Årsrapport Verdipapirfond

Transkript

1 c Årsrapport Verdipapirfond

2 Innhold Første del - Markedskommentarer Nyheter fra Carnegie 1 Bot og bedring, men behov for rebalansering 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 - Carnegie Aksje Norge 6 - Carnegie Aksje Norden 7 - Carnegie Aksje Europa 8 - Carnegie WorldWide 9 - Carnegie WorldWide Etisk II 10 - Carnegie Østeuropa 11 - Carnegie WorldWide Emerging Growth 12 - Carnegie Medical 13 - Carnegie Norge Indeks 14 - Carnegie Multifond 15 Rentemarkedet i Renteforvaltningen i Carnegie 16 - Carnegie Pengemarked 17 - Carnegie Likviditet 18 - Carnegie Forvaltning 19 - Carnegie Obligasjon 20 Andre del - Årsregnskap for fondene Styrets beretning 21 Regnskap og noter for fondene 23 - Carnegie Aksje Norge 23 - Carnegie Aksje Norden 26 - Carnegie Aksje Europa 29 - Carnegie WorldWide 32 - Carnegie WorldWide Etisk II 35 - Carnegie Østeuropa 38 - Carnegie WorldWide Emerging Growth 41 - Carnegie Medical 44 - Carnegie Norge Indeks 47 - Carnegie Multifond 50 - Carnegie Pengemarked 53 - Carnegie Likviditet 56 - Carnegie Forvaltning 59 - Carnegie Obligasjon 62 Revisors beretning 65 Definisjoner 67 Praktisk informasjon 68 Tegnings- og innløsningsblankett 70 Spareavtale 71 Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Lena Krefting Trykk: 07 Gruppen

3 Nyheter fra Carnegie Separasjon av Asset Management i eget konsern pr Den sendte Carnegie ut en pressemelding som bekrefter separasjonen av Asset Management fra øvrig virksomhet innen Carnegie. Pressemeldingen kan lastes ned fra Transaksjonen ble signert før årsskiftet, og for CAM Holding Norge med datterselskapet Carnegie Kapitalforvaltning AS innebærer dette at selskapets eier Carnegie Investment Bank AB i Stockholm ble byttet ut med CAM Holding Denmark A/S. Eierne av CAM Holding Denmark A/S er for øvrig de samme som eier det øvrige Carnegie: Altor Fund III (65%) og Bure Equity AB (publ) (35%). Nytt fond startet oktober Carnegie WorldWide Etisk II Carnegie WorldWide Etisk II har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på plasseringene. Fondet har i hovedsak samme porteføljesammensetning som Carnegie WorldWide, men investerer ikke i virksomheter som i vesentlig grad er involvert i handel med for eksempel alkohol, pornografi, tobakk eller våpen. Les mer om Carnegie WorldWide Etisk II på side 10 i denne rapporten eller på Innkalling til andelseiermøte i Carnegie Kapitalforvaltning AS Andelseiere i Carnegies verdipapirfond inviteres til andelseiermøte i våre lokaler i Fjordalléen 16 på Aker Brygge i Oslo, torsdag 18. mars kl Agenda for møtet er presentasjon av fondene og makroøkonomiske utsikter. Andelseiervalgte styremedlemmer med varamedlem er ikke på valg i år, men vi ønsker påmelding til møtet innen 4. mars per e-post til kapitalforvaltning@carnegie.no eller fax Møtet forventes å vare en time. Saker som ønskes tatt opp meldes skriftlig per post til Carnegie Kapitalforvaltning AS, Postboks 1434 Vika, 0115 Oslo eller fax

4 Bot og bedring, men behov for rebalansering Verdensøkonomien er på bedringens vei etter å ha vært rammet av en finansiell katastrofe. Sentralbanker og krisepakker har vært en helt avgjørende del av kuren. Gjennom koordinert økonomisk politikk har en lykkes i å bryte den negative vekselvirkningen mellom finanssektoren og realøkonomien som lett kunne ha ledet ut i en ny depresjon. Året 2009 startet midt i den dypeste resesjonen siden andre verdenskrig. Krisen i finanssektoren hadde satt sitt dramatiske preg på realøkonomien og frykten for finansiell kollaps var erstattet av frykt for en langvarig resesjon. Sentralbankene hadde i løpet av vinteren kuttet styringsrentene kraftig, statlige garantier var bevilget og finansielle krisepakker var underveis, men nyheter om dramatiske fall i aktivitetsnivået rundt om i verden skapte ny frykt og usikkerhet. I USA ble fallet i BNP siste kvartal av 2008 oppgitt til 6,2 % målt i årlig rate, i Eurosonen til 5,8 %, i Sverige til 9,3 % og i Japan til 12,7 %. I tillegg kom en strøm av svake selskapsresultater, ikke minst fra finanssektoren. Den globale forsikringsgiganten AIG, som var sentral i utstedelsen av strukturelle produkter, presenterte det største tapet i amerikansk historie på 61,7 mrd. dollar. Samtidig ble finanskjempen Citygroup på folkemunne omdøpt til «Citygov» etter at staten måtte skyte inn egenkapital og endte opp som største aksjonær. Mens banksektoren i vesten var sterkt svekket, med liten vilje og evne til å utstede ny kreditt, var situasjonen annerledes i Kina. I november 2008 hadde kinesiske myndigheter presentert en krisepakke på 585 mrd. dollar. Bare 30 % av krisepakken skulle komme fra sentrale myndigheter, mens resten skulle finansieres gjennom banksektoren. I motsetning til i vesten var kinesiske banker mer enn villige til å gi kreditt. I nesten ett år hadde myndighetene gjort sitt beste for å demme opp for kraftig utlånsvekst. Alt de nå trengte å gjøre var å fjerne disse restriksjonene. I løpet av første halvår var kredittveksten 50 % høyere enn gjennom hele Dette ledet til en kraftig investeringsdrevet vekst. I andre kvartal vokste den kinesiske økonomien med nesten 16 % målt i årlig rate, mens mange vestlige økonomier fortsatt opplevde kraftig fall i BNP. Veksten i Kina ga raskt ringvirkninger i hele Øst-Asia regionen. Vendepunktet i finansmarkedene kom i begynnelsen av mars med nyheten om profittvekst i Citigroup etter fem kvartaler med tap. Flere amerikanske finansinstitusjoner fulgte opp med tilsvarende positive nyheter. Drevet av ny optimisme ledet finanssektoren an i en bred og etter hvert kraftig oppgang i globale aksjemarkeder. Råvareeksponerte børser fant også støtte i stigende råvarepriser i kjølvannet av vekstoppsvinget i Kina. Det brasilianske og russiske aksjemarkedet opplevde i likhet med Oslo Børs kraftig oppgang. I tillegg vendte troen på dekobling tilbake med nyheten om at ikke bare Kina, men også folkerike land som India og Indonesia, i liten grad var berørt av resesjonen i vestlige økonomier. Den asiatiske konsumenten ble igjen en kilde til håp om langsiktig bærekraftig vekst. Bedring var også i sikte i USA etter at påfyll av lagre og stimulansepakker til husholdningene ga nye vekstimpulser i økonomien. I desember 2008 nådde ordreinngangen (målt ved ISM) sitt laveste nivå siden 1948, men ved utgangen av april 2009 hadde målingen steget kraftig hele fire måneder på rad - noe som ble regnet som et sikkert tegn i markedet på at resesjonen snart var over. Et annet positivt tegn var at boligmarkedet nå hadde stabilisert seg. I juni steg boligprisene for første gang på 3 år. Mens USA allerede i andre kvartal kunne vise til en svak positiv vekst i BNP, var veksten i tredje kvartal signifikant. Også Eurosonen og Japan kunne vise til ny vekst. Resesjonen ble nå ansett å være over, men optimismen var likevel dempet. Vekstoppsvinget i andre halvår var kraftigere enn ventet, men vekstdriverne var i hovedsak midlertidige, og baksiden av medaljen var store budsjettunderskudd og kraftig stigende statsgjeld i de fleste utviklede land. De langsiktige vekstutsiktene var 2

5 dermed usikre. I beste fall kunne en se for seg flere år med moderat vekst, i verste fall et nytt tilbakeslag når krisestimuliene ble reversert. Verdensøkonomien er langt fra friskmeldt. På sett og vis har ubalansene som preger den globale økonomien økt det siste året. Vesten har økt sin gjeldsbyrde, nå gjennom økt statsgjeld, mens Kina har fortsatt sin investeringsdrevne vekst. I tillegg er svært lite gjort i finanssektoren for å adressere de store tapene som skjuler seg på bankenes balanser. For å sikre en bærekraftig vekst må to krevende rebalanseringer foregå i årene som kommer: Rebalansering fra offentlig til privat etterspørsel og rebalansering av konsumvekst, fra vest mot øst. Dette kan vise seg å bli en langt mer politisk krevende oppgave enn krisehjelpen i For å forstå hvorfor den første rebalanseringen blir krevende, er det viktig å forstå at vi nå står overfor en balance sheet -resesjon og ikke den typiske resesjonen fra etterkrigstiden. Den typiske resesjonen utløses når kraftig vekst møter kapasitetsbegrensninger i økonomien og presser prisene opp. Sentralbanker hever da styringsrenten for å bremse veksten. Når inflasjonen etter hvert avtar, setter sentralbanken rentene ned igjen og veksten tar seg opp. Sjefsøkonom Richard Koo i Nomura har kalt Japans langvarige resesjon en balance sheet -resesjon. Etter at aksje- og boligboblen sprakk på begynnelsen av 90-tallet, sto japanske bedrifter igjen med enorme forpliktelser som langt oversteg verdiene i selskapene. I stedet for å gå konkurs, inngikk selskapene avtaler med bankene om tilbakebetaling av gjelden. Dette resulterte i en langvarig prosess som varte helt frem til I mellomtiden stagnerte den japanske økonomien. Vi står nå overfor en parallell situasjon i USA og flere europeiske land. Den viktigste forskjellen er at det er husholdningene som er forgjeldet. 3

6 Det sannsynlige utfallet vil være høy sparing i mange år fremover. Dette vil bety betraktelig lavere konsumvekst i vestlige økonomier. I tillegg vil en svekket banksektor føre til økte investeringskostnader for mange bedrifter og dermed lavere investeringsvekst. I 2009 har den statlige krisehjelpen vært helt avgjørende for å løfte verden ut av resesjonen. I 2010 vil verdensøkonomien igjen måtte basere seg på privat etterspørsel. Mange frykter at reverseringen av statlige krisepakker vil lede ut i en ny og dypere resesjon slik tilfellet var i Japan i Det som er helt sikkert er at det ikke lenger er noen sterke vekstdrivere i vest. En langsiktig bærekraftig vekst krever derfor ytterligere rebalansering, fra konsumvekst i vest mot konsumvekst i øst styrket håpet om at denne rebalanseringen vil finne sted. Den største positive overraskelsen i 2009 var hvor bra de fleste fremvoksende økonomier klarte seg gjennom krisen. Kina, India og Indonesia opplevde kun en svak avmatning i veksten. De Asiatiske Tigrene kom byksende tilbake etter at de opplevde dramatiske fall i BNP mot slutten av Alt i alt styrket de fremvoksende økonomier sin posisjon gjennom krisen. I motsetning til tidligere kriser lykkes de i å støtte opp om økonomien med krisepakker og unngikk dermed politisk uro. Dette var mulig fordi statsfinansene generelt var gode og valutaeksponeringen lavere. I tillegg var statsgjelden et mindre problem enn i verdens rikeste land. Fra å ha bidratt med 45 % av global vekst i perioden , har bidraget fra fremvoksende økonomier økt til 80 % i løpet av krisen de siste to årene. Utfordringen fremover er at denne veksten fortsatt er stats- eller investeringsdrevet. Flertallet av industribedriftene produserer fortsatt for eksport mot vesten, men dette er i endring. Kina har nå overtatt USAs rolle som det viktigste eksportmarkedet for mindre asiatiske økonomier. Vekstdynamikken i Kina i årene fremover vil være helt avgjørende for om en lykkes i å etablere en ny bærekraftig vekstmodell. Kinesiske konsumenter vil kunne overta de amerikanske konsumenters rolle, men forutsetningen er et kraftig fall i spareraten. Dette vil imidlertid ikke skje så lenge kinesiske husholdninger må betale for både skole og helsetjenester, og møter beskrankninger i et svært dårlig utviklet kredittmarked. Kun 11 % av nyetablerte husholdninger får boliglån, og i tillegg må dette nedbetales i løpet av kun fem år. Kinesiske myndigheter erkjenner behovet for et skift fra investeringsvekst mot konsumvekst, og deler av krisepakken var derfor nettopp rettet mot sosial infrastruktur. De erkjenner også at de må legge forholdene bedre til rette for de millioner av arbeidere som forlater landsbygda for å finne arbeid i byene. Dette er kostbare prosesser som vil ta tid. I 2009 så derfor Kina seg nødt til å fortsette sin investeringsdrevne vekst understøttet av en svak valutakurs. Dette førte til at kinesiske bedrifter fortsatte å fokusere på eksport til en vestlig verden som selv sliter med overkapasitet. Alle venter på at den kinesiske konsumenten skal drive global vekst, men han er foreløpig et menneske av fremtiden. Global vekst siste 10 år (i BNP faste priser) Q Q Utviklede økonomier Fremvoksende markeder Kilde: IMF Utviklingen i aksjemarkedene i 2009 (lokal valuta) 1,70 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 jan feb mar apr mai USA (S&P500 Index) Oslo Børs (OSEBX) jun jul aug sep okt nov des Europa (Euro Stoxx 500 Index) Japan (Nikkei Index) Utviklingen i rentemarkedene i 2009 (10 års statsobligasjoner) 4,80 4,40 4,00 3,60 3,20 2,80 2,40 2,00 jan feb mar apr mai USA 10 år stat Tyskland 10 år stat Norge 10 år stat jun jul aug sep okt nov des 4

7 Aksjeforvaltningen i Carnegie All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjons tilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Aksje Selskap Investeringstrend Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksjeinvesteringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegies filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurranse situasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegies egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun aksjer i de fleste av alle Carnegies porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investerings trendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

8 Carnegie Aksje Norge Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Aksje Norge Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 63,0 % 70,1 % 2 år -26,4 % -27,6 % 3 år -15,9 % -20,2 % 4 år 14,4 % 6,2 % 5 år 64,0 % 48,4 % 10 år 126,4 % 75,6 % Siden start 529,5 % 237,8 % Årlig avkastning Fond Indeks ,0 % 70,1 % ,9 % -57,4 % ,4 % 10,2 % ,9 % 33,0 % ,4 % 39,8 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,8 % Standardavvik fond 24,0 % Standardavvik ref.indeks 24,1 % Konsistens 53,8 % Tracking error 6,5 % Information Ratio 0,7 10 største investeringer Telenor 9,4 % Yara International 8,6 % Statoil 8,3 % Acergy 6,9 % Norsk Hydro 6,2 % Orkla 4,9 % Seadrill 4,9 % Royal Caribbean Cruises 4,7 % Petroleum Geo-Services 4,6 % Storebrand 4,4 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks Oslo Børs Fondsindeks Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investerings horisont på aksje plasseringene. Forvalters kommentar 2009 ble et av de aller sterkeste årene i Oslo Børs historie. Oppgangen kom året etter det svakeste børsåret i historien. Carnegie Aksje Norge hadde en verdistigning på 63,0 % i 2009, sammenlignet med 70,1 % for fondets referanseindeks (OSEFX), og mye av mindreavkastningen skyldes en for lav risikoprofil ved inngangen til året. Fiskeoppdrettsselskapene hadde også et svært tungt år i 2008 med store tap og nedskrivninger som følge av sykdom og tvungen slakting av fisk ved en rekke anlegg i Chile. Sviktende resultater og redusert gjeldsbetjeningsevne sammenfalt med perioden hvor kapital både var dyrt og vanskelig tilgjengelig og sektoren var derfor svært lavt priset ved inngangen til året. Når risikovilligheten gradvis kom tilbake på vårparten benyttet flere av disse selskapene muligheten til å styrke balansen, i tillegg til at det reduserte tilbudet slo ut i høyere priser på oppdrettslaks utover våren. Dette førte til at sektoren økte sine inntjeningsforventninger samtidig som balanserisikoen gradvis falt bort, og sektoren hadde den sterkeste utviklingen på Oslo Børs med en oppgang på hele 190 %. Fondets største negative bidragsyter i forhold til fondsindeksen var oppdrettsselskapet Marine Harvest som steg med 303 % i Fondets eneste eksponering mot oppdrett ved inngangen til året var i Salmar, som steg med 73 % i Risiko for tap eller utvanning av egenkapitalen i Marine Harvest ble vurdert til å være for stor inntil den ble tatt inn i porteføljen i april da aksjen allerede hadde løftet seg 177 %. Utviklingen i 2009 var på mange måter et speilbilde av 2008 for den tunge og viktige energiindeksen. Igjen løftet oljeprisen seg fra rundt 40 dollar fatet til i underkant av 80 dollar, og med økt inntjening for oljeselskapene steg også forventningene til oljeselskapenes letebudsjetter for Fondets relativt tunge andel i energisektoren bidro positivt til avkastningen. For 2010 forventer vi en mer moderat oppgang i aksjemarkedet enn i Fortsatt lav vekst og høy arbeidsledighet vil prege realøkonomien i de fleste OECD land, mens fremvoksende markeder ser ut til å hente seg inn igjen i et raskere tempo. Det norske aksjemarkedet er på mange måter et derivat av verdensøkonomien, med høy eksponering innen råvarer og transport. Styrken i oppgangen vi nå ser, vil være avgjørende for om forventningene til norske aksjer fortsetter å øke og understøtter videre oppgang. 6 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

9 Carnegie Aksje Norden Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Aksje Norden MSCI Nordic Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 19,0 % 22,0 % 2 år -26,5 % -27,4 % 3 år -23,2 % -23,3 % 4 år -5,7 % -1,2 % 5 år 22,0 % 26,9 % 10 år 3,2 % -21,4 % Siden start 334,1 % 256,4 % Årlig avkastning Fond Indeks ,0 % 22,0 % ,2 % -40,5 % ,5 % 5,6 % ,7 % 28,9 % ,5 % 28,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,8 % Standardavvik fond 20,7 % Standardavvik ref.indeks 24,3 % Konsistens 48,5 % Tracking error 9,1 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer Novo Nordisk (Danmark) 8,6 % Hennes & Mauritz (Sverige) 6,5 % Atlas Copco (Sverige) 5,6 % Nokia (Finland) 5,5 % Swedish Match (Sverige) 5,1 % Statoil (Norge) 4,4 % Yara International (Norge) 4,3 % DSC (Danmark) 4,3 % Danske Bank (Danmark) 4,3 % Assa Abloy (Sverige) 3,6 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Nordic Index Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegies nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i alle de fire nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Norden steg med 19,0 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,0 % i forhold til referanseindeksen som steg med 22,0 %. Fondets relativt store andel i store kvalitetsselskaper forklarer mye av mindreavkastningen i et år der mindre selskaper ledet an. Fondets viktigste positive bidragsytere var Yara og Danske Bank som begge steg med rundt 100 %. Fondet var også tjent med en betydelig undervekt i Nokia som falt med 24 % i løpet av året. De største negative bidragene til fondets avkastning kom fra selskaper som fondet hadde utelatt fra porteføljen, deriblant Nordea, Telenor, TeliaSonera, Seadrill og DnB NOR som alle opplevde en svært kraftig aksjemarkedsoppgang. I løpet av våren 2009 ble vi gravis overbevist om at de enorme stimulipakkene ville stabilisere verdensøkonomien, og det så ut til at aksjemarkedene hadde nådd bunnen. Vi fant det derfor naturlig å øke eksponeringen i sykliske aksjer. Vi kjøpte selskaper som Sandvik, SCA og Assa Abloy i Sverige og DSV i Danmark. For å finansiere dette solgte vi legemiddelselskapene Meda og Getinge. Fondet har ved inngangen til 2010 en betydelig overvekt i danske aksjer finansiert av en tilsvarende undervekt i finske. Norske og svenske aksjer er tilnærmet likt vektet som i indeksen. Vi forventer at 2010 vil bli et år der investorene vil fokusere på styrken og holdbarheten i verdensøkonomiens oppsving og i selskapenes inntjening. Veksten i Norden vil bli positiv, men moderat. Vi venter at investorer med lengre tidshorisont og en mer fundamental tilnærming vil drive kursen på fundamentalt sterke selskaper. Det vil med stor sannsynlighet bli en bedre balanse i avkastningen mellom sykliske og defensive sektorer, der mange selskaper fortsatt er attraktivt priset. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 7

10 Carnegie Aksje Europa Verdiutvikling siden oppstart (2000) des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Aksje Europa MSCI Europe Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 8,8 % 12,7 % 2 år -29,1 % -22,7 % 3 år -32,3 % -23,4 % 4 år -15,1 % -5,2 % 5 år 10,1 % 15,3 % Siden start -7,8 % -12,1 % Årlig avkastning Fond Indeks ,8 % 12,7 % ,8 % -31,5 % ,6 % -0,8 % ,5 % 23,7 % ,8 % 21,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,3 % Standardavvik fond 16,5 % Standardavvik ref.indeks 17,0 % Konsistens 53,4 % Tracking error 6,6 % Information Ratio 0,0 10 største investeringer BA Tobacco (Storbritannia) 6,3 % Nestlé (Sveits) 6,1 % Roche Holding (Sveits) 4,9 % DSV (Danmark) 4,8 % Swedish Match (Sverige) 4,5 % Holcim (Sveits) 4,5 % Petropavlovsk (Russland) 4,4 % Linde (Tyskland) 4,4 % Syngenta (Sveits) 4,3 % Allianz (Tyskland) 4,2 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Europe Index Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamental analyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Europa steg med 8,8 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,9 % i forhold til referanseindeksens 12,7 %. Forklaringen til mindreavkastningen er fondets undervekt i banksektoren, samt den høye andelen i stabile vekstselskaper, som vi vurderer vil gjøre det markant bedre på lengre sikt. Noen av fondets viktigste bidragsytere finnes innen materialvaresektoren. Det største positive bidraget kom fra det London-noterte gruveselskapet Petropavlovsk som er aktivt med mineralutvinning, primært edle metaller, i Amur-regionen øst i Russland. Også Holcim (sement), Syngenta (såkorn) og Linde (materialvarer, industrielle gasser, farmasi) bidro positivt, i tillegg til det finske forsikringsselskapet Sampo. Den største negative bidragsyteren var italienske UniCredit (solgt i mars). De store finanspolitiske pakkene og nasjonalbankenes ekspansive pengepolitikk har virket mer effektivt enn ventet, og sannsynligvis avverget en global depresjon. De politiske tiltakene har økt forventningene til veksten. Problemet er at de ikke er holdbare på lengre sikt, men har vært nødvendige for å kompensere for det kraftige fallet i privat forbruk. I lys av det relativt avdempede vekstbildet i Europa, består omtrent halvparten av fondets investeringer i stabile vekstselskaper. Dette er store multinasjonale selskaper som i mange tilfeller har eksponering mot fremvoksende markeder. De har sterke balanser og genererer høy og stabil kontantstrøm. Vi er overbevist om at disse selskapene på lengre sikt vil skape betydelig avkastning for investorene. Omlag 10 % av porteføljen er investeringer i fremvoksende økonomier. Den reelle eksponeringen er imidlertid høyere siden flere av selskapene i porteføljen har betydelig salg i Asia og/eller Latin-Amerika. Vi forventer at 2010 vil bli et år der investorer vil fokusere på styrken og holdbarheten i oppsvinget i økonomiene og i selskapenes inntjening. Veksten i Europa vil sannsynligvis være positiv, men vil neppe overstige 1-2 %. Tyskland og Frankrike vil utgjøre drivkraften, mens flere land i Syd-Europa og Storbritannia fortsatt vil slite. Vi forventer positive aksjemarkeder, særlig i første halvår, og at det generelt blir en bedre balanse i avkastningen mellom sykliske og defensive sektorer. 8 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

11 Carnegie WorldWide Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie WorldWide MSCI World Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 3,2 % 7,9 % 2 år -24,9 % -18,2 % 3 år -16,4 % -22,3 % 4 år -3,1 % -13,6 % 5 år 30,7 % 5,0 % 10 år -4,2 % -29,7 % Siden start 230,1 % 91,0 % Årlig avkastning Fond Indeks ,2 % 7,9 % ,2 % -24,1 % ,3 % -5,0 % ,9 % 11,1 % ,9 % 21,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,2 % Standardavvik fond 17,3 % Standardavvik ref.indeks 16,2 % Konsistens 56,7 % Tracking error 9,1 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer BA Tobacco (Storbritannia) 7,4 % Nestlé (Sveits) 7,4 % HDFC (India) 6,0 % Holcim (Sveits) 4,9 % Roche Holding (Sveits) 4,6 % Google (USA) 4,6 % Allianz (Tyskland) 4,5 % Japan Tobacco (Japan) 4,4 % Praxair (USA) 3,9 % Novartis (Sveits) 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI World Index Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie WorldWide steg med 3,2 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 4,7 % i forhold til referanseindeksen som steg med 7,9 %. Selskaper med høy kvalitet tapte det siste året relativt til aksjer som er mer følsomme for økonomiske konjunkturer. Oppgangen i mars ble ledet an av selskaper forbundet med høy risiko, høy belåning og/eller utbombet aksjeverdi. Carnegie WorldWide har en lav andel i denne typen aksjer da porteføljen er konsentrert mot store kvalitetsselskaper og stabile vekstsektorer. Dette er hovedforklaringen på fondets mindreavkastning det siste året. To av fondets beste investeringer i 2009 var Peabody Energy og Google, som begge steg med nærmere 100 %. Den viktigste positive bidragsyteren var imidlertid den indiske boligkredittbanken HDFC som steg med 80 %, men veide tyngre i porteføljen. Sektoren som ga høyest avkastning i 2009 var materialvarer, og her finner vi to andre viktige positive bidragsytere: Praxair (industrielle gasser) og Holcim (sement). Den største negative bidragsyteren var forsikringsselskapet Aflac som ble solgt i februar. Vår investeringsfilosofi er fortsatt basert på forventninger om lav global økonomisk vekst der vekstmulighetene er best i fremvoksende markeder. Gjelden i den vestlige verdens økonomier skal fortsatt ned fra rekordnivåer, uansett politikernes markante initiativer for å skape fornyet vekst. Det enorme stimulanseprosjektet for verdensøkonomien må nedtrappes i Det vil skape usikkerhet i form av redusert adgang til billig kapital. Det er også en risiko for at politikernes tiltak kan føre til høy inflasjon på lengre sikt. Vi venter at investorer med lengre horisont og en mer fundamental tilnærming til aksjemarkedet vil drive kursen på fundamentalt sterke selskaper i Vi har i tillegg fortsatt en høy andel i selskaper med betydelig salg i fremvoksende markeder der de underliggende vekstvilkårene er best. Vi ser også for oss høy vekst i den virtuelle verden som vi har adgang til via PC og internett. Fondets andel av teknologiaksjer har økt i løpet av året, og vi forventer en særlig sterk vekst i bruken av mobilt internett. Vi anser kvalitetsselskaper som attraktivt verdsatt og har derfor en stor andel av investeringene våre i selskaper med høy avkastning på egenkapitalen og lav gjeldsgrad. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 9

12 Carnegie WorldWide Etisk II Verdiutvikling siden oppstart Okt 2009 Des 2009 Carnegie WorldWide Etisk II MSCI World Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks Siden start 6,1 % 5,7 % Carnegie WorldWide Etisk II har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Etisk II har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Carnegie WorldWide Etisk II har i hovedsak samme porteføljesammensetning som Carnegie WorldWide, men investerer ikke i virksomheter som i vesentlig grad er involvert i handel med for eksempel alkohol, pornografi, tobakk eller våpen. Årlig avkastning Fond Indeks Historikken er for kort til å gi meningsfylte data Risiko Historikken er for kort til å gi meningsfylte data 10 største investeringer Nestlé (Sveits) 7,2 % HDFC (India) 5,5 % Google (USA) 4,9 % Holcim (Sveits) 4,7 % Roche Holding (Sveits) 4,5 % Syngenta (Sveits) 3,8 % Vale (Brasil) 3,7 % Praxair (USA) 3,6 % Danone (Frankrike) 3,5 % Cisco Systems (USA) 3,5 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI World Index Forvalters kommentar Carnegie WordWide Etisk II har steget med 6,1 % siden oppstart 8. oktober 2009 og hadde dermed en meravkastning på 0,4 % i forhold til referanseindeksen som steg med 5,7 % i samme periode. Grunnet fondets korte historikk er det kun det siste kvartalet av 2009 som er relevant for fondets avkastning. Fjerde kvartal av 2009 ble avsluttet med stigende aksjekurser i kjølvannet av de vellykkede politiske inngrepene, spesielt i finanssektoren. Amerikanske Google ga det viktigste positive bidraget i fjerde kvartal etter en oppgang på nærmere 30 %. En ny og forhåpentligvis vedvarende tendens det siste kvartalet var at mer stabile selskaper omsider bidro positivt. Nestlé ble således nest viktigste bidragsyter. Materialvarer var den sektoren som utviklet seg sterkest i perioden og her finner vi også flere av fondets andre viktige positive bidragsytere: Vale, et brasiliansk metallproduksjons- og gruveselskap, Syngenta som utvikler såkorn og Holcim som er en internasjonalt ledende produsent av sement. Det var ingen selskaper som skilte seg markant ut med negative bidrag, men både Bank of America og Shoppers Drug Mart bidro til å redusere meravkastningen noe. Vår investeringsfilosofi og utsikter for det globale markedet i 2010 er nærmere beskrevet på forrige side i siste avsnitt av forvalters kommentar for Carnegie WorldWide. 10 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

13 Carnegie Østeuropa Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Østeuropa MSCI EasternEurope Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 63,3 % 42,4 % 2 år -57,4 % -37,6 % 3 år -51,3 % -31,2 % 4 år -34,8 % -12,2 % 5 år 5,9 % 37,9 % 10 år 114,9 % 132,2 % Siden start 95,5 % 159,4 % Årlig avkastning Fond Indeks ,3 % 42,4 % ,9 % -56,1 % ,4 % 10,1 % ,9 % 27,6 % ,4 % 57,2 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -2,8 % Standardavvik fond 28,8 % Standardavvik ref.indeks 31,1 % Konsistens 47,1 % Tracking error 13,3 % Information Ratio -0,2 10 største investeringer Mobile Telesystems (Russland) 7,2 % Petropavlovsk (Russland) 6,4 % Gazprom (Russland) 6,4 % Dragon Oil (Turkmenistan) 5,7 % EOS Russia (Russland) 4,6 % Sibirtelecom (Russland) 4,1 % North-West Telec. (Russland) 4,0 % Magnit (Russland) 3,9 % Sinpas (Tyrkia) 3,8 % Efes Breweries Intl (Tyrkia) 3,8 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Eastern Europe Index Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI Eastern Europe Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentral- og Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa steg med 63,3 % og oppnådde dermed en meravkastning på 20,9 % i forhold til referanseindeksen som steg med 42,4 %. Utviklingen i Sentral- og Øst-Europa i 2009 var på mange måter et speilbilde av utviklingen i Etter enorme fall i 2008 opplevde vi i 2009 en nesten tilsvarende oppgang, og det svakeste markedet i 2008 Russland var det sterkeste i To av fondets beste investeringer var nettopp russiske: Sibir Telecom og North-West Telecom. Aksjene steg med henholdsvis 355 % og 234 % etter fornyet optimisme om at en lenge ventet restrukturering av den russiske telesektoren endelig er i sikte. Etter flere kvartaler der vi har satt mer tematiske investeringsstrategier til side og i stedet fokusert på oversolgte aksjer, valgte vi mot slutten av året igjen å fokusere på aksjer som har medvind fra mer strukturelle forandringer. Vi ser imidlertid stor usikkerhet i den globale konjunkturutviklingen. Vil den enorme stimuleringen av økonomiene virke, eller er privatforbruket i den vestlige verden dømt til stagnasjon i en årrekke? Vi vet ikke svaret, men det er vår vurdering at mange av aksjene i porteføljen vil gjøre det godt uavhengig av konjunkturforløpet da de er drevet av sterke markedsposisjoner og god ledelse. Vi fastholder vår lave eksponering i Polen og Ungarn inn i Det er fortsatt uklart hvordan Ungarn vil takle resesjonen, mens det er vanskelig å finne attraktivt prissatte aksjer i Polen. Porteføljens fokusering på relativt likvide selskaper fastholdes for å sikre at strukturen i porteføljen kan endres hurtig ved behov. Etter kraftig markedsoppgang i 2009 forventer vi at markedene fortsatt har mulighet for moderat oppgang, drevet av høy likviditet og stigende vekstforventninger. De fleste aksjer er dog ikke lenger billige, med mindre veksten overrasker svært positivt i månedene fremover. På lang sikt vurderes markedene å være attraktivt prissatt og det vil være gode kjøpsmuligheter for en langsiktig investor. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 11

14 Carnegie WorldWide Emerging Growth Verdiutvikling siden oppstart (2002) des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie WorldWide Emerging Growth MSCI World Growth Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 1,4 % 10,6 % 2 år -32,7 % -16,7 % 3 år -29,7 % -16,7 % 4 år -27,3 % -11,3 % 5 år -17,6 % 7,9 % Siden start 10,7 % 24,5 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 10,6 % ,7 % -24,7 % ,5 % 0,0 % ,5 % 6,5 % ,3 % 21,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,5 % Standardavvik fond 20,1 % Standardavvik ref.indeks 14,6 % Konsistens 49,4 % Tracking error 10,1 % Information Ratio 0,0 10 største investeringer Estacio Participacoes (Brasil) 5,54 % Syngenta (Sveits) 5,40 % Apple (USA) 5,19 % Quanta Services (USA) 4,72 % Want Want China (Kina) 4,64 % Potash Corp. (Canada) 4,58 % Novozymes (Danmark) 4,42 % Microsoft (USA) 4,38 % Holcim (Sveits) 4,18 % ABB (Sveits) 4,13 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI World Growth Index Carnegie WorldWide Emerging Growth har som investeringsmål å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI World Growth Index. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Emerging Growth vil fortrinnsvis investere i unge, innovative selskaper som forventes å få en høyere vekst enn markedet. Fondet søker kandidater globalt uten geografiske eller sektormessige begrensninger for å sikre størst mulig fleksibilitet til å investere i de mest interessante selskapene. Forvalters kommentar Carnegie Emerging Growth steg med 1,4 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 9,2 % i forhold til referanseindeksen som steg med 10,6 %. Hovedforklaringen på mindreavkastningen er fondets konservative investeringsprofil der en har lagt større vekt på store og mer veletablerte vekstselskaper. I 2009 var det mindre selskaper med en svakere egenkapitalsituasjon som ledet an. Fondets forsiktige investeringsstrategi har ikke blitt den suksessen vi håpet på. I takt med at de sorte skyene over kapitalmarkedet lettet, jaget investorene de selskapene som hadde hatt nær døden-opplevelser grunnet svake balanser og/eller kraftig fallende omsetning, men som nå så ut til å overleve. Disse aksjene opplevde en kursfest i For fondet var den viktigste positive bidragsyteren i 2009 den brasilianske utdanningsinstitusjonen Estácio Participacoes som steg med 146 %, etterfulgt av amerikanske Apple som ga en avkastning på 137 %. Vi har ikke endret den overordnede investeringsfilosofien og fokuserer fortsatt på større og velkapitaliserte vekstselskaper med strukturell vekst fremfor mer sykliske vekstselskaper. Fremover vil vi plassere flere av investeringene våre i fremvoksende økonomier siden vi ser at vekstmulighetene her er størst. Vi er nå investert i henhold til følgende temaer: Fremvoksende markeder (28 %), Det digitale hjem (23 %), Alternativ Energi (12 %), Unike vekstselskaper (17 %), Energi (8 %) og Husholdningsvarer (12 %). Det virker som om den verste økonomiske krisen i nyere tid nå er bak oss, men det er ingen tegn som tyder på høy vekst i vår del av verden. I fremvoksende økonomier ser vekstbildet mer positivt ut. Disse markedene er ikke i samme grad preget av høy gjeldsgrad. Det er imidlertid også muligheter for gode investeringer i den vestlige verden etter at mange selskaper har kuttet voldsomt i kostnadsbasen og nå står godt rustet til å øke inntjeningen. Vi tror imidlertid at 2010 i likhet med de foregående årene byr på mye usikkerhet, og vi opprettholder derfor vår relativt konservative investeringsstrategi. 12 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

15 Carnegie Medical Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Medical MSCI World Health Care Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -7,1 % -3,4 % 2 år -13,6 % -4,7 % 3 år -20,2 % -15,0 % 4 år -16,3 % -14,2 % 5 år 6,6 % 2,6 % 10 år 33,4 % -18,7 % Siden start 60,5 % -18,4 % Årlig avkastning Fond Indeks ,1 % -3,4 % ,0 % -1,4 % ,6 % -10,7 % ,9 % 0,9 % ,3 % 19,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 6,7 % Standardavvik fond 20,5 % Standardavvik ref.indeks 15,0 % Konsistens 56,1 % Tracking error 16,3 % Information Ratio 0,4 10 største investeringer Roche Holding (Sveits) 8,1 % Novartis (Sveits) 7,4 % Carnegie Global Health. (Div.) 5,1 % Celgene (USA) 4,9 % Gilead Sciences (USA) 4,7 % Baxter International (USA) 4,3 % Bayer (Tyskland) 4,2 % Abbott Laboratories (USA) 4,0 % Becton Dickinson (USA) 3,2 % Pfizer (USA) 2,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Healthcare Index Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale lege middelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produkt utvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical falt med 7,1 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,7 % i forhold til referanseindeksen som falt med 3,4 %. Fondets mindreavkastning skyldes i hovedsak fondets overvekt innen bioteknologisektoren og tilsvarende undervekt i farmasisektoren. Likevel bidro gode aksjevalg i farmasisektoren til å kompensere noe for dette (Teva, Abbott og Novartis). Et positivt bidrag kom også fra en andel i fondet Carnegie Global Healthcare etter relativt god avkastning på smallcap. Av selskaper som bidro negativt finner vi Genzyme som hadde store produksjonsproblemer i 2009 og Gilead på grunn av lavere forventet inntjening på lang sikt. Negativt bidrag kom også fra at fondet ikke var investert i selskapene Medco og Wellpoint Express Scripts. Begge steg kraftig etter at Obamas helseform ble ansett som mindre ufordelaktig enn fryktet. Produsentene av laboratorieutstyr Life Technologies og Mettler Toledo, samt faramasiselskapet Pfizer ble kjøpt på basis av attraktiv verdsetting. Det østerrikske bioteknologiselskapet Intercell ble introdusert som et nytt selskap i porteføljen fordi de har en imponerende pipeline av vaksiner. Dialysis ble kjøpt da vi anser at deres dialyseprodukt, Davida, har et godt vekstpotensial ettersom nyreproblemer ofte er et resultat av overvekt og diabetes. I løpet av året ble antallet selskaper i porteføljen redusert til 37. Helsesektoren utviklet seg bra i begynnelsen av året, men opplevde et kraftig fall i kjølvannet av Obamas helsereform i USA. Dette førte til et kraftig fall i forventet langsiktig inntjening, særlig for store legemiddelselskaper. Etter å ha opplevd at helsereformen ble utvannet gjennom politiske kompromisser, ble noe av tapene reversert i enkelte undersektorer. Generelt kom nedjusterte multipler til å bety langt mer enn inntjeningsnyheter gjennom året. Vi anser at fundamentale forhold er gode og prising av sektoren er attraktiv. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 13

16 Carnegie Norge Indeks Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Norge Indeks OBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 66,9 % 70,4 % 2 år -20,7 % -19,6 % 3 år -11,4 % -8,6 % 4 år 17,8 % 22,1 % 5 år 64,2 % 72,2 % 10 år 104,2 % 90,1 % Siden start 288,3 % 239,1 % Årlig avkastning Fond Indeks ,9 % 70,4 % ,5 % -52,8 % ,7 % 13,7 % ,9 % 33,6 % ,4 % 41,0 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,8 % Standardavvik fond 23,6 % Standardavvik ref.indeks 23,7 % Konsistens 35,1 % Tracking error 2,0 % Information Ratio 0,4 10 største investeringer Statoil 25,8 % Telenor 10,7 % DnB NOR 9,0 % Yara International 7,9 % Orkla 7,4 % Seadrill 6,6 % Norsk Hydro 5,2 % Acergy 2,8 % REC 2,4 % Storebrand 2,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks OBX Indeks Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks steg med 66,9 % i 2009, og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,5 % i forhold til referanseindeks som steg med 70,4 %. Fondet har gjennom hele året hatt de samme aksjevektene som OBX-indeksen på Oslo Børs, med unntak av en kontantandel på rundt 1 %. Forklaringen på den noe svakere avkastningen er kontantandelen som gir utslag i lavere avkastning når markedet er positivt. I tillegg er referanseindeksen en totalavkastningsindeks som også inkluderer dividende i avkastningstallet. I motsetning til referanseindeks, som reinvesterer utbytte samme dag som aksjen går ex dividende, så må Carnegie Norge Indeks vente med å reinvestere til pengene er utbetalt. Dette skjer normalt noen uker senere og vil påvirke avkastningen negativt, på samme måte som kontanter, i et stigende marked. Av de 25 aksjene i OBX indeksen var det kun to som hadde en negativ utvikling i 2009: Frontline og REC. Tankrederiet Frontline falt med 19 % etter at tankratene falt helt ned til null på det laveste i sommer. Kraftige produksjonskutt fra OPEC i et forsøk på å øke oljeprisen ga et overskudd av tankbåter samtidig som det ble levert en stor bølge av nybygg som var bestilt noen år tilbake. REC falt som følge av en svak utvikling i pris og volum for selskapets produkter gjennom hele året. Den beste OBX-aksjen i 2009 var oppdrettsselskapet Marine Harvest Group som var opp med hele 303 %. Store tap og nedskrivninger etter sykdom og tvungen slakting av fisk ved en rekke anlegg i Chile i 2008 gjorde at prisen på oppdrettslaks faktisk økte i 2009, til tross for resesjon i verdensøkonomien. For 2010 forventer vi en mer moderat oppgang i det norske aksjemarkedet sammenlignet med Fortsatt lav vekst og høy arbeidsledighet vil prege realøkonomien i de fleste OECD land, mens fremvoksende markeder ser ut til å hente seg igjen i et raskere tempo. Det norske aksjemarkedet er på mange måter et derivat av verdensøkonomien, med høy eksponering innen råvarer og transport. OBX-indeksen har en større eksponering mot energisektoren enn Oslo Børs referanseindeks, og oljeprisen vil derfor påvirke utviklingen i enda større grad. 14 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

17 Carnegie Multifond Verdiutvikling siste 10 år des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Multifond 50% ST4X, 50% OSEBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 34,6 % 32,5 % 2 år 0,8 % -2,8 % 3 år 9,6 % 5,2 % 4 år 28,6 % 22,5 % 5 år 57,3 % 47,5 % 10 år 115,4 % 94,6 % Siden start 359,8 % 400,9 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 34,6 % 32,5 % 2 år 0,4 % -1,4 % 3 år 3,1 % 1,7 % 4 år 6,5 % 5,2 % 5 år 9,5 % 8,1 % 10 år 8,0 % 6,9 % Siden start 7,9 % 8,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,5 % Standardavvik fond 11,3 % Standardavvik ref.indeks 11,8 % Konsistens 49,2 % Tracking error 5,7 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer Statoil 8,2 % Telenor 7,0 % Yara International 6,1 % Sparebanken Møre 5,2 % Sparebanken Rogaland 5,2 % Sparebanken Sør 5,0 % Orkla 4,2 % Seadrill 4,2 % Acergy 4,1 % DnB NOR 4,1 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks 50 % OSEBX + 50 % ST4X Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Fordelingen mellom aksjer og renter blir kontinuerlig revektet etter allokeringskomiteens anbefaling som skal gi fondet en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkeltinvesteringer og reallokering mellom de ulike markedene. Forvalters kommentar Carnegie Multifond hadde under 50 % av midlene i aksjer gjennom store deler av 2008 og ved inngangen til Sterk utvikling i aksjemarkedet bidro til å løfte denne andelen utover våren, i tillegg til at aksjeandelen ble besluttet økt i begynnelsen av mai 2009 til 60 %. Fondet beholdt overvekten i aksjer ut året, som ved utløpet av desember var på hele 65 %. Fondets meravkastning sammenlignet med referanseindeks kommer av overvekten fondet hadde i aksjer fra andre kvartal og ut året. Carnegie Multifond har hatt en betydelig andel av aksjemidlene investert i oljeserviceselskaper gjennom hele En stigende oljepris og positive signaler fra oljeselskapenes lete- og utviklingsbudsjetter har bidratt til å løfte forventningene til oljeservicesektoren gjennom hele året, og dette har bidratt positivt til aksjeavkastningen. Den største endringen i fondets aksjeportefølje var en betydelig økning i fondets eksponeringen mot oppdrettsselskaper, som gikk fra 3 til 7 % i løpet av året. Dette skjedde gjennom å investere i ytterligere to selskaper, samt en kraftig verdistigning. Oppdrettssektoren var den sterkeste sektoren på Oslo Børs i 2009 og overvekten her bidro også positivt til avkastningen. For 2010 forventer vi en mer moderat oppgang i aksjemarkedet sammenlignet med Fortsatt lav vekst og høy arbeidsledighet vil prege realøkonomien i de fleste OECD land, mens fremvoksende markeder ser ut til å hente seg inn igjen i et raskere tempo. En betydelig del av veksten virker fortsatt å være avhengig av stimulansetiltak fra myndigheter, finansiert av låneopptak. Det norske aksjemarkedet er på mange måter et derivat av verdensøkonomien, med høy eksponering innen råvarer og transport. Styrken i oppgangen vi nå ser vil være avgjørende for at forventningene til norske aksjer fortsetter å øke og understøtter videre oppgang. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 15

18 Rentemarkedet i 2009 I begynnelsen av 2009 viste strømmen av makrotall en dramatisk forverring av den globale økonomien. Deflasjonsfrykt erstattet inflasjonsfrykt, og ledet Norges Bank til å kutte renten med 0,5 % -poeng i februar til 2,5 %. I mars overrasket Norges Bank markedet ved å kutte ytterligere 0,5 % -poeng og samtidig nedjustere rentebanen kraftig. Rentebunnen ble senket med 0,9 % -poeng, fra i underkant av 2 % til 1 %. Omtrent samtidig kuttet sentralbanken i Sverige og UK renten til henholdsvis 1 % og 0,5 %. Riksbanken reduserte renten ytterligere til 0,25 % og ble den tredje sentralbanken utenom USA og Japan som innførte nullrentepolitikk. Norges Bank på sin side reduserte styringsrenten i mai med 0,5 % -poeng og for siste gang i juni med 0,25 % -poeng til 1,25 %. Den Europeiske Sentralbanken (ESB) satte ned styringsrenten til 1 % i mai, men til tross for stagnerende privat etterspørsel og vedvarende frykt for deflasjon, skulle dette bli den siste rentereduksjonen i Eurosonen i I Norge begynte krisepakker og rentereduksjoner å gi merkbare resultater utover sommeren. Boligprisene steg kraftig, arbeidsmarkedet stabiliserte seg, og forventninger om den første renteøkningen begynte å bre seg i markedet. I oktober ble styringsrenten hevet fra 1,25 % til 1,5 %. Norges Bank var dermed blant verdens første til å stramme til pengepolitikken igjen, og i desember satte de renten ytterligere opp til 1,75 %. Rentebanen ved utgangen av året er konsistent med en rente på 2,75 % for utgangen av Gjennom året førte krisepakker og lave sentralbankrenter til at risikoaversjonen gradvis avtok i internasjonale kredittmarkeder. I Norge førte dette til en betydelig reduksjon i kredittspreadene. Norge og Australia har ledet an med rentehevninger, men har til felles at begge land er råvarebaserte økonomier som nyter godt av vekstoppsvinget i Asia. Mens ledigheten i Norge har holdt seg lav, har den fortsatt å stige i USA og Eurosonen til 10 %. Den amerikanske sentralbanken har gitt klart signal om at den ikke har planer om å øke renten på lenge. Det er heller ikke noe som tyder på at ESB har hastverk. Videre tilstramming i pengepolitikken fra Norges Bank, uansett hvor nødvendige det er ut fra innenlandske forhold, kan derfor lett komme til å begrenses av en ubehagelig sterk kronekurs i Renteforvaltningen i Carnegie To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegies renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makrotrender, mens kreditt eksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditets risikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnadseffektivt i lys av ny markeds informasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt- og likviditets risiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses.

19 Carnegie Pengemarked Rullerende kvartalsavkastning annualisert siste 10 år 10% 8% 6% 4% 2% 0% des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Pengemarked STIX (dur. 0,25 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 3,9 % 2,1 % 2 år 10,8 % 8,2 % 3 år 15,9 % 13,0 % 4 år 19,0 % 16,1 % 5 år 21,3 % 18,4 % 10 år 57,4 % 54,3 % Siden start 161,0 % 174,4 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 3,9 % 2,1 % 2 år 5,3 % 4,0 % 3 år 5,0 % 4,1 % 4 år 4,4 % 3,8 % 5 år 3,9 % 3,4 % 10 år 4,6 % 4,4 % Siden start 5,2 % 5,5 % Risiko Durasjon 0,3 Rentefølsomhet 0,3 Standardavvik fond 1,3 % Standardavvik ref.indeks 0,8 % 10 største investeringer BN Boligkreditt 8,9 % Danske Bank 7,7 % Gjensidige Bank 7,6 % DnB NOR 6,4 % Sparebank 1 Gruppen 4,6 % Svenska Handelsbanken 4,5 % Bolig- og Næringskreditt 3,8 % Sparebanken Rogaland 3,8 % Helgeland Sparebank 3,8 % Sparebanken Sør 3,5 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST1X Investeringsmålet til Carnegie Pengemarked er å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Pengemarked plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Fondet har svært strenge plasseringsrammer, og investerer kun i de mest omsettelige sertifikatene utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Pengemarked egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Pengemarked ga en avkastning på 3,91 % i Fondets referanseindeks økte med 2,13 %, noe som viser en meravkastning på 1,78 % -poeng. Dette ble oppnådd i et krevende rentemarked med betydelige renteendringer og utfordringer i håndtering av kredittrisiko. Pengemarkedsrentene falt kraftig som følge av ordningen der staten og bankene bytter statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett. I tillegg bidro Norges Bank til rentefallet ved hyppige rentekutt i styringsrenten i første halvår. Denne renten bunnet ut på rekordlave 1,25 %, men i løpet av siste kvartal hevet sentralbanken styringsrenten to ganger med 0,25 %. Styringsrenten endte dermed på 1,75 %. Tre måneders pengemarkedsrenter falt med 1,78 % -poeng i løpet av året og endte på 2,19 % ved årets slutt. Risikopåslagene, dvs. kredittspreadene for banksertifikater og bankobligasjoner, har gått betydelig ned i Etableringen av Statens obligasjonsfond har også lettet tilgangen på kapital for andre sertifikat- og obligasjonsutstedere og bidratt til en generell reduksjon i kredittspreadene. Carnegie Pengemarked har vært posisjonert for rentefallet og har i tillegg vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning skyldes en kombinasjon av rentefallet og nedgangen i kredittspreadene. Fondet prises til en effektiv rente på 2,23 % ved utgangen av året. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 17

20 Carnegie Likviditet Rullerende kvartalsavkastning annualisert siste 10 år 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % des-01 des-03 des-05 des-07 des-09 Carnegie Likviditet ST2X (dur. 0,5 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 3,5 % 2,2 % 2 år 10,9 % 9,1 % 3 år 15,8 % 13,9 % 4 år 18,6 % 16,9 % 5 år 20,9 % 19,4 % 10 år 57,6 % 56,8 % Siden start 101,0 % 102,0 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 3,5 % 2,2 % 2 år 5,3 % 4,5 % 3 år 5,0 % 4,4 % 4 år 4,4 % 4,0 % 5 år 3,9 % 3,6 % 10 år 4,7 % 4,6 % Siden start 4,8 % 4,8 % Risiko Durasjon 0,5 Rentefølsomhet 0,5 Standardavvik fond 0,8 % Standardavvik ref.indeks 0,7 % 10 største investeringer Nordea Bank 8,1 % BN Bank 8,1 % Gjensidige Bank 8,1 % DnB NOR 6,5 % Vest Agder Fylkeskommune 5,4 % Kristiansand Kommune 5,4 % Rogaland Fylkeskommune 5,4 % Fredrikstad Kommune 5,4 % Nordlandsbanken 4,4 % Landkreditt 4,3 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST2X Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og obligasjoner med løpetid under 12 måneder med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Carnegie Likviditet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjons kassers kapitaldekning. Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Likviditet egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Likviditet ga en avkastning på 3,52 % i Fondets referanseindeks økte med 2,24 %, noe som viser en meravkastning på 1,28 % -poeng. Dette ble oppnådd i et krevende rentemarked med betydelige renteendringer og utfordringer i håndtering av kredittrisiko. Pengemarkedsrentene falt kraftig som følge av ordningen der staten og bankene bytter statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett. I tillegg bidro Norges Bank til rentefallet ved hyppige rentekutt i styringsrenten i første halvår. Denne renten bunnet ut på rekordlave 1,25 %, men i løpet av siste kvartal hevet sentralbanken styringsrenten to ganger med 0,25 %. Styringsrenten endte dermed på 1,75 %. Seks måneders pengemarkedsrenter falt med 1,05 % -poeng i løpet av året og endte på 2,58 % ved årets slutt. Risikopåslagene, dvs. kredittspreadene for banksertifikater og bankobligasjoner, har gått betydelig ned i Etableringen av Statens obligasjonsfond har også lettet tilgangen på kapital for andre sertifikat- og obligasjonsutstedere og bidratt til en generell reduksjon i kredittspreadene. Carnegie Likviditet har vært posisjonert for rentefallet og har i tillegg vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning skyldes en kombinasjon av rentefallet og nedgangen i kredittspreadene. Fondet prises til en effektiv rente på 2,40 % ved utgangen av året. 18 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene