Årsrapport Verdipapirfond

Transkript

1 c Årsrapport Verdipapirfond

2 Våre nye internettsider: Informasjon om våre fond VPS Investortjenester Aktuelt (morgen- og markedsrapporter m.m.) Kjøp og salg av fond (blanketter, informasjon) Risikoinformasjon til kunder Oversikt over ansatte Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Christian Løverås/ Lena Krefting Trykk: 07 Gruppen

3 Innhold Første del - Markedskommentarer Nyheter fra Carnegie 1 Kontrastenes år 2 Aksjeforvaltningen i Carnegie 5 - Carnegie Aksje Norge 6 - Carnegie Aksje Norden 7 - Carnegie Aksje Europa 8 - Carnegie WorldWide 9 - Carnegie WorldWide Etisk II 10 - Carnegie Østeuropa 11 - Carnegie Medical 12 - Carnegie Norge Indeks 13 - Carnegie Multifond 14 Rentemarkedet i Renteforvaltningen i Carnegie 15 - Carnegie Pengemarked 16 - Carnegie Likviditet 17 - Carnegie Forvaltning 18 - Carnegie Obligasjon 19 Andre del - Årsregnskap for fondene Styrets beretning 20 Regnskap og noter for fondene 22 - Carnegie Aksje Norge 22 - Carnegie Aksje Norden 25 - Carnegie Aksje Europa 28 - Carnegie WorldWide 31 - Carnegie WorldWide Etisk II 34 - Carnegie Østeuropa 37 - Carnegie Medical 40 - Carnegie Norge Indeks 43 - Carnegie Multifond 46 - Carnegie Pengemarked 49 - Carnegie Likviditet 52 - Carnegie Forvaltning 55 - Carnegie Obligasjon 58 Revisors beretning 61 Definisjoner 63 Praktisk informasjon 64 Tegnings- og innløsningsblankett 66 Spareavtale 67 Nyheter fra Carnegie Innkalling til andelseiermøte i Carnegie Kapitalforvaltning AS Andelseiere i Carnegies verdipapirfond inviteres til andelseiermøte i våre lokaler i Fjordalléen 16 på Aker Brygge i Oslo, tirsdag 22. mars kl Agenda for møtet er presentasjon av fondene og makroøkonomiske utsikter. Andelseiervalgte styremedlemmer med varamedlem er ikke på valg i år, men vi ønsker påmelding til møtet innen 15. mars per e-post til kapitalforvaltning@carnegieam.no eller fax Møtet forventes å vare en time. Saker som ønskes tatt opp meldes skriftlig per post til Carnegie Kapitalforvaltning AS, Postboks 1434 Vika, 0115 Oslo eller fax Nytt internett og e-post adresser Vi gjør oppmerksom på at vi sommeren 2010 fikk nye internettsider: og at alle ansatte har nye e-post adresser. Ny felles e-post adresse: kapitalforvaltning@carnegieam.no

4 Kontrastenes år Til tross for store svingninger i finansmarkedene, ble 2010 et godt år for de fleste investorer. Både aksjer, obligasjoner og råvarer ga høy avkastning til tross for perioder med ekstrem volatilitet. Investorer opplevde kraftige svingninger i finansmarkedene etter at krisen i Eurosonen brøt ut i april. Videre rystet «øyeblikks crashet» i USA den 6. mai alle verdens børser, og gjennom sommeren var markedene preget av en utbredt frykt for en såkalt «double dip» resesjon i USA. Ved utgangen av året hadde aksjemarkedene likevel nådd tilbake til nivåene før Lehman Brothers kollapset i 2008, innledningen til det mørkeste kapittelet av finanskrisen. Verdensindeksen målt ved MSCI i lokal valuta, var opp 8 % ved utgangen av året, men hele 19 % fra bunnnoteringen i juli. En viktig driver bak det siste halvårs aksjemarkedsoppgang var USAs beslutning om en ny runde med kvantitative lettelser vil bli husket som året da Kina gikk forbi Japan som verdens nest største økonomi, men også året da Eurokrisen inntraff. Rekapitalisering av banker kombinert med ekspansiv penge- og finanspolitikk reddet verden i 2009 fra en gjentakelse av depresjonen på 30-tallet. I 2010 kom regningen i form av statlige gjeldskriser. Markedene oppdaget at forpliktelser og risiko rett og slett var blitt overført fra privat til offentlig sektor - bankkrisen i 2009 var blitt til statsgjeldkriser. Global vekst ble langt høyere enn ventet i 2010, men veksten ble holdt oppe av ekspansiv pengeog finanspolitikk. Fokuset i finansmarkedene var derfor hele tiden på bærekraften i vekstutviklingen. Det grunnleggende problemet i global økonomi var for høye kostnader og fallende produktivitet i den utviklede del av verden, og inflasjon og finansbobler i den fremvoksende delen. Den økonomiske politikken bidro i stor grad til å glatte over og til dels forsterke problemene fremfor å adressere disse utfordringene. Ved inngangen til året pekte de fleste makroindikatoer mot en bred global oppgangskonjunktur, ledet an av Kina. Den globale aktivitetsindeksen hadde nådd det høyeste nivået på tre år, finanssektoren hadde overlevd krisen og fremvoksende økonomier hadde taklet nedgangskonjunkturen over all forventning. Det hersket fortsatt en viss usikkerhet om vekstutsiktene, men fornyet tro på dekobling mellom øst og vest ga grobunn for optimisme. I januar gjorde ISM-målingen for industrien i USA et byks til det høyeste nivået siden august 2004, samtidig som aktivitetsmålinger for Kina og India steg til nye rekordhøye nivåer. Selv om veksten i Europa fortsatt var svak var det også her tegn til bedring. Kraftig kredittvekst skapte imidlertid problemer i Kina, og kinesiske myndigheter innførte i januar en rekke restriksjoner på bygging og finansiering av eiendom, samtidig som de økte reservekravet i banksektoren. Dette førte umiddelbart til frykt for en kraftig oppbremsing i Kina. De neste månedene kompenserte gode makrotall fra USA for denne bekymringen. ISM-målingen for industrien steg kraftig, og viktigere, arbeidsmarkedsrapporten viste i mars at det ble skapt nye arbeidsplasser. Dette var den første signifikante sysselsetningsveksten siden resesjonen startet i slutten av Men problemene i Eurosonen sto nå for tur. Flere måneder tidligere var det blitt avdekket at greske statsfinanser var langt svakere enn rapportert. I april startet en negativ spiral der investorflukt ut av greske statsobligasjoner førte til stadig høyere statsrenter. Med greske statsrenter på vei mot ekstreme nivåeer ble det åpenbart at Hellas trengte ekstern hjelp. Etter mye politisk tautrekking og halvhjertede forsøk, mottok omsider Hellas en støttepakke på hele 110 mrd. (1/3 av eksisterende gjeld) fra Eurosonen og IMF. Til tross for stor misnøye i Tyskland, tvang løsningen seg frem av frykt for tap på greske statspapirer i en sårbar europeisk banksektor, og av frykt for spredning av krisen til andre land i Eurosonen. Greske myndigheter forpliktet seg som motytelse til å kutte underskuddet på statsbudsjettet fra 13,6 % i 2009 til under 3 % i En ekstrem hestekur som snart ledet til kraftige demonstrasjoner. 2

5 Gjeldskrisen i Hellas bidro til å skifte fokuset mot svakhetene i oppgangskonjunkturen. Drivkreftene bak oppsvinget hadde vært midlertidige effekter av lagerbygging og ekspansiv penge- og finanspolitikk. Gradvis ville disse vekstimpulsene ebbe ut samtidig som kraftig statlig gjeldsvekst kom til å kreve kontraktiv finanspolitikk i mange år fremover. IMF anslo i april at statsgjelden i G7-landene ville stige fra omlag 70 % av BNP før krisen til 110 % i løpet de neste 5 årene, i første rekke som et resultat av statlig inntektsbortfall og økte overføringer. Hellas var i den ulykkelige situasjon at kraftige innstramminger tvang seg frem lenge før krisen i økonomien var over, og dermed la grunnlaget for en enda dypere resesjon. Dersom Hellas ikke hadde vært en del av eurosamarbeidet ville krisen ha ført til en IMF ledet restrukturering av statsgjelden og en kraftig devaluering av valutaen som ville bedret konkurranseevnen umiddelbart. Knyttet til euroen ville konkurransekraft måtte følge av en smertefull prosess med kutt i priser og lønninger. Få ventet at Hellas ville klare å stå på egne bein etter tre år, og at en restrukterring av gjelden på sikt ville tvinge seg frem. Store tap ville da måtte tas i en allerede sårbar europeisk banksektor. Det var derfor først da Eurokommisjonen presenterte offisielle stresstester for banksektoren og en detaljert oversikt over bankenes eksponering mot statsgjeld at finansmarkedene lot seg berolige. Krisen i Hellas hadde overskygget svært gode inntjeningsresultater i bedriftene i første halvår og overraskende sterk global vekst. I begynnelsen av andre halvår begynte vekstbildet å endre seg til det negative. De første tegnene på at innstramminger i Kina virket viste seg samtidig som svakhetene ved vekstoppsvinget i USA ble mer tydelig. I Kina falt den offisielle aktivitetsmålingen i løpet av sommeren til sitt laveste nivå siden februar Sysselsetningveksten i USA var på sin side ikke sterk nok til å trekke arbeidledighetsraten ned. Den holdt seg gjenstridig på i underkant av 10 %, og dersom en inkluderte undersysselsatte ville andelen utgjøre 17 % av arbeidsstyrken. Sentralbanksjefen, Ben Bernanke, beskrev i juli vekstutsiktene i USA som usedvanlig usikre og antydet for for første gang et behov for ytterligere kvantitative lettelser. Strømmen av negative makronyheter fra USA gjennom sommeren ble i midten av måneden komplettert av nyheten om en regelrett kollaps i salget av brukte boliger: Salget var ned med 27 % i juli i forhold til måneden før, det laveste nivået siden Med et rekordhøyt antall boliger for salg var videre prisfall sannsynlig. Dette ville ytterligere svekke gjeldstyngede amerikanske husholdninger og et sårbart lokalt banksystem som utgjør den viktigste finansieringskilden til småbedrifter som igjen er den viktigste kilden til sysselsetningsvekst. Den gjeldsforklarte langvarige stagnasjonen i Japan ble i økende grad trukket frem av pessimistiske investorer som et like skremmende scenario som en double dip -resesjon. I september vendte omsider optimismen tilbake i finansmarkedene. Aktivitetsmålinger for industrien i Kina og USA viste en klar bedring. I Kina steg aktivitetsnivået for første gang siden mars og ga dermed signal om at veksten ville stabiliseres på et høyt nivå. Frykten for at den kinesiske økonomien ville bråstoppe slapp taket. Viktigere enn noe annet var imidlertid at den amerikanske sentralbanken (FED) varslet at den nå stod klar med nye runder med kvantitative lettelser dersom veksten ikke tok seg opp. Dette skapte forventninger om svekkelser i dollarkursen som igjen førte til en sterk interesse i finansmarkedene for alternative investeringer som gull, eiendom i Asia og aksjer i fremvoksende økonomier. Frykten for en double dip resesjon i USA ble lagt til side, og også Japan scenariet, dette til tross for at Japan forsøkte seg med massive kvantitative lettelser i uten noen som helst effekt verken på deflasjon eller kredittvekst. Den globale aktivitetsmålingen for industrien steg i oktober for første gang siden april. De mest markante bedringene ble igjen målt i USA og Kina. Mens stigende aktivitetsindekser ble ønsket velkommen i USA og Europa, skapte et høyt aktivitetsnivå bekymring i flere fremvoksende økonomier med begrenset ledig kapasitet. Bekymringen ble forsterket av forventninger om at den amerikanske sentralbankens varslede kvantitative lettelser ville forverre situasjonen gjennom å bidra til sterkere finansielle strømmer inn i allerede pressede økonomier. I Kina fortsatte den 3

6 høye veksten å øke ubalansene både lokalt og globalt, og India foretok sin sjette rentehevning dette året for å få bukt med inflasjon på 10 %. På partikongressen i Kina som ble avholdt i oktober ble det signalisert en kursendring i den nye femårsplanen i retning av mer bærekraftig (svakere) vekst. En overraskende rentehevning i etterkant av møtet understreket budskapet. Eurosonen var i november igjen rystet av statsgjeldsproblemer, denne gangen med Irland i sentrum. I 2008 hadde irske myndigheter vært nødt til å gi en sjenerøs garanti for tap i landets banksektor som var vokst ut av proporsjoner under boligboblen. Tapene i banksektoren ble dermed løftet over på offentlige budsjetter, og behovet for oppkapitalisering avstedførte kraftige statlige innstramminger, skatteøkninger, tapping av landets pensjonsfond og stigende finansieringskostnader for statsgjeld. Innstrammingene forsterket krisen i Irland, og det ble klart at den irske staten var for liten til å sikre en banksektor med en gjeld på nær 40 % av BNP, alene. Et stadig mer krevende statsrentemarked og likviditetsproblemer for bankene, fremtvang derfor en krisepakke på 35 mrd. fra Eurokommisjonen og IMF. Det oppsiktsvekkende faktum at de irske bankene hadde bestått sommerens stresstest av europeiske banker uten problemer, førte til at investorer nå begynte å se med uro på utsatte banker i Portugal og ikke minst Spania. Svært tette og uoversiktlige bånd mellom finansinstitusjoner i Eurosonen innebar en stor risiko for spredning til tyske, franske og engelske banker. I USA førte bekymring for vekstutviklingen til et viktig politisk kompromiss i begynnelsen av desember. President Obama aksepterte en videreføring av skattelettelsene til de 2 % rikeste amerikanerene som var blitt innført av George W. Bush, mot at Republikanerne godtok en forlengelse av ledighetstrygden til 2 mill. amerikanere samt skattelettelser til de lavest lønnede. Denne beslutningen sto i sterk kontrast til Obamas tidligere uttalelser om at det ville være uansvarlig å fortsette skattelettelser til millionærer og milliardærer når det årlige underskuddet på statsbudsjettet er på $1,3 trillioner. På den annen side, dersom skattekomprosmisset ikke hadde blitt vedtatt, ville skatteratene økt for alle amerikanere og enkelte bedrifter fra januar, samtidig som 2 mill. amerikanere ville mistet ledighetstrygden. Dette ville ha vært en alvorlig trussel for vekstoppsvinget i USA. Global aktivitet fortsatte å stige i årets siste måneder. Kontrasten var imidlertid stor mellom utviklingen i Nord-Europa og Syd-Europa. Kontrasten var også stor mellom inflasjonspress og vekst på rundt 10 % i Kina og India, og desinflasjon og svak vekst i den rike delen av verden. Med unntak av USA fører verden nå en kontraktiv finanspolitikk. Ved inngangen til 2011 er derfor vekstprognosene mer usikre enn i 2010: USA har igangsatt et radikalt pengepolitisk program som mange mener vil gi svært begrenset effekt hjemme, men vil forsterke problemene i overopphetede fremvoksende økonomier. En av disse er Kina der kraftig prisvekst på matvarer vil kunne lede til kraftigere innstramminger fra myndighetenes side for å sikre politisk stabilitet. Og ikke minst, gjeldskrisen i Eurosonen er ikke over og dette vil påvirke finansmarkedene også i år. Global vekst (i BNP faste priser, Kilde: IMF) Utviklede økonomier Fremvoksende markeder Utviklingen i aksjemarkedene i 2010 (lokal valuta) 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 jan mar mai jul sep nov USA: S&P500 Europa: Euro Stoxx 500 Oslo Børs: OSEBX Japan: Nikkei Utviklingen i rentemarkedene i 2010 (10 års statsobligasjoner) 4,40 4,00 3,60 3,20 2,80 2,40 2,00 jan mar mai jul sep nov USA 10 år stat Tyskland 10 år stat Norge 10 år stat 4

7 Aksjeforvaltningen i Carnegie All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjons tilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Aksje Selskap Investeringstrend Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksjeinvesteringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegies filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurranse situasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegies egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun aksjer i de fleste av alle Carnegies porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investerings trendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

8 Carnegie Aksje Norge 6 Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Norge Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 24,4 % 22,3 % 2 år 102,7 % 108,0 % 3 år -8,5 % -11,4 % 4 år 4,7 % -2,4 % 5 år 42,3 % 29,8 % 10 år 172,5 % 118,4 % Siden start 683,0 % 313,0 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 22,3 % ,0 % 70,1 % ,9 % -57,4 % ,4 % 10,2 % ,9 % 33,0 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 4,7 % Standardavvik fond 24,0 % Standardavvik ref.indeks 24,1 % Konsistens 55,1 % Tracking error 6,3 % Information Ratio 0,7 10 største investeringer Yara International 9,1 % Statoil 7,7 % DnB NOR 7,0 % Telenor 6,7 % Acergy 5,3 % Norsk Hydro 4,8 % Subsea 7 4,7 % Marine Harvest 4,5 % Royal Caribbean Cruises 4,5 % Orkla 4,0 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks Oslo Børs Fondsindeks Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investerings horisont på aksje plasseringene. Forvalters kommentar For andre år på rad hadde Oslo Børs en positiv utvikling, med en oppgang på 22,3 %. I motsetning til 2009, da markedet steg jevnt gjennom året, ble 2010 et år med større svingninger i takt med endringer i vekstforventninger globalt. Carnegie Aksje Norge gav en avkastning på 24,4 % i 2010 som er 2,1 % bedre enn referanseindeksen. Innen den store og viktige energisektoren var det store ulikheter i utvikling av enkeltaksjene gjennom året. Statoil hadde en svak utvikling og falt med 4 %, mens flere av oljeserviceselskapene steg med mellom 25 % og 90 %. Den svake utviklingen i Statoil er grunnen til den beskjedne oppgangen for sektoren på 11,5 %. Oljeprisen svingte mellom 70 og 95 dollar fatet i løpet av året i takt med sesongmønstre og endringer i vekstutsikter, men endte året på 95 dollar fatet. En vedvarende sterk oljepris i perioden etter finanskrisen førte til økt trygghet i oljeselskapene som økte sine investeringer i 2010 med rundt 12 % sammenlignet med Det har vært en økning i tildeling av kontrakter til oljeserviceselskapene som har løftet inntjeningsestimatene og kursene gjennom året. Carnegie Aksje Norge fikk et positivt avkastningsbidrag som følge av overvekten innen oljeservice. God utvikling i fiskeoppdrettsselskaper førte til at det viktigste sektorbidraget kom fra stabilt konsum. Sektoren ble vinnersektoren for andre året på rad med en oppgang på 54 % etter en rekordsterk utvikling i lakseprisene. Den viktigste enkeltaksjen i porteføljen var gjødselselskapet Yara. Etter en kraftig oppgang på tampen av 2009 som et resultat av sesongmessige sterke gjødselpriser, falt aksjen tilbake i første halvår etter at økt produksjon igjen bidro til et fall i prisene. Fondet hadde i denne perioden en klar undervekt i aksjen og tjente på det i forhold til referanseindeks. Utover sommeren ble det klart at matvareproduksjonen flere steder i verden led under vanskelige værforhold, og dette bidro til en økning i prisene på en rekke matvarer og etter hvert i gjødselprisene. I andre halvår steg Yara med hele 89 % og fondet økte investeringen i aksjen gjennom hele tredje kvartal. Vi vil også trekke frem cruiseselskapet RCL med en oppgang på 87 % og oljeserviceselskapet Subsea7 med en kursoppgang på 58 % som viktige bidragsytere til meravkastningen fondet oppnådde i Vi er positive til utviklingen i det norske aksjemarkedet for Med global økonomisk vekst i bedring vil bedriftenes inntjening følge etter. God likviditet i markedet og fortsatt god tilgang på rimelig kapital i den vestlige verden mener vi kan oppveie de negative effektene som bekymringene rundt gjeldskrisen i Europa og gradvis tilstramming av den økonomiske veksten i Kina. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

9 Carnegie Aksje Norden Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Norden MSCI Nordic Index (Net dividens) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 25,1 % 26,8 % 2 år 48,9 % 54,7 % 3 år -8,0 % -8,0 % 4 år -3,9 % -2,8 % 5 år 17,9 % 25,2 % 10 år 12,3 % 7,1 % Siden start 443,0 % 338,7 % Årlig avkastning Fond Indeks ,1 % 26,8 % ,0 % 22,0 % ,2 % -40,5 % ,5 % 5,6 % ,7 % 28,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,6 % Standardavvik fond 20,4 % Standardavvik ref.indeks 23,8 % Konsistens 47,5 % Tracking error 8,9 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer Atlas Copco 6,9 % Volvo 6,2 % Novo Nordisk 6,1 % SCA 4,7 % Hennes & Mauritz 4,4 % Svenska Handelsbanken 4,4 % Fortum 4,2 % Ericsson 4,1 % Sandvik 3,9 % Danske Bank 3,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Nordic Index Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegies nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i alle de fire nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Norden steg med 25,1 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 1,7 % i forhold til referanseindeksen som steg med 26,8 % var et svært godt år for nordiske aksjer. Det eneste kvartalet med negativ avkastning var 2. kvartal, da Eurokrisen startet samtidig som veksten i USA svekket seg. Nordiske selskaper fortsatte imidlertid å levere svært gode resultater. Fondets viktigste positive bidragsytere var den svenske kompressor og maskinvareprodusenten Atlas Copco. Selskapet har opplevd høy etterspørsel fra Øst-Europa, Tyskland og Skandinavia og akselererende ordrevekst fra Kina. En annen viktig positiv bidragsyter var det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk. Selskapet er en ledende produsent av medikamenter mot Diabetes (verdens største produsent av insulin) og opplevde tosifret salgsvekst med profittmarginer på rundt 30 %. I løpet av 2010 har aktiviteten i fondet vært relativt høy. Vi har deltatt i flere aksjeemisjoner samtidig som vi har kjøpt poster i Volvo, FLS, GN Store Nord, og nylig i MTG og Elekta. For å finansiere dette har vi solgt noen av våre små eller middels store selskaper, samt større selskaper som Vestas, Tele2, Yara og Nokia. Fondet er fortsatt overvektet i sykliske høykvalitetsselskaper som vi tror vil fortsette å utmerke seg i Gode eksempler er Volvo og FLS som ble kjøpt i Volvo er en av de ledende produsentene av trucker, busser og anleggsmaskiner og har en godt diversifisert kundebase i Europa, Asia og USA. FLS er ledende leverandør av utstyr, systemer og tjenester i den globale sement- og gruveindustrien, og er dermed godt posisjonert i forhold til økte kapitalinvesteringer som de fleste gruveselskaper planlegger i årene som kommer. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 7

10 Carnegie Aksje Europa Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Aksje Europa MSCI Europe Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 12,8 % 5,3 % 2 år 22,8 % 18,7 % 3 år -20,0 % -18,6 % 4 år -23,7 % -19,3 % 5 år -4,3 % -0,1 % 10 år 7,4 % -7,9 % Siden start 4,0 % -7,4 % Årlig avkastning Fond Indeks ,8 % 5,3 % ,8 % 12,7 % ,8 % -31,5 % ,6 % -0,8 % ,5 % 23,7 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,9 % Standardavvik fond 16,1 % Standardavvik ref.indeks 16,6 % Konsistens 55,4 % Tracking error 6,5 % Information Ratio 0,1 10 største investeringer British American Tobacco 6,7 % Nestlé 6,7 % Petropavlovsk 5,4 % DSV 5,3 % Swedish Match 5,1 % Ebro Foods 5,0 % Temenos Group 4,6 % Vodafone Group 4,5 % Tullow Oil 4,0 % Zurich Financial Services 4,0 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Europe Index Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamental analyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Europa steg med 12,8 % og oppnådde dermed en meravkastning på 7,5 % i forhold til referanseindeksen som steg med 5,3 %. Forventningene til 2010 holdt stikk. Vi opplevde volatile europeiske markeder, spesielt aksjemarkedene i Syd-Europa der det greske aksjemarkedet falt 36 % mens det spanske endte ned med 17 %. Utviklingen her stod i sterk kontrast til Europas vekstmotor, Tyskland, som opplevde en kraftig vekst og aksjemarkedsoppgang på 16 %. Som ventet (og håpet) utviklet stabile vekstaksjer seg best, og blant fondets viktigste bidragsytere finner vi Novo Nordisk, Jeronimo Martins, Temenos, BAT og Swedish Match. Europa er i krise og aldri har kontrastene og spenningene vært større i Eurosonen. Sentral-Europa med Tyskland i spissen og Skandinavia er i en fordelaktig situasjon, mens resten av Europa må gjennomgå en kraftig kur. Fondet fortsetter derfor med lav eksponering i Sør-Europa og Irland samtidig som den høye andelen i stabile vekstselskaper opprettholdes. Vekstselskapene er store multinasjonale selskaper i Tyskland, England, Sveits og Skandinavia ofte med betydelig salg i fremvoksende markeder. Foruten kjernen av stabile vekstselskaper består porteføljen av en rekke investeringer innenfor diverse veksttemaer, de viktigste er fremvoksende markeder og råvarer. Vi investerer i attraktive europeiske selskaper over hele Europa, også Øst-Europa. En kombinasjon av Vest-Europeiske vekstselskaper som genererer høy fri cash flows og selskaper som nyter godt av veksten og konvergensen i Øst-Europa. Den direkte eksponeringen mot fremvoksende markeder er primært gjennom de to nyinnkjøpte tyrkiske finansselskapene TSKB og IS Reit. Vi forventer at 2011 fortsatt vil by på store svingninger som følge av Eurokrisen, men dette endrer ikke på det faktum at mange europeiske selskaper er attraktivt priset. 8 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

11 Carnegie WorldWide Verdiutvikling siste 10 år Carnegie WorldWide MSCI All Country World Index (Net dividens) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 8,3 % 14,2 % 2 år 11,8 % 23,2 % 3 år -18,6 % -6,5 % 4 år -9,5 % -11,2 % 5 år 4,9 % -1,4 % 10 år -7,9 % -15,5 % Siden start 257,5 % 118,1 % Årlig avkastning Fond Indeks ,3 % 14,2 % ,2 % 7,9 % ,2 % -24,1 % ,3 % -5,0 % ,9 % 11,1 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 3,6 % Standardavvik fond 16,9 % Standardavvik ref.indeks 15,9 % Konsistens 54,1 % Tracking error 9,0 % Information Ratio 0,4 10 største investeringer Nestlé 8,3 % BA Tobacco 8,1 % HDFC 7,7 % Vodafone Group 4,5 % Holcim 4,4 % Daimler 4,2 % Praxair 4,1 % Peabody Energy 4,0 % Google 4,0 % Samsung Electronics 4,0 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI All Country World Index Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI All Country World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie WorldWide steg med 8,3 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 5,9 % i forhold til referanseindeksen som steg med 14,2 %. Det ble en sterk avslutning på 2010 og sykliske aksjer fortsatte å hevde seg i aksjemarkedene. Lave renter og ytterligere ekspansjon av den amerikanske sentralbankens balanse i 4. kvartal bidro til å understøtte risikoeksponerte aksjer mot slutten av året. I den ekstreme situasjonen verdensøkonomien har befunnet seg i de siste årene, har Carnegie WorldWide med sin relative lave risikoprofil ikke klart å skape meravkastning. Det var i året som gikk lite fokus på store selskaper og fondets klare preferanse for selskaper med en gjennomsnittlig markedsverdi på mer enn $90 mrd. bidro i betydelig grad til mindreavkastningen. Det var likevel noen lyspunkter. Den indiske banken HDFC ga igjen det viktigste positive bidraget til avkastningen, mens Apple ble den aksjen som steg mest i fondet med en oppgang på over 40 %. På den annen side var det flere selskaper enn vanlig som kursmessig ikke innfridde våre forventninger. De viktigste var Nokia, Bank of America, Monsanto og Transocean. Fondet har en grunnleggende filosofi om å kjøpe og eie selskaper i lang tid. Dette leder til en konservativt sammensatt portefølje og en vekt på selskaper som er eksponert mot vekst i fremvoksende økonomier. I takt med at vekstutsiktene har bedret seg har fondets eksponering mot sykliske aksjer økt, dette gjelder spesielt teknolgiselskaper. Vi foretrekker eksponering mot Kina og fremvoksende markeder gjennom stabile forbruks- og industriselskaper primært notert på børser i den vestlige verden. I den grad vi eier asiatiske selskaper er det i hovedsak finansselskaper. Fondet har fortsatt en kjerne av selskaper som betaler godt utbytte og som i stor grad består av nytelsesmiddelselskaper og matvareprodusenter. Vår sykliske eksponering er i teknologisektoren og i sensykliske selskaper som sementprodusenten Holcim og ABB. Vår relativt konservative portefølje må også sees i sammenheng med de betydelige utfordringer vår vestlige verden står overfor i årene fremover. Store ubalanser i statlige budsjetter løser seg ikke selv. Samtidig gjenstår en normalisering av rentenivåene. Verdensøkonomien står derfor fortsatt overfor betydelige makroøkonomiske ufordringer hvis løsning utsettes til forhåpentligvis bedre tider. Dette krever etter vårt syn en selektiv risikotakning i årene fremover. Vi anser at store og sikre aksjer vil gi det langsiktig beste forholdet mellom avkastning og risiko. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 9

12 Carnegie WorldWide Etisk II Verdiutvikling siste 10 år Carnegie WorldWide Etisk II MSCI All Country World Index (Net dividens) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 10,7 % 14,2 % Siden start 17,5 % 20,7 % Carnegie WorldWide Etisk II har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI All Country World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Etisk II har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på plasseringene. Carnegie WorldWide Etisk II har i hovedsak samme portefølje-sammensetning som Carnegie WorldWide, men investerer ikke i virksomheter som i vesentlig grad er involvert i handel med for eksempel alkohol, pornografi, tobakk eller våpen. Årlig avkastning Fond Indeks ,7 % 14,2 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -3,8 % Standardavvik fond 9,6 % Standardavvik ref.indeks 8,7 % Konsistens 35,7 % Tracking error 5,6 % Information Ratio -0,7 10 største investeringer Nestlé 8,1 % HDFC 7,1 % Praxair 4,7 % Google 4,5 % Holcim 4,5 % Novo Nordisk 4,4 % Vodafone Group 4,3 % Peabody Energy 4,1 % Flsmidth & Co 4,1 % Syngenta 3,5 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI All Country World Index Forvalters kommentar Carnegie WorldWide Etisk II steg med 10,7 % og oppnådde dermed en mindreavkastning på 3,5 % i forhold til referanseindeksen som steg med 14,2 %. Det ble en sterk avslutning på 2010 og sykliske aksjer fortsatte å hevde seg i aksjemarkedene. Lave renter og ytterligere ekspansjon av den amerikanske sentralbankens balanse i 4. kvartal bidro til å understøtte risikoeksponerte aksjer mot slutten av året. I den ekstreme situasjonen verdensøkonomien har befunnet seg i de siste årene, har Carnegie WorldWide Etisk II med sin relative lave risikoprofil ikke klart å skape meravkastning. Det var i året som gikk lite fokus på store selskaper og fondets klare preferanse for selskaper med en gjennomsnittlig markedsverdi på mer enn $90 mrd. bidro i betydelig grad til mindreavkastningen. Det var likevel noen lyspunkter. Legemiddelselskapet Novo Nordisk sto for det viktigste bidraget til avkastningen etter en oppgang på nær 70 %. Selskapet er ledende innen produksjon av medisiner mot Diabetes og opplever en kraftig salgsvekst. Den indiske banken HDFC ga igjen et avgjørende positivt bidrag til avkastningen, mens Apple ble den aksjen som steg mest i fondet med en oppgang på over 40 %. På den annen side var det flere selskaper enn vanlig som kursmessig ikke infridde våre forventninger, deriblant Nokia, Bank of America, Roche og Transocean. Fondet har en grunnleggende filosofi om å kjøpe og eie selskaper i lang tid. Dette leder til en konservativt sammensatt portefølje med vekt på selskaper som er eksponert mot vekst i fremvoksende økonomier. I takt med at vekstutsiktene har bedret seg, har fondets eksponering mot sykliske aksjer økt, primært teknologiselskaper. Fondet har fortsatt en kjerne av selskaper som betaler godt utbytte og som i hovedsak består av nytelsesmiddelselskaper og matvareprodusenter. Vår sykliske eksponering er i teknologisektoren samt i sensykliske selskaper som sementprodusenten Holcim og ABB. Verden står fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene fremover. Store ubalanser i statlige budsjetter løser seg ikke selv. Samtidig gjenstår en normalisering av rentenivåene. Dette krever etter vårt syn en selektiv risikotakning i årene fremover. Vi anser fortsatt at store og sikre aksjer gir det langsiktig beste forholdet mellom avkastning og risiko. 10 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

13 Carnegie Østeuropa Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Østeuropa MSCI Eastern Europa Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 28,6 % 15,6 % 2 år 109,9 % 64,6 % 3 år -45,3 % -27,8 % 4 år -37,4 % -20,5 % 5 år -16,1 % 1,5 % 10 år 162,8 % 193,9 % Siden start 151,4 % 199,9 % Årlig avkastning Fond Indeks ,6 % 15,6 % ,3 % 42,4 % ,9 % -56,1 % ,4 % 10,1 % ,9 % 27,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -1,8 % Standardavvik fond 28,0 % Standardavvik ref.indeks 30,3 % Konsistens 48,5 % Tracking error 13,2 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer Petropavlovsk 7,8 % Gazprom 7,6 % Dragon Oil 5,9 % Uralkali 5,6 % Bank of Georgia 4,7 % Magnit 4,6 % Mechel 4,5 % Sberbank 4,4 % Eurasian Natural Resources 4,2 % Mobile Telesystems 4,1 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Eastern Europe Index Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI Eastern Europe Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentral- og Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa steg med 28,6 % og oppnådde dermed en meravkastning på 12,9 % i forhold til referanseindeksen som steg med 15,6 %. De globale aksjemarkedene fortsatte den stigende trenden i 2010, og østeuropeiske markeder fulgte med. Fondets meravkastning i 2010 skyldes primært en rekke gode investeringer i Russland og Tyrkia. Russiske Uranium One steg med over 100 % i løpet av året dels som et resultat av stigende uranpriser, men enda viktigere utsikter til at selskapet får en ny dominerende hovedaksjonær i form av det russiske atomselskapet ARMZ. Uralkali steg med over 80 % for året som et resultat av stigende priser på pottaske, og utsiktene til at selskapet vil være i stand til å kjøpe opp et annet russisk pottaske selskap, Silvernit, til en attraktiv pris og dermed få økt markedsmakt. Fondets investeringer er det siste året justert litt mer i tematisk retning. I siste kvartal ble tyrkiske IS Reit og Emlak som er aktive i den tyrkiske eiendomssektoren kjøpt, samtidig som russiske Sberbank igjen er kommet inn i porteføljen. Strukturen i porteføljen kan kort skisseres som eksponering mot innenlandsk etterspørsel i Russland og Tyrkia, eksponering mot råvareetterspørsel og investering i gullselskaper som en hedge mot finansiell ustabilitet. Grunnet tilgangen på gode selskaper til attraktive priser fastholder vi en høy vekting i Tyrkia og Russland. På kort sikt bør man nok være litt forsiktig med nye investeringer ettersom markedsstemningen i øyeblikket er svært positiv, og markedene kan virke litt overkjøpte, men på lengre sikt er regionen meget attraktiv med noen av de billigste aksjemarkeder i verden. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 11

14 Carnegie Medical Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Medical MSCI World Health Care Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,4 % 1,8 % 2 år -2,9 % -1,7 % 3 år -9,8 % -3,1 % 4 år -16,7 % -13,5 % 5 år -12,5 % -12,7 % 10 år -29,9 % -38,3 % Siden start 67,6 % -16,9 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 1,8 % ,1 % -3,4 % ,0 % -1,4 % ,6 % -10,7 % ,9 % 0,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 6,4 % Standardavvik fond 19,8 % Standardavvik ref.indeks 14,6 % Konsistens 56,3 % Tracking error 15,6 % Information Ratio 0,4 10 største investeringer Roche Holding 7,1 % Novartis 6,8 % Bayer 5,4 % Carnegie Global Healthcare 4,7 % Gilead Sciences 4,2 % Celgene 3,9 % Pfizer 3,8 % Becton Dickinson 3,4 % Medco Health Solutions 3,1 % Medivir 2,7 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Healthcare Index Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale lege middelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produkt utvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical steg med 4,4 % og oppnådde dermed en meravkastning på 2,7 % i forhold til referanseindeksen som steg med 1,8 %. Selskaper innen legemiddelsektoren utviklet seg svakere enn andre sektorer i et år der investorer foretrakk sykliske aksjer og råvarer. Unntaket var mindre selskaper og bioteknologiforetak. Disse ble preferert av mer risikovillige investorer og i mange tilfeller også som et resultat av oppkjøpsrykter. Fondets undervekt i store farmasiselskaper bidro positivt til meravkastningen. Andre viktige positive bidrag kom fra fondets investering i Carnegie Global Healthcare med sin vekt på mindre legemiddelselskaper, og bioteknologiselskapene Medvir (god kliniske resultater med Hepatitis B), Alexion og Biomarin (begge nøt godt av spekulasjon om oppkjøp) samt helsetjenesteutstyr produsentene Fresenius og Mettler-Toledo. Psychiatric Solutions (psykiatriske sykehus) ble kjøpt samtidig som vi valgte å selge CVS Caremark etter at aksjen hadde steget kraftig. I tillegg ga Celgene og Teva et positivt bidrag etter vellykkede kliniske tester. Den største negative skuffelsen var Alapis, et gresk farmasiselskap som falt i kjølvannet av krisen som rammet Hellas. Med unntak av Alapis skyldes det negative bidrag fra farmasisektoren i hovedsak valutaeffekter. I løpet av det siste året har det blitt kjøpt elleve nye selskaper, ni selskaper er solgt og tre selskaper er blitt kjøpt opp. Antall aksjer i fondet var 37 ved utgangen av året. Vi anser at selskaper innen helsesektoren med gode produkter og/eller eksponering mot fremvoksende økonomier er attraktivt priset relativt sett i sektoren, men også absolutt sett. 12 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

15 Carnegie Norge Indeks Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Carnegie Norge Indeks OBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 17,0 % 18,0 % 2 år 95,3 % 101,1 % 3 år -7,2 % -5,1 % 4 år 3,7 % 7,8 % 5 år 37,8 % 44,1 % 10 år 118,0 % 104,4 % Siden start 354,5 % 300,1 % Årlig avkastning Fond Indeks ,0 % 18,0 % ,9 % 70,4 % ,5 % -52,8 % ,7 % 13,7 % ,9 % 33,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,7 % Standardavvik fond 23,5 % Standardavvik ref.indeks 23,6 % Konsistens 33,8 % Tracking error 1,9 % Information Ratio 0,4 Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks steg med 17,0 % i løpet av 2010, mens OBXindeksen på oslo Børs steg med 18,0 % i samme periode. Fondet har gjennom hele året hatt de samme aksjevektene som OBXindeksen på Oslo Børs, med unntak av en kontantandel på rundt 1 %. Mindreavkastningen knytter seg til fondets forvaltningshonorar og kontantandel i et positivt marked. Den sterkeste aksjen i OBX indeksen var cruiserederiet RCCL som steg med 87,5 %. Bedringen i cruisemarkedet fortsatte fra 09 med økt inntjening per passasjer, drevet hovedsakelig av økte billettpriser. En fallende kapasitetsøkning i årene som kommer har også bidratt til en positiv utvikling i inntjeningsestimatene. Årets taperaksje i OBX- indeksen ble solenergiselskapet Renewable Energy Corporation med et fall på 45 %. Operasjonelle utfordringer, spesielt i Norge og Sverige, kombinert med en generell usikkerhet rundt veksten og prisutviklingen i det globale solcellemarkedet har bidratt til kursfallet. 10 største investeringer Statoil 22,9 % DnB NOR 11,8 % Telenor 11,5 % Yara International 9,4 % Orkla 6,8 % Norsk Hydro 6,0 % Seadrill 4,3 % Petroleum Geo-Services 2,7 % Aker Solutions 2,4 % Storebrand 2,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks OBX Indeks Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 13

16 Carnegie Multifond Verdiutvikling siste 10 år Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Fordelingen mellom aksjer og renter blir kontinuerlig revektet etter allokeringskomiteens anbefaling som skal gi fondet en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Carnegie Multifond 50 % ST4X, 50 % OSEBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 12,5 % 12,0 % 2 år 51,5 % 48,4 % 3 år 13,5 % 8,9 % 4 år 23,3 % 17,8 % 5 år 44,7 % 37,2 % 10 år 134,9 % 113,4 % Siden start 417,4 % 461,0 % Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkeltinvesteringer og reallokering mellom de ulike markedene. Annualisert avkastning Fond Indeks Hittil i år 12,5 % 12,0 % 2 år 23,1 % 21,8 % 3 år 4,3 % 2,9 % 4 år 5,4 % 4,2 % 5 år 7,7 % 6,5 % 10 år 8,9 % 7,9 % Siden start 8,1 % 8,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,4 % Standardavvik fond 11,3 % Standardavvik ref.indeks 11,8 % Konsistens 49,6 % Tracking error 5,6 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer Statoil 5,1 % Sparebank 1 Ringerike 4,8 % Telenor 4,3 % Dnb Nor 4,1 % Yara International 3,7 % Spb 1 Nord-Norge 3,6 % Seadrill 3,5 % Bank 1 Oslo 3,5 % Sparebanken Vest 3,5 % Sparebanken Pluss 3,4 % Forvalters kommentar Carnegie Multifond steg med 12,5 % i 2010, mens referanseindeks steg med 12,0 %. Carnegie Multifond har hatt en overvekt av fondets midler investert i aksjer gjennom Overvekten innen aksjer bidro positivt på avkastningen frem til mai, da Oslo Børs hadde en positiv utvikling. Svak utvikling i aksjemarkedet over sommeren bidro til en mindreavkastning i fondet sammenlignet med referanseindeksen.utover høsten snudde imidlertid aksjemarkedene positivt igjen, drevet av økte forventninger til den globale veksten. Ved utgangen av året har fondet rundt 57 % av midlene i aksjer, og reflekterer vårt positive syn på aksjemarkedet fremover. Fordelingen mellom aksjer og renter blir kontinuerlig revektet etter allokeringskomiteens anbefaling og bidrar således til en differanseavkastning i forholdt til referanseindeks som består av 50 % OSEBX og 50 % ST4X. 14 Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks 50 % OSEBX + 50 % ST4X Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene

17 Rentemarkedet i 2010 To forhold satte sitt preg på rentemarkedet i 2010: Deflasjonsfrykt og gjeldskriser. Deflasjonsfrykten spredte seg gradvis utover i 2010 i takt med skuffende svak vekst i Europa og dernest USA. Gjeldstyngede husholdninger og banker førte til at det i økende grad ble trukket paralleller til den langvarige deflasjonspregede nedgangsperioden i Japan som startet på begynnelsen av 1990-tallet. På høsten hadde deflasjonsfrykt og generell risikoaversjon brakt amerikanske statsrenter ned mot bunnivåene vinteren Renten på 10-års amerikansk stat nådde i begynnelsen av oktober 2,39 %, et fall på nesten 1,5 % siden årets begynnelse. Vendepunktet i rentemarkedet kom da den amerikanske sentralbanken annonserte en ny runde med kvantitative lettelser og dermed bidro til ny vekstoptimisme utover vinteren. Etter en kraftig renteoppgang i årets siste måneder endte tiårs statsrente i USA kun ned 0,5 % ved årets utgang. Tyske statsrenter falt også kraftig frem mot høsten, til tross for at Tyskland i 2010 opplevde den høyeste veksten siden gjenforeningen og var det landet i den rike del av verden som vokste raskest. Fallet i tyske statsrenter var imidlertid forsterket av investorflukt mot tryggere havner etter at gjeldskrisen først rammet Hellas og senere spredte seg til de såkalte PIIGS (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania). Gjeldskrisen i Hellas førte til høyere kredittspreader også i det norske markedet. Kombinasjonen av stresstester fra Eurokommisjonen, og forlengelse av den Europeiske Sentralbankens (ECB) ekstraordinære likviditetsordninger førte til at spreadene avtok utover sommeren. I november brøt imidlertid gjeldskrisen ut på ny, men nå med Irland i sentrum. Mens krisen i Hellas var spesiell siden den var et resultat av politisk vanstyre, var krisen i Irland symptomatisk for de problemene en rekke land befant seg i etter at privat gjeld under finanskrisen nå var blitt et offentlig anliggende. I et svært integrert europeisk finansmarked ville tap kunne spre seg på uoversiktlig vis til finansinstitusjoner på tvers av landegrenser. Frykten for at gjeldskrisen ville spre seg ble reflektert i stigende statsrenter i en rekke sårbare europeiske land. Vekstbekymringer i USA og gjeldskrise i Eurosonen innebar at verken den amerikanske sentralbanken (FED) eller den europeiske (ECB) kunne øke sentralbankrentene i året som gikk. Norges Bank hadde ved inngangen til året hevet sentralbankrenten til 1,75 % og presentert en renteprognose som antydet skrittvis økning til 2,75 % ved utgangen av I lys av den svake vekstutviklingen i USA og Europa, måtte Norges Bank snart senke rentebanen og nøye seg med en renteoppgang til 2,0 % i mai. Det er ikke ventet at verken FED eller ECB kommer til å øke renten i 2011, og Norges Bank har kun indikert en renteøkning til 2,25 % i Renteforvaltningen i Carnegie 15 To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegies renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makro trender, mens kreditt eksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditets risikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnadseffektivt i lys av ny markeds informasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt- og likviditets risiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses. 15

18 Carnegie Pengemarked Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Pengemarked ST1X (dur. 0,25 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 2,5 % 2,3 % 2 år 6,5 % 4,4 % 3 år 13,6 % 10,6 % 4 år 18,8 % 15,5 % 5 år 22,0 % 18,7 % 10 år 52,0 % 48,4 % Siden start 167,6 % 180,6 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 2,5 % 2,3 % 2 år 3,2 % 2,2 % 3 år 4,3 % 3,4 % 4 år 4,4 % 3,7 % 5 år 4,1 % 3,5 % 10 år 4,3 % 4,0 % Siden start 5,1 % 5,3 % Risiko Durasjon 0,2 Rentefølsomhet 0,2 Standardavvik fond 1,3 % Standardavvik ref.indeks 0,8 % 10 største investeringer Spb 1 Boligkreditt 8,8 % Gjensidige Bank 8,1 % Bolig- og Næringsbanken 6,7 % Sp.banken Sogn og Fjordane 4,7 % Sp.banken Hedmark 4,7 % Bergen Kommune 4,7 % Bolig- og Næringskreditt 4,5 % Storebrand 4,4 % Svenska Handelsbanken 4,4 % Sp.bank 1 Buskerud-Vestfold 4,4 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST1X Investeringsmålet til Carnegie Pengemarked er å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Pengemarked plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Fondet har svært strenge plasseringsrammer, og investerer kun i de mest omsettelige sertifikatene utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Pengemarked egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Pengemarked ga en avkastning på 2,53 % i Fondet oppnådde dermed en meravkastning på 0,27 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 2,26 %. Siden finanskrisen høsten 2008 har forskjellen mellom Norges Banks styringsrente og 3 måneders pengemarkedsrente blitt redusert gradvis fra omlag 2 % til omlag 0,4 % i begynnelsen av Denne utviklingen snudde da det oppsto ny uro i finansmarkedene i mai. Påslaget på 3 måneders pengemarkedsrente ligger nå på omlag 0,6 %. I mai satte sentralbanken opp styringsrenten med 0,25 % -poeng til 2 % som følge av at aktiviteten i norsk økonomi hadde tatt seg opp. Styringsrenten har siden den gangen vært uendret. Tre måneders pengemarkedsrente steg med 0,41 % -poeng i løpet av året og endte på 2,60 % ved årets slutt. Risikopåslagene eller kredittspreadene økte marginalt i pengemakedet i 2010 som følge av de omtalte urolighetene. Carnegie Pengemarked har vært posisjonert for renteoppgangen og har dessuten vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning er oppnådd dels som resultat av redusert renterisko i forhold til referanseindeksen og dels som resultat av løpende høyere rente på investeringene. Fondet prises til en effektiv rente på 2,81 % ved utgangen av året. 16 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene

19 Carnegie Likviditet Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Likviditet ST2X (dur. 0,5 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 2,6 % 2,3 % 2 år 6,2 % 4,6 % 3 år 13,8 % 11,7 % 4 år 18,8 % 16,5 % 5 år 21,7 % 19,7 % 10 år 53,0 % 51,3 % Siden start 106,3 % 106,7 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 2,6 % 2,3 % 2 år 3,1 % 2,3 % 3 år 4,4 % 3,7 % 4 år 4,4 % 3,9 % 5 år 4,0 % 3,7 % 10 år 4,3 % 4,2 % Siden start 4,6 % 4,6 % Risiko Durasjon 0,4 Rentefølsomhet 0,4 Standardavvik fond 0,8 % Standardavvik ref.indeks 0,7 % 10 største investeringer Bolig- og Næringsbanken 8,1 % Storebrand 8,1 % Bergen Kommune 8,0 % Sp.banken Midt-Norge 7,6 % Vest Agder Fylkeskommune 6,8 % Sp.banken Pluss 5,4 % Gjensidige Nor Sparebank 5,2 % Norgeskreditt 4,3 % Sp.banken Nord-Norge 4,2 % Bolig- og Næringskreditt 4,1 % Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST2X Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og obligasjoner med løpetid under 12 måneder med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Carnegie Likviditet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjons kassers kapitaldekning. Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Likviditet egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Likviditet ga en avkastning på 2,64 % i Fondet oppnådde dermed en meravkastning på 0,31 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 2,33 %. Siden finanskrisen høsten 2008 har forskjellen mellom Norges Banks styringsrente og 3 måneders pengemarkedsrente blitt redusert gradvis fra omlag 2 % til omlag 0,4 % i begynnelsen av Denne utviklingen snudde da det oppsto ny uro i finansmarkedene i mai. Påslaget på 3 måneders pengemarkedsrente ligger nå på omlag 0,6 %. I mai satte sentralbanken opp styringsrenten med 0,25 % -poeng til 2 % som følge av at aktiviteten i norsk økonomi hadde tatt seg opp. Styringsrenten har siden den gangen vært uendret. Seks måneders pengemarkedsrente steg med 0,20 % -poeng i løpet av året og endte på 2,78 % ved årets slutt. Risikopåslagene eller kredittspreadene økte marginalt i pengemarkedet i 2010 som følge av de omtalte urolighetene. Carnegie Likviditet har vært posisjonert for renteoppgangen og har dessuten vært investert i kredittsertifikater og obligasjoner med lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning er oppnådd dels som resultat av redusert renterisko i forhold til referanseindeksen og dels som resultat av løpende høyere rente på investeringene. Fondet prises til en effektiv rente på 2,89 % ved utgangen av året. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 17

20 Carnegie Forvaltning Verdiutvikling siste 10 år Carnegie Forvaltning Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 (dur. 1 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 2,7 % 2,3 % 2 år 6,8 % 4,8 % 3 år 15,4 % 12,2 % 4 år 20,0 % 17,1 % 5 år 22,6 % 20,0 % 10 år 58,7 % 55,0 % Siden start 201,4 % 184,4 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 2,7 % 2,3 % 2 år 3,3 % 2,3 % 3 år 4,9 % 3,9 % 4 år 4,7 % 4,0 % 5 år 4,2 % 3,7 % 10 år 4,7 % 4,5 % Siden start 5,8 % 5,5 % Risiko Durasjon 1,0 Rentefølsomhet 1,0 Standardavvik fond 1,8 % Standardavvik ref.indeks 1,4 % 10 største investeringer Oslo Kommune 13,7 % Bolig- og Næringskreditt 8,6 % Storebrand Bank 7,3 % Sparebanken Midt-Norge 7,1 % Helgeland Sparebank 4,8 % Norgeskreditt 4,8 % Rygge Vaaler Sparebank 4,7 % Sparebanken Sør 4,7 % Sparebanken Hedmark 4,7 % Sparebanken Øst 4,7 % Obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Forvaltning plasserer andelseiernes midler i norske obligasjoner med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig rentebindingstid i fondet skal ikke overstige 2 år. Carnegie Forvaltning egner seg best for kapital plasseringer med tidshorisont utover 6 måneder. Forvalters kommentar Carnegie Forvaltning ga en avkastning på 2,74 % i Fondet oppnådde dermed en meravkastning på 0,42 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 2,32 %. Siden finanskrisen høsten 2008 har forskjellen mellom Norges Banks styringsrente og 3 måneders pengemarkedsrente blitt redusert gradvis fra omlag 2 % til omlag 0,4 % i begynnelsen av Denne utviklingen snudde da det oppsto ny uro i finansmarkedene i mai. Påslaget på 3 måneders pengemarkedsrente ligger nå på omlag 0,6 %. I mai satte sentralbanken opp styringsrenten med 0,25 % -poeng til 2 % som følge av at aktiviteten i norsk økonomi hadde tatt seg opp. Styringsrenten har siden den gangen vært uendret. 1 års obligasjonsrente, NIBOR, steg med 0,27 % -poeng i løpet av året og endte på 3,11 % ved årets slutt. Risikopåslagene eller kredittspreadene økte også for obligasjonsrentene i 2010 som følge av de omtalte urolighetene. Carnegie Forvaltning har vært posisjonert for renteoppgangen og har dessuten vært investert i kredittobligasjoner med lav grad av kredittrisiko. Fondets meravkastning er oppnådd som resultat av dels redusert renterisko i forhold til referanseindeksen og dels som resultat av løpende høyere rente på investeringene. Fondet prises til en effektiv rente på 3,06 % ved utgangen av året. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,35 % Minsteinnskudd Bankkonto ISIN nummer NO Oppstartsdato Referanseindeks ST3X 18 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene