ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2013

Transkript

1 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2013

2 2 3 Bergen tingrett HORDALAND Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Krav til domstolene BERGEN TINGRETT Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. domstolene I NORGE Domstolene er den tredje statsmakt. De andre statsmaktene er Stortinget og Regjeringen. PROP. 1 S ( ): Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet, er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Innbyggerne skal ha god tilgang til domstolene og sakene skal behandles raskt. Det er viktig med effektiv ressursbruk og bruk av alternative tvisteløsningsmekanismer. Kompetente medarbeidere er viktig for rettssikkerhet og høy kvalitet i de rettslige avgjørelsene. Domstolene og Domstoladministrasjonen tilstreber derfor en kultur preget av kontinuerlig læring og kompetanseutvikling. Høyesterett er landets øverste domstol. Den holder til i Oslo. Landet er inndelt i seks lagdømmer. Bergen tingrett hører inn under Gulating lagmannsrett, som dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er nå til sammen 65 domstoler i førsteinstans, hvorav 64 tingretter og ett byfogdembete (Oslo). Bergen tingrett er den nest største av landets 64 tingretter. Den sentrale administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim. I tillegg til å være samordnende og styrende i administrative spørsmål, er DA også et serviceorgan for domstolene. DA kan ikke instruere eller påvirke domstolene i deres dømmende virksomhet. Bergen tingretts rettskrets omfatter Bergen kommune med ca innbyggere. Bergen tingretts ambisjon er å være en domstol som fyller de kravene du ser på motstående side. I forrige årsmelding skrev jeg om rehabilitering av Bergen tinghus, som hadde vært planlagt i årevis. Forprosjektet var ferdig, og vi så frem til at vi skulle få bevilgning på statsbudsjettet, slik at vi kunne detaljplanlegge, flytte ut av tinghuset og starte byggearbeidene fra januar Slik gikk det ikke. I løpet av 2013 besluttet Finansdepartementet at det må foretas en såkalt konseptvalgutredning (KVU og KS1) før vi kan gå videre med prosjektet. Konseptvalgutredningen skal omfatte tre mulige alternativer. Jeg ser for meg at nybygg kan være ett alternativ og rehabilitering av tinghuset et annet. DA har gitt Statsbygg i oppdrag å foreta denne utredningen, som forhåpentligvis vil komme i gang i løpet av våren Selve utredningen vil ta ca 2 år. Å få gjort noe med tinghuset i Bergen bør stå høyt på prioriteringslisten til våre politikere. At landets nest største tingrett ikke har tilfredsstillende lokaler kan vi ikke være bekjent av. Arbeidsforholdene i tinghuset er dårlige. Rettssalene er altfor små og for få. Ventilasjonsanlegget er utdatert og inneklimaet er dårlig. Sikkerheten for ansatte og brukere er ikke godt nok ivaretatt. Befolkningen i Bergen fortjener en tingrett som sikrer og fremmer rettssikkerhet og som har høy tillit. Det gjør vi best ved å ha gode prosesser for behandling av saker og ved å skrive gode avgjørelser. De fysiske rammebetingelsene må tilrettelegges slik at vi klarer nettopp det. Bergen, februar 2014 DOMSTOLENES OPPGAVER Domstolene avgjør konkrete saker som blir brakt inn for retten. Domstolene tar aldri selv initiativ til å reise en sak. Bare i spesielle tilfeller har retten anledning til å avvise en sak. Domstolene behandler straffesaker, sivile tvister, skjønn, offentlig skifte i dødsbo, fellesbo, konkursbo og tvangsfullbyrdelse. I tillegg registrerer tingrettene dødsfall og utsteder skifteattester, samt foretar borgerlige vigsler og utsteder notarialbekreftelser. Kari Johanne Bjørnøy Sorenskriver Forside foto: Løtvedt

3 4 5 Unni Thelen. Innbrudd i Kina-samlingen. Foto: Politiet BERAMMINGSENHETEN Av og til føles det som om jeg kommer med lassoen min, sier Unni Thelen og ler. Hun er berammingsansvarlig for straffesaker ved Bergen tingrett. Hver dag henter hun og hennes kolleger på avdelingen inn aktorer, forsvarere og bistandsadvokater til saker som skal avgjøres i domstolen. Først og fremst til saker med èn dommer, som fengslingsmøter, tilståelsessaker og førerkortbeslag. Berammingsavdelingen har også ansvaret for å planlegge større saker som skal gå med en dommer og to meddommere. Ofte kan det være utfordrende å finne tider som passer for alle de ulike aktørene. Da må jeg gjerne presse litt på. Om en forsvarer for eksempel ikke kan, spør jeg om det går an å bytte forsvarer, sier Thelen. Politiet er på tråden, en aktor har blitt syk. Fengslingsmøtet klokken 1245 kan gå i vasken. Ny aktor må hentes inn eller det må finnes nytt tidspunkt til rettsmøtet. Det ender med at saken går som planlagt og ny aktor møter. En av Thelens kolleger kommer inn døren og forteller at et vitne ikke har dukket opp. Vitneavhøret skulle sendes til Tyrkia. De blir enige om å prøve å ringe vitnet en gang til før det eventuelt blir besluttet om vedkommende skal avhentes. Snart er det et fengslingsmøte med videooverføring til Ålesund fengsel. Ny telefon fra politiet. Thelen finner frem en sak hun har liggende og haster mot resepsjonen. En politimann i sivil venter og tar imot med et raskt nikk og takk, før han snur på hælen. Hva som er inne i permen, er hemmelig. Foran seg på arbeidsbordet har Thelen to pc-skjermer. Den ene skjermen er alltid viet et excelark. Et tilsynelatende ferdig puslespill med rettssaker for flere uker frem i tid. Men arket er levende og det skjer alltid endringer. Trass i alt det uforutsette som skjer, ser Thelen rolig ut. Jeg tror nok jeg er roligere på utsiden noen ganger, enn inne i hodet. Det er viktig å ha is i magen og alltid huske å sette av litt ekstra tid til ting som kan dukke opp, så går det som regel bra. STRAFFESAKER I straffesaker er tingrettens oppgave å ta stilling til om tiltalte er skyldig og i så fall utmåle en straff. Det kan også være aktuelt å idømme erstatning, inndra gjenstander som er brukt ved straffbare handlinger eller inndra utbytte. Noen ganger må retten også ta stilling til om vedkommende skal få beholde førerkortet eller retten til å praktisere, for eksempel som lege. Straffesakene deles inn i to kategorier; meddomsrettssaker og enedommersaker. I meddomsrettssakene settes retten som regel med en fagdommer og to meddommere, som tas fra et utvalg oppnevnt av kommunene. I enedommersakene er det kun en fagdommer som avgjør saken. Dette gjelder tilståelsespådømmelse, fengslinger, besøksforbud, kommunikasjonskontroll, beslag av førerkort, endring av vilkår for betinget dom, fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkårene for samfunnsstraff, begjæring om ransaking m.v. Straffesak etter innbruddstyveri i Kina-samlingen på Kode 1 (tidligere Vestlandske kunstindustrimuseum) Natt til lørdag skjedde det et innbruddstyveri i Vestlandske kunstindustrimuseums lokaler i Bergen. Tyvene tok med seg verdifulle og uerstattelige gjenstander fra Kina-samlingen. Straffesaken etter dette tyveriet startet i Bergen tingrett og varte i syv dager. Seks personer, alle hjemmehørende i Oslo, var tiltalt for grovt tyveri av en varebil i Oslo, grovt tyveri fra Vestlandske kunstindustrimuseums lokaler i Bergen, grovt skadeverk ved ildspåsettelse av to biler, en i Nyhavnsveien og en i Løbergsveien, samt grovt skadeverk ved ildspåsettelse av varebilen som var stjålet i Oslo, alt som ledd i virksomheten til en kriminell gruppe. De to hovedmennene forklarte at det grove tyveriet fra museet var et bestillingsoppdrag fra en person de ikke ville navngi av frykt for represalier. De opplyste å ha spillegjeld til denne personen. Alle de tiltalte forklarte å ha mottatt ca. kr for oppdraget, mens hovedmennene også var blitt kvitt sin gjeld til oppdragsgiver. Fem av de tiltalte forklarte at de hadde vært på flere turer til Bergen før det grove tyveriet. Den siste var kommet med kun kort tid før de kjørte til Bergen for å begå tyveriet. I tillegg til de tiltaltes forklaringer mottok retten vitneforklaringer fra 17 vitner. De viktigste bevistema i saken gjaldt om de straffbare handlinger var begått som ledd i virksomheten til en kriminell gruppe, straffeloven 60 a, og om de fire som ikke hadde vært inne i museet kunne domfelles for medvirkning til tyveriet og for grovt skadeverk av den bilen de ikke selv fysisk hadde satt fyr på. Retten fant at ingen av de tiltalte kunne domfelles for 60 a, men at samtlige tiltalte kunne dømmes for medvirkning til både tyveriet fra museet og for ildspåsettelsen av begge bilene. De tiltalte ble idømt fengselsstraffer på hhv. 3 år og 4 måneder, 3 år, 2 år og 8 måneder, 2 år og 3 måneder, 2 år og 3 måneder og 1 år og 8 måneder. I tillegg ble de dømt til å betale erstatning til hhv. Vestlandske kunstindustrimuseum, forsikringsselskaper og bileierne. Dommen var enstemmig. En av de tiltalte anket over skyldspørsmålet, men lagmannsretten besluttet at anken nektes fremmet. Påtalemyndigheten og fem av de tiltalte har godtatt dommen.

4 6 7 Fra rettsaken mot Berge Gerdt Larsen. Stein Dons Heinfjell, Eva Macody Lund og Per Ivar Gjærum. Foto: Silje Katrine Robinson ÅRETS STØRSTE SAK Da jeg signerte dommen var jeg fryktelig sliten, som om jeg hadde løpt et maraton. Jeg var lykkelig over å komme i mål, men helt tom for krefter, sier dommer Stein Dons Heinfjell. I over ett år jobbet han med straffesaken mot investor Berge Gerdt Larsen sammen med tingrettsdommer Eva Macody Lund og tre fagkyndige meddommere. Saken er den største i Bergen tingretts historie. Aldri før har det vært lagt frem så mye dokumentasjon sider med dokumenter tilhørte saken, og selve hovedforhandlingen varte i et halvt år. Flertallet av dokumentene, og mange av vitneavhørene, var på engelsk. I begynnelsen virket det som en enorm oppgave, men så vet vi av erfaring at ting ordner seg. Det har det jo alltid gjort før, sier Dons Heinfjell. Saken endte med at Gerdt Larsen ble dømt for økonomisk utroskap og skatteunndragelse for å ha gjemt unna penger i skatteparadiser. Straffen ble fengsel i fem år, hvorav halvparten betinget, samt bot og saksomkostninger. Dommen er anket. Før retten ble satt hver morgen, møttes dommerne for en gjennomgang. Fagdommerne kunne hele tiden spørre meddommerne om hjelp til å forstå økonomiske spørsmål. Likeledes kunne meddommerne få hjelp av fagdommerne til å forstå det juridiske. For å sikre en forsvarlig behandling, var det helt nødvendig å ha meddommere med økonomisk ekspertise. Samtlige dommere må skjønne det som blir sagt og lagt frem i retten, sier Dons Heinfjell. På grunn av det store antallet saksdokumenter, innførte tingretten en helt ny måte å legge frem dokumenter på. Alle dokumenter ble gjort tilgjengelige digitalt for dommerne. Ved hjelp av søkeord kunne man raskt finne frem til riktig dokument. Den samlede håndteringen av dokumenter åpnet en helt ny verden. Dokumentene ble vist på flere skjermer, samtidig som aktors disposisjon ble vist på storskjerm. Det ble innarbeidet referanser fra disposisjonen til dokumentene. Det var veldig nyttig, sier Macody Lund. At vi kunne finne frem dokumenter raskt på denne måten, var spesielt viktig i etterarbeidet, sier Gjærum. Med erfaring som førsteamanuensis og rektor ved Norges Handelshøyskole var han opptatt av at dommen skulle være forståelig også for personer uten økonomisk utdannelse. I tillegg til at dokumentene var tilgjengelig digitalt, hadde alle dommerne hver sine 40-talls ringpermer stående bak seg i rettssalen med de dokumentene som ble lagt frem. Slik kunne dommerne på vanlig måte også streke under og gjøre egne notater i margen. En tolk var til stede i retten hele tiden fordi mye foregikk på engelsk. Tolken oversatte ved behov. Gode engelskkunnskaper var medvirkende til at Macody Lund og Dons Heinfjell ble valgt til å være dommere. Vanligvis jobber dommere i tingretten med en rekke ulike saker i løpet av en måned. Derfor var det veldig spesielt for de to tingrettsdommerne å jobbe kun med èn sak over så lang tid. Det var kjekt å gå i dybden og lære så mye om økonomi. Det var også fint at samarbeidet mellom alle dommerne fungerte, sier Dons Heinfjell. De fem arbeidet mye utover tiden i retten, gjerne med egen repetisjon av dagens bevisførsel på kveldstid. Gjennom hele skriveprosessen var det tett kontakt mellom dommerne, både vedrørende innhold og form. 4. oktober 2013 ble siste sluttstrek satt. Da la dommerne frem en bok av en dom, på hele 250 A4-sider. Vanligvis skriver vi dommere en dom uten å måtte tenke særlig på struktur og pedagogikk. Nå måtte vi lære oss å lage disposisjon, inndelt i kapitler og underkapitler. En vanlig straffedom er sjelden mer enn sider, så dette var noe helt annet, sier Macody Lund. I tillegg til at en dom skal være korrekt, må også den språklige fremstillingen være akseptabel. Da jeg signerte på denne, var jeg fornøyd og stolt over at vi hadde stått løpet helt ut. Selv om det var en veldig utfordrende og komplisert sak, mener jeg at vi kom fra det med æren i behold, sier Gjærum.

5 8 9 Dommerfullmektig Gunhild Resen-Fellie. SIVILE TVISTER OG SKJØNN Dommerfullmektig I sivile saker er domstolenes oppgave å løse en tvist mellom to eller flere parter. Eksempel på sivile tvister er spørsmål om erstatning for trafikkskade, prisavslag som følge av mangler ved salg av bolig og uenighet om hvor barna skal bo etter skilsmisse. De sivile tvistene deles inn i allmennprosess og småkravsprosess. Småkravsprosess er behandlingsmåten for små krav, hvor behandlingen skal tilpasses betydningen av tvisten. Dette gjelder bl.a. i saker hvor tvistesummen er under kr Skjønn er en spesiell prosessform, hvor domstolenes oppgave som regel er å fastsette erstatning for avståelse av eiendom, for eksempel til utbygging av vei eller kraftanlegg, eller erstatning for tapte rettigheter over fast eiendom. Omfattende og kostbar sak om styreansvar Bergen tingrett gjennomførte i 2013 en omfattende sak som gjaldt krav om erstatning mot et styremedlem i et aksjeselskap. Saksøker var et gresk reiselivsselskap som hevdet at de hadde lidt et tap på ca 60 millioner kroner, og at tapet hadde vært avverget dersom styremedlemmet hadde utført vervet som styremedlem aktsomt. Styremedlemmet avviste ansvar og ba seg frifunnet. Hovedforhandling i saken ble ført over 14 rettsdager høsten Totalt var syv prosessfullmektiger til stede i retten, i tillegg til tre partshjelpere. Reiselivssakkyndig og økonomiske sakkyndige vitner var til stede under deler av forhandlingene. Det ble ført 16 vitner, både norske og greske, i tillegg til partsforklaring. Det ble benyttet både gresk-norsk og engelsk-norske tolker. Under forhandlingene ble det dokumentert en omfattende mengde dokumenter. Sakens faktiske utdrag var på nærmere 5000 sider. En stor del av dokumentene i saken var opprinnelig på gresk og engelsk. De fleste av disse ble oversatt til norsk før hovedforhandlingen. Bergen tingrett kom til at styremedlemmet ikke hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt, og frifant styremedlemmet for erstatningskravet. Det greske reiselivsselskapet, som tapte saken, ble dømt til å betale sakskostnader til motparten med ca 11 millioner kroner. I tillegg måtte reiselivsselskapet bære egne kostnader med saken på over 9.6 millioner kroner. Retten mente sakskostnadskravet fra styremedlemmet og partshjelperne var høyt, men akseptabelt på grunn av sakens omfang og kompleksitet. I tillegg hadde saksforberedelsen tatt lang tid med mange prosessuelle uenigheter mellom partene underveis. Dommen er ikke rettskraftig. Å være sikker på at man tar de riktige avgjørelsene ved tidspress, er kanskje det mest utfordrende i jobben, sier dommerfullmektig Gunhild Resen-Fellie. Hun er en av åtte dommerfullmektiger ved Bergen tingrett. Mens en tingrettsdommer er utnevnt av Kongen i statsråd og er fast ansatt, er en dommerfullmektig midlertidig ansatt i to år. Dommerfullmektiger jobber i hovedsak som andre dommere, men behandler kun straffesaker med en strafferamme på maksimum seks år. De vil derfor ikke kunne dømme for eksempel i drapssaker. Resen-Fellie jobbet som advokat før hun begynte i Bergen tingrett høsten Jeg har alltid ønsket å jobbe som dommerfullmektig. Jeg tenker at den erfaringen dette gir vil være nyttig for meg som advokat senere, både det jeg lærer om prosessen og det at jeg er innom svært mye forskjellig innen juss. For min del var det greit å ha vært litt i arbeidslivet først, for dommerfullmektigjobben innebærer mye ansvar. Som dommerfullmektig jobber hun tre uker med straffesaker, tre uker med sivile saker, en uke med konkurser og en uke med fengslinger. Men dette ligger ikke helt fast, ettersom dommerne må bytte saker internt og dekke opp ved sykdom og annet forfall. Denne uken har hun straffesaker. I ukens første sak står en 40-åring tiltalt for bilbrukstyveri. Han sitter i vitneboksen, og ser rett mot dommeren. Han har fått spørsmål fra aktor, forsvarer og dommer. Jeg prøver å få personene jeg møter til å bli trygge gjennom å møte dem med vennlighet, sier Resen-Fellie. Jeg er bestemt når det er nødvendig, men jeg opplever at aktørene og partene har stor respekt for rettssystemet slik at det stort sett kan være en gemyttlig tone i rettssalen. Når rettsaken mot 40-åringen er ferdig til lunsj, har Resen- Fellie en halv dag på seg til å skrive dom. Neste dag venter to nye saker, en straffesak før lunsj og en sivil sak etter lunsj. I vaktukene med fengslinger og tilståelsessaker kan det være opptil fem saker på samme dag. Man lærer seg å ta avgjørelser raskt. Det er en fordel å kunne uttrykke seg kort og konsist, og ikke bruke altfor lang tid på å få det ned på papiret.

6 10 11 Tingrettsdommer Arne Langeland og psykolog Gerda Dubbink. FORELDRETVISTER Fra heter det foreldretvister når foreldre er uenige om omsorg for og samvær med barn etter en skilsmisse. Tingretten ferdigbehandlet 139 saker om omsorg og samvær med barn i I 20% av sakene ble det avsagt dom. De andre ble løst ved forlik. Etter nye regler fra skal også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkt, få informasjon og mulighet til å si sin mening før det blir tatt avgjørelse om hvor barnet skal bo fast og om samvær. Foreldretvistsaker Noen ganger lurer jeg på om jeg er mer glad i barna enn det foreldrene er, sier psykolog Gerda Dubbink. Hun er en av flere psykologer som brukes som sakkyndig i foreldretvistsaker i Bergen tingrett. Når foreldre går fra hverandre og ikke klarer å bli enige om omsorgen og samværet for barna, er det Dubbink de møter først i rettssystemet. Den sakkyndige møter mor, far og barn for å høre deres ønsker og syn på situasjonen. Loven sier at barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal bli hørt i slike saker. Noen ganger møter Dubbink foreldrene sammen, men de kan også velge å snakke med henne hver for seg. Det kan også være aktuelt med hjemmebesøk for å se hvordan barna har det og hvordan de voksne er som foreldre. Hun ser at det ofte er full konflikt mellom foreldrene og at de ikke forstår hvordan dette påvirker barna. Jobben min er å få foreldrene til å se hva som er den beste løsningen for barna. Klarer jeg det, har jeg lyktes, sier Dubbink. I slike foreldretvister jobber den sakkyndige sammen med en dommer. Dommeren har her en meklerrolle. Når den sakkyndige har snakket med alle parter, oppdaterer hun dommeren på det hun har fått vite. Så møtes foreldrene med sine advokater, sakkyndige og dommeren til et saksforberedende møte. Det foregår inne i en rettssal, men ingen har på seg svarte kapper. Det skal være noe annet enn å sitte ved et kafébord, samtidig er det ikke en hovedforhandling. Tidligere behandlet man slike saker som enhver annen rettssak. Da gravde man gjerne i fortiden for å finne frem det verste om hverandre. Nå ser man i stedet fremover for å finne de beste løsningene for barnet, sier dommer Arne Langeland. Ofte blir foreldrene enige om en prøveordning. Når prøveordningen er over, møtes partene til et nytt møte for å evaluere ordningen. Når Langeland ser foreldre som spøker med hverandre på vei ut fra et saksforberedende møte, synes han at han har hatt en god dag på jobben. Da har han meklet slik at konfliktnivået er blitt lavere og foreldrene har gjerne klart å inngå et forlik. De tjue prosent av sakene der foreldrene ikke ble enige, gikk videre til rettssak. Der ble det opp til dommeren å avgjøre saken. Å overlate til en tredjepart å ordne opp i forhold til ungene synes jeg bør være ugreit for foreldrene, sier Langeland. I tillegg mener Langeland det er utrolig viktig for barnet å høre at mamma og pappa er enige om hvor barnet skal bo mest, og hvor mye barnet skal være sammen med den andre forelderen. I de aller fleste tilfellene er både mor og far velfungerende foreldre. Langeland påpeker at i slike tilfeller er utfallet av saken sjelden avgjørende for hvordan det går med barnet senere i livet. Enkelte foreldretvistsaker egner seg ikke for denne formen for tvisteløsning. Det kan f.eks. være i saker hvor en av foreldrene har sterkt avvikende personlighetstrekk. Dubbink er gjerne i kontakt med barna flere ganger i løpet av behandlingen av foreldretvisten. Gjennom barna kan hun få innblikk i hvordan foreldrene har taklet konflikten og om hun har lyktes i å få foreldrene til å tenke fremover. I den først samtalen kan barna gjerne fortelle meg at foreldrene er uvenner. Den neste gangen kan de si at foreldrene er blitt venner. Det gjør meg glad.

7 12 13 RETTSMEKLING Mekling er en helt annen måte å arbeide med konflikter på enn hovedforhandling og dom. Mekling handler om å finne løsninger utfra partenes interesser og behov, ikke utfra hvem som har rett eller galt. Rettsmekling er en form for tvisteløsning hvor målet er å få partene til å bli enige om en avtale på hele eller deler av tvisten. Rettsmekler kan enten være en dommer alene eller en dommer sammen med en co-mekler som har fagkyndighet på det aktuelle tvistetema, f.eks. en bygningskyndig. Partene kan også bli enige om å bruke en ekstern mekler, f.eks. en advokat, selv om saken er reist for domstolene. I de fleste tvistesakene får partene tilbud om rettsmekling tidlig i prosessen, først ved at det sendes ut brev med orientering om rettsmekling sammen med utsendelse av stevningen, og deretter ved at temaet tas opp under planmøtet. Selv om partene ikke ønsker rettsmekling tidlig i prosessen, kan deres holdning til dette spørsmålet endre seg underveis, f.eks. hvis det kommer en sakkyndig erklæring som endrer partenes innstilling til konflikten. Partene kan derfor også senere i prosessen be om at det mekles. Fordelene med rettsmekling er at partene kan få en løsning på konflikten som er annerledes enn utfallet kunne ha blitt ved en dom. Mekling er en rimeligere og raskere måte å løse konflikten på, og prosessen er mer skånsom for partene. Alt dette gjør det enklere for partene å leve med den løsningen som man har kommet frem til i fellesskap. Dersom det ikke oppnås enighet ved rettsmekling, vil rettsmekleren være inhabil til å dømme i saken. Rettsmekleren har også taushetsplikt om det som fremkommer av opplysninger under meklingen. Dette er viktig for at meklingen skal kunne foregå i trygge former uten tanke på at dette kan få konsekvenser ved en eventuell senere hovedforhandling. I Bergen tingrett er det som regel slik at saksforberedende dommer overlater til en annen dommer å rettsmekle og selv tar hovedforhandlingen. I noen tilfeller kan det også være slik at saksforberedende dommer rettsmekler. Hvis rettsmeklingen ikke fører til enighet mellom partene, skal saken overtas av en annen dommer, som så gjennomfører hovedforhandling og avsier dom. I 2013 ble det rettsmeklet i 98 sivile tvister, dvs i 13% av de sivile tvistesakene. Det ble oppnådd enighet i 77% av sakene som ble rettsmeklet. TVANGSSALG GJELDSORDNING KONKURS Tingretten mottar hvert år mange begjæringer om tvangssalg av boliger. Begjæringer om tvangssalg av eiendom skjer etter krav fra en eller flere kreditorer som har pant i eiendommen. Tingretten bruker medhjelper (advokat eller eiendomsmegler) til å gjennomføre selve salget. De fleste begjæringer om tvangssalg blir imidlertid trukket tilbake før salget er gjennomført, fordi kravet blir betalt. Personer som ikke klarer å betjene gjelden sin, kan få gjeldsordning når bestemte vilkår er oppfylt. Gjeldsordning innebærer en avtale om å betale deler av gjelden over en viss periode. Når perioden er over, og forutsatt at vedkommende har overholdt avtalen, slettes den gjelden som gjenstår. Tingretten behandler begjæringer om konkurs mot privatpersoner eller selskaper. Konkurs kan åpnes hvis gjelden ikke blir betalt ved forfall, betalingsproblemene ikke er forbigående og den samlede gjelden er større enn verdiene. Skyldneren selv kan også begjære oppbud. Et selskap kan tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. En tvangsoppløsning behandles på samme måte som en konkurs.

8 14 15 DELING VED SEPARASJON OG SKILSMISSE Når ektefeller går fra hverandre, deles boet. De fleste gjennomfører en slik deling uten at det er behov for bistand fra domstolene. De som ikke klarer å komme til enighet, kan enten reise sivil tvist om det spørsmålet de er uenige om, for eksempel om rett til skjevdeling, eller de kan bringe hele booppgjøret inn til offentlig skifte. DØDSFALL OG DØDSBOSKIFTE Tingretten registrerer alle dødsfall i rettskretsen og informerer arvingene om forskjellige måter å skifte på. Gjenlevende ektefelle kan også sitte i uskiftet bo. For de som ønsker å skifte privat, utstedes skifteattester. De som ønsker et offentlig skifte, kan begjære det. I så fall oppnevner tingretten en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Oppstår det tvister i boet, avgjøres disse som skiftetvister av en dommer, eventuelt overføres tvistene til søksmåls former, hvilket vil si at tvisten behandles som en ordinær sivil tvist. I 2013 utstedte tingretten til sammen skifteattester, hvorav attester om privat skifte og 535 attester om uskifte. Tingretten oppbevarer også testamenter for de som ønsker det. Slik oppbevaring sikrer at testamentet blir fremlagt for arvingene etter dødsfallet. I 2013 mottok tingretten 725 testamenter til oppbevaring. Til sammen er det nå ca testamenter i tingrettens arkiver. VIGSEL Tingretten har borgerlig vigselsmyndighet. Vigslene foregår i et spesielt innredet vigselsrom i tinghusets 5. etasje. Vigslene gjennomføres på alle hverdager. I tillegg til dommerne, er flere saksbehandlere gitt fullmakt til å vie. Antall vigsler 2013: 468 NOTARIALBEKREFTELSER Tingretten er notarius publicus og foretar notarialbekreftelser. Dette går ut på å bekrefte underskrifter, bekrefte at et dokument er fremlagt i original, at en person har nødvendige fullmakter til å handle på vegne at et selskap, at en person er autorisert som lege m.v. Denne type bekreftelser er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Fra ble det innført gebyr for notarialbekreftelser.

9 16 17 Vitnestøtte Helge Robberstad. MEDDOMMERE I STRAFFESAKER FJERNMØTER I meddomsrettssaker settes retten med en fagdommer og to meddommere som trekkes fra meddommerutvalget. Medlemmer til dette utvalget velges av kommunene. Meddommerne kalles også for lekdommere. De har samme ansvar og myndighet som fagdommeren i den enkelte sak, og er bundet av de rettsregler som gjelder på området. Oppgaven som meddommer er viktig og ansvarsfull. Fra ble det oppnevnt nye meddommerutvalg i kommunene. De nye utvalgene skal gjøre tjeneste i fire år. For Bergen tingrett er det oppnevnt et utvalg på til sammen meddommere, hvorav halvparten kvinner og halvparten menn. Fjernmøter og fjernavhør ved videokonferanse (lyd og bilde) blir etter hvert mer vanlig ved domstolenes gjennomføring av rettsmøter. Det har lenge vært mulig å avhøre et vitne på denne måten, slik at vedkommende slipper å reise til rettsstedet. Fra ble det også mulig å gjennomføre rettsmøter til behandling av fengslingsforlengelser som fjernmøte, med bildeoverføring fra fengselet der siktede sitter. En betingelse er at det er mulig å sikre siktede adgang til direkte og fortrolig kommunikasjon med forsvareren. VITNESTØTTE Bergen tingrett har sammen med Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett etablert vitnestøtte i samarbeid med Hordaland Røde Kors. Ordningen i Bergen kom i stand i 2008, etter at Justisdepartementet i 2007 anbefalte at det skulle etableres vitnestøtte i alle landets domstoler. Hordaland Røde Kors er ansvarlig for rekrutteringen, mens tingretten er ansvarlig for opplæringen. Vitnestøttene veileder og samtaler med vitner som har behov for det før de skal inn i rettssalen. Denne støtten bidrar til å trygge vitnene og dette fremmer rettssikkerheten, fordi trygge vitner er gode vitner. I 2012 ble vitnestøtteordningen evaluert av Domstoladministrasjonen. Konklusjonen var at vitnestøtteordningen er viktig for vitnenes opplevelse av å bli ivaretatt i retten, og at ordningen må videreutvikles og gis mer ressurser. Hvem kan bli vitnestøtte? Voksne personer med livserfaring og forståelse for rollen, og som har tid til å sette av noen dager i måneden til oppgaven. Mange pensjonister og jusstudenter er med. Hvor mange vitnestøtter er det i Bergen? Vi har nå 42 vitnestøtter. Hvor ofte må man stille? Enten to hele dager pr. måned, fra kl , eller fire halve dager pr. måned, fra kl eller fra kl

10 18 19 ORGANISASJONSPLAN bergen tingrett 2013 SORENSKRIVER ADMINISTRASJONS- AVDELING BERAMMINGSENHET RETTsAVDELING 1 Straffesaker Sivile saker Dødsfall, inkl registrering Skifte RETTsAVDELING 2 Straffesaker Sivile saker Namsrett Tvangssalg Gjeldsordning RETTsAVDELING 3 Straffesaker Sivile saker Konkurs Direktør Åge Johansen. ORGANISERING AV BERGEN TINGRETT Bergen tingrett er organisert i tre rettsavdelinger, en berammingsenhet og en administrasjonsavdeling. De tre rettsavdelingene arbeider med sivile saker og straffesaker, men har dessuten ansvaret for hvert sitt faglige særområde. Avdeling 1 har dødsfall og skifte, avdeling 2 har tvangssaker og avdeling 3 har konkurs. Medarbeidere Det er til sammen ca 75 medarbeidere i Bergen tingrett, hvorav 21 utnevnte dommere og 8 dommerfullmektiger. De øvrige er saksbehandlere, IKT-medarbeidere og sikkerhetsbetjenter. På landsbasis er andelen utnevnte kvinnelige dommere 36%, mens den i Bergen tingrett nå er på 50%. Mannlige saksbehandlere er det dårligere med bare 6%. Dommerfullmektigene er midlertidig ansatt, som regel for 2 år. Kjønnsfordelingen kan variere, men vi prøver å ha ca 50% av hvert kjønn. Tingretten har ingen ansatte med fremmedkulturell bakgrunn, men ser gjerne at vi får det. Samhandling med eksterne aktører Tingretten har jevnlige møter med Nordhordland tingrett, Statsadvokatene i Hordaland, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgen i Hordaland. Formålet med disse møtene er å bedre samhandlingen i straffesakskjeden, herunder utvikle gode rutiner for saksflyten mellom aktørene. Vi har også jevnlige møter med Advokatforeningen lokalt og Universitetet i Bergen. Siden 2011 har vi avholdt årlige møter med medhjelperne i tvangssalg og med bostyrere i hhv dødsbo/fellesbo og konkursbo. Formålet med møtene er gjensidig forventningsavklaring og drøfting av samhandlingsrutiner. Kompetansetiltak Medarbeiderne i tingretten deltar jevnlig på kurs og seminarer arrangert av Domstoladministrasjonen. I tillegg arrangerer Bergen tingrett alene eller sammen med Nordhordland tingrett en rekke kurs og seminarer for egne ansatte. På noen av disse kursene blir også eksterne aktører invitert.

