Beredskapsplan mot akutt forurensning på Svalbard

Transkript

1 UA Svalbard Revidert Beredskapsplan mot akutt forurensning på Svalbard

2 INNLEDNING Den statlige beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard omfatter både beredskap ved utslipp til sjøs og sikringstiltak mot lekkasjer og utslipp fra tankanlegg og annet på land. I tillegg har virksomhetene som håndterer oljeprodukter og andre kjemikalier på Svalbard og skipene som trafikkerer i farvannene et egenansvar for beredskap mot akutt forurensning. I den statlige beredskapen inngår flere fartøy, depot med oljevernutstyr i Longyearbyen, et mindre depot med oljelenser i Ny-Ålesund, og en depotstyrke som skal håndtere utstyret ved en hendelse. Beredskapen er bygd opp av et avtaleverk mellom Kystverket, Sysselmannen og de aktuelle selskapene på Svalbard som har fått pålegg om beredskap. Beredskapsorganisasjonen på Svalbard kan håndtere et mindre utslipp ved kai og i nærheten av bosetningene dersom ikke været eller is og mørke gjør det umulig. I tillegg opererer flere Kystvaktskip med oljevernutstyr farvannene rundt Svalbard, og Kystverket vil kunne trekke på oljevernressurser fra fastlandet ved større hendelser. Kystverket er myndighet etter svalbardmiljøloven 70 fjerde ledd ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Sysselmannen vil likevel alltid ha det operative ansvaret og bistå med førsteinnsatsen ved et utslipp. Kystverket kan delegere myndigheten etter svalbardmiljøloven videre til Sysselmannen i enkeltsaker og gjør dette for de aller fleste tilfeller av akutt forurensning. Dersom en hendelse blir større enn det den enkelte klarer å håndtere, og beredskapen med Utvalg mot akutt forurensning (UA Svalbard) og depotstyrken ikke strekker til, vil Kystverket sette i verk og lede en statlig aksjon. Denne planen er delt i tre deler: A. Beredskap og administrasjon (kp. 1-4, s.3-8) klargjør lovgrunnlaget og fordeling av myndighet, organisering av beredskapen og økonomiske forutsetninger B. Aksjon (kp. 5-9, s. 9-24) viser organiseringen ved aksjoner av ulikt omfang, avklarer ordninger med vakt, varsling og mobilisering og har sjekklister for arbeidet og de viktigste funksjonene under en aksjon C. Vedlegg til planen: oversikt over vedlegg (s ), adresselister, kart med plassering av tankanlegg i bosetningene, føringer for prioritering av miljøverdier, miljøsårbarhetskart, oversikter over statlige og private ressurser og bestemmelser for økonomistyring av aksjoner. I tillegg er det lagt inn gjengivelse av alle samarbeidsavtaler, instrukser, maler og skjema som kan bli brukt ved en aksjon. Disse ligger enkeltvis for nedlasting på under menypunktene Miljøvern Forurensning Akutt forurensning (i menyen til venstre). Forsidefoto (fotograf), fra øverst til venstre: 1. forlis av reketråleren Atlantic Prawn i Hinlopen (Sysselmannen på Svalbard) 2. lomvi i fuglefjell på Bjørnøya (Sysselmannen på Svalbard) 3. oljeopptaker (Foxtail) i bruk under øvelse ved Ny-Ålesund i 2006 (Sysselmannen på Svalbard) 4. lette oljelenser i bruk under øvelse ved Ny-Ålesund i 2008 (Sysselmannen på Svalbard) 5. Nordsyssel ved Bjørnøya (Sysselmannen på Svalbard) 6. tankanlegget i Ny-Ålesund (Sysselmannen på Svalbard) 7. grunnstøting, nødlossing og berging av Hanseatic i Hinlopen 1997 (Sysselmannen på Svalbard) 8. tømming av olje fra Petrozavotsk ved Bjørnøya 2009 (H. Strøm, Norsk Polarinstitutt) 9. olje fra Petrozavodsk på sjøen i Evjebukta på Bjørnøya (S. Cheltsov, Norsk Polarinstitutt) Side 1 av 26 (+ vedlegg)

3 INNHOLD A Beredskap og administrasjon Planens virkeområde Godkjenning, oppdatering og fordeling Formelt grunnlag Svalbardmiljøloven Samarbeidsavtaler mellom Sysselmannen og Kystverket Samarbeidsavtaler med virksomhetene Organisering av beredskapen Utvalg mot akutt forurensning (UA Svalbard) Organisasjonskart for beredskapsorganisasjonen Medlemmer av UA Svalbard Depotstyrken Økonomi Utgifter til aksjoner og garantier Statsgaranti for dekning av utgifter (se vedlegg 5)... 8 B Aksjon Organisering av en aksjon Formål Organisasjonskart for aksjoner mot akutt forurensning Aksjonsledelse og fordeling av funksjoner i staben Ved tilfeller av akutt forurensning Aksjonsnivåer Organisering av aksjoner på nivå Helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS i aksjoner mot akutt forurensning HMS-perm og HMS-håndbok Krav til HMS Generelle krav Krav til ledelsespersonell Krav til risikovurderinger Krav til ivaretakelse av personell Krav til fremskutt depot Krav til innsatsområde/arbeidsposisjon Krav til rapportering Krav til samband og kommunikasjon Risikovurdering Instrukser, maler og skjema for HMS Vakt, varsling og mobilisering Vaktsystemet Sjekkliste meldingsmottaker hos Sysselmannen Varslingsplan Mobilisering Sjekklister for forberedelse, gjennomføring og avslutning av aksjoner Innhenting av opplysninger Situasjonsvurdering Etablering av aksjonssentral Samband Loggføring Rutine for loggføring Innsatsplanlegging Sjekklister for funksjoner i aksjonsledelse og stab Aksjonsleder Stabssjef Leder operasjon (P3) Leder personell (P1) Leder økonomi og administrasjon/sekretariat (under P1) Leder etterretning og miljø (P2) Leder logistikk og materiell (P4) Leder informasjon (P5) Leder samband/logg Innsatsleder Lagledere depotstyrken, grupper og lag C Oversikt over vedlegg til planen Side 2 av 26 (+ vedlegg)

4 A Beredskap og administrasjon 1 Planens virkeområde Sysselmannen har sitt jurisdiksjonsområde innenfor 12 nautiske mil på hele Svalbard, inkludert Bjørnøya (territorialfarvannet). Beredskapsansvaret for akutt forurensning er fordelt slik kartet til høyre viser etter en avtale mellom Sysselmannen og Kystverket (se vedlegg 6.1). Kystverket har ansvaret utenfor 12 nautiske mil og på Bjørnøya. Denne beredskapsplanen gjelder akutt forurensning på land med vassdrag og drikkevannskilder og i sjøområder ut til 12 nautiske mil, bortsett fra på og rundt Bjørnøya. Planen er et verktøy for beredskapsorganisasjonen til Sysselmannen, og den skal sikre at det blir satt i verk tiltak dersom en forurensning oppstår. I tillegg skal organisasjonen kunne gi den enkelte tiltakshaver eller skadevolder bistand ved tilfeller av akutt forurensning. Kartet viser territorialfarvannet rundt Svalbard og fordelingen av beredskapsansvar ved akutt forurensning mellom Kystverket (Bjørnøya) og Sysselmannen (resten). Kystverket har myndigheten etter svalbardmiljøloven og delegerer til Sysselmannen i hvert tilfelle. 1.1 Godkjenning, oppdatering og fordeling Beredskapsplanen er laget av Sysselmannen i samråd med virksomhetene og myndighetene som er en del av beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard. Denne utgaven av beredskapsplanen er en videreføring av den første oljevernplanen for Svalbard fra 1994, revidert i 1996, 2003, 2006 og Beredskapsplanen har vært forelagt Kystverket og er rettet opp i henhold til kommentarer derfra. Sysselmannen oppdaterer beredskapsplanen ved behov, sist i henhold til datering øverst på siden. Informasjon om oppdatering skal sendes ut til instansene på fordelingslisten, jf. vedlegg 1.4. Varslingslister oppdateres kontinuerlig, og oppdatert plan vil alltid ligge på Den enkelte adressat er ansvarlig for at deres eksemplar av beredskapsplanen er ajourført. Telefon- og adresselisten og andre viktige opplysninger skal oppdateres straks ved forandringer. Gi beskjed til sekretær for Utvalg mot akutt forurensning på Svalbard hos Sysselmannen på Svalbard, Pb. 633, 9171 Longyearbyen, eller på e-post til firmapost@sysselmannen.no. Denne versjonen av planen trer i kraft når den blir lagt ut på Se egen side om oljevern under menypunktet Miljøvern og Forurensning til venstre. Side 3 av 26 (+ vedlegg)

5 2 Formelt grunnlag 2.1 Svalbardmiljøloven Det formelle grunnlaget for beredskap og aksjoner mot akutt forurensning ligger i svalbardmiljøloven (Lov om miljøvern på Svalbard av 15. juni 2001 nr. 79). Prinsippet om at forurenser betaler gjelder på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Selskapenes eget beredskapsansvar Alle som driver en virksomhet på Svalbard har plikt til å forebygge akutt forurensning, sørge for tiltak for å stanse forurensning hvis det skjer og sette inn tiltak for å avbøte skade på naturen (jf. svalbardmiljøloven 70). Den statlige beredskapen som denne planen omhandler, blir først satt inn hvis skadevolder selv ikke strekker til. Alle aktørene bidrar til den totale beredskapen gjennom Utvalg mot akutt forurensning (UA Svalbard) og de avtalene som er inngått mellom partene. Etter svalbardmiljøloven kan Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) stille særskilte krav til beredskap overfor private virksomheter på Svalbard. I lovens 65 om alminnelige regler om forurensning fremgår at når det kan oppstå fare for forurensning, skal den ansvarlige for virksomheten sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. I 70 om akutt forurensning, beredskap og varsling, fremgår at den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Dette kravet omfatter potensielle akuttutslipp av alle typer kjemikalier, inkludert olje og oljeprodukter, til sjø- og ferskvannsresipienter, til grunnen og til luft. I medhold av 70 kan Klif bestemme at den ansvarlige for virksomheten ha en godkjent beredskapsplan. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for og konsekvensen av en akutt forurensning. Av denne grunn er det nødvendig å kartlegge og vurdere miljørisikoen ved virksomheten. Klif har så langt gitt pålegg med beredskapskrav til Store Norske for norsk kulldrift i Sveagruva og til andre eiere av tankanlegg over 10 m 3 : Trust Arktikugol i barentsburg, Kings Bay AS og Esso i Ny- Ålesund, Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF i Longyearbyen, Leonard Nilsen og Sønner Spitsbergen i Longyearbyen, Avinor AS i Longyearbyen og Svea tankanlegg AS i Sveagruva. Fordeling av myndighet Svalbardmiljøloven gir Sysselmannen, Klif og Miljøverndepartementet myndighet i forurensningssaker på Svalbard. Myndigheten for akutt forurensning på Svalbard og det operative ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard ble 1. januar 2003 overført til Fiskeri- og kystdepartementet. Forskrift om delegering av myndighet til Fiskeridepartementet etter forurensningsloven og svalbardmiljøloven ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning: "I den utstrekning det har oppstått akutt forurensning svalbardmiljøloven 70 fjerde ledd, eller fare for akutt forurensning, er Fiskeridepartementet miljøvernmyndighet på Svalbard i henhold til lovens 4 første ledd bokstav b. For virksomhet omfattet av lovens kap. VII, gjelder dette likevel bare dersom det er nødvendig med en statlig aksjon mot akutt forurensning eller pålegg etter 65. Fiskeri- og kystdepartementet har videre delegert denne myndigheten og ansvaret til Kystverket, jf. brev fra Fiskeri- og kystdepartementet om delegasjon av myndighet til Kystverket ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Kystverket er dermed myndighet ved akutt forurensning på Svalbard etter svalbardmiljøloven 70 fjerde ledd ved behov for en statlig aksjon eller pålegg etter 65. Kystverket kan delegere denne myndigheten til Sysselmannen i enkeltsaker. Side 4 av 26 (+ vedlegg)

6 Miljøverndepartementet har tidligere også presisert myndighetsfordelingen mellom direktoratene og Sysselmannen: Klif er overordnet myndighet overfor Sysselmannen i saker som angår forurensning og avfall, mens Kystverket er det ved akutt forurensning. Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard både innenfor og utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen (territorialgrensa). Innenfor 12 nm er det Sysselmannen som har det operative ansvaret, men Kystverket kan overta ledelsen for aksjoner også innenfor 12 nm. Utenfor 12 nm har Sysselmannen aksjonsplikt inntil Kystverket overtar ledelsen for aksjonen. Kystverket har i tillegg ansvaret for utstyret med vedlikehold og oppgradering. På Bjørnøya skal Kystverket av praktiske grunner ha primæransvaret for beredskapen. Ved behov for eksternt personell som ikke er en del av beredskapen, er det Kystverket som ansetter. Sysselmannen har det operative ansvaret for å iverksette tiltak dersom den ansvarlige for akutt forurensning ikke klarer å håndtere dette selv. Myndigheten ved akutt forurensning ligger til Kystverket i alle saker. Kystverket kan delegere den til Sysselmannen i enkeltsaker. Sysselmannen vil da kunne pålegge skadevolder å treffe tiltak mot den aktuelle akutte forurensningen. Dersom skadevolder ikke iverksetter tiltak selv, kan Sysselmannen også aksjonere mot forurensningen og kreve utgiftene dekket av den ansvarlige. 2.2 Samarbeidsavtaler mellom Sysselmannen og Kystverket Sysselmannen og Kystverket har inngått to avtaler seg i mellom for å håndtere beredskap og tiltak mot tilfeller av akutt forurensning på Svalbard, se vedlegg 6.1 og Avtale om samordning av tiltak ved oljevernaksjoner for Svalbard med Bjørnøya fra regulerer Sysselmannen og Kystverket sitt ansvar for aksjonering hhv. innenfor og utenfor territorialgrensen og på Bjørnøya, der Kystverket har hele aksjonsansvaret. - Avtale vedrørende vakt- og beredskapsordning ved statlig oljeverndepot på Svalbard fra forplikter Sysselmannen til å ha døgnkontinuerlig vaktordning og en depotstyrke på minst 15 navngitte personer. Kystverket har et depot med oljevernutstyr i Longyearbyen. Direktoratet er ansvarlig for supplering og ajourhold av depotet. Kystverket er også ansvarlig for kurs og øvelser for depotstyrken. 2.3 Samarbeidsavtaler med virksomhetene Sysselmannen har inngått avtaler med de sentrale virksomhetene om å bidra med mannskap til depotstyrken (se sammensetningen av depotstyrken i vedlegg 1 og avtalene i vedlegg ). Som motytelse får virksomhetene tilgang til å leie utstyret på det statlige depotet i Longyearbyen ved behov Sysselmannen står for vakt- og beredskapsordningen. Avtalene sikrer mannskap til å håndtere Kystverket sitt utstyr på depotet i Longyearbyen ved akutt forurensning. Mannskapene skal i henhold til avtalen kunne stå i en aksjon inntil 10 dager. Beredskapen mobiliseres i tilfeller av akutt forurensning fra båt ved kai eller i havneområdet i Longyearbyen, og der forurenser ikke er i stand til å takle situasjonen selv (jf. kp. 5.5). Side 5 av 26 (+ vedlegg)

7 3 Organisering av beredskapen For å takle tilfeller med akutt forurensning på Svalbard, er det opprettet et Utvalg mot akutt forurensning (UA Svalbard). Sysselmannen er leder for UA Svalbard og leder aksjoner mot akutt forurensing inntil Kystverket eventuelt tar over. 3.1 Utvalg mot akutt forurensning (UA Svalbard) UA Svalbard består av representanter for Sysselmannen på Svalbard, Store Norske, Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF, Avinor AS, Kings Bay AS og LNS Spitsbergen AS. UA Svalbard er et rådgivende utvalg for Sysselmannen. Utvalget møtes ved behov og minst en gang i året. Sysselmannen leder utvalget, er sekretær og tilrettelegger for og kaller inn til møtene. Mandat UA Svalbard er rådgivende utvalg for Sysselmannen ved en aksjon mot akutt forurensning. UA Svalbard skal bidra til at det er nok folk og utstyrsressurser i beredskapen i forhold til skadepotensialet ved akutt forurensning på Svalbard. Utvalget skal også bidra til at personellet i beredskaps- og aksjonsorganisasjonen blir gitt nødvendig opplæring og får muligheter til å perfeksjonere seg slik at beredskapsorganisasjonene kan løse sine oppgaver. UA Svalbard skal derfor ved behov forespørre Kystverket om kurs og annen kompetanseheving for at organisasjonen skal være så god som mulig til å ivareta oppgavene ved en ev. forurensning. Det er uansett Kystverket som har ansvaret for både å sette i gang og gjennomføre opplæringen. UA Svalbard skal være den faglige og praktiske tilrettelegger for en best mulig samlet beredskap mot akutt forurensning på Svalbard med god lokal kjennskap og stor gjennomføringsevne. Medlemmer av UA Svalbard vil også kunne ha viktige oppgaver i sine stillinger ved en ev. aksjon. Utvalget vil derfor kunne ha færre tilgjengelige medlemmer i en akutt situasjon. 3.2 Organisasjonskart for beredskapsorganisasjonen Kystverket Sysselmannen UA Svalbard Utvalg mot akutt forurensning Depotstyrken minst 15 mann Beredskapsplanen Sysselmannen oppdaterer Virksomheter på Svalbard Oljeselskap Andre frivillige organisasjoner Side 6 av 26 (+ vedlegg)

8 3.3 Medlemmer av UA Svalbard faste medlemmer etat funksjon sysselmann/ass. sysselmann Sysselmannen leder av utvalget sysselmannsoverbetjent Sysselmannen stabssjef miljøvernsjef Sysselmannen rådgiver Sysselmannen sekretær, koordinator brannsjef i Longyearbyen LL, Bydrift KF nestleder i depotstyrken prosjektdirektør LNSS leder av depotstyrken HMS-sjef i Sveagruva Store Norske teknisk sjef i Ny-Ålesund Kings Bay AS lufthavnsjef i Longyearbyen Avinor AS konsultative medlemmer informasjonsrådgiver Sysselmannen andre rådgivere etter behov I tilfeller av uenighet mellom utvalgets medlemmer under aksjoner, avgjør sysselmannen eller ass. sysselmann som leder av utvalget hvordan saken skal løses. 3.4 Depotstyrken Depotstyrken er mannskapet som blir plukket ut og trenet for å kunne iverksette tiltak mot akutt forurensing hvis det skjer. Mannskapet er trenet for situasjoner med oljesøl på sjøen og i bruk av oljevernutstyret på depotet i Longyearbyen. I henhold til samarbeidsavtalene som er inngått, skal virksomhetene med egenberedskap stille med mannskap til depotstyrken etter denne nøkkelen: - Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG): 10 personer - Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF (brannvesenet): 5 personer - Kings Bay AS: 2 personer - Avinor AS: 3 personer SNSG har valgt også å benytte mannskap fra Leonard Nilsen og Sønner Spitsbergen AS (LNSS) som deltakere i depotstyrken. Det er en intern avtale/forståelse mellom Store Norske og LNSS om dette. Depotstyrken har ingen vaktordning, den er basert på at de som er til stede ved varsling møter opp. Depotstyrken skal ved varsel om akutt forurensning møte ved depotet på Sjølageret i Longyearbyen. Om nødvendig vil mannskap bli hentet fra Sveagruva og Ny-Ålesund for å delta i aksjonen. Depotstyrken skal være forberedt til å delta i aksjoner i inntil 10 døgn. Deltakelse utover 10 dager kan avtales med Kystverket. I enkelte situasjoner må Avinor gjøre avveininger mellom å holde flyplassen åpen og å bruke Avinors personell til depotstyrken i aksjonen. Kystverket holder kurs og øvelser for depotstyrken. Arbeidsgiverne skal sørge for at medlemmene i depotstyrken får mulighet til å delta. Organisering og instrukser Depotstyrken skal ha en valgt leder og nestleder som er gitt egen instruks (vedlegg 7.1 og 7.2). Mekanikeren hos Sysselmannen er tilsynsmann for depotet. Tilsynsmannen har ansvar for tilsyn og vedlikehold av depotet og utstyret og inngår ikke som vanlig medlem i depotstyrken. Kystverket har en standardinstruks for tilsynsmenn ved statlige oljeverndepot. Den gjelder også for tilsynsmannen ved depotet i Longyearbyen (vedlegg 7.3). Side 7 av 26 (+ vedlegg)

9 4 Økonomi UA Svalbard har ikke eget budsjett. De administrative utgiftene inngår i Sysselmannens driftsbudsjett. Kystverket dekker nødvendig vedlikehold og innkjøp av nytt utstyr. Kystverket dekker også utgiftene til kurs og øvelser, med unntak av utgiftene til tapt arbeidsfortjeneste, som selskapene selv må finne dekning for. 4.1 Utgifter til aksjoner og garantier Skadevolder er i prinsippet ansvarlig for alle utgifter som forårsakes ved akutt forurensning. Det kan være situasjoner som gjør at erstatning for aksjonens kostnader ikke er mulig å få: - skadevolder kan ikke oppspores - skadevolder er ikke betalingsdyktig - skadevolder er helt eller delvis skadefri av juridiske grunner, for eksempel på grunn av sjølovgivningens begrensningsregler - skadevolder påviser at utgiftene er urimelige i forhold til den fare for skade som forelå da aksjonen ble satt i verk Aksjonsledelsen må vurdere nødvendigheten av de aktuelle tiltak og påse at kostnadene står i rimelig forhold til skadene som tiltakene tar sikte på å avverge. I tvilstilfeller, og når situasjonen tillater det, skal aksjonsledelsen rådføre seg med skadevolder/assurandør eller Kystverket, slik at utgiftene kan bli refundert uten innsigelse. Før endelig dekning gis av staten, må det i rimelig grad dokumenteres at det ikke er mulig å få dekning fra skadevolder. Tvil om hvem som skal bære kostnadene må ikke utsette en eventuell aksjon. 4.2 Statsgaranti for dekning av utgifter (se vedlegg 5) Det er kommet en ny økonomisk veiledning fra Kystverket som beskriver forholdene rundt økonomisk garanti, se Administrativ veileder for kommuner og IUA hos Ved større aksjoner kan staten gi økonomiske garantier og forskuttere kostnader til aksjonen. Kystverket har også i brev datert informert om gjeldende praksis om statlig tilståelse av økonomisk garanti for dekning av utgifter under aksjoner mot akutt forurensning. Les brevet i vedlegg 5.8 med blant annet kravene som blir stilt for statlig garanti. Ved en aksjon er det viktig at Sysselmannen følger disse føringene og avklarer nødvendige og rimelige utgifter med Kystverket. Dersom statlige midler er bevilget til aksjonen, skal Kystverkets regler for godtgjørelse følges. Føring av regnskap under en aksjon skal skje etter kontoplan godkjent av direktoratet. Retningslinjer for lønn, godtgjørelse og kontoplan følger vedlagt (vedlegg 5). Sysselmannen har ansvaret for at regnskapet blir ført under en aksjon. Imidlertid må Sysselmannen av praktiske årsaker føre regnskapet i sitt ordinære regnskapssystem (Agresso). Dette kan gjøres på en måte som gjør posteringene lett identifiserbare, og de kan i etterkant konverteres i Kystverkets system. Side 8 av 26 (+ vedlegg)

10 B Aksjon 5 Organisering av en aksjon 5.1 Formål Beredskapsplanen er et verktøy for UA Svalbard og skal sikre iverksettelse av tiltak ved akutt forurensning. Alle som er nevnt i beredskapsplanen plikter å være godt kjent med planverket. Sysselmannen setter stab og innkaller UA Svalbard for aksjoner på nivå 2 og 3 (jf. kp. 5.5). Planen beskriver alle funksjonene i en aksjon. Hvem som har de ulike funksjonene er avhengig av aksjonens art og hvem som er til stede. Dette avgjør Sysselmannen når han setter stab og kaller inn UA Svalbard. Planen kan ikke dekke alle typer aksjoner. Ved akutt forurensning må Sysselmannen spille på den fagkunnskap og lokalkunnskap som finnes i UA Svalbard og virksomhetene. 5.2 Organisasjonskart for aksjoner mot akutt forurensning Kystverket UA Svalbard eksterne rådgivere Sysselmannen aksjonsleder og leder for UA Svalbard Stabsjef sysselmannsoverbetjent P1 Personell og øk./adm. P2 Etterretning og miljø P3 Operasjon P4 Logistikk og materiell P5 Informasjon Miljøgruppe Samband Innsatsleder Fagleder oljevern Leder av depotstyrken Lag 1 (sjø) Lag 2 (land) Lag 3 (nødlossing) 5.3 Aksjonsledelse og fordeling av funksjoner i staben Aksjonsledelsen består av hele eller deler av UA Svalbard. Sysselmannen avgjør om aksjonsledelsen skal forsterkes med øvet personell fra sysselmannskontoret. Aksjonsledelsen vil under en aksjon (på nivå 2 og 3, jf. kp. 5.5) ta plass i aksjonssentralen på sysselmannskontoret (stabsrommet). Side 9 av 26 (+ vedlegg)

11 Ved aksjoner på nivå 3 overtar Kystverket ledelsen av aksjonen, men UA Svalbard vil være til disposisjon for Kystverket både når det gjelder funksjoner, ressurser og lokalkunnskap. Ikke i alle tilfeller vil staben være bemannet etter oversikten under. Bemanning av staben vil være avhengig av aksjonens art og hvem som er tilgjengelig. Som et utgangspunkt settes aksjonsledelsen og staben med denne arbeidsfordelingen: Stilling og arbeidsgiver Sysselmannen ass. sysselmann sysselmannsoverbetjent sysselmannsførstebetjent administrasjonssjef, Sysselmannen økonomirådgiver, Sysselmannen sysselmannsførstebetjent miljøvernsjef, Sysselmannen sysselmannsførstebetjent brannsjef, Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF adm. personell Sysselmannen sysselmannsførstebetjent ansvarlig oljevern, Store Norske informasjonsrådgiver, Sysselmannen rådgivere miljøvernavdelingen, Sysselmannen rådgivere fra selskapene i UA Svalbard Arbeid ved skadested sysselmannsførstebetjent leder depotstyrken nestleder depotstyrken Funksjon i en aksjon 1. aksjonsleder og leder av UA Svalbard 2. aksjonsleder og nestleder UA Svalbard stabssjef leder personell og økonomi/adm. (P1) leder økonomi og administrasjon (P1) økonomi og regnskap (P1) leder etterretning og miljø (P2) leder miljø (P2) 1. leder operasjon (P3) 2. leder operasjon (P3) loggføring (P3) leder logistikk og materiell (P4) nestleder logistikk og materiell (P4) leder informasjon (P5) diverse faglige funksjoner rådgivere i UA Svalbard (ev. P1-P5) innsatsleder fagleder oljevern 1. lagleder 5.4 Ved tilfeller av akutt forurensning Alle tilfeller av akutt forurensning skal meldes til Sysselmannen, som videre varsler Kystverket. Dersom Kystverket delegerer saken, er det Sysselmannen som avgjør om det skal settes i gang en aksjon. Sysselmannen varsler da leder/nestleder for depotstyrken som kaller inn medlemmene i depotstyrken. Depotstyrken skal møte på depotet dersom ikke annet blir angitt. På Svalbard blir UA Svalbard innkalt og stiller som et rådgivende utvalg for Sysselmannen i en aksjon mot akutt forurensning, jf. kp Hvis ikke annet er angitt, møter UA Svalbard på sysselmannskontoret hvor utvalget har sin aksjonssentral. Aksjonsleder og skadestedsleder I en aksjon vil Sysselmannen peke ut en aksjonsleder og en innsatsleder. I de fleste tilfeller vil politiavdelingen hos Sysselmannen inneha funksjonene som skadestedsleder, men det vil være avhengig av aksjonens art og folk tilstede. Også brannvesenet har kompetanse på skadestedsledelse som det er naturlig å trekke inn ved større aksjoner mot akutt forurensning. Leder/nestleder i depotstyrken er fagleder oljevern under skadestedslederen. I reine oljevernaksjoner kan lederen/nestlederen av depotstyrken utpekes til skadestedsleder. Side 10 av 26 (+ vedlegg)

12 5.5 Aksjonsnivåer Nivå Hvem aksjonerer Kommentar 1 Skadevolder Skadevolder aksjonerer med sin beredskap. Etter delegasjon av saken fra Kystverket, kontrollerer Sysselmannen at skadevolder har satt i verk nødvendige tiltak. 2 Sysselmannen og UA Svalbard 3 Kystverket Sysselmannen ivaretar regional ledelse Ved tilfeller av akutt forurensning der oppgaven er større enn skadevolder klarer eller skadevolder er ukjent og. Denne beredskapsplanen dekker slike aksjoner. Ved store tilfeller av akutt forurensning eller ved tilfeller utenfor Sysselmannens ansvarsområde. 5.6 Organisering av aksjoner på nivå 3 Side 11 av 26 (+ vedlegg)

13 6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Kilde: Målet med dette kapitlet er: - felles forståelse og praksis på HMS i beredskapsorganisasjonen - økt kunnskap om helse, arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet under aksjoner i kyst- og strandsonen og på fartøy - en god HMS-kultur 6.1 HMS i aksjoner mot akutt forurensning HMS skal inngå som en sentral del av alt arbeid mot akutt forurensning. En aksjon er et tiltak for å begrense miljøskader som følge av akutt forurensning. Det er et grunnleggende prinsipp for aksjonsledelsen at tiltakene som iverksettes i forbindelse med øvelser og aksjoner ikke setter liv og helse i fare. Mål med HMS Hovedmålene med HMS-arbeid under aksjoner og øvelser er, i prioritert rekkefølge: 1. unngå skader på folk, både direkte skader og påvirkning som kan gi fremtidige helseskader 2. minimere og begrense skadene på miljøet, unngå sekundærskader og begrense dyrelidelser 3. unngå skader på materiell og utstyr De viktigste virkemidlene for å nå HMS-målene er å forebygge skader og uønskede hendelser ved å: - sørge for god informasjon og opplæring til involvert personell - identifisere, vurdere og minimere risiko i enkelte aksjon og aktivitet under aksjonen - etablere et levende rapporteringssystem - kontrollere og følge opp HMS i alle faser av aksjonen Forutsetningeme for å oppnå de ønskede HMS-resultatene er at hver enkelt person som deltar i aksjonen, fra øverste aksjonsledelse til innsatspersonellet på fartøy og i strandsonen: - har nødvendige kunnskaper og ferdigheter - overholder fastsatte prosedyrer og retningslinjer, gjennom holdninger og handling 6.2 HMS-perm og HMS-håndbok Kystverket i samarbeid med Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) har laget en egen HMS-perm for personell i oljevernaksjoner. Permen inneholder krav, retningslinjer og hjelpeverktøy i forbindelse med helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i en oljevernaksjon eller -øvelse. Den bygger på erfaringer som Kystverket, NOFO og Bergen IUA har fra oljevernaksjoner og ligger på HMS-permen brukes for å sikre at arbeid som pågår på fartøy og i strandsonen under aksjoner mot akutt forurensning gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte uten skade på personell, materiell eller miljø (sekundærforurensning). HMS-permen er delt i tre hoveddeler: Del 1 HMS krav, Del 2 HMS veiledning og Del 3 HMS håndbok (se bilde til høyre). Side 12 av 26 (+ vedlegg)

14 HMS-håndbok for oljevern skal deles ut til alle som er involvert i aksjoner mot akutt forurensning på Svalbard. Dette er aksjonsledelsens ansvar. Del 1 Krav til HMS er gjengitt under i kp 6.3 og vil også gjelde for oljevernaksjoner på Svalbard. I permen ligger det også vedlagt forskjellige skjema som kan benyttes for å dokumentere HMSarbeidet som gjøres i forbindelse med en aksjon mot akutt forurensning. Disse er tatt inn i vedleggene til denne planen, og ligger også sammen med hele HMS-permen hos Sysselmannen på F:/Politi/Beredskap/Planverk/Akutt forurensning. 6.3 Krav til HMS Kravene som er definert i dette dokumentet danner grunnlaget for et systematisk HMS-arbeid i forbindelse med aksjoner mot akutt forurensning. Kravene er basert på krav i lover og forskrifter og det ansvaret som aksjonsledelsen har som hovedbedrift. Kravene som gjengis her utgjør et minimumskrav i forbindelse med aksjoner mot akutt forurensning på fastlandet og gjelder for kystnær beredskap og fartøyer. Operatørselskap, kommunene (IUA) og Kystverket kan ha tilleggskrav utover disse Generelle krav Generelle krav som skal følges ved enhver aksjon: 1. Alle involverte skal ha hatt en innføring i HMS basert på HMS-permen (se kp. 6.2) 2. Informasjon om aktuelle lover og forskrifter, samt interne krav og instrukser skal være tilgjengelig for alle deltakende parter 3. Før arbeid igangsettes i strandsonen og på lettfartøy, skal det gjøres en risikovurdering. Denne skal dokumenteres 4. Det skal være utpekt verneombud ved arbeid i kyst- og strandsonen, og disse skal være kjent med sine oppgaver 5. Foreskrevet verneutstyr skal være tilgjengelig 6. Alt personell skal benytte foreskrevet/påbudt og godkjent verneutstyr 7. HMS-datablad for alle kjemikalier som brukes i aksjonen skal foreligge og være tilgjengelig 8. Det skal foreligge en plan for beredskapstiltak ved sykdom/skade på personell før arbeid igangsettes Krav til ledelsespersonell Særskilte krav til aksjonsledelsen Aksjonsledelsen har til enhver tid hovedansvar for HMS-arbeidet under aksjonen, og skal bl.a.: 1. Avsette tid og de midler som er nødvendig for at aksjonen skal kunne utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte 2. Etablere et HMS-system for aksjonen, hvor bl.a. HMS-mål og -tiltak blir beskrevet. Dette må synliggjøres i aksjonsplanen 3. Sørge for at det gjennomføres en overordnet risikovurdering 4. Sørge for at HMS-arbeidet følges opp gjennom bl.a. utdeling av HMS-håndboka, vernerunder, et levende avviks- og forbedringssystem og et generelt HMS-fokus i alle faser av aksjonen 5. Varsle relevante myndighetsinstanser ved ulykker, trekke inn Arbeidstilsynet tidlig Side 13 av 26 (+ vedlegg)

15 Krav til ledelsespersonell på alle nivåer Ivaretakelse av HMS er et lederansvar som gjelder på alle nivåer. 1. Alle ledere skal være kjent med de lover og forskrifter som gjelder innenfor sitt 2. arbeidsområde, samt kravene med tilhørende veiledning gitt i denne permen 3. HMS mål og tiltak skal videreføres i operasjons- eller aksjonsordre og innsatsordrer 4. Risiko skal løpende vurderes og dokumenteres 5. Nødvendig verneutstyr skal være tilgjengelig og i forskriftsmessig stand Krav til risikovurderinger Risikovurderinger gjennomføres for å ivareta sikkerheten til innsatspersonellet. Se kp. 6.4 om risikovurderinger. Disse kravene gjelder for risikovurderinger: 1. Før arbeid igangsettes skal det gjennomføres en risikovurdering, denne skal dokumenteres 2. Det skal innhentes informasjon om oljetypen og dens egenskaper 3. Det skal gjennomføres sikkerhetsorientering før og etter de enkelte arbeidsoperasjonene 4. Sikker Jobb Analyse (SJA) gjennomføres ved arbeid der risikoen blir vurdert som høy Krav til ivaretakelse av personell Innsatspersonellet skal ikke utsettes for unødig risiko eller dårlige arbeidsforhold. 1. Personell skal gis den hvile som er nødvendig for at arbeidsoppgavene skal kunne løses på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte 2. Ved arbeid i dårlig sikt og under ekstreme værforhold skal særskilte tiltak vurderes. Som hovedregel skal det ikke arbeides i mørke Krav til fremskutt depot Fremskutt depot ivaretar flere funksjoner. Det vil derfor være flere HMS-krav som må ivaretas. 1. Det skal tilrettelegges for lokaler og areal som skal fungere som fremmøte-, forpleinings- og oppholdssted for innsatsledelse og innsatsmannskaper 2. Rensestasjon for innsatsmannskaper og materiell skal etableres, avfall fra denne aktiviteten håndteres iht. plan for avfallshåndtering 3. Det skal opprettes mottak, håndtering og viderebefordring av innsamlet forurenset masse 4. For å hindre sekundærforurensning, skal deles inn og merkes områder for rene og skitne soner 5. HMS-informasjon skal være tilgjengelig og synlig Krav til innsatsområde/arbeidsposisjon 1. Risikovurdering og sikkerhetsorientering skal gjennomføres og dokumenteres 2. Skjema for rapport over uønsket hendelse (RUH) skal være tilgjengelig 3. Innsatsområdet skal deles inn i, og merkes med ren og skitten sone, og skal om nødvendig avsperres 4. Forurenset masse skal håndteres iht. plan for avfallshåndtering Krav til rapportering Erfaringer fra rapportering skal benyttes til å forebygge ulykker og forbedre sikkerheten. 1. Alle skader, tilløp til hendelser og farlige forhold skal rapporteres til nærmeste overordnede 2. Alle deltakende enheter skal rapportere HMS-avvik og forbedringsforslag. HMS-status rapporteres daglig i de rutinemessige rapportene 3. Alvorlige skader på personell som deltar i aktivitet mot akutt forurensning skal umiddelbart meldes til aktuell myndighetsinstans, i tillegg til gjennom interne rapporteringssystemer Side 14 av 26 (+ vedlegg)

16 6.3.8 Krav til samband og kommunikasjon Samband er en viktig del av sikkerheten for innsatspersonellet. 1. Det skal utarbeides en sambandsplan for hele aksjonsorganisasjonen 2. Det skal gis nødvendig opplæring i bruk av sambandsutstyr og -prosedyrer 3. Nærmeste overordnede skal til alle tider og fra alle steder kunne nås gjennom sambandet 6.4 Risikovurdering En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skade/uhell på mennesker, skade på miljøet eller skader på materiell/utstyr, slik at en kan vurdere om en har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om en bør gjøre mer for å forebygge. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. Risikovurdering er tre enkle spørsmål: 1. Hva kan gå galt? 2. Hva kan vi gjøre for å hindre dette? 3. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? Se forslag til skjema for risikovurdering i vedlegg 8.21 som grunnlag for vurdering av alle faremomenter ved de ulike arbeidsoperasjonene i en aksjon. 6.5 Instrukser, maler og skjema for HMS Som vedlegg til denne planen, er disse relevante for HMS: Instruks 7.5 HMS-instruks og kvitteringsskjema for HMS-gjennomgang Vedlegg 8.5 Mal for HMS-plan (fra Server-aksjonen) Vedlegg 8.6 Mal for avfallsplan ved aksjon (fra Server-aksjonen) Vedlegg 8.7 Mal for strandsaneringsplan Vedlegg 8.19 Skjema for sjekkliste ved vernerunde Vedlegg 8.20 Arbeidstilsynets skjema for arbeidsulykke Vedlegg 8.21 Skjema for sjekkliste ved risikovurdering Vedlegg 8.22 Skjema for sikker jobb-analyse (SJA-analyse) Vedlegg 8.23 Skjema for rapport ved uønsket hendelse (RUH-skjema) Vedlegg 8.24 HMS-datablad for råoljer Vedlegg 8.25 HMS-datablad for tungoljer Side 15 av 26 (+ vedlegg)

17 7 Vakt, varsling og mobilisering 7.1 Vaktsystemet Sysselmannens vaktsystem innebærer at en politibetjent har døgnkontinuerlig vakt. UA Svalbards beredskapsopplegg er basert på at meldinger om akutt forurensning varsles dit. Sysselmannens vakttelefon er eller politiets vanlige nødnummer 112. I Longyearbyen finnes også brannstasjon med 110-sentral. Dette dekker imidlertid bare Longyearbyen, og utvalget ønsker enhetlig varslingssystem for hele sitt geografiske område. Meldinger om akutt forurensning som varsles til 110-sentralen skal derfor alltid umiddelbart varsles videre til Sysselmannen. Sysselmannens miljøvernavdeling har ansvar for at rapportskjema om akutt forurensning (se kp. 6.5), uansett størrelse, sendes videre til Kystverket uten unødig opphold. 7.2 Sjekkliste meldingsmottaker hos Sysselmannen 1. motta varsel 2. les meldingen tilbake 3. vurdere situasjonen i samråd med miljøvernavdelingen 4. melde videre til Kystverket 5. orientere sysselmannen /ass. sysselmann (leder for UA Svalbard) 6. ev. vurdere situasjonen i samråd med leder for depotstyrken 7. ev. varsle leder/nestleder for depotstyrken som sørger for videre varsling og mobilisering 8. ev. varsle UA Svalbard 7.3 Varslingsplan Kystverket skal ha melding om alle typer av akutt utslipp eller ved fare for akutt forurensning. (jf vedlegg 8.1 Skjema for melding om akutt forurensning til Kystverket). 7.4 Mobilisering Aksjoner på Svalbard ut til 12 nautiske mil ledes av sysselmannen eller den han utpeker. Mobilisering skjer i henhold til de rutiner som er gjengitt i denne plan. Organisering av aksjoner er beskrevet i kapittel 5. Aksjonsledelsen vurderer om det er behov for å utvide den faste mannskapsstyrken med ekstra personell. Aksjonsledelsen avgjør hvilke ressurser som skal settes inn, ut fra vurdering av uhellets type og omfang og utviklingen av situasjonen. Vedlegg 4 gir oversikt over tilgjengelig utstyr/ressurser. Den som oppdager et utslipp Kystverket Sysselmannen ved vakthavende UA Svalbard Utvalg mot akutt forurensning Depotstyrken Frank Jakobsen Longyearbyen brannvesen 110 Side 16 av 26 (+ vedlegg)

18 8 Sjekklister for forberedelse, gjennomføring og avslutning av aksjoner 8.1 Innhenting av opplysninger Bakgrunn: Melding om akutt forurensning er gitt, men vi vet for lite. Handling: Vakthavende/Sysselmannen innhenter disse opplysningene og bringer videre til leder av UA Svalbard: - hvilket stoff det gjelder, mengde og giftighet - brann- og eksplosjonsfare - om utslippet er stanset - spredning og utstrekning - værdata - hvilke miljøverdier er truet, jf. oversikt over sårbare områder - oppretter kontakt med leder for depotstyrken 8.2 Situasjonsvurdering Bakgrunn En situasjonsvurdering bør omfatte: - hendelse/situasjon/problem - faktorer som har innvirkning (vær, utslippstype, miljø) - vurdering - beredskapsplan Handling Ta stilling til: - om aksjon skal iverksettes - om skadevolder selv skal ta hånd om forurensningen (avvente) - ved hendelser på nivå 2 vil Sysselmannen lede aksjonen - ved hendelser på nivå 3 vil Sysselmannen lede aksjonen til Kystverket overtar - Sysselmannen oppnevner aksjonsleder (kan være en annen) og skadestedsleder 8.3 Etablering av aksjonssentral Aksjonsledelsen etablerer seg i operasjonsrommet på sysselmannskontoret dersom ikke annet er oppgitt i varslingen. Forutsetning for etablering er: 1. akutt forurensning på nivå 2 eller 3 er observert og melding er gitt 2. situasjonen er vurdert 3. det er besluttet å iverksette aksjon, aksjonssentral er besluttet opprettet 4. intern varsling er gjort Sysselmannen/aksjonsleder skal: - utpeke skadestedsleder - sørge for at aksjonssentralen er i operasjonsdyktig stand - skaffe til veie mannskaps- og utstyrsressurser som ikke er i beredskap - forvarsle internt - gi situasjonsrapport til Kystverket - anmode om ev. garantier fra skadevolder eller Kystverket Side 17 av 26 (+ vedlegg)

19 8.4 Samband Ved aksjoner på sjøen benyttes fortrinnsvis kanalene 6, 10, 12, 67, 69 og 73 i det maritime VHF sambandet. Skadestedsleder benytter kanal 67. Politiet har et eget politinett som også er et alternativ utenfor dekningsområder når det ikke finnes ordinære sambandsmidler. I tillegg er det satelittelefoner og bærbare VHF-radier til disposisjon, jf. utstyrslister i vedlegg 4. Det er laget en mal for sambandsplan som kan brukes som utgangspunkt for større aksjoner. Ved mindre aksjoner, vil politiets standard sambandsplan ved aksjoner kunne være tilstrekkelig. Kilde: ligger også på F:/Politi/Beredskap/Planverk/Akutt forurensning. 8.5 Loggføring Effektiv loggføring er en forutsetning for en vellykket operasjon mot akutt forurensning, og er viktigste dokumentasjon av operasjonen mht. beslutningsgrunnlag og tiltak. Alle funksjoner har ansvar for loggføring av egen funksjon. For større aksjoner på fastlandet blir det brukt egne loggføringsverktøy. Dette vil være tilgjengelig for en aksjon på Svalbard ved behov, kontakt Kystverket. Det viktigste er at handlinger og meldinger som er viktige for aksjonen logges umiddelbart og at det er etablert faste loggfunksjoner i alle deler av organisasjonen. Informasjon som skal loggføres: - innkommet informasjon som er grunnlag for beslutninger som tas i egen funksjon - beslutninger som tas i aksjonen - tiltak som settes i verk og andre handlinger som er aksjonsrelatert Rutine for loggføring Det skal føres detaljert logg i alle funksjoner ved en aksjon. Se vedlegg 8.18 for skjema for loggføring. - Informasjonen skal så langt mulig legges inn i loggen i den rekkefølge den kommer inn. Side 18 av 26 (+ vedlegg)

20 - Ved mange meldinger å registrere samtidig, skal viktig informasjon prioriteres: 1. Informasjon som er nødvendig for å opprettholde felles situasjonsbilde - Innlegging av observasjoner og målinger - Observasjoner av olje - Observasjoner av skadede og døde dyr, måledata, osv. - Plassering og oppdatering av disponerte ressurser - Disponering av ressurser (mobilisering, demobilisering, endring av posisjon og utstyr) - Oppdatering av oljebudsjett (oppsamlet olje og totalt utslipp) - Oppsamlet olje (rapportert tilbake fra innsatsenhetene) - Totalt utslipp (etter som oppdatert informasjon kommer fra aksjonsledelsen) 2. Informasjon som er grunnlag for beslutninger i aksjonen 3. Informasjon om beslutninger som er tatt: - Avgjørelser som er merket med fokuspunkt (skal merkes "Inkluder i fokustavle" på meldingsblankett), punktet vil dermed bli vist på fokustavlen - Aksjoner (oppgave, tiltak): - Hva skal gjøres? - Hvem har ansvaret? - Tidsfrist for gjennomføring - Utsjekking av gjennomføring - Resultat av aksjonen/oppgaven 8.6 Innsatsplanlegging Innsatsplanlegging skal skje når disse forutsetningene er oppfylt: 1. melding om forurensning er kommet inn, og forurensningen er vurdert 2. situasjonen er vurdert 3. det er besluttet å iverksette aksjon 4. skadestedsleder er utpekt Aksjonsledelsen skal: - innkalle UA Svalbard - avgjøre oppstartingsstrategi for skadebekjempelsen - innkalle tilsynsmannen på depotet - innkalle/mobilisere depotstyrken - vurdere eventuell ytterligere bistand - rekognosere/overvåke - forestå administrasjon og økonomi - etablere informasjonstjeneste og eventuelt utarbeide pressemelding - ta ansvar for HMS, inkl. utdeling av HMS-håndbok, sikker jobb-analyser, risikovurdering etc. Skadestedsleder skal: - skaffe seg oversikt over situasjonen - ta kontakt med stab og lagleder for depotstyrken - opprette kommandoplass og samband - forhåndsplanlegge/rekvirere/disponere ressurser - planlegge gjennomføring av aksjonen Aksjonsleders 1. orientering for staben: - gi en kortfattet oppdatering av status (situasjonsrapport) - klargjøre formell overtaking fra vakt el. - klargjøre egen (AKL) og stabens roller - oppnevne ledere for de forskjellige funksjoner i staben (stedfortredere.) - drøfte første utkast til aksjonsordre - avklare når neste stabsmøte gjennomføres Side 19 av 26 (+ vedlegg)