ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2014"

Transkript

1 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2014

2 2 Bergen tingrett HORDALAND KRAV TIL DOMSTOLENE Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. PROP. 1 S ( ): De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid, med høy kvalitet. Gjennom Prop. 1 S fastsettes årlige mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker. I tillegg finnes det enkelte lovbestemte frister. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt. DOMSTOLENE I NORGE Domstolene er den tredje statsmakt. De andre statsmaktene er Stortinget og Regjeringen. Høyesterett er landets øverste domstol. Den holder til i Oslo. Landet er inndelt i seks lagdømmer. Bergen tingrett hører inn under Gulating lagmannsrett, som dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er nå til sammen 66 domstoler i førsteinstans, hvorav 65 tingretter og ett byfogdembete (Oslo). Bergen tingrett er den nest største av landets 65 tingretter. Den sentrale administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim. I tillegg til å være samordnende og styrende i administrative spørsmål, er DA også et serviceorgan for domstolene. DA kan ikke instruere eller påvirke domstolene i deres dømmende virksomhet. Bergen tingretts rettskrets omfatter Bergen kommune med ca innbyggere. DOMSTOLENES OPPGAVER Domstolene avgjør konkrete saker som blir brakt inn for retten. Domstolene tar aldri selv initiativ til å reise en sak. Bare i spesielle tilfeller har retten anledning til å avvise en sak. Domstolene behandler straffesaker, sivile tvister, skjønn, offentlig skifte i dødsbo, fellesbo, konkursbo og tvangsfullbyrdelse. I tillegg registrerer tingrettene dødsfall og utsteder skifteattester, samt foretar borgerlige vigsler og utsteder notarialbekreftelser. Forside foto: Lars Svenkerud

3 3 Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Foto: Lars Svenkerud BERGEN TINGRETT Bergen tingretts ambisjon er å være en domstol som fyller de kravene du ser på motstående side. Statistisk Sentralbyrå forventer at befolkningen i Norge vil øke med 1 million innbyggere, det vil si 20 prosent, fram til Veksten er i stor grad konsentrert til Oslo, Stavanger og Bergen. Den forventede befolkningsveksten vil hovedsakelig skje ved innvandring. Flere innbyggere medfører erfaringsmessig økt saksmengde i domstolene, og da særlig i nevnte pressområder. For å møte befolkningens krav om kompetente og effektive domstoler, er det behov for en omfattende digital fornying, bedre lokaler, høyere sikkerhet og ikke minst en bemanning som står i forhold til saksmengden. Samtidig må domstolene gjøre sitt for å utnytte de ressursene vi får på en god måte. Domstoladministrasjonen har satt i gang pilotprosjektet Elsam i noen få domstoler. Prosjektet gjelder elektronisk samhandling mellom domstoler og advokater i sivile tvister. Det vil etterhvert bli lagt en plan for utrulling av dette systemet til alle domstolene, og vi håper Bergen tingrett kan få tatt dette systemet i bruk i løpet av I statsbudsjettet for 2015 fikk vi tildelt 3,5 mill kroner til å sette i gang en såkalt konseptvalgutredning (KVU) for å vurdere om tinghuset skal rehabiliteres eller om det skal bygges nytt tinghus for de to tingrettene i Bergen tinghus. Utredningen er forventet å ta ca to år, og skal også omfatte en kvalitetssikring. Etter det skal beslutning tas og bevilgninger komme på plass. Det er derfor et stykke fram før vi har noen tilfredsstillende løsning på lokalsituasjonen. En annen prosess som pågår gjelder spørsmålet om mulig sammenslåing av Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Det kan du lese mer om på side 4. Bergen, februar 2015 Kari Johanne Bjørnøy sorenskriver

4 4. Foto: Lars Svenkerud MULIG SAMMENSLÅING AV BERGEN TINGRETT OG NORDHORDLAND TINGRETT Det er f.t. 65 tingretter i Norge. Våren 2014 tok Beredskaps- og justisdepartementet initiativ til å avklare om det er noen domstoler som bør slås sammen, enten på grunn av størrelsen eller fordi det av andre grunner er praktisk. Bergen tingrett og Nordhordland tingrett er begge lokalisert til Bergen tinghus og dekker til sammen 20 kommuner i Hordaland. Disse to domstolene vurderes nå slått sammen. I tillegg er det åtte andre domstoler andre steder i landet som vurderes slått sammen til fire. Beredskaps- og justisdepartementet har bedt Domstoladministrasjonen om å forberede saken og ta spørsmålet om sammenslåing opp med de berørte. Det har blant annet vært avholdt møter med de ansatte i de to domstolene, samt med ordførerne i de aktuelle kommunene. Beredskaps- og justisdepartementet har varslet at spørsmålet om sammenslåing vil bli sendt på høring i løpet av våren Beslutning er ventet i løpet av høsten Ved en eventuell sammenslåing vil det bli ca 110 ansatte i den nye domstolen. Domstolen vil i så fall dekke en befolkning på ca innbyggere. Til sammenligning kan nevnes at Oslo tingrett dekker en befolkning på ca innbyggere.

5 5 FORBEDRE EVALUERE UAVHENGIGHET RETTSSIKKERHET TILLIT KVALITET EFFEKTIVITET RESPEKT INTEGRITET ÅPENHET SERVICE PLANLEGGE GJENNOMFØRE KRUT ET PILOTPROSJEKT FOR KVALITET En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen har utviklet et evalueringsverktøy for kvalitet i domstolene. Verktøyet utprøves nå som pilotprosjekter i tre domstoler. Bergen tingrett er en av disse. Evalueringen foretas som selvevaluering på ni fokusområder. Hvert fokusområde har flere kriterier som skal kjennetegne kvalitet i domstolen. Hensikten er å finne ut hvor i organisasjonen det er størst behov for forbedring. Fokusområdene er Lederskap, Mål og planlegging, Medarbeidere, Materielle og økonomiske ressurser, Saksbehandling, Åpenhet og tilgjengelighet, Brukerorientering, Omdømme og tillit og Avgjørelser. Fokusområdene dekker domstolens samlede virksomhet og inkluderer både den dømmende virksomheten som er kjernevirksomheten og støttefunksjonene. Innenfor hvert fokusområde er det utviklet kriterier som sier noe om nøkkelaktiviteter som gir høy kvalitet dersom de er adressert og gjennomført med gode resultater. En arbeidsgruppe i Bergen tingrett har utført selvevalueringen, og vi skal nå i gang med å velge ut hvilke områder vi bør se på først, og deretter hvilke tiltak vi skal sette i verk. Dette er et spennende prosjekt, som vi håper skal gi utslag på kvaliteten i Bergen tingrett. Det er også spennende at vi som pilotdomstol kan påvirke selve verktøyet som etter hvert vil bli tatt i bruk også i andre domstoler.

6 6 Foto: Lars Svenkerud ET HISTORISK TILBAKEBLIKK Endring i oppgaver og distrikt har vært tema så lenge vi har hatt domstoler. Når det nå vurderes om det skal foretas en sammenslåing av Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, har vi bedt statsarkivar Yngve Nedrebø, Statsarkivet i Bergen, om å gi oss et kort historisk tilbakeblikk. Han forteller: Bergen byrett ble opprettet 1. januar 1900 ved at dommerforretningene i sivile saker ble utskilt fra det som da het Bergen byfogd- og byskriverembete, og ved at straffesakene ble overtatt fra Bergen kriminaldommerembete. Også straffesakene hadde tidligere ligget under byfogden, men som følge av «Juryloven» var de fra 1890 skilt ut under egen kriminaldommer i Bergen. Statsarkivar Yngve Nedrebø Byfogdembetet har røtter tilbake til Middelalderen, og var en fortsettelse av gjaldkarfunksjonen. Betegnelsen byfogd var i bruk fra slutten av 1300-tallet. Byfogden hadde i utgangspunktet tilsyns- og politioppgaver, og stod for innkreving av bøter. Han stod også ansvarlig for å kalle inn til byting, som fra 1600-tallet skulle skje ukentlig. Byfogden hadde lenge både lokale og statlige oppgaver, men fra 1600-tallet var han kongelig embetsmann og dommer. Da Bergen fikk politimester i 1692 ble politifunksjonene og mange av tilsynsoppgavene overført dit. Byfogden hadde ansvaret for å fullbyrde rettskraftige dommer, og hadde også ansvar for utpantning og eksekvering. Fra sommeren 1927 ble tvangsforretningene (C- og D- saker) kalt namsrettssaker. Skifteforvaltningen lå lenge under magistrat og byfogd sammen, med rådstueskriveren som skriver. Notarialforretningene ble på 1740-tallet utskilt fra magistratens oppgaver og lagt til en egen notarius publicus. Fra det i 1860 ble gitt adgang til borgerlig vigsel, hørte dette i Bergen under notarius publicus. Alle notarialforretningene i Bergen ble fra 1867 overtatt av byfogden. Fra 1765 skulle alle hus i Bergen brannforsikres og de måtte derfor takseres. Byfogd og magistrat fikk ansvaret for takseringen, og de fikk også ansvar for annen verditaksering av bygninger.

7 7 Foto: Byarkivet Overformynderiet lå under byfogden fram til Det er bevart arvebøker i byfogdarkivet i Bergen tilbake til Byskriveren i Bergen er nevnt første gang i Byskriveren skulle utferdige dokumenter på Kongens vegne og opprette handelsdokumenter. Fra 1591 ble det opprettet stillinger for «svorne skrivere» i Norge. De skulle bistå allmuen på tingene og føre dokumenter og protokoller. Skriverfunksjonene som var knyttet til tingene i Bergen ble lagt til byskriveren, som førte tingbøkene og domsbøkene, og etter hvert egne pantebøker og panteregister/grunnbøker. I tillegg til byskriver hadde man lenge en egen rådstuskriver. Det var rådstuskriveren som var skifteskriver, og som førte protokollene i rådsturetten (byrådet). I 1693 ble auksjonsforvaltningen lagt til egne auksjonsskrivere, og rundt 1710 til en auksjonsdirektør, senere kalt auksjonsforvalter. Denne funksjonen lå lenge til første rådmann, men ble flyttet til byskriveren i Til byskriveren hørte flere registeroppgaver: skipsregistrering fra 1901, og ved nedleggelsen av magistratembetene tidlig på 1920-tallet ble også firmaregistreringen lagt under byskriveren. Registrering av ektepakter og løsøre var lenge knyttet til tinglysingen, men ble fra 1980 skilt ut og overført til et eget landsdekkende Ektepakt- og løsøreregister i Brønnøysund. Fra 1988 ble også firmaregistreringen overført dit. Byskriveren ble fra 1905 til 1929 lagt under Bergen byrett. Fra 1929 ble byskriveren igjen eget embete med flere registerfunksjoner. Bergen byskriverembete ble nedlagt i 1992, og de gjenværende funksjonene overført til byfogden. Bergen byrett endret navn til Bergen tingrett i I 2006 ble Bergen tingrett og Bergen byfogdembete slått sammen. Tingretten hadde vært domstol for sivile saker og straffesaker, mens byfogden hadde behandlet tinglysing, notarialforretninger, borgerlig vigsel, midlertidig sikringer, konkurs, gjeldsordning, felleseie- og dødsboskifter og tvangssaker. Alle disse oppgavene ble beholdt i den sammenslåtte nye domstolen, med unntak av tinglysingen, som ble overført til Statens Kartverk før sammenslåingen i 2006.

8 8 Foto: Eirik Brekke / BT STRAFFESAKER I straffesaker er tingrettens oppgave å ta stilling til om tiltalte er skyldig og i så fall utmåle en straff. Det kan også være aktuelt å idømme erstatning, inndra gjenstander som er brukt ved straffbare handlinger eller inndra utbytte. Noen ganger må retten også ta stilling til om vedkommende skal få beholde førerkortet eller retten til å praktisere, for eksempel som lege. Straffesakene deles inn i to kategorier; meddomsrettssaker og enedommersaker. I meddomsrettssakene settes retten som regel med en fagdommer og to meddommere, som tas fra et utvalg oppnevnt av kommunene. I enedommersakene er det kun en fagdommer som avgjør saken. Dette gjelder tilståelsespådømmelse, fengslinger, besøksforbud, kommunikasjonskontroll, beslag av førerkort, endring av vilkår for betinget dom, fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkårene for samfunnsstraff, begjæring om ransaking m.v. BERGENS MEST BEVOKTEDE RETTSSAK Sikkerhetsopplegget var massivt da Bergen tingrett behandlet straffesaken mot syv menn som stod tiltalt for å ha innført store mengder amfetamin og narkotiske tabletter fra Sverige til Norge. Den alvorlige narkotikasaken pågikk i åtte uker i perioden januar til mars På bakgrunn av politiets sikkerhetsvurdering knyttet til det involverte svensk-albanske miljøet, konkluderte tingretten med at Bergen tinghus ikke egnet seg som lokale for straffesaken. Rettssaken ble derfor avviklet i Gulating lagmannsretts rettsbygning i Bergen. Sikkerhetsoppbudet var det største vi har hatt rundt en rettssak i Bergen noensinne. Vi var godt forberedt og gjennomføringen av saken gikk veldig bra. Forberedelsen startet allerede høsten 2013, og samarbeidet med politiet var godt, sier Espen Ask Husby, sikkerhetssjef for domstolene i Bergen. Et stort antall bevæpnede polititjenestemenn ble satt inn i vaktholdet av rettssaken, både inne i rettsbygningen og utenfor. Politifolk med maskinpistoler ble

9 9 Foto: Jan M. Lillebø / BT et vanlig syn i ukene saken pågikk. Rettssalens vinduer ble blokkert utenfra med politibiler, og det ble opprettet en sikkerhetssluse med metalldetektor hvor alle som skulle inn i rettssalen, ble kontrollert. Tingrettens sikkerhetsavdeling hadde blant annet ansvaret for å håndtere videoovervåking. De tiltalte var i starten av rettssaken iført såkalte body-cuffs på armer og bein (sikkerhetslenker), som reduserte deres bevegelsesfrihet. Disse ble etter hvert fjernet. Bakgrunnen for at saken ble flyttet til lagmannsrettens bygning, var blant annet at de tiltalte i dette bygget kunne transporteres med bil inn kjelleren og bringes til rettssalen gjennom en lukket sone i bygget. I Bergen tinghus har vi ikke denne muligheten, og de tiltalte ville blitt mer eksponert hvis saken skulle ha gått i tinghuset, sier sikkerhetssjef Husby. Tingrettsdommer Arne Fortun var rettens leder i straffesaken. Han og meddommerne avsa dom 15. april De syv tiltalte ble dømt til fengselsstraffer fra 5 år til 9 år. Et sikkerhetsopplegg så omfattende og synlig som i denne saken, vil nødvendigvis sette sitt preg på de ytre rammene for saken. Gjennomføringen av hovedforhandlingen er i utgangspunktet best tjent med at rammene er så normale som mulig. Det samme gjelder for hensynet til at retten ikke skal være forutinntatt og heller ikke skal framstå som slik. Rent konkret ble gjennomføringen av hovedforhandlingen tidvis preget vel mye av diskusjoner om innretting av sikkerhetstiltak. Noen fasit på nødvendigheten av tiltak i dette omfanget er det vel ingen som har hatt eller har, sier tingrettsdommer Fortun. Straffesaken hadde sin bakgrunn i en politiaksjon 31. oktober 2012 da politiet stoppet tre biler i Arnanipatunnellen i Arna, hvor det ble beslaglagt nær 5 kilo amfetamin og ca Rivotril-tabletter. Tiltalen for fire av de tiltalte gjaldt også innførsel av ca. 5 kilo hasj og en større mengde narkotiske tabletter i juli De tiltalte anket tingrettens dom til Gulating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens dom av 4. desember 2014 ble de tiltalte dømt til fengselsstraffer fra 2 år og 9 måneder til 9 år. De tiltalte ble samlet dømt til fengsel i cirka 46 år. Flere av de domfelte har anket straffutmålingen til Høyesterett.

10 10 Foto: Byarkivet MEDDOMMERE I STRAFFESAKER I meddomsrettssaker settes retten med en fagdommer og to meddommere som trekkes fra meddommerutvalget. Medlemmer til dette utvalget velges av kommunene. Meddommerne kalles også for lekdommere. De har samme ansvar og myndighet som fagdommeren i den enkelte sak, og er bundet av de rettsregler som gjelder på området. Oppgaven som meddommer er viktig og ansvarsfull. Fra er det oppnevnt nye meddommerutvalg i kommunene. De nye utvalgene skal gjøre tjeneste i fire år. For Bergen tingrett er det oppnevnt et utvalg på til sammen meddommere, hvorav halvparten kvinner og halvparten menn. FJERNMØTER Fjernmøter og fjernavhør ved videokonferanse (lyd og bilde) blir etter hvert mer vanlig ved domstolenes gjennomføring av rettsmøter. Det har lenge vært mulig å avhøre et vitne på denne måten, slik at vedkommende slipper å reise til rettsstedet. Fra ble det også mulig å gjennomføre rettsmøter til behandling av fengslingsforlengelser som fjernmøte, med bildeoverføring fra fengselet der siktede sitter. En betingelse er at det er mulig å sikre siktede adgang til direkte og fortrolig kommunikasjon med forsvareren.

11 11 Foto: Lars Svenkerud VITNESTØTTE Bergen tingrett har sammen med Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett etablert vitnestøtte i samarbeid med Hordaland Røde Kors. Ordningen i Bergen kom i stand i 2008, etter at Justisdepartementet i 2007 anbefalte at det skulle etableres vitnestøtte i alle landets domstoler. Hordaland Røde Kors er ansvarlig for rekrutteringen, mens tingretten er ansvarlig for opplæringen. Vitnestøttene veileder og samtaler med vitner som har behov for det før de skal inn i rettssalen. Denne støtten bidrar til å trygge vitnene og dette fremmer rettssikkerheten, fordi trygge vitner er gode vitner. I 2011 ble vitnestøtteordningen evaluert av Domstoladministrasjonen. Konklusjonen var at vitnestøtteordningen er viktig for vitnenes opplevelse av å bli ivaretatt i retten, og at ordningen må videreutvikles og gis mer ressurser. Hvem kan bli vitnestøtte? Voksne personer med livserfaring og forståelse for rollen, og som har tid til å sette av noen dager i måneden til oppgaven. Mange pensjonister og jusstudenter er med. Hvor mange vitnestøtter er det i Bergen? Vi har nå 43 vitnestøtter. Hvor ofte må man stille? Enten to hele dager pr. måned, fra kl , eller fire halve dager pr. måned, fra kl eller fra kl

12 12 Studentboligene på Grønneviksøren. Foto: Eirik Brekke / BT SIVILE TVISTER OG SKJØNN I sivile saker er domstolenes oppgave å løse en tvist mellom to eller flere parter. Eksempel på sivile tvister er spørsmål om erstatning for trafikkskade, prisavslag som følge av mangler ved salg av bolig og uenighet om hvor barna skal bo etter skilsmisse. De sivile tvistene deles inn i allmennprosess og småkravsprosess. Småkravsprosess er behandlingsmåten for små krav, hvor behandlingen skal tilpasses betydningen av tvisten. Dette gjelder bl.a. i saker hvor tvistesummen er under kr Skjønn er en spesiell prosessform, hvor domstolenes oppgave som regel er å fastsette erstatning for avståelse av eiendom, for eksempel til utbygging av vei eller kraftanlegg, eller erstatning for tapte rettigheter over fast eiendom. Tvist om studentboligene på Grønneviksøren Noen saker krever mer ressurser av domstolene enn vanlige sivile saker hvor hovedforhandlingen gjerne avvikles på 2 til 3 dager. Mandag 8. september 2015 starter en omfattende rettssak etter oppføring av 727 nye studentboliger på Grønneviksøren. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) var byggherre og er eier av byggene. Prosjektet besto av to kvartaler med studentboliger i en høyde opptil åtte etasjer. Studentene flyttet inn i de nye studentboligene på Grønneviksøren i august Dette var to år etter planlagt innflytting. Under byggeperioden fryktet man at bygget skulle kollapse i sterk kuling, noe som medførte midlertidig sikring, omprosjektering, ombygging og forsinkelser. Det oppsto tvist om hvem som hadde ansvar for kostnader og tap knyttet til frykten for bygningskollaps. Totalentreprenøren var i praksis insolvent, og SiB saksøkte totalentreprenørens underleverandører med krav om cirka 250 millioner kroner. Underleverandørene reiste motkrav mot SiB. I tillegg til disse kravene behandlet retten også et krav som den ene underentreprenøren hadde reist mot den andre. Hovedforhandlingen strakte seg over 8 uker, i alt 33 rettsdager. Foruten partsforklaringer ble det avhørt 23 vitner og 11 sakkyndige vitner. Retten ble satt med to meddommere, begge sivilingeniører. De tre partene var representert med til sammen 8 advokater, og under hovedfor-

13 13 Teatersaken - en arbeidsrettssak mellom DNS og en tidligere ansatt. Foto: Ørjan Deisz / BT handlingen fulgte de fleste av de sakkyndige deler av forhandlingene. Det var utarbeidet en rekke sakkyndige utredninger forut for hovedforhandlingen, og saksdokumentene utgjorde mer enn sider. Saken ble avviklet i domstolens lokaler i Valkendorfsgate, hvor det er stor sal og nærhet til kantine. Etter ønske fra partene ble det tatt opptak av parts- og vitneforklaringer. Dette er den formelle hovedregelen under hovedforhandlinger, men unnlates vanligvis fordi retten ikke har nødvendig utstyr for opptak. I praksis ble opptakene gjennomført ved at saksøker stilte utstyr og foretok opptakene, mens partene fikk hver sin minnepinne med lydbåndopptakene etter hver enkelt rettsdag. Saker med stort omfang stiller særlige krav til aktørene, og det er mange som skal holde seg friske gjennom saken slik at forsinkelser unngås. Heldigvis forløp saken uten forsinkelser og ble gjennomført innenfor den tid som var avsatt. Mange av rettsdagene varte imidlertid ut over det som er normalt, og det er krevende i en sak som pågår over flere uker. Komplekse saker med flere parter og flere krav, hvor alle parter har engasjert sakkyndige, og hovedforhandlinger går over 8 uker, vil nødvendigvis medføre at sakskostnadene blir betydelige. De samlede sakskostnader i denne saken var i overkant av 35 millioner kroner. Torsdag 29. januar 2015 ble det avsagt dom i saken. Dommen er ikke rettskraftig. Teatersaken Våren 2014 behandlet tingretten den såkalte teater-saken, en arbeidsrettssak mellom Den Nationale Scene (DNS) som arbeidsgiver og en tidligere ansatt. Arbeidstakeren hadde arbeidet på teateret i 36 år da han i 2012 ble oppsagt av arbeidsgiver. Dette aksepterte ikke arbeidstakeren og reiste sak. Bergen tingrett forsøkte å løse saken ved rettsmekling, men dette lyktes ikke i første omgang, og saken ble derfor berammet som en hovedforhandling over åtte dager. Underveis i hovedforhandlingen inngikk partene et forlik og saken ble hevet. Før partene kom til enighet, hadde retten hørt partsforklaringer og 19 vitner, blant dem flere tidligere teatersjefer og skuespillere.

14 14 Foto: Lars Svenkerud RETTSMEKLING Mekling er en helt annen måte å arbeide med konflikter på enn hovedforhandling og dom. Mekling handler om å finne løsninger utfra partenes interesser og behov, ikke utfra hvem som har rett eller galt. Rettsmekling er en form for tvisteløsning hvor målet er å få partene til å bli enige om en avtale på hele eller deler av tvisten. Rettsmekler kan enten være en dommer alene eller en dommer sammen med en co-mekler som har fagkyndighet på det aktuelle tvistetema, f.eks. en bygningskyndig. Partene kan også bli enige om å bruke en ekstern mekler, f.eks. en advokat, selv om saken er reist for domstolene. I de fleste tvistesakene får partene tilbud om rettsmekling tidlig i prosessen, først ved at det sendes ut brev med orientering om rettsmekling sammen med utsendelse av stevningen, og deretter ved at temaet tas opp under planmøtet. Selv om partene ikke ønsker rettsmekling tidlig i prosessen, kan deres holdning til dette spørsmålet endre seg underveis, f.eks. hvis det kommer en sakkyndig erklæring som endrer partenes innstilling til konflikten. Partene kan derfor også senere i prosessen be om at det mekles. Fordelene med rettsmekling er at partene kan få en løsning på konflikten som er annerledes enn utfallet kunne ha blitt ved en dom. Mekling er en rimeligere og raskere måte å løse konflikten på, og prosessen er mer skånsom for partene. Alt dette gjør det enklere for partene å leve med den løsningen som man har kommet frem til i fellesskap. Dersom det ikke oppnås enighet ved rettsmekling, vil rettsmekleren være inhabil til å dømme i saken. Rettsmekleren har også taushetsplikt om det som fremkommer av opplysninger under meklingen. Dette er viktig for at meklingen skal kunne foregå i trygge former uten tanke på at dette kan få konsekvenser ved en eventuell senere hovedforhandling. I Bergen tingrett er det som regel slik at saksforberedende dommer overlater til en annen dommer å rettsmekle og selv tar hovedforhandlingen. I noen tilfeller kan det også være slik at saksforberedende dommer rettsmekler. Hvis rettsmeklingen ikke fører til enighet mellom partene, skal saken overtas av en annen dommer, som så gjennomfører hovedforhandling og avsier dom. I 2014 ble det rettsmeklet i 89 sivile tvister, dvs i 11% av de sivile tvistesakene. Det ble oppnådd enighet i 72% av sakene som ble rettsmeklet.

15 15 Foto: Lars Svenkerud TVANGSSALG GJELDSORDNING KONKURS Tingretten mottar hvert år mange begjæringer om tvangssalg av boliger. Begjæringer om tvangssalg av eiendom skjer etter krav fra en eller flere kreditorer som har pant i eiendommen. Tingretten bruker medhjelper (advokat eller eiendomsmegler) til å gjennomføre selve salget. De fleste begjæringer om tvangssalg blir imidlertid trukket tilbake før salget er gjennomført, fordi kravet blir betalt. Personer som ikke klarer å betjene gjelden sin, kan få gjeldsordning når bestemte vilkår er oppfylt. Gjeldsordning innebærer en avtale om å betale deler av gjelden over en viss periode. Når perioden er over, og forutsatt at vedkommende har overholdt avtalen, slettes den gjelden som gjenstår. Tingretten behandler begjæringer om konkurs mot privatpersoner eller selskaper. Konkurs kan åpnes hvis gjelden ikke blir betalt ved forfall, betalingsproblemene ikke er forbigående og den samlede gjelden er større enn verdiene. Skyldneren selv kan også begjære oppbud. Et selskap kan tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. En tvangsoppløsning behandles på samme måte som en konkurs.

16 16 DELING VED SEPARASJON OG SKILSMISSE DØDSFALL OG DØDSBOSKIFTE Når ektefeller går fra hverandre, deles boet. De fleste gjennomfører en slik deling uten at det er behov for bistand fra domstolene. De som ikke klarer å komme til enighet, kan enten reise sivil tvist om det spørsmålet de er uenige om, for eksempel om rett til skjevdeling, eller de kan bringe hele booppgjøret inn til offentlig skifte. Tingretten registrerer alle dødsfall i rettskretsen og informerer arvingene om forskjellige måter å skifte på. Gjenlevende ektefelle kan også sitte i uskiftet bo. For de som ønsker å skifte privat, utstedes skifteattester. De som ønsker et offentlig skifte, kan begjære det. I så fall oppnevner tingretten en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Oppstår det tvister i boet, avgjøres disse som skiftetvister av en dommer, eventuelt overføres tvistene til søksmåls former, hvilket vil si at tvisten behandles som en ordinær sivil tvist. I 2014 utstedte tingretten til sammen skifteattester, hvorav attester om privat skifte og 577 attester om uskifte. Tingretten oppbevarer også testamenter for de som ønsker det. Slik oppbevaring sikrer at testamentet blir fremlagt for arvingene etter dødsfallet. I 2014 mottok tingretten 700 testamenter til oppbevaring. Til sammen er det nå ca testamenter i tingrettens arkiver. NOTARIALBEKREFTELSER Fra ble det innført gebyr for oppbevaring av testament. Tingretten er notarius publicus og foretar notarialbekreftelser. Dette går ut på å bekrefte underskrifter, bekrefte at et dokument er fremlagt i original, at en person har nødvendige fullmakter til å handle på vegne at et selskap, at en person er autorisert som lege m.v. Denne type bekreftelser er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Fra ble det innført gebyr for notarialbekreftelser. VIGSEL Tingretten har borgerlig vigselsmyndighet og utfører vigsler på alle hverdager. Vigsel er gratis. For å kunne inngå ekteskap må man først innhente en prøvingsattest fra folkeregisteret. Prøvingsattesten er et bevis på at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. I tillegg til dommerne, har flere saksbehandlere fått fullmakt til å vie. Antall vigsler i 2014: 469 Hvordan foregår seremonien? Brudepar, forlovere og gjester møter opp i god tid før avtalt tid for vigsel. Det skal være to vitner til stede under seremonien. Dette er vanligvis forloverne, men det kan også være to andre myndige personer. Vigselen kan skje på norsk eller engelsk. Dersom det er behov for tolk på andre språk, må man selv sørge for å innhente kvalifisert tolk som ikke er i slekt med brudeparet eller nærmeste slekt til forloverne. Brudeparet kan komme med ønske om musikk eller diktlesning under seremonien og dette avtales med vigsleren på forhånd. Seremonien varer i minutter. Brudeparet blir vist inn i seremonirommet sammen med gjestene. Selve vigselen foregår ved at vigsleren leser en fast tekst for borgerlig vigsel. Deretter blir brudeparet spurt om de vil ha hverandre til ektefeller. Etter dette undertegner brudeparet, vitnene og vigsleren vigselsprotokollen. Endelig vigselsattest ettersendes av folkeregisteret.

17 17 Saksbehandler Randi E. Felde Foto: Lars Svenkerud Saksbehandler Randi E. Felde er en av Bergen tingrett sine faste vigslere. Hun utfører også saksbehandleroppgaver i sivil- og straffesaker. Interessen for å bli vigsler fikk hun like etter hun begynte i tingretten i januar Hun fikk høre at tingretten hadde behov for flere vigslere, og ble kort tid etterpå kontaktet og spurt om hun kunne tenke å vie, i tillegg til saksbehandleroppgavene. Allerede våren 2012 fikk hun delegert fullmakt til å vie og hadde sin første vigsel. Trives du med å vie? Ja, det trives jeg godt med. Jeg syns det er en meningsfull oppgave, og setter stor pris på variasjonen mellom det å vie og å utføre saksbehandleroppgaver. I jobben som vigsler treffer jeg mange ulike mennesker som setter stor pris på jobben jeg gjør og gir hyggelige tilbakemeldinger i form av takkekort eller brev. Dette er kjekt. Fra Felde begynte å vie i 2012 og frem til januar i 2015 har hun viet i overkant av 450 par. Men blir det ikke en ensformig oppgave i lengden? Nei, ingen av vigslene er like. Alle har sine særpreg. Noen kommer i jeans og t-skjorte, mens andre kommer i sin fineste brudestas med mange venner og familie. Det hender også at noen er alvorlig syke og ønsker å markere sin kjærlighet ved å inngå ekteskap før de går bort. Felde legger ikke skjul på at hun blir følelsesmessig påvirket av slike situasjoner. Forleden dag opplevde hun å vie et par som giftet seg for 40 år siden, ble skilt og som hadde funnet sammen igjen. De hadde da bestemt seg for å inngå nytt ekteskap på dagen førti år etter det første ekteskapet. Hun synes at dette var rørende. Hvordan forbereder du deg til vigslene? Jeg går gjennom vigselspapirene og kontrollerer prøvingsattesten. Jeg sjekker også identiteten til de som skal vies, for å være sikker på at det er de rette personene som har møtt opp. Etter vigselsseremonien, og etter at papirene er signert, bestemmer jeg meg for hvilket dikt jeg skal lese for brudeparet. Favorittdiktene er av Halldis Moren Vesaas, Lyset og Heisen. 31. oktober i fjor viet jeg et par som hadde med seg et større brudefølge der en del av gjestene var kledd i Halloween-kostymer. Da vigselsseremonien var over og papirene skulle undertegnes, tok brudgommen frem sitt eget penneetui som var formet som en kiste. Han åpnet kisten og tok ut en penn formet som et skjelett og undertegnet vigselspapirene. Dette var en stor kontrast til dem som kommer festpyntet i brudekjoler og nasjonaldrakter, men viser at rammene rundt en vigsel er svært varierende og at brudepar velger ulike løsninger.

18 18 Direktør Åge Johansen Foto: Lars Svenkerud ORGANISERING AV BERGEN TINGRETT Bergen tingrett er organisert i tre rettsavdelinger, en berammingsenhet og en administrasjonsavdeling. De tre rettsavdelingene arbeider med sivile saker og straffesaker, men har dessuten ansvaret for hvert sitt faglige særområde. Avdeling 1 har dødsfall og skifte, avdeling 2 har tvangssaker og avdeling 3 har konkurssaker. Berammingsenheten berammer alle straffesaker. Medarbeidere Det er til sammen ca 75 medarbeidere i Bergen tingrett, hvorav 21 utnevnte dommere og 8 dommerfullmektiger. De øvrige er saksbehandlere, IKT-medarbeidere og sikkerhetsbetjenter. På landsbasis er andelen utnevnte kvinnelige dommere 36%, mens den i Bergen tingrett nå er på 50%. På saksbehandlersiden er det 94% kvinner og 6% menn. Dommerfullmektigene er midlertidig ansatt, som regel for 2 år. Kjønnsfordelingen kan variere, men det bruker å være ca 50% av hvert kjønn. Sikkerhets-, IKT- og driftsavdelingen Sikkerhets-, IKT-, og driftsavdelingen er administrativt lagt under Bergen tingrett, men betjener 3 domstoler i Bergen. Det er Bergen tingrett og Nordhordland tingrett, som er lokalisert i Bergen tinghus på Tårnplass, og Gulating lagmannsrett, som er lokalisert i egen rettsbygning på Gulatings plass 1. Avdelingen består av 8 personer.

19 19 ORGANISASJONSPLAN BERGEN TINGRETT 2014 SORENSKRIVER ADMINISTRASJONS- AVDELING BERAMMINGSENHET RETTSAVDELING 1 Straffesaker Sivile saker Dødsfall, inkl registrering Skifte RETTSAVDELING 2 Straffesaker Sivile saker Namsrett Tvangssalg Gjeldsordning RETTSAVDELING 3 Straffesaker Sivile saker Konkurs Kompetansetiltak Medarbeiderne i tingretten deltar jevnlig på kurs og seminarer arrangert av Domstoladministrasjonen. I tillegg arrangerer Bergen tingrett alene eller sammen med Nordhordland tingrett en rekke kurs og seminarer for egne ansatte. På noen av disse kursene blir også eksterne aktører invitert. Samhandling med eksterne aktører Tingretten har jevnlige møter med Nordhordland tingrett, Statsadvokatene i Hordaland, Hordaland politidistrikt, faste forsvarere og Kriminalomsorgen i Hordaland. Formålet med disse møtene er å bedre samhandlingen i straffesakskjeden, herunder utvikle gode rutiner for saksflyten mellom aktørene. Vi har også jevnlige møter med Advokatforeningen lokalt og Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet. Siden 2011 har vi avholdt årlige møter med medhjelperne i tvangssalg, og med bostyrere i hhv dødsbo/fellesbo og konkursbo. Formålet med møtene er gjensidig forventningsavklaring og drøfting av samhandlingsrutiner.

20 20 Foto: Lars Svenkerud SERVICESENTERET Servicesenteret er tingrettens førstelinje og viktigste kontaktpunkt med publikum, både ved deres personlig fremmøte i tinghuset og via telefon. Servicesenteret er tilknyttet administrasjonsavdelingen, og er med sine tre medarbeidere en fellesressurs for hele tingretten. Servicesenterets ekspedisjon ligger i 1. etasje, og den er dermed lett tilgjengelig for brukere og publikum. Noen av enhetens oppgaver er betjening av sentralbord, publikumshenvendelser i skranke, postmottak, herunder journalføring og fordeling av store mengder post daglig, beramming av klassebesøk, utstedelse av rettskraftsattester, samt utenlandsforkynninger. I tillegg utfører servicesenteret notarialbekreftelser, samt tar mot henvendelser om vigsler og setter opp en plan for gjennomføring av vigslene. Notarialbekreftelser er fra gebyrbelagt. Vigsler er gratis. Tingrettens ekspedisjon har en rekke skjemaer til bruk for vitner, til skiftebehandling m.v., samt maler til stevning, midlertidig sikring m.v. Disse skjemaene er også tilgjengelig på hjemmesiden eller på Domstoladministrasjonen sin hjemmeside Her finnes også mye annen nyttig informasjon. Bergen tingretts telefonnummer er , telefaks Åpningstider kl Sentralbordet betjenes i åpningstiden.

BERGEN TINGHUS - 80 ÅR

BERGEN TINGHUS - 80 ÅR ÅRSMELDING 2 3 Bergen tingrett HORDALAND Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Krav til domstolene BERGEN TINGHUS - 80 ÅR Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om

Detaljer

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2013

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2013 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2013 2 3 Bergen tingrett HORDALAND Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Krav til domstolene BERGEN TINGRETT Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet

Detaljer

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2015

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2015 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2015 2 Bergen tingrett HORDALAND KRAV TIL DOMSTOLENE Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2011

ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2011 1 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2011 3 innhold 4 KRAV TIL DOMSTOLENE 5 BERGEN TINGRETT - EN DOMSTOL I UTVIKLING 6 DOMSTOLENS OPPGAVER, STRAFFESAKER 8 SIVILE TVISTER OG SKJØNN 10 KRAV TIL DOMSTOLENE 12 BERGEN

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2014 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2012 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21

Jeg/Vi krever skilsmisse etter ekteskapsloven 21 Søknad om skilsmisse etter separasjon ved bevilling (etter ekteskapsloven 21) Ektefeller som har vært separert ved bevilling i ett år, kan søke Fylkesmannen om bevilling til skilsmisse ved å fylle ut dette

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

F O R L I K S R Å D E T

F O R L I K S R Å D E T F O R L I K S R Å D E T Ofte er det ikke nok å bare ha rett Se muligheter 2 3 ikke begrensninger Det finnes alltid muligheter Hva er forliksrådet? Forliksrådet er det laveste ledd i rettssystemet for sivile

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans). Domstolene dømmer både i sivile saker

Detaljer

A Juridisk utdannet person som innehar advokatbevilling.

A Juridisk utdannet person som innehar advokatbevilling. JURIDISK ORDLISTE FRA www.domstol.no A Advokat Juridisk utdannet person som innehar advokatbevilling. Vedkommende har tillatelse til ervervsmessig å yte juridisk bistand i rettssaker. Advokatbevilling

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2013 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 DEL I : KOMMENTARER TIL RESULTATOPPNÅELSE OG ADMINISTRATIV UTVIKLING I 2013

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005.

NY TVISTELOV. Behandlingen av voldgiftssaker er nå regulert i en egen voldgiftslov som ble vedtatt 14. mai 2004 og trådte i kraft 1. januar 2005. 1 NY TVISTELOV 1. INNLEDNING Den 17. juni 2005 vedtok Stortinget en ny tvistelov, eller som loven heter, lov om mekling og rettergang i sivile saker. Den nye loven vil avløse tvistemålsloven fra 1915.

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

Justis- og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo OPPGAVER FRA DOMSTOL TIL KOMMUNE. 1. Innledning

Justis- og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo OPPGAVER FRA DOMSTOL TIL KOMMUNE. 1. Innledning Justis- og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref 14/794 - DRU Vår ref. 201400145-2 Saksbehandler GL/KB/KK Dato 13.03.2014 OPPGAVER FRA DOMSTOL TIL KOMMUNE 1. Innledning Det vises

Detaljer

Serviceerklæring for Oslo byfogdembete... 23. Forsidefoto: Tyler Olson/ScanStockPhoto

Serviceerklæring for Oslo byfogdembete... 23. Forsidefoto: Tyler Olson/ScanStockPhoto OSLO BYFOGDEMBETE Å r s m e l d i n g 2 0 0 8 INNHOLD Innledning: Forord Året som gikk... 3 Oslo byfogdembete i dag... 4 Sakstyper og statistikk: Sakstyper og statistikk:... 6 Midlertidig forføyning og

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Retten kan oppnevne sakkyndige:

Retten kan oppnevne sakkyndige: DISPOSISJON BRUK AV SAKKYNDIGE FOR NORSKE DOMSTOLER OG VOLDGIFTSRETTER Advokat Helge Morten Svarva, Wiersholm Voldgiftsforeningen og Det Danske Selskab for Byggeriets fellesarrangement 8. november 2012

Detaljer

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20)

Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Søknad om separasjon (etter ekteskapsloven 20) Dersom du eller din ektefelle, eller dere i fellesskap, ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan en av dere eller begge søke Fylkesmannen om separasjon ved

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D

ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D A D V O K A T E N E ERIK LEA - K N U T M A G N U S H A A V IK - O D D A R IL D H E L L A N D I KONT@ ]røllesskap MEDLEMMER AV DEN N O ^ K E ADVOKATFORENING w w w.advokatene-lea-haavik-helland.no Rune Leander

Detaljer

Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer. Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder

Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer. Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder GUDBRANDSDAL POLICE DISTRIKCT Forliksrådet i Lillehammer Namsmannen i Lillehammer av: Berit Bråtesveen, forliksrådsekretær Gry Elisabeth Røhr, seksjonsleder FOR FYLKESMANNEN I OPPLAND 24.11.15 GUDBRANDSDAL

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

Årsrapport. Sør-Trøndelag tingrett

Årsrapport. Sør-Trøndelag tingrett Årsrapport Sør-Trøndelag tingrett 2 Innledning Sør-Trøndelag tingrett er landets nest største fullfaglige førsteinstansdomstol. Domstolen har 48 medarbeidere og er lokalisert i Trondheim tinghus i sentrum

Detaljer

Veiledning for lekdommere

Veiledning for lekdommere Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem Veiledning for lekdommere 2010 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 Telefaks 73 56 70 01 redaksjonen@domstol.no Veiledningen Meddommere

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

Kildebruk i Norges Høyesterett

Kildebruk i Norges Høyesterett Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2010 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 Domstolens saksavvikling og forklaringer til forretningsstatistikken Jæren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN John F. Knutsen Torleiv Kvalviksgate 5B 4022 STAVANGER Deres ref: Vår ref: Dato: 200300039-11 05.03.2003 Klage på Haugesund tingrett bo. nr. 93-00239 O.A Knutsens dødsbo Det vises

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 23. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Webster og Matheson i HR-2013-00147-U, (sak nr. 2012/2059), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN REGLER FOR ALMINNELIG VOLDGIFT NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN 1 VOLDGIFTSFULLMAKTEN. 1.1 Når en tvist er henvist til voldgift etter disse regler skal voldgiftsretten (heretter Retten ), i mangel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0

Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0 Kilde: http://www.husleietvistutvalget.no/htu/cms.nsf/$all/3f00dda3c8de8ba8c1257401006b0bba?open&qm=wcm_2,2,0,0 Årsberetning 2007 Året 2007 var preget av et sterkt økende sakstall, og det kom inn 369 saker.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

OSLO BYFOGDEMBETE. Høring - Forskrift til den nye offentlighetsloven. Det vises til departementets høringsbrev av 4. september 2007.

OSLO BYFOGDEMBETE. Høring - Forskrift til den nye offentlighetsloven. Det vises til departementets høringsbrev av 4. september 2007. OSLO BYFOGDEMBETE JUSTISDEPARTEMENT Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 3 1 OKT 2007 SAKSNR,: O Q- AVD/KANT ER \-0'4 12b DOK.NR. ARKNKDDE: Deres ref: Vår ref: 2007 05911 EO/MHG

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00592-A, (sak nr. 2015/2194), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Andreas Schei) mot A (advokat

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). /d: LOV-2005-06-17-90 :d/ Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Side 1 av 7 udi 3 Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Veiledning for mine nærmeste

Veiledning for mine nærmeste Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer