ringstao ringstabekk skole ringstabekk skole ringstabekk skole ringstabekk ringstabekk skole ringstabekk skole ringstabekk skole ringstabekk skole

Transkript

1 k skole ekk skole tabekk skole tabekk skole ekk skole ringstabekk ringstabekk skol ringstabekk sko ringstabekk ringstao

2 R i n g s t a b e k k S k o l e Bærum kommune fullfører med Ringstabekk skole den første av en serie nybygg og rehabiliteringer av ungdomsskolene i Bærum. I løpet av de neste årene vil flere ungdomsskoler totalrehabiliteres for bedre å møte utfordringene med ny læreplan. Ringstabekk skole er bygget etter fremtidstenking innen pedagogikk, og planleggingen samsvarer godt med den nye læreplanen som tas i bruk høsten Skolen er den første ungdomsskolen med desentraliserte arbeidsplasser for lærerne i tilknytning til elevenes læringsareal. Skolen er kjent for å eksperimentere med metoder, og det nye bygget gir muligheter for fortsatt spennende tenking i årene fremover. Bygget oppfordrer til kreativitet og fleksibilitet, og er på alle måter mulighetenes arena. Bærum kommune satser på kvalitet slik at bygget kan bidra til ulike måter å lære på, og med det et økt læringsutbytte for hver enkelt elev. Kommunen er stolt over at bygget nå kan tas i bruk og være til inspirasjon for mange elever i årene som kommer. De erfaringer vi høster, vil vi trekke med oss i planleggingen av fremtidige skoleanlegg. Wenche Grinderud kommunalsjef

3 E t n y t t s k o l e b y g g Den nye skolen er resultat av en prosjektkonkurranse i Bærum kommunes regi vinteren 2003, der 5 norske og et svensk konsulentteam ble plukket etter en prekvalifiseringsprosess i tråd med regler om offentlige anskaffelser. Utkastet med motto pbl ble kåret til vinner av konkurransen våren Det nye skolebygget erstatter opprinnelig Ringstabekk skole oppført i Eksisterende bygg ble revet og erstattet i sin helhet med et nybygg, fordi det viste seg å ikke være økonomisk å bygge om, utvide og foreta den nødvendige tekniske oppgraderingen av den eksisterende bygningen. Spesielt var det vanskelig å innpasse en fremtidsrettet pedagogikk ved en utvidelse av eksisterende bygg. nord-øst fasade

4 B æ r u m k o m m u n e s m å l s e t t i n g optimal plassering og utforming av et større skoleanlegg innenfor et lite og begrenset tomteområde ivareta konkurranseprogrammets pedagogiske utfordringer og krav skolen som ramme for endringsvillige lærere og nysgjerrige elever som sammen skal møte fremtiden med dristighet og glede et nyskapende skoleanlegg en estetisk utforming som ga uttrykk for kreativitet, dristighet og dynamikk generalitet og fleksibilitet et prosjekt med utviklingspotensial et pedagogisk verksted som kan tilpasses fremtidig pedagogisk utvikling arealeffektivitet et økonomisk prosjekt et miljøbevisst prosjekt syd-øst fasade

5 Vinnerprosjektets hovedgrep adkomst og parkering nærmest mulig krysset Fjellmusveien/ Peiks vei for å få et størst mulig uteareal mot syd, redusert veiareal og minst mulig trafikkbelastning parkering på terreng et kompakt 2-etasjes bygg - gjennomsnittlig gesimshøyde på i underkant av 8m, i tråd med gjeldende reguleringsplan og bestemmelser i plan- og bygningsloven en skole organisert rundt et sentralt møtested campo, kafé og bibliotek - som et fleksibelt og pulserende hjerte i bygget en 3-deling av bygget i 2 sidefløyer og et sentralt areal med campo, kafé og bibliotek hovedinngang fra en tydelig forplass som en forlengelse av en del av byggets sentrale areal den sentrale campoen har fått sitt tilsvar utvendig i form av en inngangsplass og en felles terrasse temahager i tilknytning til spesialrommene

6 R e g u l e r i n g s m e s s i g e f o r u t s e t n i n g e r Gjeldende reguleringsplan forutsatte en bygning i maks 2 etasjer med en gjennomsnittlig gesimshøyde på inntil 7.98m. Hovedadkomst med bil var forutsatt fra Peiks vei. Eksisterende gang og sykkelvei skulle innpasses i utomhusplanen. I tillegg viste det seg å være behov for tilrettelegging av mulig revetråkk i utkanten av tomten. Forholdet til omgivelsene Skolen ligger i et attraktivt bolig- og rekreasjonsområde. Nabobebyggelsen er variert, men består primært av småhusbebyggelse. Utfordringen var å lage et kompakt, samlet skoleanlegg i én bygning, som et tyngdepunkt i nærmiljøet, uten at dette virker for dominerende i forhold til naboskapet. Den kompakte bygningen er underdelt i 3 langsgående hovedvolumer. Skolens største volum, gymsalen, er plassert lengst nordvest på tomten inn i det skrånende terrenget. syd-vest fasade

7 F o r m o g u t t r y k k Oppdragsgiver ønsket seg et nyskapende skoleanlegg. Det er tolket til også å gjelde bygningens form, uttrykk, detaljering og materialvalg. Volumoppbyggingen reflekterer byggets hovedstruktur: sidefløyer med hovedområder og landskap og spesialrom samt administrasjon og personalfunksjoner midtparti med fellesarealer, campo/ musikk, kafé og bibliotek en synliggjøring av auditorier og gymsal en lagdeling der første etasje er transparent og reflekterer kontakten inne ute for alle arealene en mer lukket fasade i 2 etasje, for å understreke kontakten mellom landskapsområder og bibliotek åpne fasader mot forplass og utearealet mot friområdet Skolen har flatt tak. Dette virker mindre dominerende i forhold til omgivelsene enn f.eks. saltak. Med et saltak ville det i tillegg vært vanskelig å holde seg innenfor reguleringsplanens krav til en maks. mønehøyde på 9m. Taket er utført som et kompakt tak med innvendige nedløp.

8 Skolen som flerbruksanlegg De fleste skoler skal i dag også fungere som et flerbruksanlegg, tilgjengelig for nærmiljøet. Hoveddisposisjonen av arealene bygger opp under denne muligheten. For eksempel kan elevlandskapene stenges av i 2.etasje, administrasjon og personalarealet fungerer som egen låsbar sone, campo med kafé og toaletter har direkte adkomst fra hovedinngangen. Utleie av gymsalen har uavhengig inngang direkte fra forplass. S k o l e n s o m s k o l e Dette er primærbehovet. Det er ikke umulig at det i fremtiden vil bli mer flytende grenser mellom skole og fritid. Med andre åpningstider og fleksitid vil skolen kunne fungere som et møtested fra tidlig om morgen til sent på kveld. Lekser er allerede opphørt og erstattet av eget arbeid. Alt foregår på arbeidsplassen i dette tilfelle skolen. nord-vest fasade

9 U t v e n d i g m a t e r i a l b r u k Som det fremgår av bygningens uttrykk, består det av kontraster mellom tungt og lett åpent og lukket. De åpne, lette partiene består av en variasjon av transparente og isolerte glasselementer med aluminiumsprofiler. For de tette og tyngre delene av bygget benytter vi betong og tre - vedlikeholdsfritt og ubehandlet. Trekledningen gir bygget et mykt uttrykk i tråd med materialbruken i de nære omgivelser. Tre er også fornybart og dermed miljøvennlig.

10 U t e r o m l a n d s k a p Ringstabekks tomt er liten. Mange behov skal dekkes. Økonomisering med arealene er viktig få mest mulig ut av hver kvadratmeter. De enkelte stedene inviterer derfor til flerbruk til mange av døgnets tider og for flere brukergrupper enn skolens elever. Det er lagt til rette for de stille såvel som de ville. Skolens uteareal er utformet som en læringsarena. De aller fleste fag kan trekkes utendørs. Mye av den problembaserte læringen kan foregå ute. Det er satset på kvalitet, slitestyrke og skjønnhet i utforming, detaljering og materialbruk. Skolens uteanlegg må kunne tåle en støyt og eldes med verdighet. Ungdomsskoleelever vil være store, coole og forstandige. De har fått aktivitetsskapende elementer og gode steder å sitte, henge, slenge, prate og observere. Hovedadkomsten er fra Peiks vei med biadkomst fra Ringkroken. Parkeringen skjer på bakkeplan og er plassert på nordvestsiden av bygget. Dette reduserer veiarealet og trafikkbelastningen til et minimum, og tar i bruk en del av tomten som ikke enkelt lar seg benytte til aktivitetsskapende elementer. Skolebyggets sentralrom, campoen, har fått en forlengelse ut i landskapet i form av et verdig inngangsparti med særpregede, landskapsplan

11 langstrakte sitteelementer i granitt og en felles terrasse mot friområdet. Sykkelparkering er plassert både på nordsiden, i kort avstand til hovedinngangen og ved inngangen fra Ringkroken i syd. Det er etablert et samlet miljø for idrettsaktiviteter: ballbane 60 m løpebane basketballbane sandvolleyball Det er tilrettelagt for at ballbanen kan islegges vinterstid. Det er lagt inn en klatrevegg. I tillegg har skolen et kollelandskap for sykling, skating, skliing og løping. Utenfor spesialrommene er det etablert terrasser hvor fagene kan trekkes ut i frisk luft. De brede trappetrinnene ned fra terrassene fungerer også som gode steder å sitte og drive uteundervisning/ drama. Mot vest ligger friområdet som en betydelig ressurs. Et amfi er lagt inn i foten av skråningen. Utenfor campoen med kantine mot vest oppheves skillet mellom ute og inne ved hjelp av store dører som kan slås opp. Langbord og benker sammen med den store, brede trappen inviterer til sosialt samvær. Det er mulig å nå skolens fasader med stigebil. Det er også fullt mulig å kjøre med sykebil fra Peiks vei til Ringkroken. Den er imidlertid ikke lagt til rette for alminnelig gjennomkjøring her. Selv om det er lagt inn en del trapper med tanke på uteundervisning og tilrettelegging for sosialt samspill, er utearealene tilgjengelige for rullestolsbrukere.

12 P l a n l ø s n i n g Skolebygningen med sine omgivelser er ikke et mål i seg selv. Arkitekter bygger ikke skoler, men hus som både morgendagens og fremtidens skole kan bygges i. Den aktive eleven er målet, ikke den som bare reproduserer eller lytter til en formidler Byggets planløsning fremmer nysgjerrighet og kreativitet. Bygget legger til rette for utvikling av helhetlig kompetanse, dvs. både kunnskapskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse. Det er lagt til rette for læreren både som en forteller, formidler og en veileder Personalet på Ringstabekk skole har stor pedagogisk kompetanse. Planen er derfor basert på et fleksibelt hovedgrep, en 3.5m x 3.5m teknisk grid kombinert med ekstra takhøyde. Dette muliggjør endring og utvikling over tid i samråd med både dagens og fremtidens pedagoger hovedinngang 2 foajé 3 elevgarderobe 4 administrasjon 5 kafé 6 campo snitt 7 scene / musikk 8 servering 9 kjøkken 10 natur / miljø 11 design 12 tre / metall 13 garderobe idrett 14 idrettshall 1.etasje

13 etasje Gymsalen har dimensjonene 17.2m x 24.2m x 7.4 m. Garderobearealet har en våtroms- kjerne med 2 dusjrom, ett for hvert kjønn og ett stort omkledningsrom felles for gutter og jenter Omkledningsrommet er møblert med garderobeskap og små skiftebåser. Møbleringen brukes som soneinn- delere i stedet for å dele garderobearealet inn i mange små rom snitt 1 galleri 2 bibliotek 3 auditorium 4 elevlandskap A til F 5 lærerarbeidsplasser 6 helsestasjon 7 arkiv 8 ventilasjon / teknikk 5 Tørkesonen ved dusjene brukes også til omkledning. 2 wc, 2 hcwc og 2 lærergarderober er felles for begge kjønn og har adkomst fra omkledningsrommet. For å gjøre skillet mellom skitten og ren sone tydelig, er området ved inngangen til garderoben en klart definert sone, der man skal ta av seg skoene før man går inn i garderoben. snitt

14 I n n r e d n i n g Skolens utfordring er samarbeidet mellom lærer og elev på tvers av faggrenser og klassetrinn. Hoveddisposisjon, møblering med fast innredning og løse møbler henger vesentlig sammen og skaper et velfungerende skoleanlegg etasje - foajé 1 hovedinngang 2 foajé 3 musikk 4 tankegangen 5 elevgarderobe 6 vaktmester 7 verksted 8 tilsynsvakt 9 tilgang idrett Planen er basert på et fleksibelt hovedgrep som har potensial for utvikling over tid, så som improvisasjon av forskjellige scenarier. Innredningen følger opp disse mulighetene. 4 De forskjellige scenariene kan være korte improviserte møter i farten eller konsentrerte langvarige arbeidssituasjoner. Med begrensende arealer er det viktig at møblene kan dekke kombinerte behov så som oppbevaring, skjerming, treffpunkt, arbeidsflate, akustisk dempning etc. Ved bevisst bruk av fast og løs innredning er møblene med å gi rommene en blanding av arkitektonisk stramhet og funksjonell frihet til improvisasjon. Møblene er en utløsende faktor for nytenkning i kontrast til det gamle klasserommet med pulter foajé/garderobe

15 administrasjon i strenge rader som ikke inviterte til forandring. Møblene rommer gode muligheter for oppbevaring 4 og systematisering. I n n v e n d i g m a t e r i a l b r u k 4 Valg av innvendige materialer er gjort i samråd med brukerne med et ønske om å lage et miljøskapende, vedlikeholdsvennlig, varmt og hyggelig innemiljø. Gulvene er i tre, skifer eller gummi. Veggene er enten malte eller trekledd. 2 5 I garderobearelene til gymsalene er det fliser på alle gulv og de fleste vegger. Gulvet i gymsalen er et sportsgulv i tre og veggene har delvis trekledning. 1.etasje - administrasjon tankegangen 2 infoskranke 3 forkontor 4 personalrom 5 møterom 6 inspektørkontor 7 rektor 8 sosiallærer 9 rådgiver 10 møte / hvil 11 arkiv / kopi 12 garderobe

16 M i l j ø o g b æ r e k r a f t 1.etasje - campo/ kafé Valg av materialer er vurdert i et bærekraftig perspektiv, med vekt på bestandige og gjenbruksvennlige materialer. Konstruksjonsmodulen gir stor fleksibilitet med tilhørende potensiell arealeffektivitet. Alle arealer har godt med tankegangen 2 campo 3 scene 4 fugleberg (amfi) 5 kafé / kantine 6 servering 7 inngang fra syd-vest dagslys. Det er valgt vannbåren varme som oppvarmingssystem 1 med gulvvarme i hele føreste 6 etasje. Dette gir stor energifleksibilitet. Det er lagt til rette for sykling til skolen både for elever og lærere. Skolen ligger i gangavstand til kollektivtransport. F u n d a m e n t e r i n g o g bærende konstruksjoner Bygningen er i sin helhet fundamentert til fjell, ved bruk av betongpeler, stålkjernepeler og pilarer, avhengig av dybden til fjell. Denne varierer betydelig, og er størst i det sørøstre hjørne Den frittbærende bunnplaten i armert betong har tykkelse 300mm. Bygningen har ikke kjeller, men fordypninger for hhv scene- og heisgruber. campo 2 4

17 Konstruksjonssystemet består primært av to hovedfløyer i passtøpt betong, som med sine utkragninger i endene er tilpasset det arkitektoniske hovedgrep. Etasjeskiller er konstruert som flatdekker med 280mm tykkelse, taket tilsvarende med 260mm tykkelse. 2+5 Mellombygget er oppført med betong hulldekkeelementer og stålsøyler, tilpasset det større, åpne spennet her. I spaltene mellom mellombygget og hovedfløyene er det dekker med korrugerte plater i stål, istøpt armert betong, i taket stål og glass. 5 De tre auditoriene som krager ut fra de respektive hovedfløyene er i utkragningen konstruert innerst ved hjelp av plasstøpe skiver, den ytterste del med en lettere konstruksjon med hulldekker og stagkonstruksjon i stål. Auditoriene og gymsalen har takkonstruksjon i stål med korrugerte plater som takskiver. Tak over ventilasjonsrom og mellombygg er utført med betong hulldekkeelementer. Avstivningssystemet er hovedsaklig besørget ved plasstøpte veggskiver. kafé

18 V V S - t e k n i s k e a n l e g g Varmeanlegget består av en oljekjel på 650 kw som dekker det totale behov i bygget. I tillegg er anlegget tilknyttet et fjernvarmeanlegg som benytter overskuddsvarme fra Stabekk bandybane. Varmeanlegget prioriterer først fjernvarme. Når den ikke dekker behovet, kobler oljekjelen inn. Hele anlegget er plassert i teknisk rom i 1. etasje. Varmeanlegget fordeler seg til fem soner, gatevarme-, gulvvarme-, radiator-, varmtvanns-, takvarme og ventilasjonskurs. Hele 1.etasje er oppvarmet med gulvvarme og 2.etasje med radiatorer. Gymnastikksalen oppvarmes med takvarme. Alle rommene er utstyrt med automatisk regulering av varmepådraget som går inn på SD-anlegget. 1.etasje - spesialrom 1 serveringskjøkken 2 arbeidsrom kjøkken 3 kjøkken 4 veksthus 5 tørrlager 6 kafé / kantine 7 tankegangen 8 foajé 9 arbeidsrom naturfag 10 arbeidsrom design 11 arbeidsrom tre / metall 12 datarom 13 naturfag 14 keramikk 15 tekstilverksted 16 mekkerom 17 maskinrom metall 18 maskinrom tre terrasse Sanitæranlegget er et helt tradisjonelt anlegg med varme til vamtvann fra varmeanlegget. I tillegg er varmtvannsberederne utstyrt med elektriske varmekolber for bruk i tider hvor oljekjelen og fjernvarmen ikke er i drift eller ikke har tilstrekkelig kapasitet til den temperatur som kreves. kjøkken 3 2

19 Dusjanlegget i elevgarderobene er utstyrt med automatisk gjennomspyling i tider hvor ikke skolen benyttes. Dette er for å hindre oppblomstring av legionella. Ventilasjonsanlegget består av 5 aggregater på til sammen ca m3/luft pr. time og er plassert i teknisk rom i 2.etasje. Systemene betjener henholdsvis: terrasse terrasse et aggregat for spesialrommene i 1.etasje som er utstyrt med batteriveksler på grunn av forurenset luft to aggregater for øvrig skoledel som er utstyrt med roterende varmegjenvinnere et aggregat for gymnastikksal med roterende varmegjenvinner et aggregat for varmesentral uten varmegjenvinner for fjerning av overskuddsvarme Over campo og i noen av glassarealene på tak er det åpningsbare luker for brannventilasjon. Disse kan også benyttes til ventilering av tilhørende områder. forskning / design

20 Sprinkleranlegget dekker hele skolen med sprinklersentral i varmesentralen. Sprinklerhodene består av både tradisjonelle hoder og hoder innfelt i himling. I tillegg er det spesialsprinkling av noen veggpartier i glass SD-anlegget dekker hele skolens behov for styring, overvåking og regulering av de VVS tekniske anlegg. I vaktmesterrom er hovedsentralen for anlegget montert. Selv om hovedsentralen faller ut, vil anlegget fungere via undersentraler i anlegget. Logging av temperaturer, ventilposisjoner, driftstider etc. er mulig, videre historikk og trender galleri / campo 11 11

21 2.etasje - galleri, melkeveien og bibliotek E l. k r a f t 1 galleri mot nord 2 mellkeveien 3 sittegrupper 4 bibliotek 5 lese-/ arbeidsrom 6 grupperom 7 søkestasjon 8 dataarbeidsplasser 9 ringstabekken 10 tekjøkken 11 galleri mot syd 12 galleri mot campo 8 5 Hovedtavle får tilførsel fra frittliggende trafokiosk. Hovedtavle er plassert i teknisk utebod og forsyner bygget med spenning TN-S 400V. Føringsveiene inne i bygget er løst med kabelbroer over himling, brystningskanaler ved yttervegger og enkelte nedføringsstaver. Anlegget består av 9 underfordelinger for det generelle anlegget, samt tekniske underfordelinger for VVS anleggene. Det er benyttet et spesielt lysstyringssystem for styring av lyset i auditoriene, arbeidsrom, grupperom og bibliotek. Det er i hovedsakelig montert lysarmaturer med prismatisk avdekning Nødlysanlegget er desentralisert og adresserbart. Det er montert utebelysning rundt skolen hvor det er lagt vekt på miljøbelysning. Av svakstrømsinstallasjoner er det installert anlegg for data, telefon, adgangskontroll, antenneanlegg og brannvarsling. Telefon og data er basert på trådløs kommunikasjon. Adgangskontrollanlegg er montert på utvalgte dører. 1 bibliotek

22 Brannvarslingssystem er fulldekkende med overføring til Bærum brannvesen. Antenneanlegget er installert med vegguttak plassert på strategiske steder i skolen. Anlegget er basert på at egne programmer kan distribueres internt på skolen i samme anlegget. 2 Heis er montert mellom 1. og 2. etasje. Kunstnerisk utsmykning Partitur De skulpturelle veggobjekter på Ringstabekk skole er laget av Peter Esdaile. Monumentale, rorlignende former er montert i en delvis avbrutt lineær formasjon i 2.etasje - lik en linje i et partitur på de to langvegger som skjuler skolens indre rom. Veggene er høye og formene mottar et vakkert og mykt overlys Flere av rorene har historier å fortelle. De knyttes til faglige aspekter i undervisningen som biologi, matematikk eller til spirituelle og fantasipregede referanser, som f.eks Spiderman. melkeveien

23 kunst Materialbruken er variert fra glatte, malte flater med innslag av støpte former til mer transparente flater i epoxy med innbakt tekstur. Et annet ror har plater av bly, et taktilt, men på en måte avvisende materiale, som likevel er mykt og sårbart. 2 Noen av dem peker i en retning, andre står steilt mot hverandre for slik å danne to halvdeler av en vaseform. Det bringer assosiasjonene videre til de to hemisfærer eller den høyre og venstre hjernehalvdel. Disse sier igjen noe om evner, anlegg og behovet for helhetlig personlighetsutvikling. Et ror assosierer naturlig nok som metafor i retning av reise, retning og mål, så vel som sin motsetning stillstand og retningsløshet. Et ror uten noe å styre er lite verdt, liksom et skip uten ror neppe kan nå sitt mål. Å velge er ofte problematisk og vår eksistensielle forvirring kan ofte synes å øke proporsjonalt med valgenes muligheter. Slik sett fremstår rorformene som et visuelt mantra eller en påminnelse om at det å velge ikke bare gjøres med hodet, men også med hjertet.

24 S k o l e n s v i s j o n Vi skal sammen møte fremtiden med dristighet og glede. Bygget er planlagt til undervisning for 450 elever. Skolen arbeider i lærerteam og lærerne sitter i samme område som elevene. Elevlandskapene gir mulighet for å gjennomføre tilpasset opplæring ved bruk av ulike arbeidsformer Fagene er planlagt i rom som gir sammenheng i praktisk arbeid. For eksempel ligger Mat og Helse og Naturfag, og Design og Teknologi i samme område slik at det kan gjennomføres tverrfaglig undervisning med praktiske produkter. Målet er å skape en pedagogikk som gir helhet og sammenheng for elevene i løpet av skoledagen, og mellom skolen og samfunnet utenfor. 6 6 Drivkraften skal være elevengasjement og kunnskapssøking. Det motiverer for læring. Teknisk tilrettelegging er gjennomført for en fremtidsrettet skole med mye bruk av metoder innenfor datateknologi. landskapene 2

25 2. etasje - landskapene 1 melkeveien 2 landskap 3 auditorium 4 lærerarbeidsplasser 5 grupperom / møte 6 tenkeboksen 7 lager 8 skriver / kopi 9 sittegruppe 10 tekjøkken auditorium Skolen arbeider både med tilpasset individuell opplæring og med kollektive løsninger for å oppnå læring og utvikling. Ved hjelp av temabasert, tverrfaglig arbeid og elevstyrte, problembaserte arbeidsmetoder som f. eks veiledn- 2+6 ing i prosjektarbeid, ønsker vi å gi elevene kunnskaper og muligheter til å utvikle stadig større selvtillit, både for den enkelte og i samarbeidstrening med andre. Bygget er tilpasset disse metodene. 3 3 Bygget har verksteder som gjør det mulig å gjennomføre programfag fra videregående skole i tråd med nye læreplaner. Skolen skal gi elevene mulighet til å få inspirasjon til en fremtid som ennå ikke er skapt

26 1. etasje - idrett inngang idrett 2 fellesgarderobe 3 dusj 4 tørkesone 5 idrettshall 6 lager idrett 5

27 Prosjektets milepæler kommunestyrets behandling av Handlingsprogrammet for perioden og vedtak om årsbudsjett 2002 programarbeidet ble igangsatt våren 2002 prosjektkonkurransen ble gjennomført desember 2002 februar 2003 vinner av prosjektkonkurransen offentliggjort forprosjekt overlevert byggherren byggestart mai 2004 bygget ferdigstilt og tatt i bruk november 2005 idrett og aktivitetsarealer ferdigstilles forsommeren 2006 Økonomisk oversikt Entrepriseadministrasjon kr Bygningsmessige arbeider kr Røranlegg kr Luftbehandling kr Elektroinstallasjoner kr SD-anlegg kr Heis kr Huskostnad (eks. mva.) kr Landskapsarbeider kr Entreprisekostnad kr Generelle kostnader: honorar, administrasjon, gebyrer kr Byggekostnad kr Løst inventar og utstyr kr Spesielle kostnader; riving, utsmykking, flytting, prisstigning kr Merverdiavgift kr Prosjektkostnad kr Arealer Nettoareal 5366m2 Bruttoareal 6435m2 Brutto/nettofaktor 1.2 Enhetspriser Huskostnad kr./m2 kr Prosjektkostnad kr./m2 kr Byggherre Bærum kommune v/ eiendomsforvaltningen Prosjektleder Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/kjell Lie Programgruppe Elin Bonde, rektor Ringstabekk Ståle Nuland, skolekontoret Hans Peter Petersen, eiendomsforvaltningen Kjell Lie, Prosjekt og utbygging Jury prosjektkonkurransen Niels Marius Askim Fredrik Sverdrup Dahl Kirsti H. Jacobsen Prosjekteringsgruppeleder div.a arkitekter as v/henriette Salvesen Multiconsult AS v/nils Forsén Prosjekteringsgruppe Arkitekt div.a arkitekter AS Landskapsarkitekt Bjørbekk&Lindheim Landskapsarkitekter MNLA AS Interiørarkitekt Beate Ellingsen AS Rådg. ing. Multiconsult AS Kunstnerisk utsmykking Peter Esdaile Byggeleder F.Holm AS v/ Hans Petter Marthinsen Entreprenører Riving av eks. bygning Bygn.smessige arbeider Røranlegg Luftbehandlingsanlegg Elektrotekniske anlegg Byggautomatisering Heisanlegg Anleggsgartner Inventar og utstyr Finsnekkerarbeider Fast og Løst inventar Løst inventar AV-utstyr Maskiner/utstyr i verksteder Lyd og lys AF-Decom AS Tronrud Bygg AS Andenæs VVS AS Bryn Ventilasjon AS DATEK Installasjon AS Ingeniør Ivar Pettersen AS Thyssen Krupp elevator AS ISS Skaaret AS Buskerud Trevare AS Harald Krogsæter AS Kinnarps AS ABC-teknikk AS Proffpartner AS Elpaq AS

28 l a y o u t a n d e d i t i n g : d i v. A / f o t o : k. b a r t e l s, d i v. A / h u g o + å s h i l d b æ r u m k o m m u n e S a n d v i k a w w w. b a e r u m. k o m m u n e. n o k skole skole ringstabek stabekk skole ringstab rings rings ringstabekk

29 k skole ekk skole tabekk skole tabekk skole skole ringstabekk ringstabekk skol ringstabekk sko ringsta