Nasjonale meldinger og planer Betydning for samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene?

Transkript

1 Nasjonale meldinger og planer Betydning for samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene? Frå nasjonale planar til lokal handling Samhandlingskonferansen 2015 Førde 8. april 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital

2 Nasjonale meldinger og planer Betydning for samhandlingen? Disposisjon; Utfordringsbildet behovet for endring og samhandling Hva vil regjeringen? Evaluering av virkemidler i samhandlingsreformen; behov for justeringer? Faglig utvikling; hva påvirker norsk helsetjeneste og behovet for samhandling i 2015? Aktuelle meldinger og planer; hva kan vi vente? Oppsummering; hva påvirker behovet for samhandling?

3 Velferdsstaten under press - Alternativ til kutt i velferdsgoder og lønn; Vi trenger mer arbeidskraft; Færre sykmeldte og uføretrygdede Vi må jobbe lengre før pensjon Flere må gå i full jobb Vi må dempe veksten i behov for helsetjenester; Fremme folkehelse NAV-reformen Pensjonsreformen 3 Forebygge sykdom Vi må utnytte ressursene i helsevesenet bedre; Kommunehelsetjenesten må rustes til å kunne ta en større del av de samlede helsetjenestene Nye roller for spesialisthelsetjenesten Mer innovasjon/ forskning/ utvikling Brukerne må få større innflytelse Bedre samhandling / koordinering Samhandlings reformen 3 9. april 2015

4 Politisk plattform - Kommunehelsetjeneste; Regjeringen vil; Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Utarbeide en handlingsplan om tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten Endre refusjonssystemet i fastlegetjenesten for å legge til rette for økt bruk av annet helsepersonell i tilknytning til fastlegekontorene Styrke kvaliteten og innføre strengere krav til legevakttjenesten Styrke kompetansen og tilbudet innen paliasjon Bygge ut jordmor-tilbudet i kommunene

5 Politisk plattform - Sykehus; Regjeringen vil; Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) skal inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner Fremme en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet til Stortinget Etablere en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser Innføre fritt behandlingsvalg, øke kjøp av private helsetjenester for å redusere helsekøene og utvide antall hjemler for avtalespesialister Etablere tverrfaglige diagnosesentra, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk forpliktende Styrke pasienters og pårørendes rettigheter og innføre fast kontaktlege Sørge for et IKT-system som sikrer at alle sykehus kan kommunisere elektronisk og etablere en egen finansieringsordning for investeringene

6 Politisk plattform - Rus og rusbehandling; Regjeringen vil; Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet Gjenninnføre regelen om at rus og psykisk helse hver for seg skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk (Den gyldne regel) Åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene Raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling Jobbe for at alle rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator Hindre at poliklinisk oppbygging går på bekostning av døgnbehandling der dette trengs Sikre ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling

7 Politisk plattform Psykisk helse; Regjeringen vil; Bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene Lov, plan og finansiering skal brukes for å nå målet Styrke behandlingstilbudene innen psykisk helsevern Bedre lavterskel- og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner Øke kommunenes mulighet til å gi et solid psykisk helsetilbud gjennom den varslede kommunereformen, og gi kommuner som har kapasitet og kompetanse ansvar for distriktspsykiatriske sentre Etablere et tilbud om psykiatriambulanser

8 Politisk plattform Rehabilitering; Regjeringen vil; Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene Innføre fritt rehabiliteringsvalg Styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere pasientgrupper Etablere en ny finansieringsmodell for fysioterapeuter

9 Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre; Partiene er enige om en rekke felles politiske prosjekter og satsinger; Behandlingstilbudet for rusavhengige styrkes, blant annet ved å kjøpe flere behandlingsplasser og etablere et mer sammenhengende behandlingsløp Behandlingstilbudet innen psykiatri styrkes, blant annet ved å etablere et bedre lavterskeltilbud i kommunene Lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg utredes med sikte på innføring i perioden Kvaliteten i helsevesenet heves ISF-andelen økes Det utredes en forbedret finansieringsmodell for akuttbehandling, forskning og utdanning i det offentlige helsevesenet Fritt behandlingsvalg innføres. Ordningen innføres først for rus og psykiatri, og evalueres

10 Ny regjering fra 2013; Analysen bak- og målene for reformen står fast - Samhandlingsreformen må videreføres med full styrke! Justering av noen virkemidler; Kommunal medfinansiering i dagens form avviklet fra 2015 Alternativt virkemiddel; En styrket primærhelsetjeneste Tydeligere kvalitetskrav til kommunehelsetjenesten Kommune-reform; Økt ansvar og flere oppgaver til kommunene Kommunereformen begrunnes bl.a. med Samhandlingsreformen Vi skal bygge «Pasientenens helsetjeneste»

11 Evaluering; hva skjer som følge av reformen 1. Følgeforskning i regi av Norges forskningsråd 2. Forvaltningsmessig «følge med opplegg» i regi av Helsedirektoratet 3. Avtale mellom HOD og KS Nasjonalt nettverk og Nasjonal koordineringsgruppe følger utviklingen løpende og gir innspill til behov for endringer 4. Diverse oppfølgingsrapporter fra KS april 2015

12 Helsedirektoratet; Utviklingen i helse- og omsorgstjenestene understøtter målene i reformen; Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten Styrket medisinsk-faglig kompetanse i kommunene Kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp bygges ut Utbygging av frisklivssentraler Forenklet kommunikasjon gjennom elektronisk meldingsutveksling Færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter på sykehus Økt bruk av korttidsopphold og hjemmesykepleie april 2015

13 Helsedirektoratet; Men vi har en rekke utfordringer; For spesialisthelsetjenesten; Ingen endring i bruk av somatiske spesialisthelsetjenester Fortsatt utskrivingsklare pasienter Reinnleggelsesrater for utskrivingsklare pasienter fortsetter å øke For kommunene; Kommunene klarer ikke å ta imot utskrivingsklare pasienter fort nok Sykere pasienter enn forutsatt skrives ut fra sykehusene Ingen endring i timer per bruker av hjemmesykepleie Stabilt nivå av rehabilitering For pasientene; Økt oppstykking av pasientforløp? april 2015

14 Nasjonalt nettverk november 2014; Hvor langt har vi kommet? Positivt; Målene i reformen oppleves som nødvendig og riktig i kommunene Avtaleinstituttet er nyttig og viktig Vi ser økt samhandling interkommunalt og mellom kommuner og HF Det er økt fokus på helhetlige og koordinerte tjenester Elektronisk kommunikasjon har økt dramatisk og har bidratt til bedre og tryggere dialog Områder hvor det er behov for videreutvikling/ kursjustering; Spesialisthelsetjenesten som helhet har i for liten grad tatt inn over seg intensjonene i reformen og sin rolle i å nå de overordnede målene Vi har ikke oppnådd en «ny og myndiggjort pasient- og brukerrolle» Allmennlegetjenesten oppleves fortsatt som en uavhengig, ikke integrert tjeneste på siden av kommune- og spesialisthelsetjenesten Samarbeid med allmennlegetjenesten og sykehus er en forutsetning for at de nye KAD/ ØHD-tilbudene skal finne sin plass i den akuttmedisinske kjeden Vi må utarbeide helhetlige pasientforløp inklusive prehospitale tjenester/ legevakt Samarbeidet mellom kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjonene må bedres april 2015

15 KS/ Deloitte Evaluering av avtalene; Anbefalinger; Konkrete, tydelige og presise formuleringer og forpliktende ordbruk Forenkling av avtaleverket Skille mellom avtaler og prosedyrer Revisjon av avtalene ikke oftere enn hvert annet år Kommunegrupperinger som inngår fellesavtaler definerer seg som en samlet part Større involvering av fastlegene og hjemmetjenestene Se på avtalene ikke bare som et juridisk verktøy men som redskap for å utvikle tjenester En konfliktforebyggende/ problemløsende/ juridisk innfallsvinkel er et feilspor 15

16 Pasientenes helsetjeneste- Hva er på gang i 2015; Aktuelle fokusområder; En innbygger, en journal HelseOmsorg21 Standardiserte pasientforløp og pakkeforløp på kreftområdet Redusert ventetid, null fristbrudd Fritt behandlingsvalg Akuttforskrift Stortingsmeldinger; Oppgavefordeling/ kommunereformen Folkehelsemelding Legemiddelmelding Primærhelsetjenestemelding Helse- og sykehusplan

17 Elektronisk pasientjournal hvor er vi? Separate journalsystemer, begynnende informasjonsutveksling men liten/ ingen beslutningsstøtte; Legevakt -journal Pleie og omsorgsj ournal 17 Kjernejournal Meldingsutveksling Sykehusjournal Fastlegejournal E-resept

18 Ny pasientjournallov nye muligheter Fram til nå; Grensen for informasjonsutveksling knyttet til den enkelte «institusjon» Fra 1/1-2015; Grensen for informasjonsutveksling bygges rundt, og styres av pasienten

19 En innbygger, en journal Henter informasjon, venter ikke på melding; Sykehus-journal Fastlege-journal Legevaktjournal Pleie- og omsorgsjournal Kjernejournal Felleskatalog Kunnskaps -base Nasjonale retningslinjer Lokale prosedyrer Helhetlige 19 pasientforløp

20 HelseOmsorg21 En kunnskapsbasert helsetjeneste Satsingsområder: 1. Økt brukermedvirkning 2. Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde 3. Kunnskapsløft for kommunene 4. Helsedata som nasjonalt fortrinn 5. Bedre klinisk behandling 6. Effektive og lærende tjenester 7. Møte de globale helseutfordringene 8. Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering 9. Utvikling av de menneskelige ressursene 10. Strategisk og kunnskapsbasert styring 20

21 Nye oppgaver til større kommuner 1. Det går en rekke prosesser utenom kommunereformen som vil påvirke ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene; Barnevern Familievern Folkehelsemelding Primærhelsemeldingen Nasjonal helse- og sykehusplan Opptrappingsplaner innen rus- og rehabilitering Pasienttransport Pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn 2. Tiltak for redusert statlig styring 3. Lovendring mht mulighet for å pålegge interkommunalt samarbeid 4. Nye oppgaver knyttet til kommunereformen 21

22 Nye oppgaver til større kommuner - Forslag i Stortingsmeldingen; Hjelpemidler i dagliglivet Arbeids- og utdanningsreiser Tilskudd til etablering i egen bolig + tilpasninger i egen bolig Tilskudd til frivillighetssentraler Videregående skole + skoleskyss Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenester Større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten Forsøksordning med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatrisk senter til kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse der RHF fortsatt skal ha sørge-for ansvaret 22

23 Ny folkehelsemelding 2015; God helse er ikke bare fravær av sykdom, men også overskudd til å mestre hverdagens utfordringer Det handler både om å fremme livskvalitet og trivsel og redusere risiko for sykdom Målet for folkehelsepolitikken er å skape muligheter for å mestre og utnytte egne evner Psykisk helse like viktig som somatisk helse Aktive eldre Ny vinkling på livsstilsarbeidet Tenke langsiktig, bygge på dagens kunnskap og sørge for systematisk evaluering april 2015

24 Legemiddelmelding; Feil bruk av legemidler; Minst norske pasienter dør hvert år pga feilmedisinering 12% av pasientskader skyldes feil legemiddelbruk Mange gode forbedringstiltak er iverksatt, men implementering tar tid Satsingsområder; Pasientens helsetjeneste Riktig legemiddelbruk Bedre informasjon og beslutningsstøtte Bedre etterlevelse Finansieringsordninger Pris- og avansesystemer Finansieringsansvar - trygd/institusjon Innovasjon og næringsutvikling april 2015

25 Melding om fremtidens primærhelsetjeneste; Sentrale utfordringer; Organisatorisk fragmentering Flere oppgaver i kommunene og økt kompleksitet Ledelse, kompetanse, kunnskap, IKT og forskning Pasient og pårørendes rolle Satsingsområder; Riktig kompetanse og ny arbeidsdeling Effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser Team, tverrfaglighet og flerfaglighet Ny tilnærming forebygging, opplæring, oppfølging og prioritering Integrerte tjenester av høy kvalitet gjennom god ledelse, data for kvalitet og styring, beslutningsstøtte, IKT, mv april 2015

26 Faglige føringer for framtidas helsetjeneste; Internasjonalt en utvikling i retning av mer hjemmebasert behandling også spesialisthelsetjenester Fokus på multimorbiditet og kroniske sykdommer Skifte fra problemorientert til målorientert helsetjeneste Fokus på standardiserte pasientforløp Pasientmedvirkning 26

27 NCD-strategi; Forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av ikke smittsomme folkesykdommer Videreføre og utvikle det primærforebyggende arbeidet, jfr Folkehelsemeldingen Økt vektlegging av arbeidet med tidlig diagnostikk Økt vektlegging av sekundærforebygging Sikre pasientforløp med god kvalitet på behandling og oppfølging i alle ledd Styrke brukernes og pasientenes rolle og trekke dem mer aktivt med i behandlingen av egen sykdom april 2015

28 Standardiserte pasientforløp; Krav til utredningstid, behandlingstid og koordinering Krav til henvisninger og epikriser Krav til pasientmedvirkning og valgmuligheter Opphold i sykehus Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester Kunnskapsbasert praksis (internasjonal litteratur, nasjonale veiledere, lokale Standardisert prosedyrer) pasientforløp (protokoll) satt inn individuell i godt behandlingsplan planlagt og detalj

29 Nasjonal helse- og sykehusplan Føringer fra Regjeringen; En spesialisthelsetjeneste; Basert på pasientens behov Stortinget har en tydeligere rolle i å fastsette overordnede prinsipper og ønsket utvikling Ansvaret for faglige vurderinger og kvalitet blir tydeligere Tjenesten styres mer på kvalitet basert på åpenhet Sykehusene har større evne til å virke sammen som et nettverk Kompetansen er mer bevegelig det er ikke bare pasientene som flytter på seg april 2015

30 Fagene utvikler seg; Kirurgi spesialiseres og sentraliseres stadig mer Indremedisin fortsatt økende behov alle steder i landet Aldrende befolkning i spredtbygde strøk krever utbygging av desentrale indremedisinske tilbud Kreftkirurgien sentraliseres ut fra krav til kvalitet Et vaktlag med 6-8 generelle kirurger som også skal ha meningsfull aktivitet på dagtid krever et befolkningsgrunnlag på april 2015

31 Når minuttene teller - kirurgi; Store skader haster fortsatt En sprukket hovedpulsåre haster Ingen av disse behandles på små sykehus Kirurgi haster sjelden på små sykehus april 2015

32 Når minuttene teller - medisin; Det er i indremedisinen at minuttene teller i dag Hjerneslag Akutte pusteproblemer Kan behandles på mindre sykehus Pasientens helsetjeneste april 2015

33 Drøfting; Spørsmålet blir Kan opptaksområder for akutt indremedisin og akutt kirurgi være forskjellige? Skal indremedisinen sentraliseres sammen med kirurgien? Eller skal vi etablere to typer akuttmottak? april 2015

34 Hvordan opprettholde en desentral sykehusstruktur? Kirurgi Indremedisin Psykisk helse Tilpasse innholdet til behovene for det store flertall av pasienter; Pasienter med kroniske og sammensatte sykdommer Pasienter med psykiske helseutfordringer Akutt indremedisin Nærsykehus som et felles grunnelement i spesialisthelsetjenesten; Være arena for samhandling med kommunene Behandle pasienter med kroniske sykdommer Gi akutt-tilbud i indremedisin Drive spesialistpoliklinikker Huse kommunale akutte døgnplasser april 2015

35 Oppsummering; Det kommer mye som vi må samarbeide om! Pasientenes helsetjeneste; 1. og 2. linje må planlegge tjenester sammen med pasientene/ brukerne Mer fokus på subjektivt opplevd kvalitet Kort/ ingen ventetid Mestring som mål Krav til koordinerte tjenester Felles elektronisk pasientjournal med nye muligheter Psykisk helse og rus i fokus En ny kommunehelsetjeneste; Nye oppgaver Bedre oppfølging av multisyke og personer med kroniske sykdommer Bedre tilbud til eldre syke med funksjonssvikt Nærsykehus; Akutt indremedisin og tilbud til pasienter med kroniske sykdommer Arena for samhandling med kommunehelsetjenesten Standardiserte pasientforløp; Koordinering mellom 1. og 2. linje Rehabilitering får en tydelig plass i forløpet april 2015

36 Ønske om mer informasjon? Behov for bistand? Nasjonalt nettverk for samhandling; Prosjektdirektør Tor Åm Tlf; E-post;