STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:00 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Orientering: Resultat fra Brukerundersøkelsen 2015 v/per Martin Øfsti Stjørdal, Jon Dalsnes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte Innhold Saker til behandling U.off. PS 25/15 Statlig finansiering av omsorgstjenester - forsøksordning 2015/5743 PS 26/15 Trondheimsregionen /7515 PS 27/15 Fritt brukervalg for hjemmehjelp 2010/629 PS 28/15 Økonomiplan , budsjett /4908 PS 29/15 Folkevalgtes arbeidsvilkår - Møteplan /6587 PS 30/15 PS 31/15 Eventuelt Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Arkivsaksnr -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 30/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25/ Komite Levekår 42/ Kommunestyret Statlig finansiering av omsorgstjenester - forsøksordning Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunestyret beslutter at Stjørdal kommune søker om å delta i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester i perioden Det forutsettes at evt. deltakelse i forsøksprosjektet ikke skal rokke ved den tverrfaglige og tverrpolitiske enigheten om satsingen på hjemmebasert omsorg i Stjørdal og de føringer som ligger i planen «Omsorg 2030». Vedlegg: - Dokument fra Helsedirektoratet datert : Omsorgstjenesten - Invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering. - Vedlegg: Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester. Saksopplysninger Ordføreren svarte på interpellasjon i kommunestyremøtet på forslag fra Stjørdal Fremskrittsparti om at kommunen søker på å delta i forsøksprosjekt med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det ble konkludert med at kommunestyret vil få seg forelagt en politisk sak høsten 2015 i god tid før 1.desember, som er søknadsfristen for å bli med. I brev datert inviteres kommunene til å søke. Og i vedlegget er redegjort for hvilke rammer som er satt for forsøket. -5-

6 Hensikten bak forsøksprosjektet er å vurdere hvorvidt statlig finansiering vil bidra til økt kvalitet, mer likeverdige tjenester i hele landet og riktigere behovsdekning. Det er varslet at forsøksprosjektet skal finansieres med en overslagsbevilling, noe som betyr at det er behovet til de eldre som styrer, og ikke kommunens budsjetter. Forsøket med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester er tenkt å vare i 3 år fra Det vil omfatte alle omsorgtjenester og brukergrupper. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner. 2 modeller skal prøves ut: Modell A: Tjenester skal tildeles etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Kommunen vil få et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter, maks 25 mill.kr. for en kommune. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, ikke utøvelsen av tjenesten. Modell B: Kommunen tildeler tjenester som i dag. Det vil bli foretatt et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgifter til omsorgstjenestene. Kommunen vil så få et øremerket tilskudd etter avtale med Helsedirektoratet. Her legges det vekt på at inntektspåslaget skal gå til kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. Vurdering Rådmannen mener at Stjørdal kommune yter i dag kvalitativt gode omsorgstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig er det et faktum at våre utgifter er relativt lave når en sammenligner seg med andre kommuner. Det er naturlig å sammenligne seg med kommuner i kostragruppe 13 (store kommuner utenom de 4 store byene) i forhold til folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Det er likevel av interesse å delta i innovasjon og utvikling, for Stjørdal sin del kanskje mest når det gjelder tildeling av tjenester, som er fokus i modell A. Det kan nevnes at kommunen allerede er kommet langt både med utvikling av velferdsteknologi som supplerende og erstattende tiltak, og hverdagsrehabilitering med fokus på hverdagsmestring. Etat omsorg er godt i gang med ny lederstruktur i virksomhetsledere er tilsatt, med tiltredelse Innen september er avdelingsledere tilsatt. I høst vil det bli gjennomført et betydelig opplærings- og utviklingsløp for nye ledere. Det kan være et godt tidspunkt å kunne delta i nasjonalt prosjekt fra med fokus på tjenesteutvikling. Det forutsettes at evt. deltakelse i forsøksprosjekt ikke skal rokke ved den tverrfaglige og tverrpolitiske enigheten om satsingen på hjemmebasert omsorg i Stjørdal og de føringer som ligger i planen «Omsorg 2030». Det er i begge modellene snakk om et inntektspåslag som for Stjørdal Kommune vil utgjøre ca. 30 mill. i prosjektperioden på 3 år. I oppstartsåret 2016 gis tilskuddet for 8 mnd. og i avslutningsåret 2019 for 4 mnd. Dvs. 6,7 mill. i 2016, 10 mill. i 2017, 10 mill. i 2018 og 3,3 mill. i

7 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no -7-

8 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

9 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS)

10 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/

11 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

12 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2-12-

13 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3-13-

14 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4 Omsorgslønn -14-

15 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5-15-

16 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6-16-

17 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7-17-

18 tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8-18-

19 Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden

20 Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen

21 o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på

22 7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv

23 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar

24 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26/ Ungdomsrådet 25/ Komite kultur, næring og miljø 61/ Komite Levekår 33/ Komite plan 143/ Formannskapet 117/ Kommunestyret 79/ Trondheimsregionen 2040 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Vedlegg: Trondheimsregionen 2040, rapport mai 2015 Andre saksdokumenter: Flere vedlegg ligger på nett: Vedlegg 1: Prognoseforutsetninger Vedlegg 2: Forutsetninger for gravplassanalysene Vedlegg 3: Innhentede råtomtpriser Vedlegg 4: Registrering av finanskostnader for nyere barnehager og barneskoler Vedlegg 5: Areal og investeringsbehov for sykehjem og omsorgsboliger Vedlegg 6: Egen beregning for Skaun kommune ut fra egen befolkningsprognose -24-

25 Sammendrag: Rapporten beregner areal og investeringsbehov som følge av endret befolkningsstørrelse og sammensetning for de 9 kommunene utenom Trondheim i trondheimsregionsamarbeidet. Rapporten vil være et viktig grunnlag for videre økonomi- og arealplanlegging i kommunen og synliggjør store investeringsbehov og behov for sikring av betydelige areal for å løse kommunens framtidige behov innenfor oppvekst, omsorg, kultur, idrett, park, torg, uterom og gravplasser. Rapporten synliggjør behovet for langsiktig planlegging utover årsbudsjett og økonomiplanperioden. Bakgrunn Byregionene er inne i en periode med sterk befolkningsvekst, dette gjelder også Trondheimsregionen som er en av de sterkest voksende byregionene i landet. Med befolkningsveksten øker også behovet for offentlig tjenesteyting. Trondheim kommune besluttet derfor i 2011 å starte arbeidet med en utredning Trondheim 2030 hvor resultatet ble framlagt og behandlet i slutten av Utredningen ble også presentert i Trondheimsregionen. Prosjektet ble vurdert som svært interessant og det ble vurdert om det var muligheter for å kjøre et lignende prosjekt for de øvrige kommunene i regionen. Det ble søkt fylkesmannen i Sør- Trøndelag om skjønnsmidler og det ble bevilget kr til prosjektet. Med dette som grunnlag ble det besluttet å kjøre prosjektet og etter forsinkelser i starten ble arbeidet igangsatt i 2014 og endelig rapport framlagt i juni Prosjektet er gjennomført av Trondheimsregionen v/prosjektleder Jon Hoem og Brita Aasprang. Det har vært en kontaktperson i hver kommune og det har vært en arbeidsgruppe som har bidratt i prosjektet med slik sammensetning: Bård Eidet og Ester Balvers fra Trondheimsregionen, Tove Hellem fra Melhus kommune, Sigmund Knudsen fra Trondheim kommune som også var prosjektleder for Trondheim 2030 og Leif Roar Skogmo fra Stjørdal kommune. Rådmannsforum i Trondheimsregionen har også bidratt i arbeidet. Befolkningsveksten innebærer en sterk økning i antallet barn og unge, noe som er grunnleggende positivt. Samtidig innebærer veksten utfordringer både når det gjelder kommunens økonomi og arealbruk. Prosjekt Trondheimsregionen 2040 ser på vekstens konsekvenser for de kommunale tjenestene i perioden : hvor mye må bygges, hvor mye arealer trengs, hva betyr dette av investeringer for kommunene? Skal vi håndtere denne veksten på en god måte må kommunene ivareta behovet for nok arealer og ha god økonomistyring både på kort og lang sikt. Prosjektrapporten er vedlegg i saken, og det vises til denne for en grundigere redegjørelse for forutsetninger som ligger til grunn for og resultater fra utredningen. Hovedproblemstillingen for prosjektet har vært: hvor mye økt kapasitet i form av nye skolebygg, nye helse- og velferdssentra osv. må etableres, dersom flere innbyggerne i de 9 kommunene i 2040 skal ha det samme tjenestetilbudet som befolkningen har i 2014? For Stjørdals vedkommende viser befolkningsprognosen en økning med 8000 innbyggere i samme periode. -25-

26 Standardendringer, økte dekningsgrader eller endrede prioriteringer er det sett bort fra. Det er på denne måten foretatt en teknisk framskrivning av framtidige behov for tjenester som følge av befolkningsveksten, ut fra bestemte forutsetninger. Samtidig er det usikkerheter knyttet til en del av forutsetningene i et lengre tidsperspektiv. Dette gjelder blant annet spørsmålet om i hvilken grad en kan oppnå full kapasitetsutnyttelse i alle bygg og anlegg til enhver tid. En del skoler har underkapasitet, og dette kan dekkes opp med paviljonger og midlertidige løsninger. Samtidig er det skoler med ledig kapasitet. Å utnytte all ledig kapasitet ville vært relativt enkelt dersom kommunene rent hypotetisk var en eneste skolekrets med bare ett trinn. Det er langt mer krevende med 11 skolekretser (14 skoler) og inntil 7 trinn på hver skole slik tilfelle er i Stjørdal. (I Stjørdal er det en meget liten ledig skolekapasitet både samlet og ved den enkelte skole) I hvilken grad en lykkes med å utnytte ledig skolekapasitet avhenger blant annet av hvor det er ledige arealer for boligbygging og i hvilken grad skolekretser kan endres. Videre er det utfordringer med å fylle opp skolene fordi elevtallsveksten ikke fordeler seg jevnt på årstrinnene. Dvs. skoler kan ha ledig kapasitet totalt sett, men underkapasitet på noen trinn. I beregningene av hvor mye skolekapasiteten må økes er det forutsatt at en greier å utnytte halvparten av den teoretisk ledige skolekapasiteten. Beregning av investeringskostnadene som følge av barnetallsveksten 6-12 år og år er foretatt ved at den årlige endringen i barnetall er multiplisert med gjennomsnittskostnad for en ny skoleplass (ekskl. tomtearealer). Det er forutsatt at 10 prosent av veksten finner skoleplass i dagens skoler, slik at investeringskostnadene til nye skoler omfatter 90 prosent av den årlige veksten i barnetall. Siden det er lite sannsynlig at de nye skolenes kapasitet kan utnyttes fullt ut hele tiden på alle trinn, er det forutsatt at i gjennomsnitt 90 prosent av den nye kapasiteten blir utnyttet. I prosjektet angis barnehagedekning som dagens antall barnehageplasser delt på antall 1 5 åringer. Det forutsettes videre at en greier å oppnå 100 prosent utnyttelse av plassene i alle barnehager også i framtiden. Imidlertid kan det tenkes at kravene til nærhet forsterkes over tid, som for skoletilhørighet, og at dette kan medføre at en vil trenge mer enn en plass per barn i gjennomsnitt for kommunen. Innen helse- og velferdsområdet er det også forutsatt full kapasitetsutnyttelse. Framskrivningene for idrettsanlegg, parker/uterom, kultur-/kirkebygg og veger har i mindre grad enn framskrivningen for øvrige tjenester, en klar dokumentasjon av dagens kapasitetsutnyttelse og de kapasitetsutfordringer som befolkningsveksten utløser. Samtidig utgjør disse anleggene, bortsett fra idrett, langt mindre andeler av samlet investeringsbehov Befolkningsutviklingen Til grunn for analysene av befolkningsutviklingen ligger prognoser utarbeidet med KOMPASmodellen utarbeidet av Trondheim kommune for Trondheimsregionen og som igjen er basert Statistisk sentralbyrås framskrivninger publisert i juni SSB s befolkningsframskrivninger bygger på ulike nasjonale forutsetninger, omfatter alle landets kommuner, og det lages ulike alternativer. Prognoser innebærer usikkerhet. Et mellomalternativ er lagt til grunn for framtidig befolkningsutvikling i kommunen, men det finnes en oppside som kan gi større utfordringer. Også det lave alternativet for befolkningsutviklingen betyr vekst, men vil da gi tilsvarende noe -26-

27 mindre utfordringer enn mellomalternativet. Befolkningen vil øke, spørsmålet er hvor stor utviklingen i fødselsratene. Stjørdals innbyggertall økte med i de 20 årene fra 1995 til Fra 2015 til 2050 vil kommunen øke med ca innbyggere. I denne perioden vil det bli gradvis færre yrkesaktive i forhold til barn og eldre. Dette øker utfordringen med å finansiere velferdsoppgavene framover. Dette vil være både en nasjonal og regional finansieringsutfordring. Selv om befolkningsprognosen for personer i yrkesaktiv alder øker betydelig og gir behov for nye arbeidsplasser, reduseres andelen av befolkningen i aldersgruppen år yrkesaktiv alder i forhold til samla befolkning fra 58,9 % i 2015 til 54,6 % i I tillegg til finansieringsutfordringen vil behovet med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til oppvekst- og omsorgsyrkene bli betydelige med en slik utvikling. Prognosen legger til grunn en samlet fruktbarhet som gjennomsnittet for tiårsperioden for første prognoseår, deretter en tilnærming mellom kommunene de nærmeste 10 år og deretter en stabilisering av fruktbarhet på 1,98. Prognosen viser at antallet barn øker både i barnehage- og barneskolealder med hhv 500 og 830 flere barn fram til Veksten i barnetallene blir lavere fra er først og fremst at SSB i sitt middelalternativ har forutsatt at innvandringen til Norge reduseres. For eldre er tallene betydelig mer robuste. For 80 år og over samlet har vi en stabil periode med lav vekst fram til ca 2020, Fra 2020 til 2030 vil antall personer 80 år øke med 64 %, legger vi til 10 år vil veksten være på 114 % og i 30 årsperioden fram til 2050 vil veksten være på 172 %, antall innbyggere over 90 år øker fra 167 i 2020 til 519 i Stjørdal utfordres både som følge av selve befolkningsveksten og endringene i befolkningssammensetningen. Når det både blir flere innbyggere og forsørgerbyrden samtidig øker, så øker også tjenestebehovet. Dette gir igjen økt areal- og investeringsbehov. Stjørdal må på kort og mellomlang sikt øke tilbudet til barn betydelig, samtidig som vi forbereder oss på økningen i antall eldre etter Ett scenarie i befolkningsprognosearbeidet er at Norge ut fra sin beliggenhet og sin attraktivitet på sikt kan få en større vekst enn mange andre land. I en slik situasjon vil innvandring være en større drivkraft for vekst enn forutsatt i mellomalternativet. Også fødselsratene og barnetallet vil i så fall øke mer, og det er barnegruppene som relativt vil vokse mest. Felles forutsetninger Foruten befolkningsutviklingen er dette hovedelementene i utredningen som er felles for alle tjenesteområdene: Nybyggingsbehov for kommunens tjenester som følge av befolkningsutviklingen Tomtearealbehovet Rehabiliteringsbehov for dagens eiendomsmasse Investeringsbehov- og kostnader Forventet investeringspotensial-/ramme og forholdet til investeringsbehov. -27-

28 Nybyggingsbehov I beregningen av framtidige behov som følger av befolkningsveksten er det en viktig forutsetning at det skal være samme dekningsgrad i befolkningen i 2040 som i Det er med andre ord ikke foretatt noen vurderinger av hvilke prioriteringer som bør foretas. En ting er total befolkningsvekst - hvilke alders- og befolkningsgrupper som vokser har også betydning. Nybyggingsbehovet er beregnet for tjenesteområdene: barnehager, barne- og ungdomsskoler, helse- og velferdssentra (sykehjem med omsorgsboliger og helsehus), kategoriboliger (boliger for psykisk utviklingshemmede, yngre fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og personer med rusproblemer), idrettsanlegg, parker/uterom, kulturbygg, kirkebygg, kirkegårder. I tillegg er kommunale veger og studentboliger inkludert for en del kostnadselementer. Økt kapasitet for friluftsområder er ikke kostnadsberegnet da vi mangler det nødvendige datagrunnlaget. Flere tjenester/funksjoner vil kunne hevde at det per i dag foreligger en underdekning på noen områder. Slik underdekning inngår ikke i framskrivningen av behovene her. Økning i dekningsgrad for ulike tjenester/funksjoner eller standardøkninger vil innebære større behov for nybygg enn de som her framkommer. Det vil også være etterspørsel etter andre funksjoner i kommunen, som eventuelt kommer i tillegg. Motsatt vil beslutninger om reduserte dekningsgrader eller redusert standard bidra til at behovet for investeringer blir mindre. Tomtearealbehov Behovet for tomtearealer til bygg og anlegg for kommunens tjenester som følge av befolkningsveksten framkommer ved at beregnet antall nye bygg og anlegg for tjenesteområdene er multiplisert med forutsatte tomtestørrelser for de ulike formålene. Rehabiliteringsbehov Dagens eiendomsmasse må rehabiliteres enten befolkningen vokser eller ikke. Slik sett kan rehabiliteringskostnader estimeres uavhengig av kostnader knyttet til vekst. Prosjektgruppa mener likevel at investeringsbehovet som følge av veksten også må ta hensyn til rehabiliteringsbehovet i dagens eiendomsmasse. For å dekke både befolkningsveksten og hele befolkningens framtidige behov i 2040, er det nødvendig ikke bare å bygge nytt, men også å sørge for at den eiendomsmassen vi har i dag framstår som egnet og tjenlig til formålet de neste 25 årene. Hvis dagens eiendomsmasse forfaller til et nivå som ikke er tilfredsstillende ut fra forskrifter og funksjonalitet, vil det presse fram ekstra nybyggbehov. I alle fall vil framtidig rehabiliteringsbehov og -kostnader inngå i kommunens totale investeringsramme, slik at disse kostnadene må tas med sammen med nybyggingskostnadene når en ser på hvor mye som totalt kan investeres sett i forhold til beregnet investeringsramme. Løpende basis vedlikehold av kommunens eiendommer finansieres over driftsbudsjettet. Med rehabilitering av bygg/anlegg mener vi her tiltak for forlenget levetid, teknisk oppgraderingsbehov pga nye forskriftskrav, og bygningsmessige endringer som følge av nye funksjonskrav. I tillegg kommer etterslep av vedlikehold. Eksempler på tiltak som går utover -28-

29 vanlig vedlikehold er universell utforming, energisparingstiltak, forbedring av inneklima og tilpasning til nye bygningsstandarder. I mange tilfeller vil disse elementene finne en samlet løsning gjennom større rehabiliteringer, i en del tilfeller gjennom riving og nybygging. I slike tilfeller vil det være både et stort teknisk oppgraderingsbehov, endrede funksjonelle behov og etterslep i vedlikeholdet. Investeringskostnader Kostnadstallene er basert på dagens løsninger mht arealbruk, tettheter, byggekostnader osv. Investeringskostnadene som følge av befolkningsveksten vil bestå av: oppføring av bygget/anlegget inklusive inventar og utomhus opparbeidelse, tomteopparbeidelse/ infrastruktur, eksklusive tomteareal- og eiendomserverv kostnader til erverv av tomtearealer rehabiliteringskostnader for dagens eiendomsmasse Investeringer over kommunens budsjett er grovt sett todelt, investeringer som er gebyr- /selvfinansierte og investeringer som må dekkes over kommunens investeringsbudsjett forøvrig. Det er de siste som er i fokus i Trondheimsregionen I praksis er det noen gråsoner og kombinasjonsformer, som vi her ser bort fra. Nybyggingskostnader Beregning av nybyggkostnader legger 2013-priser/-byggekostnader for ulike bygningsformål til grunn. For en del formål benyttes erfaringstall for pris per plass som etableres ved nybygging, for andre formål er nybyggpris per boenhet eller anslag over kostnader for nybygget/anlegget som helhet benyttet. Strengere krav ved utbygging for å sikre bygg og infrastruktur mot klimaendringer og ekstreme værsituasjoner vil medføre høyere byggekostnader. Det samme gjelder også forsterkede krav til energieffektivitet i nye bygninger. Det kommer stadig nye statlige retningslinjer og forskrifter innen ulike virksomhetsområder, som øker byggekostnadene. I de senere år har byggekostnadene til boliger og andre bygg økt mer enn gjennomsnittlig prisvekst i samfunnet. Med høy kapasitetsutnyttelse og forventet sterk etterspørsel etter nybygg framover som følge av befolkningsvekst, er det fare for at byggekostnadene vil fortsette å øke sterkere enn gjennomsnittlig prisveksten. Dette kan i så fall bidra til at vi i undervurderer investeringskostnadene ved nybygging. Tomtearealkostnader Ved beregning av tomtekostnader legger vi tomtepriser per 2013 til grunn, og da gjennomsnittspriser for kommunen under ett uavhengig av geografisk lokalisering. Tomtekostnader for parker og kirkegårder tar utgangspunkt i landbrukspriser, andre formål i et snitt av pris på bolig- og næringsarealer. Rehabiliteringskostnader Vi velger i denne sammenheng å benytte en levetidsbetraktning som grunnlag for beregning av rehabiliteringskostnadene for bygg og anlegg. Vi har forutsatt at alle bygg har 50 års levetid, tilsvarende 2 prosent årlig avskrivning. -29-

30 Byggenes levetid kan også påvirkes av endrede ytre faktorer som høyere lufttemperaturer, mer vind og mer nedbør, som på lengre sikt kan innebære større omfang av fukt- og råteskader i bygningsmassen. Dette kan også ha konsekvenser for inneklima for beboere, brukere og ansatte i kommunens boliger og institusjoner. I beregningen av rehabiliteringskostnader fram til 2040 har vi kun tatt med bygg/anlegg som er eid av Stjørdal kommune. Viktigste resultater - Framskrevet nybyggingsbehov Det framskrevne nybyggingsbehovet tilsier at kapasiteten innen oppvekstsektoren må økes tilsvarende 7 nye skoler/barnehager i årene , innen omsorgssektoren er det behov tilsvarende 2 nye sykehjem og 257 nye omsorgsboliger. Videre er det behov for 9 nye idrettsfriluftsanlegg i perioden, hvorav ca 120 er parker, uterom og kirkegårdsanlegg (se tabell 6.1 i rapporten). Det vil si at kapasiteten for barnehager, skoler, helse- og velferdssentra mv. må økes tilsvarende ca 17 (forutsatt omsorgsboliger med leiligheter i hvert nye bygg) nye bygg og anlegg fram til Dette representerer en utfordring. Tilsammen er investeringskostnadene til nye bygg og anlegg for de kommunale tjenestene i Stjørdal som følge av befolkningsveksten i perioden beregnet til ca 2,635 milliarder kroner (se kapittel 6 i rapporten). De største nybyggingskostnadene fram til 2020 gjelder nye barneskoler og økt barnehagebehov, for sykehjem og omsorgsboliger er samla investeringsbehov på 1,3 milliarder kr., 780 mill. kr. av dette er i perioden fram til Rehabiliteringsbehov fram til 2040 Prosjektet har også beregnet rehabiliteringsbehov for dagens bygningsmasse. Det er nødvendig at den eiendomsmassen kommunen har i dag må holde et nivå som er tilfredsstillende ut fra forskrifter og funksjonalitet. Rehabiliteringsbehovet kommer i tillegg til løpende bygnings og anleggsvedlikehold og det er beregnet en levetid på 50 år tilsvarende 2 % årlig avskriving. For Stjørdal er det beregnet en samla rehabiliteringsbehov på 1,3 milliarder kroner fordelt på barnehager med 136 mill. kr, skoler 700 mill. kr og sykehjem og institusjonsboliger med nær 500 mill kr. Gjennomsnitt pr. år utgjør dette 51 mill. kr. - Framskrevet tomtearealbehov Samlet er tomtearealbehovet for hva som bør bygges innen 2040 på 243 daa. Parker/uterom/idrettsanlegg og kirkegårder er da medregnet, disse utgjør 68 daa. Vurdering Saken legges fram til orientering, prosjektet vil om ønskelig bli presentert av saksbehandler i møtene i komiteene og formannskapet. -30-

31 TRON DH EI M SREGI ON EN 2040 ET PROSJEKT SOM BEREGNER AREAL - OG INVEST E RINGSBEHOV FOR KOMMUNALE TJENESTER I KOMMUNENE UTENOM TRONDHEIM Resultat: Det er et totalt invest e ringsbehov for de ni ko m munene på 17,5 milliarder kr fram til Dette skyldes at det kommer nye innbyggere, men også alder s sammen - setningen i dagens befol k ning har stor betydning. Arealbeh o vet er nært dekar. Det tilsvarer Midtbyen i Tron d heim. Rappo rt mai

32 -32-

33 Kirkegårdsareal (Angitt i dekar) Antall kulturbygg (4 dekar/47 mill kr) Antall parker, torg og uterom (1 dekar/3 mill kr) Antall idrettsanlegg (5 dekar/32 mill kr) Antall omsorgsboliger for andre med heldøgns pleiebehov Antall omsorgsboliger for eldre med heldøgns pleiebehov Antall sykehjem (40 plasser) Antall ungdomsskoler (250 elever) Antall barneskoler (350 elever) Antall barnehager (100 barn) Forord dette prosjektet hensikt med prosjektet gjennomføring Prosjektet er en bestilling fra Trondheimsregionen-regionrådet etter at prosjektet Trondheim 2030 synliggjorde store utfordringer for Trondheim kommune. Fylkesmannen har bidratt med skjønnsmidler. Trondheimsregionen 2040-prosjektet gjør anslag for behov for investeringer og areal til kommunale tjenester i perioden for alle de ni kommunene i Trondheimsregionen utenfor Trondheim. Hver kommune må vurdere de anslåtte areal- og finansieringsbehov opp mot sin gitte arealsituasjon og forventede tilgjengelige investeringsrammer. Å etablere kunnskap om disse utfordringene nå, bør kunne gi mulighet for tilpassinger og endret fokus i dag, slik at kommunene raskt kan gjøre grep som kan bidra til at de unngår å få uhåndterlige byrder om år. Prosjektet er gjennomført av Trondheimsregionen, utarbeidet av Jon Hoem (prosjektleder) og Brita Aasprang (fram til ). Hver kommune har oppnevnt en kontaktperson som har samordnet innhenting av data fra sin kommune. En arbeidsgruppe har fulgt prosjektet tett: Bård Eidet -Trondheimsregionen, Esther Balvers - IKAP, Leif Roar Skogmo - Stjørdal kommune, Tove Hellem - Melhus kommune og Sigmund Knutsen - Trondheim Rådmannsforum har gitt nyttige innspill. Trondheimsregionen Bård Eidet daglig leder Trondheimsregionen Sammendrag overordnet og prinsipiell rapportens oppbygning nye anlegg Det er gjort en metodisk gjennomgang som er overordnet og prinsipiell - ikke detaljert, basert på Trondheimsregionens befolkningsprognoser for de respektive brukergruppene for tjenestene. Kapittel 3 beregner nybyggingsbehov for de aktuelle tjenesteområdene, kapittel 4 beregner investeringskostnader og arealbehov. Rehabiliteringskostnader for dagens anlegg er kalkulert i kapittel 5. Det er beregnet følgende behov for nye anlegg i kommunene, nærmere utdyping av enhetsstørrelser finnes i kapittel 3: Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 0-1: Antall enheter som må bygges i Trondheimsregionen i perioden , fordelt på kommune og formål. Side I -33-

34 Totalt Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal de ni kommunene har et samlet finansieringsbehov på 17,5 mrd kr Tabell 0-2 under sumerer opp investeringsbehov (inklusive arealkjøp) og rehabiliteringskostnader. Det må investeres for nært 10 mrd kr og rehabilitering av eksisterende anlegg utgjør nært 8 mrd kr. Dette gir et samlet finansieringsbehov på 17,5 mrd kr i de 26 årene fra 2014 til Barnehager Skoler Helse/velferd Idrett Parker/uterom Kulturanlegg Gravplasser Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum nært halve investeringsbehovet er til eldre arealbehovet tilsvarer Midtbyen i Trondheim Tabell 0-2: Sammenstilling av investeringsbehov til anlegg og tomter og til rehabilitering (mill. kr) for perioden fordelt på kommune og formål. Det framgår at kommunene vil få sine største utfordringer knyttet til helse og velferd, hvor eldreomsorgen dominerer. Dagens antall eldre er historisk lavt, men stor innflytting av voksne for år siden og store etterkrigskull slår fram mot 2040 tungt inn. Kommunenes anlegg for barn og unge er bra utbygd i dag og derfor er nybyggingsbehovet mer moderat, og knyttet til befolkningsveksten. Fordi kommunene har mange skoler i dag, er rehabiliteringskostnadene for skolene større enn nybyggingskostnadene. Arealbehovet for de ni kommunene er nært 1000 dekar, det tilsvarer samme areal som Midtbyen i Trondheim innenfor elveslyngen. bare arealerverv utgjør I tabell 0-3 er kostnader til tomteerverv skilt ut (inngår også i tabell 0-2). nært 2 mrd kr Beregningen forutsetter at kommunene skal ha like stor kommunale arealreserve i 2040 som i dag, med andre ord at alt nytt arealbehov må erverves. Barnehager Skoler Helse/velferd Idrett Parker/ uterom Kulturanlegg Gravplasser Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 0-3: Sammenstilling av arealbehov (dekar) og investeringsbehov til arealerverv (mill. kr) for perioden , fordelt på kommune og formål. er anslagene realistisk? Prosjektet har tatt utgangspunkt i dagens standard for de respektive tjenestene i hver kommune og framskrevet tilbudet uendret. Det er definert noen forutsetninger for beregningene som enkeltvis utvilsomt kan diskuteres. Noen forutsetninger kan nok ha overestimert behovene, men gjennomgående er det sannsynligvis motsatt, at de fleste forutsetningene er ganske defensiv i forhold til hva innbyggere framover vil kreve og forvente. I sum bør de angitte tallene være robuste kalkulasjoner, og gi et godt grunnlag for drøfting av langsiktige strategier: Hva nå, for å unngå uhåndterlige byrder i framtiden. Side II -34-

35 Begrep og definisjoner Trondheim 2030: Prosjekt gjennomført i Trondheim kommune i 2012 som beregner kommunale areal- og investeringsbehov. Trondheimsregionens prognose TR2014M: Felles prognose for alle kommunene i Trondheimsregionen, utarbeidet i M= middelalternativ, ligger til grunn for alle framskrivinger i dette prosjektet. SSB: Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrås prognoser: Prognose som er omtalt i denne rapporten ble publisert 17. juni 2014, hovedalternativ: Middelprognosen, MMMM. Nettoflytting: Innflytting minus utflytting, angis oftest per år. Fødselsoverskudd: Antall fødte minus antall døde, oppgis oftest per år. Dekningsgrad: Andel av en definert brukergruppe som mottar det aktuelle kommunale tilbudet. Barnehagedekning: I denne rapporten blir barnehagedekning definert som antall barnehageplasser kommunen tilbyr i dag delt på antall 1-5 åringer i kommunen. Kommunene bruker inndelinger i store og små barn og ekvivalenter, dette prosjektet utdyper ikke slike detaljerte inndelinger. Barnehageenhet: Prosjektet bruker en barnehage med 100 barn som standardenhet for framskrivingene i alle kommunene. For slik enhet har prosjektet angitt en investeringskostnad på 44 mill kr, og tomtebehov på 7 dekar. Skolekapasitet: Antall skoleplasser delt på antall elever. I praksis er skolene full når den har et antall elever som tilsvarer 90% av den teoretiske kapasiteten. Barneskole: Skole for aldersgruppen 6-12 år. I dette prosjektet har vi lagt til grunn en gjennomsnittlig skolestørrelse med teoretisk skolekapasitet på 350 elever. For slik enhet har prosjektet angitt en investeringskostnad på 160 mill kr, og tomtebehov på 16 dekar. Ungdomsskole: Skole for aldersgruppe år. I dette prosjektet har vi lagt til grunn en gjennomsnittlig skolestørrelse med teoretisk skolekapasitet på 250 elever. For slik enhet har prosjektet angitt en investeringskostnad på 112,5 mill kr, og tomtebehov på 13 dekar. Sykehjem: Sykehjem er brukt som fellesbegrep for institusjoner for eldre/pleietrengende med heldøgns omsorg, kommunene har ulike betegnelser: Helsehus, bo- og servicesenter, omsorgssenter mm. I dette prosjektet er det lagt til grunn at et nytt sykehjem skal ha 40 plasser. For sykehjem har prosjektet angitt en investeringskostnad på 175 mill kr, og tomtebehov på 15 dekar. Omsorgsboliger er i dette prosjektet avgrenset til boliger med heldøgns bemanning, som er tilpasset alders- og uførepensjonister og/eller personer som på grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemming ikke kan bo i ordinær bolig. For omsorgsboliger har prosjektet angitt en investeringskostnad på 2,9 mill kr, og tomtebehov på 0,3 dekar. Ordinære eldreboliger med ulik grad av hjemmehjelp inngår ikke de anses å være en del av det ordinære boligmarkedet. Tvilstilfeller med heldøgns bemanning på dag og bare hjemmehjelp om natta er i utgangspunktet holdt utenfor. Idrettsanlegg: I dette prosjektet er brukt samme enhet som i Trondheim 2030: Investeringskostnad 32 mill kr, og tomtebehov 5 dekar. Park, torg uterom: I dette prosjektet er brukt samme enhet som i Trondheim 2030: Investeringskostnad 3 mill kr, og tomtebehov 1 dekar. Kulturbygg: I dette prosjektet er brukt samme enhet som i Trondheim 2030: Investeringskostnad 47 mill kr, og tomtebehov 4 dekar. Fri grav: Udisponert grav som kan tas i bruk, etter etablering er fredningstiden normalt 20 år. Feste av grav: Pårørende har betalt festeavgift for å bevare en grav ut over fredningstiden (Vanligvis 20 år). Dobbeltgrav: Pårørende kan feste grav ved siden av fri grav som tas i bruk. Gjenbruk av gravplasser: Tidligere gravplasser som blir frigjort til ny bruk når fredningstid/ festetid går ut. Urneandel: Antall kremerte i forhold til alle døde. Kistegravplass: Gravplass for kiste. Prosjektet har angitt netto arealbehov 4,5 m 2, brutto 12 m 2. Urnegravplass: Gravplass for 1-4 urner. Prosjektet har angitt netto arealbehov 2,25 m 2, brutto 4 m 2. Rehabilitering: Oppgraderingstiltak for forlenget levetid: Nye forskrifts- og funksjonskrav, for eksempel universell utforming, energisparing, inneklima. Ordinært vedlikehold inngår ikke Priser: Alle priser er indeksregulert til 2013-kr. Side III -35-

36 Innhold Forord:... I Sammendrag:... I Begrep og definisjoner... III 1 Bakgrunn, hensikt og metode En oppfølging av Trondheim 2030 for de øvrige kommunene i Trondheimsregionen Mål og hensikt med prosjektet Metode: En overordnet og langsiktig analyse Tema som kommunene må følge opp med egen utredning Befolkningsveksten gir konsekvenser Befolkningsvekst og folkemengde Trondheimsregionens prognoser anslår folketall og aldersfordeling dette gir felles utfordringer Nybyggingsbehov for tjenesteområdene Barnehager Skoler Barneskoler Ungdomsskoler Videregående skoler Sykehjem og omsorgsboliger Sykehjem og omsorgsboliger for eldre Omsorgsboliger for andre grupper med særskilte behov Idretts- og friluftslivsanlegg Parker, torg og uterom Kultur og kirkebygg Gravplasser Areal- og investeringsbehov Metode Råtomtpriser Barnehager Status for investeringer til nyere anlegg Tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Barneskoler Status for investeringer til nyere anlegg Tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Ungdomsskoler Status for investeringer til nyere anlegg Tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Sykehjem, omsorgsboliger og boliger for særskilte behov Status for investeringer til nyere anlegg Tomtestørrelser Side IV -36-

37 4.6.3 Areal- og investeringsbehov Idrettsanlegg Erfaringstall for investeringer og Tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Parker, torg og uterom Erfaringstall for investeringer og tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Kultur og kirkebygg Erfaringstall for investeringer og Tomtestørrelser Areal- og investeringsbehov Gravplasser Erfaringstall for investeringer og arealbruk Areal- og investeringsbehov Rehabiliteringsbehov fram til Oppsummering Vedlegg ligger på nett: Vedlegg 1: Prognoseforutsetninger. Vedlegg 2: Forutsetninger for gravplassanalysene Vedlegg 3: Innhentede råtomtpriser Vedlegg 4: Registreringer av finanskostnader for nyere barnehager og barneskoleer Vedlegg 5: Areal- og investeringsbehov for sykehjem og omsorgsboliger Vedlegg 6: Egen beregning for Skaun kommune ut fra egen befolkningsprognose Side V -37-

38 -38-

39 1 Bakgrunn, he nsikt og metode 1.1 E n o ppfølging av Trondheim 2030 for de øvrige kommunene i Trondheimsregi o nen Trondheim : I 2012 gje nnomførte Trondheim kommune prosjekt et Tron d heim Kommunale tjenester hvor areal - og investeringsbehov i perioden ble utredet. - investering er Denne kartleggingen synliggjorde store utfordringer for ko m munen for å - arealbehov ivareta d e kommunale behovene, både når det gjelder investeringer, area l - - rehabilitering be hov og rehabil i tering. Trondheimsregi o nen - regionrådet har vektlagt at det er all grunn til å tro at disse utfordringene vil gjel de for hele regionen, og fastsatte at de t skulle gjøres en tilsvarende utredning for de øvrige kommunene i Trondheimsr e- gionen. P rosjektet er støttet med skjønnsmidler fra fylkesmannen. omfatter kommunale tjenester Prosjektet omfatter i utgangspunktet alle kommun a le tjenester som ikke er som ikke er selvfinansiert selvfinansierende. K ommunale og private b arneh a ger er behandlet likt : A lle barnehager gir kommunale forpliktelser, selv om det er ulik direkte og ind i- Tjenestetilbudene : rekte kostnads i nn dekning. B arne - og ungdomsskoler inngår, men de få pr i- - Barnehager - Barne - /ungdoms sk o ler - Sykehjem og omsorg s- boliger - Idrettsanlegg - Parker, torg og uterom - Kulturbygg, k irker - Gravplasser vate skole n e i regionen er holdt utenfor. S ykehjem og omsorgsboliger for eldre og andre personer med særskilte behov er avgrenset til de anleggene som gir heldøgns omsorg. I drettsanlegg, p arker, torg og uterom, k ultur - og kirkebygg er b e regnet ut fra tall i Trondhei m G ravplass behovet er analysert med egen metodikk. I tillegg er behov for arealerverv for vider e- gående skoler påpekt. Kommunale veger er ikke tatt med, i ulik grad blir disse dekket gjennom utbyggingsavtaler eller refusj o ner. 1.2 Mål og he n sikt med prosj ektet mål et for prosjektet Trondheimsregionens prosjekt kartlegg e r a real - og investeringsbehov for kommunenes tjenester i perioden , altså 10 år lengre fram enn Kommunene i Trondheims utredning. Målet for prosjektet er å øke kunnskapen i de pr o sjektet: respektive kommu nene om konsekvensen av befolkningsveksten for area l- bruk og investeringer i kommunal infrastruktur. I tillegg skal prosjektet gi kunnskapsoverf ø ring mellom kommunene. Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik D et er ikke gjort slike sammenli g n inger mellom kommunene før, derfor har det vært et v iktig utgangspunkt å etablere et felles datagrunnlag som kan beskrive hver enkelt kommunes ståsted/status og utfordringer. K ommun e- nes datagrunnlag og begreps bruk har ikke vært ensartet. Dette har gjort det tidkrevende å finne fram til hensiktsmessige metod er for både å regis t- rere status og å framskrive behovet for areal - og investeringskos t nader. anvendelse i kommunene Prosjektet beskriver status og utviklingstrekk som bør være et viktig lan g- siktig utgangspunkt for spesielt kommuneplanleggingen, sektorplanl eggin g- en og økonomiplanarbeidet i kommunene. Analysene vil gi muligheter til å drøfte strategiske valg i dag for å sikre grunnlaget for gode kommunale tjenester framover. Enkle tilpassinger og endret fokus på utfordringene i dag kan bidra til at kommu nene tidligst mulig kan gjøre grep som gjør at de unngår å få uhåndterlige byrder om år. igangsette politiske prosesser? Det er å håpe at prosjektet kan igangsette politisk prosesser i ko m munene for å drøfte hvordan kommunene kan møte framtidsu t fordringe ne i dag, for eksempel som en egen strategikonferanse. Eventuelt koblet til politikerop p- læringen etter det forestående kommun e valget. overføringsverdi Denne rapporten sammenfatter resultatene for hele regionen, og b e skriv er hver enkelt kommune i den grad materialet har overføringsverdi for andre kommuner. Side 1-39-

40 1.3 Metode: En overordnet og langsiktig analyse bygger på Trondheim 2030 en oversiktlig analyse generelle enhetsstørrelser Trondheimsregionen 2040 bygger i betydelig grad på metodikk og erfaringer fra arbeidet med Trondheim Det må understrekes at prosjektets omfang og tidshorisont gjør det helt nødvendig å gjøre analysene på et svært overordnet nivå. Prosjektet analyserer 9 kommuner, da er det hverken aktuelt eller mulig å ivareta detaljer. Metodene som er brukt må nødvendigvis være generelle og prinsipielle, med grove brukerdefinisjoner og enhetlige generelle enhetsstørrelser. Dette vil være i motsetning til sektorenes mer kortsiktige planlegging, hvor de utreder konkrete løsninger på utvalgte tomter. anslår vekst i brukergrupper I prosjektet anvender vi befolkningsprognosene for Trondheimsregionen til framskriving av fremtidig behov for tjenestetilbudene som følge av Skaun ønsker også beregning befolkningsveksten for de aktuelle brukergruppene. Skaun har bedt om med egen prognose beregninger basert på egen prognose. Disse beregningene er inntatt i vedlegg. I denne rapporten er alle kommuner, inklusive Skaun, beregnet med utgangspunkt i den felles prognosen. uendret dekningsgrad, ikke standardhevinger kommunenes ulike utgangspunkt Det er forutsatt samme dekningsgrad i for de kommunale tjenestene i 2040 som i Grunnlagsinformasjonen som er samlet inn fra kommunene i prosjektet er basert på dagens situasjon, og denne framskrives uendret. Økning i dekningsgrad for ulike tjenester/funksjoner eller standardøkninger vil innebære større behov for nybygg enn de som framkommer i dette prosjektet. Analysene i prosjektet er spesifikk for de respektive kommunenes situasjon med hensyn til de to overnevnte faktorene folketallsutvikling og dagens dekningsgrad. Ut over dette behandler prosjektet kommunene likt uten nærmere differensiering. kommunale databidrag er ikke Kommunene har gjort en stor jobb for å framskaffe datagrunnlag for analygode nok innenfor alle tema sene. Likevel ble det på ett tidspunkt nødvendig å sette strek for datainnsamlingen, selv om det for enkelte tema ikke forelå fullgod informasjon. Prosjektet har derfor i noen sammenhenger måttet gjøre antagelser ut fra delvise data. Der datagrunnlaget gjennomgående er for dårlig, har vi valgt å bruke erfaringer fra Trondheim 2030, kalibrert/tilpasset for de øvrige kommunene. Trondheim 2030 har et stort tallmessig grunnlag, og hadde en enklere datainnhenting fordi det bare omfatter en kommune. rehabilitering er en del av kommunens totale investeringsbehov anlegg som er under klargjøring/oppføring sees opp mot tilgjengelige investeringsrammer Det kan hevdes at dagens eiendomsmasse må rehabiliteres enten befolkningen vokser eller ikke. Slik sett kunne rehabiliteringskostnader blitt vurdert uavhengig av kostnader knyttet til vekst. Vi mener likevel at investeringsbehovet må innbefatte rehabiliteringsbehovet i dagens eiendomsmasse. Dagens anlegg må opprettholdes som egnet og tjenlig til formålet, både for eksisterende og nye innbyggere. Noen kommuner har nye anlegg som er under planlegging/bygging, for eksempel nye skoler eller helseinstitusjoner som skal erstatte eksisterende anlegg. Prosjektet har lagt til grunn hva som er status for brukerne i Når for eksempel en gammel skole rives og erstattes med en større skole, vil metodikken fange opp dette gjennom at de eksisterende elevplassene i prinsippet inngår i rehabiliteringskostnadene og utvidet elevkapasitet på den nye skolen vil inngå i nye de nye skoleenhetene som er beregnet. Totale investeringskostnader til nyanlegg og framtidige rehabiliteringskostnader vil i sum utgjøre kommunens totale investeringsbehov. Et tall som må sees i forhold til hva som forventes som tilgjengelige investeringsrammer framover for kommunene. Side 2-40-

41 1.4 Tema som kommunene må følge opp med egen utredning arealreserver i kommunene Prosjektet har beregnet framtidig arealbehov for nye anlegg i de ulike kommunene. Det har imidlertid ikke vært mulig å identifisere og avklare aktuelle kommunale eiendommer som kan brukes. Forsøk med matrikkeldata har ikke ført fram. Kommunene oppfordres til å gjøre egen analyse på eksisterende arealreserver for å dermed beregne mer reelt behov for arealkjøp, med tilhørende investeringskostnader. investeringsrammer Det har heller ikke vært hensiktsmessig at prosjektet beregner de ulike fram til 2040 kommunenes tilgjengelige investeringsrammer i perioden fram til Derfor må kommunene selv gjøre dette og sammenstille de angitte investerings- og rehabiliteringskostnadene med mulige tilgjengelige kommunale rammer. standardhevinger videregående skoler Som beskrevet foran legger dette prosjektet til grunn at dagens nivå på de kommunale tjenestene opprettholdes. Dersom kommunene ønsker å belyse konsekvenser av forbedret tjenestenivå/oppdekning av underdekning, må dette gjøres særskilt. For å belyse behov for nye videregående skoler angir Tabell 3-10 tilvekst i aldersgruppen år i perioden , det vil bli en økning av denne aldersgruppen på over 1000 personer fram til Det ligger utenfor dette prosjektet å foreslå lokalisering av nye anlegg for videregående skoler. Kommunene bør selv vurdere sannsynlighet/ønsker om lokalisering i sin kommune og i så fall anslå tomtebehov og tomtekostnader for å erverve nødvendig areal. Side 3-41-

42 2 Befolknings veksten gir konsekvenser 2.1 Befolkningsvekst og f olk e mengde Trondheimsregione n har hatt en økende og kraftig befolkningsvekst de siste årene. Figur 2-1 viser årlig befolkningsvekst for Trondheim, resten av Trondheimsregionen og Trøndelag. Trondheim har de største variasjonene i befolkningsvekst, men s resten av Trondheimsregionen har en jevnere ø k- ning i veksten. Det skyldes nok at Trondheim er mer preget av konjunkt u - netto innenlandsk og uten - rer og utenlandsk innvandring, mens nabokommunene preges av en mer landsk flytting er viktig k ontinuerlig innflytting, i betydelig grad fra Trondheim. De aller fleste kommunene har også stor befolkningsvekst fordi det er betydelig flere fø d- te enn døde. Trondheimsregionen er preget av ung befolkning og høy kvi n - betydelig føsdelsoverskudd neandel. Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik har balanse mel lom fødte og døde. Dagens innby g gertall ( ) Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: SUM Trondheim: Figur 2-1 viser a t fra 2008 har også Trøndelag uten Trondheimsregionen hatt en økning i befolknings veksten. Det er en balansert utvikling i hele landsd e len. Figur 2-1 Årlig b efolkningsvekst (Registrert kvartalsvis: Sum s i ste fire kvartal ). Trondheim, resten av regionen og Trø n delag 2.2 Trondheimsregionen s prognoser anslår folketall og aldersfordeling dette gir felles utfor d ringer Trondheimsregionen I dette prosjektet er befolkningsprognoser for Trondheimsregi o nen lagt til u tarbeider egne prognoser grunn (TR2014 M ). Prognosene blir utarbeidet løpende av fagmi l jø et ved byplankontoret i Trondheim kommune, i samarbeid med en arbeid s gruppe bestående av kommuneplanleggerne i de øvrige kommun e ne. Nærmere gjennomga ng av prognosefor utsetninger som er brukt i befol k- ningsprognosen finnes i Vedlegg 1: Prognoseforutsetninger. Side 4-42-

43 Statistisk sentralbyrås (SSB) P rognosearbeidet i Trondheimsregionen bygger på Statistisk sentralbyrå s befolkningsprognoser a n slag om fruktbarhet, dødelighet og ne ttoflytting. SSB s prognose publisert juni 2014 er lagt til grunn. Hovedalternativet (MM MM) viser lavere befol k- nings vekst enn i dag allerede i første prognoseår. P rognose ne for Trond heim s regionen har derfor innbygd mer tilpassede forutsetninger som gir vå r prognose er mer tilpasset mer sannsynlig utvikling, noe avvike nde fra SSBs prognose. Som det fra m- går av Figur 2-2, angir prognosene en videreføring av den positive befol k- ningsveksten de siste årene. Middelalte r na tivet er brukt i utredningen. Prognosealternativene: Sum folketall for ko m munene utenom Trondheim Figur 2-2 Folkem engden i Trondheim s regionen utenom Trondheim. Statistikk og de tre prognosealternativene for Trondheimsregionen det er ulik vekst for Figur 2-3 viser statistikk og prognose for de ulike 10 - årsgruppene i b e - ulike aldersgrupper folk ningen ( i nklusive Trondheim). Det framgår at det er store forskjeller. F or eksempel ser vi at gruppen over 80 år har vært ganske stab il lenge, men at den vokser kraftig etter D et er ulike alders variasjoner i ko m- munene. Detaljert prognose for hver kommune inndelt i 1 - års grupper li g- ger til grunn for de beregningene som er gjort i dette pr o sjektet. e r n e rso lp ta n A Folkemengden i 10 - årsgrupper statistikk og prognose (TR2014M) Figur 2-3 Fo lkemengden delt inn i 10 - årsgrupper, statistikk for og pro g- nose for (Trondheim inngår) Side 5-43-

44 veksten gir felles og individu- Det er denne veksten i de ulike aldersgruppene som gir store konsekvenser elle kommunevise utfordringer for kommunenes investeringer og arealbehov. Når dette prosjektet har et tidsperspektiv på 26 år, vil behovene komme på ulike tidspunkt i kommunene, alt etter vekstratene og dagens alderssammensetning. For eksempel har Klæbu i dag en ung befolkning på grunn av at kommunen over en periode hadde høyeste innflytting av barnefamilier. Da var det press på barnehager og skole. I løpet av 26 år kommer mange av disse innflytterne opp i pleietrengende alder og det endrer bildet radikalt i forhold til hvilke sektorer som får tilleggsbehov. Skaun er i et tilsvarende løp med stor og ung befolkningsvekst i de siste årene, dette tilsier at kommunen får tilsvarende utfordringer i et langsiktig perspektiv. ulik usikkerhet i prognosene for de ulike aldersgruppene usikkerhet om fruktbarhet Når en ser år framover, er usikkerheten størst for de aldersgruppene som enda ikke er født, med andre ord utviklingen av fruktbarheten. Det er enklere å anslå utvikling for de årskullene som vi allerede kjenner identiteten til. Dermed er usikkerheten størst for barn i barnehagene, og også større for barne- og ungdomsskoleelever enn for voksne. De eldre årsklassene er de sikreste aldersgruppene, der kjenner vi dagens identitet, og disse aldersgruppene flytter minst. De ti siste årene har antall barnefødsler i regionen vist en noe høyere fruktbarhet for kvinner enn det som SSB har lagt til grunn. Trondheimsregionens prognoser bygger på dette. I Stjørdal og Trondheim ser vi imidlertid en tendens til at de faktiske fødselstallene har hatt en nedgang de siste 4 årene. Årlige variasjoner er helt normalt, men det kan se ut som om dette er en trend som blir tydeligere jo større kommunen er. Derfor bør spesielt anslagene for barnehagene vurderes med noe aktsomhet framover. Side 6-44-

45 3 N ybyggingsbehov for t jenesteområdene B arnehager ulike barnehager I kommunene er det i dag registrert til sammen 63 kom mu nale barneh a- ger, 38 private barnehager og 19 frilu f tsbarnehager, disse behandles likt i prosj ek tet. Familiebarnehager er små gruppe r barn i et privat hjem, som ikke inngår i de t te pr o sjektet. økt antall barn Det er forventet en økning i antall barn i barnehagealder i alle ko m munene. Tabell 3-1 viser hvor mange barn 1-5 år det vil være ifølge prognosene. D et er beregnet en økning på barn fram til 2040 i kommune ne. D e yngste aldersgruppene er mest usik ker i befolkningspro g nosene. Antall b arnehager / barnehag e plasser i dag : b.hager plasser Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gau l dal: Rissa: Leksvik: SUM Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun* Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-1 : Befolkningsprognoser for Trondheimsregionen: Antall barn 1-5 år I dette prosjektet angis b arnehagedekning som dagens antall barnehag e- plasser delt på antall 1-5 åringer. Prosjektets overordnede metodikk gjør det uhensikts messig å inndele mer detaljert i små/store barn eller omre g- n et til ekvivalenter. K ommunene har ulik barnehagedekning, se tekstboks i margen. I fremskrivingen av arealbehov og investeringskostnader forutse t- ter vi at kommunene skal ha samme barnehagedekning i som i dag. forutsatt at kap a siteten er I beregningene av behov for nye barneh a geplasser er det lagt til grunn fylt opp at det ikke er ledig kapasitet i de eksisterende barnehagene. Dette er fordi kommunene stort sett har tilpasset barnehagetilbudene opp mot etterspø r- selen og fylt opp barnehagene. størst behov de første årene Dagens dekning s grad: Stjørdal: 93% Malvik: 95% Klæbu: 90% Melhus: 92% Skaun: 95% Orkdal: 96% M Gauldal: 95% Rissa: 92% Leksvik * : GJ.SNITT 94,6% Tabell 3-2 viser hvor m ange nye barneh a geplasser kom munene vil trenge fram til 2040 med dagens barnehagedekning. I de fleste kommunene er behovet for n ye barnehageplasser størst de første år e ne Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik* Tabell 3-2 : Beho v for nye barnehageplasser fram mot 2040 forutsatt dagens de k- ningsgr ad * ) Mangler tall fra to av de private barnehagene. prosjektet bruker en standard Når vi skal anslå hvor mange nye bar nehager en kommune trenger fram enhetsstørrelse for nye til 2040 må vi først definere hvor stor e n slikt ny barnehage skal være. barnehager som er 100 barn Det er ulikt mellom kommunene hvor store barnehager som bygges. Det kan også være forskjeller innad i kommunene, barnehager i kommunese n- teret er ofte større. For å kunne sammenligne kommunene har vi satt e n- Side 7-45-

46 hetsstørrelse n på alle nye barnehage r til 100 barn per barnehage. Det er en relativt stor enhet, men utbygginger de siste årene er på dette niv å et. Dette er en ove r ordnet modellberegning. I realiteten kan kommunene velge å bygge større eller mindre barnehager enn dette og de kan vurdere å by g- ge til på de eksisterende barnehagene. Resultatet i investeringsbehov vil tilnærmet bli det samme, fordi pros jektet beregner kostnader på barneh a- gene ut fra kostnad per barn. Tabell 3-3 vise r hvor mange nye barnehager kommun e ne har behov for i de ulike tidsperiodene dersom vi forutsetter at hver ba r nehage vil ha kapasitet for 100 b arn. hvor stor underkapasitet Det er lagt til grunn at kommunene kan håndtere en underkapasitet inntil før ny barnehage bygges? 30 p lasser. Det vil si a t en ny barnehage utløses når 30 barn teoretisk mangler plass. I praksis vil dette avhenge av kommunenes s ituasjon og muligheter. Dette har bare innvirkning på byggetidspunktet, i liten grad a n- tallet barnehager i per i oden Nye barneh a- Nye barn e- Kapasitet Nye barneh a- Kapasitet Nye barneh a- Kapasitet ger hager etter ger etter ger etter utbygging 2030 utbygging 2040 utbygging Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik * Sum Tabell 3-3 : B ehov for nye barnehager fram mot 2040 forutsatt at dagens barnehag e- dekning videreføres. Antall barn per barneh age er satt til 100 for alle kommunene. *Mangler tall fra to av de private ba r nehagene. alle kommuner må Det framgår at alle kommuner sannsynligvis må bygge nye barnehager, bygge nye barnehager Midtre Gauldal er i gren selandet, bygging av en ny barnehage før 2020 vil bli et anlegg som framover bare delvis blir utnyttet. Som beskrevet i kap 2.2 er usikkerheten i prognosene størst for barnehagealdersgru p pen. 3.2 Skoler BARNESKOLER 6-12 åringer Fr a m t idig behov for barneskoler fast settes av hvor mange 6-12 åring er kommunene vil få fr a m mot Tabell 3-4 viser at s amtlige kommuner Antall barne sk o ler/elever vi få en øk ning i antall barn i denne aldersgruppen fram mot i dag skoler elever Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gau l dal Rissa Leksvik SU M Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-4 : Befolknin gsprognoser for Trondheimsregionen: Antall personer 6-12 år private skoler ikke med Det er forutsatt at alle 6-12 åringene i kommunene v il gå i de kommunale barn e skolene. Side 8-46-

47 90% utnyttelse av kapasiteten I praksis er det urealistisk å fylle skolene helt opp. Både variasjoner i alderstrinn (Ikke alle klassetrinn er like store) og hvordan befolkningsveksten kommer i skolekretsene gjør at det er fornuftig å anslå en maksimal utnyttelse av skolekapasiteten i nye anlegg på 90 % (Som i Trondheim 2030). ledig kapasitet utnyttes Tabell 3-5 viser hvor mange nye barneskole-elevplasser kommunene vil trenge fraover. Ledige kapasitet i dagens skoler er meldt inn fra kommunene. Bare kapasitet i skoler i områder hvor fremtidig folkevekst forventes å komme påregnes utnyttet, tall for ledig kapasitet framgår i Tabell 3-5. kommunene organiserer ulikt Noen kommuner har barne- og ungdomsskoler organisert i oppvekstsenter. Noen bygger felles barne- og ungdomsskoler. Uavhengig av hvordan skoler er organisert i kommunen, vil investeringsbehovet bli likt fordi det er antatt like investeringskostnader per elev både i barne- og ungdomsskolene. felles enhetsstørrelse på 350 elever hvor stor underkapasitet før ny skole må bygges? Nye elever Nye elever Nye elever Nye elever Ledig kapasitet 2014* Behov for nye elevplasser Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-5: Nye barneskole-elevplasser *) 90% av ledig kapasitet forutsettes tatt i bruk, bare skoler lokalisert der hvor det forventes befolkningsvekst påregnes utnyttet. For barneskoler er det lagt til grunn en felles enhetsstørrelse for alle kommunene. 350 elever er valgt ut fra at flere nye anlegg er på dette nivået, dette er mindre enn skoler i Trondheim (630 elever). I realiteten kan kommunene velge å bygge større eller mindre barneskoler enn dette og de kan vurdere å tilbygg på de eksisterende skolene. Investeringsbehovet vil tilnærmet bli likt, fordi prosjektet beregner kostnader på skolene ut fra kostnad per elev. Men antallet barneskoler har betydning for arealbehovet. Tidspunkt for bygging av nye skoler vil teoretisk være når kapasiteten i eksisterende skoler er full. I praksis kan ofte noe underkapasitet kunne dekkes med midlertidige tiltak etc. I Tabell 3-6 har vi lagt til grunn at det bygges en ny skole når underkapasiteten passerer 70 elever. Dette er et ganske defensivt anslag. Dette har bare innvirkning på byggetidspunktet, i liten grad antallet barneskoler i perioden Nye skoler Nye skoler Kapasitet 2020 Nye skoler Kapasitet 2030 Nye skoler Kapasitet etter utbygging etter utbygging etter utbygging Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-6: Nye barneskoler (350 elever) og restkapasitet (negativt tall er underkapasitet) for de angitte tidsperiodene. 90 % av kapasiteten i nye skoler forutsettes å kunne bli tatt i bruk anslår 6 nye barneskoler Tabell 3-6 gir en oppsummering av beregningene, det framgår at det trengs 6 nye skoler i perioden Side 9-47-

48 3.2.2 UNGDOM SSKOLER For ungdomsskoler er antall åringer dimensjonerende. Tabell 3-7 vis er antall personer i ungdomsskolealder for hver av kommunene. Antall ungdomssk o ler i dag skoler el e ver Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gau l dal: Rissa: Leksvik: SUM Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-7 : Befolkningsprognoser for Trondheimsregionen: Antall personer år Tabell 3-8 viser antal l ungdomsskole - elevplasser komm u nene vil trenge fram mot Ledige kapasitet i dagens skoler er meldt inn fra komm u- nene. B are kapasitet i skoler i områder hvor fremtidig folkevekst forventes å komme påregnes utnyttet, ledig kapasitet er angitt i Tabell 3-8. Ledig Behov for nye Nye el e ver Nye el e ver Nye el e ver Nye el e ver kapas i tet ele v plasser * Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-8 : Ny e ungdomsskole - elevplasser * 90% forutsett es tatt i bruk, bare skoler lokalisert der hvor det forventes befol k- ningsvekst er medtatt. felles enhetsstørrelse Tabell 3-9 gir en oppsummering av beregningene over, med tall f or ti l vekst på 250 elever av ungdomsskole - elevplasser for de aktuelle tidsperiodene, samt anslag på nye ungdoms skole r som må bygges i hver periode. Det er stor variasjon i enhetsstørrelser for ungdomsskoler i regionen, vi har tatt utgangspunkt i 250 elever per enh et. Størrelsen er ikke avgjørende for investeringsbeh o- vet, fordi vi beregner kostnad per elevplass. Men antallet ung domsskoler har betydning for arealbeh o vet. Nye skoler Kapasitet 2020 Kapasitet 2030 Nye skoler Nye skoler etter etter utby g ging utby g ging Kapasitet 2040 etter utby g ging Nye skoler Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M idtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-9 : Nye ungdomsskoler (250 elever) og restkapasitet (negativt tall er u nde r- kapasitet) for de angitte tidsperiodene. 90 % av kapasiteten i nye skoler forutsettes å kunne bli tatt i bruk Side

49 a nslår 2 nye ungdo ms skoler Det lave antallet ungdomsskoler skyldes at over 500 av 570 ledige pla s ser i 2014 ut fra beregningene blir tatt i bruk fram til Tidspunkt for by g- ging av nye skoler vil teoretisk være når kapasiteten i eksisterende skoler er full, men i praksis kan ofte noe underkapasitet håndteres med midlert i- dige tiltak etc. I Tabell 3-9 har vi lagt ti l grunn at det bygges ny ungdom s- skole når underkapasite ten passerer 70 el ever. Dette har bare in n virkning på byggetidspunktet, i liten grad antallet ungdomsskoler i peri o den VIDEREGÅENDE SKOLER I de ni kommunene som deltar i prosjektet er det syv fylke skommunale videregående skoler og to private. Dette prosjektet handler hovedsakelig om kommunale tjenester, men de videregående skolene omtales likevel fordi kommunene vil få ansvar for arealerverv for ny e videregående sk o le r. tilvekst Under gis en oversikt over antall personer i aldersgruppen år. Ta l lene år er personer gir en indikasjon på antallet i videregående skole. Totalt tilvekst er personer. Dette gir utvilsomt behov for videreutvikling av vider e- gående s kole r i regionen, men det faller utenfor rammen i dette prosjektet å konkretisere eventuell behov og lokalisering av nye anlegg i de ulike kommunene. Sør - Trøndelag fylkeskommune har belyst videre utvikling av videregående skoler i sitt fylke i skoleplaner, siste utgave er skoleplan 4 som ble behandlet i fylkestinget i desember Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-10 : Folkemengde år, befolkningsprognose for Trondheimsregionen 3.3 S ykehjem og omsorgsboliger store variasjoner mellom kommunene Sykehjem : I prosjektet er sykehjem brukt som fellesbetegnelse på institusjoner for eldre. Det brukes ulike betegne l- ser i kommunene: Helsetun, omsorgssenter, bo - og serv ic e senter etc. Dagens antall eldre i: Kommunene har ulike måter å organisere sitt helse - og omsorgsti l bud på. Tekstboks i margen viser at det er stor variasjon i andelen av de eldre som er i sykehjem og omsorgsboliger. Eksempelvis viser tallene at Stjørdal pri o- riterer å bruke omsorgsboliger, mens mange av kommunene prioriterer s y- kehjem. T otal andel eldre som er i heldøgns omsorg varierer også betyd e- lig, f ra 31% til 18%. Dette kan ha årsak i at kommunens begrepsbruk og datagrunnlag ikke har vært ensartet, men det kan være like sannsynlig at ulik bruk av blant annet omfattende hjemmehjelpstjenester kan slå ut. Praksisen i flere av kommunene er at det også varierer over tid hvilke grupper som bor i tilpassede boliger. Mennesker med psykisk funksjon s- hemming kan bo der i dag, men kommunene kan for eksempel benytte b o- ligen som omsorgsbolig for eldre dersom behovet endrer seg. tre kategorier Syke - Oms. - I prosjektet er boliger med heldøgns omsorg delt inn i tre kat e gorier: hjem bolig - S ykehjem - Omsorgsboliger for eldre med heldøgns bemanning - Omsorgsboliger for andre grupper med særskilte behov med heldøgns bemanning Stjørdal Malvik 62 4 Klæbu 36 0 Melhus Skaun 43 0 Orkdal M Gau l dal Rissa 96 8 Leksvik 40 0 Sum SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIG ER FOR ELDRE Behov for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger for eldre med heldøgns bemanning er beregnet ut fra at antall plasser/bo enheter komm u nene tilbyr i dag delt på totalt antall personer i kommunen som er 80 år og eldre. De k- Side

50 Dagens andel av b e fokningen over 80 år i: Syke - hjem Oms. - b o lig Stjørdal 6 % 20 % Malvik 17 % 1 % Klæbu 27 % 0 % Melhus 16 % 14 % Skaun 16 % 0 % Orkdal 20 % 0 % M Gau l dal 19 % 10 % Ris sa 26 % 2 % Leksvik 20 % 0 % Gj.snitt 16 % 8 % Trondheim 21% 3% ningsgrad forutsettes uendret framover. Det kan drøftes om økt levealder tilsier at antall friske år øker tilsvarende, dette er ikke vurdert i dette pr o- sjektet. Omsorgsboliger for andre grupper med særskilte behov er beregnet i forhold til den voksne befolkningen, a ldersgrup pen år Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-11 : Befolkningsprognose for Trondheimsregionen: Antall personer 80 år e l- ler eldre. Tabell 3-12 viser hvor mange nye plasser/boenheter for eldre med behov for heldøgns bemanning kommunen må tilrettelegge ut fra forutse t ningene Sum T o talt Sykehjem s- Omsorgs - Sykehjem s- Omsorgs - Sykehjem s- Omsorgs - Sykehjem s- O m sorgs plasser b o l iger plasser b o l iger plasser b o l iger plasser bol i ger Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-12 : Behov for nye sykehj emsplasser og omsorgsboliger for eldre med he l- døgns bemanning fram mot 2040 enhetsstørrelse for sykehjem Gjennomsnitt av de siste syke hjemsutbyggingene er 40 plasser. V i legger 40 plasser dette til grunn for å beskrive utbyggingsbehov et. Størrelsen er ikk e avgj ø- rende for investeringsbehovet, fordi vi beregner kostnad per plass. Men a n- tallet sykehjem gir anslag for arealbehovet. b ygging når det er Tidspunkt for bygging av nye sykehjem vil teoretisk være når kapasiteten underkapasitet på 20 plasser i eksi sterende sykehjem er full, men i praksis kan noe underkapasitet ku n- ne dekkes med bruk av midlertidige løsninger. I Tabell 3-13 har vi lagt til grunn at det bygges et nytt sykehjem når underkapasite ten passerer 20 plasser. Dette ha r bare innvirkning på byggetidspunktet, i liten grad anta l- let sykehjem i peri o den. Nye syk e hjem Kapasitet 2020 Kapasitet 2030 Nye sykehjem Nye s ykehjem etter etter utby g ging utby g ging Kapasitet 2040 etter utby g ging Nye syk e- hjem Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M idtre Gau l dal Rissa Leks vik Sum Tabell 3-13 : Sykehjem som må bygges i perioden Kapasitetstallene angir antall plasser som er tilgjengelig. Side

51 19 nye sykehjem Det framgår at utbyggi ngsbehovet for sykehjem er stort. Dagens a n tall eldre er historisk lavt, og stor innflytting av voksne for år siden, sammen med store etterkrigskull, slår fra m mot 2040 tungt inn, slik at det er mange som kommer opp i de pleietrengende årsklassene. D et er store variasjoner me l lom kommunene. U t byggingsbehovet for sykehjem må også i høy grad ses i sammenheng med omsorgsboliger for eldre, omtalt under. omsorgsboliger for eldre I tillegg til sykehjemmene forutsettes det at kommunene bygger omsorg s bo liger for eldre med heldøgns omsorg etter samme fordeling som i Dette innebærer at forskjellene er tilsvarende store mellom kommunene, med Stjørdal og Melhus som de kommunene som har større andel eldre i omsorgsboliger. Som det framgår i kapitt el er gjennomsnittlig inve s- teringskostnad for ny plass i sykehjem 4,3 mill kr og for en omsorgsbolig 2,9 mill kr, altså er investeringskostnaden betydelig rimeligere per beboer for eldre i omsorgsbolig er. Kostnadsbildet e r san n synligvis mer sammensatt dersom en i tillegg ser på driftskostnader, eventuelt også varierende bruk av omfattende hjemmehjelpstjenester. Nye omsorgsboliger Nye omsorgsboliger Nye omsorgsboliger for eldre for eldre for eldre Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-14 : N ye o msorgsboliger for eldre med heldøgns omsorg Dagens antall boliger for andre med sæ r skilte behov: Stjørdal 70 Malvik 31 Klæbu 26 Melhu s 41 Skaun 10 Orkdal 26 M Gau l dal 14 Rissa 16 Leksvik 12 Dagens a ndel av den voksne befol k ningen ( år) med særskilte he l døgns omsorg s behov: Stjørdal 0,44 % Malvik 0,28 % Klæbu 0,63 % Melhus 0,37 % Skaun 0,20 % Orkdal 0,31 % M Gau l dal 0,31 % Rissa 0,34 % Leksvik 0,47 % Gj.snitt 0,33 % OMSORGSBOLIGER FOR A NDRE GRUPPER MED SÆR SKILTE BEHOV Dagens antall boliger m ed heldøgns omsorg for andre grupper med særski l- te behov er vist i tekstboks. Dette kan være psykisk - og fysisk funksj on s- hemmede, personer med psykiske lidelser eller rusproblem mm. A ld er s- gruppen år er brukt for å dimensjonere behov for disse kategoribol i- gene. D et er vekst i denne aldersgruppen i alle kommun e ne Økning Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-15 : Befolkningsprognose for Trondheimsregionen: Antall personer år I tekstboks i margen angis hvor stor andel av åringer som har o m- sorgsbolig med heldøgns omsorg. Det framgår betydelige variasjoner. Kommuner som tidligere har vært vert s kommuner for institusjoner har høy andel, selv om institusjonene er ned lagt for flere 10 - år siden. D et kan sti l- les spørsmål ved om en burde korrigert for dette når en ser 26 år fram i tid. Det er ikke gjort. Noen kommuner har omsorgsboliger for personer med særskilte behov som ikke har heldøgns bemanning, for eksempel med bemannin g på dagtid, og hjemmetjeneste på natt. Disse boligene inngår ikke beregningene, og dette innebærer at det reelle behovet for omsorgsboliger er forsi k tig estimert. Side

52 Nye omsorgsboliger Nye omsorgsboliger Nye omsorgs boliger for andre for andre for andre Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-16 : Behov for nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning for andre gru p- per med særskilte behov fram mot I drett s - og friluftsliv sanlegg svært utfordrende Det har vært utfordrende å få gode registreringer fra kommunene for registreringsarbeid anl egg til idrett og friluftsliv. En av de største utfordringene er grenseop p- gangen mellom kommunale og private anlegg, og at det ofte er samdrift mellom skoleanlegg og idrettsanlegg. N år det gjelde r investeringsbehov, blir bildet enda mer komplekst, med tipp emidler og egenin n sats etc. Det er også ofte knyttet avtaler om kommunal driftsstøtte til private anlegg. Slik driftstøtte kan ha svært ulik størrelse. nasjonalt anleggsregister/ Prosjektet la i utgangspunktet opp til at det nasjonale anleggsregisteret k ommunale registreringer kunne gi nyttig oversikt, men det har vist seg vanskelig å anvende dette regist e ret tilstrekkelig hensiktsmessig. Vi har bedt kommunene om å oppgi hvilke idrettsanlegg som eies og/eller driftes av kommunen. Sammenholdes disse med na sjonalt anleggsregister, må en konstatere at ingen av disse registreringene gir tilfredsstillende grunnlag for videre konkret analyse. Prosjektet har også gjort forsøk på en grov beregning av areal til private og kommunale idrettsformål ved hjelp av kartve rktøy (GIS) og flyfoto, dette førte heller ikke fram til anvendbare data. bruker Trondheim 2030 Vi har derfor valgt å bruke erfaringstall fra Trondheim 2030 for å anslå areal - og investeringsbehov for idrettsanlegg. Trondheim har et stort mat e- riale å bygg e på, og det har vært enklere siden det bare er en ko m mune. r esultater fra Trondheim 2030 Trondheim har belyst ulike typer idrettsanlegg, se tekstboks. De aller fleste er aktuelle for kommunene i dette prosjektet, ikke alle i h v er ko m- mune, men fordelt utover. Det er beregnet behov for 57 slike anlegg i per i- oden i Trondheim 2030, det vil si 2,8 nye anlegg per år. Anle g - fordelt 80% av idrettsanlegg i gene har en anslått gjennomsnittskostnad på 32 mill kr og 5 d ekar area l - Trondheim etter innb yggertall behov. Vi må anta at randkommunene har ambisjon om å tilnærmet tilsv a- re Trondheims aktivitet på idrettsområdet for sine innbyggere. A ntar vi litt De viktigste typene forsik t ig, kan vi redusere til 80% av aktiviteten i Tron d heim per innbygger idrettsanlegg og fordele dette på kom munene. M ed andre ord at hver innbygger i ko m- som er r e gistrert i munene genererer 80% idrettsan legg sammenlignet med Trondheim. Tron d heim 2030 Fotballbaner Friidrettsanlegg Hoppbakker Idretts -/flerbrukshaller Ishaller Rulleskianleg g Sandvolleyball - baner Skileikanlegg Skiskytingsarenaer Skyteanlegg Svømmehaller Svømmebasseng i skoler Tennisanlegg Arrangementsbygg Fordelt ette r kommuners innbygger prognose gir de t fø l gende resultat: Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-17 Antall nye idrettsanlegg i angitte tidsperioder. Basert på tall fra Trondheim 2030, se foru t setninger i teksten over. Side

53 3.5 P ark er, torg og uterom registreringene i prosjektet Kommunene i prosjektet ble bedt om å oppgi hvor mye are al kommunene er for dårlig har til parker, torg og andre uterom. Det er imidlertid få av kommunene som har identifisert mye areal disponert til dette formålet, og de registr e- ringer vi har fått synes ikke sammenlignbare. En del slike områder er op p- arbeidet og driftet av handelsnæringen, og grenseoppgang m ot kommun a le areal er van s kelig. Tro ndheim 2030 I Trondheim 2030 er angitt et behov for 114 anlegg på gjennomsnittlig 1 d ekar i perioden , hvert med gjennomsnittlig investeringskos t- nad på 3 mill kr. kommunene skal bli Kommunene er neppe sammenlig n bar med Trondheim, men på den anne n mer urban side så vil det være et betydelig behov for slike foredlede uterom fra m over for å f å mer urbane sentra i kommunene. K ommunesent r ene antas å pa s- sere en terskel hvor tilrettelagte uterom blir en nødvendig del av senteret. Derfor tar vi utgangspu nkt i tallene i Trondheim Når vi bruker anlegg per innbygger som beregningsmetode, reduserer vi behovet til 50% av det anslåtte nybyggingsbehovet i Trondheim. Også fordi en betydelig andel av befolkningen i nabokommunene bor utenfor kommunese n teret. avviker prinsippet om Ut fra dette resonnementet har vi valgt å avvike fra prosjektets forutse t - uendret standard ning om å opprettholde dagens standard for disse anleggene. Det legges til grunn at det kreves en opptrapping fordi sentrene kommer opp på e t mer urbant nivå. Vi snakker om en tidsperiode som går 26 år fram i tid Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-18 Antall nye parker, torg og uterom i angitte tidsperioder. Basert på tall fra Trondheim 2030, se foru t setninger i teksten over. 3.6 K ultur og kirkebygg registreringe ne i prosjektet Kommunene har i liten grad meldt inn kulturanlegg som er i kommunalt er mangelfull eie. Det er til sammen registrert 4 kulturhus, 2 kinoer, 3 samfunnshus og 35 kirkebygg. For fire av kommunene har vi ikke fått grunnlagsdata, bor t- Eksisterende ki r kebygg: sett fra kirkebygg. Som for idrettsanlegg er det også for kulturanlegg en vanskelig grenseoppgang mellom private og kommunale a n legg. Stjørdal: 7 Derfor har vi også for kulturbygg valgt å bruke Trondheim 2030 som u t- Malvik: 3 gangspunkt for anslag. For 20 - årsperioden er det i Trondheim Klæbu: anslått 17 nye kulturanlegg, med investeringskostnad 47 mill kr per Melhus: 4 anlegg. Sammenli gne t med de investeringskostnadene som vi har innhe n- Skaun: 3 tet for kommunene, ligger dette litt over typisk kostnad for et sa m funnshus Orkdal: 5 Midtre Gauldal: 4 og under typisk kostnad for et kulturhus. Tar vi utgangspunkt i antall a n- Rissa: 5 legg per innbygger, gir dette 13 nye anlegg i de 9 omegnskommunene i l ø- Leksvik: 3 pet av 26 år. Det synes som et ikke for høyt anslått antall av denne typen Totalt 35 anlegg. Selv om Trondheim har et større mangfold i k ulturanlegg, blir dette kompensert med at nabokommunene nok bygger anlegg for et lavere bruker Trondheim 2030 befolkningsgrunnlag, altså med en lavere effektivitet. Vi har derfor valgt å ikke redusere anslagene her i forhold til Trondheim Dette gir følge n- de be hov for komm u nene : Side

54 Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gau l dal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-19 Antall nye kulturbygg i a n gitte tidsperioder. Basert på tall fra Trondheim 2030, se foru t setninger i teksten over 3.7 G ravplass er f orventet antall døde : B e folkningsprognosen angir antall døde i årene fram mot I dag er skal gravlegges dødstallene historisk lave fordi de aktuelle aldersgruppene har lave år s kull. Antall døde per år øker betydelig fram mot Til sammen må regionen tilrettelegge graver til personer i peri o den Kirkegårdsareal 2014 (dekar) : Stjørdal 108 Malv ik 32 Klæbu 15 Melhus 73 Skaun 24 Orkdal 60 M Gauldal 61 Rissa 19 Leksvik SUM Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-20 : Forventet antall døde i p e rioden kommunene har ansvar Kirkelige fellesråd i kommunene gjør egne analyser av gravplassbehov, og for a realerverv har bistått i dette prosjektet med status og statistikk om gravplasser og gravlegginger. Prosjektets beregninger er ment som et supplement, og gir sammenligninger mellom kommunene. Kommunene har ansvar for areale r- verv til nye kirkegårder. mange forhold å vurdere Det er mange faktorer som inngår for å beregne behov for gravplasser: Gjenbruk, urneandeler (antall kremasjoner), dobbeltgraver/andre festeor d- ninger gjør anslagene komplisert. Gravferdsloven krever at kommunene til enhver tid skal ha ledige graver for minst tre prosent av befol k ningen. store variasjoner i gjenbruk Gjenbruk av graver avhenger av grunnfo r hold, fredningstid, tradisjoner og praksis i kommunene mm. For kommuner hvor vi har fått statisti kk, ser vi store variasjoner. For anslag fram til 2040, har vi valgt å summere gje n- bruk per år for de kommunene vi har informasjon fra og også tatt med Trondheim og beregnet gjennomsnittlig gjenbruk per innbygger. Noen st e år gamle plas t grave r der er det også utfordringer med pl astgraver: I en periode ble de gravlagte når gjenbruksalder i perioden pakket i plast, noe som hindrer gjenbruk med mindre en foretar kalkb e- handling. Disse gravene er nå år gamle, dermed vil de redusere Gjenbruk per år: gjenbruksmulighet i perioden framover, vi ha r derfor redusert gjenbruksta l- lene med 1/3. Stjørdal 14 Malvik 8 Urnegraver tar betydelig mindre plass enn kistegraver. I dag må o mland s- Klæbu 8 kommunene frakte av døde som skal kremeres til regionens en es te krem a- Melhus 10 torium i Trondheim. Kommunene som ligger nærmest Trondheim har økt Skaun 5 Orkdal 7 si n u rneandel, mens de yt re kommunene har meget lav u r neandel. M Gauldal 4 felles forutsetninger Det er valgt noen felles forutsetninger som er brukt for alle kommunene: Rissa 4 (Se også Vedlegg 2: For utsetninger for gravplassanalysene) Leksvik 2 Side

55 Urneandel 2014: Stjørdal 19 % Malvik 23 % Klæbu 5 % Melhus 12 % Skaun 10 % Orkdal 27 % M Gauldal 4 % Rissa 1 % Leksvik 0 % Ledige graver 2014: Kiste Urne Stjørdal: Malvik: Klæbu: Melhus: Skaun: Orkdal: M Gauldal: Rissa: Leksvik: SUM A ndel av gravle g ginger som skjer i fri graver 15 % A ndel gravlegginger i ny dobbeltgrav: grav+feste (ekskl festegr a ven): 25 % A ndel gravle g ginger som skjer i festegraver 60 % Gjenbruk av gamle graver Gjennomsnittsanslag Tabell 3-21 : Felle s forutsetninger for gravplassanalysene i alle kommunene I tillegg er det forutsatt : - Urneandel beholdes konstant som i dag - Antall ledige kistegraver og urnegraver for 2014 brukes som utgang s- punkt ( i nklusive slettede gravsteder) - Gravferdslovens krav om le dige graver til minst tre prosent av befol k- ningen Tekstboks i margen angir hvor mange ledige graver kommunene har i Dette sammen med de beregnede dødstallene og de angitte foru t- setningene er utgangspunktet for Tabell Kiste Urne Kiste Urne Kiste Urne Stjørdal* Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 3-22 : Over - og underdeknings på gravplassene i 2020, 2030 og 2040 * Stjørdal har 871 ledige kiste graver i Behovet for areal til urnegraver kan de r for dekkes ved å nedsette urner i ki s tegraver. størrelse på nye kirkegårder Det framgår at behovet for nye gravplasser er svært varierende, de ko m - er ikke f astsatt munene som har størst utfordringer er Malvik, Melhus og Orkdal. Prosje k tet har ikke fastsatt noen enhetsstørrelse for nye kirkegårder, det kan bygges store og små etter lokale muligheter. ( B eregninge ne i kapittel 4.10 t ar bare u t gangspunkt i antall graver.) Side

56 4 Areal - og i nvesteringsbehov Metode faktiske utbyggingskostnader, For å beregne investerings - og tomtekostnader har kommunene bidratt kommunene har gitt tall med faktiske utbyggingskostnader for nylig utby gde enheter: Barnehager, skoler, helse - og omsorgsanlegg og idretts/kulturbygg. Det er også innhe n- tet råtomtpriser for tomtesalg de senere år e ne. Det har vært en utfordring at det er varierende typer informasjon skilder i kommunene angående kos t- nadstall : Re gnskap, budsjett, anbudssummer etc. O gså noen prosjekt som er lagt på is er medtatt. Uansett bør tallene i sum kunne gi gode indikasj o- ner for gjennomsnittskos t nader. prosjektet gir enhets kost - D isse grunnlagsdataene gir grunnlaget for å beregne kostnad per kvadra t - nader for ulike beregninger meter og per bruker. Dette gir utgangspunkt for kostnad per typisk enhet (stø r relse) som kommunen skal bygge kronenivå Alle kostnader under er indeksregulert med konsumprisindeks til kr. arealbehov Areal behov er fastsatt ut fra ulike vurderinger for de ulike sektorene, det framgår i hvert kapittel i resultat, gjennomsnittstall hva som er fastsatt som utgangspunkt for beregningene. arealerverv Det er anslått gjennomsnittlig e råtomtpris er for hver av kom munene i k a- pittel 4.2. D iss e bestemmer kommunenes i n vestering er til de anslåtte to m- te behovene. Som angitt i kapittel 1.4 har vi ikke oversikt over kommun e- nes ledige arealreserver til formålene. Prosjektet forutsetter at arealrese r- vene skal være de samme i 2040 som i dag. 4.2 Råtomtpriser fastsettes skjønnsmessig I Trondheim 2030 er det brukt en felles råtomtpris for alle utbyggingsar e al, uavhengig av geografisk lokalisering, indeksregul ert til 2013 er anslått pris Råtomtp ris per dekar kr. Prisnivået i nabokommunene ligger lavere. D et har per m 2 vært få arealkjøp de siste årene, de som er registrert er samlet i Vedlegg Stjørdal kr 3: Innhentede råtomtpriser. P risene har ulike begrunnelser, og må brukes Malvik kr med varso mhet. Bruker vi skjønn og tilleggsinformasjon angående de mest Klæbu kr relevante registreringene kan dette indikere at for eksempel Stjørdal kan Melhus kr ha et gjennomsnitt på kr/dekar, Midtre Gauldal kr. Med dette Skaun kr som utgangspunkt har vi lagt til grunn et pris nivåbilde for 2013 som bygger Orkdal kr M Gau l dal kr på registreringene i vedlegg 3 og at gjennomsnittlig tomtepris influeres av Rissa 500 kr avstand fra Trondheim, ar e alpress og funksjon som regionalt senter, se Leksvik 500 kr konklusjon i teks t boks i margen. - Som i Trondheim 2030 bruker vi landbrukspr is på areal til parker, uterom og kirkegårder, satt til 60 kr/m 2. dette er priser for De anslåtte råtomtprisene er noe høyere enn gjennomsnittlige kjøp i ko m - sentrale arealer munene, dette er ut fra at de arealbehovene som dette prosjektet har a v- klart d reier seg om tomter tett inn i sentrene i kommunene, oftest med ti l- rettelagt infrastru k tur nært ved. 4.3 B arnehager STATUS FOR INVESTERINGER TIL NYERE ANLEGG de mest relevante Under er investeringskostnad, areal og kapasitet for de nyeste og mest r e - nyere barnehagene levante barnehagene i kommunene angitt. K ostnadstall som er innhe n tet i prosjektet er gjengitt i Vedlegg 4 : R egistreringer av finanskos t nader. Side

57 Navn Byggeår Mulig antall barn Brutto gulvflate i m 2 2 Invest/m (2013) m 2 per barn Investeringskostnad Invest.- kostnad/ barn (2013) Stjørdal - Kvislabakken, nybygg Malvik - Vidhaugen Malvik - Sandfjæra - prosjekt Klæbu - Brannåsen Melhus - Hovin barnehage Melhus - Lundamo barnehage Skaun - Hammerdalen / Orkdal - Grøtte barnehage M Gauldal - Soknedal barnehage GJENNOMSNITT Tabell 4-1: Investeringskostnad, gulvflate og kapasitet for nyere barnehager. vurdering resultat, gjennomsnittstall Det framgår av Tabell 4-1 at gjennomsnittlig kostnad per m 2 er kr. Areal per barn varierer mer, sannsynligvis ut fra fordeling mellom småbarn og storbarn. Gjennomsnittet er 11 m 2. Det kan ikke spores noen systematisk forskjell mellom de bynære kommunene og de andre. Gjennomsnittsstørrelsen for barnehagene inntatt i Tabell 4-1, er nært 100 barn, samsvarende med det vi har fastsatt som barnehageenhet i kapittel Det beregnes 11 m 2 som gjennomsnittlig gulvflate per barn - Kvadratmeterpris for barnehager: kr/m 2. - Dette gir en investeringskostnad per barn på kr - Da blir investeringskostnad per barnehageenhet med 100 barn kr, eksklusive tomt TOMTESTØRRELSER ser på de sist bygde barnehagene resultat, gjennomsnittstall Gjennomsnittstomt for alle de 63 kommunale barnehagene i regionen er 5 dekar. Ser en på de sist bygde barnehagene i Tabell 4-3 er gjennomsnittlig tomteareal på 7 dekar, og de har en gjennomsnittsstørrelse på 96 barn. - Framtidige barnehager bygges med tomtestørrelse 7 dekar - Tomtekostnad vil variere fra kommune til kommune fordi vi i kapittel 4.2 har fastsatt varierende tomtepris AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles resultatene over med behovsberegningen i kapittel 3.1 og med tomtepris som fastsatt i kap 4.2, gir dette følgende behov for investeringer og areal for barnehager, fordelt på tidsperiodene. Investeringskostnadene omfatter både bygg og tomter. Nye barnehager Arealbehov Nye Areal- Nye Areal- Nye Areal- Investerings- barnebehov i Investerings- barnebehov Investerings- barnebehov Investerings- i dekar behov hager dekar behov hager i dekar behov hager i dekar behov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-2 Sammenstilling av tomtearealbehov og investeringsbehov for kommunene til barnehager i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. Side

58 0,8 milliarder kr Det framgår at det må investeres for 0,8 mrd kr samlet for kommunene fram til 2040, arealbehovet er ca 100 dekar. Investeringene kommer svært tidlig i perioden, over halvparten av totalt behov kommer i de 6 første årene. Over/underkapasitet i 2040 framgår i Tabell 3-6, dette er en indikasjon på om kommunene da ligger godt eller dårlig an. 4.4 Barneskoler STATUS FOR INVESTERINGER TIL NYERE ANLEGG de mest relevante nyere barneskolene Under er investeringskostnad, gulvflate og kapasitet for de nyeste og mest relevante barneskolene som er bygd i kommunene angitt. Alle kostnadstall for barneskoler som er innhentet i prosjektet er gjengitt i vedlegg 4. Navn Byggeår Mulig antall elever Brutto gulvflate i m 2 2 Invest/m (2013) m 2 per elev Investeringskostnad Invest.- kostnad/ elev (2013) Melhus - Lundamo skole Skaun - Børsa skole inkl. 2/3 hall / Orkdal - Grøtte barneskole Rissa - Åsly skole GJENNOMSNITT Tabell 4-3: Investeringskostnad, gulvflate og kapasitet for nyere barneskoler. vurdering resultat, gjennomsnittstall Investering/m 2 er ganske lik. Det kan heller ikke her spores tydeligere forskjeller ut fra avstand til Trondheim. Elevtallet for disse nyeste skolene varierer, vi har valgt å bruke 350 elever som barneskoleenhet, jfr. at dette er brukt i behovsberegningen i kapittel Det beregnes 15 m 2 som gjennomsnittlig gulvflate per elev. - Kvadratmeterpris for barneskoler settes til kr/m 2. - Dette gir en investeringskostnad per elev på kr/elev. - Da blir investeringskostnad per barneskole med 350 barn kr, eksklusive tomt TOMTESTØRRELSER ser på de sist bygde barnehagene resultat, gjennomsnittstall Gjennomsnittstomtestørrelsen for alle de 46 barneskolene i regionen er 13 dekar. Ser en på de sist bygde barneskolene i Tabell 4-3, er disse skolene bygd på store tomter (15-38 dekar) noen har oppgitt større areal enn det som er tatt i bruk. Trondheim 2030 bruker 20 dekar som tomtebehov for framtidige skoler med 630 elever. I vårt prosjekt har vi lagt til grunn enheter med 350 elever. En nasjonal norm (2003) angir 16 dekar tomt for 350 elever, vi velger å legge dette til grunn for arealbehovet i kommunene. - Framtidige barneskoler bygges med tomtestørrelse 16 dekar - Tomtekostnad vil variere i kommunene fordi vi i kapittel 4.2 har fastsatt varierende tomtepriser AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles resultatene over med behovsberegningen i kapittel og med tomtepris som fastsatt i kap 4.2, gir dette følgende behov for investeringer og areal for barneskoler, fordelt på tidsperiodene. Investeringskostnadene omfatter både bygg og tomter. Side

59 Nye barneskoler Arealbehov Nye Areal- Nye Areal- Nye Areal- Investerings- barnebehov i Investerings- barnebehov Investerings- barnebehov Investerings- i dekar behov skoler dekar behov skoler i dekar behov skoler i dekar behov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-4: Sammenstilling av tomtearealbehov og investeringsbehov for kommunene til barneskoler i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. nært 1 milliarder kr Det framgår at det må investeres for nært 1 mrd kr samlet i kommunene fram til 2040 for 6 nye barneskoler, arealbehovet er ca 100 dekar. Investeringsbehovet er størst fram til Over/underkapasitet i 2040 framgår i Tabell 3-6, dette er en indikasjon på om kommunene da ligger godt eller dårlig an. 4.5 Ungdomsskoler STATUS FOR INVESTERINGER TIL NYERE ANLEGG vurdering Her har vi færre registreringer, alle nyere skoler er inntatt i Tabell 4-5. Gjennomsnittet for investeringskostnad trekkes ned av Støren ungdomsskole, som ble bygd sammen med videregående skole og kulturhus. Dette kan ha vært effektivt og kostnadssparende, men det er også usikkerhet angående fordelingen av kostnadene som gjør at tallet ikke bør tillegges full vekt. Ser en på de to øvrige, er snittet ca kr/m 2 og 15 m 2 per elev. Navn Byggeår Mulig antall elever Brutto gulvflate i m 2 2 Invest/m (2013) m 2 per elev Investeringskostnad Invest.- kostnad/ elev (2013) Stjørdal - Stokkan ungdomsskole / Orkdal - Grøtte ungdomsskole Midtre Gauldal - Støren ungdomsskole GJENNOMSNITT Tabell 4-5: Investeringskostnad, gulvflate og kapasitet for nyere ungdomsskoler. resultat, gjennomsnittstall Det benyttes samme tall for ungdomsskoler som for barneskoler: - Det beregnes 15 m 2 som gjennomsnittlig areal per elev. - Kvadratmeterpris for ungdomseskoler settes til kr/m 2. - Dette gir en investeringskostnad per elev på kr/elev. - Da blir investeringskostnad per ungdomsskole med 250 barn kr, eksklusive tomt TOMTESTØRRELSER ser på de sist bygde barnehagene resultat, gjennomsnittstall Gjennomsnittstomtestørrelsen for alle de 19 ungdomsskolene i regionen er 13 dekar. Ser en på de sist bygde ungdomsskolene i Tabell 4-3, er gjennomsnittet også 13 dekar. Dette legges til grunn. - Framtidige ungdomseskoler bygges med tomtestørrelse 13 dekar - Tomtekostnad vil variere i kommunene fordi vi i kapittel 4.2 har fastsatt varierende tomtepriser. Side

60 Nye u- skoler AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles resultatene over med behovsberegningen i kapittel og med tomtepris som fastsatt i kap 4.2, gir dette følgende behov for investeringer og areal for ungdomsskoler, fordelt på tidsperiodene. Investeringskostnadene omfatter både bygg og tomter Arealbehobehobehobehov Areal- Areal- Areal- Investeringsbehov skoler behov skoler behov skoler behov Nye u- Investerings- Nye u- Investerings- Nye u- Investerings- i dekar i dekar i dekar i dekar Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-6: Sammenstilling av utbyggingsbehov, tomtearealbehov og investeringsbehov for kommunene til ungdomsskoler i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. 0,5 milliarder kr Kommunene har et godt utgangspunkt i 2014, areal- og investeringsbehov til ungdomsskoler i perioden framover er moderat. Investeringsbehovet er knapt 0,5 milliarder kr, arealbehovet 50 dekar. 4.6 Sykehjem, omsorgsboliger og boliger for særskilte behov STATUS FOR INVESTERINGER TIL NYERE ANLEGG vi har sammenstilt ulike helse- og velferdsanlegg Oversikten i Tabell 4-7 omfatter ulike typer helse- og velferdsanlegg som vi har fått investeringskostnader for, både sykehjem og ulike typer omsorgsboliger, alle med heldøgns omsorg som kriterium. Navn Byggeår Mulig antall beboere Brutto gulvflate i m 2 2 Invest/m (2013) m 2 per beboer Investeringskostnad Invest.- kostnad/ beboer (2013) Side 22 Stjørdal - Lånke bosenter / Stjørdal - Fosslivn Stjørdal - Fosslivn Malvik - Hommelvik bo- og servicesenter Malvik - Vikhammer bo- og servicesenter Klæbu - Vikingvegen Melhus - Buen omsorgssenter Melhus - Buen omsorgssenter Skaun - Omsorgsleiligheter Børsa Orkdal - Elvestien Midtre Gauldal - Svartøymoen / Rissa - Rissa helsetun, omsorgsleilighetsdel Rissa - Oppfølgingstjenesten Leksvik - Leksvik helsetun GJENNOMSNITT Tabell 4-7: Investeringskostnad, gulvflate og kapasitet for nyere helse- og velferdsanlegg. -60-

61 vurdering resultat, gjennomsnittstall Det er naturlig nok store forskjeller i dette materialet. Kostnad per beboer varierer fra 1,7 mill kr til nært 5 mill kr. De anleggene som er av tydeligst sykehjemskategori er Bo- og servicesenterene i Hommelvik og Vikhammer, Buen omsorgssenter og Leksvik sykehjem. Snittet for disse viser nært 140 m 2 per beboer og en kostnad per m 2 på kr. For de øvrige anleggene er det ca 85 m 2 per beboer og kr/m 2. Dette er sannsynligvis logisk: Et helsesenter har tilleggsfunksjoner/fellesrom som gir mange m 2 per beboer, og siden disse tilleggsarealene er enklere utstyrt enn boligene blir m 2 - prisen lavere. I tallene kan vi muligens se en svak tendens til at kostnadene er noe lavere i de kommunene som ligger lengst fra Trondheim. - For sykehjem ol. beregnes 140 m 2 som gjennomsnittsareal per beboer. - Investeringskostnad for sykehjem settes til kr/m 2. - Dette gir en investeringskostnad i sykehjem ol. på kr/beboer. - Da blir investeringskostnaden for en sykehjemsenhet med 40 plasser kr. - For øvrige omsorgsboliger beregnes 85 m 2 som gjennomsnittsareal per beboer. - Kostnad for omsorgsboliger settes til kr/m 2. - Dette gir en investeringskostnad per beboer i omsorgsbolig på kr/beboer TOMTESTØRRELSER gjennomsnitt for sykehjem Gjennomsnittstomtestørrelsen for de 12 registrerte sykehjemmene er 12 er 12 dekar dekar. For disse er gjennomsnittet 48 plasser. I kapittel er det lagt til grunn at framtidige sykehjemsenheter har 40 plasser. De sist utbygde sykehjemmene er på denne størrelsen, de har tomteareal mellom 13,5 og 20 dekar. 15 dekar tomteareal legges til grunn i beregningene. 3 omsorgsboliger per dekar For omsorgsboliger hvor tomtestørrelser er oppgitt er gjennomsnittlig tomteareal på 0,3 dekar per bolig. Dette legges til grunn. resultat, gjennomsnittstall - Framtidige sykehjem med 40 plasser bygges med 15 dekar tomt - Omsorgsboliger for eldre og andre bygges med 0,3 dekar tomt per bolig. - Tomtekostnad vil variere i kommunene (se kapittel 4.2) AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles resultatene over med behovsberegningen i kapitlene og og med tomtepris som fastsatt i kap 4.2, gir dette følgende behov for investeringer og areal for sykehjem og omsorgsboliger, fordelt på tidsperiodene. Investeringskostnadene omfatter både bygg og tomter. Detaljert fordeling av arealbehov og investeringskostnader mellom sykehjem og omsorgsboliger er inntatt i Vedlegg 5: Areal- og investeringsbehov for sykehjem og omsorgsboliger Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-8: Sammenstilling av arealbehov og investeringsbehov for kommunene til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. Side

62 over 5 milliarder kr til Ikke uventet framgår det at areal- og investeringsbehov til helse- og velhelse- og velferdsanlegg ferdsanlegg er formidable i perioden framover, med full tyngde etter Også arealbehovet på over 400 dekar er meget krevende. Helse- og velferdsanleggene er kommunenes desidert største utfordring i perioden. 4.7 Idrettsanlegg ERFARINGSTALL FOR INVESTERINGER OG TOMTESTØRRELSER store variasjoner, lite tallgrunnlag Tabell 4-9 gir en sammenstilling av de investeringskostnadene som kommunene har oppgitt for idrettshaller/kulturbygg. Det er store variasjoner, og materialet er begrenset. Det er også i flere tilfeller usikker avgrensing mellom hallidrettsbygg og skoleanlegg. Navn Investeringskostnad Byggeår Brutto gulvflate i Invest/m 2 m 2 (2013) Stjørdal - Stjørdalshallen / Stjørdal - Hegrahallen / Malvik - Bruket kulturhus Klæbu - Tanemhallen Melhus - Lundahallen, Lundamo skole Skaun - Idrettshall Børsa skole / Midtre Gauldal - Kulturhuset Orkdal - Orklahallen Tabell 4-9: Investeringskostnad, areal og kapasitet for nyere idrettshaller/kulturbygg i kommunene. bruker Trondheim 2030 Trondheim 2030: Det ble konstatert i kapittel 3.4 at prosjektet har for dårlig datagrunnlag for å anslå behov for idrettsanlegg, og det ble derfor ble brukt en beregningsmetode basert på Trondheim Idrettsanleggene i Trondheim 2030 har følgende gjennomsnittlige areal- og investeringsbehov: - Investeringskostnad per idrettsanlegg kr. - Areal per idrettsanlegg: 5 dekar. - Tomtekostnad vil variere i kommunene (se kapittel 4.2) AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles behovsberegningen i kapittel 3.4 med investerings- og arealbehov som angitt over, samt tomtepris som fastsatt i kap 4.2, gir dette følgende behov for investeringer og areal for idrettsanlegg, fordelt på tidsperiodene: Side Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-10: Areal- og investeringsbehov for kommunene til idrettsanlegg i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. -62-

63 4.8 Parker, torg og uterom ERFARINGSTALL FOR INVESTERINGER OG TOMTESTØRRELSER bruker Trondheim 2030 Trondheim 2030: Det ble konstatert i kapittel 3.5 at prosjektet har for dårlig datagrunnlag for å anslå status og behov for parker, torg og uterom, og det ble derfor brukt en beregningsmetode basert på Trondheim 2030 for å anslå behov for nye anlegg. Parker, torg og uterom har følgende gjennomsnittlige areal- og investeringsbehov: - Investeringskostnad per uteromsanlegg 3 mill kr. - Areal per uteromsanlegg: 1 dekar. - Tomtekostnad beregnes med landbrukspris for ubebygde områder, den er fastsatt likt for alle kommunene, vi bruker 60 kr/m AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles behovsberegningen i kapittel 3.5 med investerings-, arealbehov og tomtepris som fastsatt over, gir dette følgende behov for investeringer og areal for parker, torg og uterom fordelt på tidsperiodene: Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-11: Areal- og investeringsbehov for kommunene til parker, torg og uterom i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene. 4.9 Kultur og kirkebygg ERFARINGSTALL FOR INVESTERINGER OG TOMTESTØRRELSER bruker Trondheim 2030 Trondheim 2030: I kapittel 3.6 ble det konstatert at prosjektet har for dårlig datagrunnlag for kultur- og kirkebygg, og det ble derfor brukt en beregningsmetode basert på Trondheim 2030 for å anslå behov for nye anlegg. Kulturanlegg i Trondheim 2030 har gjennomsnittlige arealbehov på 2 dekar og investeringskostnad 47 mill kr. Mange av anleggene i Trondheim bygges i sentrale byområder, og da på små tomter. I nabokommunene vil behovet for tomteareal være større, blant annet for å dekke parkering. Det legges til grunn dobbelt tomteareal i forhold til Trondheim, 4 dekar. Dette er fortsatt i underkant av gjennomsnittlig tomt for de mest relevante anleggene som er meldt inn fra kommunene. - Investeringskostnad per kulturanlegg 47 mill kr. - Areal per kulturanlegg: 4 dekar. - Tomtekostnad vil variere i kommunene (se kapittel 4.2) AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Side 25 Sammenstilles behovsberegningen i kapittel 3.6 med investerings- og arealbehov som angitt over, samt tomtepris som fastsatt i kapittel 4.2, gir dette følgende behov for investeringer til kulturanlegg, fordelt på tidsperiodene: -63-

64 Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 4-12: Areal- og investeringsbehov for kommunene til kulturanlegg i perioden Tomtekjøp inngår i investeringsbeløpene Gravplasser investeringstall: bruker Trondheim ERFARINGSTALL FOR INVESTERINGER OG AREALBRUK Trondheim 2030 har angitt behov for 293 dekar nytt kirkegårdsareal, og investeringskostnaden er 417 mill kr. Dette gir 1,4 mill kr per dekar. Vi har ikke innhentet tall fra kommunene angående dette, vi antar at kostnadsnivået er på samme nivå i nabokommunene. netto areal per gravsted Det er nasjonal norm at en kistegrav bruker netto 4,5 m 2, og at det går 2 urnegraver per kistegrav. Imidlertid kompliseres dette av at det kan settes inntil 4 urner i hver urnegrav. Normalt vil bare ektefeller ønske å sette flere urner i på samme gravsted (gravstøtte), sjelden flere. Derfor har vi brukt et snitt på 1,7 urner per gravsted: Et arealbehov på 1,3 m 2 per urnegrav. totalt areal per gravsted resultat, gjennomsnittstall Nasjonale analyser angir at gravplassene utgjør ca 40% av totalarealet på en kirkegård, dette fastsetter bruttoareal per gravsted. - Investeringskostnad for kirkegårder fastsettes til 1,4 mill kr per dekar. - Bruttoareal per kistegrav: 12 m 2, per urnenedlegging: 4 m 2. - Tomtekostnad beregnes med landbrukspris for ubebygde områder, den er fastsatt likt for alle kommunene, vi bruker 60 kr/m AREAL- OG INVESTERINGSBEHOV Sammenstilles behovsberegningen i kapittel 3.7 med investerings- og arealbehov som angitt over, gir dette følgende behov for investeringer til gravplasser, fordelt på tidsperiodene: 100 millioner til kirkegårder Faktisk tidspunkt for investeringene vil avhenge av størrelse på de nye kirkegårdene som bygges. Side Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Arealbehov i dekar Investeringsbehov Stjørdal 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Malvik 0, , , , Klæbu 0, , , , Melhus 0, , , , Skaun 0, , , , Orkdal 0,0 0 5, , , M Gauldal 1, , , , Rissa 0, , , , Leksvik 0,0 0 0,0 0 0, , Sum 2, , , , Tabell 4-13: Areal- og investeringsbehov for kommunene til kirkegårder i perioden Arealkjøp inngår i investeringsbeløpene. -64-

65 5 Rehabiliteringsbehov fram til 2040 rehabilitering inngår i kommunens totale investeringsbehov avgrensing mot vedlikehold også sanering og nybygging levetidsbetraktning ligger til grunn kostnad for å erstatte dagens anlegg private anlegg er ikke tatt med I prosjektet er det lagt til grunn at investeringsbehovet må innbefatte rehabiliteringsbehovet i dagens eiendomsmasse. For å dekke både befolkningsveksten og hele befolkningens framtidige behov i 2030, er det nødvendig å sørge for at den eiendomsmassen kommunen har i dag framstår som egnet og tjenlig til formålet. Dagens eiendomsmasse må holde et nivå som er tilfredsstillende ut fra forskrifter og funksjonalitet. Framtidige rehabiliteringskostnader må inngå i kommunens totale investeringsramme når en ser på hvor mye som totalt kan investeres sett i forhold til tilgjengelige investeringsrammer. Med rehabilitering av bygg/anlegg mener vi altså her tiltak for forlenget levetid: Teknisk oppgraderingsbehov pga nye forskriftskrav, bygningsmessige endringer pga nye funksjonskrav, herunder universell utforming, energisparingstiltak, forbedring av inneklima, tilpasning til nye bygnings standarder. For noen anlegg vil dette i realiteten innebære sanering og nybygging. Rehabilitering kan beregnes på ulike måter. Vi har konkludert, likt med Trondheim 2030, med å benytte levetidsbetraktning som grunnlag for beregning av rehabiliteringskostnadene. Det forutsettes at alle bygg og anlegg har 50 års levetid, tilsvarende 2 prosent årlig avskrivning. Beregningene tar utgangspunkt i eksisterende tilbud i kommunen: Dagens antall brukere av de ulike tjenestene. Vi bruker så gjennomsnittskostnaden i regionen for nyinvestering/per bruker og beregner en årlig rehabiliteringskostnad på 2 prosent av kostnaden for å gi nybygd tilbud til de eksisterende brukerne. Det er lagt til grunn at private anlegg ikke skaper kommunalt rehabiliteringsbehov. I dette ligger en antagelse om at de private anleggene ivaretar dette gjennom brukerbetalingen. Dette er usikkert, og det kan også argumenteres for at kommunen kan risikere å få utbyggingsbehovet dersom de private tilbudene opphører. barnehager, skoler og Med de angitte forutsetningene framkommer følgende rehabiliteringskost helse- og omsorgsanlegg nader, angitt per år og samlet fram til 2040: Barnehager Skoler Sykehjem og institusjonsboliger SUM Årlig Årlig Årlig Årlig Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 5-1: Rehabiliteringskostnader for barnehager, skoler og sykehjem/institusjonsboliger. idrettsanlegg, kulturanlegg og kirkegårder Når det gjelder rehabilitering av idrettsanlegg, kultur- kirkebygg og gravplasser er det beskrevet i kapitlene at prosjektet har dårlig tallgrunnlag. Dette er aktiviteter som alle grupper av befolkningen benytter, vi velger derfor å ta utgangspunkt i Trondheim 2030-prosjektet og forutsetter at rehabilitering per innbygger bør bli likt. Som i kap 4.7 har vi redusert rehabiliteringskostnader til 80% for idrettsanlegg i forhold til Trondheim. Vi ser bort fra parker/uterom fordi det er registrert svært få eksisterende anlegg i kommunene. Trondheim 2030 har i 2011 følgende rehabiliteringskostnader per år: Idrettsanlegg 62 mill kr, kulturbygg 54 mill kr og kirkegårder 27 mill kr. Side

66 Totalt Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Rehabilitering Investering Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Kostnad tomteerverv Areal Idrettsanlegg Kulturbygg Kirkegårder SUM Årlig Årlig Årlig Årlig Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 5-2: Rehabiliteringskostnader for idrettsanlegg, kulturbygg og kirkegårder. 6 Oppsummering 17,5 mrd kr Tabell 6-1 sammenstiller investerings- og rehabiliteringskostnadene. Samlet utgjør disse 17,5 mrd kr i : Barnehager Skoler Helse/velferd Idrett Parker/uterom Kulturanlegg Gravplasser Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum bare arealerverv utgjør nært 2 mrd kr Tabell 6-1: Sammenstilling avtotalt investeringsbehov til anlegg og tomter og til rehabilitering (mill. kr) for perioden fordelt på kommune og formål. Beregningen forutsetter at kommunene skal ha like stor kommunale areal reserve i 2040 som i dag, med andre ord at alt nytt arealbehov må erverves. Barnehager Skoler Helse/velferd Idrett Parker/ uterom Kulturanlegg Gravplasser Sum Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal M Gauldal Rissa Leksvik Sum Tabell 0-3: Sammenstilling av arealbehov (dekar) og investeringsbehov til arealerverv (mill. kr) for perioden , fordelt på kommune og formål. NB: Kostnad til arealerverv inngår i investeringstallene i Tabell 6-1 Side

67 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F20 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 31/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27/ Komite Levekår 43/ Kommunestyret Fritt brukervalg for hjemmehjelp Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar at ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp i Stjørdal kommune opphører med virkning fra når nåværende avtale går ut, dvs Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 120/12 i Kommunestyremøtet : Fritt brukervalg for hjemmehjelp evaluering Sak 7/11 i Komite levekår møte : Fritt brukervalg for hjemmehjelp Sak 11/11 i Komite omsorg møte : Fritt brukervalg for hjemmehjelp orientering Sak 64/10 i Kommunestyremøtet : Fritt brukervalg for hjemmehjelp Sammendrag: Kommunestyret fattet følgende vedtak i møte : 1. Ordningen med Fritt brukervalg for hjemmehjelp innføres senest Minst 2 private firma kan kvalifisere seg for å levere tjenester til mottakere av hjemmehjelp. 3. Kommunen skal, såfremt dette er praktisk og kvalitetsmessig tilrådelig, fortsette å levere tjenester til mottakere av hjemmehjelp. 4. Komité omsorg holdes løpende orientert om fremdriften i saken frem mot realisering. 5. Arbeid med framtidig behov for sykeheimsplasser/og eller enheter med heldøgns omsorg- og pleie prioriteres. 6. Ordningen evalueres etter ett år. Dette for å kvalitetssikre ordningen. Brukervalgsmodellen eller fritt brukervalg for hjemmehjelp innebærer at tjenestemottakere som etter vedtak tildeles praktisk bistand, selv kan velge om oppgaven skal utføres av kommunalt -67-

68 ansatt eller av en privat tjenesteyter, som etter anbudskonkurranse har inngått kontrakt med kommunen. For nåværende avtaleperiode ble de private leverandørene valgt ut på bakgrunn av en forutgående anbudsinnbydelse og konkurranse. På den måten sikret kommunen at de private leverandører har en tilstrekkelig kvalitet på tjenesten. De 3 firmaene som leverte inn anbud og som det ble gjort avtaler med var: INCITA, Tromsø Private omsorg (TPO)med underleverandør Innherred omsorg (IO) Trondheim Private omsorg Oppgavene som de private firmaene har utført gjelder tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven som trådte i kraft : 3-2.6b.:»personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt». Dette innbefatter tjenester som renhold, matlaging, klesvask, hjelp med handling o.l. ifølge serviceerklæringen Hjemmebasert omsorg praktisk bistand og opplæring, vedtatt i kommunestyret Fritt brukervalg gjelder m.a.o. ikke tjenester som kommunale hjemmehjelpere måtte yte av helsetjenester som f.eks. hjelp til personlig stell og pleie. I Helse- og omsorgstjenesteloven kommer dette inn under 3-2.6a. «helsetjenester i hjemmet». Ordningen med fritt brukervalg ble iverksatt Avtalen gjaldt for en 3-års periode, med mulighet for forlengelse i 2 år, til sammen 5 år, dvs. til I forbindelse med evaluering av ordningen med fritt brukervalg fattet Kommunestyret i møtet følgende vedtak: 1. Kommunestyret beslutter at ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp i Stjørdal beholdes og videreutvikles som et supplement til hjemmehjelp utført av kommunalt ansatte hjemmehjelpere. 2. Ordningen forlenges til ut perioden som er avtalt med de 3 nåværende private firmaene, i 3 år fra oppstart, til april Hvis brukerundersøkelsene i 2012 og 2014 fører til positiv tilbakemelding fra brukerne forlenges ordningen med fritt brukervalg ytterligere 2 år, dvs. til 2016 i tråd med inngått avtale med de private firmaene om mulig forlengelse av avtalen i 2 år, dvs. til sammen 5 år. Ved evalueringen i 2012 ble det slått fast at: - de private oppdragene som er etablert fungerer bra, - hjemmehjelperne er dyktige og samvittighetsfulle, - de rapporterer tilbake til forvaltningskontoret både om gjennomført oppdrag og om endring i behov, - de synes å ha en god faglig standard. - Forvaltningskontoret har ingen betenkeligheter med å anbefale dagens private hjemmehjelpere. Første oppdraget for privat hjemmehjelp kom Ordningen med fritt brukervalg for hjemmehjelp - praktisk bistand/renhold har siden oppstart vist en forsiktig økning fra 4 oppdrag -68-

69 i oppstartsåret 2011, til 22 i inneværende år 2015 utført av private tjenesteytere. De fleste søkere av hjemmehjelp ønsker fortsatt helst å få bistand fra kommunalt ansatte hjemmehjelpere. Antall oppdrag fra private tjenesteytere utgjør i dag kun 5 % av det totale antall oppdrag innen hjemmehjelp praktisk bistand, og kun 0,5 % av det totale antall timer. Tabell 1 viser brukere og antall timer pr. uke utført av kommunale tjenesteytere, tabell 2 utført av private tjenesteytere. Tabell 3 viser totalsum for hjemmehjelp praktisk bistand i kommunen. For å vise at oppdragene innen Miljøarbeidertjenesten er mye høyere, i snitt 29,5 timer pr. oppdrag i 2015 enn i resterende enheter er laget tabell 4. Tabell 5 viser oppdragene utenom Miljøarbeidertjenesten, med et snitt 3,3 timer pr. uke. Det understrekes at tallene i tabell 4 og 5 ikke kommer i tillegg til tabell 3, men er en forklaring på hvor over halvparten av praktisk bistand ytes, i oppdrag innen enhet Miljøarbeidertjenesten. Tabell 1) Hjemmehjelp - praktisk bistand utført av kommunale tjenesteytere Brukere Høst 2015 Timer pr uke ,5 2737,5 3534,3 2675,3 Tabell 2) Hjemmehjelp - praktisk bistand utført av private tjenesteytere Brukere Høst 2015 Timer pr uke 2,6 7, ,33 12,5 Tabell 3) Hjemmehjelp - praktisk bistand totalt Brukere Høst 2015 Timer pr uke 2244,6 2332,1 2747,5 3550, ,8 Tabell 4) Hjemmehjelp - praktisk bistand utført innen enhet Miljøarbeidertjenesten Brukere Høst 2015 Timer pr uke Tabell 5) Hjemmehjelp - praktisk bistand utført innen resterende enheter i Omsorg Brukere Høst 2015 Timer pr uke 1282,6 949,1 1424,5 1665, ,8-69-

70 Saksopplysninger Det ble ikke fremført noen klager eller misnøye med de private hjemmehjelperne i avtaleperioden. Det ble derfor pga. utsatt brukerundersøkelse, bestemt administrativt at avtalen prolongeres med 1år fram til pluss opsjon 1 år med de samme betingelser og forutsetninger som fra starten av. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2012 og 2014 som planlagt. Det skjedde først i juni Brukerundersøkelsen ble gjennomført blant 13 brukere som mottar hjemmehjelp fra private hjelpere og 22 brukere fra kommunale hjelpere. Brukerne ble på forhånd ringt opp om besøk. Noen ønsket ikke å delta. De som godtok å få besøk ble intervjuet av ansatt som ikke arbeider i etaten. Det må bemerkes at det kan være utfordrende å få sammenlignbare svar fra enkelte av brukerne. Det ble stilt spørsmål om brukernes tilfredshet når det gjelder forhold om kjennskap til vedtaket om hjelp, om klagemulighet, om antall timer hjemmehjelp, om hjelperen er presis eller gir beskjed ved forsinkelser, om bruker opplever hjelperen som omsorgsfull, respektfull og at jobben blir gjort, om brukeren opplever medbestemmelse, om brukeren føler seg trygg. På grunnleggende spørsmål om trygghet, respekt, omsorgsfullhet, medbestemmelse, gjennomføring av arbeidet, er det vanskelig å se vesentlige forskjeller mellom kommunale tjenesteytere og private. På en skala fra 1 til 6 (best) er scoringen god, mellom 4 og 5 på trygghet, respekt og omsorgsfullhet. Det er felles oppfatning hos brukerne at de synes de får for lite hjelp til personlig hygiene, medisinhåndtering og matstell. Her ligger scoringen på mellom 2 og 3. Når det gjelder tilgang på informasjon og klageadgang ligger de private noe under i scoring. Det kan jo ha noe med nærhet til administrasjonen å gjøre. De private er sjeldnere innom basen enn de kommunale tjenesteyterne. I sum synes det som om brukere med kommunal hjemmehjelp er noe mer tilfreds enn de som mottar tjeneste fra private hjelpere. På en skala fra 1 til 6 scorer private hjemmehjelperne i snitt 4 og de kommunale 4,5. På de enkelte spørsmålene (tils. 30), er det imidlertid små forskjeller. Vurdering Det er i perioden kun benyttet én privat tjenesteutøver Privat Omsorg Nord (tidligere Innherred Omsorg A/S). Det er ikke tilsiktet fra Forvaltningskontoret kun å benytte ett av aktuelle tre firma. Men det er denne utøveren som brukere har valgt blant de 3 private firmaene. Rådmannen viser til at ordningen med fritt brukervalg, dvs. med mulighet for å benytte private hjelpere er svært liten. På nåværende tidspunkt er det kun 22 oppdrag med private tjenesteytere mot 414 med kommunale tjenesteytere. Ordningen er svært lite brukt selv om administrasjon har arbeidet bevisst med å legge fram valgmuligheten for brukerne. Det kreves også en del ekstra ressurser med å drifte fritt brukervalg i kommunens regi. Forvaltningskontoret bruker mer tid på informasjon om brukernes valgmulighet og mer tid på å forholde seg til 2 grupper av tjenesteytere. I tillegg kommer utgiften med fakturering for vårt kjøp av tjenester av private hjelpere. I 2014 betalte kommunen ut kr ,- til Privat Omsorg Nord, for tjenester innen 8 tjenesteområder. Rådmannen vil anbefale at ordningen med fritt brukervalg opphører etter avtaleperioden på 5 år,

71 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 139/ Eldrerådet 32/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 28/ Ungdomsrådet 32/ Komite Levekår 45/ Komite kultur, næring og miljø 79/ Komite plan 193/ Formannskapet Kommunestyret Økonomiplan , budsjett 2016 Vedtak i Formannskapet Formannskapet sender forslag til økonomiplan og budsjett 2016 til råd, utvalg og komiteer for behandling og uttalelse med frist 24.november. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet sender forslag til økonomiplan og budsjett 2016 til råd, utvalg og komiteer for behandling og uttalelse med frist 24.november. Vedlegg: Økonomiplan , budsjett 2016 KOSTRA-analyse, grunnlag prioriteringer i budsjett og økonomiplan

72 Budsjettnotat kommunale gebyr -72-

73 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Kjell Fosse Rådmann 1-73-

74 Innhold 1. Forslag til innstilling økonomiplan Forslag til innstilling budsjett Rammevilkår Kommuneplanens hovedmål Prioriterte mål for budsjettåret Prioriterte mål i økonomiplanen (strategidebatten juni) Strategiområder Vekstkommunen Stjørdal Kvalitet Samhandling Fremlegget til statsbudsjett for Faktadel Befolkningsutvikling KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år Regnskap Økonomistatus pr prognose Status personale/ sykefravær Prosess Økonomisk utfordringsbilde og tiltakspakke Innledning Kostra-analyse grunnlag omprioritering økonomi Tiltakspakke Driftsbudsjett Grunnlag nye driftsrammer Etatsvis fordeling nye driftsrammer Inntektsgrunnlag Innledning Rammetilskudd og skatter Generelle statstilskudd Finansinntekter Egenbetaling Andre inntekter Inntektssystemet Egne inntekter Utgiftsgrunnlag Innledning Lønns- og prisutvikling Pensjonskostnader Lønnsreserven Øvrige budsjettforutsetninger Investeringer Investeringsplan , tallgrunnlag Investeringsplan , kommentarer prosjekt Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi Oppsummering investeringer Kapitalutgifter Grunnlag kapitalutgifter Renter og avdrag i planperioden inklusive rentekostnader nye låneopptak Lånegjeldens utvikling fordelt på låneformål

75 10.4 Fordeling låneopptak Netto lånegjeld kr. pr. innbygger Disposisjonsfond Reserve kapitalutgifter Egenkapital investeringer Rammer budsjett 2016 og økonomiplan Driftsbudsjett Investeringsbudsjett, skjema 2A og skjema 2B (kapittel 9.1) ETATSDEL Rådmann stab/støttefunksjoner Etat oppvekst Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål etaten Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå Økonomisk ramme etat oppvekst Etat Omsorg Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål etaten Økonomisk ramme etat omsorg Etat teknisk drift Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål 2016 på etatsnivå: Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå: Økonomisk ramme Etat Teknisk drift Etat kultur Kort beskrivelse av etaten Prioriterte mål i etaten Prioriterte mål på enhetsnivå Økonomisk ramme TALLGRUNNLAG GEBYRER OG BETALINGSSATSER

76 1. Forslag til innstilling økonomiplan Innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer gir økonomiplanen uttrykk for hvorledes kommunestyret ønsker at det skal prioriteres mellom de forskjellige sektorer i perioden. Videre gir planen uttrykk for hvilke investeringsoppgaver det er mulig og ønskelig å løse i perioden. Kommunestyrets vedtak betyr ikke at administrasjonen og folkevalgte særorganer er forhindret fra å kunne beskjeftiges med andre planleggingsoppgaver i perioden. Det er derimot et uttrykk for at de tiltak som er behandlet, skal gis prioritet, slik at de kan realiseres i løpet av den tid som er forutsatt. Dersom forutsetningene endres, vil administrasjonen kunne ta initiativ til en omprioritering. Det bør gjøres ved den årlige rullering av økonomiplanen. Økonomiplanen er ikke bindende i den forstand at det blir bevilget beløp til forskjellige formål. Det må gjøres i forbindelse med årsbudsjettet. Under henvisning til ovenstående vil rådmannen tilrå at saken legges fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar rådmannens forslag til økonomiplan for kommunenes alminnelige virksomhet for årene til orientering, idet det vedtas at økonomiplanen skal være økonomisk retningsgivende for kommunens forvaltningsgrener. Punkt 1 ovenfor innebærer følgende: a) At administrasjonen og kommunale organer i sitt planarbeid prioriterer de forskjellige tiltak i samsvar med den tidsrekkefølge som er forutsatt i økonomiplanen. b) At etatene i god tid fremmer forslag om de tiltak som er forutsatt. c) At man ved senere forslag til årsbudsjett legger økonomiplanen til grunn. Rådmannen i Stjørdal,

77 2. Forslag til innstilling budsjett 2016 Med grunnlag i budsjettdokumentet som følger saken legger rådmann herved fram forslag til budsjett for Rådmann innbyr formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slik innstilling: 1. a. Vedliggende forslag til investeringsbudsjett for Stjørdal kommune for 2016 vedtas. b. Kommunestyret slutter seg til de tiltak som rådmannen har foreslått i framlegget til driftsbudsjett for 2016 vedrørende økte inntekter og reduserte utgifter. c. Stjørdal kommunes driftsbudsjett 2016 vedtas som nettorammer fordelt på følgende ansvarsområder: Bud(oppr) 2015 Bud(end) endring Driftsrammer, tall i tusen Rådmann/Org.enhet Fellesutgifter Værnesregion - Stj.andel Oppvekst Omsorg Teknisk Drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ Kultur Sum driftsrammer Finans Kommunens marginavsetning settes til 10 %. 3. Rammen for NAV-sosialkontor lånegaranti for året 2016 settes til kr ,- hvor enkeltsaker begrenses til kr ,-. 4. Rådmannen gis fullmakt til å gi forhåndstilsagn om anleggstilskudd til idrettsanlegg for år Rammen for tilsagn er beregnet til 40 % av den bevilgning som blir gitt under post Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt i kommunestyret, jfr. Rådmannens forslag til tallbudsjett. Lånets løpe og avdragstid skal være inntil 40 år. Delegasjonen gjelder i hele lånets løpetid. 6. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder å binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. 7. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele disposisjonspost lønn i samsvar med resultatene for de lokale og sentrale tarifforhandlingene. 8. Kommunestyret vedtar nye gebyrer og betalingssatser for tjenester i Stjørdal kommune gjeldende fra og med slik dette fremgår av kapittel 14 Gebyrer og betalingssatser Rådmannen i Stjørdal,

78 3. Rammevilkår 3.1 Kommuneplanens hovedmål. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: Vekst og utvikling Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold. Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 3.2 Prioriterte mål for budsjettåret 2016 Innenfor rådmanns budsjettforslag trekker vi spesielt frem følgende prioriterte mål for Det vises for øvrig til utfyllende kommentarer i etatsdelen, kapittel 12. Videreføre dagens nivå på tjenesteproduksjon Økt skolekapasitet i sentrum ved bygging av skolepaviljong ved Fosslia skole - ferdig til skolestart i Etablere Familiens Hus med samordnet tiltak for barn og unge. Satsning på «grønne prosjekter» - økt satsning og fokus på trivsel, gode bomiljø og bedre tilrettelegging for aktivt bruk av parker, tur og sykkelstier, idretts og rekreasjonsområder. Nytt verksted for park og idrett. Styrking av plankapasiteten ved enhet arealforvaltning. Økt bemanning i brann og redningstjenesten. Gi alle barn en god start tidlig innsats og tilpassa opplæring, dreining av ressursene fra spesialundervisning til bedre tilpassa opplæring. Barn og ungdom skal få delta i inkluderende fellesskap fokus på tverrfaglig forebyggende og folkehelsefremmende arbeid. Oppjustert poster for kontingenter reelle budsjett

79 Tilføre midler til disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets føringer. Fullfinansiert lederstilling servicetorg og kommunikasjon. Bygge leilighetsprosjektet i Fosslivegen 18 samt ressurser til drift. Videreføre satsningen på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Etablere møteplasser og videreutvikle frivilligheten, festivaler og andre store arrangementer i kommunen. Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle kulturenhetene for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. 3.3 Prioriterte mål i økonomiplanen (strategidebatten juni) Kommunestyret fattet i juni 2015 følgende vedtak ved behandling av strategi for økonomiplan : a) Kommunestyret mener det er svært viktig å tilby innbyggerne forutsigbar tjenesteproduksjon over tid. Dette betyr at skiftende rammevilkår må møtes med god økonomistyring og langsiktig planlegging. Renteforutsetninger og avsetninger til lønnsreserven må ikke settes urealistisk lavt, og i budsjett- og økonomiplanforslaget i alle tilfeller ikke lavere enn angitt i strateginotatet. Fra 2016 må det innarbeides et netto driftsresultat på 0,75%, og fra 2017 og ut perioden på 1,5%. b) Basert på gjeldende avdragsbetaling, inflasjon og innbyggervekst innføres et lånetak til ikkeselvfinansierende investeringer på 100 millioner årlig over økonomiplanperioden. Det betyr at enkelte prosjekter kan fremskyndes ut fra gjeldende forslag så lenge kapitalkostnadene sammen med øvrige driftskostnader holder seg innenfor rammene satt i pkt.a. Det betyr videre at disse kan utvides ytterligere ved eventuell realisering av kommunale tomteverdier gjennom salg. c) Eiendomsskatt er en beskatning uten hensyn til verken skatteevne eller forbruk av offentlige tjenester. Eiendomsskatt medtas ikke som inntekt i budsjett- eller økonomiplanforslaget. Samtidig inntas heller ikke parkeringsavgift i kommende budsjett- og økonomiplanforslag fra rådmannen. d) Kommunestyret er svært opptatt av at det legges opp til vekst i hele kommunen, og arbeidet med å byggemodne grendefelt i kommunedelene gis prioritet. Skoler og barnehager i grendene opprettholdes i budsjett- og økonomiplanforslaget. e) Fram til nytt budsjett og ny økonomiplan er vedtatt er dagens gjeldende styrende for rådmannens disposisjoner. Kommunestyret ønsker en helhetlig gjennomgang av kommunens skolestruktur i hele kommunen på alle nivå (les: barne- og ungdomskolene). Kommunestyret ber derfor om at rådmannen utarbeider en mulighetsstudie til dagens skolestruktur i Stjørdal der en ser på alle muligheter og tallfester dette. De ulike alternativene må ta hensyn til befolkningsutviklingen i kommunen samtidig som man oppnår målsettingene om samarbeid og samordning mellom de ulike tjenestene elevene har krav på som helsesøster og PPT-tjenesten etc. Hva som gir det beste og mest robuste fagmiljøet for det pedagogiske personale skal også vurderes i mulighetsstudien. Det bør være ett langsiktig perspektiv evt. skole Målsettingen med mulighetsstudien er å se på om organisatoriske 7-79-

80 endringer kan bidra til at elevene i Stjørdalsskolen får et enda bedre skoletilbud med fokus på faglig innhold. Det er en forutsetning at alle elevene får rett undervisning rett hjelp til rett tid. Mulighetsstudien legges fram for kommunestyret til budsjettbehandlingen høsten Rådmannen bes vurdere kostnadseffekten av Værnesregionen for Stjørdal sin del, herunder vurdere om samarbeidet er tjenlig for Stjørdal kommune og dens innbyggere i fremtiden. Verbalforslag: Rådmannen utarbeider en finansieringsløsning for Hegra Barneskole og Halsen barneskole, slik at utbyggingen kan starte hurtigst mulig. Kommunestyret ber om at det ved høstens budsjett- og økonomiplanbehandling settes et spesielt fokus på de behov Brann og redningstjenesten har, og vil få, basert på den omfattende veksten i Stjørdal kommune. Rådmannens kommentarer til føringer gitt i juni: Rådmannen har basert på de politiske føringene utarbeidet forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Det er lagt inn netto driftsresultat på 0,75 % i 2016 og 1,5 % for resten av perioden. Dette har imidlertid vært utfordrende med en økonomi i ubalanse i 2015 (høyere kostnader enn inntekter) og nye økte kostnader som trenger inndekning. Rådmannen legger frem et budsjett med et overskudd på 12 mill i 2016 og 24 mill i 2017 i tråd med kommunestyrets føringer. For å få til dette har rådmannen lagt til grunn en negativ realvekst i driftsrammene. Basert på lavere renter både på innskudd og lån samt lavere lønnsvekst i fremlegget til statsbudsjett sett i forhold til kommuneproposisjonen så har rådmannen siden i juni, nedjustert både renteutviklingen og lønnsveksten i økonomiplanperioden. Løpetiden på lån er forlenget, dog innenfor lovens krav (krav om årlig minimumsavdrag), gjennom bruk av avdragsfrie terminer. Investeringsrammen for 2016 er noe høyere enn føringen fra juni tilsier. Imidlertid er dette i hovedsak knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekt. Investeringene må fremover holdes på et lavt nivå inntil det kan vises til balanse i økonomien. Det er således ikke lagt inn noen større investeringsprosjekt (les nye skoler eller barnehager) før i slutten av økonomiplanperioden. Rådmannen har brukt benchmarking med lavkostkommuner for å finne føringer for hvor innsparinger skal tas. Dette innebærer at rådmannen har gått inn på områder hvor Stjørdal kommune bruker mer enn sammenlignbare lavkostkommuner og basert på dette foretatt reduksjoner i rammer. Med utgangspunkt i den vedlagte KOSTRA analysen til budsjettet har rådmannen sett på følgende områder: Skole og barnehager Barnevern Samferdsel Politisk sektor Videre har rådmannen sett seg nødt til å skyve flere større investeringer ut i tid da det ikke vil være rom for å håndtere kapitalutgiftene uten ytterligere nedskjæringer i driftsbudsjettet. Under kapittel 6 økonomisk utfordringsbilde er foreslåtte innsparingstiltakene nærmere beskrevet

81 3.4 Strategiområder Rådmannen har for 4 års-perioden valgt følgende felles strategiområder: Vekstkommunen Stjørdal Kvalitet Samhandling Disse strategiene bygger opp under å nå de overordnede langsiktige målene i kommuneplanen(kap 3.1) Vekstkommunen Stjørdal Stjørdal kommune er en vekstkommune. Gjennom budsjett og økonomiplan er det en mulighet for å vise at kommunen å tilrettelegge for veksten på en god måte. Ved å tenke langsiktig og strategisk med bl.a Værnesregionsamarbeidet og Omsorg 2030 må et av målene være at innbyggerne merker at de samfunnsendringer veksten medfører håndteres. For å komme i mål er det avgjørende at Værnesregionen forbindes med noe positivt og at tjenestene er bedre enn de Stjørdal leverte tidligere. Gjennom felles mål, samhandling og kommunikasjon internt og på tvers vil vi få bedre kvalitet på tjenestene som leveres, og vi skaper tillit og et godt omdømme. Kommunereformen legger opp til større og færre kommuner. Stjørdal kommune har i dag et stadig mer omfattende samarbeid med kommunene i Værnesregionen. Dette gjelder både innen for administrative oppgaver og direkte tjenesteproduksjon. Samarbeidet ser ut til å øke innen alle etatene både i omfang og oppgaver. Værnesregionen har derfor et godt utgangspunkt for å gå videre i samarbeidet mot en eventuell endra kommunestruktur. Å jobbe i det offentlige handler mye om verdier og menneskesyn. Det etiske og moralske ansvaret må stå sterkt i organisasjonen. Dette vil også være viktige holdninger å ta med i en eventuell utredning om en ny kommunestruktur. Stjørdal kommune har utredet 0- alternativet dvs. fortsette som egen kommune samt vedtatt i kommunestyret at kommunen stiller seg positiv til å gå sammen med de øvrige kommunene i Værnesregionen og danne en ny kommune. Etablering av en ny kommune er avhengig av at de andre kommunene også stiller seg positiv til dette. Innen første juli 2016 skal kommunestyrene fatte endelig valg om ny kommunestruktur. Stortinget skal våren 2017 behandle proposisjon av en ny struktur som skal være operativ fra

82 3.4.2 Kvalitet Omdømme er et resultat av kvalitet i praksis. Det må være en sammenheng mellom kvalitetsønsker og økonomiske/politiske rammer. Visjoner må følges opp med strategier for å nå dem, og konsekvenser av vedtak må synliggjøres. Kompetanse og rekruttering er derfor viktig i en storkommune. For å klare å rekruttere nye medarbeidere og holde på alle de gode medarbeiderne vi har, må tjenestene vi leverer holde høy kvalitet. Gjennom bl.a. gode verktøy og profesjonalitet i rekrutteringsprosesser, ledelse og lederutvikling, kompetanseforvaltning og karriereutvikling og omdømmebygging Samhandling Samhandling inngår både internt/på tvers av kommunen, med innbyggere og næringsliv og sist men ikke minst i Værnesregionen og regionalt. Gjennom samhandling stilles også krav og egenskaper til ledere; evne til å se helhet, myndiggjøring, evne til å ta beslutninger, til å motivere, være god på relasjonsledelse, endringsvillig og ha omstillingsevne. Gjennom å ha samfunnsdelen av kommuneplanen i ryggmargen kan vi jobbe ut fra felles mål, se sammenhenger og gjennom samhandling på tvers av enheter/etater spille hverandre gode og nå målet. 3.5 Fremlegget til statsbudsjett for 2016 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. Frie inntekter 4,7 mrd Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 mrd Øremerkede tilskudd 1,4 mrd Gebyrinntekter 0,4 mrd Samlede inntekter 7,3 mrd Av veksten i samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. Dette er en realvekst på omlag 1,4 pst regnet fra RNB. Av dette får: -fylkeskommunene ½ mrd kroner -Kommunene 4,2 mrd kroner Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene mhv. 1,7 mot 1,4 pst. De frie inntektene skal dekke: - Befolkningsvekst - Pensjonsøkning - Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester - Frie inntekter knyttet til nye oppgaver

83 Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg viser at sektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd kr i 2016, hvorav 1,7 mrd kr skal dekkes av de frie inntekter. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Pensjonskostnadene (inkl amortisering) i 2016 vil øke reelt med vel 0,9 mrd utover lønnsvekst. Også i 2016 vil det være en underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester innenfor spesielt pleie og omsorg og barnevern på netto om lag 400 millioner. Dette kommer blant annet av den voldsomme veksten i antall ressurskrevende brukere på over 7 pst, og utgiftsveksten som har vært flere år innenfor barnevernet. Kommunene må videre bruke av de frie inntektene til å dekke økte kostnader til flere psykologer og dagaktivitetstilbud demens. Dersom regjeringens måltall skal oppnås vil dette samlet bety i størrelsesorden 300 mill. kroner i kommunale egenandeler. Pris og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 pst; lønnsvekstanslaget er også på 2,7 pst. Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten ble senest behandlet i Stortinget i juni Stortinget avviste da overføring av oppgaven fra Flertallet i finanskomiteen viste til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Flertallet mente det ville vært naturlig at en slik omfattende endring ble satt i en større sammenheng med bl.a. øvrige pågående reformer og strukturering av Skatteetaten, samt oppgavefordeling mellom stat og kommuner, og at disse spørsmålene eventuelt måtte utredes nærmere. Regjeringen kommer i statsbudsjettet tilbake med forslag om å overføre skatteinnkrevingen til staten, men nå med virkning fra Departementet legger nå til grunn full virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens regler, dvs at de innfrir et helt sentralt krav fra KS dersom det skulle bli flertall for forslaget. Videre legges det i denne omgang heller ikke opp til en omfattende reduksjon i kontorenheter, og dette begrunnes med at overføringen av skatteinnkrevingen vil gi en endring i skatteetatens oppgaveportefølje. Overføringen ses derfor som en av de sentrale premissene for vurdering av hvordan kontorstrukturen i etaten i framtiden bør være. Økonomisk er dette også en utfordring for Stjørdal kommune. Gjennom statsbudsjettet blir vi trukket ,- for et halvt år(virksomhetsoverdragelse fra 1.juli). Altså er helårseffekten 5,4 mill. I dag har Stjørdal en kostnad på under 2,5 mill (2.481 budsjett 2016) for hele Dette gir altså en netto forverring kostnadsmessig på nærmere 3 millioner

84 4. Faktadel 4.1 Befolkningsutvikling Stjørdal kommune har hatt jevn vekst i mange år. Siden årtusenskiftet har det blitt 5000 flere stjørdalinger. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,55 %. Imidlertid har veksten de siste 3 årene flatet noe ut. Til grunn for øko nomiplanen har vi lagt en årlig vekst på omtrent 1,3 %. Befolkningsutviklingen har stor betydning for både tjenesteproduksjonen og inntektssiden til kommunen. Spesiel t er det utviklingen knyttet til barn og eldre som påvirker mye. De siste årene har vi sett at fødselstallene har gått noe ned. Dette får betydning for planlegging av både barnehagekapasitet og etter hvert skolekapasitet. Samtidig må en også ta hensyn til innflytting og boligbygging når en skal lage gode prognoser. Nye boligbyggingstall som ligger til grunn for prognosene vil bli presentert sammen med befolknings - og elevtallsprognoser senere. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befo lkningssammensetning. Spesielt viktig er det å planlegge riktig kapasitet innenfor barnehage og skole. Figuren under viser veksten i nnenfor de ulike alderssammensetningene i Stjørdal basert på siste befolkningsprognose Stjørdal år år år år år år år år år år eller eldre SUM Tabell viser vekst samlet befolkning Stjørdal og for hele landet hvor 2014 er indeks 1,00. I forhold til landet vil Stjørdal ha en noe høyere vekst. Tabell endring i alderssammensetning

85 Veksten er relativ høy for befolkning sgruppen år. Nedenfor vises veksten knyttet til de aldersgruppene med mest behov for kommunens tjeneste r med 2014 som utgangspunkt (indeks 1,0) : Figuren viser tydelig at befolkningen på Stjørdal blir eldre. Sammenlignet med landet for øvrig vis er dette en noe høyere vekst for eldre (67 år +) men en lik eller lavere vekst for yngre. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21 prosent frem mot 2020 mot 18 prosent for landet. Dette tilsvarer en økning på om lag 650 personer eller om lag 110 per år. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette er noe under landssnittet på 5 prosent. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 6 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 104 barn eller 17 per år

86 4.2 KOSTRA-nøkkeltall for de tre siste år SSB har fra 2010 foretatt en ny definisjon av KOSTRA-gruppene og Stjørdal er nå plassert i gruppe 13. Rådmannen har valgt å sammenligne Stjørdal med Malvik, Levanger og gjennomsnitt for Nord-Trøndelag i tillegg til SBB gruppe 13. SSB gruppe 13 er definert som store kommuner med mer enn innbyggere unntatt de 4 store byene. Gruppe 13 består av 45 kommuner (derav blant annet Halden, Fredrikstad, Asker, Bærum, Drammen, Sandnes, Kristiansand, Skien, Bodø, Tromsø med flere). Stjørdal er en av de minste kommunene når det gjelder folketall i gruppe 13 og dette påvirker sammenligningstallene. I KOSTRA-analysen som er vedlagt budsjettet er det spesielt sett på kostnadssiden. Således er det brukt andre nøkkeltall enn det Stjørdal til nå har brukt for sammenligning. Eksempelvis frie inntekter pr innbyggere gir et unyansert bilde på hva de reelle inntektene er pr innbygger. I dette tallet fremgår kun hva Stjørdal har i frie inntekter fra staten(rammetilskudd og skatt). En kommune kan ha en rekke andre inntekter; eiendomsskatt, utbytte, renteinntekter og etc. I KOSTRA-analysen har vi sett på hvordan kommuner som har spesielt lave inntekter har tilpasset seg dette på kostnadssiden (benchmarking). KOSTRA - Generelle nøkkeltall År Stjørdal Malvik Levanger Gruppe 13 N. T- gj.snitt Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene Frie inntekter i kr pr. innbygger Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Skatt prosent av driftsinntektene (brutto) Statlig rammeoverf. i prosent av driftsinntektene Salgs- og leieinnt. i prosent av driftsinntektene ,7 0,2 0,3 1,3 1, ,7-0,9 0,6 2,7 1, ,5 1,2 0,7 3,0 1, ,2 272,6 221,5 219,0 219, ,8 245,7 219,9 211,4 211, ,1 222,5 202,5 204,1 202, ,0 35,8 27,3 36,1 24, ,2 36,7 27,7 36,6 24, ,9 35,9 26,5 36,3 24, ,2 34,6 37,4 31,8 40, ,8 34,5 37,0 30,9 40, ,6 36,3 37,3 31,4 40, ,7 11,6 13,9 14,9 13, ,8 11,3 14,5 14,7 13, ,2 11,8 14,0 14,9 13,

87 4.3 Regnskap 2014 Driftsregnskapet for 2014 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 10,5mill.kr. mot budsjettert 24,6mill.kr. Resultatet er svakere enn for Hovedårsaken er knyttet til lavere skatteinngang, høyere kostnader ikke-kommunale barnehager og høyere pensjonskostnader. Barnevernstiltak ble 6 mill høyere enn budsjett og ikke-kommunale barnehager 5 mill mer enn revidert budsjett. Overforbruk på omsorg kan knyttes til økte pensjonskostnader «småstillinger» på 7 mill noe som tilsvarer premieavviket som føres på finans. Generelt har enhetene hatt god budsjettdisiplin i Med et stramt budsjett også for 2015 vil nettopp økonomisk kontroll være avgjørende for å gå i balanse fremover. Stjørdal er en kommune i vekst og har dermed også et relativt høyt investeringsnivå. Netto investeringer var på 120 mill i Kommunens ordinære lånegjeld var på mill. Netto finanskostnader i 2014 (renter og avdrag) var på 105 mill. 4.4 Økonomistatus pr prognose 2015 Økonomirapportering pr rammeområde Avvik pr Avvik pr Prognose (30.04) Prognose (31.08) Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesreg Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Værnesregion - 9 Finans Netto driftsresultat Budsjettert netto disposisjonsfond (bruk) Regnskapsmessig merforbruk Prognose ved utgangen av året: På grunnlag av rapporteringen pr. utgangen av august antydes det et negativt driftsresultat ved årets slutt i størrelsesorden 9 mill.kr. Dette er da tilsvarende lavere enn forutsatt i budsjettet. Avvikene er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester og Stjørdals andel av Værnesregionen

88 4.5 Status personale/ sykefravær Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org.enhet/VR 0,9 0,8 5,7 7,5 Etat oppvekst 1,2 0,8 6,0 8,0 Etat omsorg 1,0 1,1 7,2 9,4 Etat teknisk drift 0,9 0,7 4,9 6,5 Etat kultur 0,5 0,5 6,3 7,4 Totalt ,0 0,9 6,2 8,1 Totalt ,0 1,0 5,8 7,8 Totalt ,0 1,0 5,3 7,4 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær til og med august 2015, sammenlignet med samme periode for 2014 og Ved utgangen av august 2015 er det totale sykefraværet i kommunen på 8,1%. Dette er en økning sammenlignet med samme periode i 2014 og Alle etatene, bortsett fra etat omsorg, har hatt en negativ utvikling i sykefraværet fra august 2014 til august For etat omsorg, derimot, har det vært en gledelig reduksjon av fraværet i samme tidsrom. Begge de store etatene har hatt en nedgang i fraværet fra april i år til nå. Dette skyldes nok i stor grad at man erfaringsvis har mindre sykefravær i sommermånedene. Selv om etat oppvekst opplever nedgang i fraværet fra april i år til nå, opplever etaten fortsatt et høyt sykefravær, spesielt innenfor barnehagesektoren. Ved utgangen av 1. tertial i år hadde barnehagesektoren et totalt sykefravær på 15,1%. Ved utgangen av 2. tertial er fraværet redusert til 14,0 % men det er fortsatt alt for høyt. Etat omsorg har motsatt utvikling. Etaten hadde en positiv tendens i 2014 og den har fortsatt inn i Ved utgangen av 2. tertial i 2014 hadde etaten totalt 10,1% i sykefravær, mens det nå er redusert til 9,4% Etat kultur startet året 2015 med et høyt sykefravær, totalt 9,3% etter 1. tertial. Her ser vi en gledelig reduksjon til 7,4% etter 2. tertial. For rådmann/org.enhet/vr har det vært en økning i det totale sykefraværet det siste året. I tallet er VR barnevern inkludert. Barnevernet har hatt stor økning av sykefraværet fra Tallet for 2. tertial 2014 var 7.4%, mens det for samme periode i 2015 er hele 16.4% Etat teknisk drift har kun marginale endringer i fravær

89 5. Prosess Forslag til økonomiplan , samt budsjett 2016 tar utgangspunkt i de føringer som er gitt ved kommunestyrets behandling av kommuneplanens samfunnsdel, regnskap og årsberetning for 2014, formannskapets økonomiseminar, kommunestyrets vedtak saldering budsjett 2015, kommunestyrets strategidebatt økonomiplan , vedtak i regionrådet for Værnesregionen budsjett 2016 samt fremlegget til statsbudsjett for Følgende dokumenter er lagt til grunn for forslaget til økonomiplan og budsjett: * kommuneplanens samfunns- og arealdel * kommunal planstrategi * økonomiplan og budsjett 2015 * regnskap 2014 med årsberetning * saldert budsjett 2015 * Fremlegget til statsbudsjett for 2016 * Vedtak i formannskap og kommunestyret på driftstiltak og investeringer som skal gjennomføres i økonomiplanperioden og for budsjett *Møteprotokoll kontrollkomite 18.sep 2015; budsjett 2016 Rådmannens årshjul: 25. MAI LEDERSAMLING STRATEGINOTAT ØKONOMIPLAN 16. JUNI - STRATEGIDEBATT ØKONOMIPLAN OG REVIDERT BUDSJETT 2016 CA. 1. SEP OPPSTART PROSESS LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 19. MAI KOMMUNESTYRET BEHANDLER REGNSKAP OG ÅRSMELDING MAI FREMLEGGING KOMMUNEPROP. FOR TERTIALRAPPORT SEPTEMBER 14. SEP LEDERSAMLING ØK.PLAN OG BUDSJETT 1.TERTIALRAPP - MAI 16. MARS LEDERSAMLING STRATEGINOTAT 15. FEBRUAR - FRIST AVLEGGING REGNSKAP 10. OKT FREMLEGGING AV STATSBUDSJETT OKT - RÅDMANNEN LEGGER FREM FORSLAG TIL ØK.PLAN OG BUDSJETT 23. JAN HANDLINGSPLANER HMS - ENHETER 24. OG 25. NOVEMBER - LEDERSAMLING 15. DES K.STYRET BEHANDLER ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT

90 6. Økonomisk utfordringsbilde og tiltakspakke 6.1. Innledning. Stjørdals økning i frie inntekter for 2016 er beregnet i statsbudsjettet til å være 38,7 mill. Av dette går omtrent 30 mill for å dekke pris- og lønnsvekst av 1100 millioner. Videre utgjør oppgaveendring omtrent 5 mill. Største endring er knyttet til at midler til Øyeblikkelig hjelp (Øhjelp) blir lagt inn som rammetilskudd. Stjørdal får 5 mill mer i rammetilskudd for å opprettholde eksisterende tilbud. Endringer i demografi skal gi en lettelse i Stjørdal sitt utgiftsbehov for Dette har en netto (korrigert for befolkningsvekst) på 3,9 mill. Totalt sett gir statsbudsjettet en realvekst på inntektssiden på 7,6 mill. Imidlertid viser kostnadssiden en realvekst på 17,2 mill knyttet til tidligere vedtak fattet av kommunestyret. Av dette utgjør økte kostnader til Kimen 13,7 mill(økning fra 2015 til 2016). Videre skal rådmann legge til grunn et overskudd på 12 mill i 2016 økende til 24 mill i Samlet sett skal da rådmann finne inndekning for 21,6 mill i sitt budsjettforslag for Fra 2016 vil Kimen og ny kulturorganisering belaste kommunebudsjettet med netto omtrent 20 mill mer enn hva tilfellet var før Kimen, dvs endring fra Dette er innarbeidet i budsjett Av de økte kostnadene er 17 mill rene kapitalkostnader (renter og avdrag). Kulturbudsjettet for 2016 er basert på høstens driftserfaring både på kostnadssiden og inntektssiden knyttet til Kimen. Tabell økonomisk ubalanse. Endringer oversikt 2016 kroner * SUM Økte frie inntekter +3,5 % 38,7 mill Lønns- og prisvekst +2,7 % 30,0 mill Oppgaveendringer (5,1 mill +- 0) 5,0 mill Demografi/befolkningsvekst (13,3-9,4) 3,9 mill Netto, realvekst inntekter. +7,6 mill + 3,0 mill +10,6 mill Realvekst kostnader basert på vedtak strateginotat -17,2 mill -1,8 mill -19,0 mill Resultatkrav -12,0 mill -12,0 mill -24,0 mill Økonomisk ubalanse -21,6 mill -10,8 mill -32,4 mill 6.2. Kostra-analyse grunnlag omprioritering økonomi I en vekstkommune med lave inntekter pr. innbygger er det viktig å planlegge, prioritere og utnytte ressursene på en best mulig måte for innbyggerne. For om mulig å utnytte og fordele ressursene enda bedre har rådmannen valgt å sammenligne Stjørdal kommune med andre kommuner i relevant KOSTRA-gruppe og innenfor alle deler av tjenesteproduksjonen. Spesielt er det sett på hvordan kommuner som har lave inntekter prioriterer ressursbruken. Analysen har dannet grunnlaget for forslag til endringer i rammene for budsjett KOSTRA-analysen er vedlagt budsjettdokumentet og vil følge den politiske behandlingen av budsjettet

91 De økonomiske rammene for 2014 viser at Stjørdal kommune har utgiftskorrigerte frie inntekter tilsvarende kr innbygger, mens sammenlignbare kommuner ligger i intervallet på kr 47 tusen til 50 tusen. Meråker har til sammenlign ing kr pr innbygger. Differansen på om lag kr multiplisert på antall innbyggere i Stjørdal gir en årlig sum på kr 309 mill. Dette betyr at Stjørdal kommune har et handlingsrom tilsvarende kr 309 mill lavere enn om man hadde hatt et nivå likt Meråker kommune. For å oppnå en slik inntekt måttet Stjørdal innført eiendomsskatt med 6 promille eiendomsskatt uten bunnfradrag. Også definerte «lavkostnadskommuner» som Larvik (fattigste storbykommune) og Aurskog - Høland har noe høyere frie inntekter samm enlignet med Stjørdal. Imidlertid har Aurskog - Høland noe lavere kostnader pr innbygger da de har prioritert høyere overskudd. Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Stjørdal kommune skulle bruke midlene slik staten har re gnet det ut etter de objektive kriterier som staten legger til grunn for rammeoverføringene til Stjørdal, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet opptil : 5 0 mill. kr. m er på pleie og omsorg 17 mill. kr. mindre på grunnskole 13 mill. kr. mindre på barnehage 10 mill. kr. mindre på kultur 10 mill. kr. mindre på barnevern 4 mill. kr mindre på fysisk planlegging, natur og nær miljø, kulturmin ne, 4 mill. kr. mindre på politisk styring. 2 mill. kr. mindre på samferdsel

92 Imidlertid er dagens fordeling av inntektene basert på lokale prioriteringer foretatt av kommunestyret og lokale forhold som ikke fanges opp av slike økonomiske analyser. Eksempelvis er forklaringsvariablene innenfor grunnskole gruppestørrelse og andel spesialundervisning. Rådmannen vil i KOSTRAanalysen gå nærmere innpå hva som særpreger Stjørdal som kommune innenfor de ulike tjenesteområdene slik at en bedre forstår grunnlaget for de prioriteringer som er gjort i Stjørdal og danne grunnlag for nye valg og prioriteringer fremover. Kostra-analysen avdekket at Stjørdal bruker relativt mer på enkelte områder som det er blir naturlig å se nærmere på. Tabellen under oppsummer de grep rådmann gjør i budsjett og økonomiplan knyttet denne analysen (tall i tusen): Skole. KOSTRA tall viser at Stjørdal bruker mer enn sammenlignbare lavkostkommuner på skole grunnet følgende: - Gruppestørrelse og skolestruktur. - Spesialundervisning. Når det gjelder gruppestørrelse så henger dette sammen med skolestrukturen med flere små skoler. Ut i fra kommunestyrevedtak så har ikke rådmannen noe handlingsrom her. Stjørdal kommune bruker mer enn sammenlignbare kommuner på spesialundervisning. Her er det nå satt i gang et omfattende arbeid med den målsetting å redusere spesialundervisning og dreie ressursene over på tidlig innsats. Rådmannen må imidlertid trekke ut beløp både for 2016 og økende for 2017 knytta til objektive kriterier som nedgang i elevtall samt ta ut noe av en forventa besparelse ved redusert spesialundervisning. Barnehager. Stjørdal har en stor andel private barnehager og da til dels store private barnehager. Av samla budsjett innen barnehagesektoren er det ca. 1/3 som er knytta direkte til drift av kommunale barnehager og som kommunen kan påvirke. Stjørdal har flere små kommunale barnehager som gir økt enhetspris som i neste omgang påvirker det som skal betales til de private barnehagene. I sentrum og der det er mulig bør Stjørdal på linje med andre større kommuner foreta strukturendringer. Dette ved å legge ned mindre barnehager og bygge ut de som er av en viss 20 Område Økonomisk utfordring Rådmannsforslag Skole Gruppestørrelse(skolestruktur) Redusere og spesialundervisning skolebudsjett Barnehage Høye enhetskostnader, små Større kommunale kommunale enheter, pensjon enheter private Samferdsel Nettokostnader, kommunal vei Innføre p-avgift Plansak Netto kostnader Høyere gebyr Barnevern Høyere kostnader enn Sør- Familiens hus / holde Trøndelag ramme Politisk styring Høye kostnader pr innbygger Redusere ramme

93 størrelse slik at enhetskostnad går ned. Stjørdal kommune vil få reduserte utgifter til private barnehager i 2016 innen pensjon da staten har vedtatt nye retningslinjer for utbetaling av pensjon til private barnehager. Barnevern. Barnevernet har over tid hatt en stor økning i kostnadene. Denne økningen kan ikke fortsette da det ikke vil være mulig å finansiere opp en slik økning. Det er gjennom et godt arbeid både internt i barnevernet sammen med samarbeidsparter i kommunen og fylkesmannen gjort grep for å bremse kostnadsøkningen og vri fokuset mere på tidlig innsats og forebyggende tiltak. Økonomiutviklinga i 2015 viser at dette har gitt resultat. Rådmannen vil forsterke arbeidet med tidligere innsats og koordinering av tiltak ved å etablere «Familiens hus» i Konkret går dette på å etablere en enhet som vil bestå av Barnevernstjenesten PPT- tjenesten, enhet barn og unge samt helsestasjonstjenesten under en ledelse og samlokalisert. Målsettingen er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Stjørdal kommune har i 2015 hatt nær dialog med en rekke andre kommuner som har etablert «Familiens Hus» og som har oppnådd gode resultat med et slikt samordna arbeid og tiltak overfor barn og unge sette opp imot rene kostnader til barnevern. Samferdsel. KOSTRA tall viser større brutto utgifter innen samferdsel enn andre sammenlignbare kommuner. Blant annet knyttet til relativt mer km-vei enn andre kommuner. Analyse av tallmaterialet viser at dette skyldes blant annet at andre kommuner har inntekter fra parkeringsavgifter som gir en redusert nettoutgift. Styret i SKU AS har i sak fattet følgende vedtak: Styret anbefaler Stjørdal kommune å innføre avgiftsparkering i P-kjelleren. Dette for å fjerne gjenværende risiko for å måtte tilbakebetale MVA for parkeringsanlegget. Etter møter med revisjon er det også tydelig at det er en usikkerhet om Stjørdal kommune vil få refundert MVA på parkeringskjeller under byparkene uten at denne er avgiftsbelagt. Totalt vil det kunne dreie seg om et samla beløp på mill.kr. som må oppfinansieres grunnet MVA så fremt det ikke innføres P- avgift. Både ut i fra behovet for et ensartet parkeringsregime i sentrum (i dag er det mange), bedre tilrettelegging for parkering samt kollektivtrafikk og faren for å gå glipp av store beløp i MVA foreslår rådmannen at P- avgift innføres i Stjørdal sentrum fra Endelig tidspunkt avhenger av praktisk gjennomføring. Økonomisk er det forutsatt fra 1.juli. Dette avhenger av at nødvendig parkeringsordning er vedtatt og operativ

94 Plan/sak. Økte gebyr på etat teknisk drift innen byggesak, planbehandling og regulering. Politisk sektor. Stjørdal bruker mer midler til politisk styring enn i sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppen samt i fylket. Det legges inn en reduksjon på 0.5mill.kr som bidrag til å øke overskuddet for overføring til disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets vedtak. Det foreslås at alle politiske møter foretas på kveldstid Tiltakspakke For å løse de økonomiske utfordringene kommunen står overfor har rådmann gjort flere grep for både å øke inntektene og redusere kostnadene. Tabellen under viser fordeling mellom de ulike grepene: Oversikt over økonomisk ubalanse og tiltak for å balansere: Endringer oversikt 2016 kroner * SUM Netto, realvekst inntekter. +7,6 mill + 3,0 mill 10,6 mill Realvekst kostnader basert på vedtak - 17,2 mill -1,8 mill -19,0 mill Resultatkrav -12,0 mill -12,0 mill -24,0 mill Økonomisk ubalanse - 21,6 mill -10,8 mill -32,4 mill Forutsetter også at alle ubalanser 2015 lukkes Tiltakspakke, grovinndeling: Reduserte avdragsbetalinger 6,0 mill 1,0 mill 7,0 mill Nye innkjøpsavtaler 2,7 mill 1,8 mill 4,5 mill Lavere renter 1,0 mill 1,0 mill Lavere lønnsvekst (pensjon) 1,5 mill 1,5 mill Reduserte rammer (benchmarking - KOSTRA) 4,3 mill 7,5 mill 11,8 mill Generelle kutt / reduserte investeringer 2,0 mill 0,5 mill 2,5 mill Bruk av bundne og ubundne fond 4,1 mill 4,1 mill SUM +21,6 mill +10,8 +32,4 mill *Endringer fra 2016 til 2017 (2016-priser). Økte kostnader til blant annet paviljonger er forutsatt dekket gjennom økte frie inntekter(realvekst inntekter). Netto, realvekst inntekter er basert på økte frie inntekter er i henhold til grønt hefte (statsbudsjett 2016). For 2017 er veksten antatt å bli noe lavere. Konkret er dette knyttet til overgangsordningen INGAR hvor Stjørdal blir trukket 2,5 mill fra 2016 til Tiltakspakke, punktvis: 1. Redusere avdragskostnadene ved å restrukturere lånemassen (økt løpetid på lånene innenfor lovens krav). Konkret er det foretatt avtale om avdragsfrihet på lån i kommunalbanken for å øke løpetiden

95 2. Nye innkjøpsavtaler og overgang til ehandel vil kommunen spare penger på i årene fremover. Rådmannen har lagt til grunn besparelse gjennom å ikke kompensere for prisvekst i For 2017 vil rådmannen avvente effektene av nye innkjøpsavtaler. 3. Justere ned rentekostnadene ytterligere i samsvar med markedsrentene 4. Legge til grunn noe lavere lønnsvekst. I praksis forutsettes det at de private barnehagene kompenseres et noe lavere nivå for pensjonsutgifter (mer reelt). Dette er i tråd med føringene fra statsbudsjettet. Økte pensjonskostnader (ut over lønnsveksten) i 2017 forutsettes kompensert i statsbudsjettet for Reduserte rammer basert på føringer i KOSTRA-analyse / benchmarking mot lavkostkommuner. Se kapittel 6.2. For øvrig er det lagt inn kutt i Værnesregionen med 0,3 mill og kultur med 0,15 mill. 6. Generelle kutt /reduserte investeringer. Rådmann forutsetter at investeringene ikke øker i planperioden ut over det forslaget som nå ligger til grunn. Videre er det lagt inn diverse mindre, generelle kutt fordelt på de ulike etatene. 7. Bruk av bundne og ubundne fond. For å oppnå krav til overskudd på henholdsvis 12 og 24 mill for 2016 og 2017 har rådmannen måttet finansiere noen tidsbegrensete prosjekter med fondsmidler. Blant annet er digitalisering av bygningsarkiv finansiert på denne måten. 6.4 Driftsbudsjett Rådmannen legger frem driftsbudsjett i balanse for budsjett 2016 samt økonomiplan Tall i tusen kr Regnskap 2014 Bud 2015* Bud 2016 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT ( B-C) NETTO DRIFTSRESULTAT (I) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK *RM opprinnelige forslag (tilsvarer beløp for 2016) Netto driftsresultat fremkommer som 7,9 mill. Det er lagt inn som kostnad at det skal overføres 12 mill til disposisjonsfond. Imidlertid er det brukt netto 4,1 mill av fondsmidler, noe som reduserer netto driftsresultat. Forklaring regnskapsmessig mindreforbruk. Det er lagt inn 12 mill i overføring til disposisjonsfond. Uten denne føringen ville regnskapsmessig mindreforbruk ha vært 12 mill

96 Grunnlag nye driftsrammer 2016 Rådmanns forslag til budsjett Vedtatt driftsramme for Justeringer i = Driftsrammer basert på vedtak pr okt Helårseffekt tariff (4/11) for Nye tiltak i tråd m/strateginotat og komprop Eliminering engangsbevillinger Endring selvkostprinsipp økte kap.kost Rådmannens forslag til endringer, diverse Innlemming av Ø-hjelp Nedgang bhagebarn Økning kontrollutvalg og revisjon Økning VR Stjørdals andel Digitalisering bygningsarkiv disp.fond Nye rammer Justeringer i 2015 er i hovedsak knyttet til fordeling av lønnsmidler til tariffoppgjør. Videre er det mindre justeringer som er vedtatt av formannskap og kommunestyret. Helårseffekt tariff (4/11) for 2016 er beregnet helårseffekt av kompensert lønnsoppgjøri Nye tiltak i tråd m/strateginotat for 2016 er knyttet til helårseffekt av husleie Kimen (+13,7 mill), helårseffekt av Lånke bosenter (+2,5 mill), helårseffekt av nye vedtatte stillinger(0,4 mill), nye oppgaver knyttet til kommuneproposisjon (barnehage 2,1 mill og helsestasjoner 1,2 mill), videreføring av næring (+1,0 mill), kompensasjon for mva (0,3 mill) og bortfall av doble kostnader kinodrift 1,5 mill. Eliminering engangsbevilgninger Nærmere 4,8 mill er tilført etatsrammene i 2015 som er vedtatt som engangsbevilgninger. Dette er blant annet åpningsfest Kimen (0,5 mill), ansattefest (0,5 mill), 0,75 mill digitalisering byggesak, 1 mill FDV-kostnader Kimen, bredbånd og prosjekt frigården totalt 1 mill. Endring selvkostprinsipp økte kap.kost. Økte kapitalkostnader knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene. Teknisk har lagt inn høyere gebyr mens finansområdet må kompenseres høyere kapitalkostnader. Rådmannens forslag til rammeendringer. HTV +0,1 mill, norsk pasient erstatning +0,25, reduksjon Stjørdals andel VR - 0,3 mill, kutt barnehage og skole 2 mill, omsorg +0,2, parkering og økte gebyr plansak 1,35 mill, øvrige trossamfunn +0,3, reduksjon politisk styring 0,5 mill, reduksjon kultur 0,15 mill, Fosslivegen 18 +0,2 mill, driftskostnader paviljonger + 0,8 mill, økt inntekt næring 1 mill. Innlemming ø-hjelp i rammetilskudd. Bortfall av øremerkede midler på 5,09 mill. til øyeblikkelig hjelp, som må kompenseres. Nedgang barnehagebarn. Nedgangen i antall barnehagebarn på telletidspunktet 1. juli, har ført til at Stjørdal kommune får mindre i rammeoverføringene fra staten til drift av barnehagene

97 Økning kontrollkomite og revisjon. Basert på vedtatt budsjett 18.september i kontrollkomiteen. Økning Stjørdals andel av Værnesregionen. VR innkjøp økt bemanning (2 årsverk), legevakt nødnettabonnement 0,11 mill, VARIT økte lisenskostnader(microsoft) 1,6 mill. Digitalisering av eiendomsarkiv 1,1 mill. Inngått avtale med IKA. Dette er en prosjektkostnad som rådmann finansierer gjennom bruk av disposisjonsfondet Etatsvis fordeling nye driftsrammer 2015 Bud(oppr) 2015 Bud(end) Endring Driftsrammer, tall i tusen Rådmann/Org.enhet Fellesutgifter Værnesregion - Stj.andel* Oppvekst Omsorg Teknisk Drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ Kultur Sum driftsrammer Finans *i dette beløpet inngår Stjørdals andel av utgifter til barnevernstiltak i og utenfor hjemmet. Beløpet belastes Stjørdal kommune og er ikke en del av fordelingen i Værnesregionen. Det vises til etatsdelene i kapittel 12 for detaljerte oversikter for de enkelte etater. De 2 største endringene i rammene er at NAV flyttes fra Omsorg til Værnesregionen og at husleien inklusive felleskostnader for Kimen er flyttet fra Teknisk drift til Kultur

98 7 Inntektsgrunnlag 7.1 Innledning Rammetilskudd og skatter er ført opp slik de fremkommer i statsbudsjett for 2016 samt KS sine prognosemodeller. Skatt og rammetilskudd er i tillegg vurdert opp mot den reelle veksten Stjørdal har hatt i folketall de siste årene og som forventes å fortsette fremover. Generelle og øremerka statstilskudd er ført opp med beløp og føringer som ligger i statsbudsjett. Satsene for egenbetaling og avgifter er justert opp for prisstigning og i forhold til selvkost der dette skal gjelde. Finansinntekter er beregna ut i fra inntekter i 2014, inntektsutvikling i 2015 og prognosene for rentenivået fra Norges Bank 2015 til Rammetilskudd og skatter Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst regnet fra revidert nasjonalbudsjett Tall for Stjørdal kommune: Økonomiske oversikter Skatt på inntekt og formue Skatteutjevning Demografi, økt skatt etc Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Tallene er i tråd med KS sin beregningsmodell. Utover dette finner rådmannen i tråd med gjeldende økonomiplan også å legge inn en realvekst i frie inntekter (skatt og rammeoverføringer) ut i fra forventet folkevekst i Stjørdal (akkumulert + 10 mill i 2019). For nærmere detaljer se kapittel 3.3 og Generelle statstilskudd. I forslag til økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag sett i forhold til regnskap 2015 og budsjett 2016 for de generelle statstilskuddene, se kommentar etter tabellen: Tall i 1000 kr. A Generelle Statstilskudd 2014 regnskap Inv.komp skole + svømmehall Inv.komp omsorg/sykehjem Vertskommunetilskudd Skolepakken reform SUM Integreringstilskudd flyktn Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud

99 Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka" (fases ut i 2017), nyere skolebygg og svømmeanlegg samt for omsorgsboliger. Investeringskompensasjon for omsorgsboliger og skolebygg justeres ned både fordi renten er vesentlig lavere enn det som i tidligere økonomiplaner var lagt til grunn samt at volumet var satt for høyt. Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp med 11 mill.kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan. De generelle statstilskuddene vedr. flyktninger ble i budsjettet for 2015 oppjustert til 33,2 mill. For øvrig vises det til sak «bosetting av flyktninger i 2015 og 2016» som skal behandles på nytt i november 2015 som vil få konsekvenser både for inntekter og kostnader fremover. Eventuelle nye inntektsforutsetninger(og kostnader) etter vedtak vil bli innarbeidet i budsjettbehandlingen til høsten. Det er lagt inn 1 mill i tillegg til dette (34,2 mill). 7.4 Finansinntekter Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter på overskuddslikviditet og renter på forvaltningslån (videreutlån). Stjørdal kommune har en bankavtale som går frem til og med Fra 2017 må det imidlertid forventes noe mindre renteinntekter. Forventet utvikling: Tall i mill kr R-13 R-14 B-15 B-16 B-17 B-18 B-19 Renteinntekter 9,0 12,2 6,0 4,4 4,0 3,3 3,4 Renter viderutlån 4,9 5,7 6,0 6,5 7,2 7,5 8,0 Aksjeutbytte 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 14,1 17,9 12,0 11,1 11,2 10,8 11,4 Renteavkastning 3,0% 3,0% 2,8 % 2,3% 1,8% 2,0% 2,1% Ref. kap.kost Stj.hallen 2,1 2,1 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 Det var høye renteinntekter på bankinnskudd i både 2013 og 2014 knyttet til låneopptak på investeringsprosjekter som ble utsatt. Dette var i hovedsak låneopptak knyttet til investeringer innenfor vann og avløp. Bankavtalen må legges ut på anbud i 2016 og basert på dagens rentemarked må vi forvente lavere avkastning på overskuddslikviditet/ bankinnskudd fremover. Refusjon av kapitalkostnader Stjørdalshallen føres under finanskapittelet og tilfører kommunen ca 2 mill årlig for å dekke låneopptak og dertil avdrags og rentekostnader. Avtalen med fylket skal revideres etter utgangen av 2015 basert på faktiske kostnader. 7.5 Egenbetaling Satsene for egenbetaling og på kommunale avgifter er justert opp i samsvar med anslag for prisvekst slik dette fremkommer i statsbudsjett. For selvkostområder blir satsene justert i henhold til regelverket for selvkost. Til tross for store investeringene som kommer på

100 vannforsyning og avløpsanlegg i økonomiplanperioden er vann og avløpsavgiftene holdt på omtrent samme nivå. For nærmere detaljer se kapittel 13 kommunale gebyr. 7.6 Andre inntekter Stjørdal kommune har ingen andre egne inntekter av varig karakter som kan legges inn i driftsbudsjettet. Kommunen har noen leieinntekter. Disse er imidlertid ikke varige og bør derfor ikke tas inn som grunnlag for beregning av rammer. 7.7 Inntektssystemet Det statlige inntektssystemet med alle sine indikatorer og vekting av disse beregner i detalj hva kommunen skal ha av utgifter og dermed frie inntekter i form av skatt og samla rammeoverføring. I henhold til det statlige inntektssystemet skal Stjørdal være en rimelig kommune å drifte med en kostnadsindeks i nærheten av 1 som er snittet for kommunene. Nedenfor er siste oppdaterte kostnadsindeks for 2016, 1,0044 mot 1,0174 i En nedgang på 1,7 prosentpoeng tilsier at skal være rimeligere å drifte basert på endring i indikatorene for Stjørdal sammenlignet med landet. Bruk av folketall Antall landet Antall Stjørdal Tillegg/ fradrag i utgiftsutj Endring 0-1 år , år , år , år , år , år , år , over 90 år , Basistillegg , Sone , Nabo , Landbrukskriterium 1 0 1, Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia , Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand , Flyktninger uten integreringstilskudd , Dødlighet , Barn 0-15 med enslige forsørgere , Lavinntekt , Uføre år , Opphopningsindeks , Urbanitetskriterium , PU over 16 år , Ikke-gifte 67 år og over , Barn 1 år uten kontantstøtte , Innbyggere med høyere utdanning , Tillegg/fradrag i tusen kr 1, Utgiftsbehovsindeks -100-

101 Stjørdal kommune får overført 5 mill mer enn en snittkommune. Som en ser av grunnlaget er det Stjørdals unge befolkning som gir dette utslaget. Barn og unge tilfører 45 mill ekstra til Stjørdal for å dekke økte kostnader innenfor barnehage og skole (i forhold til en snittkommune). Som forklaring til tabellen kan en eksempelvis se på Barn 1 år uten kontantstøtte som Stjørdal har 142 (212 i 2014) av. I landet er det barn ( barn i 2014) 1 år uten kontantstøtte. Fordi Stjørdal har 19 % (indeks 0,81) færre enn normalkommunen trekkes Stjørdal 6,2 mill mot å bli godskrevet 5,7 mill i At Stjørdal kommune betaler for 0-åringer i barnehagene kompenseres ikke. Inntektssystemet tar imidlertid ikke høyde for at Stjørdal har valgt en desentralisert struktur for sitt tjenestetilbud og at kommunen som vekstkommune har store investeringer og dermed kapitalutgifter. Dette er ting som kommunen selv må håndtere og her gis det ingen drahjelp fra staten. 7.8 Egne inntekter Rådmannen har i mange år påpekt at Stjørdal kommune må se på potensialet som ligger i egne inntekter - eiendomsskatt. Med de mange utfordringer kommunen står foran som må finne sin løsning vil rådmannen vise til de mulighetene som ligger i en øking av egne inntekter. Det er mange kommuner som Stjørdal kan sammenligne seg med som har økonomiske utfordringer. Disse kommunene har dog den forskjell at de ikke har den veksten som Stjørdal har og dermed mindre investeringsbehov, samtidig har de gjort strukturelle grep med sentralisering av tjenestetilbudet samt at de utnytter eget inntektsgrunnlag. Rådmannen fikk i oppdrag knyttet til fremlegging av budsjett 2015 og økonomiplan å fremme en utredning av eiendomsskatt. Denne utredningen ble lagt ved budsjett og økonomiplandokumentene. Utredningen viste at en eiendomsskatt på 2 promille kan gi årlige inntekter i størrelsesorden 50 mill. kr. hvorav eiendomsskatt på boliger utgjør 34 mill.kr. Ut i fra kommunestyrets vedtak i strategidebatten er ikke inntekter fra eiendomsskatt tatt inn i rådmannens forslag til budsjett for 2016 samt økonomiplan Rådmannen legger innføring av parkeringsavgift til grunn for sitt budsjett Det vises til det som er anført i kapittel

102 8 Utgiftsgrunnlag 8.1 Innledning Utgiftene i forslag til økonomiplan samt budsjett 2016 legger til grunn revidert budsjett for 2015 med kostnadsreduksjoner og økte kostnader slik disse er vedtatt i forbindelse med strategidebatt og vedtak 18.juni 2015 i kommunestyret. Dette sammen med kapitalutgifter og satt opp i mot inntektsgrunnlaget gir rammer for kommende økonomiplanperiode Lønns- og prisutvikling Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i tallene vil dermed da beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for tidligere år fremstille alle tall i faste priser i sitt strateginotat for Både pris og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 %. Altså er det forutsatt ingen reallønnsvekst. Avsetning til dekning av tariffoppgjør i 2016 er basert på denne veksten. Praktisk er dette gjort gjennom at 17,6 mill er avsatt på finansområdet. Når tariffoppgjøret er fastsatt tilføres de ulike kostnadsrammene midler fra denne avsetningen. 8.3 Pensjonskostnader Pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette har gitt en oppbygging av et akkumulert premieavvik i regnskapene i perioden Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har bidratt til premieveksten de siste årene. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene har vært jevn, men likevel noe svakere enn veksten i premiene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i Nivået på pensjonspremiene vil også i 2015 være særlig høyt som følge av at pensjonsleverandørene fortsatt har behov for å styrke premiereservene. Dette er nødvendig for å kunne møte Finanstilsynets krav om at pensjonsavsetningene skal ta høyde for økt levealder. Endret amortiseringstid Det er ventet at betalte pensjonspremier klart vil overstige regnskapsførte pensjonskostnader i Premieavviket som dette medfører i 2015 bidrar til en vekst i amortiseringskostnadene i Samtidig reduseres amortiseringstiden fra 10 til 7 år. Premienivået vil ventelig fortsatt være på et høyt nivå de nærmeste årene, og være noe høyere enn nivået på pensjonskostnadene. Dette betyr at vi kan forvente et premieavvik også de neste årene. Departementet mener at det er viktig med stabilitet i kommuneøkonomien og spesielt i utviklingen i pensjonskostnadene, og departementet vurderer derfor amortisering av premieavvik over 7 år som det beste alternativet. Da ivaretas både hensynet til utjevning og behovet for en noe raskere nedbygging av fremtidige premieavvik. Departementet vil iverksette

103 endringen i amortiseringstiden gjennom endring i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, med regnskapsmessig virkning fra Vekst i samlede pensjonskostnader Veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 0,9 mrd. kroner i 2016, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er beheftet med noe usikkerhet. 8.4 Lønnsreserven Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen under ansvar 9 Finans. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjons- og arbeidsgiveravgift for kommunalt ansatte, effekt ikke-kommunale barnehager og politisk godtgjørelser. Rådmannen har for årene avsatt 17,6 mill.kr. økende til 20 mill i 2019 i lønnsreserve. For etatene og enhetene er det bra og forutsigbart at lønnsreserven er så stor at lønnsoppgjørene blir dekket 100 %. I alle år har imidlertid enhetene vært nødt til å dekke annen lønnsøkning av eget budsjett. Som oftest dreier det seg om ansiennitetshopp på lønnsstigen. Også kompensasjon for utdanning som fører til endret stillingsgruppe og høyere lønn, belastes enhetenes budsjett. Denne ordningen fører til at enheters lønnsbudsjett stadig rekker til færre stillinger. Dette rammer mest i etat omsorg og oppvekst. 8.5 Øvrige budsjettforutsetninger Kontrollkomiteen sluttet seg 18. september til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 for kontrollkomiteen - med en total ramme på kr (budsjett inneværende år kr ,- ). Av dette er ,- kjøp av revisjonstjenester og ,- kostnad med sekretariatet. Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng

104 9 Investeringer 9.1 Investeringsplan , tallgrunnlag Nedenfor er forslag til investeringer i planperioden. Som grunnlag er strategidokument og vedtak 19.juni. Kommentarer til revidering og nye prosjekt er tatt under. Økt investeringsramme og forsert tidsplan for investeringer i forhold til det forslaget som rådmannen legger frem vil medføre økte kapitalutgifter renter og avdrag. Dette må finansieres ved tilsvarende kutt i driftsbudsjettet. Etat oppvekst har fremmet ei prioritering over investeringer til midlertidige og varige skolebygg ut i fra dagens reelle behov. Rådmannen har fulgt opp dette i forslag til investeringer. Som en følge av ledig kapasitet innenfor barnehageområdet og fallende barnetall er ny barnehage Skjelstadmark skjøvet frem i tid. Avsatte midler i 2016 foreslås omdisponert til finansiering av paviljongsløsning for å løse prekært behov for klasserom Fosslia skole, skolestart For å få ned enhetskostnadene innenfor barnehagesektoren må det over tid prioriteres færre og større kommunale enheter. Rådmannen finner ikke rom innenfor de gitte rammer til å gå inn med kommunale midler for å finansiere bygging av Bergkunstmuseum i Hegra. En eventuell realisering av dette krever dekning av kapitalutgifter ved reduserte driftsutgifter/økte inntekter. Prosjektet legges på vent til ut i neste økonomiplanperiode. Nedenfor er oversikt over selvfinansierende prosjekt. «Familiens hus» er også lagt inn som selvfinansierende. Omtrent halvparten av finansieringen vil fremkomme som reduserte eksterne husleier kommunen har i dag

105 Økonomiplan Sum Investeringsprosjekt, 1000 kr Øk.plan Nto INV Nto INV Nto INV Nto INV IKT VARIT Kirkelig fellesråd "Samfunnshus", prosjektering "Familiens hus" SUM fellesprosjekt og annet IKT-utstyr Oppvekst Universell utforming Barneskole sentrum, trinnvis utb Skole Hegra Uteanlegg skole og barneh Paviljong Fosslia skole Skjelstadmark barnehage SUM Etat Oppvekst Tilpasning bygg/ utstyr Omsorg Kjøkken, nybygg IKT-utstyr, omsorg SUM Etat Omsorg Div. friområder, tursti, sykkel ENØK og ekstraord.rep Bygg Maskinpark, utsk.plan Kommunale veger inkl gatelys Brann, forebyggende og redning Rassikring og elveforebygging HUSBYJORDET: Byparken SUM Etat Teknisk SUM ikke-selvfinansierende Økonomiplan Investeringsprosjekt, 1000 kr Prosjekt Nto INV Nto INV Nto INV Nto INV Omsorg Familiens hus, selvfinansierende Boliger, jfr.boligsosial handlingsplan Utskifting bilpark, overgang fra leasing Tomtemod. Boliger (selvk.) Næringsarealer (selvkost) Parkeringsanlegg under Husbyjordet Vannverk (avg.fin ) Avløp(avg.fin ) SUM Selvfinansierende SUM TOTALT

106 Prosjekt SUM ikke-selvfinansierende SUM Selvfinansierende TOTALT Investeringsplan , kommentarer prosjekt Familiens hus Riving av samfunnshuset og bygging av en paviljongløsning for etablering av familiens hus prioriteres i Etablering av familiens hus støttes av helse- og omsorgsdepartement, barne-, likestillingsdepartement, Helsedirektorat og er samtidig i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Det er en rask utvikling på antall kommuner som etablerer dette. Familiens Hus skal både samlokalisere og samordne et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud til barn/ unge og deres familier for å styrke og bedre oppvekstvilkårene i Stjørdal kommune. Familiene skal møte en felles, helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus der tidlig identifikasjon, forebygging og tidlig innsats prioriteres og styrkes. Barneskole i sentrum, trinnvis utbygging For å kunne håndtere elevtallsveksten i sentrum, er det lagt inn investeringsmidler til en trinnvis utbygging av Halsen barneskole. Planlegging og prosjektering vil starte i 2017 og bygging i 2018/2019. Skole Hegra En midlertidig paviljongløsning ved Hegra barneskole er ferdigstilt sommeren Paviljongen ivaretar skolebehovene i Hegra i noen år, men på sikt må det etableres nye permanente løsninger. På grunn av grunnforholdene, er det behov for betydelige sikringsarbeider som det vil ta tid å gjennomføre. Av den grunn, og av økonomiske årsaker legges det derfor opp til en byggestart for ny skole i Hegra i Uteanlegg skoler og barnehager. Det er avsatt totalt 1,9 mill.kr. til uteanlegg skoler og barnehager. Et omfattende statlig regelverk knytta til installasjoner for uteleker drar kostnadene opp. Paviljong Fosslia skole Plassbehovet ved Fosslia skole er prekært. Skolen er bygd som en 2 parallell skole, men den første 3 parallell klassen startet høsten Store boområder rundt Fosslia skole er under utbygging, og prognosene viser en omfattende elevtallsvekst de kommende årene. For å håndtere elevtallsveksten må skolekapasiteten ved Fosslia skole økes. Med begrensede investeringsmidler tilgjengelig foreslås det som et strakstiltak å etablere en paviljongsløsning som står ferdig høsten

107 Skjelstadmark barnehage Ved siste barnehageopptak var det tilstrekkelig antall plasser i eksisterende barnehager i Skjelstadmark. Samtidig er det stor vekst og stort behov for å bygge ut barneskolene i sentrum på grunn av manglende skoledekning. Selv om ny barnehage i Skjelstadmark er under prosjektering, er det ikke funnet økonomisk handlingsrom for å starte en eventuell utbygging før i Kjøkken- nybygg Arbeidet med etablering av nytt produksjonskjøkken er satt i bero, i påvente av utarbeidelse av områdeplan for området S3 i Kommuneplanens arealdel Diverse friområder, tursti, sykkel Avsatt 6 mill i 2016 til oppfølging av sykkelbyprosjektet og opparbeidelse av parker og friområder, herunder også nytt lager/verksted for park og idrett i Sandskogan. Deretter 1,6 mil årlig til formålet. ENØK og ekstraordinært vedlikehold bygg Årlige beløp til ENØK 0,6 mill.kr. pr. år. Årlig bevilgning til større utbedringsarbeid på bygg videreføres med 0,8 mill pr år. Maskinpark utskiftingsplan Det avsettes 1,28 mill.kr. årlig til kommunalteknikk for å gjennomføre en systematisk utskifting av eldre maskiner. Kommunale veger inkl gatelys Avsatt 10 mill kr til kommunale veger/gater og gatelys i 2016, herunder oppgradering av nedre del av Kjøpmannsgata. For perioden er det avsatt 7,5 mill kr årlig. Brann, forebyggende og redning Avsatt 0,84 mill årlig til nødvendig materielloppgradering på brannstasjonen Rassikring og elveforebygging Avsettes 1,080 mill pr år som kommunal medfinansiering til rassikring og elveforebygging. I tillegg avsettes 10 mill i 2016 til ekstraordinære sikringstiltak i Hegra i forbindelse med pågående arbeid med ny barneskole. Husbyjordet byparken Restfinansiering av bypark på Husbyjordet på totalt 22 mill kr lagt inn i

108 Selvfinansierende investeringsprosjekter Omsorg 2030 Strategiplan «Omsorg 2030» staker ut kursen for Stjørdal kommune i perioden fram mot 2030, og vil rulleres første gang i 2016, og deretter hvert fjerde år i perioden. Kommunen står overfor store demografiske endringer, med en kraftig vekst i antall eldre når vi nærmer oss 2020 og i årene som følger. For å møte utfordringene vil man se både på metodikken ved å ta i bruk hverdagsrehabilitering som metode og implementere velferdsteknologi i tjenestetilbudet. Organisatoriske grep må tas for å kunne stille med robuste enheter i stand til å ivareta brukernes behov uavhengig av hvilken kommunedel den bor i. På investeringssiden må det i perioden bygges drøyt 280 omsorgsplasser, Helsehus og boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne og rus/psykiatri boliger. Første byggetrinn vil trolig stå ferdig i For 2016 ligger prosjektet Fosslivegen inn i sin helhet (ferdigstilt november 2016). Boliger jfr. Boligsosialhandlingsplan. Med bakgrunn i vedtatt boligsosial handlingsplan ble de årlige brutto investeringene økt fra 5mill.kr. til 10 mill.kr. Ved bygging av disse boligene får kommunen tilskudd fra Husbanken og kostnadene ved den resterende finansiering dekkes gjennom husleie. Dette er prosjekt som skal gå til selvkost. Næringsareal. Stjørdal har de siste årene solgt betydelig næringsareal. Det er viktig også å ha fokus på opparbeidelse av nye områder og ikke bare på salg. Opparbeidelse og salg av næringsareal skal være selvfinansierende for kommunen. I realiteten blir det alltid en periode hvor kommunen må forskuttere erverv og utbygging. Disse kostnadene vil belaste kommunens likviditet. Det er avsatt samla 16mill kr til erverv og utbygging av næringsareal. Vannverk. Vannforsyning skal være et selvkostområde som innebærer at kapital og driftsutgifter skal dekkes ved inntekt fra vannavgifter. De store investeringene totalt 51 mill.kr. vil medføre noe økte vannavgifter. Disse avgiftene er imidlertid lave i dag målt opp mot en rekke andre kommuner. En vesentlig del av investeringene vil være knytta opp mot kravet til en godkjent reservevannforsyning for kommunen. For nærmere detaljer om kommunale avgifter vises det til Vedlegg Kommunale gebyrer. Avløp. I løpet av økonomiplanperioden bygges det nytt sentralavløpsrenseanlegg til erstatning for dagens som har nådd kapasitetstaket og heller ikke har en teknologi og renseprosesser som en må ha. Bygging av nytt sentralrenseanlegg som skal være operativ i lang tid. Anlegget skal håndtere økte avløpsmengder grunnet veksten i Stjørdal samt nye miljøkrav. Det er avsatt 205 mill.kr. i økonomiplanen til utbygging vannforsyning. For nærmere detaljer om kommunale avgifter vises det til vedlegg Kommunale gebyrer

109 9.4 Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi. Det er inngått husleieavtale mellom SKU AS og Stjørdal kommune. Husleien er basert på at Stjørdal gir en kommunal garanti på 350 mill. I brev av 19.juni godkjenner Fylkesmannen kommunens vedtak i sak 60/2015 om selvskyldnergaranti til Stjørdal Kulturutvikling AS oppad begrenset til maksimalt 385 mill. Fylkesmannens vurdering knyttet til lånegaranti SKU/Kimen Ifølge SSBs KOSTRA-statistikk hadde Stjørdal kommune i 2014 en netto lånegjeld på om lag 1,38 mrd. kr. Målt ift. brutto driftsinntekter gir dette en lånegjeld på 86,3 prosent. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og for landet utenom Oslo, som henholdsvis er 78 prosent og 78,9 prosent, men marginalt høyere enn gjennomsnittet for store kommuner (84,6 prosent for kommunegruppe 13). For å illustrere hvor stort lånet til kulturhus er i forhold til kommunes økonomi, kan vi legge til 350 millioner kroner til kommunens netto lånegjeld og dele dette på brutto driftsinntekter for 2014_ Dette ville isolert sett gitt en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 108,3 prosent, som må karakteriseres som høyt. Regnestykket er ment som en illustrasjon, og siden SKU er et AS, vil lånet ikke inngå som en del av kommunens netto lånegjeld. Likevel kan den økonomiske forpliktelsen langt på vei sammenlignes med en situasjon hvor kommunen hadde eid kulturhuset, og selv tatt opp lån. Det er ingen tvil om at Stjørdal kommune har påtatt seg en stor økonomisk forpliktelse ifm. investeringen i kulturhus. Den økonomiske risikoen knyttet til SKU og kulturhuset bæres nesten fullt ut av Stjørdal kommune. Etter Fylkesmannens vurdering har Stjørdal kommune allerede, og uavhengig av om det innvilges kommunal lånegaranti eller ikke, påtatt seg en stor økonomisk forpliktelse Den økonomiske risikoen for kommunen, endres i realiteten i liten grad ved at kommunen garanterer for et lån pålydende 350 millioner kroner. Dersom det ikke gis kommunal lånegaranti, gir dette i sin tur dårligere lånebetingelser, som igjen gir høyere husleiekostnader for kommunen. Det følger videre av kommunelovens 51 at det ikke kan gis kommunal garanti til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 9.5 Oppsummering investeringer Basert på rådmannens forslag til økonomiplan får man følgende forslag til investeringer i planperioden: Beløp i 1000kr Prosjekt SUM ikke-selvfinansierende SUM Selvfinansierende TOTALT Korrigert for avdragsbetaling og inflasjon vil et beregnet bærekraftig nivå på årlige nye investeringer ligge på omtrent 70 mill. Korrigert for andelen selvfinansierende lånemasse bør årlig låneopptak ikke overstige 50 mill (gitt at kommunen ikke har egenkapital /opptjent overskudd). Økte lån som må finansieres i økonomiplanperioden er på 270 mill. Dette er grovt regnet 100 mill mer enn hva som naturlig kunne ha blitt finansiert gjennom normal drift. Økt lånefinansiering må således finansieres gjennom ytterligere innsparinger eller økte inntekter

110 10 Kapitalutgifter 10.1 Grunnlag kapitalutgifter. Da gjennomsnittlig årlig avdrag etter departementets beregningsregel ligger lavere enn hva kommunen reelt betaler i avdrag, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 40 år. Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en snittsats på 2,65 % i Det er forutsatt at ca 50 % av gjeldsmassen er bundet i fastrenteavtaler. Forutsetninger nye flytende lån: Avdragstid Ordinære lån 40 1,75 % 1,75 % 2,0 % 2,25 % Startlån 20 2,0 % 2,0% 2,15 % 2,35 % 10.2 Renter og avdrag i planperioden inklusive rentekostnader nye låneopptak. Tabellen nedenfor viser kapitalutgifter i millioner kroner fra og med regnskap 2013 til og med 2019 basert på vedtatte investeringer i budsjett 2015 og forslag til økonomiplan Det er forutsatt en økning i de flytende rentene fra R-13 R-14 B-15 B-16 B-17 B-18 B-19 Avdrag 61,1 62,6 64,0 61,5 61,0 61,0 62,0 Renter 52,5 54,4 55,0 55,3 57,3 59,0 61,0 Hvorav rente nye 4,5 7,4 10,5 14,4 lån SUM 113,6 117,0 119,0 116,8 118,3 120,0 123,0 Som det fremgår av tabellen så er det en jevn økning i kapitalutgiftene i hele planperioden. En vesentlig del av denne økningen er knytta til låneopptak innenfor avløp og vannforsyning hvor kapitalutgiftene dekkes over avgiftene og videreutlån. Ut i fra gjeldende regelverk for selvkostberegning kommer inntektene med 1 års etterslep i forhold til utgiftene. Økte kapitalutgifter knytta til investeringer innen VAR- områdene vil derfor medføre en økt kapitalbelastning

111 10.3 Lånegjeldens utvikling fordelt på låneformål. Tabellen under viser kommunens gjeld fordelt på formål. Beløp i mill.kr UB 2015 UB 2016 UB 2017 UB 2018 UB 2019 Brutto lånegjeld Herav startlån Netto lånegjeld Herav selvfin Ikke selvfin Fordeling låneopptak Beløp i mill.kr Lån selvfinansierende Lån ikke selvfin Sum ordinære lån Startlån Totalt Netto lånegjeld kr. pr. innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Tabellen viser en sammenligning mellom Stjørdal kommune og noen utvalgte kommuner. Regnskapstall Stjørdal Malvik Levanger Verdal Steinkjer N.T.lag Kostragr Disposisjonsfond. Stjørdal kommune bygde opp disposisjonsfondet (kommunens egenkapital) i løpet av perioden 2009 til 2012 med omtrent 70 mill. Årsaken til dette var avsetninger av momsrefusjon på investering ikke ble brukt opp i driften. Totalt ble det avsatt 88 mill knyttet til investeringsmoms til disposisjonsfondet. Imidlertid har en i hele perioden måttet brukt noe av midlene til å finansiere ulike tiltak. For 2015 brukes nærmere 10 mill for å dekke overforbruket på driftssiden. For 2016 er det budsjettert med en netto avsetning til disposisjonsfondet på 8 mill. Og økende til over 20 mill i Disposisjonsfondet kan både brukes til å finansiere driftsprosjekt, overforbruk

112 og som egenfinansiering for investeringsprosjekt. I dag må alle investeringsprosjekt lånefinansieres 100 %. Utvikling i disposisjonsfondet basert på prognose 2015 og forslag til økonomiplan : Disposisjonsfond mill kr 74,2 71,9 70,3 61,1 69,0 93,0 117,0 141,0 Det anbefales at disposisjonsfondet utgjør minimum 4 % av kommunens driftsinntekter. Hvis disposisjonsfondet er negativt 2 år på rad settes kommunen under statlig styring og alle låneopptak/investeringer må godkjennes av Fylkesmannen Reserve kapitalutgifter Stjørdal kommune hadde tidligere en innbakt reserve i budsjettet knyttet til kapitalutgiftene. Frem til 2008 ble alle lån tatt opp med 20 års avbetalingstid. Dette ble endret av kommunestyret til at regnskapsforskriftenes regler om maksimal avdragstid skulle utnyttes for derved å frigjøre midler avsatt til avdrag til andre formål. Avdragstiden på kommunens lån ligger i dag i snitt på litt i overkant av 30 år. For renteberegning var det også lagt inn en liten margin som en reserve. Nå er renteforutsetningene tilsvarende markedsrenten pluss 0,0 til 0,2 prosentpoeng. Det forutsettes lav rente i den kommende økonomiplanperioden. Dersom rentenivået går tilbake til det som Norges Bank vurderer som ei normalrente 4,5 5,0 % vil det med dagens lånegjelden medføre en økt årlig rentekostnad på omtrent 15 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til fastrenteavtalene som kommunen har inngått for deler av låneporteføljen. Med dagens driftsnivå og inntekter vil Stjørdal kommune få meget store utfordringer i å håndtere en slik renteøkning Egenkapital investeringer. Det fremgår av tidligere økonomiplaner, regnskap og kommende økonomiplan at Stjørdal kommune har minimalt/ingen med egenkapital til investeringer. Dette fører til at låneopptak er eneste finansiering som gir påfølgende kapitalutgifter. Kapitalfondet er tilsvarende lik null. Disposisjonsfondet er på vel 60 mill. I økonomiplanperioden frem til 2019 er det forutsatt at dette fondet skal øke til 141 mill. Disposisjonsfondet kan finansiere både drifts- og investeringstiltak

113 11 Rammer budsjett 2016 og økonomiplan Obligatoriske budsjettskjema som skal vedtas er skjema 1A og 1B som viser hvordan driftsrammene fremkommer og hvordan de er brukt. Budsjettskjema 1A - Drift Tall i 1000 kr. Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligereregnsk.m.merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer-/mindreforbruk kalkulatoriske finanskost VAR Lønnsoppgjør Formannskap Til fordeling drift etter justeringer: Til ubundne avsetninger er det lagt inn føringen om at Stjørdal må styrke overskuddet fremover og at netto driftsresultat skal fra 2017 utgjøre 1,5 % av driftsinntektene. Å overføre henholdsvis 12 og 24 mill til disposisjonsfondet medfører at driftsrammene blir tilsvarende redusert

114 Nedenfor er forslag til rammer for hele planperioden(skjema 1B). For beskrivelse av endringer innenfor de ulike etatene vises det til kapittel 12. Budsjettskjema 1B - Drift (til fordeling drift fra budsjettskjema 1A) Tall i 1000 kr. Bud 2015*Bud -15 (end) Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesregion Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Sum driftsrammer Finans

115 11.1 Driftsbudsjett Nedenfor er utvikling driftsresultat 2014 til forslag budsjett 2016 for Stjørdal kommune. Tall i tusen kr Regnskap 2014 R.Bud 2015 Bud 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L=I+J+K) R.Bud.2015 er årets budsjett slik det var før behandling av økonomiplan i juni 2015 og før justering av tariff

116 Brutto driftsinntekter er forutsatt å bli mill og brutto driftskostnader mill. Brutto driftsresultat budsjetteres således til å bli positivt 45,6 mill, mens netto driftsresultat 7,9 mill. Utgangspunktet var at dette skulle bli 12 mill. Rådmann har lagt til grunn 12 mill i sitt arbeid men budsjettert bruk av bundne og ubundne fond har gitt et lavere netto driftsresultat enn forutsatt. Imidlertid er det budsjettert 12 mill til overføring disposisjonsfond. Rådmann har ikke lagt føring overfor budsjettansvarlig om ikke å budsjettere med bruk av bundne fond. Økningen i lønnsutgifter inklusive sosiale utgifter er på nærmere 57 mill. Forklaring til økningen er sammensatt. En årsak er lønnsveksten i Videre er flere oppgaver lagt til Værnesregionen som Stjørdal skal viderefakturere andre kommuner. I tillegg har Værnesregionen nå budsjettert inn forventet lønnsvekst for Dette gir en ekstra lønnseffekt når en sammenligner med budsjett 2015-tallene som er uten lønnsveksten i Videre er det en rekke prosjektstillinger og kostnadsøkninger(lønn) som blir finansiert på etatsnivå med øremerkete midler, prosjektmidler og refusjoner. Etat omsorg har så langt i 2015 rapportert negative lønnsavvik knyttet til flere og mer kostbare tjenester under ordningen særlig ressurskrevende tjenestemottakere. I budsjett 2016 er økningen hittil i år og forventning om ytterligere økt behov/vedtakstimer lagt inn, både på utgiftssiden (lønn) og som økt refusjon fra staten gjennom tilskuddsordningen Investeringsbudsjett, skjema 2A og skjema 2B (kapittel 9.1) Budsjettskjema 2A, investeringer Bud 2016 Bud 2017 Budt 2018 Bud 2019 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskap Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Alle investeringer er oppgitt i nettobeløp tusen kroner og må finansieres med låneopptak. Totalt låneopptak i 2016 er på kr 334,3 mill. Videre er det lagt inn en ramme for startlån på 80 mill. Totalt blir da bruk av lånemidler kr 414,3 mill. For nærmere beskrivelse av investeringsbehovet vises det til kapittel 9. Tabell i kapittel 9.1 er å forstås som skjema 2B og summeringene per etat er da det som skal vedtas av kommunestyret

117 12 ETATSDEL 12.1 Rådmann stab/støttefunksjoner Beskrivelse av enhetene Økonomi: Enheten har ansvaret for kommunens økonomi- og finansforvaltning, herunder utarbeidelse av budsjett/økonomiplan/årsrapporter, finansforvaltning, innkjøpspolitikk, fremleggelse av periodisk regnskap og retningslinjer/reglement/utredninger innenfor økonomiområdet. Videre har enheten ansvaret for oppfølging av økonomistyringen på enhetsnivå, herunder budsjettkontroller og tertialrapporter. Enhet består av 5 ansatte hvorav 1 ansatt jobber med innkjøp. for Stjørdal hvorav 70 % belastes Værnesregionen i forbindelse med e-handelsprosjekt. Controllere følger opp etater og enheter i økonomi og budsjettspørsmål. Analyserer, utarbeider prognoser og gir råd. Controllerne har også oppgaver knyttet til værnesregionsamarbeidet hvor Stjørdal er vertskommune. Dette er blant annet budsjettering, tertialrapporter, utfakturering og avregninger. Prioriterte mål: Lage oversiktlige og lettforståelige økonomirapporter for intern og politisk styring. Til enhver tid å ha oversikt over den økonomiske situasjonen i kommunen. Bistå enheter og etater med gode analyser og råd knyttet til økonomi. Sikre budsjettkontroll i alle enheter i kommunen gjennom dialog og økt felles kunnskap om hva som er god økonomistyring. Organisasjonsledelse: Organisasjonsenheten har ansvar for stab/støttefunksjonene både i kommunen og i Værnesregionsamarbeidet. Samhandlingsleder rapporterer også til organisasjonssjefen. Enheten har to rådgivere. Juridisk rådgiver som håndterer juridiske spørsmål fra stort sett hele organisasjonen. I tillegg er stillingen tillagt oppgaver bl.a. med valgavvikling. Beredskapsrådgiver ivaretar arbeidet med å sikre at beredskapssituasjonen i kommunen til enhver tid tilfredsstiller de krav som politikere og sentrale myndigheter stiller. Stillingen er også tillagt arbeid med kvalitet. I enheten inngår alle fast frikjøpte hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Det utgjør ca. 5 stillinger. Utgiftene kan variere noe da nyvalg kan føre til endrede lønnsutgifter midt i budsjettåret

118 Personal: Enhet personal består av 7,2 årsverk (inkl. leder og sekretær for rådmannen/organisasjonsenheten) som yter råd og veiledning til enheter og etater knyttet til personalspørsmål. Personalmedarbeidere fungerer som sekretærer for enheter i tilsettingssaker skriver arbeidsavtaler og sikrer at tilsetting skjer i tråd med lov- og avtaleverk. Enhet personal har en viktig rolle i kommunens IA-arbeid. Det innebærer at enheten bistår ledere i oppfølging av den enkeltes sykefravær. I tillegg forsøker enheten å initiere og følge opp tiltak som kan virke forebyggende på sykefraværet i kommunen. Dette arbeidet er tidkrevende. Enheten opplever stadig større etterspørsel etter støtte og faglig bistand i vanskelige personalsaker. Enhet personal bruker mye ressurser på saksbehandling innen arbeidsrettsområdet. Dette er krevende saker hvor ansatte i større og større grad engasjerer advokater for å snakke sin sak. Omtrent en firedel av Stjørdal kommunes innbyggere som startet på videregående skole for 5 år siden, har ennå ikke fullført skolegangen sin. Enhet personal jobber sammen med NAV for å få flere unge voksne ut i arbeidsutprøving og kvalifisering for jobb. Jobb er den viktigste suksessfaktoren for at våre innbyggere skal kunne etablere seg og klare seg selv uten hjelp fra det offentlige. I tillegg har enheten et overordnet ansvar for alle lærlingene/lærekandidatene som kommunen har. Det arbeides med videreføring av den vedtatte rekrutteringsstrategien. Stjørdal kommune vil i årene framover ha et stort behov for arbeidskraft og det er viktig både å jobbe godt med lærlinger/studenter samt de som allerede er ansatt i kommunen for å vedlikeholde omdømme til kommunen som en attraktiv og trygg arbeidsgiver. Rådmannen beklager at det ikke er rom i årets budsjett til å øke kapasiteten på Enhet personal med 1 årsverk. Prioriterte mål: Å bidra til at ledere i Stjørdal kommune har tilstrekkelig kompetanse på lov- og avtaleverk til å utøve god og fleksibel ledelse Å kunne arbeide med rekruttering og omdømme, slik at elever og studenter kan orienteres og motiveres for jobb i kommunen. Legge til rette for at lærlinger, minoritetsspråklige og mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, finner Stjørdal som en framtidig arbeidsplass. Å bidra til videreutvikling av personalområdet i Stjørdal kommune på en sånn måte at ansatte, ledere og andre oppfatter kommunen som en attraktiv arbeidsgiver Servicetorg/arkiv: Enheten har totalt 11,3 årsverk fordelt på 13 ansatte (inkl leder). I tillegg har enheten en førsteårslærling og en andreårslærling. Av de 11,3 årsverkene er 4,5 i fronttjenesten, 4,8 i arkiv og 1 i informasjon, i tillegg til leder. Ny leder er ansatt fra august I tillegg til å være enhetsleder er han også kommunikasjonsrådgiver. En av enhetens aller viktigste oppgaver i 2016 er å arbeide med enda større fleksibilitet for å redusere sårbarheten ved permisjoner, sykdom og annet fravær

119 I tillegg er det vesentlig for å gjøre en best mulig, og mest mulig effektiv jobb at den digitale kompetansen i enheten samlet sett styrkes. Arkivet har slitt med store etterslep på å arkivere dokumenter, men er nå ajour. Andre omfattende arbeidsoppgaver i enheten er telefoni- og publikumsmottak, kommunikasjons- og informasjonstjenester og bostøtteordningen. Det er veldig viktig at en stor andel av henvendelsene til servicetorget løses der, og dermed frigjør saksbehandlingskapasitet i vår øvrige organisasjon. Prioriterte mål: Digitalisering av arbeidsprosesser i organisasjonen. Fortsette med innføring av elektroniske arkiv for ulike fagsystem. Å ha tid til opplæring og vedlikehold av kompetanse hos ansatte i førstelinje både i servicetorg og arkiv. Å kunne møte organisasjonens stadig økende forventninger om bistand til kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet. Strategier: Samhandling: Uten samhandling har ikke stab/støttefunksjonene noen berettigelse. For disse enhetene handler det i første rekke om å bistå etater og enheter slik at de tjenester som utføres blir best mulig. Dette skjer i nært samarbeid med ledere og ansatte. Servicetorget samhandler i stor grad med innbyggerne. Flyktningeenheten framhever den gode jobben servicekontoret gjør i forhold til de som skal ha tjenester fra dem. Fremdeles har kommunens enheter potensiale til å bli bedre på samhandling. I ledersammenheng er det startet prosesser, men det er viktig å vedlikeholde disse. Kvalitet: Tjenestene fra stab/støtte må være kvalitetsmessig gode. Det jobbes det kontinuerlig med. Personalenheten kvalitetssikrer tilsettingsprosessene i kommunen slik at man sikrer at ansatte er tilsatt ihht lov-og avtaleverk. Det gir trygghet for lik behandling og at alle formalitetene er riktige. Enhetenes samhandling med ledere og ansatte er en forutsetning for stadig å forbedre kvaliteten på tjenestene. Gjennomgang av servicetorgets betydning, viser dette klart. Kvalitet er også her avhengig av medarbeidernes kompetanse. God rekruttering sikrer mulighetene for god kvalitet. Vekstkommunen: Stab/støtte enhetene må - som alle andre enheter i kommunen takle veksten innenfor de

120 ressurser som til enhver tid stilles til rådighet. Dette krever evne til omstilling. Det skjer i flere tilfelle ved digitalisering av stadig flere tjenester. I mange tilfeller oppfattes dette også som en kvalitetsforbedring. KS har signalisert at kommunesektorens viktigste utfordring framover er evnen til å rekruttere og beholde medarbeidere. Veksten og sammensetningen av arbeidsstokken i kommunen gjør det nødvendig med økende rekruttering av medarbeidere. Kommunens rekrutteringsstrategi er et nyttig verktøy som må brukes aktivt. Rammer for Rådmann Stab/støttefunksjoner Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Endring føring av selvkost Flytte boligtjeneste over til etat omsorg Pris- og lønnsvekst Helårsvirkning lederstilling Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer rådmannen - stab/støttefunksjon Fellesutgifter Her føres utgifter som omfatter hele organisasjonen. Dette er utgifter til bl.a. en del forsikringer og kontingenter, lærlinger, seniortiltak, BHT og opplæringstiltak. Posten for kontingenter er økt. Dette fordi KS kontingenten øker med 2.07% for 2016 og pasientskadeerstatningen øker også. Stjørdal kommune har over 1700 ansatte, og posten til opplæringstiltak burde vært økt utover Kompetanseutviklingstiltak er etterspurt, og i det siste spesielt i forhold til den teknologiske utviklingen. Rammer for fellesutgifter: Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Endring føring selvkost Økt utgift kontingent/lisenser Sum rammeendring i Rådmannens forslag

121 Nye rammer fellesutgifter Værnesregionen Stjørdal kommune har arbeidsgiveransvar for lønn/regnskap med innkjøpsfunksjonen, IT, sekretariatet, legevakt, forvaltningskontor, DMS, PPT og barnevern i Værnesregionsamarbeidet. Dette utgjør ca 150 medarbeidere. Budsjettene for helsesamarbeidene, barnevern og PPT behandles i Politisk nemnd og lønn/regnskap, innkjøp og IT i Regionråd. Kommunens andel behandles i den enkelte kommune. Alle Værnesregionsamarbeidene leverte i 2014 resultat i tråd med budsjett. Unntaket er barnevernets tiltak for barn i Stjørdal kommune. Administrative samarbeidsområder IT Enheten har 16.5 årsverk (17 ansatte) og 3 lærlinger. Tjenestesenteret har driftsansvar for samtlige datasystemer, nettverk og telefoni med mer for kommunene Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal og Frosta. Bemanningen er stabil. Samlet kompetanse i VARIT er meget høy, og enheten har et svært godt arbeidsmiljø. Prioriterte mål: Benytte den nasjonale ID-porten til all innbygger-pålogging. Aktiv deltakelse i implementering, videreutvikling og drift av velferdsteknologi. Ta i bruk styringssystem for mobile enheter for politikere, helse og oppvekst. Ny telefoniløsning anbud og valg av teknologi. Videreutvikle IT-Hjelpa for bedre service til brukerne. Videreutvikle mobile løsninger for bedre nytteverdi og økt fleksibilitet. Etablere driftssenter for overvåking av meldinger og alarmer i helsesektoren. Lønn/regnskap/innkjøp Enheten har slik bemanning: Innkjøp: 4 årsverk. 0.7 årsverk prosjektleder ehandel (midlertidig) Regnskap/fakturering: 10 årsverk Fakturamottak: 3 årsverk (4ansatte) Lønn: 7.5 årsverk (9 ansatte) Leder: 1 årsverk Enheten utfører tjenester for kommunene Selbu, Tydal, Malvik og Stjørdal og 12 andre selskaper. Prioriterte mål: Bedre utnyttelse av tilgjengelige IT-verktøy Utarbeidelse av felles rutiner for alle kommuner Bedre tilgjengeligheten

122 Øke kompetansen hos ansatte og sørge for at flere kan utføre alle oppgaver. Samarbeidsområder med felles folkevalgt nemnd VR Forvaltningskontor består av 10,5 årsverk med 12 ansatte. Forvaltningskontoret skal bidra til habilitet og rettssikkerhet i saksbehandling, og videreutvikle et tettere tverrsektorielt samarbeid Enheten skal fremstå dyktig og pålitelig, med høy grad av lojalitet, respekt og åpenhet. Konkrete mål i 2016 er implementering av Koordinerende Enhet og økt fokus på helhet og sammenheng i pasientforløp, med spesielt fokus på hverdagsmestring og velferdsteknologi. VR DMS har 26,7 årsverk og 40 ansatte. DMS skal ha fokus på tett samarbeid med kommunale enheter og fastleger, samt samhandling med Helseforetakene for å videreutvikle og sikre gode pasientforløp, samt gode robuste tjenestetilbud der befolkningen bor. Samarbeidsavtalen med HNT skal reforhandles i Frisklivssentral overføres Samfunnsmedisinsk enhet fra DMS skal fortsatt fremstå som en kompetanseenhet med høy faglig kvalitet. VR Legevakt har 7,2 årsverk med 13 ansatte. Legevakten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig prehospitalt medisinsk nødhjelp, samt yte helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i legevaktsdistriktet. Konkrete mål i 2016 er å ferdigstille håndboka for ansatte, utarbeide plan for internopplæring og få på plass verktøy for statistikk. God dekning av leger i vakt, kompetanseheving og kvalitet er viktig. VR PPT har 19,35 årsverk og 22 ansatte. Enheten har en klar målsetting om fortsatt 0-venteliste, umiddelbar oppstart av sak og at oppstartssamtale avholdes innen 1 mnd. etter at henvisning er mottatt. PPT har videre prioritet på å utvikle samarbeidet med andre kommunale enheter og samhandling med 2. linjetjenesten. Økt tilstedeværelse i barnehage og skole skal bidra til økt forebyggende arbeid og tidlig innsats. Deltakelse i prosjekt med mål om å styrke den tilpassa opplæringa i barnehage og skole videreføres. VR Barnevern har 30,9 årsverk med 34 ansatte (ekskl EM). Enheten vil i 2016 prioritere proaktiv innsats og tettere oppfølging for en bedre økonomistyring og rapportering. Spesialistfunksjoner i etablerte team skal videreutvikles. Enheten skal prioritere internkontroll- og kvalitetssystemet ved å få på plass og implementere prosedyrer/rutiner. BV tjenesten vil være en pådriver for økt kvalitet i det forebyggende arbeidet, bidra til bedre samhandling på individ-og systemnivå, samt bedre tilgjengeligheten. VR Samfunnsmedisinsk Enhet starter opp fra og vil bestå av 4 årsverk. Etablering av enheten skal bidra til økt robusthet både ift. kompetanse, faglig forsvarlighet og kvalitet innen det helhetlige samfunnsmedisinske ansvaret kommunen har. Enheten skal sørge for likeverdig tjenester mellom kommunene, være kostnadseffektiv og nyskapende med tverrsektorielt fokus. Midler er overført fra omsorg til Stjørdal sin andel av VR. VR NAV starter opp fra etter virksomhetsoverdragelse fra kommunene i Værnesregionen (minus Malvik) til Stjørdal kommune. Dette gjelder for de kommunale

123 stillingene. Stjørdal kommune blir vertskommune. Rammen for dette er overført fra omsorg til Stjørdal sin andel av Værnesregionen. Rammer for Stjørdal sin andel av Værnesregionen Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Nye tiltak Pris- og lønnsvekst Innlemming Ø-hjelp, rammetilskudd Innsparing generelt og barnevern Virksomhetsoverdragelse skatteoppkreverkontor NAV og Samf.med.enhet, ramme fra omsorg Komp. Rammer vedtatt i AU Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer Stj. Andel av Værnesregionen Beløp i kr Budsjett 2016 Samlet i VR AU sitt forslag Stj.andel VR Budsjett 2016 Stj. Andel VR VR Sekretariat VR Innkjøp VR Regnsk./fakt./lønn VR Skatt VR IKT VR Samhandling VR Legevakt VR DMS VR Forvaltningskontor VR Barnevern f. 244* Barnevern f Barnevern f VR PPT VR NAV VR Samfmedenhet SAMLET VR *Gjelder kun adm. F. 251 og 252 budsjetterer hver enkelt kommune på selv

124 Det er avvik mellom det som AU i Værnesregionen foreslår at Stjørdal skal legge inn som sin andel og det Stjørdal har lagt inn som ramme. Dette forklares hovedsakelig med at vi med samhandling forventer et samhandlingstilskudd som fører til en lavere andel enn budsjettforslaget tilsier. IT har økt sitt budsjett. Dette er hovedsakelig med bakgrunn i økte lisensutgifter. Grunnen til at Stjørdal ikke legger inn lik budsjettramme som forslaget er, er at det forventes prosjektmidler inn i løpet av året slik som tidligere år. Tilsvarende 1,3 mill for Stjørdal. Rammer for Stjørdal sin andel av Værnesregionen har økt med ca 32 mill fra 2015 til Dette kan forklares med 23 mill til NAV og samfunnsmedisinsk enhet og 5 mill til Øyeblikkelig hjelp DMS. Resterende økning på 2,6 mill er til innkjøp (1,9 mill) som har økt bemanning, barnevern 0,3 mill og legevakt 0,5 mill. Mindre endringer ved de andre

125 12.2 Etat oppvekst Kort beskrivelse av etaten 11 barneskoler med skolefritidsordning (SFO) 3 ungdomsskoler 1 voksenopplæringssenter 11 kommunale barnehager, 14 ordinære private barnehager og 13 private familiebarnehager 1 enhet barn og ungdom med ansvar for forebyggende lavterskeltilbud Strategier (jf. Strateginotatet) Vekstkommunen Veksten i Stjørdal er svakere enn tidligere prognoser viser, men det vil likevel være en vekst i befolkningsutviklingen som vil føre til at flere oppgaver må løses i inneværende økonomiplanperiode. Det gjelder spesielt utfordringene med å ha nok skoleplasser og barnehageplasser i sentrum, og å få etablert et voksenopplæringstilbud som er godt nok til å ivareta de elevene vi har i dag og de som vil komme i tiden framover. Kvalitet Å sikre god kvalitet på de tjenestene som etaten har ansvar for, skal være et kontinuerlig arbeid. Selv om det blir gjort veldig mye godt arbeid, så kan vi aldri si oss helt fornøyd. Tjenestene er under stadig utvikling og det skal de også være. Det er flere spennende prosjekt i gang, som skal bidra til at vi jobber enda bedre. Værnesregionmodellen som skal sikre bedre tverrfaglig, forebyggende og helsefremmende innsats. PMTO i barnehagen, som er et systemrettet tiltak og nybrottsarbeid som gjøres i barnehagene i samarbeid med enhet barn og ungdom. Det er et mål å tilpasse opplæringen bedre for alle elevene i grunnskolen, slik at behovet for spesialundervisning reduseres. Ungdomsskolestrategien, som skal bidra til mer mestring og motivasjon for ungdomsskoleelevene videreføres, for å nevne noe. Samhandling For å sikre god kvalitet, så må vi rette blikket mot god samhandling på tvers av etatene og på tvers av fagområdene. På mange områder så ser vi at det er nødvendig å samarbeide mer og bedre Prioriterte mål etaten Hele perioden Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle enheter Videreutvikle/ferdigstille system for virksomhetsbasert vurdering og oppfølging av skoler og barnehager, jf. Opplæringsloven Gi alle barn en god start - tidlig innsats og tilpassa opplæring Barn og ungdom skal få delta i inkluderende fellesskap - fokus på forebyggende og folkehelsefremmende arbeid Kompetanseutvikling gjennom målrettet etter- og videreutdanning som synliggjøres i en kompetanseutviklingsplan for skole og barnehage

126 Ferdigstille barnehageplanen Ferdigstille skolebruksplanen Samfunnsmandatet styrkes ved et tettere og mer forpliktende tverrfaglig samarbeid VR-modellen Utvikle en lærende organisasjon Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå Kvalitet i opplæringen Stjørdal kommune har som mål at kvalitetsarbeidet i barnehager og skoler innfrir nasjonale, regionale og lokale forventninger. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt om økt kvalitet i barnehager og skoler bidrar til bedre gjennomføring i videregående opplæring. Stjørdal kommune skal tilby en opplæring som er likeverdig, tilpasset og inkluderende. Et helhetlig opplæringsløp som vektlegger gode overganger og sammenheng mellom barnehage og grunnopplæring. Realisering av ambisjonene krever imidlertid systematisk og langsiktig kvalitetsarbeid som fremmer barnehager og skolers kollektive kapasitet. Arbeidet må være kunnskapsbasert med gode koblinger mellom forvaltning, praksis og forskning. For å nå målet må barnehagene og skolene i Stjørdal fortsatt å ha fokus på arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for barnehagelærere, lærere og ikke minst for lederne. Ledelse Skole- og barnehageledere må utvikle enhetene til lærende organisasjoner ved å være faglig og utviklingsmessig oppdatert. Lederens rolle er å være utprøvende og ta utfordringer. I hele oppvekstområdet skal det fokuseres på barnet og elevens læring og resultater. En aktiv deltakende ledelse gir motiverte lærere og ansatte. God ledelse påvirker elevenes læringsmiljø og læringsresultater. En forutsetning for å få til en positiv utvikling er imidlertid at barnehagelederen og skolelederen har tilstrekkelig tid, mot og kompetanse til å engasjere seg i enhetens pedagogiske virksomhet. Barnehage Barnehager skal være til barns beste, og formålsparagrafen beskriver hvilke verdier som ligger til grunn for virksomheten. «Barnehagen spiller en stadig større rolle både i det enkelte barns liv, for familiene deres og for samfunnet rundt. I dag tilbringer ni av ti barn i førskolealder store og viktige deler av hverdagen sin i barnehagen. Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste arena for en god start, uavhengig av bakgrunn og behov. Både norsk og internasjonal forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling og at virkningen varer hele livet.» (Fremtidens barnehage. Meld. St. 24, ). Et fellessyn på barn, som innebærer at barn er kompetente, nysgjerrige og forskende vil legges til grunn for kvalitetsutvikling og kompetansebygging. Samfunnet er i stadig endring, og det skaper behov for ny kunnskap hos ansatte. Nok ansatte og kompetente voksne er viktig for å kunne sikre god kvalitet på det tilbudet som gis. Familieteamet vil fortsette å gi opplæring og veiledning i et familieperspektiv, for å kunne hjelpe barn med ulik grad av atferdsproblemer så tidlig som mulig. Barnehagene i Stjørdal har i samarbeid med familieteamet i enhet barn og unge jobbet med prosjektet «PMTO i barnehagen»

127 siden Et prosjekt som handler om å sette inn innsatsen tidlig når det avdekkes behov. Det er utarbeidet et eget opplærings- og veiledningsprogram for ansatte i barnehagene. Prosjektet har vakt interesse utenfor Stjørdal, og det vil bli vurdert å skrive en prosjektplan for å kunne søke om forskningsmidler. Det er ikke funnet rom for å sette i gang bygging av ny barnehage i Skjelstadmark i Prosjekteringen starter opp, men byggestart er satt opp til Grunnskole Kontinuerlige mål i perioden Skolene i Stjørdal har i de siste årene hatt fokus på tidlig innsats og utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning på 1.-4.trinn. Tidlig innsats og tilpasset opplæring henger sammen. Den tilpassede og forsterkede opplæringen på 1. til 4. årstrinn skal være mest mulig preget av høy lærertetthet, og være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. Det er en klar sammenheng mellom språkforståelse i ung alder og leseferdigheter de første skoleårene. Satsningsområdet SOL (systematisk observasjon av lesing) er godt i gang på alle kommunens grunnskoler. Her har det foregått en breddeskolering av ressurslærere ved alle kommunens grunnskoler. Satsingen videreføres og videreutvikles kontinuerlig. Det er utviklet en helhetlig leseplan som følger opplæringsløpet fra barnehage og ut ungdomsskolen. Å sikre gode overganger i hele opplæringsløpet er et fokusområde. Fosslia, Kvislabakken og Halsen skole deltar inneværende år i den nasjonale satsningen Vurdering for læring, pulje 5, Hegra Ungdomsskole er pilotskole i et prosjekt teknologi i skolen- et samarbeidsprosjekt med NHO og NTNU. Stjørdal kommune har også for skoleåret 2015/16 fått øremerkede statlige midler på totalt kroner til økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette tilsvarer 4 stillinger ved Stokkan ungdomsskole og 4 stillinger ved Halsen ungdomsskole. Midlene er knyttet til å styrke læringsmiljøet ved skolene for å kunne redusere behovet for spesialundervisning. Ungdomsskolene i kommunen var med i første pulje i den nasjonale satsingen "ungdomstrinn i utvikling". Dette skal gi muligheter for gode kollektive utviklingsprosesser, økt motivasjon og mestring hos elever og kompetanseheving hos lærere. En viktig forutsetning for elevenes læring og motivasjon er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Det er en forutsetning for videre søknad vedrørende øremerkede statlige midler til ungdomstrinnet at innvilgede midler ikke brukes til å kompensere / lette på kommunens generelle plikt til å sørge for tilstrekkelig økonomi til sine skoler. Stjørdal kommune har også mottatt øremerket statstilskudd tilsvarende kroner for å kunne øke lærertettheten på årstrinn. Statstilskuddet er gitt til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse på årstrinn

128 Inneværende skoleår er åtte lærere i gang med etter og videreutdanning i regi av den nasjonale satsningen kompetanse for kvalitet. Sju skoleledere i Stjørdal kommune har gjennomført nasjonal rektorutdanning de senere år. En skoleleder er i gang med utdanningen inneværende år. For å sikre kvalitetsutvikling og rekruttering er det sentralt å ha kontakt med eksterne kompetansemiljø. (UH-sektoren). Stjørdal kommune har inngått en samarbeidsavtale (SAFO) med NTNU. I dette ligger blant annet å stille et utvalg av kommunens skoler til disposisjon som praksisarena for lærerutdanningen ved NTNU. Det er utarbeidet en handlingsplan der aktuelle samarbeidsområder er skissert, noe som innbefatter tilgang til kompetanse og utvikling. Grunnskolen har også i 2015 jobbet med å redusere et negativt økonomisk avvik. Lik situasjon i 2014 og Økonomien i sektoren er fremdeles presset. Grunnskolene har totalt 6,5 millioner kroner i øremerkede statstilskudd. Det er nødvendig å drøfte løsninger ved bortfall av tilskuddene. Ressursene knyttet til grunnbemanning vil bli veldig stramme, og det er grunn til å varsle bekymring til ressurssituasjonen. Vi er optimistisk i forhold det oppstartede arbeidet med å dreie ressursene fra spesialundervisning til bedre tilpasset opplæring og mer systemrettet arbeid som støtte for skolene og barnehagene knyttet til tidlig innsats. Det er for tiden stor boligbygging i sentrumsnære områder. Dette vil gi flere elever enn i dag på skoler som Fosslia og Halsen. Begge disse skolene har store klasser og opplever nå økende kapasitetsproblemer. Der økningen vil føre til flere klasser og dermed øke klasseromsbehovet. Fosslia skole opplever stor elevvekst, og vil måtte bygges ut til å bli en tre-parallell skole innen kort tid. Allerede fra høsten 2016 vil behovet for ekstra klasserom og tilhørende fasiliteter gjøre seg så sterkt gjeldende at det er nødvendig allerede nå i høst 2015 å planlegge midlertidige lokaler til disposisjon for skolen i påvente av en permanent utvidelse. Det er derfor viktig å fokusere på utvidelsesmuligheter og ny bygningsmasse ved begge de nevnte sentrumsskolene. Eventuelt også vurdere bygging av ny skole med sentrumsnærhet. Halsen skole som i tillegg er mottaksskole, har til daglig store utfordringer som henger sammen med nedslitte, trange og lite tidsriktige skolelokaliteter. Selv om skolen er å betrakte som en tre-parallell skole, er klasseromsarealene og tilhørende fasiliteter, slik som grupperom og møterom, for små til å huse en normalkapasitet for en moderne tre-parallell skole. Skolen bør settes høyt på prioriteringslisten i forhold til utbedrende tiltak, eventuelt delvis helt ny og tidsriktig bygningsmasse. Ny Hegra barneskole er ikke byggeklar på grunn av tomteproblematikk og store leirforekomster i foreslått område for ny skole. Det er i løpet av sommeren 2015 montert og plasstilpasset midlertidige skolelokaler på over 600 kvadratmeter. I tillegg er tomtearealet til skolen sikret etter faglige anvisninger. Hegra ungdomsskole er sterkt nedslitt, og utbedring/utbygging er nødvendig å se på i sammenheng med ny Hegra barneskole

129 Elevtallet i Lånke skolekrets øker. Skolen har behov for mer romkapasitet. Skolen vil måtte bygges ut, det vises til arbeidet med skolebruksplan. Barn og ungdom Enhet barn og ungdom har ansvar for en stor del av det forebyggende barn- og ungdomsarbeidet i Stjørdal kommune. Enheten jobber på system- og individnivå. Enheten består av tjenester som har fokus på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Enhetens hovedfokus er at de som har eller som står i risiko for å utvikle problemer skal få hjelpen så tidlig som mulig. Dette betyr at terskelen for å få hjelpen skal være lav og tjenestene lett tilgjengelige. Enheten tilstreber høy faglig kvalitet på tjenestene og man har fokus på bruk av erfaringsbasert metodikk. Enheten består av forebyggende koordinator, familieteamet, Klubben og Ungdomskontakten. Værnesregionmodellen «Barn og unge i et folkehelseperspektiv», legges fram til politisk behandling høsten Blir denne modellen vedtatt, vil det påvirke enhet barn og ungdom organisatorisk. Enhet barn og ungdom er en del av utredningen av familiens hus i Stjørdal kommune. Enheten opplever stor etterspørsel etter tjenestene. Det etterstrebes at det ikke opprettes ventelister på tilbudene, og det er per dags dato mulig å imøtekomme behovene. Voksenopplæringen Ni av ti deltakere i grunnopplæring for voksne har innvandrerbakgrunn på landsbasis. Det stemmer godt med forholdene på Stjørdal også. Voksenopplæringen gir grunnskoleopplæring til voksne etter opplæringsloven kap. 4A. Voksne som har rett på grunnskoleopplæring kan også ha rett på spesialundervisning. Det gis også opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere etter introduksjonsloven. Formålet er å gi innvandrere norskferdigheter, slik at de kan mestre hverdagen og kan ta mer utdanning og/eller skaffe seg jobb. Voksenopplæringen holder til i leide lokaler. Skolebygget er dårlig tilpasset behovene. Det er også behov for flere skoleplasser. Det er viktig for voksenopplæringens elevgrupper at voksenopplæringssenteret ligger sentralt i Stjørdal, og har nærhet til elevenes bosted samt andre tilbud som er viktig i hverdagen for dem. Det er fattet vedtak om å bosette 60 flyktninger i 2015 og 55 nye i Plantallene for er 55 per år, men her kommer det trolig en oppjustering. Vedtaket for 2015 inkluderer 7 enslige mindreårige. De neste årene ønsker IMDI at dette økes til 10 per år. På toppen av disse bosettingene kommer familiegjenforente. Vanligvis utgjør dette rundt 25 prosent av de vi bosetter på kvoten. Totalt vil bosettingstallet for disse årene ligge på med utgangspunkt i dagens plantall. Mye tyder på at det blir mottaksetablering i Stjørdal i 2015, og at vi kommer opp i et antall på 180 mottaksplasser. Planen er oppstart til 1. desember Alle økninger som vedrører voksenopplæringen setter nåværende lokaliteter under ytterligere press, og det er nødvendig å

130 finne andre lokaliteter for enheten i nær fremtid. Nye lokaler må ta utgangspunkt i et nyetablert og tilpasset funksjonsprogram Økonomisk ramme etat oppvekst Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Gjeldende økonomiplan: Økte rammer barnehage (KS 70/15) Nye tiltak: Pris- og lønnsvekst Bosettingssak 2014, bhg tilskudd Saldering barnehagebudsjett (Øk.moderasjon) Forslag Red. spes.ped. grunnskole Forslag Red. pensjonskostn. private bhg Forslag Nedgang ant bhg. Barn Forslag Større sentrumsnære kommunale barnehager Overføringer fra Etat Omsorg (2015) PMTO Overføringer til Etat TD (2015) Storvika Overføringer til Etat TD (2015) Hall Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer Oppvekst

131 12.3 Etat Omsorg Kort beskrivelse av etaten Etat omsorg har ny struktur fra Enhetsledere og koordinatorer erstattes av virksomhetsledere med avdelingsledere under seg. I tillegg til etatsadministrasjonen vil etaten bestå av følgende 5 nye virksomhetsområder: Bolig og miljøarbeid Forebyggende enhet Hjemmetjenester Institusjon og demens Psykisk helse og rus Etaten har per ,7 årsverk og 686 ansatte. Driftsbudsjett for 2014: Utgift 445,1 mill.kr. Inntekt 113,3 mill.kr. Nto. 331,8 mill.kr. Befolkningsutviklingen som framskrives for Stjørdal viser at vi i 2030 vil ha 700 flere innbyggere over 80 års alder, enn i dag. Helseutfordringer og funksjonsvansker som vil kreve særlig mye innsats fra helse- og omsorgssektoren, er aldersdemens, psykiske lidelser og livsstilsrelaterte sykdommer. Folk ønsker å ha god helse, de ønsker å bo hjemme lengst mulig, de ønsker mest mulig autonomi i egen hverdag, og de ønsker en trygghet for bistand når de har behov for det. De samlede tiltak for folkehelse i kommunen generelt og gode behandlings-forløp i helse- og omsorgssektoren spesielt vil rette seg inn mot disse målene. Samtidig forventes en fortsatt solid innsats av innbyggerne selv, pårørende og frivillige. Den enkeltes egen innsats for å nå sine mål skal ikke overtas av kommunen. Valg av bolig, utforming av hjemmet og en tilgjengelighet for eksempel for velferdsteknologiske tiltak kan inngå i kommunal veiledning til den enkelte. Tilrettelegging av omgivelsene for egenaktivitet vil på tilsvarende vis øke den enkeltes mulighet til å greie seg selv lengst mulig, også ved sviktende helsetilstand. Omsorgssektorens innsats bør derfor innrettes klokt og aktivt stimulere den enkelte sine muligheter og evner til egen mestring av eget liv. Dette krever både innovasjon og kreativitet i planleggingen. Kortsiktige løsninger kan bli svært fordyrende på sikt i det framtidsaspekt vi har i dag. Utfordringen for etaten er nødvendig finansiering av nye og nødvendige tiltak. Etaten har i dag ca. 73 millioner mindre enn sammenlignbare kommuner i KOSTRA gruppe 13 (store kommuner utenom de 4 store byene). Tjenestemottakerne i eldreomsorgen skal få anledning til å bo lengst mulig i eget hjem. Dette gjør at kommunen prioriterer ressurser på hjemmebaserte tjenester for å skape trygghet i eget hjem. Utrygghet er en faktor som kan øke presset på institusjonsplasser, og behovet for dyre sykehjemsplasser kan øke betydelig. Det er derfor viktig at kommunen fortsatt har fokus på utvikling av modeller innen hjemmebasert omsorg, og sikrer gode forsvarlige tjenester til innbyggerne. Dette gjennom etablering av korttids- og avlastningsplasser i kommunen, og økt satsning både på Hverdagsrehabilitering og Velferdsteknologi

132 For å sikre en god start på livet, må kommunen følge opp de føringer som kommer nasjonalt i forhold til barne- og ungdomshelse. Kommunen må styrke det forbyggende helse- og rusarbeidet blant barn og unge i kommunen. Dette vil gi trolig gi barna større muligheter i framtiden, da disse vil stå bedre rustet til å bli verdiskapende samfunnsborgere. Dette er investeringer som går i generasjonsperspektiv, og ikke i 4-års sykluser. Merverdien av dette vil derfor kreve en langsiktig jobbing fra både politisk og administrativ side. Vekstkommuner gir og vekst i kostnader. For etaten gjelder dette både for basistilskudd for fastleger og NAV sosial. Disse to vekstparametere alene representerer ca 1,5 mill. i utgiftsvekst fra , og det samme fra Dette må kompenseres for å sikre at en ikke underbudsjetterer disse postene. Dette er bare delvis kompensert siden Prioriterte mål etaten Stjørdal kommune har i dag en modell hvor tjenestemottakerne i eldreomsorgen skal få anledning til å bo lengst mulig i eget hjem. Dette gjør at kommunen bruker til dels store ressurser på hjemmebaserte tjenester for å skape trygghet i eget hjem. For å sikre dette også i framtiden vil kommunen ha fokus på 6 ulike områder 1. Videre satsning på hverdagsrehabilitering 2. Videre satsning på velferdsteknologi 3. Utvikling av organisasjonen etter nye statlige føringer 4. Etablering av korttidsplasser i kommunen 5. Valg av arealer for realisering av Omsorg Gevinstrealisering av endret metodikk For å sikre kvalitet i tjenestene vil kommunen ha særlig fokus på 3 ulike områder 1. Hverdagsrehabilitering 2. Videre satsning på velferdsteknologi 3. Utvikling av organisasjonen Dette ses i sammenheng med investeringsbehov og økonomiske utfordringer. Hverdagsrehabilitering Med godt dokumenterte resultater fra sammenlignbare kommuner (Bodø, Arendal), har hverdagsrehabilitering vist seg å være et effektivt tiltak for å kunne yte gode tjenester ved at brukerne lærer å ivareta egne ressurser framfor passivt å motta kommunal bistand. Kommunestyret har enstemmig sluttet seg til at hverdagsrehabilitering innføres som prinsipp i kommunen i de hjemmebaserte tjenestene. De første tallen har nå kommet, og det viser seg at de som mottar dette har et halvert behov for hjelp etter 6 uker

133 Velferdsteknologi. Innføring av velferdsteknologi er en av hjørnesteinene når det gjelder å kunne gi gode tjenester til innbyggerne i en nær framtid hvor behovene øker raskere enn tilbudet. Vårt prosjekt i Værnesregionen og utvikling av metodikk og tilgjengelighet gjennom det, er et viktig bidrag framover. Organisasjonsutvikling Samhandlingsreformen har gitt kommunen større faglige utfordringer enn tidligere. Dette gjør at vi må tilpasse organisasjonen til nye oppgaver, nye avtaler og nye kvalitetskrav. Det kreves en tilgjengelighet av kompetanse i kommunen for å kunne ivareta innbyggerne på en forsvarlig måte 24 timer i døgnet, uavhengig av hvor i kommunen en bor. En omfordeling av kompetanse på ubekvem tid er under utarbeidelse. I tråd med boligsosial handlingsplan , samt nylig vedtatte målsetninger for programperioden boligsosialt utviklingsprogram , er det opprettet en boligtjeneste under Etat Omsorg. Denne startet opp i full drift fra Omfattende behov for støtte og hjelp medfører ofte en systematisk samordning som omfatter flere faggrupper og ansvarsområder. Organisasjonen må løse sammensatte utfordringer klokt. En samordning av ulike tjenester fører også til en vurdering omkring framtidig samlokalisering og endret struktur. Institusjonsplasser for behandling og omsorg Kommunen har behov for kapasitetsøkning i årene som kommer. Fornyede lokaler ved Lånke Bosenter representerer en økning på 10 plasser fra Dette vil være plasser som benyttes som bokollektiv plasser i hjemmetjenesten og som avlastningsplasser for pårørende. Det er behov for en økning i antall korttidssenger for å etterkomme behov for utskrivning av pasienter fra sykehus blant annet. Ungdomshelse I ungdomsskolealder og særlig i videregående skole avdekkes en del store psykiske vansker gjennom lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom. Helsetilbudet for øvrig, med fastlegen som fundament, er i praksis lite tilgjengelig for ungdomsgruppen, og dette kompenseres delvis med skolelege. Erfaring med skolelegens tilgjengelighet for rask konsultasjon og nærhet til helsesøster, skole og andre hjelpeinstanser viser et effektivt og trygt pasientforløp for en sårbar gruppe ungdom med psykiske vansker. Kapasiteten hos skolelege er marginal, og bør økes. Spesialtilbud: Spesielle behov hos enkeltpersoner krever spesielle tilbud om tjenester, etter individuelle behovsvurderinger. Omfattende behov for støtte og hjelp kan gis både som gruppetiltak og hos noen som individuelle tiltak. Kommunen har opprette to tilbud for yngre pasienter. Kostnad ca 2,0 mill. pr tiltak. Etat Omsorg vil i perioden etablere «Servicegrupper» på alle bosenter i kommunen. Disse vil da ha et ansvar for ikke-helsefaglige arbeidsoppgaver i hverdagen. Målet er å frigjøre helsepersonell til helseoppgaver for befolkningen

134 Flykningetjenesten Stjørdal kommune har over år levert gode tjenester til mennesker som er drevet på flukt fra eget land. Verden ser i dag en flyktninge katastrofe i Syria. Stjørdal kommune er beredt til å påta seg det sosiale ansvaret å bidra til å ta imot flyktninger fra Syria. Muligheter Tilpasning til samfunnsoppdraget krever en ny samhandling internt i kommunen på tvers av tradisjonelle etatsgrenser, og et regionalt perspektiv i Værnesregionen. Det finnes nå et stort datagrunnlag for kommunal tjenesteplanlegging, som viser at utfordringer i Stjørdal på noen områder har likheter og på noen områder skiller seg fra nabokommunenes utfordringer. Framtidige veivalg kan gjøres noe ulikt hvis en ser Stjørdal alene, enn om man ser Værnesregionen mer under ett. Noen sentrale områder der samhandling på tvers av yrkesgrupper og enhetsstruktur nevnes. Oppfølging av helsemessige, sosiale og læringsrelaterte vansker hos barn og unge er et økende tjenesteområde, der helsepersonell skal involveres sammen med andre faggrupper for en tidlig intervensjon ved avdekket risiko hos barn. Dette må samordnes bedre i framtida, og et samlet oversiktsarbeid over tilgjengelige tiltak er gjort i Værnesregionen. Det er et stort behov for å samordne og koordinere innsatsen i mange «forløp» for en god helhetlig hjelp til barn og familier på tvers av fagområder. For voksne personer med psykiske vansker eller rusproblem trengs bedre koordinering tverrsektorielt, for å sikre helheten rundt brukeren (helsehjelp, jobb, bolig, fritid etc). Her kan vi se på gode fellesløsninger og muligheter gjennom samarbeidet med de andre kommunene i Værnesregionen, og i samarbeid med Distriktspsykiatrisk senter som er lokalisert i Stjørdal. Det er lovkrav å definere vår Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, og det arbeides for å få en felles koordinerende instans i Værnesregionen, som kan påse at samarbeid i kommunal regi utføres, og systematisere håndtering av Individuell Plan. Kommunene har med Samhandlingsreformen fått et økt ansvar ift. rehabilitering. Stjørdal kommune må ta stilling til hvordan dette skal løses, enten internt, eller gjennom samarbeid i Værnesregionen. Vi har to valg - enten opprette tilbudet selv, eller kjøpe tjenesten av private aktører. Dette utredes både lokalt og regionalt for tiden. Ved mottak av flyktninger som trenger støtte og hjelp fra omsorgssektoren, trengs en tydelig samordning av flere instanser, også på tvers av etatsstrukturen. Kommunen må etablere mer systematiske pasientforløp. Oppgaver må i større grad løses ut fra et helhetsperspektiv med tydelig samhandling mellom ulike kommunale tjenester på tvers av tidligere avgrensninger. Det vil også være nødvendig å samarbeide med andre kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre samfunnsaktører for å møte fremtidens utfordringer. Helse- og omsorgstjenesteloven åpner for ulike former for kommunalt samarbeid, og Stjørdal har allerede skaffet seg erfaringer på dette området som en del av Værnesregionen. Vårt fokus med mye hjemmebasert omsorg, har en utfordring i å sette forvaltningskontor, fastlege og hjemmesykepleier/vernepleier/oppfølger i et mer forpliktende samarbeid enn tradisjonelt. Vi ser på modeller for et helhetlig pasientforløp i hjemmet, som et samhandlingstiltak for å sikre god kvalitet

135 Utfordringer for etaten i Etaten har i dag to tjenester der det tilfaller en kostnad pr capita. Denne veksten ble kompensert i 2014, men har siden den gang bare delvis blitt kompensert. 2 Etat Omsorg har i 2014 satt i verk flere tiltak for å lette på arbeidsmengden ute i tjenestene. Det har vært intensjonen at disse frigjorte midlene skulle brukes til etablering av bedre tjenestetilbud, og ikke til saldering av budsjett. 3 Ved at gevinstrealiseringen i 2015 gikk til saldering, vil etaten ikke ha mulighet for å åpne 6 klargjorte korttidssenger på DMS. Det gjør trolig at presset i hjemmetjenestene blir større, og gevinstrealiseringen mindre i kommunen. 4 Stjørdal kommune har ca. 40 ressurskrevende brukere i Ved framlegging av statsbudsjettet foreslås kommunenes innslagspunkt økt med ,- pr bruker utover lønns- og prisvekst. Dette gir et økt kostnadstrykk på ca. 0,4 mill. 5 FIDES A/S er en arbeids og aktivitets aktør, som kommunen selv har aksjemajoriteten i. FIDES leverer en rekke tjenester. Felles for dem er at alle tjenester kan relateres til arbeid. Etat omsorg skal i første rekke levere gode helse- og omsorgstjenester. For en del av de som benytter seg av FIDES leverer vi tjenester når de er hjemme i egen bolig. Dette er mennesker med rett til tilrettelagt arbeid. perioden fram til 2018 vil kommunen få 17 kjente nye brukere, og samtidig går 2 av med «pensjon». Dette representerer en merkostnad for kommunen på ca 4.1 mill i perioden. 6 Folkehelsekoordinator. Stjørdal kommune er Nord Trøndelags største kommune. Pr tiden har kommunen ikke ansatt en egen Folkehelsekoordinator, men spredt rollen ut på flere ansatte i organisasjonen. Dette gir kommunen et mindre effektivt Folkehelsearbeid, og en noe uklar adresse for arbeidet. 7 Oppgaver helsestasjon. Innledningsvis beskriver etaten utfordringen med antall helsesøstre i forhold til nasjonal norm. Kommunen ligger da ca 6 årsverk under denne normen. Gjennom flere år har de og mottatt nye oppgaver, som gjør at de må prioritere det lovfestede, og nedprioritere det forbyggende samtalearbeidet med barn og unge. Gjennom en samlokalisering av de tre stasjonene vi har i dag, vil vi kunne hatt en noe mer effektiv drift. 8 Værnesregionen. Denne består fra bl.a. av legevakt, DMS, forvaltningskontor og samfunnsmedisinsk enhet. Dette er viktige aktører i vår tjenesteproduksjon og premissleverandør for gode pasientforløp. Med dagens organisering ligger ikke disse under fagetat. Dette kan føre til at en jobber parallelt og ikke samtidig med brukerne, og dermed være kostnadsdrivende for kommunen

136 Økonomisk ramme etat omsorg

137 12.4 Etat teknisk drift Kort beskrivelse av etaten Etat Teknisk drift består av de 6 enhetene: Arealforvaltning, Eiendom, Kommunalteknikk, Brannog redningstjenesten, Næring, Renhold og etatsadministrasjon. Etaten har 194,1 årsverk fordelt på 228 ansatte. Driftsbudsjett for 2014: Utgift 216,0 mill.kr. Inntekt 151,5 mill.kr. Nto. 64,5 mill.kr. I tillegg til driftsbudsjett gjennomfører etaten: Investeringer, salg av boligtomter, salg av næringsareal samt fremforhandler utbyggingsavtaler. Etaten har ansvar for: FDVU - ansvar (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) for alle kommunale bygg, haller - og idrettsanlegg, park og grøntanlegg, vann- og avløpsanlegg, gater, veier og gatelys. Planlegging og gjennomføring av alle investeringer i bygg og tekniske anlegg. Salg / kjøp / utleie av bygg, og andre areal og eiendommer, inkl. alle husleiekontrakter (ca. 450 stk.). Ansvar for utbyggingsavtaler, og grunn og eiendomserverv. Saksbehandling av kommuneplanens arealdel, inkl. kommunedelplaner, reguleringsplaner, byggesak, kart og geodata, og miljø. Generell næringsutvikling næringsfond, næringsplaner og førstelinjetjenester. Erverv, utvikling og realisering av næringsareal og boligtomter. Forvaltnings- og utviklingsoppgaver knyttet til primærnæringer inkl. skog, utmark og viltforvaltning. Brann og redningstjeneste inkl. feiing, tilsyn, saksbehandling og andre brannforebyggende tiltak. Saksbehandling av en vesentlig andel av alle politiske saker i Stjørdal kommune. Dette stiller store krav til kompetanse i etaten innen en rekke fag og forvaltningsområder Prioriterte mål 2016 på etatsnivå: Planarbeid: Stjørdal kommune er en kommune i stadig vekst, og det er derfor viktig at det drives et kontinuerlig arbeid med å utvikle nye planer, og rullere eksisterende planer. For å få en oversikt over planhierarkiet, og hvilke planoppgaver som bør prioriteres, så skal det utarbeides og vedtas en kommunal planstrategi i starten av hver kommunestyreperiode. Dette vil være store og viktige oppgaver som må prioriteres i året som kommer. Planstrategi: Sluttføre arbeidet med ny kommunal planstrategi, og fremme sak til politisk sluttbehandling. Kommuneplanens samfunnsdel: Sluttføre arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel

138 Kommuneplanens arealdel: Gjennomføre en nødvendig justering av kommuneplanens arealdel, og fremme sak til politisk sluttbehandling. Satsing på grønne prosjekter I arbeidet med å bygge og videreutvikle kommunen og byen Stjørdal er det viktig å ha fokus på trivsel, gode bomiljø og legge til rette for aktivt bruk av parker, tur og sykkelstier, idretts og rekreasjonsområder. Slike områder har både en trivselsmessig og helsemessig betydning for kommunens innbyggere. Flere parker er under bygging og vil bli ferdigstilt i løpet av kort tid. I tillegg har det kommet mange innspill på andre slike grønne prosjekter som må planlegges og prioriteres hvis de skal kunne realiseres. Arbeidet med slike prosjekter prioriteres i Handlingsplan: Det utarbeides en handlingsplan for videre satsing på grønne prosjekter i Stjørdal kommune. Handlingsplanen skal synliggjøre prioriterte prosjekter, og danne grunnlaget for videre planlegging, prosjektering, utvikling, finansiering, bygging og skjøtsel av parker turstier og tur/rekreasjonsområder. Parkering: Trafikk og parkeringssituasjonen i Stjørdal sentrum har utviklet seg negativt de siste årene. I takt med økende folketall har antall kjøretøyer også vært økende. Dette skaper større trykk og tettere trafikk på flere av veiene inn mot sentrum, i tillegg til at behovet for flere parkeringsplasser i sentrum øker. I forbindelse med den pågående reguleringsplanen for Stjørdal sentrum er det avgjørende at det legges inn tiltak for å stoppe en slik negativ utvikling. Bilens plass i sentrumskjernen, nye parkeringsanlegg og tilrettelegging for økt kollektivtrafikk er noen områder som bør vurderes. I tillegg må det settes inne parkeringsregulerende virkemidler gjennom innføring av parkeringsavgift. Dette blir viktig både ut fra trafikale, miljømessige og økonomiske hensyn. Parkeringsordning: Det etableres en helhetlig og hensiktsmessig parkeringsordning i Stjørdal sentrum Prioriterte mål 2016 på enhetsnivå: Brann og redningstjenesten: Ut fra ny ferdigstilt ROS utarbeide forslag til ny brannordning samt planlegge fremtidig lokalisering av brannstasjon. Sikre at brann- og redningstjenesten er bemannet ihht ROS og dimensjoneringsforskrift. Videre arbeid med utredelse av samarbeid i Værnesregionen. Følge opp innføringen av nytt nødnett. Ut fra nasjonale føringer fortsette arbeidet med risikobasert tilsyn ihht Trygg hjemme. Ihht nasjonale føringer om sammenslåing av 110 sentraler, bidra i arbeidet slik at kommunen og brann- og redningstjenesten blir ivaretatt i dette arbeidet. Gjennomføre opplæring i forebyggende/beredskap kompetanseheving

139 Fornying av gammelt/slitt utstyr. Arbeide videre med internkontroll og HMS. Utnyttelse av arbeidskraften for dagberedskapsbemanningen. Salg av tjenester som gir inntekter. Dette må tilpasses beredskapen til enhver tid. Nødvendig renoveringsarbeid på brannstasjon. Næring: Videreutvikle næringsarealsamarbeid i Trondheimsregionen i henhold til IKAP2 «Korridor for Næringsutvikling» og realisering av næringsareal i henhold til planer. Utvikling av «Campus Stjørdal» Nord Universitetet Utvikle Hell Arena og Frigården området inkludert tilrettelegging for Forsvaret Tilrettelegging/organisering for Størdal som handelsby attraktivitet for etablering Iverksette tiltak i forbindelse med landbruksplan inkludert tilskuddsordninger for nydyrking, skogsbilvei og rådgivning. Utføre oppgavene innen jord-, skog og utmarksforvaltning profesjonelt i tråd med gjeldende regelverk. Effektuere skogmidler og midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og drenering av landbruksareal (SMIL). Arealforvaltning: Fullføre kommunedelplan Langøra Fullføre regulering av Husbyjordet Fullføre reguleringsplan Veisletten Fullføre områdeplan Storvika Behandle områdeplan Stjørdal sentrum Oppstart regulering Stjørdal stasjon Oppstart Områdeplan for Husbyåsen B9-12 Oppstart Områdeplan S3 (sentrumsformål sør for E14) Tildeling av veg og gateadresse Eiendom: Drift Prioritere midler i vedlikeholdsbudsjettet for å opprettholde vedtaket i vedlikeholdsplanen om at «Stjørdal kommune skal i samarbeid med arbeidsgiver og ansatte utarbeide vedlikeholds-strategi og planer for systematisk vedlikehold, og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at inneklima til enhver tid er tilfredsstillende. Vedlikeholds-strategien skal dokumenteres skriftlig og det skal lages vedlikeholdsplaner for den enkelte skole, jf. arbeidsmiljøloven 3-2 (2) c) jf. forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid 5, 2 ledd nr. 6.» Videreføring av igangsatte å gjennomføre nye ENØK- tiltak i kommunale bygg, oppfølging av EOS-logg, samt videreføring av web-basert SD-anlegg på flere kommunale bygg. Revidering/evaluering av Bygg håndboka og KS-arbeidet for investeringer i kommunale bygg. Økt satsning på utvikling av «grønne områder» ved at det samarbeides mellom enhetene og hvor nyansatt Bygartner får en sentral rolle

140 Investeringer Nytt paviljongbygg ved Fosslia barneskole, avhengig av geoteknisk rapport. Bygging av omsorgsleiligheter Fosslivegen 18. Planlegging av nytt «Familiens hus», paviljongløsning. Ferdigstillelse av P-kjeller og byparken på Husbyjordet Planlegging og politisk vedtak på Omsorg 2030 Planlegging og politisk vedtak på Skolebruksplan Planlegging og prosjektering av fremtidige byggeprosjekt Bruke tiltaksmidler fra staten til prosjekt for oppvekst og omsorgsbygg Kommunalteknikk: Vannforsyning Videre arbeid med alternativ vannforsyning for Stjørdal vannverk Oppfølging av tiltak og mål i hovedplan VA Avløp Sørge for god fremdrift mht ferdigstillelse av nye sentralt renseanlegg (SARA) i 2017 Oppfølging av tiltak og mål i hovedplan VA Kommunal veg Oppstart oppgradering Kjøpmannsgata Sørge for best mulig fremkommelighet og sikkerhet innenfor vedtatte rammer Planlegging og prosjektering av nye felleslokaler mellom veg og vann på Ydstines Boligtomter Prosjektere og planlegge utvalgte grendefelt i Flora og Mobakkan Forradal med hensyn på mulig oppstart Utrede muligheter for utbygging av større kommunale boligfelt i hht kommuneplanens arealdel og vurderinger av potensielle nye områder for fremtidig rullering av kommuneplan. Renhold: For høyt sykefravær i enheten, jobbe for å få det så lite som mulig Rekruttering av medarbeidere, både fast ansatte og vikarer Kurs og faglig opplæring, interne og eksterne aktører Enheten er stor, jobbe mot nærværsledelse

141 Økonomisk ramme Etat Teknisk drift Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Hell Forest Arena - kun virkning i Nye tiltak Hell Forest Arena - kun Endring føring av selvkost (2015) Flyttet husleie kulturhus (virkn. 15) til kultur Helårsvirkning FDV-kostnader Kimen Helårsvirkning vaskeriet Overføring fra etat Oppvekst 2015 (hall) Overføring fra etat Oppvekst 2015 (Storvika) Overføring fra etat Kultur 2015 (Park/idrett) Pris- og lønnsvekst Deltidsstillinger brann + 40 % lovpålagt forebyggende Digitalisering eiendomsarkiv Økt ramme Næring grunnet bortfall leieinntekt Driftskostnader Paviljonger Avgift parkering Gebyr arealforvaltning Økt kapitalkostnader selvkost Mva utleieboliger pga endret regelverk Forlenget avtale, leieinntekter Næring Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer teknisk drift Endret prinsipp for føring av indirekte kostnader og kapitalkostnader ved føring av selvkost. Fører til redusert ramme på 16,2 mill. Det er gjort interne endringer ved at vaskeriet er flyttet til omsorg, forvaltning av friluftsområder er tatt over fra kultur og internfakturering som tidligere har vært mellom Oppvekst og TD for leie av idrettshaller er gjort som en rammeendring. Brann og redningstjenesten er i dag underbudsjettert i forhold til dimensjoneringsforskriften, men vil være dekket med rådmanns forslag (+0,7 mill). Det er kommet signal om at et vil komme en økning av pris pr innbygger til 110 sentralen, men dette er det ikke funnet dekning for. ( fra 46,- til 64,- pr innbygger). IKA er engasjert for å digitalisere eiendomsarkivet som vil bedre effektivitet på sikt. Leieavtalen med Statoil for parkeringsareal er videreført i to år. Det er likevel lagt inn 1 mill i hele økonomiperioden, da det forutsettes bruk av fond i 2018 og Driftskostnader til paviljonger Hegra og utredning av evt andre paviljongløsninger

142 12.5 Etat kultur Kort beskrivelse av etaten Kultur er en viktig del av demokratiets infrastruktur. Kulturytringer og kunstneriske ferdigheter, idrett og fritids aktiviteter er en kilde til identitetsutvikling og livsutfoldelse både for enkeltmennesker og samfunn. For å ta vare på og utvikle kulturaktivitetene i kommunen ble Etat kultur opprettet fra Den nye etaten er lokalisert i Kimen Kulturhus som ble åpnet 21. august Kimen har gitt hele kulturfeltet i Stjørdal og regionen nye møteplasser, felleskap og mangfold, samtidig som det åpner for kreativitet og innovasjon. Etat kultur er organisert i fire enheter ledet av kultursjefen. Kulturadministrasjon inkludert idrett og fritid Bibliotek Kulturskole Kulturproduksjon Prioriterte mål i etaten Etat kultur vil legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunene skal kunne oppleve og utøve kulturaktiviteter på best mulig måte. Etablere møteplasser og videreutvikle frivilligheten, festivaler og andre store arrangement i kommunen. Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle kulturenhetene for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. Etaten ønsker å styrke Enhet kulturproduksjon med mere ressurser (bemanning) Etat kultur skal drive et aktivt og godt HMS arbeid med fokus på god personalpolitikk og utnytting av personalets kompetanse. Etaten skal drives innenfor tildelt budsjett Prioriterte mål på enhetsnivå Enhet kulturadministrasjon Økt fokus på strategisk planlegging og utvikling av kulturområdet Økt veiledning og kompetansegivning overfor lag, organisasjoner og enkeltpersoner Utvikle nye løsninger for tilskuddsordninger Enhet bibliotek Forbedre teknologisk innhold i biblioteket Utvikle Amfiet som debatt og møteplass

143 Videreføre samarbeidet med Carbon i spillavdeling/ungdomsavdeling Digitalisere fotoarkivet Forbedre samhandlingen med øvrige aktører Være i forkant på fagutvikling Etablere og drifte Newton-arealet optimalt Enhet kulturskolen Økt fokus på samarbeid mellom enhetene i Etat Kultur Større muligheter for tettere samarbeid internt i kulturskolen Økt fokus på at undervisning og adm. i kulturskolen nå samlokaliseres Økt administrasjonsressurs gir muligheten for høynet service til både ansatte og elever Økt fokus på kulturskole utvikling og planarbeid Deltagelse i eksterne prosjekter Enhet kulturproduksjon Utvikle effektiv og rasjonell daglig drift av Kimen i samarbeid med de ulike enhetene Effektiv og god kommunikasjon med eksterne brukere og leietakere i Kimen Utvikle lokalt kompetansemiljø innenfor produksjon og kultur formidling Utforme en strategisk profil i forhold til programvalg og programmering av Kimen Legge til rette for et positivt samspill med det lokale kulturlivet i Stjørdal Økt fokus på samhandling rundt kulturaktiviteter for barn og ungdom Fritidsklubben Carbon skal være en rusfri aktivitetsklubb hvor ungdom skal føle tilhørighet, oppleve mestring og skape relasjoner Videreføre Tirsdagsklubben som tilrettelagt kultur og fritidstilbud til voksne funksjonshemmede Øke bemanningen i enheten i takt med veksten/aktiviteten i Kimen

144 Økonomisk ramme Beløp i 1000 kr Opprinnelig budsjett Åpningsfesten Kimen, kun Doble føring i fra disp.fond Nye tiltak Overføring til TD 2015 (div park/idrettstilskudd) Rådm. Forslag. Innsparing Pris- og lønnsvekst Husleie samt felleskostnader Kimen Sum rammeendring i Rådmannens forslag Nye rammer kultur Etat kultur ble etablert , og er derfor i etableringsfasen. Kimen kulturhus åpnet i august, og etaten trenger fortsatt tid for innkjøring i både tekniske, praktiske og økonomiske rutiner. Endringer som får innvirkninger på den økonomiske ramma til kultur er hovedsakelig to ting. Den største endringen er at husleien for Kimen kulturhus fra 2016 belastes på enhet kulturproduksjon sitt ansvar. Det er tilført en økning i rammen på 18,2 mill for dette. Etter dialog med etat Teknisk drift ble det besluttet at noe av kultur sitt ansvar rundt idrett og friluftsliv flyttes til etat Teknisk drift. Teknisk drift har derfor mottatt ramme på kr til arbeidet blir et år uten doble føringer, da kinoen er avviklet og leieavtaler er avsluttet. Etaten er etablert i kulturhuset, og har lagt opp til et realistisk inntektsnivå med utleie av saler, arrangementer og kiosk-/kinoinntekter. Men det er fortsatt vanskelig å si om etaten treffer med sin prognose da Kimen bare har vært i to måneders drift. Det er lagt opp en prismatrise rundt utleie av saler/rom i kulturhuset (se appendix, betalingssatser). Denne vil mest sannsynlig bli oppdatert i løpet av 2016, og endringer vil eventuelt komme som en egen sak

145 13 TALLGRUNNLAG Budsjettskjema 1B, områdevis Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar A Rådmann og organisasjon B Fellesutgifter Stjørdals andel 1C Værnesregion Oppvekst Omsorg Teknisk drift og næring Kirker og øvrige 5 ansvarsomr Politisk Kultur Værnesregion Finans ( ) ( ) ( ) ( ) Sum område

146 1 Rådmann (1A), fellesutgifter (1B) og Stjørdals andel av VR (1C) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar A Rådmann - stab/støttefunksjon B Fellesutgifter C Stj.andel VR Adm/IKT C Stj.andel VR Helse C Stj.andel VR Barnevern C Stj.andel VR PPT Sum område Kommentarer: Stj.andel VR har økt med ca 33 mill i ramme fra 2015 til Dette kan hovedsakelig forklares med VR helse og VR adm/ikt. Stj.andel VR Helse har økt med ca 29 mill fra -15 til -16 grunnet ø-hjelp DMS og oppstart VR NAV og VR Samf.med.enhet Stj.andel VR Adm/IKT har økt med ca 2,5 mill. Økt bemanning VR innkjøp og økte kostnader lisenser VR IKT. Stj.andel VR Skatt er foreslått virksomhetsoverdragelse til staten fra Mister ramme i -16 og helårseffekt i -17 på ytterligere 1,5 mill Stj.andel VR barnevern foreslått reduksjon i ramme fra 2017 på 1,5 mill

147 2 Oppvekst Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon Grunnskole SFO Voksenopplæring Barnehager Barnehager, Spes.ped Barn og ungdom Sum område Kommentarer: Drift av Storvika kiosk og bruk av idrettshaller er overført til Teknisk drift Barn og ungdom har fått overført midler til familieteamet (PMTO) fra Omsorg

148 3 Omsorg Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon inkl. flyktningtj. (12 837) (12 837) (12 837) (12 837) 32 Bolig og miljøarbeid Forebyggende enhet Hjemmetjenester Institusjon og demens Psykisk helse og rus Sum område

149 4 Teknisk drift/næring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Etatsadministrasjon Eiendom Kommunalteknikk (3 883) (4 883) (4 883) (4 883) Brann- og 44 redningstjeneste Næring Areal Renhold Sum område Kommentarer: Husleie for kulturhuset ble i -15 belastet eiendom. Er fra 2016 flyttet til etat kultur Endring i føring av selvkost fører til at kommunalteknikk har fått redusert ramme. Også forutsatt inntekter parkeringsavg. 1 mill Brann- og redningstjenesten er tilført midler for å ansette deltidsbrannmenn og deltid forebyggende. Arealforvaltning har fått tilført 1,1 mill i ramme pga digitalisering byggesaksarkiv. Forutsetter også mer gebyrinntekter (350')

150 5 Kirker og øvrige ansvarsområder Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Kirkelig adm Kirker Gravlunder Andre kirkelige formål Revisjon Bevillingsavgifter (194) (194) (194) (194) 540 Sivilforsvar Sum område

151 6 Politisk Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar K.styre og F.skap Støtte til politiske partier Kontrollutvalget Internasjonale prosjekter Sum område

152 7 Kultur Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Gr.ansvar Kulturadministrasjon og kulturproduksjon Kulturskole Ung kultur Bibliotek Sum område Kommentarer: Etat kultur har fått økt ramme på 18,2 mill for å betale husleie for Kimen kulturhus Etaten har fått redusert rammen med 1,5 mill i 2016 jamfør økonomiplan Engangbevilgning pga doble kostnader

153 8 Værnesregion samarbeid Utgifter* Utgifter* Utgifter* Utgifter* Gr.ansvar VR IKT VR Barnevern VR Forvaltningskontor VR Regnskap/Lønn VR Innkjøp VR Samhandling VR Sekretariat VR Samfunnsmedisinsk 835 enhet VR DMS VR PPT VR Legevakt VR NAV ** Sum område Kommentarer: * Viser netto utgiftsbudsjett til fordeling på samarbeidskommunene. ** NAV Værnes er i prosjektfase og ikke budsjettert i detalj ennå

154 14 GEBYRER OG BETALINGSSATSER 2016 GEBYRER OG BETALINGSSATSER 2016 Oversikt appendixer APPENDIX 1 Vann og avløp - årsavgift Side 83 APPENDIX 2 Feiing - årsavgift Side 84 APPENDIX 3 Renovasjon - årsavgift Side 85 APPENDIX 4 Vann og avløp - tilkoblingsavgift Side 86 APPENDIX 5 Torgplass og gategrunn Side 87 APPENDIX 6 Byggesaksbehandling Side 88 APPENDIX 7 Reguleringsplaner Side 91 APPENDIX 8 Matrikkelloven Side 92 APPENDIX 9 Miljøsertifisering Side 95 APPENDIX 10 Idrettsanlegg Side 96 APPENDIX 11 Svømmehallen Side 98 APPENDIX 12 Brann- og Redningstjenesten Side 99 APPENDIX 13 Etat oppvekst Side 101 APPENDIX 14 Etat omsorg Side 102 APPENDIX 15 Etat kultur Side 103 APPENDIX 16 Etat kultur - Kimen Side

155 APPENDIX 1 VANN OG AVLØP - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva. Prisene for fastavgift økes med 5,3 % for vann og 10,3 % for kloakk. Dette etter selvkostberegning og anbefalinger pga investeringer som gir økte kapitalkostnader og som bør dekkes av fastavgiften. Dette gir også økning av årsgebyr uten måler da fastavgift er med i beregningen av stipulert avgift etter m2. Slamtømming økes med 4,3 % etter selvkostberegning. VANN Boliger / eiendommer uten vannmåler: Pr. hytte, leilighet over 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet over 75 m2 uten WC 2 062, , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m2 uten WC 1 196, , ,00 Annen bebyggelse stipulert etter m² 20,00 20,00 20,00 Brakkerigg/andre bygg 866,00 866,00 889,00 Tilleggsavgift gårdsbruk under 50 daa 1 763, , ,00 Tilleggsavgift gårdsbruk mellom 50 og 100 daa 2 647, , ,00 Tilleggsavgift gårdsbruk over 50 daa 3 099, , ,00 Boliger / eiendommer med vannmåler: Enhetspris pr m³ etter reellt forbruk 9,00 9,00 9,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 432,00 432,00 455,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 866,00 866,00 912,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 2 885, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 8 655, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ , , ,00 Fastavgift etter målt forbruk over m³ , , ,00 KLOAKK Boliger / eiendommer uten vannmåler: Pr. hytte, leilighet over 75 m , , ,00 Pr. hytte, leilighet under 75 m , , ,00 Annen bebyggelse stipulert etter m² 33,60 33,60 33,60 Brakkerigg/andre bygg 1 346, , ,00 Boliger / eiendommer med vannmåler: Enhetspris pr m³ etter reellt forbruk 13,50 13,50 13,50 Fastavgift etter målt forbruk m³ 438,00 438,00 483,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 876,00 876,00 966,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 2 919, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ 8 756, , ,00 Fastavgift etter målt forbruk m³ , , ,00 Fastavgift etter målt forbruk over m³ , , ,00 SLAMTØMMING Pr. leilighet/bolig 1 642, , ,00 Pr hytte/fritidseiendom 912,00 912,00 951,00 Levering av septikslam pr tonn 409,00 409,00 427,

156 APPENDIX 2 FEIING AV FYRINGSANLEGG - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva Prisene økes med 12,5 % etter selvkostberegning. Dette skyldes en kombinasjon av økte kostnader og redusert feiehyppighet. Tilsynav boliger inngår i gebyrgrunnlaget. Feiing 2 ganger pr år og tilsyn hvert 4. år 785,00 785,00 883,00 Feiing 1 gang pr år og tilsyn hvert 4. år 483,00 483,00 543,00 Feiing hvert 2. år og tilsyn hvert 4. år 329,00 329,00 370,00 Feiing hvert 4. år og tilsyn hvert 4. år 254,00 254,00 286,

157 APPENDIX 3 RENOVASJON - ÅRSAVGIFTER Alle priser tillegges 25 % mva Prisene for 2016 vil bli lagt frem så snart det er klart fra IR Følgende abonnement kan velges med følgende pris: Mini rest / 70 ltr restavfall med tømming hver 8. uke 1 644, ,25 Liten rest / 140 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 2 391, ,64 Medium rest / 240 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 2 989, ,55 Stor rest / 360 ltr restavfall med tømming hver 4. uke 4 036, ,89 Hytte / fritidsrenovasjon 724,09 753,07 Spikertelt renovasjon 630,47 630,47 Nedgravde løsninger 3 102, ,40 Bunntømte containere 2 800,00 Valg av tjenester som gir rabatt - pris pr boenhet: Samarbeid 2-9 boenheter -150,00-150,00 Samarbeid boenheter -300,00-300,00 Samarbeid > 31 boenheter -450,00-450,00 Varmkompostering av matavfall -150,00-150,00 Alternativ behandling av matavfall -150,00-150,00 Framsetting av dunken på tømmedag -150,00-150,00 Tillegg ekstratjenester - pris pr boenhet: Ukentlig tømming av restavfall 400,00 400,00 14 dagers tømming restavfall/papir 200,00 200,00 Henting av dunk meter fra veg 400,00 400,00 Kjøring privat veg 500,00 500,00 Ikke utført kildesortering 500,00 500,00 Bytte/innhenting av dunker, endr abonnement 350,00 350,

158 APPENDIX VANN OG AVLØP - TILKOBLINGSAVGIFTER Vann Kloakk Vann Kloakk Vann Kloakk Det tillegges 25 % mva på 40 % tilkoblingsavgift, resten er anleggsbidrag. Prisene holdes uendret etter selvkostberegning. VANN 100 % ved tilknytning til eksisterende offentlig anlegg Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² % ved delvis delaktighet ved opparbeidelse av off.ledningsnett Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² % ved full delaktighet ved opparbeidelse av off.ledningsnett Boliger, hytter, forretnings-, kontor-, industribygg og lign. Pr m² BRA Driftsbygninger, drivhus og lign. Pr m² BRA Garasjebygg, lager, samfunnshus/grendehus og lign. Pr m² Arealer i disse til kjøkken, spiserom, toalett/dusj/garderobe etc. Pr m² Minsteavgift for tilkobling Utvendig vannpost for hytter etc

159 APPENDIX TORGPLASS OG GATEGRUNN Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Leie av gategrunn/parkeringsarealer Døgnleie pr m² pr døgn 5,40 5,60 5, uker m² pr døgn 3,20 3,30 3, uker m² pr døgn 2,20 2,30 2,40 over 25 uker m² pr døgn 1,65 1,70 1,75 Torgavgifter Enkeltplass (15 m²) Døgnleie 59,00 61,00 63,00 Ukeleie 175,00 180,00 185,00 Paviljong 234,00 241,00 248,00 Vognplass (60 m²) Døgnleie 175,00 180,00 185,00 Ukeleie 585,00 603,00 619,00 1/2 års leie , , ,00 1 års leie , , ,00 Strøm ved leie av vognplass pr dag 42,00 43,00 44,

160 APPENDIX 6 BYGGESAKSBEHANDLING Jfr Lov om planlegging og byggesaksbehandling og Forurensningsloven Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Det er gjort endringer i tekst samt lagt til nye pkt samt lovhenvisninger og dette er merket med rød skrift under. Gebyrsatser for deling etter Jordlov og Konsesjonssaker samt dispensasjonssaker, utslippstillatelse og timesats økes ekstra da disse har vært for lav. Godkjenning av foretak/personlig godkjenning 22-3, 23-3 Sakstype En faglig leder og en funksjon 2 042, , ,00 Tillegg pr funksjon 530,00 546,00 561,00 Senere godkjenning 530,00 546,00 561,00 Personlig godkjenning 530,00 546,00 561,00 Tiltak som krever søknad og tillatelse 20-3 jfr 20-1 (tiltak med krav om ansvarlig foretak): Søknad om tillatelse til tiltak Igangsettelsestillatelse ut over den første og endring av tiltak/søknad/ansvarsrett etter gitt tillatelse - pr vedtak 2 271, , ,00 Behandling av søknad om midlertidlig brukstillatelse 1 000,00 For rene boligbygg (nybygg) betales pr selvstendig boenhet: Enebolig samt prosjekt med inntil 5 boenheter, pr boenhet , , ,00 Boliger med sokkelleilighet, hybel m/tekjøkken, pr bygning , , ,00 Tillegg for sokkelleilighet, hybel m/tekjøkken utover 1 stk, 3 050, ,00 pr boenhet Tiltak 1-5 boenheter, pr boenhet , , , boenheter, pr boenhet f.o.m 6. boenhet , , ,00 Over 15 boenheter, pr boenhet, f.o.m 15. boenhet 7 574, , ,00 Boenheter under 40 m² BRA, pr boenhet 7 574, , ,00 Boenheter i andre typer bygg 7 574, , ,00 Oppretting av ny boenhet i bestående bygg, pr boenhet 7 574, , ,00 For leilighetsbygg betales det gebyr i hht opptrappingsplan pr. kategori ovenfor. Kombinerte bygg forretning/bolig: For boligdelen faktureres i hht. Pkt og forretningsdelen faktureres etter pkt

161 Andre bygg og tilbygg Det betales gebyr etter bebygd areal m² pr m² 92,00 95,00 98, m² pr m² 75,00 77,00 79, m² pr m² 61,00 63,00 65, m² pr m² 53,00 55,00 56,00 Alt over 1000 m² pr m² 31,00 32,00 33,00 Landbruksbygg over 1000 m² BRA og lagerbygg med enkel innredning betales 60 % sats. Gebyr betales i hht opptrappingsplan i forhold til areal som det fremgår ovenfor. Andre tiltak Andre søknadspliktige tiltak samt mindre tiltak 2 271, , ,00 Hytter / fritidsboliger , , ,00 Riving av større bygninger evt med heis, ventilasjonsanlegg 7 574, , ,00 Riving av enebolig, rekkehus og mindre bygninger 3 786, , ,00 Rehabilitering/reperasjon av pipe/skorstein 530,00 546,00 561,00 Konstruksjoner og anlegg, veg, parkeringsplass, vesentlige terrenginngrep, vann og avløpsanlegg 7 574, , ,00 Mindre tiltak, pbl 20-4 bokstav a og b (tiltak som kan forestås av tiltakshaver) Etter 20-4.a 1 818, , ,00 Riving av mindre tiltak etter pbl 20-4, bokstav a 824,00 849,00 872,00 Driftsbygning i landbruket 20-2.b 4 545, , ,00 Midlertidlige bygninger inntil 2 år og andre mindre tiltak, 20-4 bokstav c og e 2 402,00 Deling av eiendommer 20-4 bokstav d Hvor tomt ikke fremgår av reg.- eller bebyggelsesplan, pr 3 786, , ,00 tomt Fradeling av tomt i hht reguleringsplan, pr tomt 3 786, , ,00 Fradeling av tomt i hht kommuneplanens arealdel, pr tomt 5 301, , ,00 Fradeling av tilleggsareal, pr parsell - gjelder også ved makeskifte og ved 2 271, , ,00 fradeling av hele eiendomsteiger som skal nyttes til uendret formål Dispensasjon pbl. kapitel 19 Behandling av dispensasjon uten høring, pr dispensasjon 1 900, , ,00 Behandling av dispensasjon med høring, pr dispensasjon 3 800, , ,00 Andre Timepris på arbeid, brukes i sæskilte tilfeller i stedet for fastsatte 670,00 690,00 850,00 satser Situasjonskart 2 500, , ,

162 Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på pbl - overtredelsesgebyr For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av planog bygningslovgivningen, herunder tiltak som utføres i strid med gitt tillatelse kan det ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med pbl Det samme gjelder for tiltak igangsatt uten tillatelse , , ,00 Pålegg om tilknytning til off.anlegg og Utslippstillatelser etter forurensningsforskriften Pålegg om tilknytning til offentlig avløpsledning 2 271, , ,00 Utslippstillatelse etter forskrift om mindre avløpsanlegg 2 728, , ,00 inntil 10 PE Utslippstillatelse fra og med 11 PE til og med 50 PE 9 092, , ,00 Utslippstillatelse over 50 PE ,00 Behandling av konsesjons- og delingssaker med hjemmel i forskrift Behandling av delingssak etter jordlov 750,00 773, ,00 Søknad om konsesjon etter konsesjonsloven, kurante 750,00 773, ,00 saker Søknad om konsesjon etter konsesjonsloven, andre saker 750,00 773, ,00 Inkludert i alle gebyrsatser er evt forhåndskonferanse jfr 21-1, tilsyn jfr 25-1, og ferdigattest jfr

163 APPENDIX 7 SAKSBEHANDLING AV REGULERINGSPLANER Prisene økes med 50 % da prisene er lave i forhold til andre kommuner og selvkostanalyser for området "private reguleringsplaner frem til 1. gangs behandling". Grunngebyr: 1.1 Forslag til reguleringsplaner , , , Endringsforslag til reguleringsplaner , , , Forslag til mindre og små endringer 5 460, , , Endring av reguleringsbestemmelser 5 460, , ,00 Det innføres Tilleggsgebyr som tilsvarer 30 % av satsen for reguleringsplanen for planer med planprogram og konsekvensutredning. Arealgebyr Privat forslag til reguleringsplan areal inntil , , ,00 daa Privat forslag til reguleringsplan areal inntil , , ,00 daa For areal over dette økes gebyret for hver påbegynte daa 585,00 603,00 904,00 med kr Maksimalt arealgebyr , , ,00 Tilleggsgebyr for bebyggelse For mindre areal med høy utnyttingsgrad (TU min 80 % evt BYA min 45 %) pr 671,00 691, , m² Maksimalt tilleggsgebyr for bebyggelse , , ,00 Bearbeidingsgebyr fra analog/semidigitalt format til digitalt format Tilleggsgebyr 50 % av samlet saksbehandlingsgebyr og arealgebyr Planer utarbeidet i DWG format er tilleggsgebyret 20 % for heving til SOSI format Maksimat bearbeidingsgebyr , , ,

164 APPENDIX 8 GEBYRSATSER ETTER MATRIKKELLOVEN Prisene økes med 3,8 % etter Kartindeksen. Det er tatt inn og endret noen pkt, dette er merket med rød skrift. Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra 4001 m² - økning pr påbegynt daa 1 125, , ,00 Dersom tre eller flere tomter kan fradeles fra samme gnr/bnr og i samme oppmålingsforretning, reduseres gebyret pr enhet med 20 %. Tilleggsareal til bestående grunneiendom som opprettes som ny grunneiendom areal fra m² 9 015,00 Areal fra 1001 m2 - økning på kr 1500 pr påbegynte 500 m2 Innløsning av festegrunn som er innmålt etter delingsloven 9 015,00 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra m² , , ,00 areal fra 4001 m² - økning pr påbegynt daa 1 125, , ,00 Oppmålingsforretning over punktfeste 4 430, , ,00 For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid ) beregnes 65 % 3 078,00 gebyr Oppmåling av uteareal på eierseksjon areal fra 0-50 m² 6 744, , ,00 areal fra m² 7 644, , ,00 areal fra m² 8 768, , ,00 areal fra 2001 m² - økning pr påbegynt daa 450,00 464,00 482,00 Oppretting av anleggseiendom volum fra m³ , , ,00 volum fra 2001 m³ - økning pr påbegynt 1000 m³ 1 125, , ,

165 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer Arealer til landbruk, allmenne fritids- og almennyttige formål betales etter medgått tid, men minstegebyr 50 % av pkt 1.1 for 4000 m ,00 Registrering av jordsameie Etter medgått tid. Minstegebyr 5 901, , ,00 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning For 3 eller flere i samme forretning reduseres gebyret med 20 % 4 496, , ,00 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal fra m² 4 897, , ,00 areal fra m² 6 185, , ,00 Anleggseiendom volum fra m³ 5 059, , ,00 volum fra m³ 6 744, , ,00 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal fra m² 5 059, ,00 utgår areal fra m² 6 744, , ,00 nytt påbegynte 500 m² gir en økning på 1 125, , ,00 Anleggseiendom volum fra m³ 5 059, ,00 utgår volum fra m³ 6 744, , ,00 nytt påbegynte 500 m³ gir en økning på 1 125, , ,00 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt Etter medgått tid. Minstegebyr 4 607, , ,00 For overskytende grensepunkter, pr punkt 1 125, ,00 utgår Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt Etter medgått tid. Minstegebyr 4 607, , ,00 Privat grenseavtale Etter medgått tid Minstegebyr 4 607, , ,

166 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 197,00 203,00 211,00 Matrikkelbrev over 10 sider 393,00 405,00 420,00 Arbeid etter matrikkelloven 732,00 754,00 850,00 Stjørdal kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. november til 1. april

167 APPENDIX GEBYRSATSER MILJØSERTIFISERING Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Type sertifiseringstjeneste Sertifisering etter generelt krav samt ett bransjekrav 6 500, , ,00 Sertifisering av underliggende virksomhet der hovedkontor er sertifisert etter kravet til hovedkontor 4 500, , ,00 Tillegg pr. ekstra bransje- eller underkrav ( ut over generelt krav og ett bransjekrav) 1 500, , ,00 Tillegg for spesielle forhold som krever oppfølgning etter sertifiseringsmøte som flere avvik m.m, pr time 750,00 750,00 770,00 Tillegg for flere lokaliseringer, pr lokalisering 1 500, , ,

168 APPENDIX 10 IDRETTSANLEGG Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Pga likhetsprinsippet for de ulike idrettsaktiviteter økes prisen for Øverlands Minde tilsvarende en håndballflate. Leie av Samfunnshuset inngår med tilsvarende pris. Stjørdalshallen, Fosslia fjellhall, Skatvalshallen og Hegrahallen Innenfor åpningstid på hverdager Til lag og foreninger, egen avtale for kommunal skole/barnehage Gratis Gratis Gratis Alle håndballkamper under 16 år 205,00 211,00 utgår Alle håndballkamper f.o.m 16 år 250,00 258,00 utgår Til bedrifter, private skoler/barnehager og privat personer Hele hallen m/ 3 garderober 798,00 822,00 844,00 1 håndballflate m/ 1 garderobe 266,00 274,00 281,00 2/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 168,00 173,00 178,00 Stjørdalshallen) 1/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 85,00 88,00 90,00 Stjørdalshallen) Trimrom m/garderobe (Stjørdalshallen) 264,00 272,00 279,00 Trimrom m/garderobe (Skatvalshallen og 89,00 92,00 94,00 Fjellhallen) Garderobe m/dusj 54,00 56,00 58,00 Kiosk/Kafeteria 64,00 66,00 68,00 Små møterom/kontor 64,00 66,00 68,00 Store møterom inkl prosjektor 129,00 133,00 137,00 Klatrehallen u/18 år pr gang 44,00 45,00 46,00 Klatrehallen o/18 år pr gang 66,00 68,00 70,00 Buldrerom u/18 år pr gang 33,00 34,00 35,00 Buldrerom o/18 år pr gang 56,00 58,00 60,00 Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) Hele hallen m/ 3 garderober 798,00 822,00 844,00 1 håndballflate m/ 1 garderobe 266,00 274,00 281,00 2/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 168,00 173,00 178,00 Stjørdalshallen) 1/3 del's hall m/garderobe (gjelder ikke 85,00 89,00 91,00 Stjørdalshallen) Trimrom m/garderobe (Stjørdalshallen) 264,00 272,00 279,00 Trimrom m/garderobe (Skatvalshallen og Fjellhallen) 89,00 92,00 94,

169 Garderobe m/dusj 54,00 56,00 58,00 Kiosk/Kafeteria 64,00 66,00 68,00 Små møterom/kontor 64,00 66,00 68,00 Store møterom inkl prosjektor 129,00 133,00 137,00 Klatrehallen u/18 år pr gang 44,00 45,00 46,00 Klatrehallen o/18 år pr gang 66,00 68,00 70,00 Buldrerom u/18 år pr gang 33,00 34,00 35,00 Buldrerom o/18 år pr gang 56,00 58,00 60,00 Kunstgressbanen Leie av hel bane 532,00 548,00 563,00 Leie av halv bane 266,00 274,00 281,50 Squash hallen i Hegrahallen Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) en hall m/garderobe - pr. halvtime 64,00 66,00 68,00 Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) en hall m/garderobe - pr. halvtime 96,00 99,00 102,00 Øverlands Minde Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) inkl 1 garderobe Leiepris pr time 99,00 102,00 281,00 Samfunnshuset Leiepris pr time 281,00 Halsenbanen, Travbanen, Husbyjordet, Sirkustomta, Stevnehuset og grøntområder Innenfor åpningstid (hverdager) og (helg) Leiepris pr time 99,00 102,00 105,

170 APPENDIX 11 SVØMMEHALLEN Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Pga ønske om likhetsprinsippet mellom de ulike idretter, så vil prisen for leie av svømmehallen økes tilsvarende en håndballflate. (Alle priser oppgitt pr time) Enkeltbillett, voksne 63,00 65,00 67,00 Enkeltbillett, barn og skoleelever 31,00 32,00 33,00 Menige/korp/pensj/funksj.h 31,00 32,00 33,00 Dusj/badstu 31,00 32,00 33,00 Familiebillett 140,00 144,00 148,00 Klippekort voksne - 15 klipp 639,00 658,00 676,00 Klippekort barn og skoleelever - 15 klipp 344,00 354,00 364,00 Klippekort menige/korp/pensj/funksj.h - 15 klipp 344,00 354,00 364,00 Innenfor åpningstid og (hverdager) og (lørdager) Hele bassenget m/garderobe 237,00 244,00 281,00 En bane m/garderobe 76,00 78,00 utgår Garderobe m/dusj 64,00 66,00 utgår Innenfor åpningstid (hverdager) Hele bassenget m/garderobe 159,00 164,00 168,00 En bane m/garderobe 51,00 53,00 utgår Garderobe m/dusj 43,00 44,00 utgår Innenfor åpningstid (lørdager) Hele bassenget m/garderobe 394,00 406,00 417,00 En bane m/garderobe 128,00 132,00 utgår Garderobe m/dusj 106,00 109,00 utgår Ut over ordinær åpningstid 787,00 811,00 833,

171 APPENDIX 12 BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN - ANDRE TJENESTER Alle priser mrk * tillegges 25 % mva Det foreslås en mere detaljertprisliste for 2016 enn tidligere. Prisene økes med 2,7 % etter deflator. Slukningshjelp/redningsaksjoner Mannskapsbil pr. time * 950,00 Lift pr. time * 1 200,00 Tankbil pr. time * 950,00 First responder pr. time * 750,00 Kommandobil pr. time * 700,00 Varebil pr. time * 600,00 Mannskap pr. pers dag pr.time * 650,00 Mannskap pr. pers kveld pr.time * 770,00 Mannskap pr. pers lørdag/søndag pr.time * 880,00 Andre tjenester Priser for biler, utstyr og mannskap er de samme som for sluktningshjelp/redningsaksjoner. Skifte av glass i brannmelder pr.glass * 250,00 Årlig kontroll av brannslokkere inkl merkelapper pr stk pr. stk * 104,00 107,00 110,00 Kontroll / service av slangetrommel pr stk pr. stk * 164,00 169,00 174,00 Timepris montering, reprasjon etc. pr. time * 395,00 407,00 650,00 Kjøretillegg til kunde pr. km * 159,00 164,00 4,10 Dokumentasjon i henhold til NS 3910 pr stk pr. stk * 182,00 187,00 192,00 10 års service pulverslokker trykkl. NS 3910, pr stk * 225,00 232,00 238,00 Ny slokker 6 kg ABC, NS 3910 pr stk * 408,00 420,00 431,00 Leie av pulverapparat 6 kg (0-5 stk), pr stk * 146,00 150,00 154,00 Gebyr for unødvendig brannutrykning (fra og med 3. gang pr * 5 837, , ,00 kalenderår) Gebyr for unødig brannutrykning når vaktselskap * 9 885,00 bestiller Kontroll av pipe og ildsted etter tilkalling pr. gang * 630,00 649,00 667,00 Undervisning - instruksjon - øvelse Priser for biler, utstyr og mannskap er de samme som for sluktningshjelp/redningsaksjoner. Forberedelse pr. time 680,00 Instruktør dag pr. time 750,00 Hjelpeinstruktør dag pr. time 700,00 Instruktør kveld pr. time 990,00 Hjelpeinstruktør kveld pr. time 900,

172 Røykdykkerapparat pr. dag 660,00 Røykmaskin pr. dag 580,00 Røykveske pr. liter 290,00 "Anna" - dukke pr. dag 580,00 Vernebekledning pr. dag 225,00 Vifte pr. gang 275,00 Fyringsutgifter ved pr. sekk 130,00 Forbrenningsalkohol pr. liter 15,00 Skumveske / ATC pr. kanne 1 950,00 Bensin, parafin pr. liter 20,00 Leie av øvelseshenger pr. døgn 630,00 649,00 670,00 Slokkere til bruk v/øvelse 246,00 253,00 260,00 Utleie av materiell Motorsprøyte stor type pr. time * 200,00 Motorsprøyte mellomstor type pr. time * 100,00 Motorsprøyte liten type pr. time * 80,00 Motorsprøyter lånes ut kun sammen med mannskap og drivstoff kommer i tillegg Elektrisk lensepumpe stor type pr. døgn * 550,00 Elektrisk lensepumpe mellomstor type pr. døgn * 450,00 Elektrisk lensepumpe liten type pr. døgn * 350,00 Brannslanger, pr stk pr. døgn * 115,00 Forbruksmateriell Røykveske pr. liter * 290,00 Fyringsutgifter ved pr. sekk * 130,00 Forbrenningsalkohol pr. liter * 15,00 Skumveske / ATC pr. kanne * 1 950,00 Bensin, parafin pr. liter * 20,00 Zugol/furubark pr. sekk * 400,00 Engangslenser u/skjørt pr. lense * 5 600,00 Engangslenser m/skjørt pr. lense * 6 600,

173 APPENDIX ETAT OPPVEKST * Prisene for barnehage forutsetter vedtak i statsbudsjettet Øvrige priser holdes på samme nivå som 2014 Skolefritidsordning 6-10 timer pr uke 1 225, , , timer pr uke 1 915, , ,00 over 16 timer pr uke 2 800, , ,00 Måltid i SFO, pr dag 10,00 10,00 10,00 Barnehager * 100 % plass 2 405, , ,00 90 % plass 2 350, , ,00 80 % plass 2 215, , ,00 70 % plass 2 060, , ,00 60 % plass 1 910, , ,00 50 % plass 1 750, , ,00 40 % plass 1 600, , ,00 Ved kjøp av sporadiske dager, pr dag 250,00 250,00 250,00 Kost pris i barnehagen 100 % 400,00 400,00 400,00 90 % 360,00 360,00 360,00 80 % 320,00 320,00 320,00 70 % 280,00 280,00 280,00 60 % 240,00 240,00 240,00 50 % 200,00 200,00 200,00 40 % 160,00 160,00 160,

174 APPENDIX 14 BETALINGSSATSER OMSORG Prisene økes med 2,7 % etter deflator. * Fastsettes av departementet og bekjentgjøres til kommunene på slutten av året. Hjemmetjenester Inntekt < 2G, pris pr mnd 180,00 186,00 * Inntekt 2G - 3 G, pris pr mnd 686,00 707,00 726,00 Inntekt 3G - 4 G, pris pr mnd 1 643, , ,00 Inntekt 4G - 5 G, pris pr mnd 2 676, , ,00 Inntekt > 5G, pris pr mnd 3 182, , ,00 Timepris pr time 310,00 319,00 328,00 Opphold institusjon Korttidsopphold institusjon, pr døgn 142,00 147,00 * Dag-/ nattopphold institusjon, pr. dag/natt (også annet dagsopphold) uten kost Langtidsopphold institusjon, vises til vederlagsforskrift fastsatt av dep* 74,00 77,00 * Enga dagsenter Dagsopphold, pr dag 74,00 Kost pr dag 127,00 Tørrmat pr dag 46,00 Middag pr dag 79,00 Transport tur/retur 40,00 Andre priser Trygghetsalarm, pr mnd 147,00 151,00 155,00 Trygghetsalarm mobilalarm, pr mnd tillegg 50,00 51,00 Middag, pr posjon 79,00 81,00 83,00 Frokost / kveldsmat 46,00 50,00 51,00 Kostabonnement (alle måltider, drikke) pr mnd 3 429, , ,00 Bosenter, husholdningsprodukter, pr mnd 318,00 328,00 337,00 Fosslia bosenter, forbruksvarer pr mnd (ekstra 469,00 483,00 496,00 abonnement) Transport til/fra dagtilbud, pr. tur (Fosslia bosenter/stjørdal 25,00 26,00 27,00 aktivitetssenter) Leie av lokale/møterom, pr gang 243,00 250,00 257,

175 APPENDIX 15 ETAT KULTUR Ny prismatrise for Lokstallen fra 2016 Bibliotekets priser holdes på samme nivå som 2014 Prisene for kulturskolen økes med 2,7 % etter deflator. Leiepris Lokstallen Kommersiell utleie, 1. etasje fast pris uten 8 000,00 billettavgift pr. dag Kommersiell utleie, 1. etasje fast pris ved 7 000,00 billettavgift pr. dag Ikke kommersiell utleie, 1. etasje fast pris uten 3 600,00 billettavgift pr. dag Ikke kommersiell utleie, 1. etasje fast pris ved 3 000,00 billettavgift pr. dag Billettavgift pr. billett 30,00 Kommersiell utleie av møterom 2 etg dag/kveld, pr dag 1000, , ,00 Ikke komersiell leie av møterom 2 etg dag/kveld, pr time 125,00 129,00 150,00 Garasje separat leie heldag , ,00 utgår Komersiell utleie, verksted dag/kveld 6000, ,00 utgår Komersiell utleie, verksted hel dag 8000, ,00 utgår Ikke komersiell utleie, verksted dag/kveld 3500, ,00 utgår Ikke komersiell utleie, verksted hel dag 4500, ,00 utgår Kommersiell utleie av møterom 2 etg hele dagen, pr dag 1500, ,00 utgår Kommersiell leie av møterom - månedsleie (dagtid) 10000, ,00 utgår Rigging kino, liten scene, halvsirkel, leie lys/lyd, ekstra 500,00 515,00 utgår rydding Rigging stor scene, amfi og cafe 1000, ,00 utgår Riggetid utenom leietid, pr time 120,00 124,00 utgår Tilstedeværelse ved arrangement, pr time 200,00 206,00 utgår Bibliotek - vedtatt nye priser fra Lånekort 30,00 30,00 30,00 Purring 1. gang 30,00 30,00 30,00 Purring 2. gang 30,00 30,00 30,00 Purring 3. gang 30,00 30,00 30,00 Erstatning gebyr pr brev 100,00 100,00 100,00 Erstatning barnebok, pr bok 300,00 300,00 300,00 Erstatning voksenbok, pr bok 500,00 500,00 500,00 Erstatning cd, pr stk 200,00 200,00 200,00 Erstatning dvd, pr stk 300,00 300,00 300,

176 Kulturskolen vedtatt fra pris pr semester Elevavgift 1 696, , ,00 Elevavgift dans 10 ukers kurs 1 000, , ,00 Familierabatt -509,00-524,00-539,00 Elevavgift Mini trompet 2 544, , ,00 Elevavgift Visuelle kunstfag 2 544, , ,00 Elevavgift Musikk ved livets begynnelse 10 ukers kurs 878,00 904,00 929,00 Elevavgift Musikk ved livets begynnelse halvårs kurs 1 696, , ,00 Leie av instrument 225,50 232,00 239,00 Materialkostnader ( dans og visuelle kunst) 112,50 116,00 120,

177 APPENDIX 16 BETALINGSSATSER KIMEN KULTURHUS - Kimen kulturhus skal gi hele kulturfeltet i Stjørdal og Værnesregionen muligheter for nye møteplasser, felleskap, mangfold, egenutvikling og åpne for kreativitet og innovasjon. - Etat kultur vil legge forholdene til rette for at innbyggerne i kommunene skal kunne oppleve og utøve kulturaktiviteter på best mulig måte. - For at mange aktører skal prøve seg på arrangement og produksjoner i Kimen er det viktig at terskelen er lav - Samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom alle enhetene i etaten for å nå felles mål på tvers av faglige disipliner. - Økt fokus på samhandling rundt kulturaktiviteter for barn og ungdom. - Legge til rette for et positivt samspill med det lokale kulturlivet i Stjørdal. - Utvikle effektiv og rasjonell daglig drift av Kimen. - Legge opp til aktiviteter som tilfredsstiller estimerte besøkstall og budsjettert inntjening - Stjørdal kommune skal ikke subsidiere leie for kommersielle aktiviteter Prisestimatet danner grunnlaget for en dynamisk prising i dialog med leietakerne - Dynamisk prising er også nødvendig for god utnytting av huset mindre attraktive uker og dager - Prisingen må stå i forhold til opplegget for mva-kompensasjon for bygg og drift dvs. at en vesentlig del er ikke økonomisk- aktivitet med symbolsk leie. - Ta kontakt med enhet Kulturproduksjon for pris Priser 2015 Rom: A B C D E 1 Storsalen inkl grunnpakke teknikk* % av billettinntekt 10 Billettavgift * Vektersalen Grunnpakke PA / lys / AV, 1 tekniker* Billettavgift * Galleri Pr dag 800 Pr uke % provisjon salgsutstilling 30 4 Amfi bibliotek Billettavgift 20 5 Gråttascenen Billettavgift 20 6 Digisal 1 og Billettavgift Øvingsrom (pr time) Verksted (pr time) Danseboks 1, 2, 3 Pr dag Pr time Annrettningskjøkken Billettavgift *

178 9 Bandøvingsrom 1 time 170 Under 18 år (Carbon) 0 Studio / lydopptak pr dag (eks Carbon) 10 Møterom Utstyr Lys (bevegelig m.m.) Sceneelementer Backline Trådløse mikrofoner Røykmaskin Bord og stoler AV-utstyr Flygel 12 Garderober Vektersalen Boks Vertskap pr time pr pax Støtteareal: (garderober) Steinvikholm Skatval Lånke Langstein Hegra Sandfærhus Geving Rica Hall I Servering: ta kontakt Kategorier A Ordinære priser (kommersiell leie) B Vederlag / produksjonskostnader ideell virksomhet C Faste leieavtaler + partneskapsavtaler+riksteateret D Møte / konferanse / komersiell (uten billettinntekt) E Veldedighet (ingen billettintekt) Det vil bli fremmet egen sak i løpet av 2016 om betalingssatser i Kimen kulturhus

179 KOSTRA-analyse Stjørdal Kommune Grunnlag budsjett 2016 og økonomiplan Basert på endelige kostra-tall per Økonomienheten 23.oktober KOSTRA analyse

180 Innhold 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Sammendrag Valg av sammenligningskommuner og grupper KOSTRA Befolkning og utgiftsbehov fremover Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning og økonomi Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehage Grunnskole, skolefritidsordning og voksenopplæring Produktivitet i sektoren Skolestruktur og bemanning Spesialundervisning Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Voksenopplæring Barnevern Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjeneste Sosialtjeneste Kultur og fritid Tekniske tjenester Byggesak Eiendom Brann- og redningstjenesten KOSTRA analyse

181 1 Innledning og sammendrag 1.1 Bakgrunn Stjørdal kommune har gjort en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Stjørdal kommune sett i lys av andre utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen står overfor. Rapporten vil følge som grunnlag for beslutninger knyttet til behandling av budsjett 2016 og økonomiplan for Rapporten baserer seg på de endelige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 26.juni 2015, det vil si regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. 1.2 Sammendrag Sammenlignet med andre kommuner har Stjørdal lave inntekter pr innbygger. Når vi har korrigert for utgiftsbehovet kommer Stjørdal ut med de laveste inntektene pr innbygger blant alle landets kommuner. Helse og omsorg disponerer 31,4 % og skole 28,4 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 18,4 %, og administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 5,7 % av kommunens totale budsjettramme. Sosialtjeneste, barnevern og kultur utgjør alle ca 4,5 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 4 % eller lavere. Når vi ser på de økonomiske rammene for 2014 hadde Stjørdal frie inntekter tilsvarende kr innbygger, mens sammenlignbare kommuner ligger i intervallet på kr 47 tusen til 50 tusen. Meråker har til sammenligning kr pr innbygger. Differansen på om lag kr multiplisert på antall innbyggere i Stjørdal gir en årlig sum på kr 309 mill. Dette betyr at Stjørdal kommune har et handlingsrom tilsvarende kr 309 mill lavere enn om man hadde hatt et nivå likt Meråker kommune. For å oppnå en slik inntekt måttet Stjørdal innført eiendomsskatt med 6 promille eiendomsskatt uten bunnfradrag. Stjørdal kommune har lav ressursbruk på områdene pleie og omsorg. Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Stjørdal kommune skulle bruke midlene slik staten regnet det ut for det objektivet behovet (og hva sammenlignbare kommuner gjør) som ligger til grunn for Stjørdal kommune, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet opptil 50 millioner mer på helse, 20 mill mindre på grunnskole, 13 mill mindre på barnehage, 10 mill mindre på kultur, 4 mill mindre på politisk styring. Imidlertid er dagens fordeling av inntektene basert på lokale prioriteringer(politisk) og forhold som ikke fanges opp av slike økonomiske analyser. Imidlertid vil vi i denne analysen gå nærmere innpå hva som særpreger Stjørdal som kommune innenfor de ulike tjenesteområdene slik at en bedre forstår grunnlaget for de prioriteringer som er gjort i Stjørdal og danne grunnlag for nye valg og prioriteringer fremover. KOSTRA analyse

182 1.3 Valg av sammenligningskommuner og grupper I en KOSTRA-analyse er valg av sammenlikningskommuner avgjørende for hva slags resultat analysen gir. De siste årene har Stjørdal Kommune i styringsdokumenter valgt å bruke nabokommunene Malvik og Levanger. I tillegg hadde en med gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Stjørdal er en del av Kommunegruppe 13 i KOSTRA, som er store kommuner med mer enn innbyggere, unntatt de 4 største byene. Vi har valgt å ha med Kostragruppe 13, men det er viktig å være obs på at de aller fleste kommunene her er større enn Stjørdal og med en rimeligere struktur. For å finne aktuelle sammenlikningskommuner ser vi i hovedsak på 3 områder: Størrelsen på kommunen Inntektsnivået Utgiftsbehovet i forhold til befolkningssammensetting I tillegg har vi sett på hvordan kommunen skårer i Kommunebarometeret. I denne analysen av 2014 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Malvik, Levanger, Melhus, Nittedal og Kommunegruppe 13. Begrunnelsen for dette følger her: Malvik er en relativt stor nabokommune med ca innbyggere. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart i og med at også Malvik har langt flere barn og unge enn snittet. Andelen eldre er enda lavere enn i Stjørdal. Malviks kostnadsindeks i inntektssystemet er 0,978, dvs. 97,8 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til inntektsnivået har Malvik fra 2014 innført eiendomsskatt med laveste sats (2 promille) og har således noe mer å rutte med enn Stjørdal. Malvik kommer ikke så godt ut på Kommunebarometeret; 298.plass. Nittedal er valgt fordi den er en vekstkommune, omtrent like stor (ca innbyggere) og med lik demografi, spredt struktur (30 barnehager og 10 skoler) og et noe lavere utgiftsbehov enn Stjørdal. Nittedal har ikke innført eiendomsskatt og ligger på 49. plass på kommunebarometeret. Levanger er en nabokommune som er litt mindre enn Stjørdal. Kommunen har en ung befolkning med få eldre. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart og på nivå med Stjørdal sitt. På kommunebarometeret ligger Levanger på plass 131. Levanger kommune har dessuten innført eiendomsskatt. Melhus er også vurdert som en svært aktuell sammenlikningskommune. De har en spredt struktur (11 kommunale og 9 private barnehager, 11 skoler, hvorav 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 1 kombinert skole) og et utgiftsbehov på samme nivå som Stjørdal. Melhus har innført eiendomsskatt og ligger på plass 163 på kommunebarometeret. Vi har underveis i analysen avdekket noen feil i Melhus sitt tallgrunnlag innenfor pleie og omsorg. Gjennomsnittet for landet og Nord-Trøndelag er ikke tatt med som sammenlikningsgrunnlag. Dette er i tråd med KS sin anbefaling om at gjennomsnittet for disse trekkes i svært stor grad opp av små og rike kraftkommuner. Vi kunne også valgt flere midtnorske kommuner, men av ulike årsaker er ikke kommuner som Steinkjer, Namsos, Molde og Kristiansund sammenliknbare. Befolkningssammensetningen her helt annerledes, flere har høyeste sats på eiendomsskatt og derfor langt høyere inntekter, noen har tilnærmet null folkevekst og andre utfordringer enn vekstbyen Stjørdal. Utgiftsbehovet kan også variere mye fra Stjørdals behov. KOSTRA analyse

183 1.4 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Stjørdal kommune er en kommune som relativt sett har lite med penger målt i forhold til veldig mange andre kommuner. Dersom vi ser på de utgifts korrigerte inntektene, som tar høyde for disse ulikhetene i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene KOSTRA analyse