Områderegulering Otta sentrum øst. Forslag til planbeskrivelse

Transkript

1 Områderegulering Otta sentrum øst Forslag til planbeskrivelse 15. mars 2017

2 Forord Sel kommune har siden 2008 jobbet med utviklingen av Otta som by og regionsenter i Nord- Gudbrandsdalen. Det har blitt utarbeidet prinsipper og føringer, og målet med reguleringsplanen er å legge til rette for videreutvikling og gjennomføring. Hensikten med planen er å revidere et eldre plangrunnlag etter dagens standard og tilrettelegge for utvikling av Otta som by og regionsenter. Forslaget til ny områdereguleringsplan med tilhørende ROSanalyse er utarbeidet av Sel kommune. I det følgende redegjøres det for bakgrunn for planarbeidet og planområdet, samt planprosessen, planstatus og rammebetingelser. Det gis en beskrivelse av planforslaget, etterfulgt av en konsekvensutredning, samt en risiko og sårbarhetsanalyse av planområdet utarbeidet som et eget notat vedlagt planbeskrivelsen. Følgende tema er utredet: Flom Overvannshåndtering Støy Trafikkforhold Jernbanen Stedsutvikling Boliger Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur Næringsliv og sysselsetting Barn og unge Miljø og energi Universell utforming Skred Alle bilder/foto er tatt av Sel kommune, med unntak av der fotograf er navngitt. Otta Side 2 av 29

3 INNHOLD Forord Bakgrunn Hensikt med planen Forslagsstiller/eierforhold Offentlig ettersyn Tidligere vedtak med relevans for planen Krav om konsekvensutredning (KU) Planprosessen Medvirkningsprosess Varsel om oppstart Planprogram Prosessen Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk Trafikkforhold og støy Barns interesser Sosial infrastruktur Universell utforming Teknisk infrastruktur Næring Planforslaget Planlagt arealbruk Side 3 av 29

4 5.1.1 Reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde Parkering Trafikkløsning Tilgjengelighet for gående og syklende Miljøoppfølging Universell utforming Uteoppholdsareal Kulturminner Alternativer til planforslaget Risiko- og sårbarhetsanalyse Konsekvensutredning Flom Overvannshåndtering Støy Trafikkforhold Jernbanen Stedsutvikling Boliger Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur Næringsliv og sysselsetting Barn og unge Miljø og energi Universell utforming Skred Referanser Bakgrunn 1.1 Hensikt med planen Med bakgrunn i gjennomførte utredninger i regionsenterprosjektet, er det nå et sterkt behov Side 4 av 29

5 å utarbeide en reguleringsplan som samsvarer med de føringer og prinsipper som er utarbeidet. Reguleringsplan vil være et nødvendig grunnlag for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen i regionsenterprosjektet. Reguleringsplanen skal bidra til å legge til rette for videre sentrumsutvikling med blant annet helhetlig gateutforming, parkering, fortetting og næringsutvikling. Det vil innebære universell utforming av gatene, parkeringsstrategi, en mulighet for å øke etasjetall og generell fortetting med tanke på boliger, forretning og næring. Planen er utarbeidet i tråd med plan- og bygningsloven gjeldende fra 1.juli 2009 og er utarbeidet i henhold til sosi-versjon Forslagsstiller/eierforhold Sel kommune er forslagsstiller og har utarbeidet planforslag til områderegulering for Otta sentrum øst. 1.3 Offentlig ettersyn I samsvar med plan- og bygningsloven 3-7, legges dette forslaget til områdereguleringsplan for Otta sentrum øst ut til offentlig ettersyn xx , med en høringsfrist satt til xx Tidligere vedtak med relevans for planen Union Eiendom AS fikk i formannskapet xx.xx.16 vedtak om å bygge et bygg på en etasje for ny Rema 1000 butikk, nord for den nåværende Rema Sel kommunestyre vedtok i juni 2014 at Otta skole med trinn skal legges ned. Skolen skal flytte over til Nyhusom i nærmeste fremtid. Tidligere kulturmiljø i kvartal XX, er gitt dispensasjon til å rive bygningene på tomten for å bygge nytt leilighetskompleks. 1.6 Krav om konsekvensutredning (KU) Planforslaget vil fortrinnsvis være i samsvar med overordnede planer, og prinsipper og føringer utarbeidet i forbindelse med prosjektet «Utviklingen av Otta som by- og regionsenter». Planen er derimot vurdert å utløse krav om konsekvensutredning (KU) etter vedlegg I og pkt. 1, jf. 2 f i forskriften, som omfatter: «Industrianlegg, næringsbygg, bygg Side 5 av 29

6 for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar.» De ulike temaene til konsekvensutredningen er redegjort for i planbeskrivelsen og/eller som egne vedlegg der det har vært behov for videre utgreiing. 2. Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess Arbeidet har blitt utført med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Det har i tillegg til normal varsling av oppstart og planprogram, blitt avholdt åpent folkemøte og planen har blitt drøftet i lokale råd, samt andre interesseorganisasjoner som Otta handels- og næringsforening. Reguleringsplanen har også blitt presentert og drøftet i regionalt planforum på Lillehammer i april. Her ble det gitt en orientering om planarbeidet og foreløpig planforslag, samtidig sikret det nyttige innspill før utleggelse til offentlig ettersyn. 2.2 Varsel om oppstart Igangsetting av det foreliggende planarbeidet ble varslet i Gudbrandsdølen Dagningen den 17.juni Samtidig ble grunneiere og aktuelle offentlige høringsinstanser underrettet skriftlig. Det kom inn ni skriftlige innspill og merknader til kunngjøringen av oppstart. Høringsinnspillene er oppsummert og vurdert i et eget notat som ligger som vedlegg 1 til planmaterialet. 2.3 Planprogram Ved krav om konsekvensutredning følger kravet om et planprogram. Planprogrammet ble lagt ut på høring 7. oktober med en uttalelsesfrist på seks uker. Planprogrammet er grunnlaget for utarbeidelsen av konsekvensutredningene og danner rammer for det videre arbeidet. Det kom inn ni innspill og merknader til planprogrammet som er oppsummert og vurdert/kommentert i vedlegg 2. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i møte , sak 128/ Prosessen Under er prosessen for reguleringsplan listet opp i en kort oversikt: 1. Varsel om oppstart 17. juni Utarbeidelse, og behandling av planprogram Side 6 av 29

7 3. Frist for innspill til planarbeidet 12. august Planprogram lagt ut på høring 07. oktober Fastsettelse av planprogram 06.desember Utarbeidelse av planforslag og drøfting av plan i regionalt planforum 25. april Åpent informasjonsmøte 07. mars gangs behandling i formannskapet xx.xx.xxxx 9. Planforslag lagt ut til høring 02. juni Vurdering av innspill og merknader fra høring gangs behandling i formannskap 12. Vedtak i kommunestyret 13. Kunngjøring av vedtatt områderegulering ukers klagefrist på kommunestyrets vedtak 3. Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Forventningene trekker frem tre temaer: 1) Gode og effektive planprosesser, 2) bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og 3) attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. I tredje del fremgår det blant annet at det må utvikles kompakte byer og tettsteder bygget tett rundt kollektivknutepunkter for å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp. Det forventes at den kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging som er lokalisert ut ifra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Retningslinjene skal sikre at planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for næringsutvikling og fremme helse, miljø og livskvalitet. Dette skal skje gjennom å utvikle kompakte byer og tettsteder tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur rundt kollektivknutepunkter. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Formålet med Rikspolitiske retningslinjer (RPR) er å synliggjøre og styrke barn og unges Side 7 av 29

8 interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter PBL. RPR gir kommunene et bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling, samt vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (2012) Retningslinjen gir føringer og prinsipper for behandling av støy i planlegging av blant annet reguleringsplaner. Det er anbefalt å beregne to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Sentrumsområder kan avsettes som avvikssoner i kommuneplan. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520/2012) Hensikten med anbefalingene er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjene skal bidra til å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: 1) Å gi anbefalinger for når og hvordan lokale luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse og 2) Å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. Det skilles mellom to soner, en gul og en rød. Sentrumsområdet kan avsettes som avvikssoner i kommuneplan. Nasjonal transportplan ( ) Nasjonal transportplan presenterer regjeringens transportpolitikk. Regjeringen ønsker å utvikle et moderne og fremtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Viktige mål er effektiv bruk av virkemidler og styrket samspill mellom transportformene. Hovedmålene for transportpolitikken er blant annet: Bedre fremkommelighet og redusert avstandskostnader, å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, visjon om ingen skadde eller drepte i transportsektoren, begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport og et transportsystem som er universelt utformet. Transportplanen tar hensyn til at ulike transportformer har ulike egenskaper og at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Side 8 av 29

9 Nasjonale mål for vann og helse (2014) De nasjonale målene er fastsatt med utgangspunkt i WHO s og UNECE s Protokoll for vann og helse, og har til hensikt å sikre tilstrekkelig forsyning av rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Regional plan for utvikling av attraktive byer og tettsteder i Oppland (2016) Formålet med planen er å bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder gjennom kriterier for god stedsutvikling og retningslinjer for etablering av handel. I den regionale planen, punkt 3.5, er Otta utpekt som et regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen. Intensjonene i reguleringsplanarbeidet er i samsvar med intensjonene i den regionale planen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i juni 2016 og erstatter kommunedelplanen for Otta. I arealdelen er planområdet avsatt hovedsakelig som sentrums- og boligformål. Sentrumsformål er vist med brun og mørkebrun farge, gult er boliger, grønt er park eller friområde og rosa er offentlig formål (Fig 3.1.1). Forslag til reguleringsplan av Otta sentrum øst er utarbeidet i samsvar med sentrums- og boligformålet avsatt i arealdelen. Figur Utsnitt av kommuneplanens arealdel med plangrense 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Hovedsakelig består planområdet av gjeldende reguleringsplan for Otta sentrum øst (vedtatt 2000, planid ). Planområdet omfatter dessuten enkelte reguleringsplaner som vil bli en del av samme reguleringsplan. De øvrige reguleringsplaner er: Side 9 av 29

10 Otta sentrum (vedtatt 1983, planid ) Endring av reguleringsplan for Otta sentrum (vedtatt 1991, planid ) Ottatunet, ny del (vedtatt 2004, planid ) Detaljregulering for Otta sentrum, kvartal 37-1 (vedtatt 2010, planid ) Et utsnitt av gjeldende reguleringsplaner i Otta sentrum er vist til høyre. 3.3 Tilgrensende planer Figur Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Gjennomføring av ny E6 Det er vedtatt reguleringsplan for ny E6 fra Nord-Fron grense til Otta. I vedtatt reguleringsplan for E6 Bredevangen Otta, ligger også gjennomføring av en ny bru over Gudbrandsdalslågen til Otta kultur- og næringspark. Ny bro vil muliggjøre en fordeling av trafikken gjennom Skansen, og muligens avlaste presset i rundkjøringen innenfor planområdet. Rundkjøring Otta sentrum Det er vedtatt reguleringsplan for ny rundkjøring i krysset ved Selsvegen og Rv 15. Ferdigstilling av rundkjøringen forventes å forbedre adkomsten til sentrum og gi et tydeligere bilde av innkjøringen til sentrum. Gjennomføring av rundkjøringen er også en del av E6 prosjektet. Otta sentrum nord Nord for plangrensen foreligger det en igangsatt detaljregulering som har til hensikt å tilrettelegge for sentrumsformål som blant annet park, forretning, kombinert bolig og forretning, og parkering. Otta sentrum nord vil ekspandere sentrumsområdet og det er viktig med et tett samarbeid mellom reguleringsplanene. Otta skysstasjon Det er igangsatt reguleringsplan for utvikling av Otta stasjon og skysstasjon, samt Bane NOR s tilhørende områder. I reguleringsplan er det blant annet planlagt en undergang under Side 10 av 29

11 jernbanesporene. Dette vil gi kortere og bedre forutsetninger for reisende med tog og buss til å krysse jernbanelinja til sentrumsområdene. 3.4 Temaplaner Otta som by og regionsenter Etter at Otta ble valgt som regionsenter for Nord-Gudbrandsdalen, har det under prosjektet blitt utviklet et strategidokument med tilhørende dokumenter; fortettingsstudie og gatebruksplan. Reguleringsplanen tar utgangspunkt i store deler av de ovennevnte dokumenter og vil gi grunnlag for videreutvikling av Otta som by- og regionsenter. Side 11 av 29

12 4. Eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Avgrensning av planområdet fremgår av kartutsnittet nedenfor. Planområdet avgrenses av jernbanelinja og Otta sag i vest, Ottaelva i sør, Gudbrandsdalslågen i øst og Otta ungdomsskole i nord. Det er om lag 195 dekar stort og omfatter et handelssentrum i den nordlige delen, samt boligområde i den sørlige delen. Planområdet omfatter sentrumskjernen og vil således være viktig i en videre utvikling av Otta som by og regionsenter. Store deler av arealene innenfor planområdet er allerede utbygd og ivaretar ulike funksjoner. Figur Planområdet markert med rødt 4.2 Dagens arealbruk Dagens arealbruk er i hovedsak sentrumsformål med handel og servicenæring, parkering, park, friområder, forsamlingslokale, skoleområde og boligbebyggelse. Veiarealene er i hovedsak eid av Sel kommune, men Statens vegvesen drifter og eier Rv 15. Det er blant annet å finne Nord-Gudbrandsdalens største kjøpesenter midt i planområdet. I kort avstand fra kjøpesenteret finner man andre bedrifter og tjenesteyting. Side 12 av 29

13 4.3 Stedets karakter Området er preget av kvartalsstrukturen i Otta, og har store asfalterte flater. Fortau/gangveger er enten asfaltert eller steinsatt med brustein eller skifer. Storgata er plantet med trær som deler opp gateparkeringen. Fjellene rundt Otta er synlige fra de fleste gatene, men noen gateløp er trange sett i forhold til høyden på byggene. I kryssene åpnes gatebildet mer opp, og når man går i byen bestemmes utsikten ofte utfra gateløpene. Søndre del av planområdet er preget av småhusbebyggelse, mens nordre del består av et handelssentrum i kombinasjon med boliger, forretninger og kontorer. 4.4 Landskap Planområdet befinner seg i en dalbunn omringet av bratte og høye fjell. Dalformen er langstrakt og strekker seg fra sør til nord, med en delvis tilsvarende åpning mot dalføret som strekker seg vestover. Terrenget er flatt i området. Otta ligger i herdighetssone 6 med et kontinentalt klima og mulighet for gode solforhold hele dagen. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Kulturmiljøene innenfor planområdet er markert med egen hensynssone på plankartet. Dette er bygninger med tilhørende kulturmiljøer som er av verneinteresse. 4.6 Naturverdier Naturbasen viser et fåtall arter som er nær truet eller kritisk truet. Disse artene er oppdaget mellom 1916 til Etter den tid har sentrumsområdet gjennomgått en stor utbygging og utvikling med bystatus siden Planområdet omfatter i dag et nedbebygd sentrum med beplantede og opparbeidede utearealer. 4.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk Det største opparbeidede friområde innenfor planområdet er byparken, som ligger midt i sentrum. Parken inneholder grøntarealer, benkplasser og en sentrumsscene som blir benyttet i sommerhalvåret under arrangementer som konserter, forestillinger etc. I tillegg er det sitteplasser ute i tilknytning restauranten Verona, med mulighet for servering av mat og drikke. Friområdet regulert sør for Otta skole i gjeldende reguleringsplan er ikke opparbeidet og består kun av grøntarealer, men gir tilgang på et område med utsikt utover Ottaelva og Lågen og sørover. Tilgrensende uteareal til Otta skole er også tilgjengelig for bruk etter Side 13 av 29

14 skoletid. Fra Loftgårdsbrua og nordover i planområdet er det opparbeidet en enkel elvepromenade med gang- og sykkelvei, samt sitteplasser. 4.9 Trafikkforhold og støy Rv 15 går halvveis i bru over planområdet og møter E6 nordøst for planområdet. E6 går langs med Gudbrandsdalslågen på andre siden av elva. I tillegg grenser planområdet til jernbanelinja i vest. Otta er et viktig knutepunkt mellom nord, sør og vest og dette medfører at en del trafikk, samt tungtrafikk går igjennom planområdet. Adkomst fra riksvei 15 i både vest og øst, og E6 i øst, er kjøreadkomstene til planområdet. Kjøremønsteret i planområdet er utformet etter kvartalstrukturen på Otta. I tillegg til trafikkforholdene, er det også et sentrumsområde som naturlig medfører mer støy enn roligere boligstrøk. Stedvis smale fortau gir økt risiko for både de gående og syklende. Det er heller ingen egne sykkelfelt for syklister, slik at de må enten dele fortauet med gående eller sykle i veien. Da sebra striper som overgangsfelt forsvinner ganske fort, er det få steder overgangsfeltet er markert Barns interesser Byparken lokalisert midt i planområdet og lekeplassen på skolen i sør er viktige steder for barn og unge. Disse tilbyr mulighet for lek og rekreasjon i mer trygge og grønne omgivelser. Kjøpesenteret er antagelig også av stor interesse for barn og unge, da spesielt eldre barn. Barneskolen for trinn ligger helt sør i planområdet og store deler av planområdet omfatter derfor barnas skolevei. Gangveien som går langs Gudbrandsdalslågen i nordøst, er en viktig og trygg skolevei da den er adskilt fra annen trafikk. Barna som skal vestover må krysse jernbanelinja Sosial infrastruktur I dag ligger barneskolen for trinn sør i planområdet. Barneskolen er planlagt å flytte over til Nyhusom i fremtiden. Da blir alle klassene på barneskolen samlet. Det er ingen barnehager innenfor planområdet, men det finnes X barnehager på Otta i kort avstand fra sentrum. Barnehagedekningen er i dag god. Side 14 av 29

15 4.12 Universell utforming Dagens situasjon viser at store deler av planområdet ikke er universelt utformet/tilgjengelig for alle. Fortauene er enkelte steder smale og ufremkommelige grunnet ødelagte overflater og bratte helninger. Hindringer som møblement, lyktestolper og trapper gjør det også vanskelig å ta seg frem. Enkelte steder er det ikke opparbeidet fortau. Det er lite til ingen ledelinjer for svaksynte og markeringer i overflate for blinde. Ved f.eks innganger eller andre steder der omgivelsene endrer seg, er det noen steder overgangen er vist med varierende overflate som varsler om endringen i omgivelsene. Romlekant er derimot så å si fraværende Teknisk infrastruktur Det er utarbeidet vann og avløpsplan for hele sentrum. Skolegata og Mostugugata er rehabilitert og neste som skal rehabiliteres er Johan Nygårds gate. Det er totalt ni trafoer innenfor planområdet og en like utenfor plangrensa nordvest for parkeringsplassen nord for Amfi. Ledningsnettet for vann og avløp er godt dekket i hele planområdet. Det er også under rehabilitering og skal skiftes ut innenfor hele planområdet. I Otta sentrum nord er det etablert et ganske så nytt fjernvarmeanlegg. Dette anlegget baserer seg på vannbåren varme Næring Side 15 av 29

16 5. Planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk Det tilrettelegges for kombinert arealbruk i store deler av planområdet for å kunne utnytte arealene i sentrum mer effektivt. Boligområdet vil forbli stort sett likt som det er i dag, men det skal legges opp til bedre gateutforming med bedre fremkommelighet og økt fokus på myke trafikanter. Handelssentrum og områdene nordover vil få en mulighet for å øke eventuelt høyde eller etasjetall på de kombinerte forretning- og boligbyggene. Gateutformingen her skal også utbedres med sikte på bedre fremkommelighet og økt fokus på myke trafikanter. Vest i handelssentrum vil det bli regulert inn en ny vei i forbindelse med forlengelsen av Mostugugata. Elvebakken reguleres som. Skoletomta i sør reguleres som bolig for å oppnå en gjennomgående sammenheng i boligbebyggelsen som er dominerende sør i planområdet. Parkeringsplassen nord for Amfi reguleres som parkering slik at det i senere tid kan prosjekteres en løsning for parkeringsplassen, hvor oppmerkede parkeringsplasser er vist og kanskje en mulighet for gangpassasje mellom Amfi og Sagtunet. (Plankart) Reguleringsformål Planområdet er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr 1) Boligbebyggelse: Videreføring av dagens regulering og arealbruk for småhusbebyggelsen i sør. I tillegg omreguleres Otta skole til boliger da bruken som skole skal opphøre i nærmeste fremtid. Skolen var også regulert i gjeldene reguleringsplan til å omdisponeres til boliger når bruken som skole opphørte. På denne måten opprettholdes det en sammenheng av arealbruken sør for handelssentrum. I tillegg omreguleres Otta skole til boliger. Småhusbebyggelsen sør for handelssentrum reguleres hovedsakelig til boliger for å bevare områdets uttrykk og særpreg, og opprettholde dagens arealbruk. Området sør for handelssentrum, er i hovedsak regulert til bolig for å bevare områdets uttrykk og særpreg og dagens arealbruk reguleres Otta skole til bolig. Forretning: Områdene reguleres til forretning for å opprettholde dagens arealbruk. Forsamlingslokale: Videreføring av dagens situasjon/arealbruk. Side 16 av 29

17 Bolig/forretning: Bolig/forretning/kontor: Store deler av handelssentrum og nord i planområdet omreguleres til kombinert formål for å samsvare med dagens bruk. Bensinstasjon: Videreføring av dagens situasjon. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr 2) Kjøreveg: Dagens kjøreveg reguleres inn og får i tillegg en ny kjørevei vest i planområdet. Veien vil bli en forlengelse av Mostugugata. Fortau: Gang- og sykkelvei: Mindre endringer er foretatt for lettere fremkommelighet, universell utforming og opparbeidelse av kantparkering. Elvepromenaden er i tillegg lagt inn som en gang- og sykkelvei i friområdet langs elvebreddene. Annen veggrunn grønnstruktur: Øvrige vegareal er regulert som annen veggrunn grønnstruktur. Dette omfatter området som grøftekanter og lignende i forbindelse med vegarealene, og som ikke er nytteverdige til annen arealbruk og/eller fungerer som naturlig skille mellom differensiert arealbruk. Parkering: Parkeringsplassene er en videreføring fra gjeldende reguleringsplan. Grønnstruktur (PBL 12-5, nr 3) Friområde: Dagens friområde langs Ottaelva og Lågen videreføres fra tidligere/gjeldende reguleringsplan. Park: Nåværende park reguleres inn for å opprettholde dagens bruk. I tillegg omreguleres friområdet sør for Otta skole til park for å sikre tilgang til elvekanten og muliggjøre en utarbeidelse av en elvepark i forbindelse med den forventede fortettingen og opparbeidelse av den planlagte elvepromenaden. 5.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde 5.5 Parkering Det er planlagt å tilrettelegge for parkeringsplasser vest for Møbelringen i forbindelse med utbyggingen av Rema 1000 bygget. Union AS er eier og forslagstiller for de uttenkte parkeringsplassene. Det regulerer til private parkeringsplasser i Mostugugata som er tiltenkt Side 17 av 29

18 for frikjøpte parkeringsplasser. Her er det plass til mellom biler. Parkeringsplasser til næring og forretning skal dekkes med minst 1 parkeringsplass per 50m 2 areal til forretningslokalet. 5.7 Trafikkløsning Forlengelse av Mostugugata og redusert fremkommelighet og fjerning av kantparkering i Johan Nygårds gate, strekningen vest for kjøpesenteret, vil mest sannsynlig medføre et endret trafikkbilde. Det ønskede resultatet er da at det vil bli mindre bilister i Johan Nygårds gate, hvor fokuset på gående og syklende blir større. Kjøremønsteret fra vest vil da hovedsakelig bli via Storgata, forlengelsen av Mostugugata og innpå nordre del av Johan Nygårds gate, eller kun videre østover på Storgata. Ved atkomst fra øst vil man enten kunne kjøre via Skansen for deretter å kjøre inn på nordre del av Johan Nygårds gate, eller kjøre via Müllersgate, innpå Storgata og samme rute via forlengelsen av Mostugugata Tilgjengelighet for gående og syklende Gang -og sykkelvei Opparbeide gode sykkelveier Brede fortau God belysning Struktur og sammenheng i sentrum Sammenheng med Otta sentrum nord plan og Otta stasjon mtp undergangen. 5.9 Miljøoppfølging Utarbeiding av bedre og fremkommelige gang- og sykkelveier vil føre til flere gående og syklende som også vil gi økt folkehelsegevinst. I tillegg vil en egen sykkelvei/sykkelfelt sikre både syklistene og gående og gi en bedre flyt for de myke trafikantene. Et sentrumsområde som fremstår innbydende og tilfredsstiller gode løsninger for gående og syklende vil fremme et mindre behov for bruk av bil. Installasjon av ladestasjoner for el-biler er allerede planlagt og er tiltenkt å settes opp vest på parkeringsplassen mellom Amfi og Sagtunet. Det er også planlagt egne sykkelparkeringsplasser. Side 18 av 29

19 5.10 Universell utforming Det er viktig at universell utforming ivaretas i fremtidige byggesaker. Planbestemmelsene stiller derfor krav til at prinsippene for universell utforming skal vektlegges ved fremtidig utbygging. På plankartet har det blitt regulert inn brede gater som vil gi et godt grunnlag for å forbedre fremkommeligheten og gi god plass for inndeling av ulike soner og opprydding av gatene i sentrum. Videre detaljering vil bli gjort ved prosjektering av de ulike gatene. Krav til bredde på gang- og sykkelvei, og trinnløse overganger skal sikre god fremkommelighet. Parkering for bevegelseshemmede i nærhet til hovedinnganger for letter tilgang. Ledelinjer for svaksynte for veiledning i sentrumsgatene Uteoppholdsareal Parken sør for Otta skole vil tilrettelegges for utvidelse og vil bli opparbeidet sett i sammenheng med utbygging av elvepromenaden. Eksisterende vegetasjon skal ivaretas så langt det er mulig, men tiltak som anses nødvendig kan bli utført for best tilretteleggelse, utnyttelse og estetikk. Elvepromenaden vil bli en turvei for rekreasjon, og elvebredden vil bli tilgjengeliggjort for allmenheten. Parken vil bli opparbeidet slik at den både gir tilgang til lek og aktiviteter for barn og unge, og rekreasjonsmuligheter. Ved opparbeidelse av parkområdet og elvepromenaden skal det legges vekt på at områdene sikrer tilgang for alle brukere, uavhengig funksjonsnivå. Det skal foreligge en utomhusplan for elveparken før opparbeidelsen av parken kan starte. Under høysesong for flom og/eller tider med høy vannstand, kan store deler av elvepromenaden ligge under vann og være utilgjengelig under disse periodene. Første utbyggingsfase av elvepromenaden er fra Loftgårdsbrua ned til elvemøte, med atkomst fra Müllersgate Kulturminner Etter vurdering av kulturarvenheten er det foreslått at boligene i kvartal XX, XX og XX skal omreguleres til kun formål bolig og/eller forretning. Boligene i kvartal XX og XX er allerede fjernet etter tidligere dispensasjonsbehandling i forbindelse med konkrete byggesaker. Side 19 av 29

20 6. Alternativer til planforslaget 0-alternativet 0-alternativet er den forventede utviklingen i området dersom områdereguleringsplanen ikke gjennomføres og vedtas. Dette innebærer en fortsettelse med saksbehandling av tiltak i henhold til gjeldende reguleringsplan og styringsverktøy per i dag. Fylkesmannens forventinger til kommunal planlegging krever blant annet at det skal legges opp til høy arealutnytting i sentrumsområder. Gjeldende reguleringsplan har blant annet lite fokus på fortetting og effektiv arealutnyttelse hvor antall etasjer som kan bygges er lav, universell utforming, syklende og gående. For å videreutvikle Otta som regionsenter er sentrum avhengig av et nyere plangrunnlag som samsvarer med regionsenterprosjektets føringer og prinsipper. 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse For alle planer skal det gjennomføres en ROS-analyse for planområdet, jf. 4-3 i Plan- og bygningsloven. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf ROS-analysen for planområdet følger med som vedlegg til planbeskrivelsen. Side 20 av 29

21 8. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen er utført i henhold til føringene gitt i planprogram for Otta sentrum øst. Konsekvensutredningen skal gi en særskilt vurdering av planens virkning (positive og negative) for miljø og samfunn. Alle nye utbyggingsarealer skal utredes og utredningen skal være tilpasset plannivået. 8.1 Flom Vannlinjeberegningene i ROS-analysen viser at det hovedsakelig er langs elvebreddene og den nordlige delen av planområdet som er utsatt for flom med gjentaksintervall 1/200. Ved utbygging i flomutsatte områder er det fare for at vannet trenger inn i bygningene. Særlig er sannsynligheten stor dersom bygningen er utbygd med kjeller. Ved gjennomføring av de avbøtende forslagene foreslått i ROS-analysen, vil planområdet være sikret mot 200- årsflom. Forslag til avbøtende tiltak er listet i ROS-analysen under tema flom og overvann. Vurdering Det er lite sannsynlig at tiltaket vil medføre negative virkninger. 8.2 Overvannshåndtering Det er blitt et kjent problem med overvann i byområder eller nedbebygde sentrum. Klimaendringene de siste årene har ført til en endring i blant annet nedbørsmengden. I følge xxx får vi flere dager med kraftig nedbørsmengder. Dette gir problemer som overfylte ledningsnett og vansker med drenering av overvannet, særlig på tette flater. Opparbeidelse av eventuelt flere dekkende flater som drenerer overvann sakte kan medføre økt vannoppsamling i planområdet. Derimot er hovedsakelig hele sentrumsområdet allerede nedbygd. Ubebygd areal som det planlegges utbygging på er nord for Rema Planbestemmelsene sikrer at det ved byggesøknad skal fremlegges utomhusplan hvor det blant annet skal redegjøres for detaljert håndtering av overvann. Da dette er blitt et kjent problem har flere byer satt seg inn i problemstillingen og arbeidet med løsninger for håndtering av overflatevann. Tiltak som er gjennomgående hos de ulike veilederne er regnbed, grønne vegger og tak, oversvømmelsesareal. Side 21 av 29

22 Figur Oppsamling av overflatevann på store asfalterte flater Vurdering: Det er mindre sannsynlig at tiltaket vil medføre negative virkninger. 8.3 Støy Innenfor sentrumsformål som er avvikssone for støy, kan nye bygninger til støyfølsomt bruksformål lokaliseres i områder med støynivå opp til Lden 70 db fra vei og Lden 73 db fra jernbane. Dette er sikret i planbestemmelsene. For utbygging der støygrensen overstiger anbefalinger i veileder for behandling av støy i arealplanlegging, men er innenfor Vurdering: Det vil si at hele nordre del av planområdet er innenfor avvikssonen, mens søndre del fra Vognmannsgata og sørover følger retningslinjene i Veileder for behandling av støy i arealplanlegging. Sentrumsområder er i kommuneplanens arealdel avsatt som avvikssoner når det kommer til støy. Dette er fordi det generelt vil være mer støy i et sentrumsområde og maksimal grenseverdi for tillatt støynivå øker til 72 db/lden. Side 22 av 29

23 8.4 Trafikkforhold Arbeidet med ladestasjon for el-biler er allerede igangsatt som et eget prosjekt og det er kommet frem til plassering (vedtak?). Det er uttenkt å plassere ladestasjoner sørvest på parkerings mellom Amfi og Sagtunet. Vurdering: Ladestasjon for el-biler bør være sentralt plassert med kort avstand til sentrumsfunksjoner. Plassering sørvest på parkeringsplassen gir kort tilgang til de viktigste tilbudene og vil være godt tilgjengelig for besøkende da det er naturlig at ukjente trekker dit for parkering. 8.5 Jernbanen Otta vokste frem på bakgrunn av jernbanelinja som kom i Befolkningen på Otta er avhengig av bil som fremkomstmiddel til mesteparten av ulike gjøremål. For å skape korte avstander er det viktig med en god arealutnyttelse og fortetting i eksisterende by- og tettstedsområder (Forventninger til fylkesmannen og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging). Otta sentrum har marginalt med areal å utbygge. Derfor er det svært viktig med en arealeffektiv fortetting og utbygging. Byggegrense på over 15 meter nord for Storgata vil vanskeliggjøre utbygging og kvartalsstrukturen vil bli svekket i det området. Når det kommer til Jernbaneverkets behov for drift og vedlikehold mener kommunen at en 20 meters grense vil være tilstrekkelig. Innenfor planområdet er det målt bygninger så nære som opptil 6,5 meter, og det gjenstår kun en ledig tomt innenfor planområdet som er ubebygd, nord for Rema Her vil også de ekstra sporene kunne sikre en fremtidig utvidelse av jernbanen, avsporing, drift og vedlikehold. Planovergangen mangler varselfelt og ledelinjer foran overgangen, dekke er ujevnt og vanskelig å ta seg frem på, spesielt ved bruk av hjelpemidler som f.eks rullator. Vurdering Planforslaget medfører ingen negative virkninger for drift og vedlikehold av jernbanen og vil være positivt for samfunnet. Ved en byggegrense på 20 meter nord for Storgata vil dette være fra nærmeste spor, slik at bredden oppfyller jernbanens krav til mulighet for drift og vedlikehold, avsporing og en mulighet for fremtidig utbygging av jernbanen. En byggegrense Side 23 av 29

24 på 20 m vil gi mulighet for utbygging og utnyttelse av arealer som ellers er utilgjengelige med 30 m byggegrense. Forslag til avbøtende tiltak: Støyskjerming, gjerder 8.6 Stedsutvikling Skoletomta hvor barneskolen for trinn holder til er vedtatt Barneskolen for trinn er vedtatt skal flyttes til Nyhusom i nærmeste fremtid. Skoletomta er i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlig formål. Skoletomta er i gjeldende reguleringsplan regulert til offentlig formål, men barneskolen med 5. til 7. trinn er vedtatt skal flytte over til Nyhusom. Aktivitetssentet på Elvebakken er planlagt å flytte til Otta brygge når det er ferdigstilt. Disse er i regionsenterprosjektet avsatt som prioriterte utviklingsområder. Regionsenterprosjektet viser til et forslag hvor det bygges om til leiligheter. Her vil det da bli plass til for eksempel 32 leiligheter av størrelse 120m 2. Leilighetsutbygging og høy arealutnytting i sentrumsnære områder samsvarer med Fylkesmannens forventninger til kommunal arealplanlegging. Vurdering: 8.7 Boliger Fortettingsstudie for sentrale Otta avdekker muligheter og angir rammer for hvor man kan fortette og hvordan. Regionsenterprosjektet har vært innom to ulike fortettingsmetoder, moderat fortetting og omfattende fortetting. Den moderate fortettingen innebærer å reparere og styrke eksisterende kvartalsstruktur og at antall etasjer kan økes for større utnyttelse. Dette fortettingsalternativet tar utgangspunkt i at eksisterende bebyggelse i all hovedsak bevares. Derimot tar det omfattende fortettingsalternativet utgangspunkt i at mye av den eksisterende bebyggelsen rives eller bygges vesentlig om. Det er ønskelig å bevare Otta sin identitet og samtidig styrke, reparere og opprettholde kvartalsstrukturen. Boligutredningen fra 2015 viser at nybygging av boliger i det vesentlige bør være leiligheter (Forventninger til kommunal arealplanlegging). Den moderate fortettingen viser til at det kan bygges ut ca m 2 med bolig, tilsvarende 90 boliger á 120m 2. Dette er riktignok innenfor avgrensningen av handelssentrum, inkludert nord for høgbrua. I tillegg kommer skoletomta med minst 32 boliger á 120 m 2. Fortetting bidrar til å oppnå en kritisk masse som skaper; flere boliger, mer handel, økt kulturliv, gode levevilkår og god byøkonomi (Fortettingsstudie for sentrale Otta). For å bevare Side 24 av 29

25 Otta sitt preg og for ikke å legge opp til kostnadskrevende og store ombyggingsprosjekter vil en moderat fortetting av Otta styrke sentrumsområdet, men også bevare mesteparten av dagens bygninger. I hovedgatene Storgata og Johan Nygårds gate, skal det ikke tillates boliger i 1. etasje. Her skal det være forretninger mot gatelivet. Vurdering: 8.8 Kulturminner og kulturmiljø I dag er det 14 kulturmiljøer av verneinteresse som er regulert med hensynssone og 27 bygninger med verneinteresse i den gjeldende reguleringsplanen Otta sentrum øst. I senere tid har det blant annet blitt gitt dispensasjon for omdisponering av Gnr og Bnr XX/XX og XX/XX. Mange av boligene har i dag fortsatt stor betydning og høy verdi, men etter dialog/befaring med kulturarvenheten og vurdering av kulturmiljøene er det konkludert med at det er aktuelt å videreføre reguleringen for X av kulturmiljøene. Vurderinger fra stedsutvikling på Otta registreringer og grunnlagsmateriale (1996) Planbestemmelsene sikrer at dersom det i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeide straks stanses og kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune skal varsles. Vurdering: Tiltaket medfører ingen negative virkninger for kulturminner eller kulturmiljø. 8.9 Grønnstruktur Ved tilrettelegging for flere leiligheter i sentrumsområdet, følger spørsmålet om tilgangen til rekreasjonsområder. Innenfor planområdet ligger byparken og like utenfor plangrensen finner man stasjonsparken vest for jernbanesporene. Jernbaneparken er av mindre omfang og lokaliteten er langs med jernbanesporene og perrongen til jernbanespor 1. Byparken er av litt større størrelse og befinner seg midt i sentrumsområdet med nærliggende forretninger og boliger. Forskning viser at tilgang til grønne lunger og rekreasjonsområder bidrar til økt trivsel og folkehelse. I denne forbindelsen vil opparbeidelsen av en ny park sør i planområdet, i sammenheng med elvepromenaden, fordele tilgangen på parkområdene og gi boligbebyggelsen og generelt allmennheten tilgang på et roligere rekreasjonsområde i Side 25 av 29

26 umiddelbar nærhet til elvebredden. Vurdering: Tiltaket har ingen negativ virkninger for samfunn eller miljø./ Tiltaket medfører en positiv virkning for samfunnet Næringsliv og sysselsetting Otta har et allerede godt etablert og kompakt handelssentrum, med Otta skysstasjon og togstasjon i umiddelbar nærhet som gir gode muligheter for å reise kollektivt. Det er i tillegg flere prosjekter med opprusting av Otta by på agendaen som nærmer seg utførelse og vil gi gode forutsetninger for byen og næringslivet. Flere lokaler står i dag tomme både på kjøpesenteret og i handelsgatene. Ved en opprustning av sentrum og økning av handelstilbudet kan Otta trekke flere tilreisende innenfor regionen. Vedtak av blant annet denne områdereguleringsplanen vil bidra til å kunne begynne utviklingen i sentrum. Vurdering: Planforslaget legger opp til videre byutvikling for å styrke Otta som by og regionsenter. Tiltaket vil bidra med en positiv virkning for samfunnet Barn og unge For lek og aktivitet finnes byparken innenfor planområdet og stasjonsparken like utenfor i vest, samt friområdet på Otta skole er tilgjengelig etter skoletid. Like nord for planområdet ligger Otta kultur- og næringspark. Her finner man fotballbaner, volleyballbaner, kulturhus/kino, Ottahallen, svømmehall, ungdomsskole og videregående skole. Kjøpesenteret og biblioteket er antagelig også av stor interesse for barn og unge, da spesielt de eldre barna. Vurdering: Side 26 av 29

27 8.12 Miljø og energi Det antas at en del fortsatt benytter parafin og oljeovner som oppvarmingskilde. Dette er av Staten bestemt skal bli forbudt i 2020 da det er skadelig for miljøet. Bruk av elektrisitet som kilde til oppvarming antas også fortsatt å være godt utbredt. Oppland fylke har som mål å bli et klimanøytralt fylke innen Sel kommune ønsker å bidra i den retningen med blant annet å påse at fremtidige nybygg skal bygges etter teknisk forskrift TEK 10 og påkobles fjernvarmeanlegget. Med større fokus på klima og et behov for en endring i dagens energiforbruk ønsker kommunen å sette krav om at alle nye bygg skal bygges etter teknisk forskrift TEK 10 og skal påkobles fjernvarmeanlegget. Vurdering: Tiltaket vil bidra til en mer klimavennlig utvikling og vil ha en positiv virkning på både miljø og samfunn Universell utforming Otta sentrum preges av eldre gateløp med lite fokus på universell utforming. Møbleringssoner og gangfelt er flere steder utydelig og til hindring. Noen steder «flyter» arealene utover og danner blant annet ingen tydelige linjer for å skille mellom fortau, vei, og privat eiendom. Oppmerkingen er også svært dårlig. Den nylig opparbeidet gaten Mostugugata, er et godt eksempel på en gate med universell utforming. Et mål er å tilrettelegge for tilgang for alle brukere uavhengig funksjonsevne og alder, så langt det lar seg gjøre. Vurdering: Plan- og bygningsloven stiller krav til at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging, og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette er for å sikre at alle mennesker uavhengig funksjonsevne skal ha mulighet for likeverdig samfunnsdeltagelse. For å sikre universell utforming er følgende tatt med i planbestemmelsene: «Bebyggelse og uteareal innenfor planområdet skal utformes etter prinsippene om universell utforming. Dersom det skal utføres tiltak som ikke utformes jf. prinsippene, må det redegjøres for bakgrunnen for avviket» Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er oppført som høringsinstanser ved offentlig ettersyn av planen. Side 27 av 29

28 8.14 Skred Basert på tidligere skredvurdering og -kartlegging, påvises det i ROS-analysen at planområdet ikke er utsatt for hverken snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred. Det anses derfor ikke aktuelt å vurdere mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket i forbindelse med skred. Vurdering: Ingen negative konsekvenser. Side 28 av 29

29 Referanser Oppføre dokumentasjon på at rekreasjonsområder øker trivsel og folkehelsen i byene. Oppføre den dokumentasjon på at værforholdene har blitt mer ekstreme og at ekstremvær med store nedbørsmengder er et kjent problem. NVE atlas, dato: Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko og sårbarhetsanalyser for Oppland fylke. Forventninger til kommunal arealplanlegging - Fylkesmannens i Oppland oktober 2016 Jernbaneverkets Veileder: Nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, Side 29 av 29