Uttalelse vedrørende høringsnotat og konsekvensvurdering forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemer for drikkevareemballasje.

Transkript

1 Uttalelse vedrørende høringsnotat og konsekvensvurdering forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemer for drikkevareemballasje. Plastretur AS, Norsk Returkartong AS, Infinitum AS, BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen) Versjon 12 Januar 2015

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN GENERELT OM INNSAMLINGSSYSTEMENE UTFORDRINGENE MED DAGENS ORDNING DET ER FOR STOR USIKKERHET I GRUNNLAGET FOR FASTSETTELSE AV INNSAMLINGSGRAD REGULERINGENE HAR BLITT UNØDIG KOMPLISERTE OG RESSURSKREVENDE POTENSIALET FOR ØKT MATERIALGJENVINNING TAS IKKE UT DRIKKEVAREEMBALLASJE HAVNER SOM FORSØPLING I NATUREN MILJØDIREKTORATETS FORESLÅTTE TILTAK FASTSATT INNSAMLINGSGRAD FOR KOMMENDE PERIODE SETTES LIK OPPNÅDD INNSAMLINGSGRAD FORRIGE KALENDERÅR Foreslått tiltak: Faste metoder for prognose for beregning av innsamlingsgrad FJERNE ENERGIUTNYTTELSE SOM EN DEL AV GRUNNLAGET FOR INNSAMLINGSGRAD Foreslått tiltak: Energiutnyttelse skal tillegges vekt i innsamlingsgraden, i forhold til miljøgevinstene som oppnås STRAMME INN PÅ KRAV TIL RAPPORTERING INNSAMLET OG GENERERT MENGDE MÅ DOKUMENTERES BEDRE Foreslått tiltaksendring: Materialmengde og ikke antall enheter skal være styrende i gjenvinningsregnskapet Foreslått tiltaksendring: Automatisert telling med unik identifikasjon i panteautomater STRAMME INN PÅ KONTROLLRUTINENE ØKE BRUKEN AV ADMINISTRATIVE SANKSJONSMULIGHETER ENDRING AV TIDSFRISTER VED FASTSETTELSE AV INNSAMLINGSGRAD LINEÆR REDUKSJON I MILJØAVGIFTEN TIL 95 % INNSAMLINGSGRAD BEDRE MERKING AV DRIKKEVAREEMBALLASJE ENDRING AV PANTESATSENES NIVÅ ENDRING AV DIFFERENSIERING AV PANTESATSEN Foreslått tiltaksendring: Differensiert pantesats gjøres ikke obligatorisk GODKJENNINGER AV INNSAMLINGSSYSTEMER ANDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN VEDLEGG PLASTRETUR AS NORSK RETURKARTONG AS INFINITUM AS BROD (BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN)

3 1 SAMMENDRAG Miljødirektoratet har lagt frem et forslag til endringer i regelverket for innsamlingssystemene for drikkevareemballasje, inkludert forslag til endringer i hvordan innsamlingsgraden og dermed miljøavgiften beregnes. Norsk Returkartong, Plastretur, Infinitum og BROD har gått sammen om en felles uttalelse til Direktoratets høringsnotat. Et grunnleggende prinsipp må være selve hensikten med miljøavgift og innsamlingsgrad: dette skal være virkemidler for å oppnå best mulig miljøeffekt. Det er derfor sentralt at de endringer i reguleringer som gjennomføres støtter denne overordnede hensikten, og dette er styrende for vår tilbakemelding. Det er et mangfold av ulike emballasjetyper for drikkevare på markedet, og innsamlingsordningene er tilpasset dette og ulike typer innsamlingsmuligheter. Det er viktig å være oppmerksom på at dette medfører at innsamlingsordningene ofte er svært ulike, og bruker mange forskjellige metoder for innsamling, måling og håndtering. Dette gir uunngåelige forskjeller mellom systemene som reguleringene må håndtere, selv om dette kan oppleves som kompliserende. Direktoratet peker på 4 sentrale utfordringer med dagens regelverk: Usikkerhet i forbindelse med fastsettelse av innsamlingsgrad, kompliserte og ressurskrevende reguleringer, potensiale for mer materialgjenvinning, samt risiko for forsøpling. Vi deler Direktoratets syn på at det finnes utfordringene innen flere av disse områdene, men mener samtidig at mange av Direktoratets foreslåtte tiltak ikke godt nok adresserer de underliggende utfordringene eller oppnår den ønskede effekten. Våre viktigste innspill er som følger: Som en forenkling foreslår Direktoratet at innsamlingsgrad for kommende periode settes lik forrige kalenderårs oppnådde resultat. Vi mener dette er en forenkling som gir for store negative konsekvenser. Vi ønsker å fremme at et grunnleggende prinsipp for beregning av innsamlingsgrad må være hvor stor andel av drikkevareemballasjen som forbruker får i hende, og som faktisk samles inn igjen, i perioden det gjelder. Dette innebærer at robuste prognoser for kommende periode må kunne legges til grunn. Det innebærer også at målepunktene for utlevert og innsamlet volum må ligge nær forbruker, som igjen betyr at korrigeringer i volum før og etter disse målepunktene vil kunne forekomme. For å fremme høyere materialgjenvinning foreslår Direktoratet helt å fjerne energiutnyttelse som godkjent gjenvinning. Vi foreslår en omforming av dette; ved at energiutnyttelse skal telle for miljøvennlig materialer. Dette gir mange miljøgevinster: det fremmer økt vekt på materialgjenvinning, det fremmer valg av mer miljøvennlig emballasje, og det underslår ikke at for enkelte materialtyper er energiutnyttelse gunstig. Videre hindrer det også en del svært uheldige utslag av de foreslåtte reguleringene. Direktoratet foreslår at innsamlingsgrad skal beregnes av antall enheter utlevert og innsamlet, og ikke vekt. Dette mener vi ikke gir riktige insentiver for maksimal materialgjenvinning. Vi fremmer at materialmengde, og ikke enhetsantall, bør være styrende for gjenvinningsregnskapet. Direktoratet foreslår at det spesifiseres krav til metodene som brukes i plukkanalyser. Vi støtter dette, og legger til at plukkanalyser vil ofte måtte være en viktig del i måling av innsamlingsgrad. Vi ønsker å bidra til en standardisering og harmonisering av hvordan plukkanalyser gjennomføres. For svært små innsamlingssystemer, og innsamlingssystemer med svært liten andel drikkevareemballasje, foreslår vi bruk av sjablong for innsamlingsandel. Dette hindrer unødig bruk av ressurser. Direktoratets forslag innebærer en stor økning i miljøavgiften. Samtidig fremmer Direktoratet at intensjonene bak forslag til omlegging ikke er å øke statens proveny. Vi foreslår at grunnavgiften fjernes og erstattes av en «insentivavgift for resirkulert og fornybart emballasjemateriale», som innebærer at emballasjens relative andel av resirkulert og fornybart materiale unntas slik avgift. 3

