fotoarkiv UMB KONSEPT 15. DES 2010 CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS

Transkript

1 fotoarkiv UMB CAMPUS ÅS KONSEPT 15. DES 2010 PG CAMPUS ÅS

2

3 INNHOLD 1. Kort beskrivelse 1.1 Arkitektur 1.2 Brann 1.3 Landskapsarkitektur 1.4 Byggeteknikk 1.5 Geoteknikk 1.6 VVS og klimateknikk, VA-Anlegg 1.7 Elektroteknikk 1.8 Miljø/Energi 1.9 Smittehåndtering 1.10 Flytskjema interntransport og avfall 2. Situasjonsplan 3. Plantegninger 4. Terrrengsnitt gjennom bygning 5. Flowdiagrammer 6. Modellbilder REV DAto: Sign: KONT: EER REW CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS

4 varmecentral tomt P P P TUNET NORDSKOGEN fellesbygg tomt UR VI VHF VHF FOUGNERHAUGEN TÅRN nord CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 4

5 1 Beskrivelse 1.1 Arkitektur Oppgave Utgangspunktet for den prosjekterte løsningen er det programmet som PG har mottatt fra Statsbygg, inkludert senere tilsendt dokumentasjon. Dette gjelder bl. a hovedfunksjonsprogram, byggeprogram, delfunksjonsprogram, utviklingsplan 4.1, samt Helhetsplan fra UMB m.m. Videre har også noen overordnede effektmål blitt lagt til grunn for prosjektutformingen: Areal for samlokalisering. Statsbygg skal skaffe til veie arealer for sam lokaliseringen med UMB på Ås. De nye are alene skal ha riktig omfang og funksjoner i forhold til VI og det nye universitetets eksister ende behov og med nødvendig fleksibilitet i forhold til å ivareta fremtidige endringer. Styrke fagmiljø Statsbygg skal gjennomføre byggeprosjek tet slik at det bidrar til utvikling av synergier mellom miljøene. Byggene skal legge til rette for levende og mangfoldige fagmiljøer slik at nåværende fagområder på NVH og UMB får mulighet til å videreutvikle seg, og nye fag miljøer kan vokse frem. Prosjektet skal tilrettelegge for forskningsbasert under visning og forskning som fundament for inter nasjonal akkreditering. Miljøvennlig kompakt prosjekt. Bygningsmassen skal planlegges med en lo gistikk slik at smitterisiko og -sikkerhet knyttet til veterinær-virksomhet er ivaretatt samtidig som man av hensyn til både fag og miljø søker å finne kompakte løsninger. Tidsmessige, kom pakte studentfasiliteter og felles bruk av ko stbar infrastruktur skal bidra til reduserte kostnader og læring i integrerte fagmiljøer. Miljømål knyttet til energibehov skal bidra til at driftskostnad per kvadratmeter i ferdig bygg skal bli lavere enn institusjonenes driftskostnader er i dag. Attraktivt campus Statsbygg skal bidra til å etablere en attraktiv campus: Fysisk utforming og attrak tive lokaler er en konkurranseparameter som gjør at universitet tiltrekker seg studenter og forskere. Prosjektet skal bidra til å etablere robuste faggrupperinger og møteplasser som styrker konkurransekraften og posisjonen til det nye universitetet. Samlokaliseringen skal bidra til at flere studenter søker seg til det nye universitetet i fremtiden. Effektmålene vil bli konkretisert i samråd med oppdragsgiver og brukere, og fastsettes endelig av oppdragsgiver. På grunnlag av disse dokumentene har PG utarbeidet et prosjekt som i dette dokumentet benevnes konsept, tidligere omtalt som fotavtrykk. Konseptet har under bearbeidelsen blitt gjennomgått og kvalitetssikret i Workshop #1 og Workshop #2. Kommentarer er blitt hensyntatt og prosjektet justert for å tilfredsstille brukernes krav til funksjoners nærhet og innbyrdes relasjoner. Beliggenhet Utgangspunktet for tomteplassering har vært forstudier utført av Statsbygg, utviklingsplan 4.1., samt Helhetsplan fra UMB. PG har gjennomgått forslag 4.1. Dette forslaget har gode innvendige strukturer, og har løst ønskene om nærhet mellom de forskjellige arealer og funksjoner. Forslaget har en stor og komplisert utvendig logistikk, der varelevering og frakt av dyr og avfall foregår rundt hele bygningen. Dette resulterer i at bygningene fremstår som lukket for det øvrige Campus. foto: Ulf Larson CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 5

6 PG har fokusert på å løse oppgaven med et prosjekt som ikke skal fremstå med en forside og en bakside. Videre er det et ønske at prosjektet skal tilpasse seg det øvrige Campusområdet, og legge til rette for å innordne seg den nye helhetsplanen for det nye Campus. Sammenhengen mellom eksisterende UMB og det nye bygningskomplekset skal sammen skape deler av Det Nye Universitet. Samarbeidet mellom institusjonene er under stadig utvikling, og må bli ytterligere styrket gjennom å identifisere flere faglige koblingspunkter som kan gi nye synergier. Plassering og innhold i et fremtidig fellesbygg vil også bli utviklet videre i prosjektet. Tomten Den gjeldende tomten er i dag bebygget med diverse bygninger. Disse fjernes i forbindelse med det nye byggeprosjektet. Tomten har et vesentlig fall. Urbygningen ligger på ca c Det nye parkdraget i helhetsplanen er foreslått på ca. c , og selve byggetomten varierer fra ca. c til ca. c PG har i sitt forslag tatt hensyn til dette terrengfallet, og ønsker å utnytte dette på en positiv måte i prosjektet. FRILUFTSOMRÅDE NORDSKOGEN KULVERT BASE Biobrensel Nord for utbyggingsområdet er det avsatt et tomteområde for et biobrenselanlegg. Anlegget skal være miljøvennlig, og fyres med flis. Anlegget skal også benyttes i undervisnings for UMB. Etter planen skal anlegget være operativt fra des Konsept Det nye konseptet er knyttet opp mot fire forutsetninger. Disse forutsetningene var hovedtema på Workshop #1, og det ble vedtatt at PG kunne arbeide videre med disse forutsetningene lagt til grunn. 1. Kulvert. Det lages en kulvert på tvers av bygningsstrukturen. Denne kulverten utnytter fallet i terrenget. Kulverten benyttes til varelevering for hele komplekset og skal være en ren kulvert, uten smitteforhold. 2. Alle dyrefasiliteter plasseres sydvest for kul vert, i en sokkeletasje kalt basen. Arealet vil i nedre kant av tomten være tilpasset eksisterende terreng. UR BYGNINGEN 3. Familiedyrklinikk plasseres over hesteklinikk, med direkte adgang fra terrengnivå. Ved å ut nytte det fallende terrenget, blir det direkte kjørbar adkomst til både heste- og familiedyr klinikken. 4. Laboratorier m.m. plasseres i egne bygninger over basen. I tillegg til disse fire hovedpunkter, ble det også bestemt å etablere to økonomigårder i basen. Den ene gården skal være en overdekket smittegård. Den andre gården etableres i forbindelse med hesteklinikken, og skal være åpen. FOUGNERHAUGEN CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 6

7 foto: Statsbygg Disse valgene gir en rekke positive løsninger i prosjektet: En kulvert vil løse mange av de trafikale utfordringene på tomten. Kulverten vil medføre at mye trafikk legges under bakken, og vil medføre at det resterende anlegget blir mer tilgjengelig og åpent mot eksisterende Campus. Ved å plassere alle dyrefasilitetene på en side av kulverten, vil man kunne få etablert effektive løsninger for levering av fôr, strø m.m. Videre vil avfalshåndteringen kunne løses effektivt. Avfalshåndteringen er tenkt utført ved at alle rene varer kommer inn via kulverten, mens skittent avfall føres gjennom bygningen og samles opp i to gårdsrom, et for vanlig avfall på nivå U1 og en for smittefarlig avfal på nivå U2, under smittegården. Ved å plassere familiedyklinikken over hesteklinikken, vil vi kunne utnytte terrengfallet positivt. Inngangen til familiedyrklinikken får en sentral plassering med en godt synlig adkomst. Hesteklinikken vil ha direkte innkjøring fra egen økonomigård. Laboratoriebygningene plasseres over basen. Dette vil kunne gi god nærhet mellom spesifikke laboratorier og underliggende fasiliteter i basen ved vertikale heiser og trappeanlegg. Varelevering til laboratoriene vil kunne skje direkte fra kulvertområdet. Økonomigårdene vil løse inn og uttransport av dyr og avfall. Ved å lukke disse gårdene, vil anlegget kunne fremstå uten en dominerende bakside. Smittegården vil være overdekket med tak. Dette gir god kontroll på mulig smitte, samt at arealene vil kunne desinfiseres uavhengig av vær og årstid. Veistruktur Det er foreslått ny hovedinnkjørsel til Campus fra Drøbakveien. Det er anlagt en ny ringvei fra dette krysset og til eksisterende kryss ved Meieribygningen. Dette vil gi to klare innkjørsler til Campus. PG foreslår at et nytt adkomsttorg for Campus legges til den nye ringveien. Torget plasseres nord for Urbygningen, i henhold til helhetsplanen for UMB. Torget designes etter prinsippet delt prioritert trafikkrom. Torget skal fremstå som fullt tilgjengelig og tilrettelagt for myke trafikkanter, og skal ikke oppleves som en barriere i området. Videre etableres det en ny vei fra Osloveien og opp til eksisterende veinett nord på tomten. Fra denne veien kan det etableres egen smittevei inn til en egen sikkerhetssone og den overdekte smittegården. Veterinærinstituttet VI synliggjøres som egen institusjon gjennom sin beliggenhet i parkdraget. Dette gir VI mulighet til å ha en tydelig og selvstendig inngang inn mot Nordskogen, fra et eget adkomsttorg. For å oppnå optimal sammenheng mellom VI og NVH, knyttes disse sammen med et gangstrøk som sammenbinder de øvrige fløyene langs parkdraget. 1. etasje hos VI inneholder resepsjon, kantine og andre representative arealer. Dette medfører at VIs arealer blir imøtekommende og representativt, og bidrar til liv og aktivitet i parkdraget. Bygningen er trukket fri fra de resterende bygningene, og skaper dermed fri passasje og gjennomsyn fra parkdraget til Nordskogen. Fellesbygg Plassering av fellesbygget er en viktig del av løsningen med å samlokalisere UMB, NVH og VI. Fellesbygget skal være et samlingspunkt for Det Nye Universitetet. PG oppfatter dette bygget som meget viktig, og vil i dialog med alle aktører medvirke til en konstruktiv og skapende prosess for å lage et attraktivt og dynamisk fellesbygg, med optimale muligheter for felles bruk og faglige synergier. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 7

8 Videre vil fellesbygget være en opplagt mulighet for å imøtekomme oppdragsgivers ønske om synlig og omfattende bruk av tre, både i konstruksjoner og overflater. Gjennom studier av solretninger, menneskeflyt og funksjoner som plasseres i fellesbygget, skal den optimale plassering finnes i samarbeid med brukerne og oppdragsgiver. Konseptet i relasjon til 4.1 PG har levert et konsept som på flere områder er vesentlig forskjellig fra utviklingsplan 4.1. Konseptet er grunnleggende basert på de muligheter som ligger i tomtevalg F. Gjennom å utnytte fallet på tomten, er alle dyrefasiliteter plassert i en base på det laveste terrengnivået. Dette er funksjoner som har tyngre logistiske behov, og er derfor godt plassert nærmest innkjøringene fra hovedveistrukturene. Mot den mer parklignende del av tomten plasseres den vesentlige delen av personadkomst for gjester, ansatte og studenter. Med dette muliggjøres en høy grad av tilgjengelighet og åpenhet mot det eksisterende Campusområdet. PGs konsept er løst med en høy grad av vertikal intern logistikk. Dette gir kortere vei mellom klinikker og laboratorier, samt muliggjør mer kompakte bygningsvolumer over basen. Disse vil få rikelig med dagslys. Kompakte bygninger med godt innslipp av dagslys er avgjørende for å oppnå de strenge miljøkrav som stilles til prosjektet. Videre anser vi den mer parklignende bebyggelsen som nødvendig for å tilpasse seg den arkitektur og størrelse som finnes på den eksisterende Campus. Det er et mål for PG å utforme et prosjekt som svarer på de høye mål som er satt til miljø- og energibesparelser. Utviklingsplan 4.1 har et relativt stort fotavtrykk, samt store, kompakte bygningsvolumer. Vi har ønsket å redusere fotavtrykket ved å legge bygninger oppå hverandre. Videre har vi bygningsvolumer med rikelig mulighet for dagslys. Dette er viktige parametere for at prosjektet skal kunne tilfredsstille gode miljø- og energikrav. Konseptet i relasjon til Helhetsplan UMB Helhetsplanen er et av grunnlagsdokumentene for utarbeidelse av konseptet. Føringer i denne planen er hensyntatt ved plassering av bygningsmassen. Bygningene legges i en posisjon som tilgodeser eksisterende siktlinjer, og forsterker andre linjer. Urbygningens plassering legges til grunn for plassering av parkdraget og den nye bygningsmassen. Det etableres gangsoner gjennom parkdraget og opp til Nordskogen. Helhetsplanen synliggjør muligheter for bygningsmasse i parkdraget (Uraksen). Vi har valgt å legge deler av arealet til VI inn i parkdraget. Bygget ligger som en egen enhet, med broforbindelser over til den øvrige bygningsmassen. Denne bygningen er med på å danne plasser i parkrommet. Plassering av fellesbygget vil også kunne bidra til å aktivisere det store parkrommet, og bidra til å bryte ned de store dimensjonene i anlegget. Videre utvikling av konsept mot skisseprosjekt Til nå er det arbeidet med et konsept som angriper prosjektet utenfra og inn på et mer strategisk og planleggingsmessig nivå. Den videre prosess vil være rettet mot en prosess innenfra og ut. Prosjektets videre bearbeiding går derfor ut på å konkretisere de individuelle rom innenfor de nå utlagte funksjonsarealer. Noen viktige hovedtemaer vil være: Planløse de enkelte avdelinger Koblinger mellom VI, VHF og DNU Arealdisponering av tekniske arealer Synliggjøre og utnytte sambruk av arealer ved utarbeidelse av planløsninger Avklare plassering av de enkelte studiearealer Fellesbygg, plassering og funksjon Tilpasse logistikk og plassering av funksjoner i arealene til VI Se på muligheter for utvidet bruk av treverk i konstruksjon og overflater CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 8

9 1.2 Brann Ved brann i VI er konsekvensene vurdert som særlig stor pga smittefare og tap av veterinær beredskap. For bygningene for øvrig vil brannkonsekvensene være stor. Brannsikkerhetsstrategi utformes med en risikostyrt løsning. Transportkulverten utføres som egen brannseksjon og vil fungere som angrepsvei for brannvesen og rømningsvei for personell. Baseetasjen er både lang og dyp og må utføres med bæresystem og brannskiller som klarer et fullstendig brannforløp. Det forventes at smittefarlige områder skilles ut som egne brannseksjoner hvor brann ikke skal kunne medføre smitte til andre deler av bygget/nærmiljøet rundt bygget. Taket over basen inngår i sikring av rømningsveiene fra både basen og byggene på basen. Rømning av dyr ivaretas med utgang direkte på terreng. Fra fellesbygget rømmes det direkte til det fri. Brannvesenet får god innsatsmulighet via planlagte veier, det er kjørbar atkomst til store deler av byggverket. PG må i samarbeid med det lokale brannvesen utarbeide en strategi for slokkeinnsats.. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 9

10 1.3 Landskapsarkitektur Dagens universitetsområde omfattes av et småkupert parkareal avgrenset av en markant nordvestgående åsrygg i nord. Denne åsryggen har et markert og entydig terrengfall ned mot den nye delen av Campus nord for Urbygningen. Terrenget faller også betydelig fra Urbygningen nordvestover mot Nordskogen, langs den såkalte Uraksen. På tvers av denne faller terrenget mellom Fougnerhaugen og Nordskogen som et lokalt dallandskap ned til flate arealer ved låven. Terrengfallet er betydelig og må utfordres i samspillet mellom bygninger og det nye landskapet. Dalbunnen ved låven er del av et større betydelig landskapsrom, åkerlandskap/naturlandskap i utstrekning fra Årungen i nord og sydover til Vestby. Viktige siktlinjer langs Uraksen og fra åsryggen, med kirken som et horisontbygg, ned dallandskapet til låven skal ivaretas. I det framtidige Campus skal parken og den grønne strukturen som preger dagens universitet videreføres. Den definerte Uraksen er en forlengelse av parkens stramme akser og siktlinjer. Dette vil være sentralt i forbindelse med utforming av det nye grøntanlegget. Anlegget skal ha en grønn og frodig profil men med urbane trekk med blant annet felles forplasser, oppholdsarealer, adkomstsoner for bygninger og aktivitetsarealer. Veier og plasser skal ha kjøresterke overflater. Veisystemet vil bli differensiert i forhold til de funksjonelle krav, offentlig/privat, med respektive vegstandarder. Innenfor Campusområdet vil det være bygningsmessige konstruksjoner som må dimensjoneres for lokal kjøretrafikk. Parkeringsanlegg på terreng vil bli dimensjonert ut fra gjeldende krav og normer. Parkeringsanleggene plasseres i hensiktsmessige enheter tilpasset stedlig terreng og beliggenhet. En overordnet grønn miljøprofil skal gjennomføres i prosjektet. Her kan større sammenhengende takflater, som ligger eksponert, gis en grønn struktur. Det benyttes naturstein og betong, murer og konstruksjoner i forbindelse med veganlegg inn til Campus. Materialbruk inne i selve Campusområdet utvikles i sammenheng med den helhetlige materialbruk, bygg og landskap. Alt overflatevann i forbindelse med faste dekker, veier og plasser innenfor det sentrale Campusområdet ledes ut av området via tradisjonell avvanningssystemer. Innenfor den nye delen av Campus må belysning sees i sammenheng med lyslekkasjer fra bygninger og fasader. Effektbelysning i forhold til objekter, kunst m.m. vurderes innenfor det sentrale Campus. For Campusområdet er Fougnerhaugen et viktig og sentralt kulturlandskap. I utvikling av den nye delen av Campus vil det være fokus på å gi Fougnerhaugen en ny vitalisert betydning. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 10

11 1.4 Byggeteknikk PG vil vurdere ulike løsningsforslag knyttet til dekke-/ bærekonstruksjoner for strukturer som gir størst mulig fleksibilitet i funksjoner som laboratorier og kontorer, begge med nødvendige støtterom, plassert på samme plan. Et forslag kan være som følger: Med utgangspunkt i en generell bygningsbredde på brutto ca. (20-21)m, et antatt søyleraster på ca. (10x6) m alternativt ca. ((6+8+6)x6)m og en gjennomgående nyttelast på 5 kn/m2 kan det benyttes en samvirkekonstruksjon bestående av prefabrikkerte forskalingsdekker med en toppdel av plasstøpt betong (enveisplate) lagt opp på oppsveisede stålbjelker. Ovennevnte løsning vil gi en konstruktiv dekkekonstruksjon med flat underside som bygger totalt 370mm inklusive en påstøp på 50mm. En slik konstruksjon er tett og stiv, gir små deformasjoner og stor motstand mot vibrasjoner/svingninger, har rimelig kort byggetid og er i tillegg robust og fleksibel med store muligheter for senere hulltaking på stedet, større punktlaster på gulv samt opphengløsninger i tak. Løsningen er således velegnet til bygninger med mange ulike funksjoner og behov for ombyggings -muligheter over tid. Når det gjelder BSL3 fasiliteter er disse spesielle og vil bli utredet nærmere i skisseprosjektet. For etasjeplaner og takkonstruksjoner hvor de samme strenge krav til fleksibilitet, deformasjoner osv ikke er til stede vil vi kunne anbefale en noe enklere dekkekonstruksjon bestående av bjelker i stål (HSQ) og dekkeelementer i prefabrikkert betong (HD) med tilhørende påstøp. Endelige dimensjoner/ tykkelser på denne type dekker vil være bestemt av valg av nyttelaster og egenlaster på oppbygging av yttertak samt eventuelle krav til horisontal skivevirkning. Forslag til konstruktive løsninger vil være et hovedfokusområde i den videre planlegging i skisseprosjektet. Et annet fokusområde vil være å se på muligheter for utvidet bruk av treverk i bygningene. 1.5 Geoteknikk Grunnundersøkelser med tilhørende datarapport, som ferdigstilt av Norconsult per mai 2010, dekker ikke hele prosjektområdet. For å få en fullstendig oversikt må det derfor utføres tilleggsundersøkelser i vest mot eksisterende kraftlinje og Nordskogen. Program for slike undersøkelser vil bli utarbeidet tidlig i steg 1.2. Foreliggende dokumentasjon beskriver løsmasser med relativt sett moderat bæredyktighet og varierende dybde over fast fjell. Det kan videre antas at stedlig grunnvannstand ligger 2-3 m under terrengnivå. Dette innbærer at ny bygningsmasse må fundamenteres på fast fjell, enten direkte på utsprengt fjell eller via pilarer og peler. Tilleggsundersøkelser vil gi prosjektet detaljert kunnskap om grunnvannsnivåer i hele området, men foreløpig antas at nedre etasje (U2) må utføres i vanntett betong. PG har, på grunnlag av foreliggende geoteknisk datarapport og bygningsnivåer, utarbeidet en foreløpig 3D-modell av grunnen. Modellen vil bli videreutviklet etter hvert som nye data om grunnen og bygningsgeometrien foreligger. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 11

12 1.6 VVS og klimateknikk VA Anlegg Hovedsystemer VVS VVS-tekniske installasjoner er svært omfattende, og griper direkte inn i struktur og infrastruktur. Hovedgrepet foretatt ved Campus Ås konsept er godt tilpasset de overordnede forutsetninger for lavt energibruk, fleksibilitet og funksjonstilpasninger. Fokus på godt innklima og et riktig arbeidsmiljø har prioritet. Prinsipielt er de fleste supportanlegg hvor medier transporteres i rør tenkt plassert på nordøstside av transportkulvert. Dette gjelder kjøle- / varmesentral, trykkluftanlegg og øvrige fellesfunksjoner hvor dette vurderes å være hensiktsmessig. Plasseringen er svært gunstig mht. inntransport av utstyr, service og muligheter for senere utvidelser. Likeledes kan arbeider foregå i tekniske arealer uten at dette forstyrrer drift og / eller arbeider i de enkelte VI og VH bygg. Ventilasjonstekniske rom plasseres generelt sett som egne arealer på tak / i øverste etasje for de ulike bygg. Systemene deles opp etter størrelse, funksjon og plassering. Aggregatene forsyner alle etasjer fra Plan 1 og oppover. Arealer i Plan U.1 vil få egnet, ventilasjonsteknisk rom lokalt. Størrelse og plassering vil være avhengig av byggenes fotavtrykk, funksjoner og krav. I den grad det er nødvendig vil luftavkast skje over høyeste tak. Smitteforhold og lukt vil være styrende. Noen av de viktigste kvaliteter i byggene er robuste tekniske anlegg med føringsveier og sjakter hvor det er muligheter for senere tilpasninger og omgjøringer uten at dette har innvirkning på den daglige drift. Avstand mellom sjakter forsøkes å ligge i området m. Alle hovedsjakter skal være tilgjengelige. VVS-tekniske installasjoner i laboratoriesonen (BSL- 2) etableres for å være fleksibel mht. innredningsendringer, nivåer (BSL-2++ etc.) mv.. Plass for HEPA-filtrering av all avkastluft fra BSL-2 arealer foreslås avsatt. Arealer for BSL-3 vil alltid være skreddersøm. Prinsipielt legges alle tekniske føringer utenfor selve BSL-3 området. Det er tenkt etablert en struktur med tekniske mellometasjer og etasje for avløp / avfall. Overordnede systemer vann og avløp Det er gitt klare forutsetninger for at det ikke skal forekomme utslipp av smittefarlige-, helse- eller miljøskadelige stoffer til vann eller grunn. Det skal så langt det er praktisk mulig legges til rette for gjenbruk av vann. Følgende installasjoner vurderes og utredes : o o o o Lokalt biorenseanlegg for gråvann/ ombruk av gråvann Renseanlegg for svart vann for produksjon av biogass og gjødsel/ jordforbedringsprodukt. Rammebetingelser og bestemmelser i området/grensesnitt mot kommunale og regionale anlegg/systemer Behandling/skille mellom grått og svart vann. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 12

13 1.7 Elektroteknikk Nettstasjoner PG skal ta hensyn til distribusjonsnetteier Hafslund Netts krav til nettstasjoner og til bygningsmessig utforming mht. adkomst og tilgjengelighet for installasjon, drift og veldikehold av høyspente installasjoner. Totalt antas det å være behov for tre eller fire nettstasjoner. Antall nettstasjoner og plassering vil avhenge av lastbildet, men det forutsettes en egen nettstasjon for VI og to eller tre for VHF med en transformator pr. stasjon. Konkret romplassering avklares i skisseprosjekt. Reservekraft Det forutsettes at det etableres avbruddsfri nød- eller reservekraftforsyning for BSL 3 fasiliteter, operasjonssaler m.m. Dette kan gjøres med sentralisert generatoranlegg og sentralisert eller desentralisert UPS. Rom for generator skal etableres med tanke på ventilasjon, avgass og drivstoffhåndtering i nærhet til VIs bygg. Avhengig av UPS størrelse vil det også være krav om separate UPS rom. Konkret romplassering avklares i skisseprosjekt. Vertikale føringsvei (VF) Det skal etableres VFer med kabelbroer fra basen, gjennom alle etasjer og frem til tekniske arealer øverst i byggene. Kabelbroer i samme VF kan inneholde kabler for både sterk og svakstrøm, dvs. at kabler for elkraft, IKT, SD, sikkerhetssystemer etc. benytter samme kabelbro, men svakstrømskabler bør forlegges fysisk adskilt. Det skal være tilgang til VF i alle etasjer, om nødvendig via dører eller luker. Det kjernebores og branntettes i etasjeskiller for kabel- og eventuelle reserveutsparinger. Tekniske rom Teknisk rom for elkraft hovedfordelinger skal plasseres ved siden av nettstasjoner slik at lengde på lavspentskinner er kortest mulig. Grensesnittrom for tele/data linjer inn til bygget bør settes av. Rom for lokale elektrotekniske installasjoner bør plasseres inntil VFer gjennom etasjene.. Rom eller kott for elkraft underfordelinger i hver etasje skal inneholde fordelinger for ordinærkraft, reservekraft (inkludert nødkraft), prioritert kraft (UPS) og evt. sentralisert nødlysanlegg. Det skal også avsettes plass til underfordelinger for avvikende spenningssystemer hvis dette er relevant. Separate telematikkrom skal etableres. Disse skal inneholde sentrale tele-, data-, alarm- og automatikkanlegg. Størrelse på tekniske rom følger krav iht. relevante Statsbygg PAer. Fleksibilitet lab BSL 2 og BSL 3 laboratorier skal prosjekteres med tanke på at arealer skal være fleksible mht. tekniske el. installasjoner, innredning og bruk. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 13

14 1.8 Miljø/Energi Konseptet tar hensyn til noen overordnede prinsipper for gode miljø- og energiløsninger som er beskrevet nedenfor. Optimal tomteutnyttelse og plassering av bygg Bygningsmassen er tilpasset terrenget og tomten med tanke på de lokale klimaforhold. Ved å plassere dyreklinikker, patologi og forsøksdyr på det laveste nivået i sørvest og øvrig bygningsmasse i etasjer over, blir også terrengforskjellen utnyttet optimalt. Dette bidrar til kompakte bygg og en effektiv utnyttelse av tomten. Fremherskende vindretning er fra sørlig retning. Bygningsmassen er lokalisert i et naturlig amfi bak Fougnerhaugen skjermet for vind. Det legges opp til et vindusareal som er i nærheten av normen i tekniske forskrifter. Store deler av kontor- og laboratoriefasadene ligger mot nordøst som er gunstig i forhold til solbelastning om sommeren. PG har et fokus på fasadene mot sør og sørøst mht. lysinnslipp og solskjerming. Bygningsbreddene er tilpasset for at det skal gi godt med dagslys inn i arbeidsrommene. Dette muliggjør redusert bruk av kunstig lys (dagslysregulering/dimming). Arealeffektivitet Arealeffektivitet er en viktig faktor som bidrar til redusert ressursbruk og mer energieffektive bygg (kwh/ person). Det er således viktig å finne arealer som kan benyttes av flere brukere. Dette har vært tema på Workshop #1 og Workshop #2 og vil ha sterkt fokus fremover i skisseprosjektet. Tilpasningsdyktighet (generalitet, elastisitet og fleksibilitet) Konseptet tar hensyn til prinsippet med å prosjektere tilpasningsdyktige bygg i de deler av byggene hvor det er mulig. Tilpasningsdyktighet er en bygnings egenskap til å endres for å imøtekomme nye funksjonelle krav og behov til kjernevirksomheten. Prinsipielt legges det til grunn at laboratorier (som ikke har BSL3 status) og kontorarealer planlegges med stor generalitet og fleksibilitet for å kunne møte endrede behov over tid. Bygningens plassering på tomten gir mulighet for oppføring av nye bygg. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 14

15 Avfall Konseptet ivaretar plass og system for logistikk, og plass for lagring av ulike typer avfall før det blir videre disponert. Fremover i prosjektet må det settes fokus på avfallsminimering sammen med brukerne. Det henvises for øvrig til kapittel Utslipp til luft, vann og grunn Mottak og avlivning av syke dyr vil skje under tak i forbindelse med smittegården. Her vil det være vaskeplass for kjøretøy med oppsamling av mulig smittefarlig avløpsvann som behandles på stedet. Vann med mulig smittefare skal behandles lokalt. Konseptet gir mulighet for grønne tak som kan bidra til å redusere overflatevann på tomten og redusere utslipp av klimagasser. Dominerende vindretning fra sørlig retning er gunstig i forhold til at lukt fra dyreklinikker vil bli ført vekk fra det gamle Campusområdet. Energi Prosjektet har et høyt ambisjonsnivå innen energiøkonomisering, og det legges opp til et konstruktivt samarbeid mellom brukere, leverandører og FoUmiljøer for å oppnå dette. Uttrykket svært lavt energiforbruk er relativt, og dette skal derfor presiseres tydeligere gjennom skisseog forprosjektfasen. Det er innledet et samarbeid med Miljøgruppa i Statsbygg med deltakere fra VI, NVH, UMB og PG hvor energiambisjonen skal diskuteres videre. Fjernvarme fra et lokalt biobrenselanlegg, gjenvinning av lokal overskuddsvarme og eventuell lokal varme fra energiproduksjon i tillegg til en bygningskropp med lave U-verdier, god tetthet og gunstig formfaktor, vil gi en god løsning ut fra et energisynspunkt. For leietakerne vil beregnet, levert energi med verdier ut fra bygningenes mest sannsynlige drift og tilhørende utstyr være mest interessant da det kan sammenlignes og etterprøves mot målt forbruk. Ved å fokusere på stor grad av behovsstyring av ventilasjonsanlegg, belysningsanlegg og drift av utstyr er målet at energiforbruket skal ligge lavere enn i sammenlignbare bygninger ført opp i samme tidsrom. Gjennom vurderinger og beregninger i skisse- og forprosjektet vil ovennevnte dokumenteres. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 15

16 1.9 Smittehåndtering Målsetting og visjoner I WS#1 ble det satt noen felles mål og visjoner for smittehåndtering i prosjektet. Sikkerhetsgård Ren gård Mål: Riktig inneslutningsnivå basert på risikovurderinger. Differensiering i forhold til funksjon, aktivitet, fleksibilitet og helhet Smitterisiko minimaliseres ved å tilrettelegge bygninger og innredning slik at det styrker arbeidsrutiner og prosedyrer i forbindelse med smitte. Etablere egne møtesteder innenfor smittesoner. Disse skal skape synergier og kunnskapsfordeling Logistikk og ankomstforhold skal tilpasses inneslutningsnivåene, og minske risiko for smitte. Visjoner: DNU ønsker å være et universitet som fremstår som ledende med hensyn til ansvarlig smittehåndtering, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt og internasjonalt skal DNU være en ledende institusjon innenfor håndtering av Biosafety og Biosecurity ved byggets ferdigstillelse. Det skal være en allmenn oppfattelse at det er trygt å arbeide og oppholde seg på Campus Ås, både for mennesker og dyr. Konseptet, generell nærhet og relasjoner Konseptet tar utgangspunkt i overordnede prinsipper for innbyrdes plassering av funksjoner, og avstander mellom disse. Plasseringen skal bidra til å minimalisere risiko for utendørs smitte mest mulig. I konseptet er det tatt utgangspunkt i at det blir størst mulig avstand mellom de mest og minst smittefarlige funksjoner. Den dominerende vindretningen på tomten er fra sør. Plassering av funksjoner er organisert slik at vinden går fra funksjoner med lav smittefare til funksjoner med høy smittefare. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 16

17 Adkomstforhold og avstandsforhold i smitteområdet På bakgrunn av programmets strenge føringer med hensyn til smittehåndtering, er det foretatt en analyse av de mest kritiske sonene. Dette er spesielt avstand mellom område for inntransport av smittete dyr i sikkerhetssonen, og hesteklinikken med dyr i det fri. Analysen har konkludert med at det er mulig å etablere gode avstandsforhold og minimalisere smitterisiko, ved å segregere veisystemet. Det er lagt opp til egen innkjøring til smitteområdet. Området er planlagt inngjerdet. TORG 100m BIOKRAFTANLEGG Videre er det forutsatt å overdekke gården i sikkerhetssonen. Her vil avlessing av smittemateriale kunne foregå under kontrollerte former. Gården vil også kunne desinfiseres under kontrollerte forhold, uavhengig av værforhold. DES.INF KONTAMINERT/ PROD.DYR INN DESTRUERT UT GJØDSEL UT OVERDEKKET ISOLAT SIKKERHETSGÅRD REN GÅRD 200m HEST AMBULATORISK FAM.DYR INN (ØVRE NIVÅ) Analysen og smittediagrammet er en forutsetning for konseptet. MULIG FRILUFTSOMRÅDE NVH S EGNE HESTER OSLOVEIEN Bærende prinsipper for smittehåndtering i konseptet Det bærende prinsippet for smittehåndtering i vårt konsept, er å skille og diffrensiere mellom arealer hvor det finnes smittefare med biologiske agenser i henholdsvis dyr og laboratorier, og arealer med mer veterinærhygieniske aktiviteter. Dette er organisert ved at VI med sine høyt klassifiserte arealer BSL3/BSL2 er plassert lengst mot sørvest, mens de veterinære funksjoner er plassert mot sørøst. Det vil si at funksjoner med smittefare er plassert hierarkisk i forhold til hvor store konsekvenser det vil være ved et eventuelt utslipp av smitte. DRØBAKVEIEN Dominerende Vindretning fra S/Ø 1 CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 17

18 Et annet bærende prinsipp er å lokalisere alle BSL3- aktiviteter (laboratorier, obduksjon og forsøksdyr) i et samlet, kompakt område på VI. System for avfallshåndtering (destruksjon av vesker og fast avfall) plasseres direkte under BSL3-arealene. Dette gir de korteste avstander til BSL3 området, og minimaliserer fare for utslipp og smitte. Avfall fra BSL2-arealer med obduksjon, forsøksdyr og akvarier må også ha lett tilgang til avfallshåndtering og destruksjonsanlegg. Dette er et tema som må bearbeides videre i den neste fasen. Sikkerhetssone, rød gård og grønn gård Konseptet har en oppbygging med en underliggende base, med en del bygninger plassert oppå. I basen er det etablert en rød gård som inngår i en sikkerhetssone med adgangsrestriksjoner. Denne er avgrenset med bygninger som utendørs barriere. Gården er overdekket med et tak. Den grønne gården er åpen, og benyttes primert til hesteklinikken og de mer veterinærhygieniske aktiviteter. FRILUFTSOMRÅDE NORDSKOGEN SIKKERHETS SONE INNGJERDET OMRÅDE KULVERT BASE VETERINÆR HYGENISK OMRÅDE UR BYGNINGEN FOUGNERHAUGEN Fokusområder for smittevern i den videre prosjektering Det forutsettes at det tidlig i neste fase vil bli gjennomført en risikovurdering av BSL-fasilitetene i samarbeid mellom PG, byggherre og brukere. Denne risikovurderingen skal bl. a. kartlegge de biologiske agenser og andre smittestoffer, som det forventes skal håndteres på Campus Ås. Dette gir grunnlag for å sette rammer for biosafety- og biosecurityforhold i form av mer konkrete nivåer for BSL2- og BSL3-områder ( laboratorier og områder med dyr). I den forbindelse vil vi konkludere med hvilke tekniske løsninger som blir nødvendig for å sikre trygg smittehåndtering i prosjektet. Det forventes at omfang av areal til tekniske innstallasjoner blir et hovedtema. Teknikk til BSL2 og BSL3 funksjoner med obduksjon og dyrefasiliteter er plasskrevende. Det må være tilstrekkelig med areal for å sikre utstyr som gir et sikker drift og vedlikehold av anleggene. Et annet hovedtema vil være avfallshåndtering. Dette er en viktig dimensjonsgivende faktor i den videre prosjektering. Her er det vesentlig å få kartlagt behovet for arealer i plan U2 for distribusjon av avfall, samt plassering av anlegg for destruksjon for både kadavere/fast smitteavfall og flytende smitteavfall fra alle BSL2- og BSL3-funksjoner med dyr, BSL laboratorier og forsøksdyrfunksjoner inkludert akvarier. CAMPUS ÅS DIFFERENSIERING AV SMITTEHÅNDTERING 01.DESEMBER 2010 PG CAMPUS ÅS 4 CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 18

19 1.10 Flytskjema interntransport og avfall Konseptet er lagt til rette for å skape optimale relasjoner mellom funksjonene i bygningene. Det er også lagt opp til å etablere gode og gjennomtenkte løsninger for intern transport av forsyninger, personer, dyr og avfall. Konseptet viser den overordnete løsning for flyt av forsyninger, personer, dyr og avfall. Dette arbeidet vil videreføres i de neste fasene av prosjekteringen. Her følger en kort beskrivelse av de forskjellige prinsippene for flyt i prosjektet: Flyt av levende dyr Flyt av levende dyr er i prinsippet delt opp mellom dyr til overdekket sikkerhetsgård rød gård (dyr til VI patologi, VHF patologi, disseksjon og produksjonsdyr) og dyr til åpen grønn gård (primært hest). Prinsippet er at dyrene følger smittestatus. Det er ikke ønskelig å blande dyr med kjent smittestatus sammen med friske dyr. For transport av friske dyr til avdelingen for forsøksdyr (inkl. fisk), er det planlagt mulig inntransport fra forsyningskulvert, direkte inn til avdelingen. Flyt av kadavere I plan U2 etableres en kadaverkulvert som er tilknyttet alle avdelinger som håndterer smittete og døde dyr. Kulverten er tilknyttet et felles areal for behandling/ mellomlagring og uttransport av smittefarlig avfall (BSL 2 og BSL3) Det forutsettes at alle dyr avlives lokalt i de enkelte områder før transport i kulvert. Teknologi for intern transport og vertikal transport i kadaverkulvert er foreløpig ikke belyst, men vil bli avklart gjennom den videre prosjektering. I tillegg vil det bli transportert kadavere på plan U1 fra forsøksdyr til patologi VHF. Dette må studeres næremere i neste fase, da denne transporten krysser annen trafikk. Personflyt Inngang for personer er lagt til plan 1, fra en langsgående ankomst- og fordeligshall. Herfra er det to sentrale fordelingssoner med heiser og trapper. Disse fordeler ansatte, studenter og besøkende til overliggende laboratoriearealer, og ned til den underliggende base. I underliggende base, plan U1, ligger det en fordeligssone kaldt studiesenter Herfra kan man bevege seg ut i de enkelte områder, avhengig av nødvendig akkreditering. VI har sitt eget adkomsttorg og inngang på plan 1. Fra dette området vil det være heiser og trapper som leder til overliggende laboratorier, og underliggende funksjoner i basen. Tilgang til disse arealer vil være forbeholdt akkreditert personell. Vareflyt, forsyninger til laboratorier Forsyninger av varer til laboratoriene skjer fra forsyningskulverten på plan U1. Herfra er det tilkomst til interne heiser og trapper til de enkelte laboratoriefløyer. Disse heisene og trappene er plassert innenfor laboratoriesonene, og kan benyttes til intern transport mellom laboratorieetasjene. Vareflyt, forsyninger av for og strø til dyr Levering av for og strø til dyr skjer fra forsyningskulverten. Det er interne lagere plassert ved de enkelte områder for dyr. Det er planlagt en direkte levering ved hver dyreavdeling, så kryssende transport på tvers av basen kan unngås. Avfallsflyt, gjødsel Uttransport av ikke smittefarlig gjødsel vil skje via åpen grønn gård i plan U1. Gjødsel med smitterisiko fra BSL3 håndteres i eget lokalt destruksjonsanlegg. Gjødsel fra BSL2- områder er foreløpig planlagt forseglet, og deretter transportert til avfallsområde under rød gård, i plan U2. Herfra vil avfallet bli hentet og transportert ut for ekstern destruering. Uttransport patologi og disseksjon ( VHF BSL2) Kadavre og annet avfall fra patologi og disseksjon er foreløpig planlagt forseglet, og deretter transportert til avfallsområde under rød gård, i plan U2. Herfra vil avfallet bli hentet og transportert ut for ekstern destruering. CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 19

20 Avfallsflyt kadavre ( VI BSL3 / BSL2) Smittefarlige kadavre, annet biologisk avfall og uren gjødsel fra produksjonsdyr behandles spesielt. Behandlingsanlegg for vann og fast avfall med BSL3- smitte etableres i smitteavfallsarealene. Da det ikke er besluttet om det blir lokal behandling eller uttransport av BSL2-avfall, er smittearealene dimensjonert slik at det er mulig med begge løsninger. Kadavre og rester av dyr fra BSL3 og BSL2, patologi og dyreforsøk, forutsettes behandlet lokalt i et destruksjonsanlegg tilknyttet BSL3 området. Teknologi for destruksjonsanlegg er ikke fastlagt, og skal vurderes nærmere. Flytende avfall fra BSL3- og BSL2-områder på VI er forutsatt håndtert i lokalt destruksjonsanlegg ( kill anlegg). Det er foreløpig planlagt at vann fra akvarier har sitt eget destruksjonsanlegg for vannbehandling. Avfallsflyt BSL2-laboratorier Avfall fra BSL2-laboratorier skal autoklaveres. Foreløpig er det planlagt at avfallet fra laboratoriene samles, forsegles og transporteres til autoklavering. Dette konsept må kvalitetssikres og bearbeides videre i den påfølgende prosjektering. Det er tenkt å etablere egne lagre for innsamling av brukte kjemikalier og engangsutstyr fra laboratoriene i nærhet til forsyningskulverten, for enkel uttransport fra disse steder. Fokusområder for flyt videre i prosjektet Følgende områder vil vurderes nærmere i den påfølgende prosjektering: Gjennomgang av de angitte areal for avfallshåndtering og flyt. Vurdere arealbehov for teknikk- og logistikkarealer. Teknikk for kadaverkulvert, horisontal og vertikal transport, samt muligheter for renhold av denne. Avklare nærmere klassifisering BSL2 for produksjonsdyr og deres behov for spesiell avfallshåndtering. Håndtering av avfall fra BSL2- laboratorier. Plassering av autoklaver, sentralt eller desentralt. Transport av forsøksdyr til VHF patologi BSL2. Vurdere kryssing av logistikkarealer. Studere transport av levende og døde dyr til studiearealer og auditorier. Bearbeide inngangsparti og logistikk for plan 1 hos VI, i samarbeid med brukerne. For grafisk fremstilling av flyt se vedlagte skjemaer kapittel 6 CAMPUS ÅS PG CAMPUS ÅS 20

21 varmecentral tomt P P P TUNET NORDSKOGEN fellesbygg tomt UR VI VHF VHF FOUGNERHAUGEN TÅRN nord CAMPUS ÅS SITUASJONSKART PG CAMPUS ÅS 21

22 Varemottak Støttefunksjoner Akvarier Forsøksdyr for klinikker Varemottak Ambulatorisk KULVERT Fordelingszone Kontorer VHF Patologi BSL2 VI Patologi BSL2 VI Pat 2 VHF Pat.2 Produksjonsdyr Fam.dyr/hest Hesteklinikk Felles billeddiagnostikk VI BSL3 Drift / desinf.biler VI BSL 3 avfall VHF Disseksjon OVERDEKKET SIKKERHETSGÅRD VHF Anatomi Urent gjødsel Produksjonsdyr Produksjonsdyr ÅPEN GÅRD Drift Isolat CAMPUS ÅS PLAN U1. ETASJE PG CAMPUS ÅS 22

23 Akvarie/forsøksdyr vannbehandling BSL2 avfall BSL3 avfall Felles smitteavfallshåndtering Kadaverkulvert CAMPUS ÅS PLAN U2. ETASJE PG CAMPUS ÅS 23

24 VARMESENTRAL PARKERING Admin.Bibliotek,Kantine Felles ansattearealer utenfor smittesirkel Administrasjon Kantine med anretning adm. basam/matinf Felles ansattearealer i smittesirkel Medieprod. Patologi og anatomi lab Studiearealer spesialrom (auditorier + grupperom) Familiedyrklinikk PARKERING Teknikk Kontorer PHD CAMPUS ÅS PLAN 1. ETASJE PG CAMPUS ÅS 24

25 Parasittologi Kjemi Virologi og serologi Toksikologi Bakteriologi Histopatologi MIP Inf. biologi Farmakologi/ Toksikologi Akvamed Hormonlab Sentral-lab inkl garderobe Hot-lab Kontorer ekst. forsk. Kontorer PHD Kontorer familiedyrklinikk Kontorer hesteklinikk CAMPUS ÅS PLAN 2. ETASJE PG CAMPUS ÅS 25

26 Epidemiologi Immunprofylakse Mykologi Cellelab Vilthelse, fiskehelse og husdyrshelse Matbakteriologi GMO MBE Mattryggh. Mikrobiologi Underv. kurssal smitte Kurssal A Multimedia Ernæring Kurssal B Virtual clinic Biokjemi & Fysiologi Kontorer PHD Mattryggh. Toksikologi Kontorer PHD Genetikk CAMPUS ÅS PLAN 3. ETASJE PG CAMPUS ÅS 26

27 Teknikk Teknikk Teknikk Teknikk Teknikk Teknikk CAMPUS ÅS PLAN 4. ETASJE PG CAMPUS ÅS 27

28 VI - tørre arealer VI - modul 1 VI - modul 2 / 3 VHF - tørre arealer VHF - lab, kontorer mm. A nord VHF - dyrehospitalet Andre Teknikrom, depot, vert. kerne Nordskogen INFEKSJONSBIOLOGI DYR, FISK OG MAT (DFP 6B) FARMAKOLOGI TOKSIKOLOGI (DFP 6C) BASALFAG (DFP 6D) fellesbygg Fougnerhaugen VI bygg patologi bsl2 VI obduksjon/disseksjon n VHF sentral lab. kontor st.areal/u nderv.rom fa amiliedyrklinikk prod.dy yr hesteklinikkikk m U2 kadaverkulvert MORFOLOGI (DFP 6A) CAMPUS ÅS SNITT AA PG CAMPUS ÅS 28 PG CAMPUS ÅS SNITT A

29 VI - tørre arealer VI - modul 1 VI - modul 2 / 3 VHF - tørre arealer VHF - lab, kontorer mm. B nord VHF - dyrehospitalet Andre Teknikrom, depot, vert. kerne Fougnerhaugen Nordskogen VI bygg VHF bygg fellesbygg patologi bsl3 VI disseksjon prod. dyr VHF hesteklinikk OVERDEKKET SIKKERHETS GÅRD U2 kadaverkulvert ÅPEN GÅRD m CAMPUS ÅS SNITT BB PG CAMPUS ÅS 29 PG CAMPUS ÅS SNITT B

30 VI - tørre arealer VI - modul 1 VI - modul 2 / 3 C nord VI IMMUNPROFYLAKSE / MYKOLOGI / EPIDEMIOLOGI VI VIROLOGI / SEROLOGI / PARASITTOLOGI VHF - tørre arealer VHF - lab, kontorer mm. VHF - dyrehospitalet Andre Teknikrom, depot, vert. kerne KANTINE MEDIATEK FELLES STUDIEFASILITETER STUDIEADMINISTRASJON M.M. ANKOMST TORG VI FISKE-, VILTHELSE / MATBAKTERIOLOGI VI KJEMI / TOKSIKOLOGI VI ANKOMST TORG Fougnerhaugen VI KANTINE RESEPSJON FELLESAREALER Nordskogen VHF VHF VI FELLESBYGG m CAMPUS ÅS SNITT CC PG CAMPUS ÅS 30 PG CAMPUS ÅS SNITT C

31 VI - tørre arealer VI - modul 1 VI - modul 2 / 3 VHF - tørre arealer VHF - lab, kontorer mm. nord VHF - dyrehospitalet D VI FISKE-, VILTHELSE / MATBAKTERIOLOGI VI KJEMI / TOKSIKOLOGI VI MOLEKYLÆR BIOLOGI Andre Teknikrom, depot, vert. kerne Eplehagen VI KANTINE RESEPSJON FELLESAREALER Utvidelse Parkering Fremtidig Varmesentral Urbygningen VI BAKTERIOLOGI / HISTOPATOLOGI VI MEDIEPRODUKSJON, GLASSVASK (BIOBANK) VHF VI BSL 2 PATOLOGI VI BSL 3 Avfallssystemer m REN KULVERT U1 - FELLES FOR VI OG VHF GJENNOMGANG KADAVER KULVERT U2 - FELLES FOR VI OG VHF CAMPUS ÅS SNITT DD PG CAMPUS ÅS 31 PG CAMPUS ÅS SNITT D

32 Varemottak Støttefunksjoner Akvarier Forsøksdyr for klinikker Varemottak Ambulatorisk KULVERT Fordelingszone Kontorer VHF Patologi BSL2 Hesteklinikk Felles billeddiagnostikk VI Patologi BSL2 VI BSL3 Mottak Mottak VHF Disseksjon Produksjonsdyr Hest inn Drift / desinf.biler OVERDEKKET SIKKERHETSGÅRD ÅPEN GÅRD Drift Mottak prod. dyr Dyr uten smitterisiko Isolat Smittefarlige dyr Hest til utearealer Ren gjødsel ut CAMPUS ÅS FLYT DYR PLAN U1 PG CAMPUS ÅS 32

33 Varemottak Støttefunksjoner Akvarier Forsøksdyr for klinikker Varemottak Ambulatorisk KULVERT Fordelingszone Kontorer VHF Patologi BSL2 Hesteklinikk Felles billeddiagnostikk VI Patologi BSL2 VI BSL3 VHF Disseksjon Produksjonsdyr Drift / desinf.biler OVERDEKKET SIKKERHETSGÅRD ÅPEN GÅRD Drift Isolat Generelle varer Laboratoriemateriale til lab. bygninger For/strø. CAMPUS ÅS FLYT VARER PLAN U1 PG CAMPUS ÅS 33

34 Varemottak Støttefunksjoner Akvarier Forsøksdyr for klinikker Varemottak Ambulatorisk KULVERT Fordelingszone Kontorer VHF Patologi BSL2 Hesteklinikk Felles billeddiagnostikk VI Patologi BSL2 VI BSL3 VHF Disseksjon Produksjonsdyr Mottak hesteklinikk Drift / desinf.biler OVERDEKKET SIKKERHETSGÅRD ÅPEN GÅRD Studenter Drift Ansatte Isolat Gjester Studenter innenfor akkreditert område Ansatte innenfor akkreditert område CAMPUS ÅS FLYT PERSONER PLAN U1 PG CAMPUS ÅS 34

35 Akvarie/forsøksdyr vannbehandling Kadavre fra patologi VHF Kadavre fra produksjonsdyr Kadavre fra fam.dyr/hest BSL2 avfall Vl BSL3 avfall VI Kadavre fra disseksjon Felles smitteavfallshåndtering Uren gjødsel Produksjonsdyr Kadaverkulvert Avfallshåndtering alminnelig gjødsel (U1) Ren gjødsel fra hesteklinikk håndteres i grønn gård på U1. Urent avfall VHF Urent avfall VI CAMPUS ÅS FLYT AVFALL / GJØDSEL PLAN U2-U1 PG CAMPUS ÅS 35

36 VARMESENTRAL PARKERING Felles ansattearealer utenfor smittesirkel Mediatek, felles studiefasiliteter, studieadministrasjon og kantine Resepsjon Administrasjon Kantine med anretning adm. basam/matinf Felles ansattearealer Glassvask Biobank i smittesirkel Medieprod. Patologi og anatomi lab Mottak familiedyrklinikk Studiearealer spesialrom (auditorier + grupperom) Familiedyrklinikk PARKERING Teknikk Kontorer PHD Studenter Ansatte Gjester Studenter innenfor akkreditert område Ansatte innenfor akkreditert område CAMPUS ÅS SAMLET FLYT PLAN 1 PG CAMPUS ÅS 36

37 Parasittologi Kjemi Virologi og serologi Toksikologi Bakteriologi Histopatologi MIP Inf. biologi Farmakologi/ Toksikologi Akvamed Hormonlab Sentral-lab inkl garderobe Hot-lab Kontorer ekst. forsk. Kontorer PHD Kontorer familiedyrklinikk Kontorer hesteklinikk Studenter Ansatte Gjester Studenter innenfor akkreditert område Ansatte innenfor akkreditert område CAMPUS ÅS SAMLET FLYT PLAN 2-3 PG CAMPUS ÅS 37

38 CAMPUS ÅS MULIGHETSSTUDIE MODELL PG CAMPUS ÅS 38

39 CAMPUS ÅS MULIGHETSSTUDIE MODELL PG CAMPUS ÅS 39

40 CAMPUS ÅS MULIGHETSSTUDIE MODELL PG CAMPUS ÅS 40

41 CAMPUS ÅS MULIGHETSSTUDIE MODELL PG CAMPUS ÅS 41

42 CAMPUS ÅS MULIGHETSSTUDIE MODELL PG CAMPUS ÅS 42