Årsrapport Verdipapirfond

Transkript

1 c Årsrapport Verdipapirfond

2 Innhold Året som gikk Utfordringer i vest, soloppgang i øst Aksjeforvaltningen i Carnegie Carnegie Aksje Norge Carnegie Aksje Norden Carnegie Aksje Europa Carnegie WorldWide Carnegie Østeuropa Carnegie WorldWide Emerging Growth Carnegie Medical Carnegie Norge Indeks Carnegie Multifond Rentemarkedet i 2007 Renteforvaltningen i Carnegie Carnegie Pengemarked Carnegie Likviditet Carnegie Forvaltning Carnegie Obligasjon Årsregnskap for fondene Årsregnskap med noter Styrets beretning Revisors beretning Definisjoner Praktisk informasjon Tegnings- og innløsningsblankett Spareavtale Carnegie er en ledende uavhengig investeringsbank med nordisk fokus. Carnegie tilbyr tjenester innenfor virksomhetsområdene: Verdipapirhandel, Investment Banking, Kapitalforvaltning, Private Banking og Pensjonsrådgivning. Carnegie har rundt ansatte fordelt på kontorer i åtte land og er børsnotert i Stockholm. Produsert av Carnegie Kapitalforvaltning AS Foto: Joachim Lundgren Trykk: PDC Tangen

3 Året som gikk 2007 var et positivt børsår, men preget av tiltakende uro i andre halvår Carnegie WorldWide steg med over 11 %, mens verdensindeksen falt med 5 % Oljeprisen nådde nye rekorder - det norske aksjemarkedet var igjen blant verdens beste Økende frykt for resesjon i USA førte til en markant svekkelse av dollaren Krisen i det amerikanske boligmarkedet resulterte i finansielle tap i resten av verden - selv norske kommuner ble rammet Verdens økonomiske tyngdepunkt forflyttes Kina var for første gang den viktigste bidragsyteren til global vekst Vi forventer at svakere utvikling i amerikansk økonomi vil bli kompensert av fortsatt sterk vekst i fremvoksende økonomier. Lavere sentralbankrenter og etterhvert normaliserte kredittmarkeder vil igjen gradvis bedre vekstutsiktene i Europa og USA. Gjennom forvaltere som foretar aktive valg vil det være mulig å skape betydelige merverdier også i An independent Nordic investment bank

4 Utfordringer i vest, soloppgang i øst Imponerende vekst nytt økonomisk tyngdepunkt 2007 var et turbulent år i finansmarkedene, men det var også året da global vekst fortsatte å overraske. En global veksttakt på rundt 5 % årlig de siste fem årene er uten historisk sidestykke, og de fleste venter kun en moderat avmatning i Enda mer sensasjonelt er det faktum at den stabilt høye veksten skjuler en økonomisk revolusjon. Vekstens tyngdepunkt har de to siste årene gradvis forflyttet seg fra USA og østover. I 2007 sto Kina for første gang i moderne tid for det største bidraget til global vekst, og sammen sto Kina, India og Russland for halvparten av den globale veksten. Vel så bemerkelsesverdig er det kanskje at fremvoksende økonomier i stadig større grad markerer seg som viktige aktører i de globale kapitalmarkedene. Tiden da disse landene kun var destinasjoner for direkteinvesteringer er tydeligvis tilbakelagt. I siste del av 2007 markerte de seg ved flere anledninger som viktige investorer i tapsbelastede vestlige storbanker. Kontraster Det globale aksjemarkedet steg til nye rekorder i 2007, men aksjemarkedene ble i økende grad preget av usikkerhet og pessimisme utover i andre halvår. Uroen i finansmarkedene i USA og Europa bidro til å styrke troen på nedgangskonjunktur. Frykten for resesjon i USA fikk den amerikanske sentralbanken til å reagere med rentekutt. Samtidig var det nødvendig med store koordinerte likviditetsinnsprøytninger fra sentralbankene i USA og Europa for å sikre at bankmarkedene fungerte. Svekkelsen i vestens finanssystemer sto i sterk kontrast til den positive vekstutviklingen i øst som bidro til at materialvaresektoren og energiselskaper opplevde en aksjemarkedsoppgang på hele 23 %. Den svakeste sektoren i 2007 var finans med en nedgang på 12 %. Denne utviklingen er imidlertid ikke representativ for utviklingen i finanssektoren i mange fremvoksende økonomier som kjennetegnes av solid ekspansjon mot en stadig større middelklasse. Det er således betegnende at i et år der banksektoren i Europa og USA befant seg i en krise, var den indiske boligutlånsbanken HDFC den beste enkeltaksjen i vårt globale aksjefond Carnegie WorldWide. Aktiv forvaltning har gitt resultater Indeksforvaltning er en risikosport når vektene i indeksen ikke lenger er representative for dynamikken i verdensøkonomien. Gjennom aktiv forvaltning med fokus på globale trender og enkeltselskaper har Carnegie også i år lykkes i å skape en solid meravkastning i de fleste av sine fond. Carnegie WorldWide steg med 11,3 %, noe som ga en meravkastning på hele 16,3 % -poeng i forhold til den globale verdensindeksen. Carnegie Aksje Norge steg med 14,4 % og oppnådde en meravkastning på 4,2 % -poeng. Også Carnegie Østeuropa hadde en avkastning på 14,4 %, noe som er 5,0 % -poeng mer enn fondets referanseindeks. Moderat optimisme Etter flere år med rekordavkastning i aksjemarkedene var forventningene ved inngangen til 2007 moderat optimistiske. Høykonjunkturen hadde eliminert det meste av global ledig kapasitet og arbeidsmarkedet i mange land var stramt. Samtidig bidro vekst i fremvoksende økonomier til press i råvaremarkedet. Et økt lønns- og kostnadspress ville ventelig måtte legge press på marginene i foretakssektoren. I tillegg økte bekymringen for utviklingen i USA, der boligmarkedet hadde svekket seg kraftig de siste månedene i De fleste anså likevel dette innledningsvis som et USA-spesifikt problem, men med potensielle negative ringvirkninger gjennom redusert handel. Et amerikansk konsumbortfall ville i verste fall bidra til en markant svekkelse av den østasiatiske vekstdynamikken. Håpet var likevel at veksten i resten av verden ville kompensere for svakere vekst i USA og sikre inntjeningen i foretakssektoren. Amerikansk konsumvekst overrasker igjen Ved inngangen til 2007 var det noen enslige bjørner som forutså en nær forestående konsumdrevet resesjon i USA. Igjen lot disse seg overraske av at den amerikanske konsumenten fortsatte sin høye konsumvekst gjennom Dette til tross for at boligmarkedet opplevde en kraftig korreksjon. Samtidig som frykten for resesjon i USA spredte seg i finansmarkedene, steg veksten i tredje kvartal til 5 %, den høyeste kvartalsvise veksten siden Høy konsumvekst fikk nå støtte av en kraftig økning i eksporten. Gjennom flere år med dollarsvekkelse opplevde amerikanske foretak en kraftig bedret konkurranseevne. Årsaken til den høye konsumveksten kunne spores i et fortsatt godt arbeidsmarked og god lønnsvekst. Samtidig synes svekkelsen i boligmarkedet i liten grad å bekymre den jevne amerikaner. Boligprisfallet var i snitt 7 % det siste året, og selv om enkelte regioner har opplevd prisfall på over 20 %, må dette ses i 2