4 2 BAKGRUNN Miljødirektoratet har utarbeidet et forslag til omlegging av regelverk for innsamlingssystemene (retursystemenene) for drikkevareemballasje. En gruppe bestående av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS (representert ved Grønt Punkt), Infinitum AS (tidl. Norsk Resirk AS) og BROD (Bryggeri- og drikkevareforeningen) har gått sammen om en felles uttalelse til Direktoratets høringsnotat om saken. Disse omtales i det følgende som «gruppen» eller «vi». Denne felles uttalelsen gir de vurderinger og ikke minst konklusjoner som alle de nevnte innsamlingssystemene er enige om. Gjennom møter og diskusjoner har disse partene vurdert ulike alternativer, og har samlet seg om et antall felles anbefalinger. Med andre ord er denne uttalelsen en felles, omforent tilbakemelding. I tillegg til denne omforente uttalelsen har de ulike innsamlingssystemene sine egne, mer detaljerte og spesifikke tilbakemeldinger som vi også ønsker å dele med Klima- og miljødepartementet, og Miljødirektoratet. Disse spesifikke tilbakemeldingene representerer ikke nødvendigvis ett felles syn, og er tatt inn i vedlegg til dette dokumentet. 3 GENERELT OM INNSAMLINGSSYSTEMENE Selskapene som driver innsamlingssystemene er i hovedsak organisert som aksjeselskaper med ideelle formål. Dette gjelder i første rekke alle selskapene som omfattes av bransjeavtalene som er inngått mellom myndighetene v/miljøverndepartementet og næringslivet. Bransjeavtalene og bryggerienes bruk av pant for å hente inn ombruksflasker er det historiske grunnlaget for etableringen av de bransjeeide kollektive selskapene i Bransjeavtalene beskriver selskapenes rolle og hvilke målsetninger de skal ha. Det er bl.a. stilt krav til selskapenes eierskap og organisering, hvilke måltall som legges til grunn når det gjelder innsamlingsgrad for materialgjenvinning og for energiutnyttelse, hvilke ansvar for innsamling og gjenvinning de skal ha, mm. Selskapene fikk gjennom dette et tydelig miljørettet formål. Selskapenes vedtekter bekrefter disse miljørettede målsetningene. Samtidig fastsetter vedtektene at det ikke kan gis utbytte til aksjonærene. Vedtektene slår dermed fast at selskapenes rolle er maksimal miljøuttelling, og ikke maksimal økonomisk uttelling i motsetning til de fleste andre aksjeselskaper. Dette legger tydelige føringer for de prioriteringer som selskapene gjør. Flere av selskapene håndterer både drikkevareemballasje og annen emballasje i samme innsamlingssystem. For noen innsamlingssystemer er drikkevareemballasje kun en marginal andel av totalen, og i slike tilfeller er det viktig å ha reguleringer som både er gjennomførbare og samfunnsøkonomisk fornuftige. Det er et mangfold av ulike emballasjetyper for drikkevare på markedet, tilpasset ulike produkter og ulike markedskanaler. Innsamlingsordningene må derfor i stor grad være tilpasset ulike typer emballasje og ulike typer innsamlingsmuligheter. Det er viktig å være oppmerksom på at dette medfører at innsamlingsordningene ofte er svært ulike, og bruker mange forskjellige metoder for innsamling, måling og håndtering. Dette gir uunngåelige forskjeller mellom systemene. Dette oppleves ofte som kompliserende, men er egentlig bare en nødvendig konsekvens av dette mangfoldet. Det er for tiden en markert overgang fra gjenbrukbar drikkevareemballasje (ombruksemballasje) til gjenvinnbar drikkevareemballasje (gjenvinningsemballasje), spesielt i materialtypen PET. Materialgjenvinning er anerkjent som den generelt sett mest miljøvennlige form for gjenvinning. Imidlertid er det i denne henseende viktig å skille mellom ulike typer materialer. Noen materialtyper er mer egnet materialgjenvinning enn andre. I dag gjenspeiles disse forskjellene kun i noe grad av 4

5 avgiftssystemet. Det vil være en miljømessig fordel dersom reguleringene inneholdt mekanismer som utnyttet disse forskjellene for å oppnå en mest mulig optimal miljøeffekt samlet sett. I utformingen av ny forskrift og nye retningslinjer gjeldende fra 2016 eller 2017, må situasjonen slik den antas å være i 2016 eller 2017 legges til grunn. På dette tidspunktet er det f.eks. rimelig å regne med at volumet av ombruksemballasje vil være sterkt redusert eller helt borte, og at evt. gjenværende ombruksemballasje er glassemballasje. Det vil i all hovedsak være gjenvinningsemballasje i plast og aluminium som har overtatt dette volumet. Andre, om enn mindre, forskyvninger mellom de ulike innsamlingsordningene kan også forventes. I den grad høringsnotatet har gjort beregninger og konsekvensvurderinger er data fra 2012 lagt til grunn, og gruppen mener at dette i en del tilfeller vil bli misvisende. Estimerte data for 2016 / 2017 bør legges til grunn. Generelt sett er det viktig at de nye retningslinjene utformes med langsiktige hensyn. De må ta hensyn til utviklingen i innsamlingssystemene, teknologi, forbruksmønster etc. Reguleringene skal leve i mange år og må være laget for fremtiden. 4 UTFORDRINGENE MED DAGENS ORDNING Direktoratet peker på noen viktige utfordringer med dagens regelverk, og praktiseringen av det. Direktoratet oppsummerer utfordringene i 4 hovedpunkter: 1. Det er for stor usikkerhet i grunnlaget for fastsettelse av innsamlingsgrad. Direktoratet peker på at det har over tid blitt introdusert et økende antall elementer som legges til grunn ved beregning av innsamlingsgrad. Dokumentasjon som legges til grunn for enkelte av disse beregningene har varierende kvalitet. Usikkerhet og mulighet for å fastsette feil innsamlingsgrad har økt. Forskjellsbehandling og konkurransevridning kan oppstå. Usikkerhet i grunnlaget for fastsatt innsamlingsgrad kan utgjøre mange prosentpoeng og dermed store verdier. Usikkerhet må reduseres og likebehandling sikres. 2. Reguleringene har blitt unødig kompliserte og ressurskrevende. 3. Potensialet for økt materialgjenvinning tas ikke ut. Direktoratet trekker frem at økt materialgjenvinning vil i de fleste tilfelle være en miljømessig bedre løsning enn energiutnyttelse. Dagens regulering gir begrenset insentiv til økt innsamling, ombruk og materialgjenvinning. Mengden drikkevareemballasje som går til energiutnyttelse er relativt høy for enkelte innsamlingssystemer. 4. Drikkevareemballasje havner som forsøpling i naturen, selv om mesteparten samles inn. Dette gir negative miljøeffekter. Vi deler Direktoratets syn på at det finnes utfordringene innen flere av disse områdene, men ønsker å nyansere problembeskrivelsen noe. Videre mener vi at enkelte av Direktoratets foreslåtte tiltak for å møte disse utfordringene ikke i god nok grad adresserer de underliggende årsakene eller gir uheldige effekter, og har i den forbindelse forslag til alternative tiltak. Vi vil først diskutere de 4 utfordringene med dagens ordning, og sammenholde dette med Direktoratets beskrivelse av problemområdene: 4.1 DET ER FOR STOR USIKKERHET I GRUNNLAGET FOR FASTSETTELSE AV INNSAMLINGSGRAD Usikkerheten har i hovedsak sitt opphav i at ulike innsamlingssystemer dokumenterer og beregner sin innsamlingsgrad (returandel) på ulike måter. Ulikhetene har oppstått gradvis, og i dag er forskjellene i praksis og beregningsgrunnlag til dels betydningsfulle. Dette er ikke unaturlig de ulike 5

