Møteinnkalling. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: 09.09.2015 Tid: 09:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Kommunehuset Buholmråsa Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til sentralbordet, tlf , som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Jørn Nordmeland Ordfører OS-KRF/V Per Asbjørn Rødøy Medlem OS-KRF/V Janne Kristin Osen Medlem OS-KRF/V Torstein Nordmeland Medlem OS-KRF/V Hallvar Nøss Medlem OS-KRF/V Astrid Jakobsen Varaordfører OS-SP Trygve Rånes Medlem OS-SP John Einar Høvik Medlem OS-BØG Ann Jorid T. Gåsmo Medlem OS-BYS Gunhild Angen Medlem OS-BYS Arvid Stener Osen Medlem OS-FRP Eskil Strøm Medlem OS-AP Oddbjørn Ovesen Medlem OS-AP Tone Engan Medlem OS-AP Steinar Storhaug Medlem OS-AP -1-

2 PS 50/15 PS 51/15 Kriterier - utleie av kommunale boliger Anmodning om bosetting av flere flyktninger Orienteringssaker: Steinsdalen, den Jørn Nordmeland Ordfører Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker: RS 49/15 Høringsbrev - Endringer i lov om sosiale tjenester RS 50/15 samarbeidsavtale bakvakt N-O-F, underskrevet av alle parter RS 51/15 Viktig informasjon om innføring av i kommunane RS 52/15 Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering RS 53/15 Bosetting flyktninger - ekstratilskudd til kommuner RS 54/15 Info brev - 2. Tildeling Startlån Sør- og Nord- Trøndelag RS 55/15 Referat fra møte i representantskapet Brannvesenet Midt IKS 27. april 2015 RS 56/15 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd - statsbudsjettet kapittel tildeling av midler for 2015 RS 57/15 Protokoll fra Rådsmøte/Årsmøte i Fosen Regionråd, RS 58/15 Møtebok fra styremøte i Fosen Regionråd, RS 59/15 Revidert regnskap 2014 Osen fjellstyre Politiske saker: PS 46/15 Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk PS 47/15 Tertialrapport I pr PS 48/15 Saldering I driftsbudsjettet PS 49/15 Vurdering av statlige fiskerihavner i Osen kommune -2-

3 -3-

4 -4- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Fosby Geir[Geir.Fosby@dss.dep.no] Dato: :24:36 Til: Høifoss Elin Kopi: Fosby Geir Tittel: Høringsbrev - Endringer i lov om sosiale tjenester Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i 44 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovforslaget innebærer en oppmykning av taushetsbestemmelsen i sosialtjenesteloven, slik at enkelte opplysninger om personer som har mottatt sosiale tjenester kan utleveres politiet og kriminalomsorgen. Frist for å svare på høringen er 30. september Les og svar på høringen her: Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Med vennlig hilsen Arbeids- og sosialdepartementet Tlf.: E-post: postmottak@asd.dep.no

5 -5-

6 -6-

7 -7- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Tore Brønstad[Tore.Bronstad@namdalseid.kommune.no] Dato: :26:35 Til: Leirset Roar; Angen Sigrid; Liv Ingeborg Brønstad Tittel: samarbeidsavtale bakvakt N-O-F, underskrevet av alle parter Vedlagt samarbeidsavtale mellom Namdalseid, Osen og Flatanger om bakvakt/legevakt på dagtid underskrevet av alle kommuner. Jeg sier igjen: Ha en riktig god sommer. Mvh Tore Brønstad Sektorleder, Namdalseid kommune Tlf E-post: tore.bronstad@namdalseid.kommune.no

8 v Til landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/ Saksbehandler: Hanne Undlien Dato: Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer Helsedirektoratet ønsker å orientere kommunene om etablering av nytt nasjonalt legevaktnummer, og ber også kommunene videresende denne informasjon til egen legevaktsentral. Fra 1. september 2015 blir det sekssifrede telefonnummeret (uttales: hundreogseksten-hundreogsytten) landsdekkende legevaktnummer. Det betyr at du uavhengig av hvor du oppholder deg og uansett tid på døgnet vil komme fram til legevaktssentralen der du oppholder deg når du ringer dette nummeret skal fungere både fra fasttelefon og mobil, og er gratis å bruke. Begrunnelsen for et felles nummer er blant annet at det er lettere å huske og enklere å forholde seg til når man reiser eller flytter. Mens en stor del av befolkningen vet at 113 er nummeret til medisinsk nødhjelp, kjenner bare et fåtall til nummeret til sin lokale legevakt. At legevakten flere steder har hatt ulikt nummer til ulike tider på døgnet har ikke gjort det lettere for brukerne. Den nye akuttmedisinforskriften ble iverksatt 1.mai Forskriften regulerer blant annet kommunens ansvar for nødmeldetjenesten i 12. Her fastslås det at kommunen har ansvar for: a) å etablere et døgnbemannet telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til et nasjonalt legevaktnummer b) å etablere et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen c) å etablere og drifte døgnbemannet legevaktsentral d) å legge til rette for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer, blant annet å sørge for alternative svarsteder Legevaktnummeret er klart til bruk fra 1. september og oppfyller 12 a. Helsedirektoratet har jobbet med legevaktsentralene for å få dette til teknisk og Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling allmennhelsetjenester Hanne Undlien, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no -8-

9 løsningen er snart ferdigstilt. Imidlertid har noen kommuner legevaktsentralordninger som ikke dekker forskriftens krav til 12 b og c. De gamle faste legevaktnumrene skal fungere som før, under forutsetning av at de fyller kravene i forskriften. Paragraf 12 b pålegg er kommunen å ha et eget 8-sifret nummer til legevaktsentralen som skal dekke publiku ms behov for å få kontakt med en bestemt LV-sentral i gitte situasjoner. Helsedirekt oratet presiser at dette nummeret skal være unikt og ikke være sammenfallende med fas tlegekontor eller helsesenters ordinære telefonnummer. Nummeret skal være reserver t for publikums øyeblikkelig hjelp-kontakt med LV-sentral og være et supplement til legevaktnummeret Det vil gjøre det mulig for publikum å ringe direkt e til en bestemt LV-sentral, f.eks. dersom om man ringer for et sykt familiemedlem som oppholder seg i en annen kommune. Kommunen har etter 12 d plikt til å legge til ret te for sikker drift av nasjonalt legevaktnummer. Det innebærer at det må gjøres avta ler med alternativ LV-sentral om driftsansvar der bortfall av infrastruktur eller an dre hendelser gjør det umulig å betjene publikums behov for å komme i kontakt med LV-sentra len. Dette bør bygge på risiko og sårbarhetsvurderinger (ROS analyse). Krav til legevaktsentralene er omtalt i akuttmedisi nforskriften 13 Krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene. Alle kommuner b es om å gå gjennom sine ordninger og sørge for at forskriftens krav er oppf ylt. Oppgavefordeling mellom fastlege og legevakt blir i kke endret. Legevakten skal bare benyttes til å dekke øyeblikkelig hjelp som ikke ka n håndteres av egen fastlege. Når hjelpen haster vil prioriteringen være som tidliger e: Fastlegen din i åpningstiden Legevakt når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente 113 når det er akutt og står om liv Når nummeret tas i bruk i hele landet har vi verdif ull erfaring fra et prøveprosjekt i Østfold fylke som startet i Vi vet at noen få henvendelser vil komme til feil legevaktsentral. Feilruting kan skje på ulike måter, og systemet er lagt til rette for å fange ulike typer feil. Enkelte av feilrutingene lø ses på systemnivå og utgjør daglig 1-2 per fylke, avhengig av trafikkgrunnlag. De blir rut et automatisk til fylkets største kommune og tilhørende LV-sentral. Andre feil skylde s at adresse fra innringer ikke er oppdatert, eller at man har feil geografisk posisjo nering for mobiltelefon. Disse må håndteres manuelt, ved at en LV-sentral setter over trafikken til riktig LV-sentral. Brukeren har ikke gjort feil, men er teknisk rutet til feil legevaktsentral. Det er kommunens ansvar at alle legevaktoperatører får opplæring i korrekt håndtering av feilruting, og overføring til riktig LV-sentral. Helsedirektoratet vil komme med utfyllende informasjon i et opplysningshefte om det te. Opplæring av legevaktoperatøren skal sikre at innringer stilles gode spørsmål som gir operatøren informasjon om hastegrad og tilhørighet. Målet er a t feil raskt siles ut og at innringer overføres til riktig legevaktsentral eller om nødve ndig, AMK-sentral

10 Legevakten og legevaktssentralene er fortsatt kommunens ansvar. Nytt nasjonalt legevaktnummer endrer ikke det lokale ansvaret og de ulike interkommunale avtalene. Det er kun nummeret som er endret. Det vil bli gjennomført tester av i forkant av iverksettelsen. Dette vil skje fylkesvis og legevaktsentralene vil bli orientert fortløpende om dette. Kommunen må påregne å delta i testingen av løsningen. Helsedirektoratet takker kommunene for rask hjelp og godt samarbeid vedrørende teknisk innføring. Informasjonsarbeid Informasjon til befolkningen om legevaktordningen er kommunens ansvar. Helsedirektoratet oppfordrer kommunen til å informere befolkningen gjennom aktuelle kanaler og sørge for rett oppføring i telefonkataloger, opplysningstjenester på nett og annet. Informasjon bør også være tilgjengelig gjennom nettsider, ved fastlegekontorer, helsestasjoner og mulig annen lokal annonsering. Husk at eventuelle telefonsvarere ved fastlegekontorene vil trenge oppdatert talemelding. Helsedirektoratet arbeider med å tilrettelegge kommunikasjon i mange kanaler for å sikre at alle som trenger det, får informasjon om det nye nummeret. Hva vi ønsker å oppnå med kommunikasjonstiltak Befolkningen skal enkelt kunne finne kontaktinformasjon til legevakten når de trenger det Kommunene skal ha lett tilgjengelig informasjon på nett til sine innbyggere og andre som søker etter informasjon Flere enn i dag skal lagre nummeret til legevakten på mobiltelefonen. Vedlagt finner dere plan for informasjon og forslag til informasjonstekster. Tekstene publiseres på nett og tilgjengeliggjøres for søk 1. september. Publisering før dette anbefales ikke da det kan skape forvirring i overgangsperioden ved hastehenvendelser. Publikumsinformasjon bør gjøres lik nasjonalt og det er ønskelig at samme budskap formidles til brukerne. Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. fung. divisjonsdirektør Hilde Skagestad fung.avd.direktør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Fylkesmennene og Helse- og omsorgsdepartementet

11 Vedlegg: 1. Nasjonale tiltak fra Helsedirektoratet 2. Forslag til informasjon på kommunenes web-sider Vedlegg 1: Nasjonale tiltak fra Helsedirektoratet Hva Søk: For å sørge for at informasjon om kommer høyt opp når man søker etter «legevakt» kjøper Helsedirektoratet søkeord, og lager nettinformasjon på helsenorge.no/legevakt Hvilepuls: Helsedirektoratet informerer om nytt nasjonalt legevaktnummer gjennom skjermer på legekontor («Hvilepuls»). Informasjon på nett hos kommunene: Helsedirektoratet lager informasjonsmateriell kommunene kan bruke ved behov. Sosiale medier: Helsedirektoratet bruker egne kanaler og promoterer innlegg for å nå flere med informasjon om nytt nummer. PR: Vi lager materiell som kan brukes i mediekontakt lokalt og nasjonalt. Når Fra 1.9. Fra 1.9. Legges på nett 1.9. Fra 1.9. Sendes kommunene i august. Kontaktperson i helsedirektoratet: Terje Olav Øen, prosjektleder nasjonalt legevaktnummer Epost: teroo@helsedir.no mobiltelefon

12 Vedlegg 2: Forslag til informasjon på kommunenes web-sider: Nå har legevakten samme telefonnummer i hele Norge Fra 1. september har legevakten samme nummer i hele landet: Det sekssifrede nummeret (uttales: hundreogseksten-hundreogsytten). Fra da av vil du komme til legevakten der du oppholder deg uansett hvor i Norge du ringer fra. Nummeret fungerer både fra fasttelefon og mobil, og er gratis. Oppgavefordeling mellom fastlege og legevakt blir ikke endret. Legevakten skal bare benyttes til å dekke øyeblikkelig hjelp som ikke kan håndteres av egen fastlege. Det gamle numrene til legevaktsentralen vil fungere som før (sett inn lokalt nummer i egen kommune). Det kan brukes hvis man ønsker å nå en annen legevakt enn der man oppholder seg. Dette kan være nødvendig for eksempel om man ringer for et sykt familiemedlem som oppholder seg en annen kommune. Ring først! Legevakten er åpen for telefonhenvendelser hele døgnet. Det er i de fleste tilfeller best at du ringer på forhånd for å få en vurdering av situasjonen og tilbud om relevant hjelp. Når du trenger legehjelp: Hvem skal du ringe? Fastlegen din i åpningstiden Legevakt når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente 113 når det er akutt og står om liv Logo til bruk på informasjonsmateriell kan bestilles i originalformat hos Helsedirektoratet, almennhelseavdelingen (PHAH) epostadr. teroo@helsedir.no

13 -13- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/546465_fix.html Side 1 av Fra: Terje Olav Øen[Terje.Olav.Oen@helsedir.no] Dato: :35:54 Til: post@aremark.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; postmottak@aurskogholand.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; servicetorget@fredrikstad.kommune.no; postmottak@halden.kommune.no; post@hobol.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; post@marker.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@rakkestad.kommune.no; servicetorget@rygge.kommune.no; postmottak@romskog.kommune.no; servicetorget@rade.kommune.no; servicetorget@sarpsborg.com; postmottak@skiptvet.kommune.no; servicekontoret@spydeberg.kommune.no; postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@valerof.kommune.no; post@asker.kommune.no; servicekontoret@baerum.kommune.no; servicetorg@eidsvoll.kommune.no; servicetorget@enebakk.kommune.no; postmottak@fet.kommune.no; postmottak@frogn.kommune.no; postmottak@gjerdrum.kommune.no; postmottak@hurdal.kommune.no; postmottak@lorenskog.kommune.no; servicekontoret@nannestad.kommune.no; servicetorg@nesak.kommune.no; servicesenteret@nesodden.kommune.no; servicetorget@nittedal.kommune.no; servicekontoret@oppegard.kommune.no; skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no; postmottak@ski.kommune.no; servicetorget@ullensaker.kommune.no; post@vestby.kommune.no; servicetorget@as.kommune.no; postmottak@lva.oslo.kommune.no; servicetorget@ralingen.kommune.no; postmottak@alvdal.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; postmottak@elverum.kommune.no; postmottak@engerdal.kommune.no; postmottak@folldal.kommune.no; post@grue.kommune.no; servicekontor@hamar.kommune.no; servicetorget@kongsvinger.kommune.no; post@loten.kommune.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@os.kommune.no; postmottak@rendalen.kommune.no; service@stange.kommune.no; postmottak@stor-elvdal.kommune.no; postmottak@sor-odal.kommune.no; postmottak@sorum.kommune.no; postmottak@trysil.kommune.no; postmottak@tynset.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; postmottak@amot.kommune.no; post@asnes.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; postmottak@etnedal.kommune.no; servicetorget@gausdal.kommune.no; postmottak@gjovik.kommune.no; kommunetorget@gran.kommune.no; postmottak@jevnaker.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; servicetorget@lillehammer.kommune.no; post@lom.kommune.no; post@lunner.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; nak@nord-aurdal.kommune.no; postmottak@nordfron.kommune.no; sentrumsservice@nordre-land.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; epost@sondreland.kommune.no; postmottak@sor-aurdal.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; post@vang.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@ostre-toten.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; post@oystre-slidre.kommune.no; post.servicetorget@drmk.no; postmottak@flesberg.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; servicetorget@gol.kommune.no; servicetorget@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; servicetorget@kongsberg.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; servicetorg@lier.kommune.no; servicetorg@modum.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; post@nore-og-uvdal.kommune.no; servicetorget@ringerike.kommune.no; postmottak.servicesenteret@ringsaker.kommune.no; servicetorg@royken.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; servicetorget@aal.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; postmottak@lardal.kommune.no; servicesenteret@larvik.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; postmottak@sande-ve.kommune.no; sentraladm@sandefjord.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; post@tjome.kommune.no; postmottak@tvedestrand.kommune.no; service@tonsberg.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; servicekontoret_grp@drangedal.kommune.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; post@kragero.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; info@nissedal.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@siljan.kommune.no; servicesenteret@skien.kommune.no; servicetorget@tinn.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; tenestetorget@vinje.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; post@bygland.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; oss@grimstad.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@risor.kommune.no; velkomstsenter@valle.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; post@farsund.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; service@lindesnes.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no;

14 -14- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/546465_fix.html Side 2 av service@marnardal.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sogne.kommune.no; servicetorget@vennesla.kommune.no; info@aseral.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; post@bokn.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; post@finnoy.kommune.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; hos@haugesund.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@ha.kommune.no; servicetorg@karmoy.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; servicetorget@randaberg.kommune.no; servicekontoret@sandnes.kommune.no; post@sauda.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; epost@sola.kommune.no; servicetorget@stavanger.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; postmottak@time.kommune.no; servicetorg@tysver.kommune.no; post@utsira.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@askoy.kommune.no; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; info.avd@bergen.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; firmapost@etne.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; fitjar@fitjar.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; epost@odda.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; adm@samnanger.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; postmottak@sveio.kommune.no; post@tysnes.kommune.no; postmottak@ullensvang.herad.no; post@vaksdal.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; post@aurland.kommune.no; postmottak@balestrand.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; post@eid.kommune.no; post@fjaler.kommune.no; tenestetorget@flora.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; post@hornindal.kommune.no; postmottak@hyllestad.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@selje.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; post@solund.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; tt@vik.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; post@aukra.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; post@averoy.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@frosta.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; post@halsa.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; firmapost@hareid.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; post@norddal.kommune.no; servicetorget@rauma.kommune.no; post@rindal.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; postmottak@smola.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; post@stranda.kommune.no; post@sula.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; servicetorget@sykkylven.kommune.no; postmottak@tingvoll.kommune.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; servicekontoret@vestnes.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; Servicetorget@alesund.kommune.no; postmottak@agdenes.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; Postmottak Osen kommune; postmottak@roros.kommune.no; postmottak@selbu.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@tydal.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; Bjugn Postmottak; postmottak@flatanger.kommune.no; postmottak@fosnes.kommune.no; postmottak@grong.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; post@hattfjelldal-kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; postmottak@hoylandet.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; Postmottak Leksvik kommune; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lierne.kommune.no; postmottak@meraker.kommune.no; servicekontoret@namdalseid.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@namsskogan.kommune.no; postmottak@overhalla.kommune.no; Jakobsen Erik (Rissa kommune); Postmottak Roan kommune; postmottak@rodoy.kommune.no; postmottak@royrvik.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; info@steinkjer.kommune.no; postmottak@stjordal.kommune.no; post@somna.kommune.no; servicekontoret@verdal.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; Postmottak Åfjord kommune; post@alstahaug.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; post@beiarn.kommune.no;

15 -15- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/546465_fix.html Side 3 av postmottak@bindal.kommune.no; servicetorget@bodo.kommune.no; postmottak@bronnoy.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; post@donna.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; post@heroy-no.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; postmottak@leirfjord.kommune.no; post@leka.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@naroy.kommune.no; servicetorget@rana.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; postmottak@tolga.kommune.no; post@trana.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; servicetorg@vefsn.kommune.no; postkasse@vega.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; vikna@vikna.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; servicetorg@vagan.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@berg.kommune.no; post@bjarkoy.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; postmottak@kvanangen.kommune.no; postmottak@kafjord.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; post@storfjord.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; Servicesenteret@alta.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; servicekontoret@hammerfest.kommune.no; postmottak@hasvik.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@sorvaranger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; postmottak@vadso.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no Kopi: postmottak@fmos.no; postmottak@fmoa.no; postmottak@fmhe.no; postmottak@fmop.no; postmottak@fmbu.no; postmottak@fmve.no; postmottak@fmte.no; postmottak@fmaa.no; postmottak@fmva.no; postmottak@fmro.no; fmhopostmottak@fylkesmannen.no; fmsfpost@fylkesmannen.no; postmottak@fmmr.no; postmottak@fmst.no; postmottak@fmnt.no; postmottak@fmno.no; postmottak@fmtr.no; postmottak@fmfi.no; Postmottak@hod.dep.no; Bagstevold Liv (Liv.Bagstevold@hod.dep.no) Tittel: Viktig informasjon om innføring av i kommunane Alle landets kommunar. Helsedirektoratet ber om at dette brevet også blir send til ansvarleg leiar for legevakttenesta i kommunen, samt leiar for legevaktsentralen som kommunen er knytt til. Venleg helsing Terje Olav Øen Seniorrådgjevar/prosjektleiar Nasjonalt legevaktnummer PHAH Helsedirektoratet

16 -16- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/546465_fix.html Side 4 av Tlf Mobil Epost: terje.olav.oen@helsedir.no

17 v Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Kirsten Petersen Dato: Omsorgstjenesten invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

18 Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester

19 Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se Søknadsfrist er 1. desember Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: , eller sio@helsedir.no Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS)

20 «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/

21 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket Målsetting og rammer for modell A Målsetting og rammer for modell B Økonomiske rammer Inntektspåslag Finansiering - modell A Prismodell Finansiering - modell B Kriterier for tjenestetildeling modell A Rutiner for arbeidsprosess Tjenestekriterier Roller og ansvar i forsøksordningen Forberedelse av forsøket i kommunen Avtale - modell A Avtale modell B Rapportering Evaluering Søknadsprosess

22 1 OM FORSØKET Regjeringen har i statsbudsjettet for 2015 foreslått at det skal gjennomføres et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøksordningen skal inkludere 20 kommuner og vare i 3 år med oppstart Forsøket skal ikke føre til en forringelse av tjenestene til nåværende og fremtidige brukere. Det legges til grunn at forsøket skal omfatte to modeller (modell A og modell B) - I kommuner innenfor modell A skal tjenester tildeles etter statlige tildelingskriterier, en retningsgivende budsjettramme og en statlig finansierings- og prismodell. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av en statlig overslagsbevilgning. - I kommuner innenfor modell B fortsetter kommunen å tildele tjenester som i dag. Midler til kommunen gis som et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet. Eventuelle budsjettoverskridelser må dekkes av kommunen selv. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et utredningsprosjekt for å forberede forsøket. Helsedirektoratet vil også få ansvaret for å gjennomføre forsøket. Helsedirektoratet har prosjektorganisert utrednings- og forberedelsene og betegner prosjektet «Statlig initierte omsorgstjenester» (SIO-prosjektet). Helsedirektoratet inviterer herved kommuner til å søke om deltagelse i forsøket. Det vises til for nærmere informasjon om søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelse i forsøket er frivillig. Kommuner som søker bestemmer ikke selv hvilken modell de skal delta i. Helsedirektoratet vil fordele kommuner på de to modellene, med en jevn fordeling av kommuner i de to modellene. Det påregnes en avviklingsperiode på tre år. Plan for avvikling vil tilpasses den enkelte kommune som deltar i forsøkets modell A og modell B. Overordnet plan for avvikling av forsøket vil være tilgjengelig på innen utgangen av oktober MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøkets modell A skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Ved tildeling av omsorgstjenester skal: Brukerne tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov Brukermedvirkning skal være satt i system Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag skal benyttes i tildelingsprosessen Tilrettelagte arbeidsverktøy skal benyttes i tildelingsprosessen 2-22-

23 Nåværende tildelingsansvarlige skal fortsette å håndtere tildelinger og opprettholder sitt ansettelsesforhold i kommunen. Forsøket innebærer ingen avvik fra arbeidsmiljøloven. Ansatte ved tildelingstjenesten inngår i et tett samarbeid med Helsedirektoratet og skal etter avtale mellom Helsedirektoratet og kommunen følge statlige kriterier for tjenestetildeling. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenesten. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Forsøkets modell A skal evalueres, jf kapittel MÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøkets modell B skal det prøves ut om øremerket sektortilskudd til kommunen gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt riktigere behovsdekning. Plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, tredje ledd skal opprettholdes i forsøksperioden. Kommunens planleggingsansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene opprettholdes. Kommunen skal i forsøksperioden sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøkets modell B skal evalueres, jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestene finansieres i dag gjennom kommunens frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd), egenbetaling fra brukere, inntekter fra evt. salg av tjenester, tilskudd fra eksisterende øremerkede ordninger, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og andre inntekter direkte knyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperioden vil finansieringen som stammer fra frie inntekter bortfalle. Øvrige inntekter videreføres som før. Det legges til grunn at egenbetalingsordninger videreføres på samme reelle nivå, og at kommuner som deltar i forsøksordningen fortsatt utnytter de muligheter som ligger i eksisterende øremerkede tilskuddsordninger. Kommunene viderefører arbeidsgiveransvaret for sine ansatte på 3-23-

24 tildelingskontoret, slik at retten til å kreve kompensasjon fra NAV for fravær, videreføres for forsøkskommunene på linje med andre kommuner. Kommunene kompenseres for bortfall av frie inntekter tilsvarende kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester året forut for forsøksperioden, tillagt den generelle veksten i kommunerammen (kompensasjon for lønns- og prisvekst, samt realinntektsvekst til blant annet å dekke demografiske endringer). Grunnlaget vil være foreløpige regnskapstall for 2015, jf. KOSTRA-publisering , og uttrekket vil ta utgangspunkt i kommunenes netto driftsutgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Dersom særskilte forhold skulle tilsi det, f.eks. dersom det har vært feilføringer på de respektive funksjonene e.l., vil det også kunne tas hensyn til dette i fastsettelsen av uttrekket. - Kommuner som deltar i modell a kompenseres gjennom en kombinasjon av et øremerket tilskudd og en statlig prismodell. - Kommuner som deltar i modell b kompenseres gjennom et øremerket tilskudd Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningens modell A og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Ergoterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Avlastning Avlastning besøkshjem / weekendhjem Avlastning dagsenter Avlastning timer/døgn i hjemmet Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Avlastning institusjon / bolig Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Innsatsteam Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Dagsenter for demente Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i Personlig assistanse Praktisk bistand daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring Praktisk bistand - BPA Støttekontakt Trygghetsalarm helgene Barnebolig Støttekontakt Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam 2.1 INNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et eget inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester (grunnlaget som angitt i punkt 2.0). Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. 4 Omsorgslønn -24-

25 kr. per år for en enkelt kommune. Påslaget vil bli gitt med 8 måneders effekt i 2016, 12 måneders effekt i 2017 og 2018, og 4 måneders effekt i Utmålingen av det øremerkede tilskudd vil skje våren 2016, forut for forsøksperioden, men etter at forsøkskommunene er bestemt. I modell A skal inntektspåslaget gå til tjenesteproduksjon. Inntil kroner per kommune per år kan øremerkes til utgifter knyttet til prosjektgjennomføring i kommunene. I modell B gis inntektspåslaget som en del av det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester, uten ytterligere bindinger. Inntektspåslaget vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet ned over 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidler til utførerenhet, for å finansiere tjenester som tildeles den enkelte bruker, vil følge av vedtaket. Størrelsen på de budsjettmidler som følger tildelingen av tjenester vil bestemmes av en prismodell. Kostnader som ligger fast, og som i liten grad påvirkes av vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker, blir tilført kommunen som en øremerket årlig rundsumstilskudd. Eksempler på slike kostnader er drift av tildelingskontor og den faste ledelsen i kommunens omsorgstjeneste. Rundsumtilskuddet vil også omfatte tjenester som kommunen tilbyr som åpne eller oppsøkende tjenester (eksempelvis eldresentre og oppsøkende hjemmebesøk) og uten at brukere må ha vedtak om denne tjenesten. Ved oppstart av forsøket vil tjenestetildelingen og finansiering av tjenestene være knyttet til vedtak om tjenester som er fattet før forsøksordningen igangsettes. Den statlige kriterie- og prismodellen, vil gradvis bli innfaset i forsøksperioden. Midlene beholdes av staten og betales ut forskuddsvis a konto til kommunene, med etterskuddsvis avregning ut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsen på de budsjettmidler som følger vedtak om tjenester eller annen form for tildeling av omsorgstjenester, vil følge av en felles prismodell for forsøkskommunene. Enhetsprisene (prisene for de ulike typer tjenester) blir bestemt av hva som er aktivitets/kostnadsdrivere for de enkelte tjenester. Nasjonale gjennomsnittssatser vil legges til grunn for prismodellen. Prisene i prismodellen vil være felles for forsøkskommunene. Prisene vil likevel bli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheter i reiseavstand for tjenester i hjemmet. Kommuner som har høyere driftsutgifter enn det som følger av pris pr tjeneste må påregne omstilling eller dekning av merkostnader innenfor kommunens ramme så langt merutgiften ikke kan dekkes av inntektspåslaget. Prismodellen vil for hjemmebaserte tjenester angi enhetspriser for de tjenester det gjøres vedtak om. For pleie og bistand i hjemmet vil enhetsprisen typisk være per vedtakstime, mens enhetspriser 5-25-

26 for andre tjenester kan være per besøk, aktivitet eller annen form for tildeling. Det utvikles en tjenestemeny som gir oversikt over tjenester som inngår i prismodellen. Prismodellen vil ta høyde for at kommunene kan ha etablert avtale med private/ideelle tilbydere i forkant av forsøksperioden, eller at det kan bli etablert slike avtaler i løpet av forsøksperioden. For tjenester i institusjon, vil prismodellen angi pris per plass i flere nivå der de ulike nivåene reflekterer ulikheter i krav til bemanningsfaktor og kompetanse avhengig av brukerens funksjonsnivå. Korttidsplass og plass på skjermet enhet vil således utløse en høyere pris enn vedtak om ordinær langtidsplass på institusjon. Plassprisene vil inkludere kapitalkostnader og andre bygningsrealterte kostnader. Direktoratet vil legge vekt på at prismodellen skal være mulig å praktisere. Det vil si at modellen er enkel nok til å forstås av de som skal bruke modellen, men samtidig i rimelig grad differensierer mellom ulikhet i kostnader ved å tilby ulike typer tjenester og tjenesteomfang i hjemmet og institusjon. Prismodellen vil reflektere ulikheter i lønnsutgifter mellom kommuner, blant annet som følge av ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings- og prismodell vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider i løpet av oktober FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærer at kommuner står fritt i tildeling av tjenester innenfor hva regelverket tilsier. Kommunene i modell B blir tilført det øremerkede tilskuddet til omsorgstjenester forskuddsvis per kvartal etter avtale med Helsedirektoratet. Som angitt i pkt. 2.1 skal inntektspåslaget gå til videreutvikling av kommunale omsorgstjenester, med vekt på kvalitetshevende tiltak, forebyggende tjenester og utvikling av nye tjenester. For øvrig avgjør kommunen selv den nærmere budsjettfordelingen av det øremerkede tilskuddet, så lenge det skjer til omsorgstjenester. 5 KRITERIER FOR TJENESTETILDELING MODELL A Modell A innebærer at det skal benyttes statlige rutiner og tjenestekriterier ved tildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestene så langt som mulig baseres på tidlig intervensjon, ut fra tanken om at tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Denne forebyggende tankegangen skal være med på å sikre innbyggernes selvstendige liv, god ressursutnyttelse, og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsipp for all tildeling vil være LEON-prinsippet og at mindre ressurskrevende tjenester skal være vurdert og eventuelt forsøkt før kostnadskrevende tjenester innvilges. For eksempel skal 6-26-

27 hjemmetjenester i stort omfang ha vært vurdert og om mulig forsøkt, før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunens tjenestetilbud innen helse og omsorg skal dekke et bistandsbehov basert på en individuell vurdering av brukerens funksjonsevne og stilpasset den enkeltes behov for tjenester. Den enkelte bruker og pårørende skal trekkes aktivt med i tildelingsprosessen. Hensikten med kriterier for tildeling av tjenester er først og fremst å sikre søkerne en helhetlig, tverrfaglig og likeverdig vurdering i forhold til de ulike omsorgstjenestene som tilbys. Målet er at det fattes vedtak om tjenester som bidrar til å ivareta og utvikle den enkeltes evne til å mestre dagliglivets utfordringer både i og utenfor hjemmet. Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenester som omfatter - Rutiner for arbeidsprosessen ved tildeling - Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutiner og kriterier for arbeidsprosessen ved tildelingskontorene skal bidra til å sikre en god og lik tilnærming ved tildeling av tjenester. Å sikre en mest mulig lik tilnærming i arbeidet med å utrede og tildele tjenester, vurderes å være den viktigste faktoren for å få til mest mulig likhet på tvers av kommunene. Det lages derfor kriterier for arbeidsprosessen som alle som jobber med tildeling i forsøket må følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøket vektlegges: system for brukermedvirkning, kompetanse hos ansatte ved tildelingskontor 7-27-

28 tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og i forhold til andre sektorområder bruk av kartleggingsverktøy og prosedyrer for vedtak I tillegg til nye rutiner for arbeidsprosessen ved tildelingskontor, vil «Veileder for «saksbehandling og dokumentasjon i pleie og omsorgstjenesten» komme i ny utgave høsten Anbefalinger i veilederen legges til grunn for all saksbehandling. De nye rutinene bygger på veilederen og utdyper og beskriver hvordan de ovenfor nevnte områder skal ivaretas. 5.2 TJENESTEKRITERIER Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenester og institusjonstjenester. Det tas utgangspunkt i utvalgte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven 3-2, 5 og 6 ledd, 3-6 og 3-8. Med utgangspunkt i kommunale kriteriedokument og tjenester som rapporteres i IPLOS, har Helsedirektoratet utformet kriterier på et sett av tjenester. Helsedirektoratet har valgt å gjøre et tydelig skille mellom bolig og tjenester. Tjenestene er delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenester og institusjonstjenester, jf. tabell under. Tabell 2: Tjenester der det utvikles statlige kriterier til bruk i forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabilitering og habilitering utenfor institusjon Praktisk bistand, herunder daglige gjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Institusjonstjenester Tidsbegrenset opphold, herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet, herunder omsorg ved livets slutt Langtidsopphold i institusjon, herunder ordinær sykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermet sykehjemsplass Avlastning Tjenester kommunen tilbyr ut over dette omfattes ikke av statlige tjenestekriterier, men anbefales tilbudt i henhold til dagens praksis. Rutiner for arbeidsprosess skal følges for all tildeling av tjenester. De enkelte tjenester beskrives i forhold til: Hva tjenesten består av/kan bestå av 8-28-

29 Lovregulering Formål med tjenesten Målgruppe for tjenesten Vurderingskriterier Det åpnes for at rutiner og kriterier endres i forsøksperioden ut fra evalueringsresultater og erfaringer gjort i forsøket. Rutiner for arbeidsprosess og tjenestekriterier vil være tilgjengelig for kommuner som vurderer å søke om deltagelse i forsøksordningen fra medio oktober ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøkets oppstart vil Helsedirektoratet sørge for at det bli gjennomført opplæring i de statlige rutinene, tjenestekriteriene og alle forhold knyttet til økonomien i prosjektet. Dette vil blant annet skje i form av felles samlinger med erfaringsutvekslinger og ved møter i kommunene. Helsedirektoratet vil også underveis i forsøket arrangere samlinger for erfaringsutveksling. Kommunene i forsøkets modell A må fra 15. januar sette av tid til å samarbeide med Helsedirektoratet om informasjon til kommunens innbyggere og ansatte, gjennomgang av avtale og sikre felles forståelse av forsøket. Videre må alle ansatte ved tildelingskontor frigjøre tid til deltagelse i felles samlinger og opplæring, leder av tildelingskontoret må påregnes å kunne stille i regelmessige møter med Helsedirektoratet både før og etter forsøksordningens oppstart. Kommunen må innen ha en prosjektleder på plass som er Helsedirektoratets samarbeidspart og som tilrettelegger for gjennomføring av forsøket i kommunen. 6.2 AVTALE - MODELL A Staten ved Helsedirektoratet instruerer gjennom avtaleinngåelse med kommunene om Forebyggende tjenester Bruk av statlige kriterier Bruk av statlig prismodell Rapportering fra kommunene Møter med kommuneledelse, prosjektleder i kommunen og leder ved tildelingskontor Opplæring og oppfølging av ansatte ved tildelingskontor Involvering i forbindelse med klagesaksbehandling Staten ved Helsedirektoratet skal ikke ta del i den ordinære saksbehandlingen og vedtak om tjenester. Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell A. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden

30 Det vil bli presisert i avtalen mellom kommunen og Helsedirektoratet at direktoratet har mulighet til å gripe inn og på generelt grunnlag instruere enkeltkommuner i tildelingssaker dersom kommunen bryter med føringene som er gitt i tildelingskriterier og rutiner for vedtak eller bryter med de overordnede målene for forsøket. Forsøket skal bidra til riktigere behovsdekning og mer likeverdig behandling av tjenestetilbud mellom kommuner enn det som er tilfelle med dagens organisering. Momenter som avtalen vil inneholde: Generelle forhold o Juridiske rammer for forsøket og beskrivelser/grenseganger mellom forsøket og gjeldende rett. o Konsekvenser ved avtalebrudd både for hvis kommunen trekker seg, eller staten avvikler forsøket. Helsedirektoratets instruksjonsrett og ansvar o Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier Bruk av statlig prismodell Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter o Instruksjonsrett ovenfor kommunen Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten o Informasjon og opplæring o Finansiering Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Overføring av midler til kommunen o Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Kommunens ansvar o Prosjektgjennomføring: Tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen

31 o Etablere en prosjektorganisasjon med ansvar for gjennomføring av forsøket i kommunen og være kontaktpunkt mot Helsedirektoratet Sikre nødvendig kompetanse for bestiller delen av kommunen Opprettholde ansettelsesforhold for ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Tilrettelegge for at ansatte kan delta på den opplæring og oppfølging som helsedirektoratet har ansvaret for Tildeling av omsorgstjenester Ansvar for tildeling av tjenester og behandling av klagesaker med å bruke statlige fastsatte rutiner og tjenestekriterier. Tjenestene skal tildeles ut fra LEON-prinsippet I løpet av 2016 sikre at alle vedtak om tildeling av tjenester er oppdaterte og i henhold til gjeldende lovverk og statlige kriterier Samarbeide med Helsedirektoratet om klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbud av tjenester som er faglig forsvarlig og innenfor gjeldende rettigheter som verdighetsgaranti ect. Tjenester må fremskaffes i egen kommune, i andre kommuner eller gjennom avtaler med private o Samarbeid med den instans som evaluerer Avvikling av forsøket o Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på Avtalen vil tilpasses den enkelte deltagende kommune ut fra særskilte behov. 6.3 AVTALE MODELL B Helsedirektoratet vil inngå en avtale med de kommunene som skal delta i forsøkets modell B. Denne avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Momenter som avtalen vil inneholde er: - Overføring av øremerket tilskudd til kommunen fra Helsedirektoratet - Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet - Tilrettelegge for avvikling av forsøket over tre år Utkast til avtale vil foreligge i oktober 2015 og vil være tilgjengelig på

32 7 RAPPORTERING Rapportering av økonomi- og tjenestedata fra kommunene, vil i størst mulig grad baseres på gjenbruk av den ordinære rapporteringen som skjer gjennom KOSTRA og IPLOS. Det kan bli aktuelt å kreve ytterligere rapportering når dette er nødvendig for å framstille resultater av statlig kriterier og prismodell og/eller er nødvendig for å ivareta reglementer for øremerkede tilskudd. Samlet opplegg for rapportering fra forsøkskommunene vil bli sluttført i dialog med kommunene, før oppstart av forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skal evalueres. Følgeevalueringen vil særlig rette fokus på måloppnåelse, effekt av endret finansiering og av statlige tildelingskriterier. I tillegg vil det gjennom evalueringen fokuseres på effekter for brukere, på brukermedvirkning, kompetanse og praksis hos medarbeidere, tildelingskontorenes samhandling med tjenestene i og utenfor kommunen og andre forhold som viser seg viktig for kvaliteten på omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starte opp fra det tidspunkt kommuner er valgt ut for deltagelse, senest Kommunene som skal delta i forsøket må påregne å samarbeide med den som evaluerer om fremskaffelse av nødvendige data, tilrettelegge for brukerundersøkelser med mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøket starter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidet et eget søknadsskjema som må fylles ut av kommunen. Søknadsskjema vil være tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider innen utgangen av august. For informasjon om innhold i søknadsskjema se Søknadsfrist er 1. desember 2015 Kriterier for deltagelse: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helseog sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv

33 Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar

34 -34-

35 -35-

36 Retur: Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Deres dato «REFDATO» Vår dato Deres referanse «REF» Vår referanse 2014/ Side 1 av 2 Til kommunene i Midt-Norge Vurder startlånbehovet i din kommune Husbanken har besluttet å øke rammen for startlån. Tidligere i år fikk alle kommuner innvilget mindre startlån enn det de søkte om. Økningen av rammen innebærer at dere kan få utbetalt hele beløpet dere har søkt om i Husbanken gir også kommunene mulighet til å søke om ytterligere startlånmidler. Hvor mye som gjenstår på rammen vurdert mot kommunenes totale behov, vil avgjøre om en eventuell søknad om tilleggsbevilgning kan innvilges helt eller delvis. Kommuner som ikke tidligere i år har søkt om startlånmidler kan også søke nå. Bevilget startlånramme overføres kommunene i to tildelinger. Andre tildeling vil finne sted ca 20. september Nå trenger vi tilbakemelding på hvilket lånebehov kommunen har. Hva må dere gjøre? Kommuner som har fått innvilget deler av søknadsbeløpet i første tildeling: Dere må gi oss beskjed om dere har behov for resterende beløp. Kontakt oss pr. brev eller på epost (post@husbanken.no). Dere kan også søke om mer midler ved behov. Benytt søknadsskjema for videretildeling (HB 7.S.04). Kommuner som har fått innvilget hele søknadsbeløpet i første tildeling: Dere kan be om mer midler hvis dere trenger det. Benytt søknadsskjema for videretildeling (HB 7.S.04). Kommuner som ikke har søkt om midler tidligere i år: Hvis dere har fått behov for startlånmidler, kan dere også søke nå. Benytt søknadsskjema for videretildeling (HB 7.S.04). Det er viktig at dere fortløpende rapporterer bruken av startlån i StartSak eller StartRap. Disse opplysningene gir oss informasjon om bruk av ordningen og danner grunnlaget for Husbankens prioriteringer. Frist for tilbakemelding og søknader er 21.august Søknad sendes til: Husbanken Postboks Bodø. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Vigdis Ulleberg Peter Egges plass 2, Trondheim Tlf Org.nr. vigdis.ulleberg@husbanken.no post@husbanken.no

37 Vår dato Vår referanse Side 2 av / Mer informasjon om startlån finner dere på Husbanken.no/startlaan/kommune/. Her ligger også søknadsskjema for videretildeling. Med hilsen HUSBANKEN Midt-Norge Vigdis Ulleberg Rådgiver -37-

38 -38- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/546019_fix.html Side 1 av Fra: Sak- og administrasjonsavdelingen[post@husbanken.no] Dato: :04:46 Til: Flatanger kommune; Fosnes kommune; Frosta kommune; Grong kommune; Høylandet kommune; Inderøy kommune; Leka kommune; Postmottak Leksvik kommune; Levanger kommune; Lierne kommune; Meråker kommune; Mosvik kommune; Namdalseid kommune; Namsos kommune; Namsskogan kommune; Nærøy kommune; Overhalla kommune; Røyrvik kommune; Snåsa kommune - Snåasen tjielte; Steinkjer kommune; Stjørdal kommune; Verdal kommune; Verran kommune; Vikna kommune; Agdenes kommune; Bjugn Postmottak; Frøya kommune; Hemne kommune; Hitra kommune; Holtålen kommune; Klæbu kommune; Malvik kommune; Meldal kommune; Melhus kommune; Midtre Gauldal kommune; Oppdal kommune; Orkdal kommune; Postmottak Osen kommune; Rennebu kommune; Postmottak Rissa kommune; Røros kommune; Selbu kommune; Skaun kommune; Snillfjord kommune; Trondheim kommune; Tydal kommune; Ørland kommune; Postmottak Åfjord kommune Tittel: Info brev - 2. Tildeling Startlån Sør- og Nord- Trøndelag Denne eposten blir sent til kommunens postmottak, vennligst videresend til rette person i kommunen evt NAV som har startlån som arbeidsområde. Mvh Husbanken Vigdis Ulleberg

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/535071_fix.html Side 1 av Fra: Håvard Bye[Havard.Bye@brannmidt.no] Dato: :27:23 Til: Marit Vuttudal (marit.vuttudal@krt.no); Solbjørg Grøtan Aasland; Alf Robert Arvasli; Arnt Mickelsen; Bjørn Arild Gram; Bjørn Skjelstad; Grete Bækken Mollan; Harald Ness; Ida Stuberg; Nordmeland Jørn; Leif Røkke; Steinar Lyngstad; Vigdis H Belbo; Arne Bratberg; arne.bratberg@namdalseid.kommune.no; Astrid Jakobsen; Gjertrud Holand; Gun Jonsson Kveli; Liv Sigrun Tømmermo-Reitan; Olav Johan Mork; Ragnheid Ona-Hauffen; Signar Tormod Berger; Endre Skjervø; Tor Arne Garnvik; Torgeir Skevik; Trine Berg Fines; Berit Slåttnes Aune; Berit Slåttnes Aune - Inderøy kommune; Stein Harald; 'Henry Skevik'; 'Per A. Løvhaugen'; Per Tore Bratberg; Robin Buvarp; Skjæggestad Hanne; Terje Moen; Grete Bruce; Håvard Guin; Sverre Høgden (sverre@hundset.no); ind-postmottak; Lierne Kommune Postmottak; namdalseid kommune postmottak; Postmottak Osen kommune; Royrvik Kommune Postmottak; Snasa Kommune Postmottak; ste-postmottak; ver-postkasse Tittel: Referat fra møte i representantskapet Brannvesenet Midt IKS 27. april 2015 Hei! Vedlagt er referatet fra møtet i representantskapet Brannvesenet Midt IKS den 27. april Vennlig hilsen Håvard Bye Brannsjef/Daglig leder Brannvesenet Midt IKS Mob Epost: havard.bye@brannmidt.no

44 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Thomas Willy Holten / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd - statsbudsjettet kapittel tildeling av midler for 2015 Fylkesmannen viser til Osen kommunes søknad om midler fra Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd for 2015, og tildeler midler til følgende tiltak: Innovasjonsprosjekter - Forebygging og velferdsteknologiske løsninger kr (H1501) Fylkesmannen overfører med dette kr til Osen kommune når vedlagte bekreftelse er returnert i utfylt stand. Ubenyttede midler tildelt i 2014 Osen kommune har rapportert om at kr av tildelte midler i 2014 ikke er benyttet, og søker om overføring av disse midlene til driftsåret Fylkesmannen godkjenner med dette at de overførte midlene inngår i finansieringen av følgende tiltak iht søknader i 2015 (jfr. bestemmelsene nedenfor): - Opplæring/kurs: demens ABC og annen opplæring kr Dersom Osen kommune har søkt om midler til ytterligere tiltak, er disse med dette tildelingsbrevet avslått på bakgrunn av tilskuddsrammens størrelse og de prioriteringer som Fylkesmannen har gjort i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. For detaljert informasjon om tildelingen 2015 viser vi til Fylkesmannens nettside: fylkesmannen.no/ Sor-Trondelag/Helse og omsorg/ Omsorgstjenester/ Resultater etter tildeling av midler for 2015 (artikkel), når denne foreligger. Tildelingen skjer i henhold til retningslinjene Belastningsfullmakt til Fylkesmannen - og Regelverk for Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd av Primærmålgruppen er brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og deres pårørende. Sekundærmålgruppe er ledere, ansatte og personer som Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Telefaks

45 2 kan rekrutteres til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddsmottakere er kommuner og fylkeskommuner. Det skal rapporteres både på resultater og plantall (Helsedirektoratets årlige rapportering per 1.2.) og på bruken av midlene tildelt året før. Tilskuddsmottakerne skal returnere en bekreftelse (vedlegg til tildelingsbrevet) før midlene utbetales. Midlene tildeles normalt i en termin. Tildelingen er gjort i henhold til tildelingskriteriene i Regelverk for tilskuddsordningen. Tildeling av / avslag på tilskudd under denne ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningslovens 28 er det ikke klagerett. Det er et krav at det rapporteres i henhold til Regelverk for tilskuddsordningen. Det skal videre rapporteres på bruken av midlene i henhold til retningslinjene nevnt i Regelverk for tilskuddsordningen og Fylkesmannens rapportskjema. Dersom det er gitt tilskudd til innovasjonstilskudd skal det fremlegges regnskap per innen 1.4. påfølgende år. Dette skal være kontrollert og attestert av revisor. For kompetansetiltak og opplæringstiltak knyttet til BPA skal det gjøres en enkel rapportering på bruken av midlene innen 1.4. påfølgende år. Dette kunngjøres overfor tilskuddsmottakerne i egen melding på nyåret hvert år. Det tas forbehold om at det kan gjennomføres oppfølging og kontroll i henhold til Regelverk for tilskuddsordningen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan kontrollere at midlene benyttes etter forutsetningene, jfr. 10 i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen kan kreve innsyn hos tilskuddsmottaker for å kontrollere at tilskuddet benyttes etter forutsetningene, jfr 12 tredje ledd, i lov om Riksrevisjonen. Likeledes kan Helsedirektoratet iverksette kontroller de finner nødvendige og hensiktsmessige. Hvis midlene ikke benyttes i forhold til intensjonen, skal det gis melding om dette, og midlene skal, uten unødig opphold, tilbakeføres til Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) Thomas Willy Holten fylkeslege rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg Kopi: Økonomienheten HER -45-

46 3 Vedlegg til tildelingsbrev om midler fra Kommunalt kompetansefor 2015 og innovasjonstilskuddet Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til Fylkesmannen i Ser-Trøndelag Vår ref. sak 2015/ Osen kommune Kommunehuset 7740 Steinsdalen BEKREFTELSE Organisasjonsnummer: Kontonummer: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året, må Fylkesmannen snarest underrettes om endringen) Opplysninger Navn: om prosjektleder/økonomiansvarlig: Adresse: Telefonnummer: Dette er et tilsagn om tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2015 til tiltak iht tildelingsbrevet. Ubenyttede midler fra tidligere år, kan i tildelingsbrevet være godkjent benyttet til å finansiere tiltak for 2015, slik at det faktiske beløpet tildelte midler i 2015 blir høyere. Osen kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilskuddsbrev av sted dato ansvarshavende person Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen efter den som vedkommendehar delegert myndigheten til. -46-

47 FOS EN REGIONRÅD MØTEBOK Møtested Styre, råd, utvalg Møtedato Fra kl. Til kl. Parken kjøpesenter Åfjord kommune RÅDSMØTE FOSEN REGIONRÅD Disse møtte: Ogne Undertun og Anne Torill Rødsjø Hallgeir Grøntvedt Ove Vollan og Randi Sollie Denstad Vibeke Stjern og Håkan Berdahl Einar Strøm Jan Helge Grydeland og Anbjørg Bremnes Jørn Nordmeland og Oddbjørn Ovesen Bjugn Ørla nd Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Bjørnar Dahlberg, Ørland, Anne Berit Skjerve Sæther, Leksvik og Bente Sandmo, Roan Ellers møtte: Roar Leirset, Osen kommune, Tor Langvold, Bjugn kommune, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan kommune, Snorre Glørstad, Ørland kommune, Per Johansen, Åfjord kommune, Kirsti Leirtrø, Sør - Trøndelag fylkeskommune, Anbjørg Sydskjør, tillitsvalgt, Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. BEHANDLEDE SAKER Sak nr./år: 01/ / 1 5 UNDERSKRIFTER: Vibeke Stjern Hallgeir Grøntvedt Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blader, som vi har signert, er ført i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. UTSKRIFTER: Hovedutskriften er sendt til: Rådet med vararepresentanter, styret med vararepresentanter, rådmennene, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse

48 ÅRSMØTE I FOSEN REGIONRÅD PROTOKOLL Orienteringer: Konstituering av møtet: Innkalling og saksliste, utsendt , ble godkjent. Navneopprop: Oppmøte ifølge liste. Det var til sammen 12 stemmeberettigede som møtte. Valg av møteleder : Ove Vollan Valg av møtesekretær: Vida r Daltveit Valg av 2 protokollunderskrivere: Hallgeir Grøntvedt og Vibeke Stjern ble enstemmig valgt. Fullmakter: Ingen Ekstra sak : Ingen Innledningsvis i møtet ble det besluttet å behandle styresaker som gjelder årsmøtet og årsmøtesaker i en omgang. Behandlede saker: SAK 01/ 1 5 ÅRSMELDING FOSEN REG IONRÅD Sekretariatets forslag til vedtak: Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Rådmannsgruppens enstemmige innstilling : Re gionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Arbeidsutvalgets forslag til vedtak: Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Styrets innstilling overfor årsmøtet: Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for

49 Rådet/Årsmøtets vedtak: Årsmøtet godkjenner framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for SAK 0 2 / 1 5 Regnskap for Fosen Regionråd Sekretariatets innstilling: 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fos enportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 D isposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksm idler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator hel se ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetni nger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Arbeidsutvalgets innstilling til styret : 3-49-

50 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionk oordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM , Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Styrets enstemmige innstilling overfor Rådet/Årsmøte : 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Re gnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterut d barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Rådets / Årsmøtets enstemmige vedtak: 1. Rådet/ Årsmøtet godkjenner framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mind reforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet -50-

51 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjon sfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. SAK 03/1 5 Regnskap og årsmeldinger for regionale samarbeidsordninger (orientering til styret og rådet) S ekretariatets innstilling: 1. Regnskapene og års rapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Regnskapene og årsrapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. A rbeidsutvalgets innstilling til styre : Styret tar rådmannsgruppens vedtak til orientering Styrets enstemmige in nstilling til Rådet / årsmøte : Styret tar rådmannsgruppens vedtak til orientering. Rådets / Årsmøtets vedtak: R ådmannsgruppens vedtak tas til orientering. Møtet slutt! Vidar Daltveit (ref.) daglig leder Vibeke Stjern rådsmedlem Hallgeir Grøntvedt rådsmedlem 5-51-

52 -52- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/544925_fix.html Side 1 av Fra: Daltveit Vidar[Vidar.Daltveit@fosen.net] Dato: :21:57 Til: Anbjørg Sydskjør (anbjsydskjo@loqal.no); Bjugn Postmottak; Finsmyr Bodil Sollie; Strøm Einar; Folde Eirin; Daltveit Vidar; Olsen Gunn Karin; Hallgeir Grøntvedt (E-post); Jensen Harald; Harald S Jensen (hsje@broadpark.no); helge.olden@orland.kommune.no; Grydeland Jan Helge; Nordmeland Jørn; Dretvik Kai Terje; Postmottak Leksvik kommune; Undertun Ogne; Postmottak Osen kommune; Vollan Ove; Johansen Per; Postmottak Rissa kommune; Postmottak Roan kommune; Leirset Roar; Hemmingsen Roy Bjarne; Sigrun Hansen (sigrusrs@online.no); Snorre Glørstad (snorre.glorstad@orland.kommune.no); Langvold Tor; Stjern Vibeke; vidar.daltveit@getmail.no; Bolås Vigdis; Ørland kommune (E-post); Postmottak Åfjord kommune; Alf-Petter Tenfjord (fmstapt@fylkesmannen.no); Anbjørg Bremnes (anbrem@online.no); Kristiansen Anita Nesset; Ann Jorid Gåsmo (annjorid@hotmail.com); Anne Berit Sæther; Anne Torill Rødsjø ; ann-karin.mellingen@ntfk.no; Arnt-Ivar Kverndal; Asle Brustad; Astrid Jakobsen (astridja@hotmail.com); astrid.fuglas@stfk.no; Ramdal Aud Dagmar; Bente Sandmo (bensandm@msn.com); Bjørnar Dahlberg; Camilla Sollie F (camillafinsmyr@hotmail.com); Dag Ystad, NTFK; Frank Aronsen (faronsen@gmail.com); Fylkesmannen i Nord-Trøndelag; fylkesordforer@ntfk.no; Gleny.Foslie@stfk.no; Hanne Kongsvik; Hanne Moe Bjørnbet (hanne.moe.bjornbet@stfk.no); Eide Hans; Hauk Paulsen; Husdal Jon; Berdahl Håkan; Håkan Berdahl (hberdahl@loqal.no); Inger Christensen (inger.christensen@stfk.no); Jahn K. Winge; Jarle Håbrekke (jjohannh@online.no); jkwinge@online.no; Husdal Jon; Karen Espelund (karen.espelund@stfk.no); Karianne Oldernes Tung (kot@stortinget.no); Kirsti Leirtrø (kirsti.leirtro@stfk.no); Skaldebø Kjell-Inge; Knut Ring (knut.ring@orland.kommune.no); Knut Ring (knutring@broadpark.no); knut@fosenvegene.no; Larsen Monica; Leif Harald Hanssen (leif.harald@kystenerklar.no); Line Marie Rosvold Abel (limarosa71@gmail.com); Oddbjørn Ovesen (oddbjorn.ovesen@phr.as); Skjærvik Per Kristian; Postmottak Fylkesmannen ST (fmstpostmottak@fylkesmannen.no); postmottak@ntfk.no; postmottak@stfk.no; Randi B. Andersen (randibandersen@gmail.com); Denstad Randi Sollie; Denstad Randi Sollie; Karlsen Robert; Roy Angelvik (leder.stfrp@gmail.com); Schei Rune - priv; Stig Roald Amundsen; Hafeld Sverre Anders - TBRT; Therese Eidsaune; Tor Erik Jensen (tor-erik.jensen@ntfk.no); Tore Melhuus (melhuus47@yahoo.no); Torhild O. Aarbergsbotten (torhild.aarbergsbotten@stfk.no); Overland Tormod; Overland Tormod; Vegard Austmo; viggroe@online.no; Sundet Wenche; Wiklund Berit Groeggen Kopi: Alexsander Killingberg (alexander.killingberg@fosna-folket.no); Arne Braut; Berit Baumberger; Berit Buran Juul (berit.buran.juul@fosna-folket.no); Brekstad NRK (E-post); Inge Fornes (E-post); Kirsten Haugum (E-post); KS - Nord-Trøndelag (E-post); KS - Sør-Trøndelag (E-post); Michael Momyr (michael@momyr.no); NRK- Trøndelag (E-post); Redaksjonen Adresseavisen (E-post); Redaksjonen FF (E-post); P5 Fosen; Redaksjonen Trønder Avisa (E-post); Svein Almli (E-post); terje.dybvik@fosnafolket.no; tomas.kothe-ness@adresseavisen.no; Tore Kiste (E-post); Vigdis Harsvik (E-post) Tittel: Protokoll fra Rådsmøte/Årsmøte i Fosen Regionråd, Hei! Vedlagt oversendes protokoll fra Rådsmøte/Årsmøte i Fosen Regionråd, Protokoll fra styremøtet kommer i egen e-post Vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder tlf , mobil e-post: vidar.daltveit@fosen.net

53 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: N OTAT TIL: Styret/rådet i Fosen Re gionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Møterom «Kvisten», Parken kjøpesenter, Åfjord kommune Tid: Fre dag , kl 1000 Disse møtte: Ogne Undertun Hallgeir Grøntvedt Ove Vollan Vibeke Stjern Einar Strøm Jan Helge Grydeland Jørn Nordmeland Bjugn Ørland Rissa Åfjord Le ksvik Roan Osen Forfall: Ingen faste styrerepresentanter Andre med møterett (som har meldt forfall): Vigdis Bolås, Rissa kommune, Gunn Karin Olsen, Helge Olden og Sigrun Hansen, tillitsvalgt e, Alf Pe tter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør - Trøndelag, Torhild Aarbergsbotten, Leif Harald Hansen, Sør - Trøndelag fylkeskommune, Tor Erik Jensen og Dag Ystad, Nord - Trøndelag fylkeskommune. Ellers møtte: Roar Leirset og Oddbjørn Ovesen, Osen kommune, Tor Langvold og Anne Torill Rødsjø, Bjugn kommune, Snorre Glørstad, Ørland kommune, Anbjørg Strøm og Roy Bjarne Hemmingsen, Roan kommune, Per Johansen, og Håkan Berdahl, Åfjord kommune, Randi Sollie Denstad, Rissa kommune, Anbjørg Sydskjør, tillitsvalgte, Kirsti Leirtrø, Sør - Trøndelag fylkeskommune, Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Fordeling: Møteleder: Tilstedeværende, fraværende styremedlemmer, varamedlemmer styret, øvrige rådsmedlemmer, øvrige rådmenn, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse Styreleder Ove Vollan Møtet startet med en orientering om Digital Døgnåpen Forvaltning (DDF) v/eirin Folde, og deretter velkomstil Åfjord v/ordfører Vibeke Stjern. Begge disse «programpostene» blir nærmere omtalt under punktet «orienteringer»! Oppmøte i styremø tet i følge ovennevnte liste

54 Innledningsvis i saksbehandlingen ble det besluttet å behandle styresaker som også skal behandles i rådsmøtet (sakene 01, 02 og 03/15) først i møtet og i en omgang, sammen med rådets medlemmer. (egen protokoll fra rådets møte utsendes) Saklisten til styremøtet ble deretter enstemmig godkjent! Sakene settes opp i kronologisk rekkefølge i denne protokollen! Saker til behandling: SAK 08/15 Oppfølging av styrets vedtak Sekretariatets innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Styrets vedtak: Orienteringen tas til etterretning. SAK 09/15 Årsmelding Fosen Regionråd 2014 Sekretariatets forslag til vedtak: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Arbeidsutvalgets enstemmige forslag til vedtak: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Styrets enstemmige innstilling overfor årsmøtet: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for SAK 10/15 Fosen Regionråd regnskap 2014 Sekretariatets innstilling: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for

55 2. Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Arbeidsutvalgets innstilling til styret: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 3-55-

56 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. Styrets enstemmige innstilling overfor Rådet/Årsmøte: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,46 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,42 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4911 Fosenportalen 6 732,80 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 750,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4931 Regionkoordinator helse ,69 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,35 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4954 Etterutdanning barnehage ,00 Bundet driftsfond Etterutd barnehage SUM ,46 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet godkjennes. SAK 11/15 Regnskap og årsmeldinger 2014 for regionale samarbeidsordninger (orientering til styret og rådet) Sekretariatets innstilling: 1. Regnskapene og årsrapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Regnskapene og årsrapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. Arbeidsutvalgets enstemmige innstilling til styre: Styret tar rådmannsgruppens vedtak til orientering. Styrets enstemmige innstilling til Rådet / årsmøte: Styret tar rådmannsgruppens vedtak til orientering

57 Orienteringssaker: Digital Døgnåpen forvaltning (DDF) v/prosjektleder Eirin Folde Eirin gav en grundig orientering om prosessen med prosjektet DDF. (presentasjonen til Eirin sendes til møtedeltakerne) Hun presiserte at det er få dager igjen til den nye «portalen» blir presentert for publikum, 19. juni. Det er enighet om å bruke sommeren for å justere de siste detaljer før vi formelt markerer overgangen til ny postal til høsten. Videre gav hun ros til den prosjektorganisasjonen som har jobbet frem mot den nye løsningen. Acos som leverandør gjør en god jobb og det er tett dialog med vår prosjektleder og Fosen IKT. Designet som i sin tid ble utarbeidet av TibeT har blitt godt mottatt og det er kun gjort mindre endringer i oppsettet. Ansatte «prosjektmedarbeidere i kommunene gjør en formidabel innsats for å få mest mulig klart til lansering. Rådmennene fikk honnør for at de har «satt på» folk til å jobbe med innholdsproduksjon til den nye portalen. Velkomst til Åfjord v/ordfører Vibeke Stjern Vibeke benyttet, naturlig nok, anledningen til å fortelle litt om den siste ukens aktiviteter etter at meldingen om at Statkraft dropper sine planer om vindkraft på Fosen. Det har vært en hektisk uke med mange møter og samtaler med ulike aktører i «kraftmiljøet». Gjennom en massiv mediedekning er det meste av synspunktene til ulike aktører presentert. Styret i Fosen Regionråd er, i likhet med mange andre, litt «rådvill» om hvordan vi skal takle «den nye situasjonen» som har oppstått. Det gis klart og tydelig uttrykk for at det er en overraskende avgjørelse som er tatt. I styremøtet blir det gitt uttrykk for at de siste dagers signaler, om at en ekstern aktør kan være aktuell samarbeidspartner med de øvrige eierne av «Fosenvind», vil være det beste vi kan håpe på nå. Mange er svært opptatt av den vanskelige situasjonen som dette vedtaket kan medføre bla for forsyningssikkerheten for regionen. Linjenettet på Fosen og Midt-Norge er avhengig av et godt og stabilt linjenett. Det vil være viktig at den planlagte og konsesjonsgitte kraftlinjen fra Namsos til Trollheim blir bygd langs kysten. Det er viktig å presisere at planleggingen av den konsesjonsgitte linjen over Fosen, videre til Snillfjord, og Trollheim er godt i gang og prosjektet er så godt som «byggeklart». Styret er enig i at det i løpet av de nærmeste dager utarbeides en uttalelse som oversendes til; Olje- og energidepartementet v/statsråd Lien, Nærings- og fiskeridepartementet v/statsråd Mæland, Statnett, Stortinget v/trøndelagsbenkene, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det utsendte brevet/uttalelsen signeres av alle ordførerne og legges ved referatet fra møtet. Status rundt temaet kommunestruktur o Osen kommune Utrede mest mulig innen utgangen av juni -57-5

58 Vil sitte igjen med 1 eller 2 alternativ Hovedønsket er fortsatt å være egen kommune men med ett alternativ i tillegg. o Ørland kommune Jobber med 2 K-alternativet sammen med Bjugn Forslag til intensjonsavtale er fremforhandlet. Har også jobbet med 5 K-alternativet. o Åfjord kommune Skuffet over at deres prioriterte alternativer er falt bort. Sitter igjen med en mulig løsning for Nord-Fosen. Ønsker fortsatt en større løsning. o Bjugn kommune Samme som Ørland Ønsker fortsatt å se på større muligheter o Rissa kommune Jobber med spørsmålet om folkeavstemming Felles møte med Leksvik kommune på Halten, juni. Det gjenstår å avklare diverse viktige spørsmål, bla fylkestilhørighet og eierandeler i NTE. Møte med KMD Møte med fylkeskommunene ang videregående skole o Roan kommune Har vært med på Fosen-alternativet Har vært med på 5 K-alternativet Jobber nå mot Nord-Fossen-alternativet Vi også se på mulighetene for fortsatt å stå alene. o Leksvik kommune Bra respons på avholdt innbyggerundersøkelse Jobber ellers etter same mal som Rissa. Fra sekretariatet v/harald Jensen ble det referert til siste møte i «Prosjektlederforum» i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Oppgavefordeling var et viktig tema Det bør sees på mulighetene for fortsatt regionalt samarbeid Slik situasjonen nå ser ut med mer enn 2 kommuner på Fosen virker det til å være stor enighet om at vi fortsatt må ha et regionalt tjenestesamarbeidet gjennom Fosen Regionråd slik det eksisterer i dag. Det ble orientert om at Hitra og Frøya kommuner har antydet at det kan være av interesse med et tettere samarbeid med Fosen. Fosen Regionråd bør sende en invitasjon til drøftinger til de to kommunene. Samferdsel -58-6

59 Sekretariatet orientert om at det etter siste styremøte har vært avholdt et møte mellom «samferdselsgruppen» i Næringsalliansen, sekretariatet og Sør-Trøndelag fylkeskommune v/samferdselsavdelingen. På dette møtet fremkom det, i likhet med styremøtet i Fosen Regionråd 15. mai, et ønske fra Sør-Trøndelag fylkeskommune om at Fosen Regionråd er delaktig i utarbeidelsen av en egen «Fosenstrategi» for samferdsel. Det ble enighet om å avholde en work-shop der Fosenstrategi er tema, denne samlingen avholdes på Ørland rådhus, tirsdag 18. august. Fra Fosen inviteres styret i Fosen Regionråd, rådmannsgruppe og Næringsalliansen på Fosen. Sør- Trøndelag fylkeskommune sørger for å utarbeide materiell/spørsmålsstillinger for drøfting i denne samlingen. Sør-Trøndelag fylkeskommune sørger også for invitasjon til regionale samarbeidspartnere. Det fremkom tilbakemeldinger på at dette vil være en viktig samling der Fosenregionen sammen med regionale myndigheter setter seg ned for å drøfte utfordringer og muligheter for samferdsel til/fra og på Fosen. Dette bør være en samling som tar opp alle ulike «problemstillinger», ferge, båt, buss, veg (inkl. rassikring og bompenger etc) Mobil og Bredbåndsdekningen på Fosen var også tema. o Det er fortsatt store utfordringer for å si at vi har et tilfredsstillende mobil og bredbåndsnett på Fosen. o Kommunene er svært for det gode samarbeidet som er med Sør-Trøndelag fylkeskommune og deres representant, Pål Magnar Dahlø. o Fosen må jobbe sammen som en enhet i tett dialog med fylkeskommunene. Nytt fra kommunene Ingen runde fra hver enkelt kommune i dette møtet! Markering av oppstarten av samarbeid mellom Fosen barneverntjeneste og Barnevernvakta Therese Guddingsmo fra Fosen barneverntjeneste og Berit Skauge fra Barnevernvakta i Trondheim orienterte. (presentasjonen sendes til møtedeltakerne) o Barnevernvakta er nå en tjeneste for Fosenregionen, Halsa, Klæbu, Malvik, Melhus, Orkdalsregionen, Rindal, Surnadal, Trondheim og Værnesregionen. o En interkommunal barnevernvakt betyr: Stor robust tjeneste og fagmiljø Fagutvikling og fagutveksling Flere barn og familier får tilgang til beredskapen Alarmtelefon for barn og unge Barnevernvakt bistår kommunene med vaktberedskap i barnevernet utenom ordinær arbeidstid. Er kommunenes operative tjeneste hva angår krise og akuttarbeid etter lov om barneverntjenester; Det vil si situasjoner som krever umiddelbar bistand fra barneverntjenesten Tilgjengelig 24/7 Kan iverksette tiltak og bidra med hjelp umiddelbart En del av barneverntjenesten sitt mottaksapparat -59-7

60 Ansatte i aktiv trening i akuttarbeid o Informasjon om tjenesten vil bli lagt ut på kommunenes hjemmesider. Møtet slutt kl Vidar Daltveit Ref

61 FOS EN REGIONRÅD Olje - og energidepartementet v/statsråd Lien Nærings - og fiskeridepartementet v/statsråd Mæland Statnett Sør - Trøndelag fylkeskommune Nord - Trøndelag fylkeskommune Trøndelagsbenkene på S t ortinget VÅR REF.:Vidar DERES REF.: DATO: Beh ov for ny 420 kv kraftlinje langs T røndelagskysten Gjennom fornybardirektivet har Norge sammen med Sverige forpliktet seg til å øke utbyggingen av fornybar energi vesentlig. Gjennom opprettelsen av det felles elsertifikat - markedet, skal landene bygge ut 26,4 TWh innen Norges fornybarmål etter fornybardirektivet er på 67,5 prosent. Vann - og vindkraft er de to energi bære rne som i denne sammenhengen kan bidra av betydning. P å grunn av god e vindressurser og store areal, står vi ndkraft sentralt i oppnåelsen av Norges fornybarforpliktelser. Fornybarsatsingen i Trøndelag Satsingen på fornybar energi i Trøndelag har i stor grad blir fokusert rundt den planlagte 420 kv linjen, med planlagt byggestart høsten Linjen vil utløse et produksjonspo tensial langt ut over de 1000 MW konsesjonsgitt vindkraft på Fosen og Snillfjord, som har vært en forutsetning for linjeutbyggingen. Det er også gitt konsesjon til øvrige vindparker i området, blant annet H arbak fjellet, Sørmarksfjellet og Hitra, som er svæ rt aktuelle for utbygging. F lere av disse har svært gode vindressurser. Selv om Statkraft ønsker å trekke seg ut av vindkraftsatsingen i Trøndelag på grunn av krevende markedsforhold, pekes det på at vindressursene i området er gode og muligens de beste i selskapets portefølje. Det er gjennom media kjent at det er andre aktører som forsøker å få realisert prosjektene Statkraft vil tr e kke seg fra. Et nei til 420 kv linjen over Fosen, vil etter all sanns ynlighet gjøre at vindkraftutbygging langs kysten bli r uaktuelt i overskuelig fremtid. Forsyningssikkerhet I et notat om kraftsituasjonen i Midt - Norge i 2007 pekte Statnett på et kraftunderskudd for landsdelen på cirka 9 TWh i normalår, og litt over 12 TWh i tørrår. Statnett peker på at man trenger en linje gjennom Trøndelag, for å sikre forsyningssikkerheten til regionen. Linjen over Fosen, videre til Snillf jord, er ferdig konsesjonsgitt, og utbygging kan starte umiddelbart. Et alternativ til linjen lan gs kysten, heretter kalt indre linje, vil måtte konsesjonssøkes. En slik prosess vil minimum ta ti år, i tillegg kommer byggetiden. Et konservativt anslag tilsier at en ny linje gjennom Trøndelag ikke vil kunne være på plass før nærmere Det har en rekke konsekvenser. Trøndelag er fortsatt et underskuddsområde, med et normalårsunderskudd på 7-8 TWh. I till egg har man en effektutfordring: På kalde vinterdager vil Trøndelag risikere svært høye kraftpriser, og i verste konsekven sektorvise utkoblinger. Dette vil fortsette å være tilfelle, frem til en ny linje er på plass. Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E - post: fosen.regionraad@.fosen.net Internett:

62 Dette vil også begrense muligheten til å etablere ny industri i regio nen. Mangel på både effekt og produksjon vil være tilfelle i overskuelig fremtid. Fremtidig utviklingspotensial i Midt - Norge Mangelen på kraft i Midt - Norge vil begrense vekstmulighetene i landsdelen. Særlig langs kysten er det for ventet betydelig aktivi tetsvekst i de kommende årene. H avbruk og sjømatbasert virksomhet er fremhevet som næringene Norge skal leve av etter oljealderen. Trøndelagskysten er verdensledende inn enfor oppdrett av laks og ørret. Aktiviteten innen oppdrett, produksjon av settefisk, l aksef ó r og lignende er også økende. I tillegg kommer produksjon av nye arter for fullt, som tare og skal dyr. På Fosen er Norges frem tidige kampflybase under bygging. Å skrinlegge planen for en ny 420 kv linje vil, for all overskuelig fremtid, hindre etab lerin g av ny, kraftkrevende industri. Det vil være til hinder for etablering av annen næringsvirksomhet. Fosen - kommunene ber herved om at Statnett gjennomfører den planlagte utbyggingen av ny 420 kv kraftlinje over Fosen. Og at denne linjen er starten på en gjennomgående kraftoverføringslinje gjennom Midt - Norge. Denne linjen legger til rette for økt produksjon av fornybar energi, der det er skissert ulike praktiske løsninger for Midt - Norge. En av dem skisserer en trinnvis utb ygging av de konsesjonsgitte vindkraftutbyggingene på 1000 MW. Undertegnede kommuner anmoder Statnett om å være åpen for en slik fleksibel løsning. En utbygging av kraftlinjen langs Trøndelagskysten vil være et samfunnsøkonomisk positivt prosjekt. Fosen - k om munene anmoder Statnett om å være bevisst på dette, når beslutningen om utbygging tas. Med hilsen ordførere i Fosen - kommunene Einar Strøm Jørn Nordmeland Hallgeir Grøntvedt Jan H. Grydeland Leksvik kommune Osen kommune Ørland kommune Roan kommune Ogne Undertun Vibeke Stjern Ove Vollan Bjugn kommune Åfjord kommune Rissa kommune Åmyra 5, 7170 Åfjord, Telefon E - post: fosen.regionraad@.fosen.net Internett:

63 -63- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/544921_fix.html Side 1 av Fra: Daltveit Vidar[Vidar.Daltveit@fosen.net] Dato: :27:18 Til: Anbjørg Sydskjør (anbjsydskjo@loqal.no); Bjugn Postmottak; Finsmyr Bodil Sollie; Strøm Einar; Folde Eirin; Daltveit Vidar; Olsen Gunn Karin; Hallgeir Grøntvedt (E-post); Jensen Harald; Harald S Jensen (hsje@broadpark.no); helge.olden@orland.kommune.no; Grydeland Jan Helge; Nordmeland Jørn; Dretvik Kai Terje; Postmottak Leksvik kommune; Undertun Ogne; Postmottak Osen kommune; Vollan Ove; Johansen Per; Postmottak Rissa kommune; Postmottak Roan kommune; Leirset Roar; Hemmingsen Roy Bjarne; Sigrun Hansen (sigrusrs@online.no); Snorre Glørstad (snorre.glorstad@orland.kommune.no); Langvold Tor; Stjern Vibeke; vidar.daltveit@getmail.no; Bolås Vigdis; Ørland kommune (E-post); Postmottak Åfjord kommune Kopi: Alf-Petter Tenfjord (fmstapt@fylkesmannen.no); Anbjørg Bremnes (anbrem@online.no); Kristiansen Anita Nesset; Ann Jorid Gåsmo (annjorid@hotmail.com); Anne Berit Sæther; Anne Torill Rødsjø ; annkarin.mellingen@ntfk.no; Arnt-Ivar Kverndal; Asle Brustad; Astrid Jakobsen (astridja@hotmail.com); astrid.fuglas@stfk.no; Ramdal Aud Dagmar; Bente Sandmo (bensandm@msn.com); Bjørnar Dahlberg; Camilla Sollie F (camillafinsmyr@hotmail.com); Dag Ystad, NTFK; Frank Aronsen (faronsen@gmail.com); Fylkesmannen i Nord-Trøndelag; fylkesordforer@ntfk.no; Gleny.Foslie@stfk.no; Hanne Kongsvik; Hanne Moe Bjørnbet (hanne.moe.bjornbet@stfk.no); Eide Hans; Hauk Paulsen; Husdal Jon; Berdahl Håkan; Håkan Berdahl (hberdahl@loqal.no); Inger Christensen (inger.christensen@stfk.no); Jahn K. Winge; Jarle Håbrekke (jjohannh@online.no); jkwinge@online.no; Husdal Jon; Karen Espelund (karen.espelund@stfk.no); Karianne Oldernes Tung (kot@stortinget.no); Kirsti Leirtrø (kirsti.leirtro@stfk.no); Skaldebø Kjell-Inge; Knut Ring (knut.ring@orland.kommune.no); Knut Ring (knutring@broadpark.no); knut@fosenvegene.no; Larsen Monica; Leif Harald Hanssen (leif.harald@kystenerklar.no); Line Marie Rosvold Abel (limarosa71@gmail.com); Oddbjørn Ovesen (oddbjorn.ovesen@phr.as); Skjærvik Per Kristian; Postmottak Fylkesmannen ST (fmstpostmottak@fylkesmannen.no); postmottak@ntfk.no; postmottak@stfk.no; Randi B. Andersen (randibandersen@gmail.com); Denstad Randi Sollie; Denstad Randi Sollie; Karlsen Robert; Roy Angelvik (leder.stfrp@gmail.com); Schei Rune - priv; Stig Roald Amundsen; Hafeld Sverre Anders - TBRT; Therese Eidsaune; Tor Erik Jensen (tor-erik.jensen@ntfk.no); Tore Melhuus (melhuus47@yahoo.no); Torhild O. Aarbergsbotten (torhild.aarbergsbotten@stfk.no); Overland Tormod; Overland Tormod; Vegard Austmo; viggroe@online.no; Sundet Wenche; Wiklund Berit Groeggen; Alexsander Killingberg (alexander.killingberg@fosna-folket.no); Arne Braut; Berit Baumberger; Berit Buran Juul (berit.buran.juul@fosna-folket.no); Brekstad NRK (E-post); Inge Fornes (E-post); Kirsten Haugum (E-post); KS - Nord-Trøndelag (E-post); KS - Sør-Trøndelag (E-post); Michael Momyr (michael@momyr.no); NRK- Trøndelag (E-post); Redaksjonen Adresseavisen (E-post); Redaksjonen FF (E-post); P5 Fosen; Redaksjonen Trønder Avisa (E-post); Svein Almli (E-post); terje.dybvik@fosna-folket.no; tomas.kotheness@adresseavisen.no; Tore Kiste (E-post); Vigdis Harsvik (E-post) Tittel: Møtebok fra styremøte i Fosen Regionråd, Hei! Vedlagt oversendes møtebok fra styremøtet i Fosen Regionråd den 12. juni Legger også ved en kopi av brevet ang kraftlinje 420 kv, som ble sendt i etterkant av møtet. Benytter anledningen til å ønske alle en riktig fin sommer! Vennlig hilsen Fosen Regionråd Vidar Daltveit daglig leder tlf , mobil e-post: vidar.daltveit@fosen.net

64 -64- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/536398_fix.html Side 1 av Fra: Osen Fjellstyre[osen@fjellstyrene.no] Dato: :26:16 Til: Libach Carl Kopi: Leirset Roar Tittel: VS: Revidert regnskap 2014 M.V.H OSEN FJELLSTYRE v/leder Atle Karlsen 7740 Steinsdalen Fra: Eli Barbro Amrud Nilsen <eli.barbro@oros-as.no> Sendt: 18. mai :27 Til: Osen Fjellstyre Emne: Revidert regnskap 2014 Hei! Vedlagt er revidert regnskap 2014, revisjonsberetning og saldobalanse. Med vennlig hilsen OROS BJØRNØR ØKONOMI AS v/eli Barbro Amrud Nilsen Tlf Fax

65 Årsregnskap 2014 for Osen Fjellstyre Foretaksnr Utarbeidet av: Oros Bjørnør Økonomi AS Autorisert regnskapsførerselskap 7740 STEINSDALEN Regnskapsførernummer

66 Osen Fjellstyre Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Årsregnskap for Osen Fjellstyre Organisasjonsnr

67 Osen Fjellstyre Balanse pr Note EIEN DELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg D r i f t s l ø s ø r e, i n v e n t a r, v e r k t ø y, k o n t o r m Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER O M L Ø P S M I D L E R Fordringer Kundefordringer ( ) 0 Andre fordringer Sum fordringer ( ) Bankinnskudd, kontanter o.l S U M O M L Ø P S M I D L E R SUM EIENDELER EGEN KAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD L e v e r a n d ø r g j e l d Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld ( ) SUM KORTSIKTIG GJELD ( ) SUM GJELD ( ) SUM EGENKAPITAL OG GJELD Steinsdalen den 24. mars 2015 Osen Fjellstyre Atle Karlsen Styrets leder Å r s r e g n s k a p f o r O s e n F j e l l s t y r e Organisasjonsnr

68 Osen Fjellstyre Noter Note 1 - Salgsinntekt Salgsinntekter elgj Salgsinnt. fiskekort Salgsinnt. jaktkort Mobilt salg H y t t e u t l e i e / B å t u t l e i e Bompenger Sum Salgsinntekt Note 2 - Annen driftsinntekt Festeavgift Statskog - tilskudd Gevinst salg scooter Andre driftsrel. inntekter Sum Annen driftsinntekt N o t e 3 - L ø n n s k o s t n a d L ø n n o g a n d r e g o d t g j ø r e l s e r Refusjonsberettiget Ikke refusjonberettiget Sum O g s å r e f u s j o n s b e r e t t i g e t : 7300 Oppsyn Namdalseid Fjellstyre F o r s i k r i n g s n ø s c o o t e r Div. arbeid Atle Karlsen, 437,50 x10= Refusjonsberettiget i alt: Noter for Osen Fjellstyre Organisasjonsnr

69 Osen Fjellstyre Noter 2014 Note 4 - Avskrivning på varige driftsmidler Tomter, Maskiner og Driftsløsøre, Sum bygninger og anlegg inventar, annen fast verktøy, eiendom kontorm. Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Avskr. på oppskrivning Tilbakeført avskrivning Ekstraord nedskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr Noter for Osen Fjellstyre Organisasjonsnr

70 -70-

71 -71-

72 Byrå Oros Bjørnør Økonomi AS Saldobalanse Klient Osen Fjellstyre Utskrift fra FINALE Årsoppgjør Periode 2014 Dato : 07/04/ :59 Side 1 av 2 Kontonr. Kontonavn Inngående Postering Saldo 2014 Saldo Bygninger/Hytter , , , , Sandvassveien ,59 0, , ,59 Bygninger og annen fast eiendom , , , , Gapahuker , , , , Transportmidler , , , ,08 Transportmidler, inventar og maskiner , , , , Kundefordringer ,00 0, ,00 0, Div. utlegg 0,00 0,00 0,00 275,00 Kortsiktige fordringer ,00 0, ,00 275, Forskuddsbet. forsikring 0,00 0,00 0, ,00 Korts. fordr. med tidsavgr. 0,00 0,00 0, , Brukskonto SMN ,48 0, , , Sparekonto SMN ,72 0, , , Skuddpremie SMN ,00 0, , , Bankinnskudd for skattetrekk 5 957,00 0, , ,00 Betalingsmidler ,20 0, , , Annen egenkapital , , , ,24 EGENKAPITAL , , , , Leverandørgjeld ,00 0, , , Forskuddstrekk ,00 0, , , Skyldig arbeidsgiveravgift -708,00 0,00-708,00-783, Skyldig arb.giveravg. av feriep -57,22 0,00-57,22-188,27 KORTSIKTIG GJELD ,22 0, , , Feriepenger ,00 0, , , Uopptjent inntekt 5 654, , ,00 0,00 Korts. gjeld med tidsavgr , , , , Salgsinntekter elgjakt avg.f ,00 0, , , Salgsinnt. fiskekort ,99 0, , , Salgsinnt. jaktkort ,38 0, , , Mobilt salg 0,00 0,00 0,00-88, Hytteutleie/Båtutleie ,00 0, , , Bompenger ,00 0, , , Festeavgift ,50 0, , , Statskog - tilskudd 0, , ,00-996,00 Driftsinntekter , , , , Gevinst avgang anleggsmidler ,00 0, ,00 0, Andre driftsrel. inntekter 0,00 0,00 0, ,00 Andre driftsinntekter ,00 0, , , Fellingsavgift elgjakt ,00 0, , ,00 Kjøp av materialer varer, fremmedytelser o.l ,00 0, , , Lønninger ,00 0, , , Periodiseringskonto lønn 1 122,00 0, , , Feriep o/60 år 0,00 0,00 0,00 317, Arbeidsgiveravgift 708,90 0,00 708, , Arbeidsg.avg avs. feriepenger 57,22 0,00 57,22 135, Yrkesskadeforsikring 1 227,00 0, , ,00 Personalkostnader ,12 0, , ,51-72-

73 Byrå Oros Bjørnør Økonomi AS Saldobalanse Klient Osen Fjellstyre Utskrift fra FINALE Årsoppgjør Periode 2014 Dato : 07/04/ :59 Side 2 av 2 Kontonr. Kontonavn Inngående Postering Saldo 2014 Saldo Avsk. bygn og annen 0, , , , Avskr.transportm./mask./invent. 0, , ,60 0, Bensin, dieselolje, gass 3 205,00 0, , , Renovasjon, vann, avløp mv. 175,00 0,00 175,00 0, Inventar 0,00 0,00 0,00 525, Driftsmaterialer 1 075,00 0, , , Rep./Vedlikeh hytter/gapahuker ,00 0, , , Vedlikehold båter 2 704,50 0, ,50 0, Revisjonshonorar 4 125,00 0, , , Honorar Regnskap ,00 0, , , Kontorrekvisita 38,00 0,00 38,00 19, Trykksaker og annonser 0,00 0,00 0,00 414, Møter, kurs, oppdatering etc ,00 0, , , Div. andre kostnader 4 163,00 0, ,00 0, Porto 250,00 0,00 250,00 299, Forsikringer 1 980,00 0, ,00 480, Bilgodtgjørelse oppgavepl. 0,00 0,00 0, , Provisjonskost. jakt/fiskekort 8 664,00 0, , , Oppsynskostnader Namdalseid Fj ,00 0, , , Administrasjonsavgift elg/hjort 1 790,00 0, , , Reklame/Felleskostnader NFS 7 619,00 0, , , Utbetalt skuddpremie 1 350,00 0, , , Kontingenter, fradragsberett ,00 0, , , Forsikringspremier ,00 0, , , Bank og kortgebyrer 1 729,50 0, , , Andre kostnader 387,01 0,00 387,01 110,41 Andre driftskostnader , , , , Renteinntekter bank ,00 0, , ,00 Finansinntekter ,00 0, , , Overf. annen egenkap 0, , , ,86 Disponering av årsresultat 0, , , ,86 TOTAL 1,35 0,00 1,35 0,00-73-

74 Politiskesaker -74-

75 Politiskesaker -75-

76 OSEN KOMMUNE Arkiv: 232 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset HØRING OM EIENDOMSBESKATNING AV ARBEIDSMASKINER MV. I VERK OG BRUK Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 18. juni 2015 hvor det foreslås å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Høringsfristen er 18. september I høringsnotatet er dagens regel i eiendomsskatteloven 4 andre ledd fjerde pkt. om at produksjonsutstyr i verk og bruk bare er skattepliktig så langt det utgjør «ein part av sjølve føretaket», foreslått erstattet med en regel om at «produksjonsutstyr og- installasjonar skal ikkje reknast med». I tillegg introduseres begrepet produksjonsinstallasjoner, som etter forslaget omfatter noe annet og mer enn produksjonsutstyr. Dette vil si at en bygningsmessig eller teknisk installasjon som kan sies å tjene produksjonen vil etter forslaget være fritatt, mens installasjoner som tjener bygningen vil være skattepliktig. Slik begrepet er definert av departementet, vil det føre til at bl.a. petrokjemiske anlegg, teleanlegg, overføringslinjer for kraft og lignende infrastruktur- og hjelpeanlegg i all hovedsak vil bli fritatt for eiendomsskatt. I høringsnotatet skriver departementet at mye av begrunnelsen for å ha særregler for verk og bruk faller bort når adgangen til å skattlegge produksjonsutstyr og -installasjoner tas bort. Departementet har derfor fremsatt et alternativt lovforslag, som i tillegg til forbudet mot å skattlegge produksjonsutstyr og -installasjoner, fjerner verk og bruk som lov-begrep og utskrivingsalternativ. Tidligere verk og bruk skal etter dette forslaget behandles etter reglene, som annen næringseiendom. Det er den verdsettelsesmetoden som er utviklet for verk og bruk departementet ønsker å fjerne med dette forslaget. Etter gjeldende rett skal verk og bruk verdsettes til sin substansverdi, det vil si kostnaden med å oppføre anlegget i dag med fradrag for slit, elde og u-tidsmessighet. Bakgrunnen for at substansverdi er dagens hovedregel, er at verk og bruk i hovedsak er spesialiserte anlegg hvor man ikke har markedsreferanser, slik at omsetningsverdien vanskelig kan fastsettes på annen måte. Departementet foreslår med dette at også bygningsmassen i industrielle anlegg skal verdsettes etter leieverdi. En konsekvens av å fjerne verk og bruk som eiendomskategori, er at kommunene ikke lenger vil kunne velge bare å ilegge eiendomsskatt på industrielle anlegg og infrastrukturanlegg. -76-

77 Kommunen må i tilfelle skattlegge all næringseiendom. I notatet er til gjengjeld vannkraftverk foreslått som et nytt særskilt utskrivingsalternativ. I høringsnotatet er skatteplikten på oppdrettsanlegg foreslått videreført uten endringer, selv om disse skatteobjektene begrepsmessig i all hovedsak består av produksjonsinstallasjoner og produksjonsutstyr. Det er presisert i høringsnotatet at kommunenes anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftverk ikke skal berøres av forslagene. Begrunnelsen er at vannkraftverk eiendomsskattetakseres av sentrale myndigheter på basis av kraftverkenes ligningsverdi. Departementets forslag vil medføre betydelige inntektstap for kommunene. KS (Kommunesektorens organisasjon) har gjennomført en spørreundersøkelse til sine 313 deltakerkommuner, der 222 kommuner har besvart undersøkelsen. Ut fra denne undersøkelsen har man funnet at disse har kr ,- i eiendomsskatt på verker og bruk. Av dette igjen er ca. 1,3 milliarder fra vannkraftverk, og resterende i underkant av 2 milliarder fra øvrige verk og bruk. Dersom eiendomsskatten fra kraftlinjer, andre infrastrukturanlegg, vindkraftanlegg og petrokjemiske anlegg samt produksjonsutstyr i tradisjonelle verk og bruk bortfaller i sin helhet med departementets forslag, vil de 222 kommunenes eiendomsskatteinntekter i henhold til de innrapporterte tallene bli redusert med nesten 1, 5 milliarder. KS mener at man med departementets lovforslag vil få et samlet tap i eiendomsskatteinntektene for de 343 kommunene som skrev ut eiendomsskatt på verker og bruk i 2015 på mer enn 1,7 milliarder. For Osen kommunes vedkommende anslår man et tap i skatteinntektene på rundt ,- med dagens skattesats på 2 promille. Det er i høringsnotatet bedt om et anslag på hvor store takseringskostnader som vil påløpe for kommunene dersom lovforslaget vedtas. KS anslår at en isolert taksering av verk og bruk i de minste kommunene vil komme på rundt kr ,-. Vurdering: Rådmannen velger ikke å gå inn i forslagets argumentasjoner angående at verker og bruk beskattes hardere enn annen næringseiendom, og at dagens regler skal være mer tvistskapende enn reglene som foreslås i høringsnotatet. Rådmannen konstaterer bare at det er dissens mellom involverte instanser angående disse argumentene. Det er likevel 2 punkt som fra kommunenes side er viktig å påpeke: 1. Eiendomsskatt kommer til fradrag i grunnlaget for beregning av selskapsskatt. Dette vil si at 27 % av inntektsgrunnlaget for kommunene ikke vil komme de næringsdrivende til gode, men vil gå til staten i form av økt selskapsskatt. Ergo ser det ut til at halvparten av kommunenes inntektstap vil gå til staten i form av økning i statlige skatteinntekter. 2. Endring i eiendomsskattereglene bryter med kommunenes forutsetninger for å tillate visse næringsetableringer. Eiendomsskatt på verker og bruk er en viktig faktor i kommunenes avveining av om man skal gå inn for etablering av flere typer anlegg, eks. vindkraft. Et alternativ til bortfall av inntektene kunne være en eller annen form for kompensasjon, men det er vanskelig å se hvilken modell man skal kunne benytte for å oppnå et «noenlunde» rettferdig utfall i forhold til hvor etableringene er beliggende. Et annet utfall av endringen vil kunne være at kommunene må øke øvrig eiendomsskatt for å kompensere for de tapte inntektene. Rådmannens innstilling: Osen kommune viser til saksutredningen og støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Kommunestyret mener at kommunene selv er de nærmeste til å -77-

78 inneha den påkrevde lokaldemokratiske kjennskap til å avveie både retten og fleksibiliteten til å kunne skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusive produksjonsutstyr. Fremlagte forslag anses ikke som egnet til å oppfylle departementets egne målsettinger om økt forutsigbarhet og likebehandling. -78-

79 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/388 SL HWH/KR Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og skape uforutsigbarhet. I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom. Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfristen er 18. september For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse. Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

80 øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Ole Todal Jenssen e.f. lovrådgiver Hallvard Wiesener Haga seniorskattejurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2-80-

81 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk -81-

82 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Kraftverk Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for Side 2-82-

83 kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør Side 3-83-

84 en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store Side 4-84-

85 industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. 2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom Side 5-85-

86 vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Side 6-86-

87 Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losse- og lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjons-virksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen Side 7-87-

88 virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Side 8-88-

89 Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den Side 9-89-

90 isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. 2.3 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Side

91 Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Side

92 Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. 2.4 Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedoms-skattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil Side

93 være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. 2.5 Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De Side

94 endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS ( ) punkt , hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Side

95 Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Side

96 Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Side

97 Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe Side

98 eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s (Telenor-dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og Side

99 praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og Side

100 tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS ( ), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter Side

101 omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte Side

102 maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte-grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og -installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt side For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating Side

103 lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnesdommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i Side

104 utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Side

105 I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes Side

106 fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den Side

107 alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. Side 27 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i 100- millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner

108 På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. 5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret Forslag til endringer kan fremmes i en egen Side

109 proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. 6 LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Side

110 Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side

111 OSEN KOMMUNE Arkiv: 151 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 47/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset TERTIALRAPPORT I PR Sakens bakgrunn og innhold: I henhold til gjeldende reglement og praksis legger rådmannen frem tertialrapport på drift og investering per 30. april Regnskapsskjemaene viser regnskapstall per 1. tertial, årsbudsjett og prognosert regnskap for 2015 (vedlagt skjema 1A, 1B, 2A, 2B, økonomisk oversikt drift og økonomisk oversikt investering). Alle inntekter og utgifter er prognosert på kontonivå før de summeres inn i de ulike ansvarskappitler på samme nivå som ved budsjettvedtak. Under vurderinger er enkelte kontoer kommentert innenfor de samme ansvar, der man avvik som bør kommenteres. Vurdering: Regnskapsskjema 1A Skatt ligger litt under budsjett, men avviker ikke vesentlig fra det som er normal variasjon gjennom året. Ramme ligger litt over budsjett, men vil utjevnes gjennom året, da det ikke foretas utbetaling av rammetilskudd i august og desember. Revidert statsbudsjett tilsier inntekt på ,- i tillegg til budsjettert rammeoverføring. Renteinntekter og utbytte kommer mot slutten av året, og tertialrapporteringen vil derfor avvike her. Renteutgifter og avdrag vil bli noe lavere enn budsjettert, da låneopptak tas i siste halvdel av året, samt at rentenivået er opprettholdt ved siste justering av styringsrenta. Regnskapsskjema 1B Ansvar område (politisk styring) Ser ut til å få overforbruk på godtgjøring politisk arbeid, på 30`, arrangement på Haugen i forbindelse med kommunereform på 32`. Transport og reise på 25`og valg 50`. Størsteparten av utgiftene kan dekkes inn over reserverte bevilgninger på samme ansvar. Inntektene ser ut til å bli i henhold til budsjett. Området totalt prognoseres til minus ,

112 Ansvar område (administrasjon) Det ser ut til å bli noe overforbruk på reise/utgiftsdekning (18`). Porto, frakt, kopiering/trykking ser ut til å gå 100`over. Leie og drift av leasingbiler ligger an til et overforbruk på 35`. Mindreforbruk på strøm ser ut til å bli ca. 100`. Inntektene ser ut til å bli i henhold til budsjett. Området totalt prognoseres til minus50.000,-. Ansvar område (Oppvekst og Kultur) Har noe avvik på lønn, spesielt gjelder dette SFO v/ Strand skole, og barnehagene på Strand og Ørin. Totalt på ansvaret ser det ut til at man kommer ut i henhold til budsjett, på lønn da andre avdelinger ser ut til å komme ut i mindreforbruk. Andre driftsutgifter ser ut til å komme ut med merforbruk på ca. 70`gjennom året. Dette er det i første rekke annonser, trykking, kopiering og reise ved Strand skole som forårsaker. Inntektene ser ut til å bli i henhold til budsjett. Området totalt prognoseres til minus ,-. Ansvar område (Helse og Omsorg) Er i tråd med budsjett. Ansvar område (Sosiale tjenester) I tråd med budsjett bortsett fra barnevern, der det prognoseres et avvik på 100`i merforbruk på året. Ansvar område (Pleie og Omsorg) En del «interne» avvik på området, men ser samlet sett ut til å komme ut i henhold til budsjett. Ansvar område (Utvikling og Miljø) Noe økte inntekter på sykelønnsrefusjoner, men forventer samtidig noe mindre inntekter ut fra dette. I tillegg ser det ut til å bli noe høyere strømutgifter enn budsjettert. Området totalt prognoseres til minus ,-. Ansvar område 700 (Finans) Ingen avvik som rapporteres per 1. tertial, men ser ut til å komme ut med mindreforbruk/merinntekt på avdrag og renter gjennom året. Regnskapsskjema 2A Per 1. tertial har man vesentlige avvik på skjemaet. Dette kommer av at investeringene ikke er ferdigstilt, samt at en del prosjekt ikke er påbegynt. I tillegg er ikke låneopptak for finansiering gjennomført per 1. tertial. Regnskapsskjema 2B Skjemaet viser de ulike vedtatte investeringer gjennom året, og hvordan disse ligger an økonomisk per 1. tertial. Foreløpig konklusjon på enkeltprosjekt er at det vil bli overforbruk på prosjekt 5001 IT- investeringer. Dette vil måtte tas opp i saldering. Økonomisk oversikt drift Skjemaet viser vesentlige avvik på flere områder, men riktig prognose er umulig å forutsi på alle områder, så tidlig som per 1. tertial, og må derfor tas til foreløpig orientering. Økonomisk oversikt investering Det vises til kommentarer til regnskapsskjema 2B

113 Sammendrag Samlet ser det ut til at Osen kommune ligger an til å holde budsjett, men med enkelte avvik innenfor de enkelte ansvarsområder. Prognosert merforbruk/ mindre inntekt på totalt kr ,- i forhold til budsjett, ser ut til å kunne dekkes inn ved mindre rente- og avdrags utgifter enn budsjettert, med låneopptak på slutten av året. Det forutsettes i tillegg at siste prognoser på rammeoverføring opprettholdes, med et tillegg på kr ,- i revidert statsbudsjett. Det vil være nødvendig med salderingssak i etterkant av 2. tertialrapportering. Vi har ikke hatt alvorlig uønskede hendelser på HMS i starten av året. Langtids sykefravær per 1. tertial er på 7,8 % mot 9,07 ved samme tid i Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre tar tertialrapport I til orientering

114 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Tertialrapportering april 2015 Regnskap Budsjett Regnskap Avvik Avvik april 15 april 15 april 14 fra budsj i % Skatt på inntekt og formue ,0 Ordinært rammetilskudd ,4 Skatt på eiendom ,0 Andre direkte eller indirekte skatter ,0 Andre generelle statstilskudd ,9 Sum frie disponible inntekter ,7 Renteinntekter og utbytte ,4 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter ,7 Avdrag på lån ,1 Netto finansinntekter/ - utgifter ,0 Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk ,0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger ,0 Avsetninger likviditetsreserve ,0 Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk ,0 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger ,0 Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet ,0 Til fordeling drift ,9 Fordelt til drift (fra skjema 1B) ,9 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

115 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tertialrapportering april 2015 Estimert Ansvars- Regnskap Budsjett Regnskap Avvik fra Avvik regnskap område apr.15 apr.14 apr.14 budsjett i % Pol styringsorg inkl revisjon Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme Administrasjonen Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme Oppvekst og kultur Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme Helse og omsorg Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme Sosiale tjenester Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme

116 Ansvars- Regnskap Budsjett Regnskap Avvik fra Avvik regnskap område apr.15 apr.14 apr.14 budsjett i % Pleie og omsorg Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme UM Inntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Netto driftsramme Netto ansvarsområde Finans Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavvik Diverse gebyrer Lisenser og internkjøp Konsulenttjenester Konsesjonskraft Motpost avskrivninger Motpost kalk.renter Sum fordelt til drift

117 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet (Tall i tusen kroner) Regnskapstall 2015 til og med april Opprinnelig Regulert Regnskap budsjett budsjett Regnskap Investering i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Dekking av tidligere års udekket Tilskudd kirkelig fellesråd Årets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lån Inntekter fra salg av anleggsmidler Overføringer Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter/salg aksjer andeler Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

118 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Tertialrapportering april 2015 (Tall i tusen kroner) Opprinnelig Avvik Prosjekt Regnskap budsjett budsj Avvik nr april 15 april 15 april 15 i % Investeringsprosjekter 1379 Veilys , Oppgradering vannverk , Utbedring kai/avløp Stornaust - Osen Bygdatun Ombygging kommunehus , Lydproblematikk hall , Planlegging PLO , Investeringer PLO Ombygging legekontor Nytt telefonsystem m/nye tryggh.alarmer , Investeringer Osen kirke , Taksering eiendomsskatt Mobildekningsprosjekt , Ombygging legekontor , Elektronisk låsesystem Strand skole , IT-investeringer , Fosen samarbeid investeringer , Egenkapital KLP , Oppgradering Strand/Seter skole , Oppgradering kommunale boliger , Skilting , Asfaltering kommunale veier , Boligbygging , Rep kai + bygg Skjervøya , Bet avdrag etableringslån Momskompensasjon investering ,

119 Økonomisk oversikt drift Tertialrapportering (Tall i tusen kroner) Regnskap Regnskap Budsjett april Prognose april 15 april Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføring med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Finansutgifter: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Interne finanstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsm. overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsm. underskudd Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

120 Økonomisk oversikt investering (Tall i tusen kroner) For tall til og med april Regnskap gjelder hele 2014 Opprinnelig Regulert Regnskap budsjett budsjett Regnskap Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.prod Overføringer Tilskudd kirkelig fellesråd Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Fordelte utgifter SUM UTGIFTER Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket (regnsk.m. underskudd) Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Avsetninger til likviditetsreserve FINANS- OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER: FINANSIERINGSBEHOV Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert (regnsk.m. mindreforbr.) Overføring fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING Udisponert ( regnskapsmessig mindreforbruk) Udekket (regnskapsmessig merforbruk)

121 OSEN KOMMUNE Arkiv: 151 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 48/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset SALDERING I DRIFTSBUDSJETTET Sakens bakgrunn og innhold: Ut fra endringer gjennom driftsåret, legger rådmannen frem sak på saldering av driftsbudsjettet for driftsåret Vurdering: Rådmannen foreslår saldering av lønns-postene på alle ansvar. Det legges opp til prosentvis fordeling av avsatt lønns-reserve (avsatt som forhandlingspott for lønnsoppgjøret 2015). Denne posten kreves fordelt ved salderingsvedtak. Kommunen har i løpet av året løst ut siste del av leasingavtalen på pellets-anlegget ved Strand skole, og dermed «spart inn» kr , i forhold til budsjett. Disse midlene foreslås brukt til ny plenklipper ved Strand skole, samt opp-ordning av varmtvannsproblemer ved sykehjemmet og nye vannarmaturer ved barnehagene på Ørin og Strand. I tillegg kommer saldering av eiendomsskatt. Her ble det budsjettert med taksering i 2014, mens jobben ble utført og fakturert i For å dekke inn disse kostnadene foreslås det bruk av høyere inntekter enn det som var budsjettert. Det vises til nedenstående endringsskjema for kontodetaljer. konto ansv funksj tekst budsj. endring nytt budsj. kommentar Tilleggslønn Avsatt til fordeling Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør -121-

122 Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Fastlønn Fordelt avsetn. lønnsoppgjør Leie/leasing mask Pellets-anlegg nedbet Kjøp av an. utstyr Kjøp av gressklipper Vedlikehold bygn varmtvann Vedlikehold bygn Armaturer Ørin/Strand Konsulenttjenester Arbeid planl. 2014,utført i E-skatt annen e.d Inntekter over det budsjetterte E-skatt bolig fr.tid Inntekter over det budsjetterte Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre vedtar saldering i samsvar med endringsskjema

123 OSEN KOMMUNE Arkiv: P00 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 49/15 Osen kommunestyre Saksbehandler: Roar Leirset VURDERING AV STATLIGE FISKERIHAVNER I OSEN KOMMUNE Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til befaring og møte mellom representanter fra Osen kommune, Fiskeridirektoratet, lokale fiskere og kystverket angående fiskerihavner i Osen den 25. oktober I ettertid har kystverket utarbeidet vedlagte rapport som grunnlag for kommunal behandling og tilbakemelding. Bakgrunnen for befaring, møte og kommunal behandling av rapporten er at kystverket har fått som oppdrag fra Fiskeri og kystdepartementet å avhende ikke- næringsaktive fiskerihavner. Rapporten har følgende konklusjoner angående den enkelte havn: Yttervåg Selv om det ikke er så mange fastboende på Skjervøyene har havna en viktig funksjon og potensial for videre utvikling både på land og sjø. Ikke aktuell for avhending. Hepsøy Få fastboende på øya, liten og ingen fiskeriaktivitet. Kaianlegget er i dårlig forfatning og det ble under befaringen inngått avtale med grunneier om fjerning av kai. Havna forslås slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringene avlest. Sætervik En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Har også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Havna foreslås ikke avhendet. Vingsand En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også noe potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Havna foreslås ikke avhendet. Sandviksberget Havna fungerer som trafikkhavn i tillegg til at privat kai (slakterikaia) benyttes av etablert industri. Behovet for statlig fiskerihavn dekkes av Strand havn like ved. Havna forslås slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringene avlest. Strand fiskerihavn En havn som har stor betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Havna foreslås ikke avhendet

124 Vurdering: Kystverkets rapport konkluderer med at to statlige fiskerihavner i Osen kan avhendes, Hepsøy og Sandviksberget. Konklusjonen er lagt ut fra dagens bruk av havnene, spesielt til fiskeri, men også fritid/annet. Det er lite trolig at dette vil endre seg i nærmeste fremtid, og ut fra at kystverket ser ut til å ville få begrensede vedlikeholds-ressurser i fremtiden og at disse skal dekke mange ulike anlegg, virker det fornuftig å avhende de minst viktige fiskerihavnene. I tillegg til disse to havnene, var det tidligere diskusjon rundt Vingsand havn. Kystverket har konkludert med at denne består som statlig fiskerihavn. Osen kommune har i løpet av inneværende år fått henvendelse fra interessert kjøper, og spørsmål om pris på kaianlegget. Hvis kommunestyret støtter kystverkets innstilling, og havna beholdes som statlig fiskerihavn, vil det antagelig ikke være riktig å selge kaianlegget som sikrer allmennhetens tilgang innenfor havnebassenget. Kommunestyret oppfordres til å ta en drøfting på dette i møtet, slik at spørsmålet er tatt opp til vurdering før tilbakemeldingen sendes til kystverket. Per i dag er havna fortsatt i bruk som hjemstedshavn av fiskeriregisterte brukere og båter, men ingen av disse kan sies å ha fiskeri som hoved-yrke. Rådmannens innstilling: Osen kommunestyre støtter kystverkets vurderinger og konklusjoner, med at 2 statlige fiskerihavner i Osen kan avhendes, Hepsøy og Sandviksberget

125 MIDT-NORGE Osen kommune 7740 STEINSDALEN Deres ref.: Vår ref.: 2014/911-4 Arkiv nr.: Saksbehandler: Terje B. Misund Dato: Osen kommune - Sør Trøndelag - Vurdering av statlige fiskerihavner Viser til befaring og møte med representanter fra Osen kommune, Fiskeridirektoratet og lokale fiskere i 2011 og beklager at rapporten har blitt liggende og ikke oversendt til kommunen. Rapporten oversendes herved som grunnlag for kommunal behandling og tilbakemelding til Kystverket. Selv om det har gått lang tid vil vi ta i mot eventuelle innspill og vurdere betydningen av disse for den helhetlige vurderingen av rapporten. Dersom dette medfører endring av rapporten vil den bli revidert og utsendt på nytt. Videre prosess med avhending av aktuelle havner vil vi komme tilbake til når vi har mottatt tilbakemelding fra kommunen. Med hilsen Ole Bjørn Molnes avdelingssjef Terje B. Misund senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Vurderingsrapport av statlige fiskerihavner i Osen Midt-Norge - Havne- og farvannsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson -125-

126 RAPPORT Vurdering av fiskerihavner i Osen kommune Sør-Trøndelag fylke med tanke på mulig avhending Kystverket Midt-Norge Januar

127 1) Innledning ) Grunnlag for avhending ) Prosess ) Oppstartsmøte ) Gjennomføring av befaring ) Oppsummeringsmøte ) Omtale av havnene... 6 Rettigheter... 6 Yttervågen fiskerihavn... 6 Hepsøy fiskerihavn... 7 Sætervika fiskerihavn... 8 Vingsand fiskerihavn... 9 Sandviksberget fiskerihavn Strand fiskerihavn ) Fiskeriaktivitet Fiskerimanntallet Registrerte fiskere i Osen: Registrerte fiskefartøy i Osen: ) Uttale fra Fiskeridirektoratet ) Uttale fiskarlaget ) Konklusjon ) Vedlegg Oversiktskart som viser fiskerihavnenes plassering i Osen kommune Statlig investering i fiskerihavner og farleder i Osen kommune ) Avhendingsprosess Side 2

128 1) Innledning Kystverket har som oppdrag fra Fiskeri og Kystdepartementet å avhende ikkenæringsaktive fiskerihavner. For å drøfte statusen og aktiviteten i de ulike havnene, ble det gjennomført en befaring med kommunen, Fiskeridirektoratet, lokale fiskeriinteresser og andre aktuelle brukere den 25. oktober Fiskeridirektoratet og Kystverket foretar også en vurdering av den geografiske plassering av havnene, også i forhold til de statlige fiskerihavnene i nabokommunene. Befaringen startet med et kort møte for å informere om prosessen. Deretter ble de enkelte havnene befart sammen med de berørte parter. Etter befaringen ble det avholdt et oppsummeringsmøte der det lagt vekt på at kommunen også skulle være representert på politisk nivå. Dette med bakgrunn i at den politiske ledelse er informert og aktiv i den videre prosess mht eventuell avhending av havneanlegg til kommunen eller andre aktører. Beklageligvis har det tatt svært lang tid før rapporten er fullført Ålesund, januar 2014 Ole Bjørn Molnes Avd.sjef for Havne- og farvannsavdeling Terje B. Misund Senioringeniør, Havne- og farvannsavdeling Side 3

129 2) Grunnlag for avhending Kystverket har i flere år hatt som oppdrag å avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner. For å belyse grunnlaget for Kystverkets oppdrag, refereres det til utdrag fra: St.prp. nr. 1, : Fiskerihavner Mål og prioriteringer Gjennomføre prosjektering og utbygging av fiskerihavner etter Kystverkets handlingsprogram for perioden til planlagt omfang, kvalitet, kostnad og framdrift. Gjennomføre nødvendig forvaltning, drift og vedlikehold av moloer og øvrige installasjoner i statens fiskerihavner. Planlegge nye fiskerihavnetiltak i tråd med Kystverkets handlingsprogram for perioden Gjennomføre avhending eller overføring til nye bruksformål av ikke næringsaktive fiskerihavner og avvikle statens ansvar for bunnkjettingsanlegg i fiskerihavner. Ved utbygging av fiskerihavner skal prosjekter som har stor betydning for den nasjonale verdiskapinga i fiskerinæringa prioriteres. Videre er tiltak som bidrar til å ivareta fiskerihavnebehov i mindre lokalsamfunn, viktig. Den framtidige utviklinga av strukturen innenfor både flåten og industrien vil være av betydning for framtidig utbygging av fiskerihavner. En endring til større fiskefartøyer er en medvirkende årsak til økende behov for større dybde. Transport av fisk og fiskeprodukter til markedene er viktige hensyn ved utbygging av fiskerihavner og for å bedre framkommeligheten i farleiene. I dag fraktes fersk fisk i hovedsak med lastebil og/eller fly, mens frossen fisk i større grad fraktes på sjø. Anløp av større gods-, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller også større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene. Kystverket vil arbeide for å samordne sine forslag om fiskerihavneutbygging med strategier som legges for marin verdiskaping. Det innebærer systematisk kontakt med Fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene. Fiskerinæringas behov for fiskerihavner endrer seg. Staten har vedlikeholdsansvar for en del havner som ikke lenger har noen betydning for næringa. Stortinget har samtykket i at slike ikke næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Fra og med budsjettet for 2003 er det gitt en årlig fullmakt til at inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner kan benyttes til å dekke salgsomkostninger, nødvendig rehabilitering av fiskerihavner før overdragelse til andre eiere og vedlikehold av andre fiskerihavner Side 4

130 3) Prosess For å fremskaffe et relevant grunnlag for å vurdere status i de ulike havnene, har vi sett det som nødvendig å foreta befaring. Befaringen ble gjennomført slik at de relevante interessene fremkom, dvs. med representanter også fra kommunen og de lokale fiskeriinteresser. Etter befaringen utarbeides en rapport som inkluderer fiskerimyndighetenes og Kystverkets vurderinger, som oversendes den aktuelle kommune for uttale og tilbakemelding. Etter denne høringsrunden vil Kystverket og Fiskeridirektoratet, på bakgrunn av tilbakemeldinger gjøre en ny vurdering, og evt. foreta endringer i den endelige innstillingen. 4) Oppstartsmøte Oppstartmøte ble holdt på kommunehuset i Steinsdalen med representanter for Osen kommune, Fiskeridirektoratet, Kystverket og lokale interessenter Tema i møtet: Bakgrunn for vurdering av aktivitet og fremtidige forhold i alle de etablerte havnene Kort gjennomgang av statens investeringer i fiskerihavner i kommunen. Deltagelse og organisering av befaringen Til stede: Osen kommune: Ordfører Jørn Nordmeland, Rådmann Roar Leirset, Leder fiskeriutvalg Trygve Olav Rånes, kontorsjef Hanne Skjæggestad, politiker John E. Høvik, Fiskere: Sturla Hepsø, Nils Thorsen (Sætervika), Jakob Buarø (Yttervågen) Fiskeridirektoratet: Roger Stefanussen Kystverket: Avd.sjef Ole Bjørn Molnes, Avd.sjef Børre Tennfjord, sen.ing Terje B Misund 5) Gjennomføring av befaring Befaringen ble gjennomført med båt ut i fra havnenes beliggenhet og tilkomstmulighet. Vi startet på øyene med Yttervågen på Skjervøya, Hepsøy, Sætervika, Vingsand, Sandviksberget og til slutt Strand som er den største og mest aktive havnen. 6) Oppsummeringsmøte Det ble holdt oppsummeringsmøte på kommunehuset. Kystverket gikk da kort igjennom prosessen mht mulige avhendinger og våre observasjoner på befaringen Her vil trolig fortsatt være behov for flere statlige havner i kommunen, både på fastlandet og ute på øyene. Se ellers Kystverkets kommentarer til de enkelte havnene Side 5

131 7) Omtale av havnene Rettigheter Det foreligger grunneiererklæringer som skal sikre fremtidig bruk til fiskeriformål i fiskerihavnene. Dette omfatter de fysiske anlegg som molo, kai og utdypingsfelt. Men også for å legge til rette for videre utvikling av fiskerinæringen og mulighet for etablering av sjøhus. Røde områder er rettigheter for tekniske anlegg, grønt er allmenningsareal og gult er bortleieareal. De aktuelle områder er markert (ikke målriktig) på flyfoto av de enkelte havnene. Yttervågen fiskerihavn Fiskerihavn etablert i sundet mellom Indre og Ytre Skjervøya. Staten har her etablert molo og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Marine Harvest har base i havna. I tillegg til almenningskaien er her flere private kaier, sjøhus og flytebrygger. Fire fiskere og en båt som driver konvensjonelt fiske har tilhold i havna. I tillegg er her 3 båter som fisker leppefisk til oppdrettsnæringen. Vurdering: Selv om det ikke er så mange fastboende på øyene har havna en viktig funksjon og har også potensial for videre utvikling både på land og sjø. Den er ikke aktuell for avhending Side 6

132 Hepsøy fiskerihavn Staten har her foretatt utdyping og bygget betongmolo og bygget en mindre kai. Her var også planer for en mindre molo for skjerming mot vest. Her ble lagt opp noe stein, men den er aldri blitt skikkelig etablert. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Vurdering: Det er ikke lenger noen fastboende på øya. Havna er videre liten og har heller ingen fiskeriaktivitet. Kaianlegget er i dårlig forfatning og det ble under befaringen inngått avtale med grunneier om at påtok seg å fjerne kaien. Beliggenhet og aktivitet tilsier at denne havna avhendes. Statens investeringer har ikke lenger noen verdi og havna foreslås derfor slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringene avlest Side 7

133 Sætervika fiskerihavn Staten har her foretatt en mindre utdyping, etablert 2 moloer og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Fire fiskefartøy og fire fiskere har base i havna. Flere rorbuer (med og uten kai) som ikke lenger er i bruk til fiskeriformål. Havna benyttes også av fiskefartøy og andre som ventehavn når det er dårlig vær over Folda. Her er ellers etablert et stort turistanlegg og flere kaier og flytebryggeanlegg for fritidsbåter. Spesielt sommerstid er her et stort antall fritidsbåter. Vurdering: En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet Side 8

134 Vingsand fiskerihavn Staten har her foretatt utdyping, etablert molo og kai. Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. Fire fiskefartøy og fem fiskere har tilhold i havna. Flere private kaier og flytebryggeanlegg. Tre fiskere har egne sjøhus, men har båtene liggende i felles flytebryggeanlegg. Flere rorbuer og tidligere fiskemottak benyttes i dag til turistformål.. Vurdering: En havn som har betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også noe potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet Side 9

135 Sandviksberget fiskerihavn Havn med gammelt skipsanløp der staten har bygget en mindre molo for å skjerme eksisterende kai. På moloen er der senere etablert privat kai. Vurdering: Havna fungerer som trafikkhavn i tillegg til at privat kai benyttes av etablert industri. Behovet for statlig fiskerihavn dekkes av Strand havn som ligger like ved. Havna foreslås avhendet. Statens investeringer har ikke lenger noen verdi og havna foreslås derfor slettet som statlig fiskerihavn og grunneiererklæringen avlest Side 10

136 Strand fiskerihavn Staten har her etablert 2 moloer, bygget kai og foretatt utdyping i flere omganger, senest i Her er videre flere områder som er sikret til fiskeriformål med grunneiererklæringer. 6-8 fiskefartøy og mange fiskere har base i havna, også havgående fartøy. Flere private og kommunale kaier samt flytebryggeanlegg for fiskere og fritidsfartøy. I sommersesongen er der mange gjestebåter i havna. Planer for etablering av dypvannskai utenfor moloene. Her er også notbøteri og produksjonsanlegg for fiskekasser. Vurdering: En havn som har stor betydning både som fiskerihavn og fritidshavn. Her er også potensial for videre utvikling og vil kunne fungere som havn for flere formål. Denne havna foreslås ikke avhendet Side 11

137 8) Fiskeriaktivitet Fiskerimanntallet Følgende personer som er bosatt i kommunen og har fylt 15 år, har rett til å stå i fiskermanntallet: Fiskere og fangstmenn som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring alene eller sammen med annen næring og som arbeider om bord. Dette gjelder også mannskap (herunder fører) på fiske- og fangstfartøy selv om vedkommende ikke deltar i selve fangsten. Norsk statsborgerskap kreves ikke. Det er et vilkår at fangsten foregår med fartøy innført i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Den som er beskjeftiget i full virksomhet i tillegg til fiske, kan ikke tas opp i fiskerimantallet. Vilkår for opptak i manntallet - blad A ( fiske og fangst som binæring) 1. For å bli opptatt på blad A kreves at vedkommende driver fiske yrkesmessig og antas å få en inntekt av fiske oppgitt til beskatning i kommende manntallår minst tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Vilkår for opptak i manntallet - blad B (Fiske og fangst som hovednæring) 1. For å bli opptatt på blad B kreves at vedkommende i kommende manntallsår antas å få: a. Minst 20 ukers full beskjeftigelse i fiske eller fangst - det kreves ikke at de 20 uker skal være sammenhengende sysselsetting og b. en inntekt av fiske eller fangst tilsvarende folketrygdens grunnbeløp. Registrerte fiskere i Osen: Blad A under 30 år: 0 Blad A år: 3 Blad A over 60 år: 5 Blad B under 30 år: 6 Blad B år: 16 Blad B over 60 år: 5 Totalt: 35 Det fremgår ikke av denne oversikten om de registrerte fiskerne deltar i lokalt kystfiske eller fiske i andre farvatn. Registrerte fiskefartøy i Osen: Fiskeriregistrerte fartøy under 10 m: 8 Fiskeriregistrerte fartøy m: 3 Fiskeriregistrerte fartøy m: 0 Fiskeriregistrerte fartøy m: Side 12

138 9) Uttale fra Fiskeridirektoratet Yttervågen Hepsøy Sætervika Vingsand Sandviksberget Strand Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes Kan avhendes med vilkår Kan ikke avhendes Kan ikke avhendes 10) Uttale fiskarlaget 11) Konklusjon Fiskerihavn Vurderes Statlig avhendet forvaltning Kommentar Yttervågen x Havn med fiskeriaktivitet Hepsøy x Ingen aktivitet og slettes Sætervika x Havn med fiskeriaktivitet Vingsand x Havn med fiskeriaktivitet Sandviksberget x Trafikkhavn med privat aktør, slettes. Strand x Havn med fiskeriaktivitet Både fiskerinæringen og fiskeflåten har endret seg mye siden havnene ble bygd og mange av de statlige fiskerihavnene har i dag kanskje større betydning for de mange fritidsfartøyene. Det vil i denne sammenhengen være viktig å foreta en vurdering av hvordan en eventuell flerbruksfunksjon kan fungere. I havner der fiskeriinteressene ikke lenger er til stede vil det kunne bli en bedre og mer hensiktsmessig forvaltning om den ivaretas lokalt i stedet for som i dag av Kystverkets regionkontor Side 13

139 12) Vedlegg Oversiktskart som viser fiskerihavnenes plassering i Osen kommune Statlig investering i fiskerihavner og farleder i Osen kommune Utført i 2009: Strand fiskerihavn: 15 mill, Sandviksberget farled: 23 mill, Buholmråsa farled: 17,5 mill Side 14

140 13) Avhendingsprosess Evt. avhending vil skje i henhold til stortingsmeldinger og instrukser som er utarbeidet for avhending av statlig eiendom. Sitat fra St.mld.nr. 46 ( ) (Havner og infrastruktur for sjøtransport): Sitat fra Kongelig resolusjon av 19. desember 1997 (avhendingsinstruksen): Sitat fra St.mld.nr 28 ( ): (Fyrstasjonene posisjon og betydning) Side 15

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 v2.2-18.03.2013 Til landets kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/8812-19 Saksbehandler: Hanne Undlien Dato: 02.07.2015 Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 Helsedirektoratet

Detaljer

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117

Informasjon til kommunene om implementering av nytt nasjonalt legevaktnummer 116117 cts< Yu l Helsedirektoratet 11(:)L 3 Lr_or ; Til landets kommuner Deres ref.: Våt ref Sak...4qe1iandler: Dato: 11/8812-19 Hanne Undlien 02.07.2015 ( 34-H ' Informasjon til kommunene om implementering av

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus.

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus. Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 17.11.2015 kl. 09.00 på K-sal, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 47/15: OMSORGSTJENESTEN - INVITASJON TIL DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Detaljer

Rammer for forsøket og søknadsprosess

Rammer for forsøket og søknadsprosess «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Innholdsfortegnelse 1 Om forsøket... 2 1.1 Målsetting og rammer for modell A...

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl.

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl. FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 02.09.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg EIGERSUND KOMMUNE Felles brukerutvalg INNKALLING Utvalg: Felles brukerutvalg Møtested NB! Merk sted: Kantinen 3.etg. Rådhuset Dato: 14.10.2015 Tidspunkt: Kl. 09:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 13:00 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester

Detaljer

Vern for eldre har på oppdrag fra Helsedirektoratet ansvar for å drifte råd- og veiledningstelefonen: Vern for eldre - Nasjonal kontakttelefon.

Vern for eldre har på oppdrag fra Helsedirektoratet ansvar for å drifte råd- og veiledningstelefonen: Vern for eldre - Nasjonal kontakttelefon. file:///c:/ephorte/pdfdocprodir/ephorte/442231_fix.html Side 1 av 3 17.10.2014 Fra: Vern for eldre Nasjonal kontakttelefon[vernforeldre@nasjonal.kontakttelefon.no] Dato: 16.10.2014 14:17:33 Til: post@beiarn.kommune.no;

Detaljer

post@oystre-slidre.kommune.no; post@vang.kommune.no; kommunepost@drmk.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.

post@oystre-slidre.kommune.no; post@vang.kommune.no; kommunepost@drmk.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune. Fra: Postmottak byrådsleders avdeling Sendt: 11. mai 2015 14:19 Til: Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap; Postmottak byr sosial.bolig.områdesatsning; Postmottak byr. helse og omsorg Emne: VS: Bidra

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Bystyrekomité for Helse, sosial og omsorg Bystyrekomité for Oppvekst og utdanning 10. november 2015 11.11.2015

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - 2015-2019 Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 26.11.2015 Tid: 18:30 Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt,tlf.:

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446. Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446. Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 202 F09 &83 Arkivsaksnr.: 15/4446 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 Kommunestyret 17.11.2015 FORSØKSORDNING MED STATLIG FINANSIERING AV OMSORGSTJENESTER

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Halsen, Rådhuset Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:30

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:30 Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 09.09.2015 Tid: 09:00 13:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jørn Nordmeland Ordfører OS-KRF/V Per

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ SA~KOMMUNE fit MARS 2006 Deres ref: Vår dato: 22.02.2006 SaJ~sbeJ~andJer:Kirsti K. MØrkVCd Vår ref: 2006/618 Aikivnr: 731.0 Helse- og omsorgsdeparteinentet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: TORSDAG 17.09.2015 kl. 17:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013 v2.2-18.03.2013 Til kommuner som har søkt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/4018-1 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: 26.04.2013 Tilskudd til etablering og drift

Detaljer

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 20.09.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Osen formannskap Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: 17.09.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til sentralbordet tlf 72578200, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:50

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 13:50 Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 12.10.2016 Tid: 09:00 13:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer John Einar Høvik Ordfører OS-AP Oddbjørn

Detaljer

Møteinnkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Engan

Møteinnkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Engan Møteinnkalling Utvalg: Rådet for eldre og funksjonshemmede Møtested: Skrenten Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 Forfall meldes til sentralbordet, tlf. 72578200, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt. Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

file://\\fil1\ephortedok$\prod\2011\08\09\331677.html

file://\\fil1\ephortedok$\prod\2011\08\09\331677.html Page 1 of 5 Fra: Bjørn Iversen[bjorn.iversen@verdal.kommune.no] Dato: 10:22:05 Til: Line Therese Ertsås Tittel: VS: Ordførerstafett - kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Jeg tror vi må henge oss

Detaljer

Innvilger søknad om tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb 2015 kap

Innvilger søknad om tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens - Statsb 2015 kap v2.2-18.03.2013 ÅFJORD KOMMUNE Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Deres ref.: Vår ref.: 14/7-6 Saksbehandler: Lisa Holm Jervell Dato: 02.03.2015 Innvilger søknad om tilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

Godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens over statsbudsjettet 2015, kapittel 761.

Godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens over statsbudsjettet 2015, kapittel 761. v2.2-18.03.2013 Landers kommuner Deres ref.: Vår ref.: 11/7551-22 Saksbehandler: Lisa Holm Jervell Dato: 13.02.2015 Godkjenner rapportering og innvilger tilskudd til dagaktivitetsplasser for hjemmeboende

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: 03.02.2016 KRITERIER FOR LANGTIDSPLASS I INSTITUSJON Vedlegg: 1. Gjeldende kriterier institusjon. 2. Gjeldende kriterier

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Eldrerådet Råd for funksjonshemmede November 2015 25.11.2015 Bakgrunn Bystyret fattet i forbindelse med HSO-planvedtaket

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE KOMM 1634 OPPDAL. post@oppdal.kommune.no. www.oppdal.kommune.no/ Bjerkehagen 3. 7340 Oppdal. lill.wangberg@oppdal.kommune.

OPPDAL KOMMUNE KOMM 1634 OPPDAL. post@oppdal.kommune.no. www.oppdal.kommune.no/ Bjerkehagen 3. 7340 Oppdal. lill.wangberg@oppdal.kommune. Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret.

Detaljer

C;TTIN'Err C Au0.2013

C;TTIN'Err C Au0.2013 HEMNE KOMMUNE TRONDHEIMSVEIEN 1 7200 KYRKSÆTERØRA C;TTIN'Err C Au0.2013 5-5) Deres ref.:ar40877375 Vår ref.:11/2372-22 Saksbehandler:Lasse Dato:25.07.2013 Helsedirektoratet Frantzen Søknad om tilskudd

Detaljer

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent.

Kommunaldirektør helse- og sosialavd. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra 27.09.2010 ble godkjent. Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Rådhuset. Blåsalen Dato: 15.11.2010 Tidspunkt: 12:00 14:00. Til stede: Navn Funksjon Repr Vara for Lillian Eck Hansen Leder Einar Brodersen Nestleder Bjørn Hagen

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 28.01.2015 Tid: 09:00 13:00

Møteprotokoll. Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 28.01.2015 Tid: 09:00 13:00 Møteprotokoll Utvalg: Osen kommunestyre Møtested: Buholmråsa, Kommunehuset Dato: 28.01.2015 Tid: 09:00 13:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jørn Nordmeland Ordfører OS-KRF/V Per

Detaljer

Test-gjennomføring for løsningen - kommunens ansvar og oppgaver uke 35

Test-gjennomføring for løsningen - kommunens ansvar og oppgaver uke 35 VIKTIG 1 Test-gjennomføring for løsningen - kommunens ansvar og oppgaver uke 35 Helsedirektoratet legger til grunn følgende for testing av ordningen: Gjennomføring av test lokalt i hver kommune etter dette

Detaljer

Helsedirektoratet. Informasjon om nasjonal kampanje om demens. Landets kommuner v/rådmann v/leder av helse- og omsorgstjenestene

Helsedirektoratet. Informasjon om nasjonal kampanje om demens. Landets kommuner v/rådmann v/leder av helse- og omsorgstjenestene Helsedirektoratet Landets kommuner v/rådmann v/leder av helse- og omsorgstjenestene Deres ref.: Vår ref.: 12/8121-42 Saksbehandler: Anneline Svensen Dato: 06.03.2013 Informasjon om nasjonal kampanje om

Detaljer

Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens, Demensplan 2015, statsbudsjettet 2011

Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens, Demensplan 2015, statsbudsjettet 2011 Til: Landets kommuner Kirkens bymisjon Norske Kvinners Sanitetsforening Deres ref.: Saksbehandler: MGB Vår ref.: 11/4434 Dato: 30.08.2011 Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene Regelverk for tilskuddsordning: Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene 1. Mål og målgruppe for ordningen Overordnet målsetting for forsøksordningen er å prøve ut om statlig finansiering og

Detaljer

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten

Tjeneste erklæring institusjonstjenesten Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2009 61621/2009 2009/7100 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/20 Eldrerådet 17.11.2009 09/23 Komite

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler svar) Lars Wikdahl Innvalgstelefon 73 19

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011 HITRA KOMMUNE Fillan den: 19.10.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68

Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 Søknad om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettets kapittel 0761 post 68 INFORMASJON OM SØKER - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg

EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg EIGERSUND KOMMUNE Levekårsutvalg INNKALLING Utvalg: Levekårsutvalg Møtested: Formannskapssalen Dato: 19.10.2015 Tidspunkt: Kl. 12:00 Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 001/15 Spørsmål og orienteringer

Detaljer

Flatanger Kommunestyre

Flatanger Kommunestyre Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 29.10.2015 Tidspunkt: 16:00 20:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Livsløpsutvalget. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Livsløpsutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.11.2018 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 19:00 Tilleggsinnkalling for Livsløpsutvalget Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Osen trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: 02.09.2015 Tid: 11:00

Møteinnkalling. Utvalg: Osen trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: 02.09.2015 Tid: 11:00 Møteinnkalling Utvalg: Osen trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Kommunehuset Kya Møtedato: 02.09.2015 Tid: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Kirsti Jakobsen som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Møterom, Midtre Gauldal Sykehjem Dato: 19.10.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Når det haster. Prosjektleiar /seniorrådgjevar Terje Olav Øen, Avd. allmennhelsetjenester

Når det haster. Prosjektleiar /seniorrådgjevar Terje Olav Øen, Avd. allmennhelsetjenester Når det haster. Innføring av felles legevaktnummer 116117 i Telemark samarbeid om legevaktsentraler og legevakt i lys av framlegg til ny akuttmedisinforskrift Prosjektleiar /seniorrådgjevar Terje Olav

Detaljer

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Utvalg/styre/råd : Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid : Torsdag 11. juni 2009 kl 09.30 Møtested/lokaler : Rådhuset, Formannskapssalen Arkivsak :

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom kommunestyresalen Tidspunkt: 25.08.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G31 Arkivsaksnr: 2017/1849-4 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Møteprotokoll. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg

Møteprotokoll. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møteprotokoll Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Utvalg: Møtested: Møterom sykehjemmet, Kåfjord helsesenter Dato: 01.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Sentrale styringsdokumenter

Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Tel: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12

kontrollsekretær E-post: per.helge.genberg@komsek.no Tel: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. september 2009 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Miljøbygget, Sal II De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune RAMMEAVTALE 2011-2013 RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune Side 1 1. SAMARBEIDSPARTENE Denne rammeavtalen er inngått

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Side 1 av 6 Fra: Benjamin Strandquist[bens@udi.no] Dato: 13:35:11 Til: 'postmottak@halden.kommune.no'; 'post@moss.kommune.no'; 'postmottak@sarpsborg.com'; 'postmottak@fredrikstad.kommune.no'; 'postmottak@hvaler.kommune.no';

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Rapport IS - 2392 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Finansieringsmodell for omsorgstjenester - Prismodell - enhetspriser - Inntektspåslag - Tilskudd og utbetaling - Informasjonsinnhenting

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer