballbane Svana IL Utbedring lysløype Bjørksætra Kyrksæterøra IL Opprustn. lekeplass Haugen Grendalag Nytt dekke løpebane Kyrksæterøra Il Parkeringsplass Kattuggelloftet Hemne kommune Nærmiljøanlegg Ballbinge, Sodin Hemne kommune Basket/hockeybane Haugen Grendalag Skotthyllbane Haugen Grendalag Festing av mål Stamnesdalen /gjerde Grendalag Nærmiljøanlegg Ånesøyan Kyrksæterøra IL Hemne kommune Fiskeplass for funksjonshemmede Hemne JFF Aktivitetsområde m/ballbinge Hellandsjøen Grendalag Sikring av adkomst Rovatnet v/trio Hemne kommune Offroad Sykkelbane Hemne kommune Hemne Sykkelklubb Badeplass v/støa Hemne kommune Andre tiltak / aktiviteter Prissetting av kommunale anlegg til idrettsformål Hemne kommune Idrettsskole Kyrksæterøra IL Åpen idrettshall frie aktiviteter Hemne kommune Oppdatering aktivietskart Hemne kommune Tabell 3 viser uprioriterte anleggsprosjekter Tabell 3: Uprioriterte prosjekter / ANSVARLIG KOSTNAD Bro til skitraséen Haugen Grendalag Haugen Paviljong Haugen Grendalag Haugen Gangsti Hemne kommune Søa Ånesøyan Badeland Hemne kommune Kyrksæterøra

16 Vann, bryggeplasser Hemne kommune Røstøya Sti, restaurering Isdam Hemne kommune Magerøya Merking av turløyper Hemne kommune Hemne Snuplass, restaurering av brygge, grøntareal Hemne kommune Storoddan Kart Vinjeøra Vekst AS Vinjeøra sentrum Opprustning av anlegg Kyrksæterøra IL Haugøyan Status Dette hovedavsnittet beskriver status for idrett og friluftsliv i Hemne kommune - både med hensyn til anlegg, aktivitet, tilrettelegging, befolkningsutvikling og generelle utviklingstrekk innenfor helse Kort historikk

17 Her tar planen for seg sjuårsperioden , og legger frem data for medlemsutvikling i klubbene, sammen med en oversikt over innsats av offentlige midler i anleggssektoren. Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv for Hemne kommune ble utarbeidet i 1994, og det kan være interessant å se på utviklingen i klubbene siden den gang. Medlemstallet i enkelte klubber har svingt endel i perioden, og sett under ett ser man at det har vært en oppgang i samlet medlemstall i klubbene. Tabell 4 viser utviklingen i medlemstall i perioden (antall medlemmer og prosentvis endring). tabell 4: medlemsutvikling LAG/ORGANISASJON AKTIVE ENDRING I MEDLEMSTALL I PERIODEN Eide IL Heim Skytterlag Hemne Dykkerklubb Hemne Jaktskytterklubb Hemne Pistolklubb? Hemne Skytterlag Hemne Sykkelklubb Hemne Tennisklubb Hemne Travlag Kyrksæterøra IL* KIL/Hemne Fotball 500 Friidrettsavdelingen 75 Svømmeavdelingen 150 Handballavdelingen 150 Skiavdelingen 200 Gangavdelingen 10 Oddan Skytterlag Stamnes IL Staurset IL Svana IL Vinje Skytterlag Vinjeøra IL SUM Kilde: ST idrettskrets, Idrettslagene. *Kyrksæterøra IL omfatter 5 avdelinger. KIL /HEMNE Fotball er et eget idrettslag organisert under allianseidrettslaget Kyrksæterøra IL. Medlemstallet for Kyrksæterøra Il i tabellen er et samletall for avdelingene og KIL/HEMNE Fotball. Når antall aktive til sammen utgjør flere enn aktive medl. Totalt er dette fordi mange er aktive innenfor flere grener. Tabellen viser at antall medlemmer i lagene totalt har økt med 124 i perioden Tap av medlemmer skyldes i hovedsak flytting eller høy alder. Kyrksæterøra IL er kommunens største idrettslag med 800 medlemmer hvorav 700 aktive. Tabell 5 viser hvordan klubber og aktive fordeler seg etter idrettsgrener. tabell 5: aktive etter gren IDRETTSGREN ANT KLUBBER ANT AKTIVE ANDEL% Fotball ,5 Handball ,5 Ski ,4 Gang ,6 Friidrett ,3

18 Svømming ,6 Skytterlag ,4 Turmarsjer, skirenn m.v ,7 Dykking ,8 Tennis ,0 Trav ,7 Sykling ,5 SUM % Kommunale tilskudd og spillemidler Bortsett fra tilskudd til løypemaskin har Hemne kommune ikke gitt tilskudd til anleggsinvesteringer i perioden. Omtrent alle gjennomførte tiltak er finansiert på andre måter, og mulighetene for bruk av spillemidler er utnyttet fullt ut. Tabell 6 viser en oversikt over fordelingen av offentlige midler til anleggs-sektoren i perioden tabell 6: kommunale tilskudd til anlegg, og spillemidler TILSKUDDSTYPE BELØP BELØP Kommunale anleggstilskudd Kommunale driftstilskudd til anlegg Spillemidler SUM Folketall og befolkningsutvikling Tabell 7 viser en oversikt over folketallsutviklingen i Hemne kommune i perioden , totalt og etter aldersgrupper. tabell 7: folketallsutvikling ALDERSGRUPPE ENDRING år år år år år og over TOTALT Tallene i tabell 7 viser en forsiktig økning i folketallet totalt i perioden I perioden hadde kystregionen generelt en betydelig netto utflytting og et lite fødselsunderskudd, men etter 1995 er differansen mellom utflytting og innflytting redusert, og regionen har fått et fødselsoverskudd. Den største veksten har skjedd innenfor aldersgruppen år, men også i aldersgruppen 0 12 år ser vi en økning. Befolkningsframskrivning

19 I plansammenheng er forventninger om utvikling av folketallet i planperioden av større interesse enn dagens situasjon. Endringer i folketall kan få konsekvenser for utvikling av anleggsbehovet, og ikke minst er eventuelle endringer i aldersstruktur en viktig faktor. Befolkningsframskrivinger kan variere mye alt etter hvilke kriterier som legges til grunn. Det er her tatt utgangspunkt i middels nasjonal vekst.. Tabell 8 viser befolkningsframskrivning i Hemne Tabell 8: Befolkningsframskrivning Hemne Middels nasjonal vekst fordelt på aldersklasser Framskrevet År % I alt 0 år 1-5år 6-12år år år år år år år 90 år og eldre % 100 1,3 7,1 9,8 4,2 5,3 31,9 26,3 9,5 4,0 0, % 100,6 1,2 6,5 10,2 4,0 5,2 31,5 27,3 9,3 3,9 0,6 Netto Endring I tabell 8 ser vi at i løpet av planperioden vil den største veksten komme i aldersgruppene 6-12 år og år, med en økning på henholdsvis 4.9 og 4.6 %. Helse Generelle utviklingstrekk Det er sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Undersøkelser viser at over halvparten av befolkningen beveger seg mindre nå enn før, og at den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Den mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år, da andelen fysisk inaktive øker med 24 prosentpoeng. Iflg. opplysninger fra helsestasjonen i Hemne gjelder også det samme her i kommunen: Mange slutter med ulike aktiviteter i ungdomsskolealderen Barn og unge bruker mer tid til innendørs aktiviteter; TV / video / data Generell vektøkning hos barn Barn kjøres mer til og fra aktiviteter Mer stress økning i psykososiale problemer Feil kosthold Helsesøster anbefaler flg. tiltak: Redusere stressnivået Øke aktiviteten Bedre kostvaner Bedre omsorg og egenomsorg Styrking av selvtilliten Flere utedager / uteaktiviteter i skole og barnehager

20 Kantiner med sunn kost på skoler og ungdomsklubber Foreldreveiledning med fokus på positiv oppvekst Anleggssituasjonen Etter gjeldende definisjoner fastlagt av Kulturdepartementet, finnes det tilsammen 61 anlegg/anleggselementer i Hemne kommune. For oversiktens skyld er det utarbeidet et enkelt kommunekart, som viser hvordan anleggene er lokalisert geografisk. Kartet er tatt inn som vedlegg til plandokumentet. I tilknytning til kartpresentasjonen og ellers i behandlingen i plandokumentet må en merke seg, at et anlegg som regel består av flere anleggselement, slik at antall anlegg i en kommune alltid vil være vesentlig lavere enn antall anleggselement. Alle beskrivelser i det følgende refererer seg til begrepet anleggselement, da dette er mer enhetlig og gir bedre sammenlignbarhet både innen en kommune og kommuner i mellom. Nye signaler kan imidlertid tyde på at en slik desentralisert satsing på anleggsutbygging kanskje ikke vil møte like stor velvilje fra bevilgende myndigheter i tiden som kommer. Det vil sannsynligvis bli vanskelig å få spillemidler til flere nyanlegg av samme type i en mindre kommune for den periode som omfattes av dette plandokumentet. I det følgende presenteres en oversikt over de typer anlegg/anleggs-elementer som pr 2002 finnes i kommunen. Klassifisering av anleggene følger det mønster som er fastlagt av Kulturdepartementet i samarbeid med NIT. Tabell 9 viser en oversikt over de koder for anleggselement som er benyttet i dette dokumentet. tabell 9: oversikt - koder i anleggsregistret AA Aktivitetsanlegg H Idrettshus/klubbhus HB Håndballbane (ute) HL Lager/garasje/redskap SAL Gymnastikksal IH Idrettshall AFL Turløype/lysløype IP Idrettspark FB Flytebrygge FRI Friidrettsanlegg AFS Tursti/skiløype OK Orienteringskart FOT Fotballbane SKB Skytebane (ute) SVH Svømmehall SK Skytebane AFO Friluftsområde BPL Badeplass Oversikten i tabell 9 viser at det tilsammen finnes 18 ulike typer anleggselement representert i Hemne kommune. Anleggsoversikt I anleggsoversikten er eksisterende anleggsmasse gruppert etter visse kriterier, slik at beslektede anleggselement er samlet i samme gruppe. Gruppeinndelingen er delvis bestemt av tekniske egenskaper ved de ulike anleggstyper, delvis ut fra bruksegenskaper. Videre er det beregnet en størrelse anleggsdekning, det vil si hvor mange anleggsenheter som finnes i kommunen, utlignet pr innbyggere. Anleggsdekning er beregnet både totalt og pr. anleggsgruppe. I anleggsbeskrivelsen har vi benyttet fem forskjellige anleggsgrupper, sammen med en diversegruppe. Disse er listet opp i det følgende, med en forklaring på hvilke anleggstyper vi finner i de ulike grupper: FRILUFTSLIVSANLEGG Denne gruppen omfatter alle typer anlegg og områder for friluftsliv, slik som stier, turhytter, friområder, badeplasser, etc. IDRETTSHUS/SERVICEBYGG

21 Gruppen omfatter alle typer bygninger for idrettsformål, både beregnet for aktivitet og med servicefunksjoner, slik som klubbhus, garderobe- og sanitæranlegg, lagerbygg, osv. NÆRMILJØANLEGG Gruppen omfatter mindre anlegg og tilrettelegging, i eller i tilknytning til boligområder, beregnet for uorganisert aktivitet og idrettslek. SKIANLEGG OG LØYPER Her har vi samlet alle typer av skianlegg. UTENDØRS BANEANLEGG Gruppen «utendørs baneanlegg» omfatter fotballbaner, friidrettsanlegg, motorog skytebaner. ØVRIGE ANLEGGSTYPER Alle anleggstyper som ikke naturlig hører hjemme i noen av de andre gruppene er samlet her, under betegnelsen «øvrige anleggstyper». I tabell 10 er det laget en oppstilling som viser antall anleggsenheter og anleggsdekning i Hemne kommune totalt, og etter anleggsgrupper. tabell 10: statusoversikt - anleggsdekning ANLEGGSGRUPPE ANTALL ANL.ENH ANL.DEKNING (pr 1000 innb) Friluftslivsanlegg 11 2,5 Idrettshus/servicebygg 19 4,4 Nærmiljøanlegg 10 2,5 Skianlegg og løyper 4 0,6 Utendørs baneanlegg 21 4,9 Øvrige anleggstyper 10 2,5 SUM 73 17,4 I tabell 11 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Friluftslivsanlegg». tabell 11: anleggsoversikt - friluftslivsanlegg NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Ånesøyan triml.rundt.std. Hemne kommune FRI Skjenstadhaugen tursti Hemne kommune AFL Badeplass, Heimsvatnet Hemne kommune BPL Brygge, Magerøya Hemne kommune FB Toalettanlegg, Magerøya Hemne kommune AFO Brygge, Røstøya Hemne kommune FB Parkeringsplass, Gjengstøa Hemne kommune AFO Parkeringsplass, Pallåsen Hemne kommune AFO Rasteplass, Vindalsvatnet Hemne kommune AFO Tyskstien AFL Tyskhytta I tabell 12 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Idrettshus/servicebygg». tabell 12: anleggsoversikt - idrettshus/servicebygg NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Haugaøyan std. Idrettshus Kyrksæterøra IL H

22 Ånesøyan std.-arr.tekn.bygg Hemne kommune H Ånesøyan std.-idrettshus Kyrksæterøra IL H Ånesøyan std. Klubbh. tennis Hemne Tennisklubb H Hemnehallen Hemne kommune IH Hemnehallen-styrketr.rom Hemne kommune H Hemne Samf.hus idr.hall Hemne kommune IH Hemne Samf.hus-svømmehall Hemne kommune SVH Hemne Samf.hus-skytebane Hemne Pistolklubb SK Bjørksætra klubb/tidt.hus Kyrksæterøra IL H Storoddan skytterhus Oddan Skytterlag H Furumoen skyteb.-skytterhus Hemne Skytterlag H Kyrksæterøra sk.b.klubbhus Hemne Jeger- og Fiskerforening H Vinjeøra skole Hemne kommune SAL Vinjeøra Småbåth.-klubbhus Vinjeøra Båtforening H Stormyra skytterhus Hemne Jaktskytterklubb H Svanem Samfunnshus Svanem Samfunnshus IH Hellandsjøen marina klubbhus Hellandsjøen Marina H Stamnesdalen skole-gymsal Hemne kommune SAL I tabell 13 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Nærmiljøanlegg». tabell 13: anleggsoversikt - nærmiljøanlegg NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Grøtnes balløkke Hemne kommune AA Haugatun balløkke Hemne kommune AA Bugen balløkke Hemne kommune AA Vesselekra ballplass Hemne kommune AA Stamnesdalen skolegård Hemne kommune AA Haugen isbane/balløkke Haugatun Grendalag AA Geilhaugen balløkke Hemne kommune AA Sodin skole Hemne kommune AA Heim balløkke Hemne kommune AA Heimsjøen Boligfelt, lekeplass Hemne komune AA I tabell 14 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Skianlegg og løyper». tabell 14: anleggsoversikt - skianlegg og løyper NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Bjørksætra langrennsanlegg Kyrksæterøra IL AFS Høgåsen lysløype Kyrksæterøra IL AFS Vinjeøra lysløype Vinjeøra IL AFS Svanem lysløype Svana IL AFS I tabell 15 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Utendørs baneanlegg». tabell 15: anleggsoversikt - utendørs baneanlegg NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Stamnes grusbane Stamnes IL FOT

23 Haugøyan grasbane Kyrksæterøra IL FOT Ånesøyan grasbane Hemne kommune FOT Ånesøyan grusbane Hemne kommune FOT Ånesøyan std.-tennisbane Hemne Tennisklubb IP Ånesøyan std.-friidrettsanl. Hemne kommune FRI Vinjeøra grasbane Vinjeøra IL FOT Vinjeøra grusbane Vinjeøra IL FOT Vinjeøra handballbane Vinjeøra IL HB Hellandsjøen grasbane Svana IL FOT Eide grusbane Eide IL FOT Storoddan skytebane 100m. Oddan Skytterlag SKB Storoddan skytebane 300m. Oddan Skytterlag SKB Furumoen skytebane -200m. Hemne Skytterlag SKB Furumoen skytebane 100m. Hemne Skytterlag SKB Hemne skytebane, lerdue Hemne Jeger- og Fiskerforening SKB Stormyra skytebane - 200m. Hemne Jaktskytterklubb SKB Stormyra skytebane - 100m. Hemne Jaktskytterklubb SKB Stamnesdalen skytebane - 100m. Heim Skytterlag SKB Stamnesdalen skytebane - 200m. Heim Skytterlag SKB I tabell 16 har en laget en oppstilling som viser hvilke anleggselement som inngår i gruppen «Øvrige anleggsenheter. Tabell 16: anleggsoversikt - øvrige anleggsenheter NR ANLEGGSNAVN EIER KODE Svanem samfunnshus Svanem Samfunnshus AA Kirksæter Marina Hemne Båtforening FB Haugatun Grendahus Haugatun Grendalag AA Strandahallaren o-kart Hemne kommune OK Kyrksæterøra o-kart Sør-Trøndelag Orienteringskrets OK Trudvang forsamlingshus Hemne Ungdomslag AA Vårtun forsamlingshus Stamnes IL AA Staurset Grendahus Staurset Grendalag AA Seterbuene, Karlsnessetra Hemne kommune Aktiviteter i lagene Tabell 17 viser en fordeling av medlemmer i lag tilsluttet Norges idrettsforbund etter kjønn og alder (antall og prosentvis) tabell 17: medlemmer etter kjønn og alder 2001

24 Hemne Idrettsråd KVINNER MENN TOTALT ALDER ANT % ANT % ANT % Under 13 år år år SUM I tabell 17 er det verdt å merke seg at bortsett fra aldersgruppen år er kvinner svært dårlig representert i forhold til menn. I aldersgruppen år mister idrettslagene omtrent halvparten av medlemmene av begge kjønn! Andel av aktive er illustrert tallmessig i tabell 18, som viser beregnet aktivitetsgrad for alle lag og foreninger i kommunen (antall aktive i forhold til antall medlemmer). tabell 18: aktivitetsgrad etter lag og forening 1997 LAG/ORGANISASJON MEDLEMMER AKTIVE AKTIVITETSGRAD Eide IL % Heim Skytterlag % Hemne Dykkerklubb % Hemne Jaktskytterklubb % Hemne Skytterlag % Hemne Sykkelklubb % Hemne Tennisklubb % Hemne Travlag % Kyrksæterøra IL % Oddan Skytterlag % Stamnes IL % Staurset IL % Svana IL % Vinje Skytterlag % Vinjeøra IL % Vedlikeholdssituasjonen Hemne kommune har et godt utbygget anleggstilbud for de mest vanlige idrettsgrener, og det finnes til sammen 61 større og mindre idrettsanlegg i kommunen. Mange av anleggene begynner å bli gamle og krever etter hvert mer og mer kostbart vedlikehold og rehabilitering. Hvilke rehabiliteringsoppgaver som fremmes som konkrete prosjekt i planperioden, fremgår i tiltaksplanen. Oppsummering omkring status Anleggsituasjonen må sies å være god i Hemne, og den er preget av en god geografisk spredning på anleggsmassen. Til tross for god dekningsgrad er ikke tilgjengeligheten til noen av anleggene god nok

25 p.g.a. stor deltakelse innenfor enkelte idrettsgrener, som for eksempel fotball. Manglende vedlikehold, værforhold m.m. bidrar også til at dekningen i enkelte tilfeller ikke blir tlfredsstillende. Det legges ned en enorm frivillig innsats i idrettslagene, bare i Kyrksæterøra IL regner en med at det legges ned arbeid tilsvarende 21.5 årsverk! Medlemstallene og antall aktive viser at Hemne er en kommune med et høyt idrettslig aktivitetsnivå. Fotball og handball har en prosentandel aktive på hele 37%. Problemet er det store frafallet av medlemmer i aldersgruppen år, ca. 50%, og den ujevne kjønnsfordelingen i medlemsmassen, hvor jenter/kvinner bare utgjør omtrent halvparten av medlemmene. Helsesituasjonen hos befolkningen generelt er også urovekkende; større inaktivitet og generell vektøkning hos barn og unge. Folketallsutviklingen i perioden viser en liten økning som skyldes fødselsoverskudd og redusert differanse mellom inn- og utflytting i perioden. Befolkningsframskriving viser at vi får de største økningene i aldersgruppene 6-12 år og år. Ujevn kjønnsfordeling i henhold til medlemstall 50% medlemstap i aldersgruppen år Flere inaktive og overvektige barn og unge Fødselsoverskudd gir økning i aldersgruppen 6-12 år de kommende år Mange av anleggene begynner å bli gamle og krever mye vedlikehold Etter at Hemnehallen ble bygget har Hemne kommune gitt lite tilskudd til idrettsanlegg. Anleggssituasjonen må sies å være tilfredsstillende med høy anleggsdekning innen de grupper der kommunen har anlegg. Statlige føringer tilsier nå at det vil satses sterkere på anleggstyper som kan brukes av mange og som gir muligheter for egenorganiserte aktiviteter, samt oppgradering av gamle anlegg. Tiltaksplan Kapitlet beskriver de utbyggingsoppgaver som er planlagt gjennomført i Hemne kommune i løpet av kommende 4-årsperiode, med en tidfestet finansieringsoversikt.