6 innsamlingssystemene har forholdt seg til et regelverk som har gitt rom for fleksibilitet, og det har i forståelse med myndighetene og deres saksbehandling og skjønn oppstått ulike praksiser. Det vil være en betydelig fordel om regelverk og rutiner var veldefinerte og ensartet, slik at det ikke var rom for ulik praksis og ulik behandling av innsamlingssystemene. Forutsigbare og entydige regler for beregning av innsamlingsgrad vil være en fordel for bransjen generelt sett, og vil gi like konkurransevilkår. Gruppen imøteser derfor endringer i regelverket som fremmer dette. Samtidig må et slikt veldefinert og ensartet regelverk være nyansert nok til å ta hensyn til hvordan de ulike innsamlingsordningene fungerer. F.eks. er det i et pantesystem mulig å ha svært god kontroll med innsamlet mengde enheter, i andre systemer ikke mulig. Regelverket må fange opp disse forskjellene. Et grunnleggende hensyn må være selve hensikten med miljøavgift og innsamlingsgrad: dette skal være virkemidler for å oppnå best mulig miljøeffekt. Det er derfor sentralt at de endringer i reguleringer som nå foreslås støtter denne overordnede hensikten, og representerer en ytterligere forbedring av den positive miljøeffekt som samlet sett oppnås. Direktoratet peker også på at dagens ordning legger forventet innsamlingsgrad i kommende periode til grunn, og at dette gir rom for usikkerhet. Det er riktig at det er usikkerhet når prognose legges til grunn for beregning av innsamlingsgrad, men normalt vil feilmarginen som prognosen representerer være mindre enn feilmarginen som oppstår når prognose ikke brukes. Flere av innsamlingssystemene opplever at det er store endringer i volum av ulike typer drikkevareemballasje fra år til år, så det blir misvisende å bruke historiske tall når innsamlingsgrad beregnes. Målsetningen må være at den innsamlingsgrad som faktisk oppnås i kommende periode legges til grunn. Vi har flere forslag til hvordan det kan lages entydige og rettferdige reguleringer som sikrer at innsamlingsgraden som legges til grunn blir mest mulig lik den som faktisk oppnås. Dette utdypes i kapittel 5. Vi vil i denne sammenheng peke på at det i forvaltningen er godt etablert at prognoser benyttes når skatter og avgifter beregnes, på en rekke områder. Dette praktiseres f.eks. i firmabeskatningen og beskatning av ulike næringsinteresser; i fastsettelse av kvoter på landbruksprodukter, mm. Avslutningsvis vil vi støtte BDOs kommentar i deres rapport vedrørende revisorbekreftelse: Gruppen støtter deres anbefaling om gode, åpne diskusjoner med hensyn til usikkerheter i innsamlingssystemene. BDO viser til at slike usikkerheter er kilder for forventningsgap mellom myndighetenes krav og innsamlingssystemenes muligheter og begrensninger. 4.2 REGULERINGENE HAR BLITT UNØDIG KOMPLISERTE OG RESSURSKREVENDE Som en følge av at praksis og beregningsmetoder har utviklet seg som beskrevet i kapittel 4.1, har det oppstått et mangfold av ulike metoder og tilnærminger for håndheving av regelverket. Dette er uheldig, og fører til både usikkerhet og unødig ressursbruk. Vi imøteser derfor reguleringer som er veldefinerte og entydige. Vi er imidlertid ikke redd for at reguleringene kan oppleves som kompliserte, så lenge de er entydige. Både myndigheter og aktører må kunne akseptere og håndtere et regelverk som tidvis kan fremstå som komplisert; reguleringer som oppleves som kompliserte er ofte nødvendig for å oppnå nøyaktige og rettferdige resultater. At reguleringene kan oppleves som kompliserte er for øvrig også en naturlig konsekvens av at innsamlingssystemene er tilpasset ulik emballasje og ulike innsamlingsmetoder. Dette gir uunngåelige og til dels betydelige forskjeller mellom systemene. Miljøavgiften bidro med over 280 millioner kroner i 2012 ifølge Direktoratets høringsnotat, og representerer således et betydelig proveny. Med denne størrelsen på avgiften og dens store betydning for drikkevarebransjen må det anses som rimelig at Direktoratet allokerer tilstrekkelig ressurser for å sikre forsvarlig behandling av søknader. Sett i forhold til provenyomfanget mener gruppen at forvaltningens ressursbehov ikke vil være for stort, selv med reguleringer som oppleves som kompliserte. En styrking av 6

7 Direktoratets ressurser på dette feltet vil stå i forhold til avgiftsproveny, samtidig som veldefinerte og entydige reguleringer vil sørge for at unødig ressursbruk unngås. 4.3 POTENSIALET FOR ØKT MATERIALGJENVINNING TAS IKKE UT Det er godt dokumentert at materialgjenvinning er miljømessig bedre enn energiutnyttelse for de aller fleste materialtyper. Men det er viktig å vise til at disse miljøgevinstene varierer svært mye mellom de ulike materialtypene. Mepex sin rapport utreder disse forskjellene. Det er derfor nødvendig at reguleringene tar hensyn til slike forskjeller, slik at man samlet sett oppnår best miljøresultater. Dette innebærer at reguleringene må evne å skille på de ulike egenskapene til materialtypene. Det må også vurderes hvorvidt det er samfunnsøkonomisk fordelaktig å kun motivere til materialgjenvinning. I et samfunnsøkonomisk kost- nytte perspektiv vil det, særlig for enkelte materialtyper, være riktig å styre mot en viss andel energiutnyttelse 1. Vi foreslår derfor tiltak som på en entydig og lett dokumenterbar måte skiller mellom materialenes egenskaper, slik at materialgjenvinning favoriseres der det har størst miljøgevinst. Vi utdyper disse tiltakene i kapittel DRIKKEVAREEMBALLASJE HAVNER SOM FORSØPLING I NATUREN De fleste innsamlingssystemene har oppnådd høye innsamlingsgrader, samtidig som emballasje som ikke samles inn i stor grad havner i restavfallet og går til forbrenning. Dette har ført til at mengden drikkevareemballasje som havner som forsøpling i naturen har blitt redusert jevnt siden innsamlingssystemene ble etablert 2, og kan nå betraktes som minimal. Imidlertid vil det være en vedvarende målsetning å redusere forsøplingen ytterligere. Det er hensiktsmessig at dette arbeidet gjør bruk av tiltak med direkte påvirkning mot forbruker, f.eks. i samarbeid med Hold Norge Rent. 5 MILJØDIREKTORATETS FORESLÅTTE TILTAK Som det fremgår av kapittel 4.1 til 4.4, deler gruppen store deler av Direktoratets beskrivelse av utfordringene med dagens ordning. Vi har dog pekt på noen viktige forskjeller i vurderingene, og har nyansert og presisert dette. Det er av stor betydning at de tiltakene som bør iverksettes for å møte utfordringene blir hensiktsmessige og effektive, og i stor nok grad adresserer de underliggende årsakene. Vi mener enkelte av Direktoratets forslag til tiltak ikke i god nok grad gjør dette, samtidig som enkelte av de foreslåtte tiltakene har uheldig effekter. Vi utdyper disse forholdene i dette kapittelet. Vi vil også understreke at den overordnede hensikten med miljøavgiften og regelverket skal være å oppnå best mulig miljøeffekt. Tiltakene som foreslås må støtte denne hensikten. Direktoratet har sammenfattet sine forslag til endringer i 11 beskrevne tiltak. Tiltakene skal møte de utfordringene som Direktoratet vurderer at representerer utfordringene med dagens ordning, og som vi har diskutert i kapittel 4. Gruppen har gått igjennom disse 11 tiltakene. Mange av tiltakene støtter vi, men vi mener også at noen av tiltakene ikke er hensiktsmessige og vi foreslår da alternative tiltak. 1 Mepex viser bl.a. til studier fra Østfoldforskning 2013 og WRAP 2006 for diskusjon av dette. 2 Plukkanalyser fra Strandryddedagen rapporterer en synkende andel av forsøpling fra drikkevareemballasje. 7

8 Vi har utarbeidet tilbakemeldingene med utgangspunkt i Direktoratets foreslåtte tiltak som følger: 5.1 FASTSATT INNSAMLINGSGRAD FOR KOMMENDE PERIODE SETTES LIK OPPNÅDD INNSAMLINGSGRAD FORRIGE KALENDERÅR Innsamlingsgrad fastsatt på basis av forventede resultater Det er i dag til dels ulik praksis for de ulike innsamlingssystemene. Oppnådd innsamlingsgrad forrige periode legges til grunn, men ofte justert noe med kjente og forventede faktorer for neste periode. Andre gjør et mer omfattende arbeid med å utvikle prognoser. Slike prognoser kan f.eks. omfatte forventet økning eller reduksjon i produsert mengde, endringer i lagerhold i verdikjeden, tidsforskyvninger og forsinkelseseffekter i verdikjeden, planlagte markedstiltak, mm. Felles for alle er at man ønsker så godt som mulig å angi hvilken innsamlingsgrad som kan forventes i kommende periode. Denne informasjonen om forventet innsamlingsgrad er forøvrig ikke bare verdifull for å fastsette miljøavgiften. Informasjonen er også nyttig for både myndigheter og innsamlingsordningene, ettersom den gir god innsikt i innsamlingssystemenes forventede virkningsgrad og dermed miljøeffekten som systemene gir. Målepunkter for innsamlingsgraden Vi ønsker å fremme følgende grunnleggende prinsipp for beregning av innsamlingsgrad: hvor stor andel av drikkevareemballasjen som forbruker får i hende, som faktisk samles inn igjen. Det er dette forholdstallet som angir den reelle innsamlingsgraden, fordi det angir returgraden i det leddet der drikkevareemballasje kan forsvinne ut av innsamlingsordningen. Prinsippet tar hensyn til at det er hos forbruker at «emballasjesvinn» oppstår i kjeden av drikkevareemballasje fra produsent til gjenvinner eller ombruk. Det er forbrukers adferd hvorvidt emballasjen leveres til innsamlingsordningene eller ikke som avgjør innsamlingssystemets suksess og dermed miljøeffekten. Det er altså ikke adferden i verdikjeden fra produsent, via grossist og distributør og frem til butikk som fører til at dette svinnet oppstår; og heller ikke i kjeden fra innsamling via transportør til gjenvinner eller ombruk. Vi kan illustrere verdikjeden og målepunkter slik: Forbrukerleddet er den kritiske delen av verdikjeden. Målepunktene som brukes for å fastsette innsamlingsgrad må følgelig være så tett på emballasjens opphold hos forbruker som mulig. Dette har vi illustrert over: Målepunkt A: Når forbruker får varen i hende. Altså ved forbrukers kjøp av varen og dermed drikkevareemballasjen. «Generert volum» fastsettes. 8

9 Målepunkt B: Ved innsamling av drikkevareemballasjen, der denne beveger seg fra forbruker til innsamlingsordningens mottak (dvs. til panteautomat, igloo, kommunal innsamling, etc.). «Innsamlet volum» fastsettes. Drikkevareemballasje som befinner seg før eller etter disse målepunktene har selskapene god kontroll over, og har detaljert innsikt i de forholdene som påvirker emballasjens bevegelse før og etter målepunktene. Emballasjen er fanget opp av systemet, og representerer ikke et miljøproblem. Imidlertid er det ofte ikke mulig å gjennomføre registrering av volum på disse målepunktene. Datafangst for dette formålet må gjøres der det er gjennomførbart: Datafangst 1: Datafangst 2: Datafangst 3: Ved produksjon eller import. Det må etter denne datafangsten i blant gjøres korreksjoner for varens flyt gjennom kjeden fra Datafangst 1 til Målepunkt A, for å få korrekt volum i Målepunkt A. For systemer med panteautomat eller annen nøyaktig registrering på innsamlingspunktet. Da sammenfaller Datafangst 2 med målepunkt B. I innsamlingssystemer der drikkevareemballasjen er levert i kommunal eller annen ikke- registrerende innsamlingsordning. Datafangst 3 kan gjennomføres på innhentingssystemets mottak der den kan veies eller måles på annen måte. Volum i Målepunkt B kan fastsettes, evt. etter korreksjoner for varens flyt gjennom kjeden fra Målepunkt B til Datafangst 3. Egenskapene i verdikjeden vil variere for de ulike innsamlingssystemene. Noen systemer er i all hovedsak drikkevareemballasje for ferskvare (f.eks. melk), noe som gir hurtig gjennomstrømming. Andre systemer har lange liggetider hos de ulike aktørene i verdikjeden, noe som får stor betydning for volumet i målepunktene når mengden øker eller synker gjennom perioden. Noen systemer er i markeder der enheter hyppig fases ut av en innsamlingsordning og inn i en annen avhengig av produsentenes varianter og forbrukers valg. I slike systemer er økende eller synkende volum en konstant faktor, og ikke en midlertidig overgang. Det er viktig at målepunkter og volumfastsettelsen i målepunktene defineres på en slik måte at beregning av innsamlingsgraden blir mest mulig korrekt. Det innebærer at det i blant må gjøres korreksjoner for varens flyt gjennom kjeden fra produsent/importør til forbrukers kjøp, for å være sikker på at Målepunkt A blir korrekt angitt. Tilsvarende må det i blant gjøres korrigeringer for emballasjens flyt fra innsamling til volumet blir registrert i Datafangst 3, for å være sikker på at Målepunkt B blir korrekt angitt. Verdien av prognoser Direktoratet peker på at det er forskjeller mellom hvilke faktorer de ulike innsamlingssystemene legger til grunn når forventet innsamlingsgrad beregnes, og at det ofte er vanskelig å vurdere hvilke påvirkning på innsamlingsgraden faktorene vil ha. Samtidig er dette ressurskrevende, og kan føre til fastsetting av feil / urettferdig innsamlingsgrad for enkelte systemer. Gruppen har forståelse for Direktoratets innvendinger når det gjelder vanskelighet, usikkerhet og unøyaktighet i beregninger der slike faktorer tas med. Vi foreslår derfor endringer som gjør håndteringen av disse faktorene ensartet og robust, og godt dokumentert på en standardisert måte. Det må være styrende for hvilke tilnærming som velges at hensikten er å fastsette en innsamlingsgrad om er mest mulig lik den som faktisk vil bli oppnådd i perioden. Vi mener derfor at det er viktig å opprettholde ordningen der prognose kan legges til grunn for fastsettelse av innsamlingsgrad. Metodene som brukes bør også være ensartede og rettferdige; både for å sikre likebehandling og for å gjøre søknadsprosessen mindre ressurskrevende. For de innsamlingssystemene som har stabile og forutsigbare volumer fra år til år vil en prognose som i stor grad bygger på oppnådde resultater siste periode være godt nok. For andre innsamlingssystemer, der 9