5 sammenheng med en oppgang de siste 10 årene på godt over 100 %. Antallet usolgte boliger befinner seg på rekordhøye nivåer samtidig som at boligprisfallet akselerer og arbeidsledigheten stiger. I tillegg står global vekst overfor en helt ny og uventet utfordring etter at boligkrisen i USA tok en uventet global vending. Subprime I mars 2007 kom de første nyhetene om nedleggelser og konkurser blant utlånere i det såkalte subprime -segmentet i USA. Dette dreide seg om utlån til husholdninger som enten hadde for lav eller for dårlig kreditthistorikk til å kvalifisere til ordinære boliglån. Subprime -lån utgjorde på dette tidspunktet omlag 20 % av alle nye boliglån og 10 % av boliglånsmassen. Stigende sentralbankrenter i USA resulterte i mislighold og deretter tap og tapsavsetninger i flere av de største amerikanske bankene. Salg av strukturerte produkter hadde de siste årene bidratt til å gjøre disse bankene til markedets mest lønnsomme virksomheter. Ved å etablere investeringsselskaper utenfor egen balanse hadde de vært viktige kjøpere av dårlig sikret amerikansk boligkreditt som etterpå ble pakket inn (strukturert) og solgt videre til finansielle aktører over hele verden. Siden denne aktiviteten ikke var ventet å berøre deres egen balanse, var risikohåndteringen underordnet. Dette bidro til den kraftige veksten i lån til låntakere uten betalingsevne i USA og dermed til det enorme tapsomfanget og ikke minst til spredningen av tapene utenfor USAs grenser. Sommeren 2007 visste ingen lenger nøyaktig hvor stort tapsomfanget var og langt mindre hvor tapene lå gjemt. Denne usikkerheten bidro til å lamme deler av finansmarkedet utover høsten Likviditetstilførsel Kostnadene ved kortsiktige utlån mellom banker skjøt i været. Bare gjennom koordinerte likviditetsinnsprøytninger lyktes det sentralbankene å forhindre likviditetstørke. Ved et par anledninger måtte den amerikanske sentralbanken tilføre like mye likviditet som etter 11. september I løpet av høsten så den amerikanske sentralbanken seg nødt til først å kutte renten med 0,5 % -poeng og i neste omgang med ytterligere 0,25 % -poeng. Dette bidro til å berolige markedene. Likevel har verken den amerikanske eller den europeiske sentralbanken lykkes fullt ut med å normalisere bankmarkedene. Strammere finansmarkeder har ikke bare økt kostnadene ved kreditt for husholdningene, men har også økt kostnadene ved investeringsaktivitet generelt. Kombinasjonen av dyrere kreditt både for husholdninger og bedrifter og et boligmarked i fritt fall har bidratt til at det nærmest er konsensus i markedet at USA vil befinne seg i en resesjon i

6 Den asiatiske konsumenten overtar Frem mot sommeren 2007 hadde optimismen steget kraftig i finansmarkedene og vekstindikatorene for USA pekte på ny oppover. Spesielt i Tyskland, men også ellers i Europa var utviklingen svært positiv og troen på Asia som en ny global vekstdriver ble sterkere. Bedriftene leverte gode resultater som løftet aksjemarkedene til nye rekordnivåer. Troen på at globaliseringen ville sikre rekordhøye profittrater i mange år fremover spredte seg i finansmarkedet. Frykten for en utbrent amerikansk konsument ble erstattet av optimisme knyttet til den fremadstormende asiatiske. I motsetning til 90-tallet, som var preget av utallige kriser, fremsto fremvoksende økonomier nå som svært robuste med høye internasjonale valutareserver, sterke offentlige balanser og god makroøkonomisk styring. Kredittilgjengelighet Det største usikkerhetsmomentet i 2008 vil være tilgangen på likviditet og kreditt i Europa, USA og ikke minst i resten av verden. I 2007 viste sentralbankene at de tok denne utfordringen svært alvorlig og flere koordinerte tiltak ble iverksatt. Vi tror at sentralbankene gradvis vil lykkes med å normalisere bankmarkedene. Dette vil være viktig både for å sikre kredittilgjengelighet i hjemmemarkedene og forhindre at kapital trekkes tilbake fra lønnsomme investeringer i fremvoksende økonomier som vil føre til svekkelse av den gode trenden vi opplever der. Det er i dag tilnærmet markedskonsensus at USA står overfor en resesjon. Mye negativt er derfor allerede priset inn i aksjekursene i USA og implisitt Europa. Dersom vi unngår en langvarig resesjon i 2008, vil høy strukturell vekst i Asia med stor sannsynlighet fortsette å sikre god avkastning i mange aksjemarkeder. Mye taler likevel for at 2008 vil bli like krevende som Vi befinner oss i en tid der eksisterende økonomiske modeller har dårlig forklaringskraft og makroøkonomisk usikkerhet vil således fortsatt prege markedene. Sikkert er det imidlertid at også 2008 vil gi muligheter for god avkastning for de aktive forvaltere som lykkes i å velge de riktige selskapene. Verdipapirfond vs strukturerte produkter De aller fleste investorer som har investert sine midler i en veldiversifisert portefølje av verdipapirfond har opplevd en god avkastning på de plasserte midlene over tid. Verdipapirfond er en oversiktlig og enkel spareform som over tid gir et fornuftig forhold mellom den risiko man tar og den avkastning man oppnår. Vi i Carnegie Kapitalforvaltning AS er stolte over den avkastning fondene våre har gitt og at vi tilhører en eksklusiv gruppe aktive forvaltere som år etter år har klart å levere meravkastning. Vi er også stolte over at vi aktivt har frarådet våre kunder å investere i strukturerte produkter. Ikke fordi det prinsipielt er noe galt med et strukturert produkt, men fordi vi hver gang vi har tatt oss tid til å analysere slike produkter har konkludert med at de både har vært dyre og dårlige. Det har simpelthen vært en unødvendig dyr og komplisert måte for en investor å delta i et marked på. Når vi da vet at også likviditeten er svak, og at disse produktene ikke er i nærheten av verdipapirfondet som spareform når det gjelder lovregulering og offentlig tilsyn, kan man undre seg over det omfang strukturerte produkter har fått. Vi tilhører dem som håper høstens hendelser vil endre på dette, og at verdipapirfond i 2008 igjen vil overta rollen som den dominerende spareform blant nordmenn flest. Utviklingen i rentemarkedene i 2007 (10 års statsobligasjoner) 5,80 5,40 5,00 4,60 4,20 3,80 3,40 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Utviklingen i aksjemarkedene i 2007 (lokal valuta) 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Global vekst (i BNP faste priser) Q Q USA 10 år stat Tyskland 10 år stat Norge 10 år stat USA (S&P500 Index) Oslo Børs (OSEBX) Europa (Euro Stoxx 500 Index) Japan (Nikkei Index) Verden Utviklede økonomier Fremvoksende markeder Kilde: IMF 4

7 Aksjeforvaltningen i Carnegie All aksjeforvaltning i Carnegie Asset Management har basis i en felles investeringsstrategi. Vi søker først å identifisere de globale trendene som i fremtiden kommer til å skape de største verdiene. Samtidig analyseres den makroøkonomiske situasjonen og forventet utvikling. Sammen med de langsiktige trendene sier dette oss noe om vekstpotensialet innen de forskjellige sektorene. Denne brede analysen av vekstpotensialet for økonomien generelt og innen sektorer spesielt danner bakteppet når våre forvaltere skal velge ut enkeltaksjer og finne frem til de selskaper som har best forutsetninger for å lykkes. Når man ser bakover i tid, er de lange trendene enkle å identifisere. Ett eksempel er de siste tiårenes utvikling innen telekommunikasjon og den enorme informasjons tilgjengeligheten dette har medført. I tillegg til at en ny industri har vokst frem, med de avkastningsmulighetene det har gitt, har denne utviklingen hatt vidtrekkende konsekvenser også for andre sektorer. Teknisk, økonomisk, politisk og demografisk utvikling utgjør således grobunnen for mange slike trender. Det å forstå utviklingen og tidlig kunne identifisere disse langsiktige globale trendene, samt å kunne vurdere hvilke verdier som blir skapt på grunn av dem, mener vi er den beste måten å velge de rette investeringsområdene på. Aksje Selskap Investeringstrend Sektor Makro Selv om man har funnet frem til slike investeringstrender, betyr ikke det at aksjeinvesteringer her vil gi avkastning umiddelbart. Den makroøkonomiske utviklingen betyr mye for verdivurderingen i aksjemarkedet, og dette er derfor en viktig del av den totale analysen. De identifiserte trendene og den makroøkonomiske situasjonen brukes til å analysere hvilke sektorer som påvirkes positivt eller negativt av utviklingen fremover. Sektorer som vi mener vil være fremtidens vinnere overvektes i porteføljen, mens sektorer vi mener vil ha lav vekst undervektes. Når vekstsektorer er blitt identifisert, gjenstår valg av selskaper innen disse sektorene. Det er Carnegies filosofi at de markedsledende og toneangivende selskapene i slike sektorer vil ha størst vekstpotensial, og vi søker å finne de mest attraktive investeringene gjennom fundamental analyse av det enkelte selskap og dets konkurranse situasjon. Det er en absolutt obligatorisk del av forvaltningsprosessen å evaluere det enkelte selskap og den enkelte aksje mot Carnegies egne nedfelte kriterier. Det er nødvendig å ha inngående kjennskap til hvert selskap vi investerer i eller vurderer å investere i, for å kunne bedømme hvordan forandringer i omverdenen vil påvirke det enkelte selskap. Av den grunn vil man finne kun aksjer i de fleste av alle Carnegies porteføljer. Våre forvaltere og analytikere har dermed mulighet til å ha inngående kjennskap til alle selskapene i porteføljen samtidig som de nøye overvåker selskapenes rammebetingelser i forhold til konkurrenter og myndigheter. Kriterier for aksjeutvelgelse Dyktig ledelse Dominerende posisjon Konkurranseevne Strategisk merittliste Høy kontantstrøm Lav gjeldsgrad Stabil inntjeningsvekst Corporate Governance Lett omsettelige aksjer Til slutt er det avgjørende at aksjen er attraktivt priset. Et veldrevet selskap med god inntjening som vi regner med vil påvirkes positivt av investerings trendene skal ikke nødvendigvis være en del av porteføljen. Hvis forventningene markedet har lagt til grunn ved prising av aksjen etter vår mening er for høy, er aksjen for dyr. Et annet viktig punkt er at aksjen er likvid slik at vi ved eventuelt salg oppnår riktig markedspris. Det å velge rett aksje til rett pris er selve kunsten i såkalt stock-picking. 5

8 Carnegie Aksje Norge Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Aksje Norge Oslo Exchange Mutual Fund Index (OSEFX) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 14,4 % 10,2 % 2 år 55,5 % 46,6 % 3 år 123,0 % 104,8 % 4 år 216,3 % 184,7 % 5 år 365,3 % 338,0 % Siden start 755,8 % 366,3 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 10,2 % ,9 % 33,0 % ,4 % 39,8 % ,9 % 39,0 % ,1 % 53,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,7 % Standardavvik fond 20,9 % Standardavvik ref.indeks 20,4 % Konsistens 57,7 % Tracking error 6,8 % Information Ratio 0,8 10 største investeringer Orkla 9,9 % Telenor 9,2 % StatoilHydro 8,8 % DnB NOR 7,8 % Seadrill 4,8 % Yara International 4,8 % Norsk Hydro 4,7 % Petroleum Geo-Services 4,5 % Sevan Marine 3,8 % Prosafe 3,5 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks Oslo Børs Fondsindeks Aksjefondet Carnegie Aksje Norge har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er Oslo Børs Fondsindeks. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norge investerer i all hovedsak i de mest solide og likvide selskapene notert på Oslo Børs, og har normalt en lang investerings horisont på aksje plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norge steg med 14,4 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 4,2 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 10,2 %. Meravkastningen til fondet skyldes i hovedsak riktige aksjevalg, og særlig aksjevalgene innen industrisektoren, materialsektoren og stabilt konsum ga gode positive bidrag. Fondets investering i Golden Ocean ga det største bidraget til meravkastningen. Selskapet opplevde nok et godt år etter at tørrbulkratene steg med hele 136 % som følge av sterk etterspørselvekst etter kull og jernmalm. Den nest viktigste positive bidragsyteren var Orkla som steg med 49 % i En betydelig andel av verdistigningen til Orkla skyldes selskapets investering i REC som nå står for halvparten av markedsverdien til Orkla. REC steg med 142 % i fjor, men var fondets viktigste negative bidragsyter på grunn av fondets undervekt gjennom året. De sterkeste sektorene på Oslo Børs var industri og energileveranser. Industriselskapene steg i snitt med 43 % i 2007 og de beste aksjene i sektoren var tørrbulkselskapene Golden Ocean (+203 %), kartselskapet Blom (+194 %), solenergiselskapet REC (+142 %) og Jinhui (+86 %). Den svakeste sektoren var stabilt konsum som endte ned 15 %. Dette skyldes i stor grad svak utvikling blant fiskeoppdretterne. Svak prisutvikling og sykdomsproblemer, hovedsakelig i Chile, bidro til reduserte volumer og økte kostnader for flere aktører. Fondets undervekt i IT ga et negativt bidrag til avkastningen, mens undervekten i finans ga et nesten like stort positivt bidrag. I sum var sektorbidragene ubetydelige. Det knytter seg mye usikkerhet til den amerikanske vekstutviklingen i 2008, men fortsatt høy vekst i fremvoksende økonomier vil også i 2008 kunne sikre god inntjening i norske selskaper. Fortsatt høy innenlandsk aktivitet vil kunne gi støtte til andre sektorer. Et kraftig fall i oljeprisen utgjør fortsatt den største risikoen for det norske aksjemarkedet. Fondet vil i enda større grad fokusere på store selskaper som har en stabil inntjening og god visibilitet i Samtidig ønsker vi å redusere andelen i høyt prisede vekstselskaper som vil være mest utsatt ved en konjunkturnedgang. Unntaket vil være utvalgte selskaper i oljeservicesektoren der vi mener vekstforventningene er av en mer strukturell karakter. 6 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

9 Carnegie Aksje Norden Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Aksje Norden MSCI Nordic Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,5 % 5,6 % 2 år 28,2 % 36,1 % 3 år 65,9 % 74,9 % 4 år 87,1 % 102,6 % 5 år 146,4 % 180,3 % Siden start 490,4 % 391,1 % Årlig avkastning Fond Indeks ,5 % 5,6 % ,7 % 28,9 % ,5 % 28,5 % ,8 % 15,8 % ,7 % 38,4 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 2,1 % Standardavvik fond 19,7 % Standardavvik ref.indeks 23,6 % Konsistens 47,6 % Tracking error 9,6 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer Nokia 8,6 % Novo Nordisk 5,2 % StatoilHydro 5,1 % Swedish Match 5,0 % Fortum 4,9 % Hennes & Mauritz 4,9 % Vestas Wind Systems 4,3 % Svenska Handelsbanken 4,0 % Danske Bank 3,8 % Orkla 3,7 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Nordic Index Carnegie Aksje Norden har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI Nordic Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Norden investerer i likvide norske, svenske, danske og finske aksjer. Carnegies nordiske fokus gjør at dette nordiske fondet i spesiell grad nyter godt av den lokale kompetanse og tilstedeværelse selskapet har i alle de fire nordiske landene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Norden steg med 4,5 % siste år og oppnådde dermed en mindreavkastning i forhold til referanseindeksen som steg med 5,6 % viste seg å bli et år med svært ulik utvikling i de ulike nordiske markedene. Mens finske og norske aksjer steg med henholdsvis 21 % og 10 %, falt det svenske aksjemarkedet med nesten 7 %. Danmark endte et sted i midten med en oppgang på 5 %. Carnegie Norden var i perioden nøytralvektet i Norge og Sverige, men tapte på en undervekt i Finland. Etter å ha ligget et godt stykke bak referanseindeksen i midten av året, lykkes fondet å ta igjen mye av det tapte i andre halvår. Aksjen som bidro mest til avkastningen var ABB som etter at aksjen ble kjøpt i andre kvartal steg med 37 %. Selskapet har de siste årene opplevd en kraftig etterspørselsvekst, samtidig som de har lykkes i å holde kostnadene nede. Markedet for kraftleveranse, som står for 50 % av ordreinngangen, understøttes av utviklingen både i utviklede og fremvoksende økonomier. Nest viktigste bidragsyter til avkastningen var Vestas Wind Systems. I kjølvannet av en kraftig økende interesse for alternativ energi, steg aksjen med 107 % i løpet av året. Andre viktige positive bidragsytere var den finske kjernekraftprodusenten Fortum og norske Orkla. Fondet tapte mest på sin undervekt i finske Nokia som steg med nesten 80 % i fjor. Nokia lykkes i 2007 å øke sin globale markedsandel for mobiltelefoner til 39 %. Carnegie Norden har i løpet av 2007 endret en betydelig undervekt innen industrisektoren til en betydelig overvekt gjennom kjøp av blant annet ABB, Orkla, AP Møller og Vestas Wind Systems. De største sektorielle undervektene er ved inngangen av 2008 IT og Finans. Utviklingen i de nordiske aksjemarkedene vil i 2008 i stor grad avhenge av utviklingen i USA. Vi tror likevel at selv ikke en potensiell resesjon i USA vil kunne knekke den positive utviklingen vi ser i fremvoksende økonomier. Høy strukturell vekst her vil dermed bidra til at globalt orienterte selskaper og råvarebasert virksomhet fortsatt kan levere gode resultater. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 7

10 Carnegie Aksje Europa Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Aksje Europa MSCI Europa Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -4,6 % -0,8 % 2 år 19,6 % 22,8 % 3 år 55,3 % 49,2 % 4 år 90,4 % 63,9 % 5 år 146,1 % 119,2 % Siden start 30,0 % 13,8 % Årlig avkastning Fond Indeks ,6 % -0,8 % ,5 % 23,7 % ,8 % 21,6 % ,7 % 9,9 % ,2 % 33,7 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,5 % Standardavvik fond 15,0 % Standardavvik ref.indeks 15,7 % Konsistens 56,4 % Tracking error 6,6 % Information Ratio 0,2 10 største investeringer EdF (Frankrike) 7,0 % Nestlé (Sveits) 5,2 % Fred. Olsen Energy (Norge) 5,2 % Siemens (Tyskland) 5,2 % BA Tobacco (Storbritannia) 5,1 % Total (Frankrike) 4,6 % E.ON (Tyskland) 4,5 % Rio Tinto (Storbritannia) 3,9 % Synthes (Østerrike) 3,9 % Diageo (Storbritannia) 3,7 % Carnegie Aksje Europa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI European Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamental analyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie Aksje Europa har mulighet til å investere i alle aksjemarkedene i Europa. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investeringshorisont på aksjeplasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Aksje Europa falt med 4,6 % siste år og oppnådde en mindreavkastning på -3,9 % -poeng i forhold til referanseindeksen. Etter fire år med god avkastning var oppgangen i det europeiske aksjemarket mer moderat i 2007, men svakt negativt målt i norske kroner. Carnegie Aksje Europa utviklet seg svakere enn markedet generelt som et resultat av relativt svakere utvikling i fondets aksjer, primært innen finans- og industrisektoren. I løpet av året har fondet vektet seg kraftig ned i finanssektoren som i dag utgjør fondets største sektorundervekt. Fondet har også i løpet av året redusert den regionale overvekten i Sør-Europa til en svak undervekt. Eksponeringen mot Øst-Europa er også redusert ytterligere og utgjør nå kun 4 %. De frigjorte midlene er i stedet investert i Sentral-Europa, hovedsakelig i Tyskland. Fondets beste aksje i 2007 var det franske energileveranseselskapet EdF som oppnådde en god kursutvikling i et europeisk energimarked preget av konsolideringer. En annen viktig positiv bidragsyter var det angloaustralske gruveselskapet Rio Tinto som steg med over 90 % gjennom året som et resultat av sterke råvaremarkeder og oppkjøpsrykter. Stabile vekstselskaper vil fortsatt utgjøre kjernen av fondets investeringer. Videre anser vi at store kvalitetsselskaper er attraktivt priset sett i lys av at slike selskaper ofte slår markedet i perioder med svakere vekst. Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,6 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Europe Index 8 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

11 Carnegie WorldWide Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie WorldWide MSCI World Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 11,3 % -5,0 % 2 år 29,0 % 5,5 % 3 år 74,0 % 28,4 % 4 år 84,9 % 33,8 % 5 år 130,7 % 72,0 % Siden start 339,4 % 133,4 % Årlig avkastning Fond Indeks ,3 % -5,0 % ,9 % 11,1 % ,9 % 21,6 % ,2 % 4,3 % ,8 % 28,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 5,8 % Standardavvik fond 17,3 % Standardavvik ref.indeks 15,9 % Konsistens 59,2 % Tracking error 9,4 % Information Ratio 0,6 10 største investeringer BA Tobacco (Storbritannia) 6,4 % E.ON (Tyskland) 6,3 % HDFC (India) 5,9 % Japan Tobacco (Japan) 5,7 % EdF (Frankrike) 5,5 % Nestlé (Sveits) 4,8 % Sinopec (Kina) 4,5 % Rio Tinto (Storbritannia) 4,1 % Total (Frankrike) 3,9 % Roche Holding (Sveits) 3,3 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,4 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI World Index Carnegie WorldWide har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanseindeks er MSCI World Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide har mulighet til å investere i alle verdens aksjemarkeder. Fondet investerer i likvide aksjer og har normalt en lang investerings horisont på plasseringene. Forvalters kommentar Carnegie Worldwide steg med 11,3 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 16,3 % -poeng i forhold til referanseindeksen som falt med 5,0 %. Meravkastningen i fondet kan tilskrives gode aksjevalg i de fleste sektorer. Det største positive bidraget kom likevel fra fondets aksjevalg innen finans, energileveranse og materialvarer. I lys av at finansektoren utviklet seg svært svakt i 2007, er det mest bemerkelsesverdige at fondets beste aksje er den indiske boligutlånsbanken HDFC. Selskapet steg med nesten 90 % i 2007 og er en svært veldrevet bank eksponert mot en hurtig voksende indisk middelklasse. Det franske energileveranseselskapet EdF og tyske E.ON ga også viktige positive bidrag til avkastningen. Begge selskapene opplevde kraftig kursoppgang i et europeisk energimarked som preges av konsolideringer. Materialvarer er den sektoren som globalt steg mest i Fondets investeringer i det angloaustralske gruveselskapet Rio Tinto ga et viktig bidrag til avkastningen etter at høye råvarepriser og oppkjøpsrykter løftet aksjen med over 90 % gjennom året. Forøvrig finner vi også i år det kinesiske raffineriet Sinopec og den Hongkong baserte klesprodusenten Esprit blant fondets ti største positive bidragsytere. Ved utgangen av året var fondets største overvekter i stabilt konsum og energileveranse, mens den største undervekten var i finanssektoren. Fondet har fortsatt en lav eksponering mot det amerikanske aksjemarkedet, men eksponeringen er økt noe i forhold til tidligere år. Vi beholder strategien om å ha en kjerne bestående av stabile vekstselskaper med høy fri kontantstrøm og høye utbetalinger av utbytte som inkluderer både Nestlé, Novartis og BA Tobacco. Asia er fortsatt et interessant område med sin kombinasjon av sterk økonomisk vekst, høy inntjeningsvekst og god tilgang på likviditet. Vi foretrekker å investere i asiatiske selskaper med eksponering mot lokal etterspørsel fremfor typiske eksportselskaper. Fondets brede eksponering i store stabile selskaper i tillegg til mer vekstorienterte selskaper, er i overensstemmelse med våre forventninger for Vi anser at store kvalitetsselskaper er attraktivt priset i globale markeder sett i lys av at slike selskaper ofte slår markedet i perioder med svakere vekst. Vår strategi er fortsatt eksponering og nyinvesteringer i fremvoksende markeder som også i 2008 vil ha flere interessante investeringsmuligheter. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 9

12 Carnegie Østeuropa Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Østeuropa MSCI EasternEurope Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 14,4 % 9,4 % 2 år 53,3 % 39,7 % 3 år 148,9 % 119,5 % 4 år 243,5 % 192,8 % 5 år 382,4 % 336,6 % Siden start 359,4 % 312,9 % Årlig avkastning Fond Indeks ,4 % 9,4 % ,9 % 27,6 % ,4 % 57,2 % ,0 % 33,4 % ,4 % 49,1 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 0,6 % Standardavvik fond 24,6 % Standardavvik ref.indeks 29,3 % Konsistens 48,8 % Tracking error 12,4 % Information Ratio 0,1 10 største investeringer Gazprom Adr UK 9,5 % Sberbank GDR 7,6 % Ceske Energeticke Zavody 4,7 % Sekerbank 4,5 % CTC Media 4,3 % XXI Century Investment 4,0 % Turkiye Garanti Bankasi 3,9 % Turkiye Halk Bankasi 3,9 % East Cap Expl Financial 3,8 % MMC Norilsk Nickel Adr UK 3,6 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,5 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Eastern Europe Index Carnegie Østeuropa har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI Eastern Europe Index. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Carnegie Østeuropa er et emerging market aksjefond. Vekstmulighetene for aksjer i de nye voksende markedene er generelt høyere enn i de etablerte, modne markedene. Fondet investerer i aksjemarkedene i Sentral- og Øst-Europa, som vurderes å ha et høyere inntjeningspotensial enn andre emerging markets. Forvalters kommentar Carnegie Østeuropa steg med 14,4 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 5,0 % -poeng i forhold til referanseindeksen som steg med 9,4 % viste seg å bli nok et godt år for de østeuropeiske aksjemarkedene. Etter en forholdsvis urolig periode i første halvår utviklet markedene seg positivt etter sommeren. Dette ble understøttet av et positivt syn på fremvoksende økonomier og god tilgang på likviditet. De største positive bidragene til avkastningen sto fondets tyrkiske aksjer for. Det tyrkiske bankmarkedet er i kraftig vekst som et resultat av de siste årenes markedsrettede økonomiske politikk. Tyrkie Garantibankasi hadde det største bidraget til avkastningen etter å ha steget med hele 145 % gjennom året. Det nest viktigste positive bidraget kom fra konkurrenten Sekerbank som opplevde en oppgang på hele 115 %. Også det ukrainske eiendomsselskapet XXI Century Investentments ga et viktig positivt bidrag etter en oppgang på 85 %. Fondets største negative bidragsyter var uranutvinningsselskapet Urasia Energy. Etter et betydelig kursløft i årets første måneder falt aksjeverdien grunnet spekulative posisjoner som bidro til et kraftig prisfall på uran. Vi har imidlertid fortsatt tro på selskapets langsiktige potensial. Den kortsiktige utviklingen i regionen vil avhenge av utviklingen i den globale økonomien, men på lengre sikt vil konvergensen mot vestlige økonomiske nivåer være den viktigste drivkraften til aksjemarkedene. Fondets investeringer har de siste årene i økende grad forskjøvet seg fra Sentral-Europa og sørøstover. Tyrkia fremstår som et av fondets viktigste investeringsområder. Høy strukturell vekst gjør Tyrkia til den store nye konvergenshistorien i Europa. Videre har fondet beholdt en eksponering på omlag 50 % i Russland. Vi tror at våre russiske investeringer fortsatt vil gi et viktig positivt bidrag til fondets avkastning. Slik vi ser det vil den markedsliberale Medvedev som ny president og Putin som sannsynlig statsminister sikre stabil økonomisk utvikling fremover. Vi tror derfor at Russland forblir attraktivt for investorer, ikke minst fordi aksjene der fortsatt er gunstig priset. Den største risikoen er åpenbart et kraftig fall i oljeprisen. 10 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

13 Carnegie WorldWide Emerging Growth Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie WorldWide Emerging Growth MSCI World Growth Index (Net dividends) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,5 % 0,0 % 2 år 8,1 % 6,5 % 3 år 22,5 % 29,5 % 4 år 30,0 % 30,5 % 5 år 81,7 % 61,4 % Siden start 64,5 % 49,5 % Årlig avkastning Fond Indeks ,5 % 0,0 % ,5 % 6,5 % ,3 % 21,5 % ,1 % 0,8 % ,8 % 23,6 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 3,6 % Standardavvik fond 17,6 % Standardavvik ref.indeks 13,7 % Konsistens 55,4 % Tracking error 9,1 % Information Ratio 0,4 10 største investeringer Vestas Wind Systems 6,7 % Sinopec 6,2 % Raffles Education Corp 5,9 % Microsoft 5,4 % India Cements 5,0 % Bharti Airtel 4,6 % Potash Corporation 4,3 % FMC Technologies 4,0 % Cisco Systems 3,9 % Solarworld 3,8 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 2,0 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI World Growth Index Carnegie WorldWide Emerging Growth har som investeringsmål å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondets referanse indeks er MSCI World Growth Index. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for forvaltningen. Carnegie WorldWide Emerging Growth vil fortrinnsvis investere i unge, innovative selskaper som forventes å få en høyere vekst enn markedet. Fondet søker kandidater globalt uten geografiske eller sektormessige begrensninger for å sikre størst mulig fleksibilitet til å investere i de mest interessante selskapene. Forvalters kommentar Carnegie Emerging Growth steg med 4,5 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på hele 4,5 % -poeng i forhold til referanseindeksen som var uendret var et godt år for fondet. Meravkastningen kan i første rekke forklares ved fondets investeringer innenfor alternativ energi, energi og fremvoksende markeder. Carnegie Emerging Growth har som mål å skape langsiktig avkastning gjennom å investere i selskaper der enten inntekter eller overskuddet forventes å vokse raskere enn markedet generelt. Fondet er i dag investert innen fem investeringstemaer: Fremvoksende markeder (32 %), det digitale hjem (26 %), unike vekstselskaper (10 %), energi (14 %) og alternativ energi (18 %). Fondet har økt andelen som er investert innen alternativ energi fra 8 % ved begynnelsen av året til 18 % ved årsslutt. Blant årets viktigste positive bidragsytere finner vi to av selskapene som ble kjøpt i 2007: Den danske vindturbinprodusenten Vestas Wind Systems og den ledende produsenten av solpaneler, amerikanske First Solar. Vi har stor tro på at et stadig større fokus på fornybar energi gir gode utsikter for bedrifter innen denne sektoren i årene som kommer. Selv om veksten i 2008 vil avta, tror vi ikke på noe globalt resesjonsscenarie. Men det er likevel verdt å merke seg at krisen i det amerikanske boligmarkedet ikke er over og en resesjon i USA er heller ikke usannsynlig. Vi forventer også at nye tap forbundet med det amerikanske boligmarkedet vil offentliggjøres utenfor USAs grenser. I lys av dette mener vi at investorene må forberede seg på lavere avkastning og høyere volatilitet i året som kommer. For en tålmodig og langsiktig investor vil dette åpne muligheter for investeringer i kvalitetsselskaper til en god pris. Fondet vil fortsette å fokusere på vekstaksjer med god inntjening og sterk balanse. Vi vil også videre ha fokus på gode strukturelle investeringstemaer som fremvoksende økonomier, alternativ energi, digitale hjem, unike selskaper og energi. Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 11

14 Carnegie Medical Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Medical MSCI World Health Care Index Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år -7,6 % -10,7 % 2 år -3,1 % -9,9 % 3 år 23,4 % 7,7 % 4 år 16,0 % 2,5 % 5 år 58,0 % 16,7 % Siden start 85,8 % -14,3 % Årlig avkastning Fond Indeks ,6 % -10,7 % ,9 % 0,9 % ,3 % 19,6 % ,0 % -4,8 % ,2 % 13,9 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 9,7 % Standardavvik fond 21,5 % Standardavvik ref.indeks 15,0 % Konsistens 59,6 % Tracking error 17,8 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer Gilead Sciences 6,0 % Carnegie Global Healthcare 5,2 % Novo Nordisk 4,6 % Merck & Co 4,4 % Wellpoint 4,0 % Genzyme Corporation 3,5 % Medtronic 3,5 % Allergan 3,1 % Celgene 3,1 % Abbott Laboratories 2,9 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,7 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks MSCI Healthcare Index Aksjefondet Carnegie Medical har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Den grunnleggende investeringsfilosofien er å identifisere og investere i sektorer og selskaper som forventes å vokse mer enn økonomien generelt. Fondets referanseindeks er MSCI World Healthcare Index. Carnegie Medical er et internasjonalt aksjefond som invester i den globale lege middelbransjen. Befolkningsutviklingen vil føre til at andelen eldre øker, samtidig som velstandsøkningen bidrar til at helse og livskvalitet får stadig høyere prioritet. Bransjen burde derfor ha utsikter til stabil vekst i mange år fremover. Kontinuerlig produkt utvikling kombinert med bransjens gunstige patentordninger bidrar også til at helsefondet er et interessant diversifiseringsprodukt. Fondet investerer andelseiernes midler i selskaper innen legemidler, bioteknikk, medisinsk teknikk, helseomsorg og spesialiserte legemiddelselskaper. Forvalters kommentar Carnegie Medical falt med 7,6 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 3,1 % -poeng i forhold til referanseindeksen som falt med 10,7 % ble nok et svakt år for helsesektoren. Carnegie Medical klarte seg imidlertid bedre enn markedet generelt. Bakgrunnen for meravkastningen skyldes hovedsakelig aksjevalgene i de ulike sektorene. I tillegg var fondet tjent med en betydelig undervekt i farmasisektoren som utviklet seg spesielt svakt. Fondets beslutning om ikke å eie Pfizer som utgjør over 7 % av referanseindeksen ga således et av de viktigste positive bidragene til meravkastningen. De selskapene som klarte seg best var innenfor medisinsk utstyr og tilbydere av helsetjenester. Fondets viktigste positive bidragsyter var Express Scripts Common som mot betaling arbeider for å sikre at brukere av medikamenter minimerer kostnadene. Selskapet steg med hele 109 %. I likhet med farmasi utviklet også bioteknologisektoren seg svakt i 2007, men to av fondets 5 viktigste positive bidragsytere var likevel bioteknologiselskaper: Gilead Sciences som steg med 33 % er et av verdens ledende selskaper innen HIV behandling. Selskapet er et av verdens best drevne bioteknologiselskaper med et stort vekstpotensial. Videre gav Biomarin Pharmaceutical et viktig positivt bidrag etter en kursoppgang på 102 %. Biomarin utvikler medisiner for sjeldne genetiske sykdommer. Helsesektoren kan komme til å bli en sektor som klarer seg bra i det kommende året. Sektorens defensive egenskaper vil være attraktive i et år der det vil herske mye usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen. I turbulente markeder vil selskaper innen helse med god inntjening og der vekstutsiktene styres av strukturelle trender være attraktive for investorer. Presidentvalget i USA vil være et usikkerhetsmoment i året som kommer, men gjennom undervekt i farmasisektoren og en overvekt i medisinsk teknologi og bioteknologi er fondet godt posisjonert. 12 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

15 Carnegie Norge Indeks Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Norge Indeks OBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 11,7 % 13,7 % 2 år 48,5 % 51,9 % 3 år 107,0 % 114,2 % 4 år 180,8 % 169,7 % 5 år 301,2 % 280,8 % Siden start 389,5 % 321,7 % Årlig avkastning Fond Indeks ,7 % 13,7 % ,9 % 33,6 % ,4 % 41,0 % ,7 % 25,9 % ,9 % 41,2 % Risiko Historisk meravkastning p.a. 1,0 % Standardavvik fond 21,2 % Standardavvik ref.indeks 21,2 % Konsistens 37,4 % Tracking error 2,1 % Information Ratio 0,5 10 største investeringer StatoilHydro 25,2 % Telenor 12,8 % Orkla 10,1 % DnB NOR 7,1 % Norsk Hydro 6,0 % Yara International 5,6 % Renewable Energy Corp. 4,7 % Seadrill 4,4 % Petroleum Geo-Services 3,1 % Acergy 2,7 % Carnegie Norge Indeks skal følge verdiutviklingen på Oslo Børs representert ved børsens OBX-indeks. Denne indeksen reflekterer utviklingen til de 25 mest omsatte verdipapirene på Oslo Børs rangert etter seks måneders total omsetning, og revideres to ganger i året. Carnegie Norge Indeks investerer således andelseiernes midler i store norske aksjeselskaper. Carnegie Norge Indeks egner seg for investorer som ønsker å spare i aksjemarkedet, men som mener at det er vanskelig for forvalter å gjøre det bedre enn markedet over tid. Forvalters kommentar Carnegie Norge Indeks steg med 11,7 %, mens referanseindeks steg med 13,6 % i 2007, inklusiv dividende. Mindreavkastningen i fondet forklares med forvaltningshonorarer og transaksjonskostnader i fondet, samt at fondet har ligget med noe ulik vekting i forhold til referanseindeks i kortere perioder. Sammensetningen i fondet skal gjenspeile sammensetningen i Oslo Børs OBX-indeks best mulig. OBX-indeksen, som består av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs, hadde en sterkere utvikling enn Oslo Børs referanseindeks som steg med 11,5 % i løpet av året. Dette gjelder spesielt i andre halvår av 2007 da kreditturo gjorde at store selskaper ble foretrukket fremfor små og mellomstore bedrifter. OBX-aksjen med størst verdistigning i løpet av året var tørrbulkselskapet Golden Ocean, som har steget over 200 % på bakgrunn av historisk høy inntjening på frakt av kull og jernmalm. Av de fem største selskapene i indeksen har Orkla utviklet seg sterkest med en verdistigning på 49 %, godt hjulpet av selskapets eierandel i REC, som steg med 142 % i fjor. Den svakeste aksjen for året var Norske Skog som har hatt en fallende inntjening i en årrekke som følge av global overkapasitet og fallende papirpriser. Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 0,8 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks OBX Indeks Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene 13

16 Carnegie Multifond Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Multifond 50% ST4X, 50% OSEBX Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 8,7 % 8,2 % 2 år 27,5 % 26,0 % 3 år 56,1 % 51,7 % 4 år 94,5 % 83,8 % 5 år 151,0 % 137,1 % Siden start 356,1 % 415,2 % Kombinasjonsfondet Carnegie Multifond har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Fondet investerer midlene i en kombinasjon av rentebærende verdipapirer og aksjer i både Norge og utlandet. Gjennom aktiv kapital allokering mellom disse to aktivaklassene skal fondet gi en langsiktig, stabil vekst med lav risiko. Fondets avkastning måles mot en norsk referanseindeks bestående av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner. I første trinn av investeringsprosessen besluttes andelen av fondets kapital som skal investeres i henholdsvis aksjer og rentebærende verdipapirer. I neste trinn besluttes hvilke aksjer som skal inngå i porteføljen, og hvilken rentefølsomhet den rentebærende delen av porteføljen skal ha. Carnegie Multifond egner seg godt for investorer som ønsker eksponering i rentemarkedet og aksjemarkedet, men som selv ikke ønsker å bruke tid på enkelt investeringer og reallokering mellom de ulike markedene. Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 8,7 % 8,2 % 2 år 12,9 % 12,2 % 3 år 16,0 % 14,9 % 4 år 18,1 % 16,4 % 5 år 20,2 % 18,8 % Siden start 8,8 % 9,5 % Risiko Historisk meravkastning p.a. -0,7 % Standardavvik fond 10,3 % Standardavvik ref.indeks 11,0 % Konsistens 48,1 % Tracking error 5,9 % Information Ratio -0,1 10 største investeringer StatoilHydro 8,2 % Sparebanken Pluss 5,9 % Telenor 5,0 % Sparebanken Midt-Norge 4,8 % Orkla 4,7 % Sparebanken Sør 4,5 % Sparebanken Vest 4,5 % Kredittforeningen for Sp.b. 4,5 % Sparebanken Rogaland 4,4 % DnB NOR 3,6 % Fondsfakta Tegningsprov. < ,- 3,0 % Tegningsprov mill. 2,0 % Tegningsprov. > 1 mill. 1,0 % Innløsningsprovisjon 1,0 % Forvaltningshonorar 1,2 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks 50 % OSEBX + 50 % ST4X Forvalters kommentar Carnegie Multifond steg med 8,7 % i 2007 og oppnådde dermed en meravkastning i forhold til referanseindeks på 0,5 % - poeng. Fondet var overvektet i aksjer relativt til renter gjennom store deler av Aksjeandelen ble imidlertid redusert i september og fondet har siden vært nøytralt vektet. Aksjeovervekten i første del av 2007 er en viktig årsak til at fondet oppnådde en meravkastning i forhold til referanseindeksen. Golden Ocean var fondets beste investering i 2007 etter en verdistigning på 203 %. Tørrbulkratene steg med hele 136 % i 2007 som følge av sterk etterspørselvekst etter kull og jernmalm, hovedsakelig fra Kina. Fondets investering i gjødselselskapet Yara ga også et positivt bidrag til meravkastningen etter en verdistigning på 77 %. Økt produksjon av landbruksprodukter til bruk i biofuel, kombinert med behovet for økt produksjon av tradisjonelle landbruksprodukter, førte til høyere priser på gjødsel. Fondets største negative bidragsyter for året var riggselskapet Awilco Offshore. Usikkerhet knyttet til selskapets nybygg på Yantai-verftet i Kina, samt en noe svak utvikling i jack up-markedet bidro til et aksjekursfall på 6,5 %. Ved inngangen til året er Carnegie Multifond investert med halvparten av midlene i aksjer og den andre halvparten i renter. Denne allokeringen vil endres i takt med allokeringskomiteens beslutninger gjennom Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres kvartalsvis på internettsidene

17 Rentemarkedet i 2007 Sommeren 2007 ble et foreløpig vendepunkt i rentemarkedet. I juni nådde lange renter i USA sitt høyeste nivå siden Den 10-årige statsobligasjonsrenten hadde da steget fra 4,7 % til 5,5 %. Tilsvarende lange renter i Tyskland steg i samme periode fra 3,9 % til 4,7 %, mens renteoppgangen i Norge var enda kraftigere. 10-årige statsrenter nådde her en topp på 5,3 % etter å ha steget 0,9 % -poeng siden årets begynnelse. Høy vekst i fremvoksende økonomier og ikke minst akselererende vekst i Kina økte troen på at høy global vekst var mulig også i et scenario med lavere vekst i USA. Både vekst og inflasjonsforventninger ble dermed oppjustert. I juni kom imidlertid de første nyhetene om store tap i det amerikanske boligmarkedet. Den økende risikoaversjonen i finansmarkedene bidro etter hvert til at vekstforventningene ble nedjustert. Lange statsrenter begynte dermed å falle igjen. Ved utgangen av året endte de lange amerikanske statsrentene 0,4 % -poeng lavere enn ved årets begynnelse. I Norge og Tyskland ble oppgangen bare delvis reversert, og lange renter endte henholdsvis 0,3 % og 0,4 % -poeng høyere enn ved årets begynnelse. Samtidig førte den uventede globale spredningen i boliglånstap til at risikoaversjonen økte kraftig i finansmarkedene. Dette førte igjen til høyere rentespread for alle typer av kredittpapirer. Frykten for at uroen i det finansielle systemet ville føre til en resesjon i USA resulterte i at den amerikanske sentralbanken (FED) satte ned renten med til sammen 1 % -poeng i andre halvår, til 4,25 %. Ved inngangen til 2008 venter markedet at FED vil fortsette å kutte renten ned mot 3 %. I Europa satte den europeiske sentralbanken (ECB) opp styringsrenten med 0,5 % -poeng til 4 % i første halvår. Med svekkede globale vekstutsikter tror de fleste at ytterligere rentehevninger er lite sannsynlig. Norges Bank sliter med vedvarende høy vekst og stigende lønnsvekst på den ene siden og kronestyrkelsen og utsikter til lavere vekst internasjonalt på den andre. Etter å ha hevet renten med 1,75 % -poeng til 5,25 % i 2007, venter markedet ingen ytterligere rentehevninger i Renteforvaltningen i Carnegie To byggesteiner utgjør fundamentet i Carnegies renteforvaltning: Statspapirer som nyttes som utgangspunkt for taktiske posisjoner på rentekurven, og en strategisk allokering i ikke-statlige papirer for å kunne høste risikopremien i kredittmarkedet. De taktiske posisjonene på rentekurven tas på basis av kontinuerlige analyser av makro trender, mens kreditt eksponeringen skjer ut fra et langsiktig perspektiv der målet er å sikre meravkastning i forhold til statspapirer samtidig som kreditt- og likviditets risikoen forblir lav. De taktiske posisjonene på rentekurven foretas ved kjøp og salg av statsobligasjoner. Forventninger til vekst og inflasjon er bestemmende både for markedets og sentralbankenes adferd og dermed implisitt rentekurvens nivå og helning. For å kunne høste meravkastning gjennom taktiske posisjoner på rentekurven, utarbeides det i forvaltningen et rentesyn. Rentesynet er basert på utviklingen i sentrale makroøkonomiske indikatorer i relasjon til markedets forventninger og sentralbankenes prognoser. Dette rentesynet danner basis for taktiske avvik fra porteføljens måldurasjon. Høy likviditet gjør at statspapirer er bedre egnet enn ikke-statlige papirer for å kunne ta disse taktiske posisjonene raskt og kostnads effektivt i lys av ny markeds informasjon. Merverdien ved ikke-statlige papirer følger av den langsiktige risikopremien en investor oppnår ettersom han her eksponeres for kreditt- og likviditets risiko. I forvaltningen er det denne langsiktige meravkastningen som vektlegges, og plasseringene er derfor strategiske i sin natur. I valget av sertifikater og obligasjoner stilles det i forvaltningen strenge krav både til likviditet og kvalitet. I praksis betyr dette at det kun investeres innenfor sektorer med lav konkursrisiko (bank, kredittforetak, kommunale og fylkeskommunale papirer). Et vesentlig kriterium er at investeringene til enhver tid er likvide og at kredittkvaliteten er førsteklasses. 15

18 Carnegie Pengemarked Rullerende kvartalsavkastning siste 5 år 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Pengemarked STIX (dur. 0,25 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,59 % 4,42 % 2 år 7,35 % 7,29 % 3 år 9,42 % 9,45 % 4 år 11,51 % 11,59 % 5 år 16,75 % 16,95 % Siden start 135,54 % 153,65 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 4,59 % 4,42 % 2 år 3,61 % 3,58 % 3 år 3,05 % 3,06 % 4 år 2,76 % 2,78 % 5 år 3,15 % 3,18 % Siden start 5,19 % 5,65 % Risiko Durasjon 0,19 Rentefølsomhet 0,19 Standardavvik fond 1,35 % Standardavvik ref.indeks 0,76 % 10 største investeringer Nordea Bank 9,5 % DnB NOR 9,5 % Bolig- og Næringsbanken 9,2 % Bolig- og Næringskreditt 8,0 % Sparebanken Nord-Norge 4,8 % Rygge Vaaler Sparebank 4,8 % Sp.b. Sogn og Fjordane 4,8 % Eiendomskreditt 4,4 % Sandsvær Sparebank 4,4 % Sparebanken Midt-Norge 4,0 % Investeringsmålet til Carnegie Pengemarked er å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Pengemarked plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Fondet har svært strenge plasseringsrammer, og investerer kun i de mest omsettelige sertifikatene utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Pengemarked egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Pengemarked steg med 4,59 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 0,17 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 4,42 %. Tre måneders pengemarkedsrenter steg med 1,97 % -poeng i løpet av året og endte på 5,88 % ved årets slutt. Renteøkningen i pengemarkedet var et resultat av at Norges Bank videreførte sin kontraktive pengepolitikk fra 2006 ved å øke styringsrenten med til sammen 1,75 % -poeng til 5,25 %. Fondets meravkastning er et resultat av at det har vært riktig posisjonert for renteoppgangen ved å ta mindre renterisiko (ha kortere durasjon) enn referanseporteføljen. Fondet økte imidlertid renterisikoen noe på slutten av året da pengemarkedsrenten steg betydelig som følge av likviditetstilstrammingen frem mot årsskiftet. Trolig vil likviditeten bedres i januar 2008 og pengemarkedsrentene vil igjen falle. Avkastningsmessig skulle dette da gi fondet en god start på det nye året. Fondet prises til en effektiv rente på nær 6 % ved utgangen av året. Dette rentenivået kan gjøre pengemarkedsplasseringer til en attraktiv investeringsklasse i Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,20 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks ST1X 16 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene

19 Carnegie Likviditet Rullerende kvartalsavkastning siste 5 år 10% 8% 6% 4% 2% 0% des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Likviditet ST2X (dur. 0,5 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,40 % 4,35 % 2 år 6,98 % 7,15 % 3 år 9,05 % 9,37 % 4 år 11,10 % 11,75 % 5 år 17,41 % 17,94 % Siden start 81,32 % 85,06 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 4,40 % 4,35 % 2 år 3,43 % 3,51 % 3 år 2,93 % 3,03 % 4 år 2,67 % 2,82 % 5 år 3,26 % 3,36 % Siden start 4,67 % 4,83 % Risiko Durasjon 0,39 Rentefølsomhet 0,38 Standardavvik fond 0,71 % Standardavvik ref.indeks 0,66 % 10 største investeringer DnB NOR 7,7 % Bolig- og Næringskreditt 7,7 % Bolig- og Næringsbanken 7,4 % Fokus Bank 6,2 % Sparebanken Øst 6,2 % Vestfold Sparebank 4,6 % Sp.b. Sogn og Fjordane 4,6 % Sparebanken Rogaland 4,6 % Sandsvær Sparebank 4,6 % Storebrand Bank 4,6 % Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og obligasjoner med løpetid under 12 måneder med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet har også anledning til å plassere i obligasjoner med flytende rente. Carnegie Likviditet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjons kassers kapitaldekning. Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over 12 måneder. Carnegie Likviditet egner seg godt for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Forvalters kommentar Carnegie Likviditet steg med 4,40 % siste år og oppnådde dermed en meravkastning på 0,05 % -poeng i forhold til fondets referanseindeks som økte med 4,35 %. Seks måneders pengemarkedsrenter steg med 1,87 % -poeng i løpet av året og endte på 5,98 % ved årets slutt. Renteøkningen i pengemarkedet var et resultat av at Norge Bank videreførte sin kontraktive pengepolitikk fra 2006 ved å øke styringsrenten med til sammen 1,75 % -poeng til 5,25 %. Fondets meravkastning er et resultat av at det har vært riktig posisjonert for renteoppgangen ved å ta mindre renterisiko, kortere durasjon, enn referanseporteføljen. Fondet økte imidlertid renterisikoen noe på slutten av året da pengemarkedsrenten steg betydelig som følge av likviditetstilstrammingen frem mot årsskiftet. Trolig vil likviditeten bedres i januar 2008 og pengemarkedsrentene vil igjen falle. Avkastningsmessig skulle dette da gi fondet en god start på det nye året. Fondet prises til en effektiv rente på nær 6 % ved utgangen av året. Dette rentenivået kan gjøre pengemarkedsplasseringer til en attraktiv investeringsklasse i Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,30 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks ST2X Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene 17

20 Carnegie Forvaltning Verdiutvikling siste 5 år des-03 des-04 des-05 des-06 des-07 Carnegie Forvaltning Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 (dur. 1 år) Akkumulert avkastning Fond Indeks 1 år 4,03 % 4,36 % 2 år 6,27 % 6,88 % 3 år 8,28 % 9,02 % 4 år 11,24 % 12,00 % 5 år 20,01 % 19,94 % Siden start 161,28 % 153,39 % Annualisert avkastning Fond Indeks 1 år 4,03 % 4,36 % 2 år 3,09 % 3,38 % 3 år 2,69 % 2,92 % 4 år 2,70 % 2,87 % 5 år 3,72 % 3,70 % Siden start 6,01 % 5,82 % Risiko Durasjon 0,84 Rentefølsomhet 0,80 Standardavvik fond 1,91 % Standardavvik ref.indeks 1,39 % 10 største investeringer Sparebanken Møre 8,5 % Bolig- og Næringsbanken 8,4 % Sparebankenes Kredittselskap 7,6 % Sandnes Sparebank 4,2 % Terra Boligkreditt 4,2 % Vestfold Sparebank 4,2 % Sparebanken Rogaland 4,2 % Bank 1 Oslo 4,2 % Helgeland Sparebank 4,2 % Bolig- og Næringskreditt 4,2 % Obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning har som investeringsmål å skape en langsiktig og stabil formuesvekst for andelseierne ved å maksimere risikojustert avkastning innenfor rammen av fondets plasseringsregler. Carnegie Forvaltning plasserer andelseiernes midler i norske obligasjoner med lav kredittrisiko og høy likviditet. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, norske finansinstitusjoner med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet har kun anledning til å investere i verdipapirer som vektes 0-20 % ved beregning av finansinstitusjoners og pensjonskassers kapitaldekning. Gjennomsnittlig rentebindingstid i fondet skal ikke overstige 2 år. Carnegie Forvaltning egner seg best for kapital plasseringer med tidshorisont utover 6 måneder. Forvalters kommentar Carnegie Forvaltning steg med 4,03 % siste år og oppnådde dermed en mindreavkastning i forhold til fondets referanseindeks som steg med 4,36 %. Ettårs obligasjonsrenter steg med 1,43 % -poeng i løpet av året og endte på 5,93 % ved årets slutt. Renteøkningen i obligasjonsrentene var et resultat av at Norge Bank videreførte sin konteraktive pengepolitikk fra 2006 ved å øke styringsrenten med til sammen 1,75 % -poeng til 5,25 %. Fondet har gjennomgående vært riktig posisjonert for renteoppgangen ved å ta mindre renterisiko (ha kortere durasjon) enn referanseporteføljen. Med unntak av investeringer i statspapirer ble fondets investeringer i annet halvår rammet av en kraftig reprising i kredittmarkedene. Kredittspreadene økte kraftig da kollapsen i boligmarkedet i USA viste seg å resultere i tap for finansielle institusjoner over hele verden. Den negative utviklingen i kredittmarkedene forklarer fondets mindreavkastning i forhold til referanseporteføljen. Fondet prises til en effektiv rente nær 6 % ved utgangen av Dette vurderer vi som et gunstig nivå og vi tror dette obligasjonsfondet vil gi konkurransedyktig avkastning i Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprov. 0 % Forvaltningshonorar 0,35 % Minsteinnskudd Bankkonto Oppstartsdato Referanseindeks ST3X 18 Ytterligere detaljer om porteføljen finnes i note 3 i fondets regnskap. Forvalters kommentar oppdateres hvert halvår på internettsidene