Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen. Professor Reidar Almås Innlegg på konferanse om familielandbruket Oslo 21.

Transkript

1 Samvirkets rolle i den norske landbruksmodellen Professor Reidar Almås Innlegg på konferanse om familielandbruket Oslo 21. oktober 2014

2 Norsk senter for bygdeforskning Stiftelse, på Dragvoll ved Trondheim Nært samarbeid med NTNU 30 tilsette, 30 mill omsetning, 32 år Direktør Harald Lein frå Skogn Forskingstema: Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur Ressursforvalting, miljø, landskap Næringsutvikling, landbruk, verdikjeda for mat Samfunnsforsking: sosiologi, geografi,sos.antropologi, statsvitskap, agronomi, helsefag og bed.økonomi Foto: Jørn Adde

3 Bestilling frå Randi Ledaal Gjertsen Gi et overordna bilde av familielandbruket og den norske landbruksmodellen som ressursforvaltning og styringssystem Hva er samvirket og samvirkets utbredelse i Norge Hva er landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for privat-offentlig samarbeid der både markedsaktørene og staten tar ansvar Forskjeller og likheter med andre land Drøft det paradoksale spriket i norsk og internasjonal debatt om samvirke og familielandbruk

4 Gangen i innlegget 1. Facts about agriculture and ag. policy in Norway 2. Familielandbruket og den norske landbruksmodellen 3. Norske landbrukspolitiske regimer i historisk lys 4. Særtrekk og omfang ved samvirkeorganisering i Norge 5. Landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for privat-offentlig samarbeid 6. Omverdsanalyse, med vekt på matproduksjon, klima og energi. 7. Avsluttande drøfting av det paradoksale spriket i norsk og internasjonal debatt om samvirke og familielandbruk

5 Norway: small scale and family based agriculture hectar arable land active farms, of which family farms inhabitated farm properties Average farm size: 22,6 hectar Main productions: dairy (13000), grain (12000) and sheep (14000) Ca 40% self sufficiency on a calory basis More than 80% of farmers are forest owners Most farmers are pluriactive, 32% have more than 50% of their income from farming 2/3 of the farmers total income stems from outside agriculture

6 Family farming in Norway Family farm: farm is owned by the family and the main source of labour and capital is contributed by the household Most family farm households rely on external incomes However, changing conditions for farming force farmers to search for new ways to organise agricultural production. 1/3 of dairy production on joint farms today Farming households experience long working hours, inconvenient working conditions and low incomes. Overproduction, low prices on staple dairy products (drinking milk, butter), quotas on milk production. Low return to labour and capital.

7 Den norske landbrukspolitiske modellen basert på 4 pillarar Tollbasert grensevern på korn, kjøtt, mjølk og grove grønsaker Inntektsforhandlingar mellom staten og jordbruksorganisasjonane om prisar og overføringar Marknadsregulering administrert av landbrukssamvirket, der bøndene er ansvarlege for å dekke kostnadene ved overproduksjonen Lovregulering av eigedomsmarknaden via jordlov, odelslov og konsesjonslov

8 Norwegian agricultural policy 1950s: Productivist ideals of modernisation Techno-scientific development, increasing yields Mechanisation, structure rationalisation Negotiations between state and farm organisations (from 1951) 1970s: Welfare policy: farmers lifted into the welfare state Gender equalisation in succession Equal income of farmers and workers through state subsidies Protectionism 1980s: Greening of agriculture Sustainable agriculture and starting organic orientation Involvement in international trade negotiations (Uruguay Round 1986) 1990s: Globalisation and greening International pressure through EEA with EU (1994) and WTO (1995) Green liberalism: Multifunctional agriculture Reducing protectionism (slowly) After 2000: Neoproductivisme Doha Round of WTO: Further pressure on reduction of protectionism Diversification under red-green coalition: local foods, green services Conservative/liberalist government as of 2013: get big or get out

9 Short story of Norwegian regimes of food governance 1970s and 1980s: A nation state based corporate food regime Strong focus on primary sectors (farmer income, fish stock management) Strong cooperatives in processing, marketing and retail food sectors Diversified retail sector Considerations of the primary industries critical factors of no to join EU 1972 and s onwards: Rise of the umbrella retail chains, death of the small family shops Death of the wholesale dealer companies North European, mainly Nordic integration among retail chains Integration in EU internal market via European Economic Area (EEA ) agreement Increasing border trade (Sweden) A more market and retail driven food regime

10 Fire særtrekk ved samvirke Brukarane eig samvirket Brukarane har demokratisk kontroll; eitt medlem ei (to) stemmer Brukarane skal ha økonomisk nytte Begrensa økonomisk ansvar og ikkje utbytte etter kapitalinnskot

11 Samvirke som økonomisk organisasjon Samvirket er eigd og styrt med formål brukarnytte og medlemsfordelar Samvirket skal ivareta medlemmanes økonomiske, politiske og sosiale interesser Samvirket skal drive både foreining og forretning: dei som deltar er både kundar og medlemmar I tillegg skal noen samvirke drive politikk og forvaltning som er regulert i lovverk Fiskarsamvirket og landbrukssamvirket deltar i marknadsreguleringa

12 Samvirkets omfang i Norge samvirkeforetak i Norge Norske samvirkeforetak har ca. 2 mill medlemmar Fire store sektorer: Forbrukersamvirket, landbrukssamvirket, fiskerisamvirket og boligsamvirket Klassisk samvirke: Eksempel fiskar- og landbrukssamvirket Nysamvirke: Eksempel foreldrebarnehagar Ca 1 prosent av nyregistrerte foretak er samvirke ( av mellom og )

13 Samvirkesenterets medlemsorganisasjonar Coop Norge SA, Norsk Landbrukssamvirke, SA, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), al Norges Råfisklag, hjemla i råfiskloven Gjensidige, Landkreditt, SA, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, GARANTI Eiendomsmegling ba, Bygdeservice Norge, sa-er Norges Sildesalgslag, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), ULOBA BA, personlege hjelparar Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, Oslo Taxi BA, Inn på Tunet Trøndelag BA,

14 Tilpasning til endringar i omverda Korleis skal landbrukssamvirket møte si tid utan å miste særpreg? Kjedemakta: dei fire som blir tre Marknadsutfordring: Vertikal integrasjon Aukande kapitalbehov Finanskapitalens inntreden i matsektoren Liberalistisk politisk ideologi i viktige departement Ei regjering som ønsker å svekke landbrukssamvirket

15 Kva betyr vertikal integrasjon for produksjonssamvirket? Meir press på landbruks- og fiskarsamvirket Meir makt og større profitt til integrator Denne meirprofitten blir skvisa ut ved å presse leverandørar og gjera verdikjeda meir effektiv Primærledda blir meir prisgitt integrator Fleire forbrukarar vil foretrekke EMV

16 Korleis ser samfunnet på samvirket? Indifferens Noe albansk forhistorisk Noe særnorsk Litt ditt Ein del av grunnfjellet i den norske modellen Noen er villige til å gå til ideologisk forsvar Korleis fornye samvirketanken?

17 Samvirke og familielandbruk under felles press Både landbrukssamvirket og familielandbruket er under press frå globalisering og liberalisering Samvirket blomstrar mange stader i verda, men under politisk kritikk her heime 2012: FNs internasjonale samvirkeår 2014 FNs internasjonale år for familielandbruk Kva betyr det her i Norge?

18 Korleis skal samvirket møte endringar i omverda utan å miste særpreg? Marknadsutfordringar: makt forpliktar Sosiale utfordring: gløymer kor samvirketanken kjem ifrå Politiske utfordring: folk hugsar ikkje lenger korleis det var før ting tok til å fungere Samfunnsansvar (CSR) har vorte på moten CSR ligg i samvirkets ryggmarg og er ein del av den norske modellen

19 Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug er kritisk til landbrukssamvirket rolle som marknadsregulator Listhaug ønsker å redusere eller fjerne de bondeeide landbrukssamvirkenes (Tine, Nortura og Norske Felleskjøp) ansvar for å regulere markedene for våre viktigste matvarer (ABC Nyheter 15. januar 2014).

20 Landbruks- og matdepartementet oppnemnte i mars 2014 Hjelmeng-utvalet for å evaluere systemet for marknadsregulering av jordbruksvarer Formål: Forenkling Meir konkurranse Utvalets samansetning: Erling Hjelmeng, leiar Professor Universitetet i Oslo Eli Reistad, bonde, Norges Bondelag. Kjersti Hoff, bonde, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Johnny Ødegård, direktør, Tine SA Kari Redse Håskjold, bonde, Nortura SA Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir, Kjøttbransjen (KLF) Erik Volden, konsernsjef, Kavli Tommy Staahl Gabrielsen, professor Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi Ivar Gåsland, postdoktor ved Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi Elin Vestrum, rådgjevar, Forbrukerrådet Hege Berg-Knutsen, EMV-ansvarleg, Coop Norge Utvalet har frist til 1. juni 2015 med å levere rapport.

21 Eit matpolitiske paradoks Listhaug til familiebonden: «Get big or get out» Den norske regjeringa er tilsynelatande klar til å forkaste viktige berebjelkar i den velprøvde og velfungerande norske landbruksmodellen FN og førande land blant dei framveksande økonomiane satsar på familiebruk og samvirke Kvifor skal Norge forlate den norske modellen no, når dei globale krisene står i kø? Forklaring: I Norge slo nyliberalismen aldri igjennom for fullt, slik at norske veljarar ikkje veit kva dei røysta (r) for

22 Store utfordringar for landbrukssamvirket Korleis bygge styrke og makt utan å gå ut over samvirkets grenser? Korleis fornye politiske alliansar? Korleis styrke forståelsen av litt ditt? Korleis hugse kor ein kjem ifrå: den vesle bondefamiliens kamp for marknadsmakt!

23 Store utfordringar for landbruket: matproduksjon, energi og klima

24 7 dårlege nyheter og ei god (i følgje NORKLIMA og FNs klimapanel Meir uvêr Fleire ras Meir intens nedbør Meir avlingsskade Nye og fleire sjukdomar på planter og dyr Større risiko Dyrare mat Større avlingar i nord

25 Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa norsk landbruksmodell Hovudkonklusjonen frå forskinga er at eit regulert og allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar har større samla økologisk, økonomisk og sosial berekraft enn ei maksimalisering av økonomisk eller økologisk utbytte åleine Vi innfører uttrykket multimalisering for å illustrere at ein må stimulere eit balansert sett av variablar på ei rekkje økonomiske, sosiale og økologiske målområde for å ruste eit landbrukssystem til å møte dei sjokk og kriser som kan ramme matproduksjonen i landet vårt og verda som heilhet

26 Korleis kan familielandbruket og samvirket møte utfordringane? Med multimalisering heller enn optimalisering Med klimasmart og energigjerrig landbruk som er politisk regulert Med støtte til den lille bonden i den tredje verda for lokal matproduksjon til lokale marknader og eksport Med berekraftig intensivering, her heime og der ute

27 Mat ska dei ha! Det er familiebondens og samvirkets felles ansvar Takk for meg