10 det er endringer i volum for ulike emballasjetypene over flere år, vil en prognose som i større grad tar hensyn til effekten av økning eller reduksjon i volum være nødvendig Foreslått tiltak: Faste metoder for prognose for beregning av innsamlingsgrad Gruppen foreslår således at det defineres faste metoder for å sette opp prognose for beregning av innsamlingsgrad. Tiltakets hensikt er å etablere en forutsigbar og rettferdig metode som beregner forventet innsamlingsgrad. Dette vil gjøre det likt for alle systemer, og vil i stor grad gi korrekte og entydige prognoser. Vi foreslår to metoder for dette. Innsamlingssystemene kan selv velge hvilken metode de vil bruke. Metode 1: Definerte faktorer som legges til grunn for beregning Det defineres et sett med faktorer som innsamlingssystemene kan legge til grunn for sin søknad, og som således er likt for alle. Vi foreslår følgende faktorer: Prognose generert mengde fra produsenter og importører Tidsforskyvning fra en vare er produsert/importert, og til den når forbruker Tidsforskyvning fra en vare er levert av forbruker til innsamling, og til registrering hos innsamler Lagerendring i verdikjeden inkludert lagerendring hos forbruker Korrigering for grensehandel Korrigering for volum fra / til andre innsamlingssystemer Vi foreslår at dokumentasjonskravene for disse faktorene defineres av Direktoratet og bransjen i fellesskap. Vi kan regne med at denne metoden foretrekkes av innsamlingssystemer som har store variasjoner i volum. Sterk og ofte variabel økning eller reduksjon i en periode over noen år er typiske situasjoner. Metode 2: Fast, definert metode for prognose basert på foregående 4 års resultater Det defineres en automatisk, «programmert» metode. Her foreslår vi at foregående 4 års dokumenterte innsamlingsgrad legges til grunn. En beregnet fremskrivning av innsamlingsgraden skal bli gjeldende for neste år. Framskrivningen skal ta hensyn til evt. trend. Metoden for slik fremskrivning må beskrives entydig. Vi kan regne med at denne metoden foretrekkes av innsamlingssystemer som har relativt stabile volumer og trender over tid. For de mest stabile systemene vil resultatet bli svært likt forrige års innsamlingsgrad. Sjablong for små innsamlingssystemer og små delmengder i større systemer Direktoratet har lagt vekt på at små innsamlingssystemer, som f.eks. frukt- og bærpresserienes innsamlingsordninger, ikke skal bli skadelidende ved de foreslåtte endringene. Direktoratets hensyn er prisverdig. For ytterligere forenkling for små systemer vil gruppen foreslå at en sjablongmessig fastsettelse av innsamlingsgraden kan brukes i stedet. Dette vil gjøre det mindre ressurskrevende for slike små systemer å utarbeide grunnlaget for søknad, og medfører mindre ressursbehov for tilsynsmyndigheten. Samtidig er volumet i disse små systemene så lave at det har svært lav påvirkning på proveny eller samlet ombruk eller gjenvinning. Sjablongen kan f.eks. være en fast sats som settes av Direktoratet. Det bør også vurderes å etablere sjablong for drikkevareemballasje som utgjør svært små delmengder i større innsamlingssystemer. Det er vanskelig (eller umulig) å beregne nøyaktig innsamlet mengde av slike små delmengder, selv med omfattende plukkanalyser. Derfor vil en sjablong kunne være mer hensiktsmessig. Et eksempel på dette er drikkevareemballasje som går i Plastretur sine innsamlingssystemer (kommunale systemer for forbrukeravfall, og egne systemer for næringsavfall). 10

11 5.2 FJERNE ENERGIUTNYTTELSE SOM EN DEL AV GRUNNLAGET FOR INNSAMLINGSGRAD I dag teller både materialgjenvinning og energiutnyttelse som grunnlag for utarbeidelse av innsamlingsgrad; energiutnyttelse i forhold til virkningsgrad i forbrenningsanlegget. Direktoratet peker på at energiutnyttelse har lavere miljøeffekt enn materialgjenvinning, samt at god innsamlingsgrad for energiutnyttelse er lett å oppnå fordi alt restavfall nå går til energiutnyttelse. Gruppen er enig i at det er grunnlag for å skille mellom disse to gjenvinningsformene. Vi støtter også at god miljøeffekt prioriteres og at kravene derfor kan skjerpes. Men vi vil samtidig peke på at forskjellen i miljøgevinst ved materialgjenvinning i forhold til energiutnyttelse varierer avhengig av materialslag. Videre må det stilles spørsmålstegn ved hvor hensiktsmessig det vil være å kun ta hensyn til materialgjenvinning når marginale forbedringer skal oppnås, fordi kost- nytte hensyn tilsier at energiutnyttelse også bør tillegges vekt. Miljøfaglige begrunnelser må være styrende for hvilke reguleringer som velges. Det må ikke underkjennes at energiutnyttelse er et miljøvennlig alternativ for flere materialtyper, som et godt supplement til materialgjenvinning. Vi vil også peke på at Avfallsforskriften er tydelig på at miljømessig forsvarlig gjenvinning omfatter både gjenbruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse (forskriftens kapittel 6). Det blir derfor feil å ikke ta hensyn til energiutnyttelse. Vi mener at beregningsmetoden for energiutnyttelse bør videreutvikles for å oppnå enda bedre miljøeffekt enn det som oppnås i dag. Vi foreslår derfor at godkjent retur skal inkludere gjenvinning til energiutnyttelse avhengig av hvor miljøvennlig materialet som brukes i emballasjen er. Dette oppnås best ved at energiutnyttelse medtas for de materialslag der det realiseres betydelige CO2 gevinster, og der det benyttes materialgjenvunnet råvare Foreslått tiltak: Energiutnyttelse skal tillegges vekt i innsamlingsgraden, i forhold til miljøgevinstene som oppnås. Gruppen har vurdert ulike modeller for å sikre at energiutnyttelse fortsatt skal kunne påvirke innsamlingsgraden der det fører til positive miljøeffekter. Generelt sett foreslår gruppen at for emballasje som består av miljøvennlige materialtyper, bør energiutnyttelse inkluderes innsamlingsgraden. Et viktig miljøfaglig prinsipp i vårt forslag er at reguleringene må motivere til bruk av mest mulig miljøvennlig emballasje, samtidig som materialgjenvinning fortsatt prioriteres i gjenvinningsregnskapet. Vi foreslår reguleringer som innebærer at energiutnyttelse skal telle mindre, men for miljøvennlig emballasje ikke vil bortfalle helt. En slik reduksjon i tyngden vil være et godt insentiv for innsamlingssystemene til å jobbe mot høyest mulig andel materialgjenvinning, samtidig som energiutnyttelsens positive bidrag ikke underslås. Vi har følgende forslag til reguleringer som sikrer dette: Energiutnyttelse inngår i innsamlingsgraden med en andel som tilsvarer emballasjens innhold av resirkulert og fornybart materiale I dag teller energiutnyttelse med en andel som er lik energivirkningsgraden i forbrenningsanleggene, dvs. hvor stor prosentmessige andel av materialet som gir effekt til energiutnyttelse når det forbrennes. Vi foreslår en endring der kun resirkulert og fornybart materiale får lov til å telle med i energiutnyttelse: Energiutnyttelse får telle med en prosentandel som er lik den aktuelle emballasjen sitt innhold av resirkulert råmateriale og fornybart biologisk råmateriale. Annet innhold i emballasjematerialet får ikke 11

12 telle med, selv om det gir energiutnyttelse ved forbrenning. Energivirkningsgraden i forbrenningsanleggene kan fortsatt tas med i beregningsgrunnlaget. På denne måten etableres det også insentiver for å gjøre emballasjen mest mulig miljøvennlig i utgangpunktet. Insentivene vil føre til at en større andel drikkevareemballasje lages av resirkulert materiale og fornybart materiale. Slik sett vil denne reguleringen fremme en mer helhetlig påvirkning av drikkevareemballasje i miljøvennlig retning. Dette er også i tråd med Zero sine anbefalinger. Ettersom fornybart materiale har lavt CO2- avtrykk ved forbrenning finner vi det naturlig at energiutnyttelse av dette skal telle i innsamlingsgraden. Tilsvarende er det rimelig at resirkulert materiale, som kan ha blitt brukt flere ganger og ofte får redusert sine materialegenskaper hver gang det gjenvinnes, til slutt anvendes for energiproduksjon. Det er godt dokumentert 3 at bruk av resirkulert materiale i produksjon av nye varer er miljømessig gunstig. Det er fordelaktig å redusere andel nytt / jomfruelig materiale i emballasjen. Bruken av fornybart biologisk materiale fremfor fossilt har en mer nyansert miljøvurdering. I forhold til klimagass utslipp gir fornybart materiale positive effekter, men faktorer som matforsyning og arealbruk kan påvirke vurderingen. I sum mener vi dog at bruken av fornybart biologisk materiale må sees på som miljømessig gunstig. Vi ønsker også å peke på at dette forslaget i stor grad vil løse utfordringen med en potensiell utilsiktet dreining bort fra bruk av emballasje laget av fornybare materialer som f.eks. drikkekartong, til en mindre miljøvennlig emballasje kun tuftet på laveste avgift. Vi vil illustrere forslaget med et eksempel: En emballasje har i dag en innsamlingsgrad på 90 % der 20 % er energiutnyttelse hensyntatt virkningsgrad i forbrenningsanlegget, og 70 % materialgjenvinning. Emballasjen består av til sammen 50 % resirkulert og fornybart materiale. I vårt forslag vil derfor kun 10 % av energiutnyttelsen telle i returprosenten. Returprosenten i eksempelet vil da bli fastsatt til 80 %. Skjematisk kan vi vise dette slik: Det må defineres hva som klassifiseres som resirkulert materiale, og fornybart materiale. F.eks. kan følgende definisjoner være et grunnlag for detaljering: - - Resirkulert materiale er materiale som tidligere har vært anvendt i et bearbeidet produkt, og som når dette produktet er avhendet, er blitt innsamlet og gjenvunnet til nytt material råstoff. Fornybart materiale er materiale som i sin helhet er produsert av fornybare, biologiske, ikke- fossile, ikke- mineralske råvarer. Det kan også være et krav at materialet er egnet for gjenvinning i neste ledd. Eksempler er kartong produsert av trevirke og plast produsert av planteråstoff. 3 Her viser vi til Østfoldforskning 2003 og 2005, og European Environmental Bureau

13 Som grunnlag for definisjonene kan etablerte, internasjonale standarder brukes 4. Forslaget innebærer at hvert retursystem som ønsker å benytte seg av energiutnyttelse må dokumentere materialsammensetningen i emballasjen. Dette kan begrenses til kun den emballasjen som ønskes medtatt i beregningen. Videre vil de foreslåtte standardiserte plukkanalysene (se kapittel 5.4) gi grunnlag for hvor mye av den aktuelle emballasjen som går til forbrenning. Retursystemets dokumentasjon av materialsammensetning bør bygge på standard kriterier og kan ha krav til erklæring fra produsent eller materiallaboratorium. Dette behøver ikke være en kompliserende eller ressurskrevende prosess. Det er naturlig at Direktoratet lager retningslinjer for hvilke materialer som anses som hhv. resirkulert og fornybart, samt setter opp krav til søknad om godkjenning. Det blir da også naturlig at Direktoratet står for behandling av søknader om godkjenning av materiale. Samtidig både åpner og motiverer denne reguleringene for at emballasjeprodusentene vil jobbe mot stadig mer miljøvennlig emballasje. Det er summen av egenskapene i selve materialet, og måloppnåelsen til innsamlingssystemet, som definerer den samlede miljøgevinsten. 5.3 STRAMME INN PÅ KRAV TIL RAPPORTERING Gruppen støtter direktoratets forslag til klarere rapporteringskriterier, og standard rapporterings skjema. Dette vil gjøre det lettere og mer entydig å rapportere for innsamlingssystemene, og også lettere å behandle for myndighetene. Det vil også bidra til å gi større likebehandling innsamlingssystemene imellom. Vi mener det også kan gi større forutsigbarhet for innsamlingssystemene når det gjelder utfallet av søknadsprosessen for å fastsette innsamlingsgrad, noe som er positivt. Vi vil henstille om at skjemaenes utforming, med tanke på hvilke data som etterspørres og hvordan det skal dokumenteres, må diskuteres med innsamlingssystemene før de fastlegges. Det er viktig at rapporteringsrutinene blir praktiske, hensiktsmessige og ikke unødig ressurskrevende. Direktoratet foreslår videre at Direktoratet gis innsyn i Tollvesenets data vedrørende generert mengde drikkevare enheter. Gruppen har intet i mot slikt innsyn, men vil peke på at det er viktig at Direktoratet er oppmerksom på at generert mengde ofte ikke er lik den mengde som forbruker har fått i hende i perioden, og at det kan korrigeres når prognoser utarbeides som omtalt i kapittel Direktoratet foreslår at det innføres et standardskjema der innsamlingssystemene gjensidig anerkjenner overføring av drikkevareemballasje mellom systemene. Gruppen mener prinsippet om at slik overføring skal godkjennes av begge de involverte innsamlingssystemene er godt. Samtidig må det sikres at dokumentasjonskravene er overkommelige, og at f.eks. plukkanalyser kan legges til grunn (se for øvrig pkt. 5.4 angående standardiserte plukkanalyser). Direktoratet foreslår skjerpede rutiner for korrigering knyttet til annet avfall enn drikkevareemballasje i rapportering av innsamlet mengde. Videre foreslås skjerpede rutiner for å sikre at kun drikkevareemballasje, og ikke annen emballasje, legges til grunn når innsamlet mengde beregnes. Dette vil gi mer korrekte data om innsamlet mengde. Gruppen støtter håndterbare forslag som bidrar til mer sikkerhet knyttet til beregning av innsamlet mengde. Men her er det også viktig å sikre at dokumentasjonskravene er overkommelige, og at standardiserte plukkanalyser kan legges til grunn. For situasjoner med små delmengder viser vi dog til vårt forslag om sjablong som beskrevet i 5.1. Direktoratet foreslår at det ikke skal gjøres korrigeringer for lagerendring eller tidsforskyvning av innsamlet eller genert mengde. Dette følger som en konsekvens av Direktoratets forslag om at innsamlingsgraden skal bygge på rapportering fra foregående år. Vi viser til pkt. 5.1 for våre kommentarer til dette punktet. 4 For plastmateriale kan f.eks. «CEN / TS 16137:2011 Plastics» brukes. 13

14 5.4 INNSAMLET OG GENERERT MENGDE MÅ DOKUMENTERES BEDRE Gruppen støtter prinsippet om at det er behov for mer entydige og sikre metoder for beregning av innsamlet og genert mengde Foreslått tiltaksendring: Materialmengde og ikke antall enheter skal være styrende i gjenvinningsregnskapet Direktoratet legger opp til at det i utgangspunktet skal beregnes mengder i antall enheter, og ikke i vekt. Antall enheter skal danne grunnlag for innsamlingsgrad. For innsamlingssystemer der panteautomat benyttes er dette et godt utgangspunkt. For andre innsamlingssystemer må antall enheter beregnes. I denne sammenheng er det av vesentlig betydning å ta hensyn til at materialmengden i emballasjens gir et bedre bilde av miljøeffekten av gjenvinning, enn antall enheter. Når materialgjenvinning blir den styrende gjenvinningsmetoden blir nettopp materialmengden som gjenvinnes viktig. F.eks. har en stor 1,5 liters plastflaske over dobbelt så mye materiale i seg som en liten 0,5 liters, og det blir misvisende hvis disse skal telle like mye i materialgjenvinningsregnskapet. Direktoratets forslag om fortsatt å ha ulike pantesatser for liten og stor emballasje understreker denne forskjellen i emballasjens materialmengde. Vi mener at det mest korrekte vil være at det omregnes fra enhet til materialvekt slik at faktisk materialgjenvunnet mengde legges til grunn. For innsamlingssystemer som ikke kan telle antall innsamlede enheter (dvs. innsamlingssystemer uten panteautomat) er det naturlig å bruke generert og innsamlet vekt som direkte grunnlag Foreslått tiltaksendring: Automatisert telling med unik identifikasjon i panteautomater Direktoratet foreslår at antall enheter emballasje som samles inn ved hjelp av panteautomater alltid skal registreres ved bruk av lesing og telling på strekkode. Gruppen deler direktoratets syn om at når panteautomat brukes er det riktig å bruke automatens telling. Imidlertid er det for begrensende å kun tillate telling på strekkode; andre teknologier for automatisk telling finnes og vil kunne oppstå. F.eks. er elektronisk registrering basert på enhetens utforming og farge (optisk registrering) mulig, og trådløs identifisering (RFID). Gruppen anbefaler at dette formuleres slik at automatisert telling med unik identifikasjon generelt tillates. Metodikk for standardiserte plukkanalyser For mange innsamlingssystemer vil plukkanalyser være en viktig del av dokumentasjonen om innsamlet mengde. Direktoratet foreslår at det skal spesifiseres krav til metodikken i slik plukkanalyse. Gruppen støtter forslaget om at veldefinerte metoder for gjennomføring av plukkanalyser defineres, og at det dermed etableres standarder for dette. Det vil være behov for ulike typer plukkanalyser. I den sammenheng vil vi henstille om at slike krav til metodikk fører til beskrivelse av metoder som både er tilpasset de ulike typer fraksjoner som skal analyseres og de mengder det er hensiktsmessig å analysere, samtidig som det sikres at plukkanalysene kan gjennomføres på en praktisk og kostnadseffektiv måte. Vi ønsker derfor at Direktoratet samarbeider med bransjen når slike krav og retningslinjer utformes. Bransjen har allerede god erfaring og velutviklede metoder for plukkanalyser som kan inngå som et utgangspunkt når nye standarder etableres. 5.5 STRAMME INN PÅ KONTROLLRUTINENE Direktoratet omtaler revisors rolle i å kontrollere innsamlingssystemets rapporteringer, og presiseringer og strengere krav til hva denne rollen innebærer blir foreslått. Videre foreslås det innført ledelsesbekreftelse fra innsamlingssystemet. Gruppen støtter tiltak som sikrer at grunnlaget for genert og innsamlet mengde er så korrekt som mulig. Vi synes også det er riktig å tydeliggjøre ansvaret som ligger i rapporteringen, og støtter således også forslaget om ledelsesbekreftelse. 14

15 5.6 ØKE BRUKEN AV ADMINISTRATIVE SANKSJONSMULIGHETER Gruppen har ingen bemerkninger til Direktoratets forslag. 5.7 ENDRING AV TIDSFRISTER VED FASTSETTELSE AV INNSAMLINGSGRAD Direktoratet foreslår at dagens periode for vedtatt innsamlingsgrad, som går fra 1. juli i et år til 30. juni i det påfølgende, opprettholdes. Gruppen har ikke motforestillinger mot dette. Videre foreslår Direktoratet at frist før søknad om fastsettelse av innsamlingsgrad settes til 15. mars i gjeldende år. Med de standardiserte mekanismer som gruppen foreslår for beregning av innsamlingsgrad (se pkt. 5.1) mener vi at denne fristen ikke vil skape problemer. Vi vil videre henstille om at Direktoratets vedtak bør foreligge senest 15. juni, slik at det er klart før bransjens faste prisjusteringspunkt 1. juli. 5.8 LINEÆR REDUKSJON I MILJØAVGIFTEN TIL 95 % INNSAMLINGSGRAD Direktoratet foreslår at fullt fritak for Miljøavgiften oppnås ved 95 % innsamlingsgrad som i dag, men at graderingen av fritaket legges om til lineær skala fra 1 til 100 % fritak opptil oppnådde 95 % innsamlingsgrad. Det store spranget i Miljøavgift ved oppnådde 95 % innsamlingsgrad fjernes da. Gruppen er enig i at dette spranget er uheldig, og at det bør fjernes. Direktoratets forslag til regulering er en praktisk måte å fjerne spranget på. Gruppen har ulike syn på hvilken innsamlingsgrad som det er optimalt å sette som grense for fritak, men samlet sett støtter vi Direktoratets forslag som et kompromiss mellom de ulike ambisjonene. 5.9 BEDRE MERKING AV DRIKKEVAREEMBALLASJE Gruppen støtter Direktoratets forslag til merking ENDRING AV PANTESATSENES NIVÅ Gruppen har ulike tilnærminger og ulike vurderinger av dette punktet, og har valgt å ikke kommentere tiltaket ENDRING AV DIFFERENSIERING AV PANTESATSEN Dette kapittelet er kun relevant for BROD og Infinitum, men tas med i hoveddokumentet ettersom vi her direkte adresserer et av Direktoratets foreslåtte tiltak. Det er kun BROD og Infinitum som står bak dette kapittelet, men de øvrige i gruppen har ingen motforestillinger mot synspunktene som fremmes her. I dag praktiserer innsamlingsordningen for ombruksflasker med pant (BROD) en differensiert ordning der pantesatsen mellom produsent og utsalgssted er større enn den mellom utsalgssted og forbruker. Dette fører til at de utsalgsstedene som tar i mot en større mengde returemballasje enn de selger, får en godtgjørelse. Tilsvarende vil de som tar i mot en mindre mengde få et utlegg. I en vanlig dagligvarebutikk vil man normalt ta i mot mer retur enn man selger. Et godt nivå for en dagligvarebutikk er å motta ca. 25 % mer retur enn salg. Dette innebærer en godtgjørelse på i snitt 4 øre per enhet (0,5 liters enhet eller mindre). Godtgjørelse utover dette betales ikke. I innsamlingsordningen for gjenvinnbar drikkevareemballasje med pant (Infinitum) praktiseres det i dag lik pantesats gjennom hele verdikjeden, fra produsent til forbruker. Differensiert pantesats brukes ikke. Derimot utbetales det en godtgjørelse til utsalgsstedet basert på hvor mange enheter drikkevare 15

16 emballasje som tas i retur. Denne godtgjørelsen skal tilnærmet dekke utsalgsstedets kostnader knyttet til håndtering av returemballasjen, og er en fast sats på 25 øre per enhet. Gruppen mener at begge disse godtgjørelsene er hensiktsmessige for de innsamlingssystemene som bruker dem, og gir tilstrekkelige insentiver for utsalgsstedene til å sørge for å ha et godt pantemottak. Foreslått tiltaksendring: Foreslått tiltaksendring: Differensiert pantesats gjøres ikke obligatorisk Gruppen støtter derfor ikke Direktoratets syn om at differensiert pantesats skal gjelde alle innsamlingsordninger med pant. Gruppen fremmer at ordningen med fast pant gjennom hele verdikjeden og en godtgjørelse basert på returnert volum, slik innsamlingsordningen for gjenvinnbar drikkevareemballasje er organisert, bør få fortsette. Det må være opp til de ulike innsamlingssystemenes egne vurderinger å velge hvilke mekanismer som er mest hensiktsmessige. Bransjen vil selv velge de mekanismer som skal til for å oppnå maksimal innsamling og dermed høyest mulig innsamlingsgrad. Insentivene som ligger i innsamlingsgradens påvirkning på Miljøavgiften er tilstrekkelige for å sikre dette. Vi ønsker videre å fremme at det er tilstrekkelig og nødvendig at forskriften kun regulerer pantens størrelse overfor forbruker (ref. kapittel 5.10), det er på forbrukerleddet at det er behov for pant som motivator. Videre bør forskriften fastsette at det er produsent eller importør som skal betale inn det nødvendige pantebeløp til innsamlingsordningen, og ikke andre aktører det er viktig å holde på produsentansvaret. Men innsamlingsordningen må selv kunne fastsette størrelsen på pantebeløpet som produsent eller importør skal betale, altså at differensierte satser tillates. Innsamlingsordningene må selv kunne avgjøre hvilken insentivmekanisme, og hvilken godtgjørelse, som skal brukes overfor utsalgsstedet. Størrelsen på og mekanismene i evt. differensierte pantesatser må aktørene selv råde over. Aktørene har både innsikt og motivasjon til å etablere ordninger som sikrer best mulig innsamlingsgrad. Gruppen mener således at det må være opp til innsamlingsordningen selv å bestemme hvilke godtgjørelse og insentivmekanisme som skal brukes overfor utsalgssted differensierte pantesatser, faste godtgjørelser, eller annet. 6 GODKJENNINGER AV INNSAMLINGSSYSTEMER Søknad om nye godkjenninger for etablerte innsamlingssystemer Direktoratet foreslår at alle innsamlingssystemene må søke om ny godkjenning før de nye reguleringene trer i kraft. Gruppen har forståelse for at de eksisterende godkjenningene må gjennomgås ettersom det vil bli innført endrede krav i de nye godkjenningsbetingelsene. Men vi foreslår at denne søknadsprosessen gjennomføres på en måte er minst mulig ressurskrevende og forenkles der det er mulig. Det vil f.eks. være hensiktsmessig at det holdes avklaringsmøter med hvert enkelt innsamlingssystem, der de forhold som må endres i forhold til dagens godkjenninger gjennomgås. Det må være tilstrekkelig for innsamlingssystemene å levere dokumentasjon kun på de områdene der endringer i krav har oppstått. Krav om eierskap i innsamlingssystemene og representasjon i styrende organer Direktoratet peker på at i dag er produsent og/eller importør representert på eiersiden i alle innsamlingssystemene, evt. via interesseorganisasjoner. Direktoratet foreslår at det skal stilles krav om at produsent eller importør (eller deres interesseorganisasjon) både skal være deleier og også skal sitte i styrende organer i innsamlingssystemet. Vi mener det ikke er problematisk å stille krav om disse skal ha 16