nr 03/2011 nytt fra Norsk teknologi SIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 03/2011 nytt fra Norsk teknologi SIDE"

Transkript

1 nr 03/2011 nytt fra Norsk teknologi Slaget om energieffektivisering står i 2012 SIDE 7 Statsbudsjettet legger opp til at økonomiske insentiver vil bli besluttet til våren i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om bygningspolitikk, regjeringens bebudede klimamelding og revidert statsbudsjett» Jostein Skree, adm. direktør Norsk Teknologi

2 næringspolitikk Etter mitt syn er energieffektivisering, sammen med ny produksjon av fornybar energi, to sider av samme sak» Tore Strandskog, Norsk Teknologi Energipolitisk helhetstenkning er nødvendig Norge har fremforhandlet en avtale med EU om en fornybarandel på 67.5 prosent i 2020, som er en økning på 9.5 prosent (tall fra OED) fra fornybarandelen i Uten å ta hensyn til forbruksutviklingen kan vi forenklet si at forbruket av fornybar energi må øke med om lag 22 TWh i måleperioden. At Norge nå er forpliktet til å satse så kraftig på ny forbybar produksjon er bra, men samtidig byr også dette på en rekke utfordringer: Vi står faktisk i fare for å måtte produsere mer kraft enn det vi faktisk klarer å konsumere, og det kan bli dyrt. Derfor er det viktig at man i energi- og klimapolitisk sammenheng ser ulike tiltak og virkemidler i sammenheng. I tillegg til en sterk satsing på mer fornybar kraftproduksjon, vil også styrket satsing på energieffektivisering være vel så viktig for å kunne møte det nye fornybarkravet. Et redusert samlet sluttforbruk av energi vil, slik systemet er lagt opp til, redusere kravet til mengden forbybarandel. Også innen den norske-svenske avtalen om elsertifikater, som er ett av virkemidlene for å oppfylle EUs fornybarkrav (13.2 TWh finansiert av norske forbrukere), er kvoteplikten fastsatt som en prosentandel av kraftomsetningen (forbruket). Blir forbruket lavere enn forutsatt i lovforarbeidene, vil volumet på ny kraftproduksjon som bygges ut bli redusert. Dermed reduserer man også risikoen for overetableringer i det norske og nordiske kraftmarkedet. Etter mitt syn er derfor energieffektivisering, sammen med ny produksjon av fornybar energi, to sider av samme sak. Det viktige er at man her evner å se på hva som er praktisk og økonomisk sett mest lønnsomt, og hva som raskest frembringer resultater. I Norge har bl.a. Arnstadutvalget konkludert med at vi bør kunne klare å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med hele 8 TWh innen De fleste politiske partier erkjenner at energieffektivisering er viktig, men fortsatt savner vi konkrete politiske og økonomiske virkemidler som kan virke fornuftig og i god sameksistens med både fornybardirektivet og elsertifikatsystemet. Her bør man kunne forvente en snarlig beslutning. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 I nytt fra norsk teknologi VEILEDER Denne veilederen gir en kort oversikt over de kommersielle mulighetene og utfordringene som kan oppstå for Norsk Teknologis medlemmer i forbindelse med utrulling av AMS. Veilederen er et utdrag av en mer utfyllende rapport med samme navn, som kan lastes ned på regjeringens bebudede klimamelding og revidert Jostein Skree, adm. direktør norsk Teknologi teknologica indd AMS muliggjør nye tjenester I løpet av 2016 skal alle norske husstander ha fått installert nye, elektroniske strømmålere. Mellom 2,2 og 2,4 millioner strømmålere skal byttes i løpet av de kommende 4-5 årene, og elektroinstallatørene bør ta sin del av dette markedet. I etterkant av utrullingen bør det åpne for ny tjenester. Fremtidens kraftnett. Utrullingen av elektroniske strømmålere til alle husstander blir det første skrittet mot et fremtidig smart kraftnett (Smart Grid) i Norge. For å få full utnyttelse av de nye målerne, med elektronisk måleravlesing og fakturering av det faktiske strømforbruket, må nettselskapene også gjøre store investeringer i sine IT-systemer. De nye målerne vil binde kundene nærmere nettselskapene, gjennom forskriftskravet om toveiskommunikasjon. Det gir mulighet både for elektronisk avlesing av strømforbruket for nettselskapene, men også til å formidle prisinformasjon tilbake til kunden via AMSnettet. Nettselskapene er pålagt å videreformidle måledata som innhentes fra måleren, til for eksempel tredjepartsleverandører dersom kunden ber om dette. Målerne vil også få tilleggsfunksjoner som varsling av jordfeil og mulighet for å styre og legge ut enkeltkurser over nettet. ny rapport og veileder næringspolitikk Nye tjenester. Tilgang til forbruksdata og andre tilleggsfunksjoner i AMS-nettet vil gjøre det mulig å utvikle nye tjenester for forbrukerne i energinettet. For eksempel vil trolig en del forbrukere bli motivert til å gjøre tiltak for å redusere sitt energiforbruk, når de enklere får tilgang til sine måleverdier. Det kan åpne for tjenester knyttet til tilstands- og energivurdering, med påfølgende utbedringsarbeid og etterprøving. Nettselskapene er ansvarlig for utrullingen, som blir en stor og krevende øvelse med involvering av mange aktører. Først og fremst nettselskapene selv, men også målerleverandørene, IT-selskaper, og ikke minst installatørene får viktige roller. AMS Avanserte Måle- og Styringssystemer - Kommersielle muligheter og utfordringer Denne rapporten søker å gi en oversikt over de kommersielle mulighetene og utfordringene som kan oppstå for Norsk Teknologis medlemmer i forbindelse med utrulling av AMS Avanserte Måle- og Styringssystemer AMS Kommersielle muligheter og utfordringer» Norsk Teknologi har i samarbeid med Adapt Consulting utarbeidet en rapport, som omhandler de kommersielle mulighetene og utfordringene AMS-utrullingen kan medføre, på kort og lang sikt. Det er også utarbeidet en veileder. Disse er tilgjengelige på September 2011 Kontakt info: Teknologica utkommer 3-4 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. SIDE slaget om energieffektivisering står i statsbudsjettet legger opp til at økonomiske insentiver vil bli besluttet til våren i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om bygningspolitikk, statsbudsjett» nr 03/2011 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 næringspolitikk Velferdsteknologi omtales ofte som brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, samt muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet» Fallsensor Visuell sentral Teknisk overvåking Lysstyring Komfyrvakt Vinduskontroll Brannalarm Medisinmaskin Statsbudsjettet 2012: Velferdsteknologi, har du en tryllestav til låns Strøm- Regjeringen reduserer Husbankens ramme for tilskudd til bygging og ombygging av omsorgsboliger og sykehjem, fra 2500 enheter de siste årene til 1500 enheter i Endringen er svært uheldig sett mot de store utfordringene pleie- og omsorgssektoren står overfor de neste tiårene. Det er også svært uheldig at de føringer helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ga da hun mottok Hagenutvalgets gode rapport (NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg fra juni 2011) ikke følges opp med bevilgninger, for å sikre at velferdsteknologi tas i bruk når det offentlige finansierer omsorgsboliger og sykehjem. Velferdsteknologi omtales ofte som brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, samt muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. Norsk Teknologi er overbevist om at kommunene og samfunnet kan få mer for pengene i driftsfasen ved å ta i bruk smarthusløsninger i omsorgsboliger og sykehjem. Men - for å utløse gevinstene i driftsfasen, må det gjøres initiale merinvesteringer. Dette blir i dag sjelden prioritert. Strøm-Erichsen uttalte 16. juni 2011 at det nå blir "krav til alle sykehjem og omsorgsboliger som finansieres med tilskudd fra Husbanken nå skal være tilrettelagt for tilkobling av velferdsteknologi". I forslag til Statsbudsjett 2012 leser vi at det må løses 4 TEKNOLOGICA

