Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet

Transkript

1 Velkommen til en kulturhistorisk reise til en Nordnorsk kystgård fra 1800-tallet Foto: Mari Hildung, Perspektivet Museum Det er en glede for Den kulturelle skolesekken å ønske velkommen til Straumen gård! I samarbeid med Perspektivet Museum, Tromsø Museum Universitetsmuseet, Gaisi Språksenter og Arctandria Kystlag inviterer vi dere til en tur tilbake til ca 1850 på en nordnorsk kystgård i Straumsbukta på Kvaløya. Her vi dere få et innblikk i livet på kystgården. Dere vil få en omvisning på gården, ta opp poteter og få en innføring i det samiske aspektet ved gårdsdriften og deres samarbeid med de nomadiske samene. Forholdet til havet var viktig på gården både for livnæring og kommunikasjon. Derfor vil dere, om været tillater det, få et lite rokurs. Tilbakemelding om deltakelse bes sendt til dks@tromso.kommune.no innen 23. august 2010

2 Besøkstider for skolene: Hva skjer på gården: Elevene vil tas imot på nedsiden av hovedhuset, hvor de får en orientering om gården, de ulike husenes funksjon og hvilke ressurser man utnyttet i sjøen og på land. Elevene vil deretter plasseres i fem ulike grupper, og her er det praktisk om lærerne på forhånd har tenkt på inndeling. Gruppene vil deretter rullere mellom fem ulike aktiviteter, to før lunsj og tre etter. Aktivitetene kan variere noe fra dag til dag, men planlagte gjøremål er; Rokurs ved Tromsø Museum Universitetsmuseet i båter fra Arctandria Kystlag Bruk av nyttevekster og potetopptaking ved Perspektivet museum Tilvirkning av enkle matretter ved Perspektivet museum Testing av gamle barneleker som stylter og hesteskokasting ved Perspektivet museum Praktiske gjøremål knyttet til gårdens samiske bruk ved Gaisi Sråksenter Ved store grupper måtte vi i fjor få hjelp av lærere på enkelte aktiviteter. Dette fungerte fint, og vi håper at også årets lærere er behjelpelige så vi har nok voksne på alle poster!

3 Praktiske opplysninger: Viktig å huske: Alt foregår ute, så husk varme klær Matpakke vil bli inntatt i fjæra, evt i naustet om været tilsier så Sitteunderlag kan være godt å ha med seg BUSS: Opplegget varer fra kl til Hvis elevene kommer fra Tromsø sentrum tar de rute 420. Denne går fra Prostneset kl 09:00 og er i Straumsbukta kl 09:55. Bussen returnerer kl og er på Prostneset kl 14:22 DKS dekker transportutgifter. Prosedyre for elevtransport: Bruk ordinær bussrute. Alt annet skal avtales direkte med DKS Ta ut rekvisisjon på skolen. Må elevene deles på to avganger taes det kopi av rekvisisjonen. NB! Merk rekvisisjon med Den kulturelle skolesekken Faktura fordeles på webportalen og merkes prosjektnummer (skolens administrative personale kjenner til rutinen, men må informeres om prosjektnummer) Historisk bakgrunn: Straumen Gård hadde gunstig beliggenhet i forhold til ressurser på land og sjø, og er i så måte et godt eksempel på den nordnorske kystgården. Den ble også et sentralt samlingssted for folk i bygda. I en periode ble det holdt skole i stua, og fra Straumen gård foregikk både post- og godsekspedisjon. På den nordnorske kystgården var forbindelsen mellom havet og gårdsdriften viktig. Gjennom sjøen forgikk all transport til sesongfisket, til kirke og by, til handel etc. Fisken ble brukt til mat, tørket for salg og som fôr til dyrene på gården. Fisken ga også hovedinntekten. Gårdsdrifta ga nødvendige gårdsprodukter som melk, smør, ost, korn til brødbaking, kjøtt, huder til skinn til skotøy, ull til produksjon av klær etc. Gårdsdriften var preget av sesongbetonte og sammensatte aktiviteter slik som fiske, fangst, februk, åkerbruk, skogsdrift, husflid og familieomsorg med mer. Hele året foregikk det viktige aktiviteter, og mange av dem samtidig, slik som f.eks vinter/vår fisket og fôrsanking i vårknipa, sommerseifisket og høyonna, sildfiske og kornarbeid. De ulike arbeidsoppgavene ble fordelt mellom kjønnene. Mannfolka tok seg i første rekke av borteaktiviteter som fiske og fangst, og kvinnfolka hadde ansvaret for hjemmeaktivitetene. Når mannen var borte på fiske kunne det bli mange tunge tak, da

4 var det kvinnfolka som drev gården, rodde fiske og hadde den daglige omsorgen av barna. Barna måtte tidlig være med å delta i arbeidet. Oppgavene barna deltok i kunne være gjeting av dyra, spikking av tollepinner og fiske kokfisk. Når guttene var store nok, som åringer, fikk de bli med på Lofotfisket. Fakta om Straumen gård: Straumen gård ligger i Straumsbukta på Kvaløya, 34 km fra Tromsø sentrum. Da gården ble forlatt på begynnelsen av 70-tallet, overtok Troms Folkemuseum et svært intakt og autentisk anlegg, med inventar og redskaper som hørte til på gården. Straumen Gård består av ti bygninger, de fleste ført opp rundt midten av 1800-tallet. På rekke langs fjæra ligger husene for folk og matstell, mens fjøs, stall og låve ligger i ytterkant av tunet. Sjøhusene som hørte til anlegget; to naust og en sjå, er dessverre borte. Gården er tilsynelatende ikke blitt delt opp, slik at den gamle tun-formen er bevart. Derfor kan vi glede oss over et usedvanlig kulturminne: et nesten intakt gårdsanlegg som i tillegg har fått beholde redskaper og inventar fra den gang det var liv i husene. Hovedhuset kommer opprinnelig fra Slåttnes og ble flyttet til Straumen gård på begynnelsen av 1800-tallet. Huset består av stua, kjøkken, kammers og soverom på loftet. Her bodde de som eide og drev gården. Tett ved hovedhuset er likjstua. Dette er sannsynligvis gårdens eldste hus, trolig fra første halvdel av 1700-tallet. Likjstua ble brukt som kårstue og hadde kjøkken med hellelagt jordgulv og gruve. Stabburet står litt for seg selv. Her ble maten og kornet oppbevart. En del redskap har også fått plass her. Øst for hovedhuset finnes fjøset. På den ene siden i 1. etage var det vanligvis 8-10 kyr, og på den andre siden de ca. 20 sauene. Et lite utbygg til fjøset rommer utedoen. Sennsjåen og vedsjåen er bygd til ett hus. I sennsjåen ble sennegresset til komagene oppbevart. Under huset er en frostfri jordkjeller hvor poteter og annet som ikke skulle fryse ble lagret. Ved hovedveien ligger låven, et gammelt hus sannsynligvis bygd i 1770-årene. Det har vært kornlåve med treskegolv i midten og oppbevaringsrom for kornbanda. Like nedenfor låven ligger stallen. Til gården hører det også flere brønner.

5 Litteraturtips: Grøttland, Kristine Lind: Daglig brød daglig dont. Fra nordnorsk husstell og hverdagsliv, Angelica Forlag AS, Tromsø, Velkommen! DKS Tromsø Museum Universitetsmuseet Perspektivet Museum Gaísi Språksenter Arctandria kystlag