Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446. Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret FORSØKSORDNING MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTER Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at det ikke søkes om å bli med i forsøksordning for statlig finansiering av omsorgstjenester.

2 Sammendrag av saken Formålet med forsøksordningen har mange positive elementer med seg som økt likebehandling og riktig behovsdekning. Saksbehandlingsmetodikken som legges til grunn er i stor grad allerede innført av bestillerkontoret i Karmøy kommune, slik at kompetansen for å delta i stor grad er tilstede. I tillegg vil en deltakelse utvilsomt bidra til kompetanseheving i organisasjonen. En eventuell innføring av statlig finansiering av omsorgstjenester i Karmøy kommune vil som det fremkommer under setter store krav til organisasjonen gjennom hele forsøksperioden. Forsøksordningen starter opp samtidig med at store organisatoriske endringer iverksettes i omsorgstjenesten, med bakgrunn i at omsorgstjenesten og organisasjonen forøvrig står midt i en stor omstilling vil det være betydelige kapasitetsutfordringer med å delta. De økonomiske konsekvensene av deltakelse er heller ikke tilstrekkelig utredet. Bakgrunn Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Beskrivelse av ordningen MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen

3 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres. MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres. ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å

4 dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill.kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene

5 for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. EVALUERING

6 Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. 13 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Innføring av forsøksordningen med statlig finansiering i Karmøy kommune Organisatoriske elementer

7 Helse og omsorgssektoren har de siste årene foretatt en rekke endringer både når det gjelder organisasjonsstruktur og innholdet/nivået på tjenestene I tillegg er det tatt i bruk nye hjelpemidler/teknologi slik at både kvaliteten og den faktiske brukertiden øker. Rus og psykiatri Av større organisatoriske endringer kan nevnes sammenslåing av rus og psykiatri. Her er to tidligere tjenester (Rus og aktivitetstjenesten og Østremtunet) slått sammen samtidig som den delen av psykisk helsetjeneste som var innlemmet i hjemmetjenesten ble flyttet over i den nye rusog psykisk helsetjeneste(rop).virksomheten Rus og psykisk helsetjeneste (ROP) omfatter dermed 5 avdelinger; ROP avdeling nord (Norheim, Torvastad, Avaldsnes og Kopervik), ROP avdeling sør (Vea, Åkra, Skudenes), Mottak og oppfølging, Østremtunet, Dag og aktivitetsavdeling. I forbindelse med omorganiseringen er fokus på effektiv bruk av ressurser, kompetanse og gjennomgang av vedtak for å gi målretta tjenester. For å få maksimal effekt av omorganiseringen arbeides det med samlokalisering av personalgruppene. Samtidig er utdeling av medisiner i forbindelse med LAR blitt flyttet fra kommunen over til Helse Fonna og fra den har utdelingen av LAR foregått ved Karmøy DPS for de av kommunens innbyggere som er innbefattet av ordningen. Hjemmetjenestene Fra vil en gå fra 6 hjemmetjenester (Skudenes, Åkra/Vea, Kopervik, Avaldsnes, Torvestad og Norheim) til 3 tjenester Sør (Skudenes+Akra), Midt (Vea+Kopervik) og Nord (Avaldsnes, Torvastad og Norheim). Foreløpig er oppmøtested i lokalene i de tidligere virksomhetene, men en bør ta sikte på at de tre hjemmestedene har hvert sitt oppmøtested dette for å kunne ta ut effekten av å slå sammen de 6 virksomheten til 3 virksomheter. I organisasjonsendringen har en valgt å la de tre hjemmetjenestene få ansvar for tre tjenester som er kommuneomfattende. Hjemmetjenesten Sør har fått ansvar for dagtilbud til eldre, hjemmetjenesten midt nattjenesten og hjemmetjenesten nord har fått ansvar for BPA. Det er i tillegg startet et prosjekt opp mot dagsenter. Her er det både behov for å øke det samlede tilbudet i kommunen i tillegg til en funksjonsfordeling av dagens tilbud ved å opprette et eget tilbud for demente hjemmeboende innbyggere. Tjenester for utviklingshemmede Omorganiseringen har også medført til en større funksjonsfordeling i og med at vi har flyttet ansvaret for heldøgnsomsorgsboligene for utviklingshemmede fra hjemmetjenestene over på til den tidligere kommuneomfattende tjenester for utviklingshemmede. Denne tjenesten vil fra bestå av to virksomheter; Aktivitets/avlastning og Bolig- og miljøarb.tj den siste omfatter 15 boliger som igjen vil bestå av følgende 7 avdelinger Skudenes, Åkra, Vea, Kopervik, Avaldsnes, Torvastad og Norheim. Dette vil kreve en del arbeid spesielt i forhold ti å samkjøre turnusordningene både innen de enkelte avdelingene og totalt innen virksomheten. I tillegg vil det bli vurdert om det er formålstjenlig med å samkjøre ressursbruk i forhold til ansatte ved bolig og aktivitet. Kommunen starter i november 2015 å bygge en ny heldøgnsomsorgsbolig med til sammen 12 boenheter for multifunksjonshemmede i Tøkjemyrveien. Ti av beboerne kommer fra to andre eksisterende boliger. Målsetningen er at den nye boligen skal være innflyttingsklar ved årsskifte

8 2016/17. Erfaringene vi har gjort oss så langt med å flytte både beboere og ansatte har vært at dette er krevende og at det må avsettes en del ressurser både i forhold til selve flyttingen men også å se på den videre driften i den nye enheten. Institusjoner I 2014 ble det politisk besluttet at en kun ønsket å ha korttidsplasser ved to sykehjem; Norheim bo og behandlingshjem og Vea sykehjem. Det er mer krevende å ha korttids- enn langtidspasienter, det arbeides derfor fremdeles for å justere bemanningen mellom de ulike institusjonene slik at vi får den mest optimale bemanningsfaktoren ved de ulike sykehjemmene ut fra hvilke gruppe pasienter de betjener. I tillegg må det vurderes ytterligere funksjonsfordeling mellom sykehjemmene. I dag er langtidspasientene plassert uavhengig av diagnose ved alle sykehjem utenom et har vi både somatiske- og demente pasienter. Utfra erfaringer i andre kommuner må det det vurderes å samle tilbudet til pasienter med enkelte diagnoser ved enkelte sykehjem. Tilbud vi ser at enkelte kommuner har sentralisert ved et eller flere sykehjem er rus-, psykiatri- og nevrologiske diagnoser. Det er nå politisk vedtatt å utvide Vea sykehjem slik at dette blir et sykehjem med plass til 107 beboere. Ut fra teknisk etats vurdering vil Vea II være innflyttingsklar i løpet av første halvår Det er ikke lagt inn i driften en utvidelse av kapasiteten på sykehjemsplasser i kommunen. Både Skudenes- og Åkra bo og behandlingshjem er av en slik bygningskvalitet at det må tas en politisk beslutning om hva en vil gjøre med disse fremover. Videre ser en at det å drifte små enheter som Fredheim medfører at enhetskostnaden for hver enkelt pasient blir ¼ høyere ved denne institusjonen enn ved den institusjonen som driftes billigst. I første omgang er den utvidede kapasiteten vurdert å bli brukt for pasienter ved disse tre institusjonen. I likhet med flytting fra bolig ser vi at det vil bli ressurskrevde å flytte beboere fra disse institusjonene inn i Vea II. Overgang fra fagansvarlig til avdelingsledere Mange av virksomhetene har hatt et stort lederspenn, og hos noen har dette betydd at de har hatt personalansvar for opptil 90 ansatte. Dette har skapt problemer i forhold til oppfølging av den enkelt ansatte i tillegg til økonomistyringen. Tidligere har virksomhetene hatt flere fagansvarlige ikke har hatt ansvar for personal og økonomi i sine enheter. I forbindelse med overgangen fra fagansvarlige til avdelingsleder er det blitt iverksatt opplæring av de nye avdelingslederne. Mange av de nye avdelingslederne har tidligere vært fagansvarlig, i og med at de nå i tillegg til fagansvaret også vil få ansvar for personal og økonomi for sine avdelinger, krever dette opplæring og en må forvente at det tar noe tid før de er helt inne i sine nye roller. Ved nye tilsetninger tilsier både erfaring og forskning at det tar 1-2 år før en har full oversikt over hva den nye stillingen krever. Avdelingslederne er blitt tilsatt men skal først gå fult inn i sine funksjoner fra Opplæringen er nå konsentrert rundt de administrative og økonomiske oppgavene. Neste år vil fokuset først og fremst være rettet inn mot selve lederfunksjonen. Reduksjon av tjenestenivå

9 Regnskapsprognosen våren 2015 var for hele 2015 et merforbruk mellom mill. Ut fra denne prognosen ble det besluttet å sette inn en rekke tiltak. For at Helse og omsorgssektoren skulle nærme seg budsjett ble det besluttet både å redusere antall ansatte i tillegg til å redusere tjenestenivået. Dette har medført at samtlige virksomheter har fått redusert antall ansatte og samtidig som en har gått ned på tjenestenivå noe som har medført at enkelte tjenester er blitt tatt bort som for eksempel matombringing samtidig som en er blitt mer restriktiv på utmålingen i forhold til antall timer. Bestillerkontoret Et av kravene for å delta i forsøksordningen er at kommunen har en bestiller/utfører modell. I tillegg at en har høgskoleutdannede personell ved bestillerfunksjonen. Begge disse to kravene innfrir Karmøy kommune. I forhold til de veiledende tidene for utmåling/omfang av tjenester som skal legges til grunn ved tildelinger, er ikke dette annerledes enn det som har vært styrende ved tildeling i kommunen. Både i forsøket og i Karmøy kommune er det den enkeltes behov som avgjør utmålingen, både i forhold til kompetanse-krav til og omfang av tjenester. Ved gjennomgang av metodikken som beskrives ser en imidlertid at det er en del områder som forsøket berører som vil medføre økt ressursbruk bla systematikken og dokumentasjonen i forhold til brukermedvirkning. Forsøksordningen krever at bestillerkontoret går grundigere til verks på dette området, noe som vil kreve bedre tid til brukerkontakt/hjemmebesøk. Bestillerkontoret oppfyller mange av de forventningene som stilles for deltakelse i forsøket, men har ikke kapasitet til å imøtekomme alle. Det er fremdeles et etterslep på saker som skulle vært revidert. To av saksbehandlere slutter i månedsskiftet november/desember. Det er på vei inn nye ansatte men det vil ta tid før disse kan jobbe selvstendig som saksbehandlere. I og med at arbeidsoppgaver til saksbehandlerne er veldig spesialisert er det lite å hente på å sette inn vikarer over kortere perioder. Deltakelse i forsøket krever at bestillerkontoret skal ha gjennomgått alle eksisterende vedtak innen 2016 samtidig som det opprettholdes den ordinære driften er dette urealistisk spesielt når en ser dette opp mot de endringene som også gjennomføres internt i etaten. Dette blir ekstra krevende da deltakelse i forsøket forutsetter at alle ansatte ved tildelingskontoret frigjør tid til deltakelse i felles samlinger og opplæring. I tillegg forutsettes det at leder av tildelingskontoret må kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Prosjekter i kommunen Helse og omsorgsetaten er i tillegg inne i en rekke prosjekter som om kan få konsekvenser for den samlede driften i etaten fremover. Av prosjekter som er viktig å nevne her er blant annet prosjektet hverdagsrehabilitering. Dette prosjektet blir prøvd ut i en hjemmetjeneste, Åkra/Vea, ut fra resultatene av evaluering vil denne metodikken bli vurdert å implementeres i samtlige hjemmetjenester. Dette kan få betydning både i forhold til utmåling av tjenestenivå og behov for fremtidig kompetanse blant de ansatte. Målsetningen med prosjektet er å bidra til at tidlig innsats

10 medfører at innbyggere kan fortsette å bo lengst mulig i sitt eget hjem og at en klarer å utsette behovet for institusjonsplass. Kommunen har i tillegg søkt om å bli en forsøkskommune i forhold til Barnevernet. I tilfelle kommunen blir trukket ut til å delta i dette førsøket vil det medføre at vi skal overta oppgavene som Bufetat har hatt i forhold til fosterhjem og i tillegg skal det etableres en barnevernsinstitusjon i kommunen. En deltakelse betyr oppstart av prosjektet Økonomiske konsekvenser Det tjenesteområdet som omfattes av forsøksordningen er betydelig for kommunene, og for Karmøy utgjør budsjettrammen for forsøket ca 657 millioner kroner i Det vil derfor være særdeles viktig å ha kontroll på de økonomiske konsekvensene for kommunen dersom det søkes om deltakelse. Forsøksordningen omfatter i praksis hele omsorgstjenesten til Karmøy kommune med en rekke ulike tiltak, fra støttekontakt til sykehjem og alle tiltakene har forskjellig prissetting som er utarbeidet av helsedirektoratet. Denne sammenstillingen er omfattende og kompleks og krever en oversikt ned på enkelt bruker nivå for å bli korrekt. Utfordringen ligger i at dersom prisene eller inntektsforutsetningene til direktoratet ikke stemmer for Karmøy kommune vil kommunen kanskje ende opp med en underfinansiering i forhold til dagens drift, spesielt innenfor sykehjem sektoren hvor kommunen har forholdvis høye enhetskostnader på grunn av små enheter kan dette bli et problem. Kommunen er da forpliktet til omstilling eller tilføring av midler, tilsvarende underfinansiert beløp. For kommunen er det viktig å kartlegge konsekvensen av både modell A og modell B. Kommunene vil ikke ha noen kontroll om de havner i gruppe A eller B. Konsekvenser av modell A Kommuner som havner i gruppe A vil motta en rundsum til dekning av tjenester som ikke er prissatt som individuelle tjenester jfr beskrivelsen over. For tjenester som inngår i ordningen vil kommunen motta et fast beløp for de ulike typer tjenester som tildeles. Det har ikke vært mulig i den tiden vi har hatt til rådighet å få fram en komplett kvalitetssikret oversikt over konsekvenser for modell A i Karmøy kommune. Veiledere fra Helsedirektoratet ble ikke publisert før i slutten av oktober og presentert for kommunene 27/10. Det betyr at vi nå ikke med sikkerhet kan si at det er positivt eller negativt økonomisk å delta i prosjektet. Konsekvenser av modell B De kommuner som havner i gruppe B vil få et inntektspåslag på 4% av netto driftskostnader på kostra funksjonene 234, 253,254,261 begrenset oppad til 25 millioner. For Karmøy kommune sin del betyr det at påslaget vil nå maksimumsbeløpet på 25 millioner. Midlene som bevilges er knyttet til omsorgstjenester og kan ikke benyttes til andre formål. Gitt at Karmøy kommune klarer å drifte omsorgstjenestene innenfor budsjett i 2016 vil rammen for omsorgstjenester bli styrket med 25 millioner kroner til kvalitetsforbedring av tjenester.

11 Rådmannens vurdering Helse og omsorgssektoren er inne i en omfattende omstrukturering både i forhold til organisering, tjenesteinnhold og tjenestenivå. Endringene som gjennomføres har konsekvenser for samtlige virksomheter. Omleggingen har allerede pågått i to år, men i forhold til sektorens størrelse og de behovene som vil komme fremover vil denne endringstakten og implementering av tiltakene pågå i minst 5 år fremover. Endringene i strukturen kommer samtidig som en har gjennomført endringer i forhold til oppfølging av ansatte for å øke arbeidsnærværet og sektoren er nå inne i en fin utvikling i forhold til økt arbeidsnærvær. Kommunen har i tillegg satt i gang prosjekt i forhold til hverdagsrehabilitering som må vurderes å implementeres i de andre hjemmetjenestene. I tillegg har kommunen som en av 12 kommuner søkt om å bli forsøkskommunen innen barnevernet. Forsøket vil omfatte fire kommuner. Avgjørelsen om hvilke kommuner som skal delta skulle bli tatt i løpet av oktober, men er utsatt til november Blir kommunen en av de fire forsøkskommunene vil det bli oppstart og med en varighet på fire år. Forsøket i barnevernet er i likhet med forsøket om statlig finansiering et krevende prosjekt og å delta i to slike prosjekter samtidig er ikke tilrådelig. Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester omfatter samtlige tjenester som krever vedtak fra bestillerkontoret. Det er et komplisert forsøk spesielt i forhold til finansiering av forsøket. Kommunene har fått relativt liten tid på å sette seg inn i finansieringsmodellen for forsøket da dokumentene først var klare i forbindelse med informasjonsmøte som direktoratet holdt 27 oktober. For Karmøy utgjør budsjettrammen for forsøket ca 657 mill og risikoen blir dermed stor i forhold til de økonomiske konsekvensene av å delta i forsøket. I tillegg vil belastningen på ansatte og da spesielt bestillerkontoret bli stor. Det forventes at deltaking i prosjektet vil kreve kompetansebygging og ressurser i form av deltakelse i møtevirksomhet. Andre virksomheter må i tillegg påregne og delta i forhold til å fremskaffe nødvendig data i tillegg til å bidra for å tilrettelegge for brukerundersøkelser. KS mener at forsøket bryter med pågående prosesser i forhold til overføring av flere oppgaver til kommunen og svekker det lokalpolitiske handlingsrommet. I tillegg har KS advart mot at de frykter at ordningen vil medføre økt statlig byråkratiseringen. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

12 SAKSPROTOKOLL - FORSØKSORDNING MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTER Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 143/15 Behandling: Innstillingen vedtatt med 7 stemmer mot 4 (FrP 2 og H 2). Vedtak: Kommunestyret vedtar at det ikke søkes om å bli med i forsøksordning for statlig finansiering av omsorgstjenester.