5 næringspolitikk Vi tenker helhetlige løsninger, basert på smarthusteknologi, der det er mulig å legge til tekniske funksjoner som kan hjelpe pleietrengende beboere, pårørende og omsorgsarbeidere i deres hverdag» Bevegelsessensor Inn- og utsikkerhet Erichsen? Sentralfunksjoner Varmestyring innen et allerede for stramt rammetilskudd, som i budsjettet foreslås økt med ca 3 %. Tekniske byggeforskrifter pålegger utbygger å sikre minimumskvaliteter innen en rekke funksjonsområder. Kravene er vesentlig skjerpet de siste årene, men dekker ikke velferdsteknologi. Regjeringen overlater dermed til kommunene og næringslivet å trylle på plass velferdsteknologi uten at det skal koste noe. Velferdsteknologi blir den nye næringen De nye omsorgsutfordringene ved at antall eldre øker kraftig, gjør at velferdsteknologi blir den nye, store næringen. Det er politikere, næringsliv og kommune-norge enige om. Norsk Teknologi jobber for at våre medlemsbedrifter skal dra nytte av mulighetene dette fører med seg. Etter å ha arbeidet med velferdsteknologi i mange år (tidligere omtalt som omsorgsteknologi), opplever vi nå en sakte oppvåkning. Politikere, helsemyndigheter og kommune-norge snakker om velferdsteknologi, men når vi ser de konkrete eksemplene forstår vi at det er et stykke igjen. Når Norsk Teknologi snakker om velferdsteknologi, legger vi langt mer i begrepet enn GPS-sporing og robot-seler. Felles definisjon. Norsk Teknologi jobber for å etablere felles forståelse for hva velferdsteknologiske løsninger kan innebære. Vi tenker helhetlige løsninger, basert på smarthus-teknologi, der det er mulig å legge til tekniske funksjoner som kan hjelpe pleietrengende beboere, pårørende og omsorgsarbeidere i deres hverdag. Det kan være trygghetspakker som gir beboeren og pårørende trygghet om at noen blir varslet dersom en ulykke eller et fall skulle skje, eller det kan være løsninger som øker beboerens evne til å klare seg selv, som for eksempel automatisk styring eller fjernbetjening av belysning og temperatur. Hva er velferdsteknologi? Er du nysgjerrig på hva velferdsteknologi er? Gå inn på våre kompetansesider på Utvikling i samarbeid. Det er i samspill mellom kommunene og de lokale teknologibedriftene at gode velferdsteknologiske løsninger utvikles. Flere av de store leverandørene er i ferd med å orientere seg inn mot dette markedet, og det er behov for bedrifter som ønsker å bidra, og samtidig bygge opp egen kompetanse. Velferdsteknologi er et fremtidig spennende næringsområde. Hva gjør Norsk Teknologi? Norsk Teknologi jobber med å få politikere og myndigheter til å forstå at velferdsteknologi handler om helhetlige løsninger, hvor vi i fremtiden organiserer våre omsorgstjenester på en ny måte. Teknologien vil aldri erstatte behovet for menneskelig nærhet, men kan bidra til en enklere hverdag for pleietrengende, pårørende og ansatte i omsorgssektoren. Norsk Teknologi har fremmet forslag om at privatpersoner som ønsker å gjøre enkle tilpasninger av egne boliger, for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, skal kunne trekke fra deler av kostnaden på skatten. Dette vil være et attraktivt tilbud til den enkelte, og samtidig kunne spare samfunnet for store kostnader. Norsk Teknologi jobber sammen med medlemmer og leverandører for å få frem gode funksjonsbeskrivelser av velferdsteknologiske løsninger. Det vil gi kommunene og leverandørene en felles plattform for å diskutere behovene som brukerne har og hvordan disse kan løses teknisk. Følg med på Eliaden. Velferdsteknologi er et tema når NELFO og Norsk Teknologi planlegger aktiviteter på Eliaden Der vil det bli egne seminarer og aktiviteter som omhandler velferdsteknologi. Følg med på TEKNOLOGICA 5

6 næringspolitikk Vil ha skattefradrag for strømsparing 2 av 3 boligeiere, som ikke har planlagt å gjennomføre tiltak for å spare strøm, ville ha gjennomført tiltak dersom det ble innført en ordning som gir skattefradrag til huseiere for dokumenterte arbeidskostnader for strømsparingstiltak. 78 % av dem som har gjennomført strømsparingstiltak ville ha gjennomført ytterligere tiltak med en slik ordning. Dette fremgår av en undersøkelse blant 1000 norske boligeiere foretatt av Sentio Research på oppdrag fra Norsk Teknologi. Undersøkelsen viser at 45 prosent av de spurte har gjennomført tiltak for å spare strøm. Halvparten av disse har installert varmepumpe, 39 prosent har foretatt etterisolering, 30 prosent har skiftet vinduer og 14 prosent har installert styringssystemer. Utvalget i undersøkelsen består av eiere av eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og leiligheter. Behov for nye virkemidler. Norsk Teknologi har i lang tid pekt på behovet for nye virkemidler for å utløse det store potensialet for strømsparing i private boliger og boligselskaper. Innføring av skattefradrag vil øke investeringene i tiltak som kutter energiforbruket. Vi har foreslått at 50 prosent av dokumenterte arbeidskostnader ved gjennomførte strømsparingstiltak kan trekkes fra på skatten for private boligeiere og boligselskaper. Dette vil være et meget virkningsfullt tiltak for å kutte energiforbruket hos de 2,3 millioner boligeierne i Norge, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Gode erfaringer i Sverige og USA. Svenske erfaringer fra en svært populær og betydelig mer omfattende ordning dokumenterer at skattefradrag virker etter hensikten. Skattestimulans utløser tiltak som ellers ikke ville blitt iverksatt. Ordningen har et bredt sosialt nedslagsfelt med gode fordelingsvirkninger. Tiltaket er dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt og stimulerer den hvite økonomien på bekostning av den svarte økonomien. Også USA og Danmark praktiserer en lignende ordning, avslutter Strandskog. Nytt A-næringsbygg i Sarpsborg YIT har hatt ansvaret for den tekniske totalentreprisen og levert de tekniske installasjonene i en av de aller første næringsbyggene i Norge som er energimerket i A-klassen. Bygget er på vel kvm. Byggherren, Infotjenester AS, har investert betydelige summer på de siste teknologiske løsningene innen blant annet ventilasjon. - Infotjenester driver en omfattende produktutvikling basert på det siste i teknologi. Det var derfor aldri noen tvil hos oss om at vi skulle bygge et hus som byr på det siste av teknologi, opplyser daglig leder i Infotjenester, Thorfinn Hansen til vvs-forum. Benyttet seg av Klimatak. - Det er lagt stor vekt på lavt energibruk i de tekniske anleggene. Sentralt er YITs egenutviklede og patenterte system Klimatak. Dette gir god behovsstyring, høy fleksibilitet, lydløs ventilasjon og felles føringsveier for tekniske installasjoner. Ventilasjonsaggregatene har meget god varmegjenvinning og SFP-faktorene er lave, opplyser prosjektleder i YIT, Bård Føyen. Det er et KNX-system som styrer lys, varme og ventilasjon med hensyn til tilstedeværelse, temperatur og CO2. SROanlegget, som er tilknyttet YITs e-driftsløsning, gir alle muligheter for å overvåke anlegget og optimalisere driften. Bygget er på vel kvadratmeter i fire etasjer og ligger helt inntil E 6 i Sarpsborg. 6 TEKNOLOGICA

7 statsbudsjettet 2012 Statsbudsjettet 2012: Slaget om energieffektivisering står i 2012 Norsk Teknologi har i en årrekke pekt på potensialet for energieffektivisering i bygg og behovet for politisk handling som kan realisere dette. Det var derfor med stor glede vi i 2009 kunne lese i Soria-Moria 2-erklæringen at Regjeringen har som mål å redusere samlet energibruk i bygninger vesentlig innen Siden den gang har lite skjedd. Statsbudsjettet legger opp til at økonomiske insentiver vil bli besluttet til våren i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om bygningspolitikk, regjeringens bebudede klimamelding og revidert statsbudsjett. Etterlyser økonomiske virkemidler. Skal Regjeringens mål om redusert energibruk realiseres, må vi gjennomføre en omfattende energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Dette krever bruk av økonomiske virkemidler som gir private beslutningstakere et økonomisk insentiv til å gjennomføre tiltak. Mulige virkemidler kan være rettighetsbaserte støttesatser, energispareforpliktelser, eller skatteinsentiver. Norsk Teknologi har arbeidet for innføring av de to sistnevnte tiltak gjennom våre forslag til innføring av henholdsvis hvite sertifikater og EnergiFunn. Statsbudsjettet viser dessverre at det i 2012 hverken blir innført skatteinsentiver eller energispareforpliktelser. Hvorvidt vi kan se frem til en rettighetsbasert støtteordning fremstår imidlertid som mulig, men svært usikkert, uttaler Jostein Skree, adm. direktør i Norsk Teknologi. Like høye inntekter færre oppgaver. Regjeringen vil i 2012 fortsatt la satsingen på energieffektivisering skje i regi av Enova. Neste år vil Enovas inntekter være de samme som i Bevilgningene over statsbudsjettet og inntektene fra Enova-avgiften på nettleien forblir uendret. Fra og med januar innføres det imidlertid en ny ordning med elsertifikater. Dette er en støtteordning for fornybar elektrisitetsproduksjon, som vil erstatte Enovas tidligere investeringsstøtte til vindkraft. Det vil si at Enova i 2012 vil ha like høye inntekter som før, men færre oppgaver. -De budsjettmessige rammene til Enova for 2012 tilsier altså at de vil kunne ha mulighet til å øke satsingen på energieffektivisering gjennom en tilnærming til bruk av rettighetsbaserte støttesatser for energieffektiviseringstiltak. Statsbudsjettet inneholder imidlertid ingen føringer for hvordan Enovas frigjorte midler skal disponeres, sier Jostein Skree. Svarene kommer til våren. - Norsk Teknologi hadde håp om at vi skulle få svar på to grunnleggende spørsmål: Hvor blir det av satsingen på energieffektivisering, og hva skal Enova bruke pengene til? Dessverre gir ikke statsbudsjettet svar på noen av disse. Svarene vil tydeligvis komme i revidert statsbudsjett for 2012 til våren, og i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om bygningspolitikk og Regjeringens bebudede klimamelding, som også fremlegges til våren. Norsk Teknologi har deltatt i høringer i Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen og fremmet vårt syn på viktigheten av å implementere økonomiske virkemidler raskt, avslutter Skree. Energieffektivisering krever bruk av økonomiske virkemidler som gir private beslutningstakere et økonomisk insentiv til å gjennomføre tiltak» TEKNOLOGICA 7

8 Energibruk Ny rapport: Lite fremdrift i klimapolitikken Nordmenn er gjennomgående lite imponert over hva Norge som samfunn har oppnådd i klimapolitikken. Dette stemmer godt overens med den faktiske situasjonen slik den er kartlagt i årets utgave av Statusrapport for norsk klimapolitikk, som er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen Holder de ord og BIs Senter for klimastrategi. Statusrapporten sammenligner folks inntrykk av klimapolitikken med den faktiske framdriften for klimatiltak siden Lavutslippsutvalget lanserte sin rapport i Holder de ord er en politisk uavhengig organisasjon som kartlegger norske politiske partiers løfter og sammenligner disse med partienes stemmegivning og aktivitet på Stortinget og i andre folkevalgte organ respondenter. Resultatene fremkommer i en spørreundersøkelse blant 1000 respondenter TNS Gallup har utført på oppdrag fra BIs Senter for Klimastrategi i forbindelse med fremleggingen av senterets årlige Statusrapport for norsk klimapolitikk. Selv for klimavennlig oppvarming, som er det området hvor flest oppfatter at det har vært fremgang, er det kun 39 prosent av befolkningen som oppfatter resultatene som gode eller svært gode. I tillegg til oppvarming er energieffektivisering i bygg, Norges internasjonale innsats, forskning på klimateknologi, og informasjon til befolkningen områdene hvor flest nordmenn likevel mener resultatene er gode, og hvor færrest er misfornøyd. Treg utvikling. Utviklingen går tregt i en del tunge sektorer som utbygging av fornybar energi og nett, antall lavutslippsbiler på veiene, og reduserte utslipp ved karbonfangst- og lagring. Dette på tross av stor aktivitet, både i debatten og i politikken. Men flere viktige beslutninger er tatt i , for eksempel innføring av grønne sertifikater for fornybar energi og energimerkingen av bygg. Undersøkelsen viser samtidig bred oppslutning i befolkningen om at klimaprobleme er menneskeskapt. 71 prosent av nordmenn sier seg nå enige i dette, en økning på seks prosentpoeng sammenliknet med høsten Kilde; Fra venstre: Daglig leder Eystein C. Husebye, NBEF og ny leder av BAE-rådet fra 2011, styreleder Steffen Strømnes, NBEF, styreleder Otto Østerlie, Norsk Teknologi og adm. direktør Jostein Skree, Norsk Teknologi, leder i BAE-rådet Årlig møte i BAE-rådet Tirsdag 13. september 2011 ble det avholdt årlig møte i BAE-rådet. Deltakere var styreledere og daglig ledere fra de åtte tyngste bransjeforeningene i hele BAE-næringens verdikjede. Rådets trettende driftsår skulle avsluttes denne dagen. BAE-rådets formål er å være felles kontaktpunkt for myndighetene. BAE-rådet kan fronte saker hvor det er samlet og felles interesse blant deltakerorganisasjonene. BAE-rådet fungerer som et viktig samarbeidsorgan, hvor synspunkter, ideer og erfaringer utveksles og diskuteres. I året som har gått har rådet bl.a. laget felles posisjoner til FoU - veien videre etter avslutning av Byggekostnadsprogrammet, Stortingsmeldingen for bygningspolitikk og det har vært gjennomført kontaktmøter med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og øvrige departementer. Jostein Skree i Norsk Teknologi har vært leder av BAE-rådet siste to år. I rådets retningslinjer heter det at ledelsesfunksjonen skal gå på rundgang blant medlemsorganisasjonene med en funksjonsperiode på to år. På årlig møte ble Eystein C. Husebye i Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) valgt til ny leder. Deltakende organisasjoner i BAE-rådet:» Arkitektbedriftene i Norge» Byggenæringens Landsforening (BNL)» HSH - Byggevare» Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)» Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF)» Norsk Eiendom» Norsk Teknologi» Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Vil evaluere passivhus i Norge Lavenergiprogrammet og SINTEF Byggforsk, norske boligprodusenter og entreprenører, samt myndighetene har søkt Forskningsrådet om midler til å evaluere passivhus i Norge. Målet med forskningsprosjektet er å øke kunnskapen om boliger på passivhus- og nesten nullenerginivå gjennom en omfattende evaluering av pilotprosjekter. Byggeteknikk og brukeropplevelser. Gjennom prosjektet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov (EBLE), ønsker partnerne å undersøke reell energibruk, termisk komfort, brukeropplevelser, byggeprosess og risiko for fukt i konstruksjoner, samt kostnadseffektivitet i passivhusene. Undersøkelsene skal gi byggenæringen kunnskap om gode løsninger som fungerer både i byggeteknisk forstand og fra brukernes perspektiv. Bak søknaden står Lavenergiprogrammet, SINTEF Byggforsk, Boligprodusentenes forening, OBOS, Skanska, Mesterhus, Veidekke, Block Watne, Jardarhus og Fjogstadhus. Direktoratet for byggkvalitet og Enova støtter søknaden. I desember blir det klart om prosjektet får forskningsmidler fra Forskningsrådet. 8 TEKNOLOGICA

9 I den oversiktlige tredimensjonale modellen kan alt visualiseres på mange nivåer og i ulike grensesnitt. Dermed forebygges feil før byggingen starter» BIM BIM-modell av blandingsgassboden BIM-kontrakt på Haakonsvern Åge J. Monsen AS har vunnet elektrokontrakten på Blandingsgassboden på Haakonsvern. Det var stor interesse da Forsvarsbygg utlyste anbud på prosjektet "ny blandingsgassbod". Konkurransedokumentene bestod av en komplett digital 3D-modell av bygget som skal oppføres. Bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller er i ferd med å bli en naturlig del av byggeprosessen og for å komme i gang med dette var det naturlig for oss å delta i Fyrtårnprosjektet i regi av Norsk Teknologi. Dette er et svært vellykket og matnyttig prosjekt. Vi er derfor svært fornøyd med at vår satsing har gitt resultater i form av denne kontrakten med Forsvarsbygg, sier Inger Anne Rongve hos Åge J. Monsen AS. Legges inn én gang. I BIM legges informasjonen inn én gang. Tidligere ble hver minste detalj i et bygg nedfelt i gjennomsnitt syv ganger og forårsaket mange feil og misforståelser. I den oversiktlige tredimensjonale modellen kan alt visualiseres på mange nivåer og i ulike grensesnitt. Dermed forebygges feil før byggingen starter. På byggeplassen skjer det ofte at tegninger og aktuelle fysiske forhold ikke stemmer overens. Dette fører til tidstap og ekstraarbeid. Med BIM elimineres dette og kvaliteten blir betydelig høyere, forteller Inger Anne Rongve. Klare for buildingsmart. -Det er tydelig at leverandørene i Bergen er klare for buildingsmart og digital byggeplassdrift, sier pådriver for BuildingSMART i Forsvarsbygg, Knud-Fredrik Mohn, som dessuten er pådriver i Fyrtårnprosjektet. Blandingsgassboden er et teknisk tilbygg til den eksisterende dykke- og froskemannsskolen ved Haakonsvern. I blandingsgassboden vedlikeholder og klargjør man dykkerutstyr til dykkerne. Nå skal det gamle og slitte bygget erstattes med et nytt. Denne gangen er det ikke bare et nytt bygg som skal bygges, men også en ny byggeprosess som etableres fra start til mål. Digital modell som konkurransegrunnlag. - Det spesielle med denne anbudsprosessen var at konkurransedokumentene bestod av en helt komplett digital 3D-modell av bygget som skal oppføres. Denne modellen gjør det veldig tydelig for alle hvordan bygget skal se ut, og man kan hente ut alle detaljene om hvilke varetyper bygget består av. Modellen gjør det også mulig å hente ut detaljerte data om fremdrift, sier prosjektleder i Forsvarsbygg Utvikling Vest, Bernt Stensaker. Effektiviserer kommunikasjonen. - En av de viktigste gevinstene med å ta i bruk BuldingSMART, er at den effektiviserer kommunikasjonen i byggeprosjektet. I dette prosjektet har vi for eksempel gjort mange digitale kollisjonstester av bygget på forhånd, for å sjekke at bygget er byggbart. Dermed eliminerer vi mange kostbare byggefeil fra starten av, sier Mohn. - Når man kommer i gang med byggeprosessen, kan man ta frem modellen på byggemøtene for å planlegge videre bygging, leveranser og fremdrift på en digital måte, sier Stensaker. Brøyter vei for nye prosjekter. Bare et steinkast fra tomten der blandingsgassboden skal bygges, ligger BuildingSMARTprosjektet "administrasjonsbygg for Sjef Kysteskadren" som Forsvarsbygg overleverte i fjor. - Vi har med oss erfaringene fra dette prosjektet til blandingsgassbodprosjektet. BuildingSMART og digital byggeplassdrift gir oss mer effektive byggeprosjekter, der vi sparer tid, penger og bygg med høyere kvalitet, sier Stensaker TEKNOLOGICA 9

10 alarm - sikkerhet En hjerne for sikkerhet Nå kommer et nytt borettslag med en sikkerhetspakke for alle leilighetene, som innebærer at risikoen for brann, vannskader og innbrudd skal reduseres. Hver leilighet vil bli utstyrt med små hjerner» som melder fra ved røykutvikling, vannlekkasje og innbrudd. Tørrkoking er en av hovedårsakene til dødsbranner i Norge Standard i nytt borettslag. Sikkerhetspakken som blir standard på nye Årvoll Senter borettslag, har teknologi som sikrer at branner ikke oppstår som følge av feil eller fordi noen glemmer å slå av et elektrisk apparat etter bruk. Dersom uhellet er ute, kuttes elektrisiteten automatisk. Det samme gjelder i tilfelle vannlekkasje skulle oppstå. Leilighetene vil ha en vannstoppfunksjon som garantert forhindrer lekkasje. Vanninntaket til boligen er stengt så lenge det ikke er i bruk, og ved det minste drypp fra et skadet rør stenges vannet permanent. Store innsparinger. - Hver enkelt leilighet har en boks i garderobeskapet. Denne tar imot signaler fra følere i leilighetens komfyr, vannrør, inngangsdør og vinduer. Følere i dør og vinduer gjør at man kan bevege seg innendørs selv om alarmen er på. Alarmen kan aktiviseres fra gang eller soverom og kan knyttes direkte til vaktselskap. Systemet innebærer en stor fordel for forsikringsselskapene. Alle hendelser blir loggført gjennom dette systemet. Leilighetene styres av en sentral som overvåker husalarm og vann- og elektrisitetsstopp. Sikkerhetstiltakene gjør at borettslagets forsikringskostnader reduseres med 40 prosent. Årvoll Senter borettslag har byggestart i oktober, og vil etter planen være innflyttingsklart påsken Etikk - et vidt felt med mange innfallsvinkler For en tid tilbake skrev undertegnede en artikkel i dette bladet under tittelen: Etikk i den daglige virksomheten hva er det? Da pekte jeg på at forretningsetisk opptreden er å te seg som folk flest i alle sammenhenger. Folk flest, eller en noe idealisert person med god magefølelse for hva som er rett eller galt, kjenner svært mange seg igjen i. I svært mange av livets situasjoner vil man kunne spørre seg om man hadde likt at andre utførte de handlingene som en selv stod bak i den konkrete situasjonen man var oppe i. Da nærmer vi oss Den gyldne regel, etikkens grunnpilar: Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Og det ble vist til at etikk og da selvsagt først og fremst forretningsetikk, representerer et vidt felt med mange aspekter. At Norsk Teknologi har hatt etikkarbeidet i vid forstand, på dagsordenen i en rekke år nå, viser seg nødvendig. Å bevisstgjøre bransjenes aktører innenfor de mange aspektene som berører problemstillinger Gunnar Aalde, advokat i Norsk Teknologi av etisk karakter, tar tid. Det er derfor ingen grunn til at vi som seriøs organisasjon ikke skal fortsette med å komme med innspill og synspunkter, selv om de til tider kan oppfattes som en smule moraliserende. Jevnlig viser det seg som særdeles aktuelt å peke på Norsk Teknologis etiske regelverk når konkrete saker dukker opp. Og som pekt på ovenfor, magefølelsen er en god rettesnor. Vi vil derfor i tiden fremover komme med kommentarer og innspill som berører etikk og god forretningsskikk. Lovbestemmelser og etiske regler - en gråsone. I en rekke sammenhenger er det grensesnitt, noen ganger skarpe, andre ganger mer diffuse, mellom konkrete lover og forskriftsfastsatte reguleringer og etiske normer og regler. I slike uklare gråsoner finner man ofte det man karakteriserer som rettslige standarder. Ikke sjelden gir disse uttrykk for samfunnsfastsatte normer, som sier noe om hvordan man forventes å opptre i konkrete situasjoner. Her finner vi bl.a. forretningsetiske regler, som det egentlig ikke burde være nødvendig å lovfeste. Slik kan man hevde at det er med den nye Markedsføringslovens 25, hvor begrepet god forretningsskikk næringsdrivende i mellom er videreført fra tidligere lov. Bestemmelsen er en forbudsbestemmelse som regulerer at handlinger som strider mot god forretningsskikk ikke må foretas. Og når jeg peker på begrepet rettslig standard, innebærer det at omfanget og rammen for dette vil kunne endre seg med samfunnsutviklingen. Det som i går ble betraktet som stridende mot god forretningsskikk, behøver ikke i dag bli rammet av den moralske fordømmelsen. Konkrete overtredelser. Når markedsføringslovens ordlyd er av slik generell karakter, må man for å finne ut om den konkrete handlingen rammes, eller ikke, se nærmere på den praksis som foreligger. Dessuten har loven straffebelagte bestemmelser som nærmere definerer mer konkrete overtredelser, som med sin ordlyd i alle tilfelle ville rammes av ordlyden strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Fra dette er det enkelt å vise til den ovenfor nevnte gyldne regel. Eksempelvis rammes urettmessig/rettstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter, 28. Likeledes rammes utnyttelse av tekniske hjelpemidler, og etterlikning av annens produkt. Disse mer spesifikke typene av brudd, ville også kunne rammes av den generelle fanebestemmelsen. Magefølelsen hos de fleste tilsier at man ikke skal kunne dra forretningsmessig nytte av en annen bedrifts kundekartotek eller utviklede systemer som man får tak i i forbindelse med ansettelse av tidligere ansatte i nettopp den bedriften. En forpliktelse i medlemskapet. Det er også slik at tidligere ansatte i en konkurrerende virksomhet ikke uten videre kan ta med seg og bruke materiale/registre/ utviklede systemer, ved etablering av ny virksomhet. Her finnes det rettspraksis som tilsier risiko både for straff og erstatning. Slås det fast at markedsføringslovens bestemmelser er overtrådt, er også Norsk Teknologis grunnleggende etiske regler brutt. I dette regelverket ligger det selvfølgelige kravet at norske lover og forskrifter skal etterleves. Organisasjonens etiske regler har fått sin tilslutning fra alle bransjeforeningene, og derved er samtlige medlemsforetak bundet. I medlemskapet ligger det derved en forventning om at man forplikter seg til å opptre slik folk flest forventer at en seriøs bedrift skal drive. Seriøsitet og etikk en slags symbiose. Leser man Norsk Teknologis etiske regel- 10 TEKNOLOGICA

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg. Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Passivhus Norden 2013 15. 17.10.2013, Göteborg Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS Gode rom Gode valg - godt resultat Moelven Elektro AS Kompetanse Kompetanse - vår styrke Kjære husbygger! Velkommen som kunde hos Moelven Elektro AS! Du har nå investert i egen bolig som skal vare livet

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon SMARTE boliger Hjemmeautomasjon SMARTE løsninger Hjemmeautomasjon er i dag langt mer enn lys- og varme styring. En smarthusløsning gjør hjemmet til noe helt spesielt, og gir høy komfort, trygghet og sikkerhet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Å bygge etter passivhusstandard Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA Gratulerer med passivhusstandard for yrkesbygg KLP-bygget,

Detaljer

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør

Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Compliance: Hvorfor og hvordan? Oslo Compliance Forum Oslo 19. mars 2015 Christine Meyer Konkurransedirektør Oversikt Hvorfor Troen på konkurranse Respekt for spillereglene Fare for å bli oppdaget Hvordan

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi CARLO GAV AZZI Automation C o m p o n e nts Løsninger med Smart-house for Velferdsteknologi Gjennom et livsløp kan ulike hendelser medføre funk sjons svikt. Mange vil oppleve at hu kommelse og førlighet

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Etiske regler for MEF

Etiske regler for MEF Etiske regler for MEF Vedtatt på landsmøtet 1996 Sist endret på landsmøtet 2006 Innledning Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) etiske regler har til hensikt å angi rammer for hva som er akseptabel forretningsdrift.

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16

Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 Energieffektive tekniske anlegg - 8TWh innen 2020? EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 16 BAKGRUNN FOR RAPPORTEN Både norske og europeiske myndigheter har slått fast at energieffektivisering

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor

STRATEGI 2013-2017. for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor STRATEGI 2013-2017 for Norges Byggmesterforbund og Norges Byggmesterforbunds Servicekontor Strategi for 2013-2017 Strategien er inndelt i følgende 5 hovedområder: Visjon Kompetansenivå og krav til bedriftene

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011)

Omsorgsboligprosjekter. Skånland kommune. Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Omsorgsboligprosjekter Skånland kommune Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2011) Bakgrunn og formål Det etableres et pilotprosjekt mellom Skånland kommune og Nasjonalt Program for

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER?

OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015: REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. 29. SEPTEMBER

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING

VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING VENTILASJON OG LUFTBEHANDLING BLIKKENSLAGER ARBEIDER TEKNISK ISOLERING Clima Teknikk AS Skredderveien 3 S I D E 1 1537 Moss Bankgiro: 5081.05.78955 E-post: post@climateknikk.no Tlf: 69 27 26 00 Org. Nr:

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

Automatiske vannstoppere

Automatiske vannstoppere WaterGuard Automatiske vannstoppere Sintef godkjent Tilfredstiller nye TEK 10 forskrifter Norges ledende leverandør av vannstoppere Godkjent hos forsikringsselskapene Kan integreres med boligalarm Unngå

Detaljer

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne

EBA gjennom 2012. Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne EBA gjennom 2012 Hvor står vi? Hva gjør vi? Hvor skal vi? Styreleder i EBA Sven Christian Ulvatne En frisk 103-åring 220 medlemsbedrifter med 25 000 ansatte Omsetter for 60 mrd i året Utgjør ca 40 % av

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer