AK LØSSALG KR 45,- NR 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AK-47 14.10.2005 LØSSALG KR 45,- NR 10"

Transkript

1 AMOK MED AUTOMATVÅPEN Ungdom ville vise muskler mot svensk politi og brukte trolig automatvåpen av typen AK-47 AK LØSSALG KR 45,- NR 10 Politihuset i Södertälje ble beskutt av ungdommer med 15 skudd, og bare flaks gjorde at ingen ble drept. Nå ansattes fire nye personer for å forbedre kontakten med publikum. Sverige er i sjokk etter den dramatiske hendelsen. side dobbelt til Forsvaret side 6-7 Behovet for å tilstå side Exit Dørum side 23-25

2 Defence and Communications Systems The EADS Systems House Sikkert, enkelt og raskt TETRAPOL-teknologien er utviklet av EADS for profesjonell mobil radiokommunikasjon under katastrofer og hendelser som krever spesielle sikkerhetstiltak. TETRAPOL er i bruk hver dag, verden over, i 35 land.

3 Unge trives i Finnmark 38 Nyutdannede politifolk er blitt beskyldt for å gå i skjørtekantene til mor, og ikke søke utfordringer lenger nord i landet. Politiforum dro til isbjørnbyen Hammerfest for å jakte på trivslesfaktoren. Saker 4. Digitale etterforskningsdokumenter bra? 5. Politiet ble kuppet 8. Trenger hjelp fra politiet 19. Hvem har ansvaret? 20. Trener for lite og for dårlig 26. Hundemann i verdenstoppen 29. På jobb for en tryggere hverdag 30. Kan ha millioner utestående 32. SMS-støtte hjalp kreftsyk 51. Spydde og besvimte Faste sider 40. Debatt 44. Arne meinar 45. PF informerer 50. Politiets skjeve verden Fortjent eller ikke? Behovet for å tilstå Mens flere ansatte i politiet fikk drøye 300 kroner i øvelsestillegg under øvelse Barents Rescue, kunne en kaptein i Forsvaret juble over det tidoble. Mange av de siktede i NOKAS-rettssaken nekter for å ha noen med selve ranet å gjøre, og kommer mest sannsynlig aldri til å fortelle sannheten. Hvorfor velger de ikke å tilstå? 6 10 Ny uniformering på politibiler 22 Exit Dørum Odd Einar Dørum kan takke for seg med et stort glis om munnen. For Dørum er nær noe så sjeldent som en populær justisminister i krevende politikretser. Norske politibiler kan få ny uniformering. UP vil snart være på veien med to Volvoer med ny profilering hvor målet er bedre synlighet. 23 O K T O B E R t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, Postboks 166, 1325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Amok med automatvåpen AK-47 Foto: Scanpix og Stig Kolstad ISSN: Digitalisering bra for etterforskningen? Lekkasjene fra Nokas etterforskningen har vært betydelige. Det er ikke noe nytt, det har jevnlig også forekommet i andre saker. Det som derimot er nytt er avspilling av politiets kommunikasjon på radio og TV. Samtaler på politisambandet under selve Nokas-ranet har jevnlig gått på lufta. Riksadvokaten har beordret Spesialenheten for politisaker til å foreta full etterforskning. Ikke bare av politiet, men også av involverte advokater for å finne ut hvor lekkasjene kommer fra. Etterforskning og rettssaker handler først og fremst om lover og paragrafer. Men det handler også om tillit. Med disse lekkasjene er det fra mitt ståsted ikke lenger mulig å ha uforbeholden tillit til alle advokater. I rettssaker skal både part og motpart ha tilgang til sakens dokumenter. Når noen øyensynlig ser seg tjent med å gi disse fortrolige opplysningene til media, er det en klar tillitsbrist. Det er ikke nytt at politiet oversender lydopptak til advokater i forkant av rettssaker. Da har advokatene vist seg tilliten verdig. Det som er nytt i Nokas-saken er at media får de. Det store antallet dokumenter i saken gjør bruk av digital teknologi helt vesentlig i forhold til å skaffe oversikt, og i forhold til å enkelt kunne administrere fordeling av saksdokumenter. Kanskje det likevel er bedre å avdigitalisere etterforskningsdokumentene for å gjøre detaljene mindre tilgjengelig for spredning? Og for å hjelpe en sårt tiltrengt respekt og verdighet for rettssystemet. Fra mitt ståsted er det tydelig at ikke alle aktørene i Nokas-saken bestreber seg på å opprettholde respekten til rettssystemet. Advokat Steinar Wiik Sørviks oppførsel minner meg om bajasen i barnehagen. Guttungen som ikke får nok oppmerksomhet, og som lager masse støy for å komme i søkelyset. Det har Wiik Sørvik oppnådd. Det er tvilsomt om jeg applauderer. Og det er tvilsomt om dette kommer hans klient til gode. Hans poeng med at han mistenkte politiet for å ha lest hans dokumenter ville ha vært godt ivaretatt med en rolig og seriøs henvendelse til rettens formann. NOKAS-rettssaken er Norgeshistoriens største i sitt omfang, og det forventes at Politiforum skal dekke saken. Men det er ikke alltid like lett når vi møter motstand fra politiets egne rekker. Politiforum var til stede i Stavanger uka før deadline for å lage en reportasje om hvordan mannskapene har det. Svaret vi fikk var at det kun var visepolitimester Arne Hammersmark som skulle uttale seg, og at Politiforum ikke skulle få noen form for spesialbehandling. Det siste punktet er det lett å være enig i, men hvorfor i all verden skal ikke Politiforum få lov til å intervjue etatens egne menn og kvinner som tross alt passer på at alle har det bra? Hvordan kan Hammersmark vite nøyaktig hvordan tjenestemennene har det? Vårt formål var selvsagt å videreformidle det mange i politiet lurer på; nemlig hvordan er det å være i Stavanger under en slik rettssak? Vi ønsket å ta pulsen på tjenestemennene og kvinne som står for sikkerheten under rettssaken. Men det spørsmålet forblir dessverre uløst. I alle fall inntil noen gjør helomvending. 4 t POLITIFORUM t O K T O B E R

5 nyheter politirollen Mange i politiet undrer seg over at planlegging av øvelse Barents Rescue ble satt bort til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og ikke til Politidirektoratet. Politiet ble kuppet AV OLE MARTIN MORTVEDT Politifolkene begrunner undringen med at det er politiet som har det lovmessige ansvaret for å koordinere all sivil og militær innsats når en rednings- eller katastrofe hendelse inntreffer. I forkant av Barents Rescue skrev DSBs infoblad om øvelsen, hvor forskjellige samarbeidspartnere var omhandlet, men politiet ble aldri nevnt. Politiet ble kuppet under øvelse Barents Rescue. De kjenner ikke oppbyggingen av norsk redningstjeneste, sier en politimann som ikke ønsker å stå frem. Kritikken fortsetter Jeg mener det var for mye fokus på øvingsopplegget, og for liten fokus på løsningsbiten, sier assisterende politidirektør Odd Berner Malme. På selve skadestedet i Repvåg, synes jeg at politiet viste seg godt frem i koordinatorrollen. Der fremsto politiets skadestedsledere som meget profesjonelle og hadde utmerkede orienteringer, mener Malme. Malme ønsker å avvente evalueringen før han kommer med noe mer bastant om forbedringspunkter. Likevel er han klar på at politiet må være sterkere med i øvingsledelsen i senere øvelser. Jeg vil tro at det blir en betydelig læring for alle, også for DSB etter denne øvelsen, sier Malme. Ville du sett det som tjenlig at det var Politidirektoratet, og ikke DSB som planla slike øvelser? DSB har ansvaret for å planlegge og gjennomføre komplekse øvelser som involverer flere etater. Politidirektoratet har spisskompetanse og et ønske om å være premissleverandør i planleggingen og gjennomføringen av øvelser hvor politiet har en sentral rolle. Foto: Ole Martin Mortvedt SKARP TRENING: Politiet har skarp trening gjennom daglig oppgaveløsning ute i det virkelige liv. Hvorfor er det da andre som skal planlegge rednings- og katastrofe øvelsene, spør nå mange i politiet. HELHETEN: Vår rolle i dette er helheten og å spille de andre gode, sier Jon Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: DSB DSB tilbakeviser kritikken Hvis det er noen som har respekt for hvordan kriser skal håndteres, er det oss. Det er mange typer kriser, der redningen er en av flere hendelser det er viktig å håndtere, sier Jon Lea, direktør for DSB. Barents Rescue var en internasjonal øvelse i et sårbart nordområde hvor noe av utgangspunktet var det sivil-militære samarbeidet. Øvelsen var både en redningsøvelse og en vanskelig forurensningssituasjon. I tillegg var det en varslingsøvelse hvor både departementer og direktorater ble satt på prøve. En så stor øvelse er det hensiktsmessig at DSB har ansvar for, sier Lea. Det ble mye forsvar Forsvaret er gode på å planlegge og øve, og bidro med godt samarbeid på de sivile premissene. Men i enkelte sammenhenger ble det en vel sterk militær profil, sier Lea. Men ser du det pussige at det er Forsvarets menn som ønsker velkommen på en øvelse som Justisdepartementet eier? Jeg bad min stedfortreder ønske velkommen. I dag ser både jeg og Forsvaret at presentasjonen for besøkende burde vært gjort annerledes, svarer Lea. Faktum var at politimester Arild Aaserød var blitt forespurt, og hadde forberedt seg til en av briefingene som Forsvaret ledet. Aaserød ble rett og slett skviset ut av DSB uten noen nærmere forklaring. Kuppet dere politiet under øvelsen? Det var mange deltakere med under øvelsen, og kanskje ikke alle kom like tydelig frem i presentasjonene. Vi har fått et oppdrag fra Justisdepartementet der vi nettopp skal ivareta de store, komplekse øvelsene med ulike aktører. Da er det viktig å synliggjøre deltakerne. Det skal vi fortsette med, og tar selvfølgelig lærdom om noen ikke synes de ble godt nok synlige, sier Lea. O K T O B E R t POLITIFORUM t 5

6 10 nyheter forskjellsbehandling Forsvarsansatte på øvelse tjener Mens flere ansatte i politiet fikk usle 320 kroner i øvelsestillegg under øvelse Barents Rescue, kunne en kaptein i Forsvaret plusse på dagskontoen med minimum det tidoble. AV THOMAS BERG Jeg synes det er helt urimelig at ansatte i politiet misbrukes på denne måten. For å være helt ærlig, så trodde jeg politiet tjente det samme som oss under øvelser, sier Jimmy Bjerkansmo i Befales Fellesorganisasjon. Forskjellen er med andre ord enorm mellom politiet og Forsvaret og nå forundrer mange i politiet seg over hvorfor forskjellene er så store. Under Barents Rescue arbeidet politiet og Forsvaret side om side, hvor politiet hadde ansvaret. Derfor blir det et paradoks at lønnsforskjellene er så enorme. Flere kilder som Politiforum har snakket med innrømmer at forskjellene er altfor store mellom politiet og Forsvaret, og at tiden nå er inne for å se på dagens arbeidstidsavtale. Lik lønn for likt arbeid Ansatte i politiet som deltok på Barents Rescue, fikk vanlig lønn pluss et overtidstillegg basert på hvor mange timer overtid de arbeidet per dag. Til sammenligning arbeidet store deler av de ansatte fra Forsvaret vanlig åtte timers dag. Til dette sier Bjerkansmo at militært personell er til disposisjon 24 timer i døgnet under øvelse, men at Foto: Ole Martin Mortvedt TJENER IKKE FETT UNDER ØVELSE: Knut Arvid Sætermo deltok på Barents Rescue som skadestedsleder og jobbet side om side med ansatte i Forsvaret. Han kan ikke se noen god forklaring på at forskjellene er så store. det er opp til ledelsen hvorvidt de vil ha personellet i arbeid hele tiden. I forhold til normal overtidskompensasjon er Forsvarets øvingstillegg redusert i forhold til en gjennomsnittsberegning av arbeids- og hviletid. Likevel var tillegget på minimum det tidoble i forhold til det politiet hadde. Politioverbetjent Knut Arvid Sætermo i Alta, deltok på Barents Rescue som skadestedsleder og jobbet side om side med ansatte i Forsvaret. Han kan ikke se noen god forklaring på at forskjellene er så store. For det første var dette en øvelse som skulle ledes av politiet hvor vi hadde ansvaret. Vi fikk jo nesten ikke noe tillegg i det hele tatt. Jeg mener det bør være en selvfølge at det er lik lønn for likt arbeid, sier Knut Arvid Sætermo. Er du skuffet når du hører hva ansatte i Forsvaret tjener? Hva tror du? Jeg synes dette er ganske dårlig personalhåndtering. Men jeg klandrer ikke Forsvaret på noen som helst måte. De har en god avtale, mens vi ikke har det, svarer Sætermo. Politiforum vet at ansatte i Forsvaret også har et langt høyere øvelses- 6 t POLITIFORUM t O K T O B E R

7 ganger så mye som politiet Forskjellige systemer TJENER FETT UNDER ØVELSE: Befal ved inspeksjon av våpen ved rekruttskolen på Værnes (illustrasjonsfoto). Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter Jeg ser at Forsvaret har et system hvor de får utbetalt tillegg enten de arbeider eller ikke. Jeg ser også at det i Forsvarets regelverk ikke er tatt hensyn til det som har vært viktig for oss i forhandlingene om nye ATB (arb eidstidsbestemmelser) - nemlig HMSperspektivet. På grunn av arbeidsmiljøloven og en samlet høy arbeidsbelastning for politiansatte, har vi lagt stor vekt på behovet for hvile hvert døgn. I dette tilfellet slo Forsvarets godtgjørelser veldig gunstig ut - de ble ikke pålagt å jobbe så mye som tilleggene dekker. Dersom politiets tjenestemenn blir pålagt å jobbe tilsvarende det som Forsvarets øvelsestillegg er ment å dekke, ville politiets godtgjørelser være bedre. Med erfaringene fra Barents Resque vil vi se nærmere på hvordan vi kan bidra til at godtgjørelser i slike situasjoner ikke oppfattes som urettferdig og kanskje går ut over motivasjonen til de som skal gjøre en innsats, sier forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund, Victor Bjørn Nielsen. tillegg i helgene. For eksempel tjener en løytnant i Sjøforsvaret over 4000 kroner mens en major i hæren over 6000 kroner per døgn i løpet av en weekend. Politiet har mye å lære Jimmy Bjerkansmo i Befales Fellesorganisasjon mener politiet har mye å lære av Forsvaret, og han inviterer gjerne politiet til en samtale for å se om de kan komme med gode råd på veien. Forsvaret hadde en dårlig avtale på 70-tallet og det måtte vi gjøre noe med. I 1981 fikk vi en rimelig avtale og den er fortsatt i bruk, sier Bjerkansmo. I praksis betyr det at Forsvaret har hatt en avtale som oppfattes som rimelig gjennom de siste 24 årene, mens politiet fortsatt lever med en avtale fra steinalderen. Tren sammen! Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises

8 nyheter internasjonal kriminalitet TRENGER HJELP Når førstestatsadvokat Knut H. Kallerud slutter hos Riksadvokaten og begynner i Eurojust, åpner han samtidig dørene på vidt gap for styrke kampen mot internasjonal kriminalitet. Førstestats AV THOMAS BERG Gjennom Eurojust samarbeider representanter fra EU-landenes påtalemyndigheter direkte, noe som gjør at sakene kan behandles raskere og mer effektivt. Eurojust er lokalisert i Haag, og representantene samarbeider i straffesaker som gjelder alvorlige former for grenseoverskridende kriminalitet, særlig rettet mot organisert kriminalitet. Jeg er helt avhengig av innspill fra politiet i Norge. Samarbeidet vil gjøre det enklere å etterforske og oppklare større straffesaker med forgreninger i flere land, sier Knut H. Kallerud, som formelt begynner i jobben i Eurojust begynnelsen av denne måneden. Han understreker at Eurojust ikke er en konkurrent til Europol og at de begge har et felles mål om å bekjempe kriminalitet. Vi må ha et tett samarbeid med Europol for å lykkes, sier Kallerud. Allerede oppklarte saker Knut H. Kallerud kan allerede vise til at det internasjonale samarbeidet i Eurojust fungerer. Vi har så langt fått hjelp til å oppklare flere saker etter at Norge kom med i samarbeidet. Vi hadde blant annet store problemer med å få kontakt med et land i Sør Europa i forbindelse med en spritsmuglersak hvor nordmenn var involvert. Men gjennom kontakt med dette landets representant i Eurojust, fikk vi saken raskt løst, sier Kallerud. Så Eurojust fungerer som en slags døråpner? Det kan du gjerne si. På denne måten kan vi sette søkelyset på organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, svarer Kallerud, som fortsatt vil beholde sin myndighet som førstestatsadvokat i Norge. EU etablerte Eurojust i Regelverket åpner for samarbeidsavtaler også med land som ikke er medlem i EU. Norge har benyttet seg av denne muligheten gjennom avtalen som nå er forhandlet ferdig mellom norske myndigheter og Eurojust. Norge har i dag et nært justissamarbeid med EU og medlemslandene. Regjeringen legger vekt på å sikre norske interesser gjennom aktiv deltakelse i dette samarbeidet, særlig knyttet til Schengen-avtalen, Dublin-samarbeidet om behandling av asylsaker og arbeidet i Europol (EUs organ for politisamarbeid). Når dette samarbeidet nå utvides til å omfatte arbeidet innen påtalemyndigheten, er dette i tråd med regjeringens mål om å knytte Norge tett til samarbeidet om justissaker i EU. Hovedpunkter Ifølge Kallerud er det tre hovedpunkter som er viktig for at hans rolle i Eurojust skal bære frukter for norsk politi. Koordinasjon på tvers av landegrenser. Har alle land hvor den aktuelle kriminaliteten begås tatt tak i problemet? Hvor bør saken etterforskes og iretteføres? Tett og nært samarbeid mellom deltakerlandene er essensielt for å lykkes, mener Kallerud. Bistand til å få gjennomført etterforskning i andre land; rettsanmodninger. Eurojust har et sterkt navn og setter fart i prosesser. Kallerud anbefaler at det på forhånd finnes ut av hva slags bistand de ulike landene kan gi, på hvilken måte de kan gjøre det og hva som er rett myndighet. Mye tid og ergrelser kan spares ved noen enkle undersøkelser før anmodningen om bistand sendes. Foto: Thomas Berg Foto: Oddvar Lind Knut H. Kallerud Haag Mest aktuelle saker å jobbe med Smugling av narkotika, sprit andre typer varer. Mest aktuelle land å samarbeide med Portugal, Spania,Estland, Latvia og Litauen Tett og mellom nært samarbeid deltakerlandene er essensielt for å lykkes. Foto: Nye Kripos Trafficking og ulovlig innvandring Generell informasjon om rettsregler og hvordan andre lands myndigheter er organisert. Skal man for eksempel gjøre bevisopptak i Litauen, kan min litauiske kollega gi informasjon om hvordan man kan gå frem og hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Ved å kontakte Eurojust kan en få rask avklaring på praktiske spørsmål, sier Kallerud. Nøkkelen til suksess ligger likevel hjemme. Skal vi, som et utenforland få til noe, må vi vise 8 t POLITIFORUM t O K T O B E R

9 FRA POLITIET advokat inntar Eurojust Eurojust Portugal Spania Norge Estland Latvia Litauen Ble opprettet av EU-rådet den 28. februar 2002 som et samarbeidsorgan for de nasjonale påtalemaktene i EU-land med sikte på å styrke kampen mot alvorlige former for internasjonal kriminalitet. Organisasjonen holder til i Haag. Eurojust er samansett av representanter for påtalemakten i medlemslandene, som til sammen utgjør kollegiet, og en mindre administrativ fellesstab. Kollegiemedlemmene arbeider på heltid i Eurojust. Eurojust skal fremme og forbedre koordineringen mellom medlemsstatene når det gjelder etterforsking og rettsforfølgning, blant annet ved å legge til rette for gjensidig bistand i straffesaker og utleveringssaker. I tillegg skal Eurojust yte annen støtte med sikte på å effektivisere etterforsking og rettsforfølgning. Kamp mot terrorisme er et prioritert felt. Det same gjelder samarbeidet med Europol. at vi har noe å bidra med og at vi har et reelt behov for bistand. Derfor er det svært viktig at vi bruker Eurojust aktivt, særlig nå i den innledende fasen. Jeg tar imot saker med åpne armer, sier Kallerud og oppfordrer alle til å ta direkte kontakt med spørsmål og anmodninger om hjelp, gjerne gjennom politiets intranett. Stor tro Politiinspektør Iver Stensrud mener utsendelse av en sambandsstatsadvo- Behovet vårt for å samarbeide med Eurojust er stort. kat til Eurojust vil få stor betydning for politiet i Norge. Dette er viktig for norsk politi og måten vi arbeider på. I praksis vil dette bety at vi nå kan sette mer fokus på organisert kriminalitet på tvers av landegrenser, sier Iver Stensrud. Har du noen konkrete saker som du kan sende over til Eurojust? Ikke akkurat nå, men det vil garantert komme. Jeg er sikker på at dette er morgendagens verktøy for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet, svarer Stensrud. Nye Kripos optimistisk Leder for OrgKrim-avdelingen i Nye Kripos, Atle Roll-Matthiesen, mener Knut Kalleruds inntreden i Eurojust er et betydelig fremskritt, både formelt og reelt for Nye Kripos. Vi jobber med mange saker av internasjonalt omfang så behovet vårt for å samarbeide med Eurojust er stort. Knut Kallerud er en meget kompetent person og en god representant, sier Atle Roll-Matthiesen O K T O B E R t POLITIFORUM t 9

10 nyheter NOKAS-rettssaken Behovet for å TILSTÅ Flesteparten av de siktede i NOKAS-rettssaken nekter for å ha noen med selve ranet å gjøre, og kommer mest sannsynlig aldri til å fortelle sannheten. Hvorfor velger de ikke å tilstå? TEKST OG FOTO THOMAS BERG Psykolog Kjetil Johnsen arbeider ved Ullevål sykehus som psykolog for mange av de innsatte i Oslo Fengsel, ved avdelingen psykiatrisk fagteam. Han ønsker ikke å uttale seg spesifikt om NOKAS-rettssaken, men velger å uttale seg på generelt grunnlag. For mange kan det være meget ubehagelig å gå med noe inni seg over lang tid uten å kunne fortelle noen om sannheten. I tillegg kan det å sitte i isolat over lang tid føre til depresjoner, søvnproblemer, rastløshet og ikke minst nedstemthet, sier Kjetil Johnsen. Indre og ytre motivert Av de 13 siktede i NOKAS-saken, er mange tvilende til at de forteller sannheten om hva som egentlig skjedde på bankplassen i Stavanger 5. april i fjor hvor politimannen Arne Sigve Klungland ble skutt ned og drept. Noen tilstår på grunn av skamfølelse mens andre tilstår av taktiske årsaker. Vi snakker om indre motivert tilståelse og ytre motivert tilståelse, forklarer Johnsen, før han går nærmere inn på de ulike motivene. Indre motivert tilståelse skjer ofte som et resultat av skyldfølelse, skam og om et ønske om å gjøre opp for seg. Mens en ytre motivert tilståelse kommer mer av taktiske årsaker. For eksempel hvis politiet har konkrete bevis som kan knytte den siktede til saken, understreker Kjetil Johnsen. Frykt for represalier Det er liten tvil om at noen velger en løsningen ved å tilstå for å få en kortere straff. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Noen vil alltid være redde for å tilstå i frykt for represalier fra andre involverte i en sak, forklarer Kjetil Johnsen. Og akkurat frykten fra andre involverte, har vist seg å være et stort problem i NOKAS-saken. Tiltalte Johnny Thendrup har uttalt i retten at han gjerne skulle ha sagt hvem som skjøt og drepte Arne Sigve Klungland, av hensyn til den drepte politimannens familie. Men jeg tør ikke, har Thendrup sagt i retten. Kjetil Johnsen sier at det hender at innsatte ved Oslo Fengsel kan forklare til han at de ikke forteller hele sannheten i frykt fra andre involverte i saken. Generelt kan jeg si at det å bli sett på som en tyster ikke er bra. Å navngi enkeltpersoner kan få alvorlige konsekvenser og derfor velger noen å holde sannheten for seg selv. Vi som jobber som psykologer får enkelte ganger vite ting som tiltalte aldri har sagt i et avhør eller mens de sitter på tiltalebenken. Men vi er underlagt en streng taushetsplikt, og vi ser at det kan være godt for de tiltalte at de tømmer seg overfor oss. Det viktigste er at de må være motivert for å arbeide med oss og være motivert for å gjøre en livsendring for å komme seg videre, sier Johnsen. 10 t POLITIFORUM t O K T O B E R

11 nyheter viktige valg Han skulle bare bli tannlege Han kom til Norge for å bli tannlege, men endte opp i Oslo Fengsel for ulovlig salg av narkotika. Men Omid valgte å tilstå for å få det bedre med seg selv. Og angrer ikke ett sekund. Stikk motsatt av vårt inntrykk av de tiltalte i NOKAS-rettssaken. De vanligste årsakene til tilståelse For å få kortere straff For å renvaske seg selv For å slippe å bære på en tung byrde For å komme seg videre i livet og kunne få en ny start For å slippe å være redd for å bli tatt eller frykten for å bli tatt Frykten for å aldri kunne være trygg Frykten for aldri å kunne vite hva som skjer neste dag Jeg er en person som ikke kan lyve. For meg var det ikke noe alternativ å ikke fortelle sannheten. Faren min lærte meg aldri å lyve. Jeg tømte meg helt i bilen på vei fra Gardermoen til politistasjonen i Lillestrøm. Jeg hadde et behov for å tilstå. Ville lette trykket fra mine egne skuldre, ta straffen min og bli ferdig med saken. Jeg var aldri i tvil om at det var det eneste riktige å gjøre, sier 22 år gamle Omid fra Iran. De tiltalte i NOKAS-saken har han ikke så mye til overs for. Personer som har tatt et liv, har ikke noe hjerte. Ingen har lov til å ta liv. Ingen, svarer han. Men Omid ønsker ikke å snakke så mye om NOKAS-rettssaken. Han har sine egne ting å tenke på. Tatt med en gang Omid kom til Norge for nøyaktig to år siden som asylsøker. Asylsøknaden hans ble blankt avslått og han sto på bar bakke uten en eneste krone. Han ventet bare på å bli sendt tilbake til Iran. Til et liv i uvisshet. Alternativene var NY START: En tilståelse er et godt grunnlag for komme seg videre i livet, mener psykolog Kjetil Johnsen. For å redde sitt eget skinn Dårlig samvittighet og indre smerte med henhold til hva personen har gjort Men det er viktig å ikke skjære alle over en kam. Det er mange forskjellige årsaker til at noen tilstår mens andre ikke gjør det. Det avhenger av personlighet, holdning til seg selv og omverden samt sakens natur, preseirer Johnsen. ikke mange. Ifølge han selv var det enten fengsel på livstid eller døden. Så fikk han et tilbud av en såkalt kompis. Salg av narkotika. Planen var vanntett ble han forklart. Men sånn det ble ikke. Omid ble tatt før han i det hele tatt hadde kommet i gang med salget. Da jeg kom til Norge hadde jeg et mål om å studere for å MITT SANNE JEG: Omid ønsker ikke stå frem med navn og bilde, og har derfor valgt å skrive en tekst slik han ser seg selv. bli tannlege. Jeg var veldig flink på skolen i Iran og hadde gode karakterer. Men i Norge fikk jeg aldri sjansen til å nå målet mitt, sier Omid stille. Sannheten må frem Nå soner han en narkotikadom på tre år i Oslo Fengsel. Siden mars i år har Omid sittet inne. Han har begynt å studere og vil gjerne komme seg tilbake til det vanlige livet igjen. Derfor la han alle kortene på bordet da han ble tatt. Det er ingen unnskyldning at jeg ikke hadde penger. Men jeg ble lurt. Og det har jeg også fortalt politiet. De har fått alle opplysningene om personene som lurte meg. Også telefonnummer. Du er ikke redd for hevn og trusler? Jo, kanskje det. Men for meg var det viktig å få frem sannheten. Det var aldri noe alternativ å ikke fortelle hvem bakmannen var, svarer 22-åringen. Hva skjer når du kommer ut? Jeg håper jeg kan få lov til å bli i Norge. Vil gjerne inn på tannlegestudiet. Jeg er i alle fall sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Omid har forandret seg mye etter at han kom i fengsel. Til det bedre mener han selv. Han får besøk av kjæresten sin to ganger i måneden. I tillegg kommer broren og hans kone på besøk også. Og han innrømmer, tross alt, at det er bedre å sitte i fengsel i Norge enn å reise tilbake til Iran igjen. O K T O B E R t POLITIFORUM t 11

12 Annonse fra EADS, Steria og Netel Netel er kandidat til den fysiske utbyggingen, og kan dermed få en sentral plass i den overordnede styringen med hele Nødnettprosjektet. DET ER MORTEN GRÆSLI som fastslår dette. Han er markedsdirektør i Netel, firmaet som sammen med Steria og det fransk-tyske teknologiselskapet EADS er en av de tre prekvalifiserte tilbyderne for nødnettet. De norske blålysetatenes nye nødnett skal være fullt operativt innen utgangen av Før den tid må mye være på plass. Vi snakker om det største statlige IKT-prosjektet i Norge noensinne. Norges største statlige IKTprosjekt Det nye digitale nødnettet i Norge må fungere prikkfritt fra første dag, for alle de brukerne innenfor brannvesenet, politiet og helseetatene. Andre alternativer er utenkelige når det gjelder en så viktig del av den norske samfunnssikkerheten. Utbyggingen en kjempeutfordring Justisdepartementet er oppdragsgiveren. Valget av leverandør skjer i første kvartal neste år. Umiddelbart etterpå starter utbyggingen, med Oslo og det sentrale østlandsområdet som første trinn. Kravspesifikasjonen fra myndighetene er tykk: Den er på mer enn 2000 sider. De fleste kravene omhandler dekning, kvalitet og teknisk funksjonalitet. Det sier seg selv at den som blir valgt som leverandør av nødnettet vil stå overfor formidable utfordringer. Disse knytter seg til å etablere det nye kommunikasjonssystemet innenfor tidsplanen, til riktig pris og kvalitet samt med avtalt funksjonalitet, sier Morten Græsli i Netel AS. Samarbeidet med Steria og EADS har vært meget positivt. EADS leverer nødnettsteknologien TETRAPOL som i dag er installert i mer enn 35 land. Steria leverer kontrollromsløsningene. Netel er kandidat til den fysiske utbyggingen, og kan dermed få en sentral plass i den overordnede styringen med hele Nødnettprosjektet. Morten Græsli har i snart to år utelukkende arbeidet for å etablere Netel som ansvarlig for utbyggingen av nødnettet. Han har lang fartstid fra Nokia og den konkurrerende Tetra-teknologien. Blant annet var han ansvarlig for Nokias virksomhet i Norge i tre år, og satt som Nokias representant i styringsgruppen for pilotprosjektet i Trondheim. Hovedansvar for det nye togradiosystemet Netel har siden 2003 hatt ansvaret for byggingen av det nye togradiosystemet GSM-R for Jernbaneverket, i samarbeid med Siemens. Dette var det forrige store,

13 Annonse fra EADS, Steria og Netel Det nye nødnettet åpner for store forbedringer av samfunnssikkerheten i hele landet. Det blir en utfordring for alle parter leverandørene, etatene og den enkelte bruker å sørge for en best mulig utnytting av mulighetene. Morten Græsli offentlige IKT-prosjektet. Det pågår nå for fullt, og stiller svært tøffe krav til leverandørene med hensyn til fremdrift, kvalitet og sikkerhet. Vi vet at vi sammen med Siemens utfører en svært krevende jobb med GSM-R hos Jernbaneverket. Derfor er vi trygge på at vi også skal kunne mestre Nødnettprosjektet for Justisdepartementet, sier Erling Nilsen, administrerende direktør i Netel. Myndighetene legger opp til utstrakt gjenbruk av eksisterende infrastruktur. Netel står her i en sterk posisjon, med muligheten til å velge den beste infrastrukturen i et konkurranseutsatt marked der Netel er nøytral og uten bindinger til eiere av infrastruktur. Distrikt for distrikt De nye nødnett- og kontrollromløsningene vil bli bygd ut og satt i drift politidistrikt for politidistrikt. Dette prinsippet gjelder for alle de tre nødetatene: Et politidistrikts nett settes i drift og godtas etter en stabilitetsperiode. Samtidig vil de gamle systemene fortsatt måtte operere som før. Det gjør de helt frem til alle brukere i alle politidistrikter er over på det nye systemet. Dermed stilles det store krav til kommunikasjonen på tvers av nettene. Her dreier det seg både om informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet og ikke minst driften av de to systemene. Steria er EADS og Netels partner med ansvar for kontrollrom, systemintegrasjon og operatørtjenester. Selskapet vil spille på all sin erfaring fra omfattende IKT-prosjekter og sitt arbeid med nødetatene. Slik kan Steria sikre at dette samspillet fungerer smertefritt. Solid erfaring fra logistikk og prosjektstyring er helt vesentlig for en vellykket utrulling. Prosjektet er i bunn og grunn en gedigen logistikkøvelse som omfatter å rulle ut et stort antall basestasjoner over hele Norge, etablere radiodekning i mange hundre tunneler, innføre ny teknologi til kon- trollrommene og gjennomføre opplæring av et stort antall brukere, sier Erling Nilsen. Dette skal gjøres samtidig med at nødetatene skal fungere som tidligere hver eneste dag. Man får ikke legge ned de gamle kommunikasjonssystemene før utbyggingen er endelig ferdig i Det stiller ekstra store krav til prosjekt- og driftsorganisasjonen. Men dette kan vi, forsikrer Nilsen, og fortsetter: Netel har solid erfaring, og vi har allerede gjort vesentlige investeringer som en del av forberedelsene til Nødnettprosjektet. Vi gleder oss derfor til jobben om vi skulle bli tildelt oppdraget. Helt nye muligheter Morten Græsli peker på at mange sider ved det nye nettet er svært spennende. Nødnettet fører med seg helt nye muligheter til kommunikasjon på tvers av etatsgrenser og nivåer. Vi kan trygt si at det nye nødnettet åpner for å tenke nytt Blålysetatenes eget nett Hver av de tre «blålysetatene» altså politi, brannvesen og helse får eget nett innenfor nødnettet, utformet for sine definerte behov. Nødnettet gir anledning til samtalegrupper på tvers av etater og regioner. Det nye nettet vil gi mye bedre radiodekning i byer, tettsteder og langs norske veier. Talesambandet blir avlyttingssikkert. Nettet får høy talekvalitet. Det er spesielt viktig i soner med mye støy. Radioapparatene kan brukes til dataoverføringer av for eksempel kart, bilder og medisinske data. Markedsdirektør Morten Græsli i Netel er trolig den eneste med erfaring fra leverandører av de to konkurrerende nødnetteknologiene: TETRAPOL og Tetra. om organisering og samarbeid. Vi kan få en effektivisering som ellers ville vært nesten umulig å gjennomføre, sier han. Han legger til at en slik utvikling ikke vil skje av seg selv: I brukeropplæringen vår vil vi legge stor vekt på hvilke muligheter som åpner seg, muligheter som etatsledere og brukere etter hvert vil oppdage og ta fatt i, avslutter Græsli. Av Lars Aarønæs Foto: Netel Nødnettet betyr en overgang fra personsøker til radiosamband når det gjelder for eksempel deltids brannmenn. Apparatene i nettet får en alarmfunksjon som gjør at brukeren kan skjære gjennom all annen trafikk. Det betyr mye for personellsikkerheten. Nettet gir mye høyere kapasitet enn de ulike, gamle nettene. Nødnettet gir høy sikkerhet, med direkte kontakt mellom apparatene om selve nettet kobles ut i et område. Kilde: Stortingsproposisjonen om radiosamband for nød- og beredskapsnettene, St.p. 1, tillegg 3,

14 Annonse fra EADS, Steria og Netel Brukerne opptatt av sikkerhet, dekning og opplæring De kommende brukerne av det nye nødnettet er svært spente på hva det nye systemet vil bety for dem, hvordan det vil forandre deres egen arbeidsdag. Vi har snakket med noen av dem. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Den enkelte politis personlige sikkerhet krever at vi setter en stopper for avlyttingen som kriminelle miljøer bedriver. Det nye nødnettet er verktøyet som muliggjør dette, mener Egeli. Bjørn Egeli, hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten Egeli er ikke i tvil om at den aller største sikkerhetsmessige utfordringen i politiet i dag er det åpne sambandet, som gjør avlytting enkelt. Kriminelle miljøer kan sitte og kartlegge politiets bevegelser og strategi, og forberede seg i forkant av operasjoner. Det avlyttingssikre nødnettet blir en vesentlig forbedring. Dekningsgraden er også veldig viktig. For operative politifolk er talekommunikasjonen det sentrale. Vi er særlig opptatt av at kvaliteten innendørs må bli bedre. Utendørs håper vi inderlig at hele landet får samme gode dekning. Vi vet aldri hvor vi skal rykke ut, og topografien i Norge er ikke enkel. Hvordan har politiet og lensmannsetaten planlagt opplæringen? Nødnettet blir ikke bedre enn det svakeste ledd. Det nye utstyret må være funksjonelt og brukervennlig. Nytt utstyr fordrer et godt opplæringsprogram før det tas i bruk. Forhåpentlig vil nødnettet på sikt være en del av opplæringspakka for de nye politistudentene. FOTO: MORTEN BRAKESTAD Jeg har høye forventninger til det nye nødnettet. Det må fungere optimalt fra første dag. Det er tross alt vår sikkerhet vi snakker om, hevder Tom Vinjor. Tom Vinjor, legevaktsjåfør Vinjor er særlig opptatt av hvor brukervennlig systemet blir, og dekningen. Han håper det nye systemet blir mer brukervennlig enn det hans etat har i dag. Jeg forventer at et nytt og moderne system skal fungere optimalt fra første dag. Vi i ambulansetjenesten håper selvsagt at overgangen skal gå greit, uten for store innkjøringsproblemer. Derfor må opplæringen bli prioritert: Alle utøverne må føle seg helt trygge på verktøyet. Det er tross alt vår egen sikkerhet vi snakker om. Hva betyr det at kommunikasjonen med de politi og brannvesen nå blir bedre? Jeg er redd for at brukerne ikke kommer til å utnytte mulighetene som blir tilgjengelige. Vi har også i dag flere samarbeidskanaler, og de blir ikke utnyttet optimalt. Dette blir en hovedutfordring når det nye nødnettet skal settes ut i livet. Ragnar Kvennodd, operativ leder ved 110-sentralen Kvennodd sier at den iøynefallende fordelen med det nye nødnettet er at det teknisk blir enklere å håndtere. Han peker FOTO: JOHN NORDAHL på at Oslo allerede har et trekantsamarbeid med trippelvarsling. Likevel får vi en gevinst ved at vi kommer på samme plattform, sier han, og er spent på overgangsfasen, hvor det gamle og nye systemet må kjøres parallelt. Vi skal tross alt levere nødmeldinger hele tida mens nødnettet blir lagt inn. Vi mangler en del svar på hvordan dette skal løses, men vi håper det går smertefritt. Hvilke forhåpninger har du til nødnettet når det er oppe og går? Vi håper særlig at det kan gi oss en plattform hvor det er lov å gjøre noen egne tillempinger. I Oslo er det nødvendigvis ikke de samme behovene som i et lite brannkorps. Vi trenger å utvikle vårt eget lille «skrivebord» i nettet. Vi har også en spesiell utfordring med opplæring: 284 mann i fire vaktbrigader og 15 mann i 110- sentralen skal lære dette å kjenne til bunns, uten at det går utover det vi er her for. Kvennodd understreker likevel at han ikke er alene om å være «veldig nysgjerrig og nyfiken»: Jeg er enig med dem som har sagt at utfordringen ved nødnettet egentlig er alle mulighetene. Dem gleder vi oss til å se nærmere på. Av Lars Aarønæs Utfordringen med det nye nødnettet er egentlig alle mulighetene det gir oss for å gjøre jobben vår på beste måte. Det handler jo til syvende og sist om å redde liv, sier Kvennodd.

15 Annonse fra EADS, Steria og Netel TETRAPOL vår løsning for det nye nødnettet FOTO: BJØRN VESETH EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppnådde i 2004 inntekter på 31,4 milliarder, med rundt ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens største leverandør av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverandør til Arianebæreraketten, de utvikler det militære transportflyet A400M, og er den største industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Manlio Cuccaro, Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS Vi gleder oss til å samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk næringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer på dette området i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet står overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens største selskaper innen bygg og anlegg, med ansatte og en omsetning på ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og nøkkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. Erling Nilsen, adm. direktør Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgjøres av tre internasjonalt forankrede selskap med mange års erfaring i Norge, og med den forståelse og fleksibilitet som kreves for å få nødnettet på plass til rett tid og til ønsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i vårt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 på 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har vært it-partner til norsk næringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 år. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bistår i dag med alt fra it-strategisk rådgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturløsninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politihøgskolen og Tollvesenet. Kjell Rusti, adm. direktør Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel får oppdraget med å bygge Norges nye nødnett, vil Sterias rolle være integrasjon på it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias nære og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gjør oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM

16 nyheter svensk skudd-drama Beskjøt politiet m En liten jente ba om hjelp av politiet. Da seks ble pågrepet, svarte kompisene med 15 skudd mot politihuset. Bare flaks gjorde at ingen ble drept. Hva gikk galt i Södertälje? SÖDERTÄLJE: Politietterforsker Leif Törnsten drar frem skuffeseksjonen og peker. Inni der lå det ei kule. Det er kulehull i møbler og i vegger, og persiennen på utsiden av kontorvinduene henger og dingler sønderskutt av automatvåpen. TEKST OG FOTO STIG KOLSTAD Södertälje-polisen slikker sine sår. Det er tid for selvransakelse. Fire nye stillinger skal umiddelbart besettes for å få bedre kontakt med publikum i bydelen Ronna. Og folk må forstå at politiet ikke kan gå stille i dørene når kontorer blir pepret i filler av ungdom med automatgevær. Kolleger har det vondt Politifolk er i sjokk over det som skjedde mot deres egen arbeidsplass. Jeg har mange kolleger som fortsatt har det vondt, sier hovedverneombud Lars Alvarsson til Politiforum inne på Törnstens sønderskutte kontor. Vi snakker ikke Bagdad - vi er i en mellomstor svensk by. Dramatikken i Södertälje savner sidestykke. Det er kollegene i byen enige om. Men politiet har trist konstatert at mediene bagatelliserte hendelsen. Skytingen hadde en årsak, at politiet gikk for brutalt til verks i forkant. Fem personer har anmeldt politiet for unødig voldsbruk. Tre kolleger skal trolig etterforskes. Slik ble fokuset snudd opp ned. Emma angrepet Saken startet ved tiden søndag 11. september. Emma, en liten jente bosatt i den flerkulturelle bydelen, hadde blitt utsatt for det politiet i Sverige kaller mishandel en legemsfornærmelse. En var mistenkt og utpekt. To biler fra ordensavdelingen kjørte til BLÅMANDAG: Inne i skuffeseksjonen fant etterforsker Leif Törnsten ei kule da han kom på jobb mandag 12. september. stedet og påtraff jenta og hennes far, som hadde væpnet seg med et balltre for å forsvare jenta. Mens to politifolk sto vendt mot Emma og opptok forklaring, kom den antatte gjerningsmannen syklende, presset seg forbi politibetjentene og sparket til Emma. Gutten, en lederskikkelse blant ungdommene, ble umiddelbart pågrepet og fraktet til politihuset. Dramaet Stemningen er nå svært amper og hatsk mot politifolkene på stedet. En stein suser gjennom luften og treffer en politimann i beinet. (I media: Bråk om en chokladbit ) 16 t POLITIFORUM t O K T O B E R

17 ed automatvåpen Hver stein snus En granskning av hva som faktisk skjedde, en undersøkelse mot tre tjenestemenn og selve etterforskningen av saken omkring Emma. Det tar lang tid før alle sår vil gro i Södertälje. I tillegg har hendelsen trolig en sosial forklaring, og sosialvesen, skole, menighet og andre skal kobles inn i et problemorientert arbeid i bydelen Ronna. Vi skal ha alle svar på bordet. Gjorde vi noe feil? Hva var rett? Burde vi reagert annerledes? Det er hva den interne granskingen skal finne ut av, sier HVO Lars Alvarsson til Politiforum. Også arbeidsgivers arbeidsmiljørepresentant skal delta i gruppen. Åklagarmyndigheten har startet forundersøkelse for å se om det er grunnlag for å starte etterforskning mot noen av de involverte polititjenestemennene. I mellomtiden har Alvarsson gjort det klart at flere skuddsikre vinduer må på plass på politihuset, for ingen av de aktuelle vinduene denne søndagen var skuddsikre. SKUDDHULL: En kule har truffet skapet, to har gått inn i veggen, viser hovedverneombud i Södertälje, Lars Alvarsson. Et stort antall bosatte på Ronna kommer til. Hendelsen er midt i et blokkområde, og alle er der. Kvinner med tekoppen i hånda, sinte fedre. Politiet anklages for vold. Brødre, søstre og venner roper: Vi vil ha vår kompis tilbake! Dere slår små barn! Ytterligere to gutter pågripes for uro. En flaske treffer politibilen idet den rygger vekk fra den illsinte folkemassen. Alarm går ut fra ledningssentralen (OPS-en) for Stockholm fylke, og alt tilgjengelig mannskap fra hele distriktet, med spesialenheten Piketen i front, setter kursen mot nabobyen. Uret viser Politiinnsats mot folkegruppe er i gang på Ronna. Emma og hennes far sitter i avhør på politihuset midt i sentrum av byen. Plutselig smeller det. Minst 15 skudd fra det som kan ha vært en AK- 47, spruter gjennom vinduene og inn i kriminalavdelingens lokaler i 4. etasje så flisene fyker og persienner flagrer. Politiansatte, vaktsjefen, publikum i vakta, Emma og faren kaster seg ned på gulvet og tar dekning. Glupe hoder mørklegger raskt politihuset for å unngå å forbli blinker. Fra arrestavdelingen i underetasjen høres redde rop avdelingen er umulig å mørklegge. Over sambandet tror nesten ikke de opprørskledde kollegene i massetjeneste på Ronna hva de hører. Det var helt sinnssykt. De rykket ut for å forsvare sitt eget politihus, sier Lars Alvarsson hoderystende. Ute er det mørkt, men politifolkene omringer sitt eget bygg for å forsvare alle på innsiden. Hovedveiene inn og ut av byen sperres av. Södertälje blir en beleiret by. Men beskytningen er over, og gjerningsmennene har forduftet. Stemningen blant kollegene var meget spent, sier Alvarsson. Vrengt mediefokus Hvordan kan steinkasting mot politiet bli til sjokoladebiter og en neve grus? Hvordan kan mediefokuset etterpå bli vridd til hvordan politiet O K T O B E R t POLITIFORUM t 17

18 Politiet slår tilbake mot media Politiforbundet i Stockholm retter skarp kritikk mot medienes vinkling og bagatellisering av attentatet mot politihuset. AV STIG KOLSTAD Like vel som at mediene er en garanti for samfunnet, er politiet det også. Mediene skyter seg selv i foten ved å neglisjere alvoret i denne saken, mener forbundsleder i Stockholm, Lasse Ericsson. Forbundet har lekt med tanken på hvordan saken ville blitt håndtert dersom det var en avis som ble beskutt, og ikke politiet? På lokallagets hjemmeside har Ericsson foreslått tittelen DNs nattredaksjon beskjuten med automatgevær som en selvsagt tittel om avisen selv skulle bli angrepet. Dagens Nyheter er derimot den eneste avisen som har tatt selvkritikk på måten den har dekket denne saken på. Attentatet mot polishuset inte tillräckligt belyst skrev leserombudsmannen i avisen, Lilian Öhrström, i sin Nå gjelder det å høre på det også, kommenterer Ericsson. Redaktøren av hjemmesiden, mangeårig politimann, Stockholmspolitiets pressetalsmann og journalist Claes Cassel, kommenterer: Den som väntar på att huvudstadens journalister ska ge en løste opprøret på Ronna i stedet for å dekke dramatikken rundt en arbeidsplass som beskytes og hvor liv var i fare? (I Expressen tre dager senere: Förundersökning mot poliser efter upplopp ). Tilbake i 4. etasje i politihuset tusler hovedverneombud Lars Alvarsson rundt og peker på kulehull. Kulene har boret seg gjennom kontorveggene og endt i korridorveggen. Godt ingen gikk der akkurat da. Skap og vegger er ødelagt, møbler må byttes. Det er vondt å forstå at ungdom kan gjøre noe sånt for å skremme politiet. Nå må dialogen med innvandrerungdom og etnisk svensk ungdom på Ronna trappes kraftig opp. STØTTES: Forbundsleder i Polisförbundet, Jan Karlsen (t.v.) gir full støtte til lokallagsleder Jan Svensson i Södertälje. Alle forbund i Norden, PF inkludert, har erklært at dette var et angrep på demokratiet. allsidig belysning och en hederlig bild av polisens arbete får vänta mycket länge. P.S: I Norge finnes ikke leserombud i riksavisene. Ombudene tar tilbakemeldinger fra leserne på alvor og kan faktisk kritisere sin egen arbeidsgiver, slik som i DNs tilfelle. Kolleger føler utrygghet. Slik kan vi ikke ha det. Politiet skal skape trygghet, og vi må selv kunne føle oss trygge, sier Alvarsson. I alt ble seks personer pågrepet denne natten. Ytterligere tre er senere pågrepet, mistenkt for skytingen. Alle er løslatt, men mistanken står ved lag for to av dem. Det var Alvarsson som kjørte den ene av dem tilbake til Ronna: Viser dere muskler, gjør vi det også, forklarte gutten. Maskingevær mot demokratiet UPPLANDS-VÄSBY: På landsmøtet til Polisförbundet er leder av lokallaget i Södertälje ikke i tvil: Skuddene mot vår politistasjon var et skudd mot demokratiet. Han får massiv støtte fra forbundsleder Jan Karlsen. Samtidig har de nordiske fagforeningene, inkludert PF, gitt uttrykk for bekymring over angrepet på demokratiet. Vi ble fremstilt som om vi provoserte frem opprøret blant folkene og kritisert fordi vi hadde hjelmer, skjold og køller. Å skyte mot politiet er å skyte på demokratiet, sier Jan Svensson. På landsmøtet er skytingen tema idet Rikspolisstyrelsens sjef Stefan Strömberg uttrykker bekymring over økt antall trusler mot svensk politi. Ledelse, ansatte/fagforeningen står samstemt i saken. Politiforbundet er glade for ledelsens synlighet etter angrepet og anklagene om tjenestefeil. Politimester Carin Ewald avbrøt et opphold i Skåne og ble fløyet til Stockholm samme natt som angrepet skjedde og har stått kollegene bi. 18 t POLITIFORUM t O K T O B E R

19 nyheter rettssikkerhet NEGATIV BELASTNING: Tom Erik Søreide og Finn Abrahamsen opplevde å bli anmeldt som følge av en tjenestehandling. Saken ble senere henlagt av Riksadvokaten, og Politiets Fellesforbund tok regningen. Hvem har ansvaret? Arbeidsgiver sender politiansatte inn i uhyre vanskelige Faksimile fra Asker og Bærums Budstikke situasjoner som kan være kaotiske og farlige. Spørsmålet mange stiller seg er; hvem har ansvaret når noe går galt? AV OLE MARTIN MORTVEDT Hvem har ansvaret for å sørge for at tjenestemenn har nødvendig rettssikkerhet når omgivelsene finner grunn til å anmelde tjenestemannen. Er det tjenestemannen selv, fagforeningen eller er det kanskje arbeidsgiver? I fjor brukte Politiets Fellesforbund (PF) over en million kroner på advokatbistand til egne medlemmer. Hjelp til å rake politiansatte ut av glørne under etterforskning av Sefo, og senere Spesialenheten. Men er dette politifagforeningens ansvar? Er det riktig å bruke fagforeningens penger på forhold som arbeidsgiver burde ta ansvar for, spør nå stadig flere. Hvem har ansvaret når vi gjør en jobb? PF har tatt ansvar slik vi har gjort i alle andre saker for arbeidsgiver. Vi ser at våre medlemmer blir skadelidende om vi ikke gjør det, derfor har vi gått inn i disse sakene som selvsagt er en tung økonomisk belastning. Men hensynet til våre medlemmer veier tyngst, sier organisasjonssjef Egil Haaland hos Politiets Fellesforbund. Når PF har tatt opp spørsmålet med Politidirektoratet (POD), har svaret vært at tjenestemennene kan ha gjort noe galt. Derfor vil ikke POD gå inn i forkant å gi økonomisk støtte til advokatutgifter, sier Haaland, samtidig som han beklager denne holdningen som tilkjennegir mistillit til egne ansatte. Du har kanskje gjort noe galt, derfor vil vi ikke hjelpe deg fordi vi kan straffe deg etterpå synes å være holdningen. Er dette en forhåndsdømming av arbeidstaker? spør Haaland. Ikke forhåndsdømming Seksjonssjef Steinar Talgø i Politidirektoratet uttaler at spørsmålet om juridisk bistand til politiets embets- og tjenestemenn er nærmere regulert i Justisdepartementets rundskriv G-83/97 av 4. november Retningslinjene er videreført av Politidirektoratet. Disse retningslinjene går i korthet ut på at dersom det er iverksatt etterforskning mot politiets embets- eller tjenestemenn med bakgrunn i pliktmessige tjenestehandlinger som har resultert i alvorlig personskade eller dødsfall, for eksempel i forbindelse med bruk av skytevåpen, forfølgelse av person for pågripelse, eller forvaring av personer i arrest, kan politimesteren/sjefen for særorganet etter en konkret vurdering refundere utgifter til bistand med inntil kr Det er en forutsetning at vilkårene for oppnevnelse av forsvarer etter straffeprosessloven ikke foreligger, eller at retten ikke oppnevner forsvarer på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet. Det må heller ikke foreligge interessemotsetninger mellom embets- eller tjenestemannen og det offentlige, det vil si arbeidsgiveren. Retningslinjene gir uttrykk for at politiet står i en særstilling som det offentliges maktorgan, og at utøvelse av slik makt i enkelte tilfelle kan få dramatiske konsekvenser. Det er i disse situasjonene at vi har særregler for å hjelpe den enkelte embets- eller tjenestemann, sier Talgø. Han mener at politiets embets- og tjenestemenn i andre sammenhenger behandles på lik linje med for eksempel helsepersonell som anmeldes for brudd på taushetsplikt. Det innebærer på ingen måte noen forhåndsdømming fra arbeidsgivers side, eller er uttrykk for mangel på lojalitet, men kun at det er de ordinære regler (oppnevning av offentlig betalt forsvarer) som kommer til anvendelse, sier Talgø. TAR ANSVARET: Er det riktig at det er Politiets Fellesforbund som skal sørge for rettssikkerheten for politiansatte som anmeldes for tjenestemessige forhold. Er ikke dette arbeidsgivers ansvar, spør organisasjonssjef Egil Haaland. Foto: Ole Martin Mortvedt Tren sammen! Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på S.A.T.S og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned * Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises O K T O B E R t POLITIFORUM t 19

20 nyheter Oprativ trening TRENER FOR LITE OG FOR DÅRLIG Statistikk 2003 Største gruppen yrkesskader skjer i forbindelse med pågripelse av person. Dette gjelder 30 prosent av alle yrkesskader. Siden 2002 har denne kategorien hatt en økning på 60.2 prosent ble det registrert pågripelser. Statistikk 2004 De fleste yrkesskader skjer ved ransaking og pågripelse. Dette utgjør 32 prosent. Ifølge leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, hadde Oslo politidistrikt 270 væpnede utrykninger i I 2004 var antallet steget til 844. GODT GREP: Svein Arild Hallås (t.v) har et godt grep på Stein Brynildsen. 20 t POLITIFORUM t O K T O B E R

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst

Press release. Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Press release Oslo, 5. april 2005 Norges nye nødnett: Dekning og sikkerhet viktigst Det er to viktig stikkord for det nye nødnettet staten nå skal etablere: Dekning og sikkerhet! Løsningen må aldri gå

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Orientering til NORDRED fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jan Helge Kaiser Enhet for brann og redning DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Agenda Erfaringer etter

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta. Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Nødnett Brannsjefkonferansen 31.05.08 i Alta Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Status 31. mai 2008 Ett år r forsinket, ny plan i juni 2008 Leveranser

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005.

NBLFs SYNSPUNKTER på: DIGITALT RADIOSAMBAND FOR NØDETATENE vedtatt på styremøte på Lysaker den 27. januar 2005. Side 1 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union of Fire Officers Associations Det Kongelige Justis- og politidepartement Postboks

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett

Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Juni 2010 Brannvesenene i Østfold og Follo først inn i Nødnett Alarmsentral Brann Øst og alle tilknyttede brannvesen tok 10. juni i bruk Nødnett som nytt radiosamband. Det nye sambandet gir brannvesenene

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Moden for lederrollen

Moden for lederrollen Barents Rescue viser at Politiet er: Moden for lederrollen 16.09.2005 LØSSALG KR 45,- NR 9 Ønsker ny spesialdomstol side 6-7 Ville jobbe fikk ikke lov side 12-13 Kan spare millioner side 22-23 Defence

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid

Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet. Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Miniguide til det norsk-svenske ISI-prosjektet Et grenseoverskridende utviklingsarbeid Grenseoverskridende samvirke tilrettelegges Nor-Swe ISI-prosjektet går over tre år og fokuserer på ledelses- og samvirkemetodikk

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning

TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering. Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning TETRA - innflytelse på brannvesenets organisering Nils Petter Bryde,overingeniør Avdeling for beredskap og kommunal forvaltning Innhold Kort om TETRA Organisering av TETRA-prosjektet Status for det sentrale

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene?

Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Hvilke tiltak må til for å få bedre samordning mellom etatene? Finn Mørch Andersen Oslo 8. desember 2011 St. meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning Hva sa regjeringen? Regjeringen

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil.

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Til stede: Lars-Håkan Jönsson Länsstyrelsen i Dalarna Peter Forsström Länsstyrelsen i Dalarna Johan Olsson

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 122/09 Nødnett - Status og videre arbeid Saksbeh: Steinar Bjørås Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/31 Forslag til vedtak: 1. Styret tar vedlagte sak om Nødnett -prosjektet

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen

Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen i Tromsø Nils-Erik Haagenrud Brannsjef for Elverum brann og feiervesen Rapport fra reise i forbindelse studiebesøk for å se på hvordan henvendelser som involverer brannvesenet blir ivaretatt av nødsentralene i Sverige, Finland og Danmark. Av: Per Ole Sivertsen Leder for 110-sentralen

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen.

17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. Side 1 av 5 Av Gøril Huse 19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13 17-åringen hadde nettopp skutt Ingrid-Elisabeth Berg med fire skudd. Fortvilet ringer han politiet. Her er hele samtalen. TV 2 Nettavisen følger

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ÅRSBERETNING 1996 / 97.

ÅRSBERETNING 1996 / 97. ÅRSBERETNING 1996 / 97. (1/6-1996 - 30/5-1997) FELLESSKAP GIR KUNNSKAP OG TRYGGHET UF - Norges første ordinære Landsstyre har hatt følgende sammensetning: LEDER: NESTLEDER: STYREMEDLEM: STYREMEDLEM: VARAREPRESENTANT:

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer