VI TRIVES SAMMEN. Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid.

Transkript

1 VI TRIVES SAMMEN Handlingsplan for forebygging og avdekking av mobbeatferd i Granåslia barnehage: Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2017) sier at vi skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønster. Vi trives sammen er Granåslia barnehage sin plan for dette arbeidet. Vi har valgt å bruke begrepet mobbeatferd i stedet for mobbing på grunn av utviklingsmessige faktorer som gjør dette mer hensiktsmessig for barn i barnehagealder. Barns trivsel er de voksnes ansvar og vi har som mål at alle barn skal ha et trygt og godt barnehagemiljø. Vi er opptatt av å lytte til barnet, ta det på alvor og handle dersom barn ikke har det bra. Vi forebygger mobbeatferd gjennom relasjonsbygging og samtaler med barn og foreldre. Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Vårt verdisyn: Vi jobber for at ditt barn skal være trygg og føle seg møtt og sett hver dag. Vi vil ta ditt barn på alvor og lytte til det og ta hensyn til deres følelser. Vi har respekt for at ikke alle barn er like og vi vil møte hvert enkelt barn på en anerkjennende og likeverdig måte. Gjennom observasjon av leken og en felles forståelse mellom barn og voksne at det nytter å si ifra når noe ikke oppleves greit, har vi som mål å avdekke mobbeatferd på et tidlig tidspunkt. Dersom det pågår mobbeatferd i Granåslia barnehage skal dette håndteres etter lovverk, føringer og interne rutiner. Handlingsplanen er utarbeidet av spesialpedagog våren 2018.

2 Barnehageloven 1. Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 1 sier at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Det å møte barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse samt sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeile barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Våre verdier er tilstedeværelse, respekt og likeverd. Livsmestring og helse: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn blir utsatt for mobbeatferd må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Sosial kompetanse: For å få harmoni og balanse i en barnegruppe kreves det at vi jobber med den sosiale kompetansen hos barn. Sosial kompetanse handler om evnen til samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og til å vise ansvarlighet. Dette innebærer at barnet evner å ta andres perspektiv, vise omsorg, inngå på en positiv måte i grupper (lek), hevde seg på en rimelig måte, men samtidig avpasse sin atferd etter den sosiale konteksten. Vi jobber med den sosiale kompetansen ved å: Ha fokus på språk og begrepslæring (rim, regler, sang, høytlesning og samtaler). Veilede barna i lek, turtaking, dialog, det å lytte, dele og hjelpe samt konfliktløsning. Snakke med barna om at alle har rett til å si sin mening og ønsker. Bruke spill og leker med klare regler som barna må forholde seg til. Lære empati gjennom å sette ord på egne og andres følelser. Gi dem ansvar og oppgaver etter alder og modenhet.

3 Hva er mobbeatferd? Dette er noe som både oppleves og defineres ulikt. Veilederen Barns trivsel voksnes ansvar fra UDIR beskriver mobbing og krenkelser slik: Negative, psykiske og/eller fysiske handlinger som foregår ved en viss hyppighet og over en viss tid. De negative handlingene kan komme både fra enkeltpersoner og/eller grupper. Det er en ubalanse i maktforholdet slik at det er vanskelig å forsvare seg. Mobbeatferden kan ta form som: Utestengelse fra leken. At barn blir fysisk slått, sparket eller spyttet på av andre barn. Verbale krenkelser som i stygge uttalelser. At voksne også handler krenkende mot barn. Mobbeatferd krenker enkeltindividet og er et brudd på retten til å være trygg og bli respektert. Hvordan sikrer vi at personalet har barnas perspektiv: I Granåslia barnehage er vi opptatt av å lytte til barna og ta dem på alvor. Deres opplevelse av situasjonen er den riktige for dem. Det er allikevel vanskelig for personalet å skille mellom hva som er erting og hva som er mobbing, hva er lek og hva er vold? For å avdekke dette er vi tett på barna i lek og observerer hva som skjer over tid. Personalet har kunnskap om at enkeltstående handlinger som erting og lekeslåssing er en del av det å være barn, men at erting over tid kan utvikle seg til mobbing og at lekeslåssing kan gå over til fysiske krenkelser.

4 Barna skal få lov å sette grenser for egen lek, men dersom det er den/de samme barna som til stadighet ikke får være med må vi inn og hjelpe til. Det samme må vi være oppmerksom på ved kommentarer og kroppsspråk. Alle barna skal oppleve å bli hørt og at deres opplevelse av situasjonen blir tatt på alvor. Sammen med barna legger vi opp veien videre, og forsikrer dem om at den voksne alltid er tilstede for å høre på deres tanker. Sentrale spørsmål i slike situasjoner er: Hva skjedde nå? Fortell hvordan du opplevde det? Hvordan tror du det opplevdes for det andre barnet? Hva kan vi gjøre videre nå for at leken skal bli god for alle? Bekreft samtidig følelsene til barnet: Nå ser jeg at du ble sint/lei deg/redd. Nå ser jeg at det ble vanskelig for deg/dere. Hvordan ivareta barnets perspektiv: All mobbeatferd må bli tatt på alvor av personalet og vi har derfor noen felles bestemmelser på hvordan personalet skal reagere: Personalet skal ha respekt for barnets opplevelse av situasjonen. Personalet skal stille åpne spørsmål og be barnet fortelle mer om opplevelsen og om følelsene sine. Personalet skal bekrefte for barnet at det blir trodd og at den voksne skal forsøke å hjelpe barnet. Hvordan gjør vi det? Vi sier f.eks: - Så fint at du fortalte meg dette. Dette vil jeg høre mer om! - Jeg tror på deg og jeg skal hjelpe deg å finne ut av dette. - Jeg forstår at dette ikke opplevdes greit for deg, og jeg er veldig glad for at du snakker med en voksen om dette: Vi forsikrer barnet om at det barnet har fortalt blir fulgt opp: Det var så viktig at du fortalte meg om det som skjedde i går. Jeg skal snakke med noen om hvordan vi skal hjelpe deg videre, også skal jeg fortelle deg om det når jeg vet mere. Vi gir barnet tilbakemelding når tiltak er satt og er åpen om hva som blir gjort videre. Vi er tett på i leken og støtter barnets initiativ til deltagelse. Vi spør barnet om hvordan det går, bruker følelseskort og tegning for at barnet bedre skal kunne sette ord på følelsene sine. Vi bruker materiell som Steg for steg, Hei- spillet, Psykologisk førstehjelp, Jenny og Jacob og samtalebildene fra Samtalebilder og tegninger (Holmsen). Vi er særlig oppmerksom på gråt og nonverbale signaler. Vi setter ord på det vi ser: Nå ser jeg at det er vanskelig for deg, kom så kan vi sette oss litt for oss selv. Fortell meg hvordan du har det. Personalet skal hele tiden være bevisst egen væremåte og holdninger og ha konkret kunnskap om hvordan vi skal forstå barns psykososiale miljø.

5 Forebygging i barnehagen: Forebygging av mobbeatferd i barnehagen henger i stor grad sammen med personalets forståelse, kunnskap og holdninger til barns og egen atferd. Dette er grunnlaget for om personalet ser, reflekterer, handler og evaluerer egen praksis, slik at de kan forebygge og gripe inn der det er nødvendig. Vi reflekterer og undrer oss sammen når vi observerer barn med uheldige samspillsmønstre. Dette gjør vi på avdelingsmøter, personalmøter og i lederteam. I Granåslia barnehage jobber vi med relasjonskompetanse og ser relasjoner mellom barn- barn, barn- foreldre, barn- ansatt, ansatt- ansatt og ansatt- foreldre som helt sentralt i arbeidet med det psykososiale miljøet. Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, reparerer og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker (Spurkeland, 2012). Denne kompetansen er avgjørende for samarbeid, læring, arbeidsmiljø og effektivitet. Noe av kompetansen er utviklet gjennom livets sosiale trening, men svært mye kan forbedres ved bevissthet og øvelse. Vi er bevisste hvordan vi snakker til både barn og voksne, at vi lytter på hva den andre har og si og at vi har respekt for at vi er forskjellige. Vi øver på hvordan vi best kan framstå i sosiale samspill gjennom rollespill for både voksne og barn. Forebyggende tiltak Hva gjør vi?: Trygg og god tilvenning i barnehageoppstart. Vi er nær barna både fysisk og psykisk og veileder dem i leken. Vi samtaler med barna om relasjoner og vennskap og hvordan det føles når noen blir satt utenfor en lek eller opplever å ikke ha en venn. Vi snakker om følelser og lar barna sette ord på hvordan de ulike følelsene oppleves for dem. Vi snakker om begrepet mobbing hva det er og hva det kan gjøre med barn. Vi snakker om det å ha respekt for ulikheter. Vi definerer sammen med barna hva som er gode og vonde handlinger. Vi har aldersinndelte og aldersblandete grupper slik at nye vennskap dannes. Vi har snakkekrok, trivselssamtaler og barnesamtaler. Vi har Tanker på en fredag alle barna får si en ting de tenker på siste dagen i barnehageuken. Vi har fokus på kropp og seksualitet. Vi jobber med begrepsforståelse slik at barna lettere kan sette ord på hvordan de har det. Vi har besøksbamse som er med barnet hjem ei helg. Vi har besøksdager til avdelingen som barnet skal starte på. Vi er mye på tur og har turvenn slik at alle har noen å gå sammen med på tur. Vi snakker om gode og vonde/ulovlige hemmeligheter. Vi snakker om hva som er vold og overgrep. Vi spør barn om hvem de leker med og fører sosiogram. Vi hjelper barna til å sette ord på vonde opplevelser og er opptatt av å formidle til barna at de må snakke med en voksen når de har en vond eller ulovlig hemmelighet. Vi bruker humor i hverdagen og jobber for at ansatte skal ha det bra på jobb. Dette kommer barna til gode.

6 Hei- krets: Vi har lagt vekt på å ha en hei- krets i vår barnehage, som betyr at alle hilser på alle som er innom porten vår. Vi er opptatt av at alle barna går i en barnehage slik at alle ansatte skal vite hvem alle barn er, uavhengig av hvilken avdeling barnet går på. Anerkjennende kommunikasjon: Personalet skal fremstå som trygge, tilstedeværende og omsorgsfulle rollemodeller for barna og ha respekt for ulikheter. Vi stiller åpne spørsmål til barna og har fokus på å være gode lyttere. Vi er oppmerksomme på vår definisjonsmakt og jobber for å ta barnets opplevelse av egen situasjon på alvor. Leken: Vi ser på leken som barnas viktigste arena for utvikling av sosiale ferdigheter og gode vennerelasjoner. Vi er tett på barna for å hjelpe dem med språk og sosialt samspill, og for å oppdage de barna som ikke deltar i leken på en god måte. Forebygging i hjemmet: Vi oppfordrer foreldre til å: Hilse på alle barn, ansatte og foreldre. Lære navnene til de andre barna i gruppa og i nærmiljøet. Bli kjent med andre foreldre. Be venner med hjem og gjerne variere hvem som blir med. Ringe på til barn som barnet ikke kjenner så godt. Delta i fellesskapet og møt opp på sosiale tilstelninger som Fau og barnehagen arrangerer. Bry seg om andre barn som man ser ikke har det så bra. Være tolerante og vise respekt for ulikheter Be alle barn i aldersgruppa på bursdag. Samarbeid gjerne med andre foreldre til barn som har bursdag i samme tid. (Vi låner ut barnehagen til de som trenger det!) Reaksjoner på mobbeatferd: Barnehagen har ansvar og plikt for å sette i gang tiltak når mobbeatferd identifiseres. Både den som viser en mobbeatferd og den som blir utsatt for atferden skal møtes på en trygg og ivaretagende måte. Det skal gjøres helt klart at voksne tar avstand fra en slik atferd og det skal tydeliggjøres at atferden må endres gjennom tiltak. Vi skal hate synden, men elske synderen (Augustin)

7 We are bad when we feel bad (Leonard Berkowitz) Det er alltid en årsak til at barn kommer i vanskelig situasjoner. De er ikke vanskelige de har det vanskelig. Det er derfor viktig å ta vare på barnet som utfører de krenkende handlingene også. Små barn har ikke tilstrekkelig med sosial kompetanse eller mestringsressurser til å bare endre atferden sin og bryte uheldige, fastlåste mønstre på egenhånd. Vi setter derfor inn tiltak i forhold til alle barn som er involvert når mobbeatferd blir oppdaget i vår barnehage. Samarbeid barnehagen og hjemmet: Foreldre og personalet må ha en godt samarbeid for å forebygge og håndtere mobbeatferd. Personalet inkluderer foreldre gjennom hele forløpet når mobbeatferd er identifisert. Vi snakker sammen om hvilke tiltak som settes inn og hva foreldre kan gjøre hjemme for å støtte opp om barnehagens arbeid. Alle tiltak og planer planlegges og settes i verk i samarbeid med hjemmet og foreldre må skrive under på at barnehagen setter inn tiltak rundt barnet. Foreldre skal ha lav terskel for å ta kontakt med barnehagen dersom barnet opplever utestenging eller krenkelser, og personalet skal lytte og ta bekymringene på alvor. Litteratur voksne: Mobbeatferd i barnehagen Idsøe og Roland Relasjoner Palsdottir Relasjoner med barn Palsdottir Relasjonskompetanse i barnehagen Lysebo og Bratt De er jo bare barn Lund Sosial kompetanse, teori og håndbok- Lamer Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn Webster Stratton Barns trivsel voksnes ansvar UDIR Ditt kompetente barn - Juul Litteratur barn: Venner - Ti små vennebøker Palm Venner 10 store vennebøker basert på Barnekonvensjonen Palm Venner - Heine Odd er et egg Aisato Fugl Aisato Kunsten å møte en bjørn Otterlei og Moursund Johannes Jensen føler seg annerledes Hovland og Kove Maya blir uvenn med Ada Thorhallsdottir og Palsdottir Mattias er alene Lund og Fosse Annet materiell: Hei- spillet Steg for steg Psykologisk førstehjelp Vennekort

8 Barnehagens rutiner for forebygging av mobbeatferd: Hva? Når? Ansvar? Kommentar: Gjennomgang av handlingsplan med hele Personalet kommer 1 personalet. Planleggingsdag høst Spesialpedagog med innspill. SU får kjennskap til planen Nye foreldre informeres om 2 planen. Refleksjon: Hvert år i foreldremøte med nye Daglig foreldre i mai og leder/fagleder foreldremøte i mars. Legges i link under årsplan. 3 Hva er et godt psykososialt miljø i barnehagen vår? Hva er mobbeatferd? Hvordan sikre barnas perspektiv? Hvilke holdninger skal vi ha felles? Voksenrollen i barnas lek? Hva er terskelen for å gripe inn og hva innebærer det? Personalmøter og avdelingsmøter Refleksjonene Pedagogisk leder og dokumenteres skriftlig daglig og danner grunnlag for leder/fagleder videre arbeid. Informasjon til alle nyansatte 4 om handlingsplan. Ved ansettelse Kontinuerlig vurdering av Avdelingsmøte barnas psykososiale miljø og oktober og mars 5 vurdering av foreldresamtaler og trivselssamtaler med barna. Lederteam Evaluering og evt revidering av 6 Juni hvert år plan. Personalet er aktive i barns lek for å støtte og veilede i barnas utvikling av grunnleggende 7 Kontinuerlig ferdigheter som språk, venneferdigheter, sosial kompetanse, lekekompetanse. Personalet deltar på fagdager 8 som omhandler lek, vennskap og barns psykososiale miljø. Når dette tilbys Daglig leder Pedagogisk leder Fagleder Daglig leder/fagleder og spesialpedagog Hele personalet Daglig leder følger med når kurs/fagdager kommer. Pedagogiske ledere informerer vikarer om rutinene. Dokumenteres skriftlig. Årsplan og satsningsområde språk og psykisk helse.

9 Rutiner for å avdekke mobbeatferd i Granåslia barnehage: Hva? Når? Hvem? Samlingsstund med tema Psykisk helse. Hver fredag Alle ansatte Snakkekrok Hver uke Alle ansatte Trivselssamtale med alle 4- og 5- åringer. Innhold: Barnets opplevelse av trivsel, vennskap og relasjoner. Foreldresamtaler 2 ganger i året. I forkant av foreldresamtale Pedagog som skal ha foreldresamtalen Innhold: Barnets trivsel og vennskap i barnehagen reflekteres med foreldrene, sammen med andre aktuelle tema. Ukentlige lek - og samspillsobservasjoner av enkeltbarn og grupper med barn. Eventuelt bruk av film. Høst og vår Pedagogisk leder og barnehagelærer Innhold: Alle ansatte skal foreta observasjoner gjennom uken og skrive ned det de finner viktig å ta med videre til drøfting og refleksjon. Hvilke barn leker sammen? Hva leker de? Hvordan er samspillet? (Er det de samme barna som bestemmer? Blir noen holdt utenfor? Hvordan løses konflikter? Hvordan snakker de med hverandre? Blikk og kroppspråk Frilek Alle på avdeling Refleksjonstid Innhold: Praksisfortellinger fra barns samspill og lek Gå gjennom punktene fra observasjonen. Siste avdelingsmøte i måneden. Pedagogisk leder i samarbeid med det øvrige personalet på avdeling

10 Handlingsløype og rutiner for Granåslia barnehage ved mobbeatferd : Mistanke Avdekking Intervensjon Oppfølging Hva? 1) Den som oppdager eller får informasjon informerer ped.leder samme dag. Dersom bekymringen kommer fra foreldre ber pedagogisk leder om samtale med foreldre innen en uke. Personalet drøfter dette i nærmeste avdelingsmøte Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hvem? Den som har gjort observasjonen eller fått informasjonen. Dato og signatur: Hvilke barn er involvert? Hva går krenkelsen ut på? Foreldre Bli enige om tiltak videre og varsle daglig leder om at tiltaksplan er iverksatt. 2) Snakk med barna om det som har skjedd i trivselssamtale en og en innen en uke. Be barna komme med forslag til hva som kan gjøres videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet og evt foreldre har kommet fram til. 3) Ta kontakt med foreldre til de barna som er involvert. Del observasjoner og drøft det som har skjedd. 4) Bli enige om videre tiltak med foreldrene. Hva skal gjøres hjemme og hva skal gjøres i barnehagen? 5) Tiltak prøves ut i 2 uker før nytt møte med foreldre samt samtaler med barna. Nye tiltak og nye 2 uker før nye møter og samtaler. 6) Evaluering av tiltak i avdelingsmøte etter hver 2. uke. Følg punkt 4-6 i maksimum 6 uker. 7) Etter 6 uker skal det vurderes om tiltak ikke strekker til og om saken bør viderehenvises på system til BFT. Foreldre skal informeres om dette tidlig i forløpet, som en mulig hjelp hvis ikke saken kan løses med barnehagens og foreldrenes egne tiltak. Pedagogisk leder i samarbeid med den som er nærmest barnet i barnehagen. Pedagogisk leder i samråd med daglig leder. Pedagogisk leder i samarbeid med foreldrene. Pedagogisk leder i samarbeid med foreldrene. Pedagogisk leder i samarbeid med personalet Pedagogisk leder, daglig leder og spesialpedagog. Når rutiner settes i verk skal det skrives referat fra alle møter. Mal ligger vedlagt.

11 REFERAT FRA MØTE VEDRØRENDE MOBBEATFERD I GRANÅSLIA BARNEHAGE: Skjemaet skal ligge i barnets mappe (evt. Kopi til foresatte) Møte dato: År: Tilstede på møtet var: Hva saken gjelder: Tiltak videre: Ansvar: Dato for neste oppfølgingsmøte: år: Trondheim den: Underskrift ansatte Underskrift ansatte Underskrift foreldre Underskrift foreldre