11 20 21 SERVICESENTERET Fra venstre: Berit Jensen, Elin Aspevik og Torunn Skare. Servicesenteret er tingrettens førstelinje og viktigste kontaktpunkt med publikum, både ved deres personlig fremmøte i tinghuset og via telefon. Servicesenteret er tilknyttet administrasjonsavdelingen, og er med sine tre medarbeidere en fellesressurs for hele tingretten. Servicesenterets ekspedisjon ligger i 1. etasje, og den er dermed lett tilgjengelig for brukere og publikum. Noen av enhetens oppgaver er betjening av sentralbord, publikumshenvendelser i skranke, postmottak, herunder journalføring og fordeling av store mengder post daglig, avtale klassebesøk, utstedelse av rettskraftsattester, samt utenlandsforkynninger. I tillegg utfører servicesenteret notarialbekreftelser, samt tar mot henvendelser om vigsler og setter opp en plan for gjennomføring av vigslene. Notarialbekreftelser er fra gebyrbelagt med kr 258,- pr. dokument. Vigsler er gratis. Tingrettens ekspedisjon har en rekke skjemaer til bruk for vitner, til skiftebehandling m.v., samt maler til stevning, midlertidig sikring m.v. Disse skjemaene er også tilgjengelig på hjemmesiden eller på Domstoladministrasjonen sin hjemmeside Her finnes også annen nyttig informasjon. Bergen tingretts telefonnummer er , telefaks Åpningstider i perioden 15. september til 14. mai kl Sentralbordet betjenes fra kl Åpningstider i perioden 15. mai til 14. september kl Sentralbordet betjenes i åpningstiden. BERGEN TINGHUS TINGHUSETS FASADE Bergen tinghus ble innviet i 1933 etter 4,5 års byggetid og med en byggesum på kr. 2.3 mill. Bygget var tegnet av arkitekt Egill Reimers. Han tegnet også inventaret til tinghuset. Mye av dette inventaret er gått tapt i årenes løp, men fortsatt finnes 8 rettssaler innredet av Reimers, samt en del kontormøbler og sittebenker i hall og korridorer. Stilmessig ble tinghuset ved åpningen beskrevet som inspirert av Italiens renaissance, mens hovedinngangspartiet med sine søyler og store buede vinduer ble sagt å ha en noget gotiserende karakter. Bygget huset opprinnelig flere statlige samfunnsinstitusjoner. Noen av disse er slått sammen, og noen har i årenes løp flyttet ut på grunn av plassmangel. Etter at Gulating lagmannsrett flyttet ut i august 2011, er det nå kun Nordhordland tingrett og Bergen tingrett igjen i bygget. I løpet av høsten 2011 ble det foretatt en intern flytting som følge av at tingrettene kunne ta i bruk det arealet lagmannsretten hadde disponert. Blant annet ble Servicesenteret og Berammingsenheten flyttet til første etasje. Fengslingsrettsmøter har i mange år vært avholdt i tinghusets kjeller, i to mindre rettssaler. Fra oktober 2011 holdes de fleste fengslingsrettsmøtene i rettssaler i første etasje. Vi har også fått plass til å etablere et meddommerrom i 3. etasje. De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangens trapper ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: Klokskap med slange og bok Rettferdighet med sverd og vekt Måtehold med krukke og drikkekar Kraft med brutt søyle Over søylene troner fire griffer, som symboliserer at onde makter skal jages bort fra rettens hus.

12 22 23 STRAFFESAKER Enedommersaker (alle) Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager SKJØNN Skjønn Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager Enedommersaker (fengslinger) Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager RETTSMEKLING Rettsmekling Mål Antall avgjorte tvistesaker (etter ny tvistelov ) Antall saker rettsmeklet Rettsmeklinger i prosent av avgjorte saker Antall forlik Forlik i prosent av rettsmeklinger Meddomsrettssaker Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager KONKURS Konkurs Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager SIVILE TVISTER Tvistesak - alle Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager (Tallene gjelder saker etter ny tvistelov fra Saker etter gammel tvistemålslov er ikke med) TVANGSSALG Tvangssalg Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager Tvistesak almenprosess Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager (Tallene gjelder saker etter ny tvistelov fra Saker etter gammel tvistemålslov er ikke med) Tvistesak småkravsprosess Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager (Tallene gjelder saker etter ny tvistelov fra Saker etter gammel tvistemålslov er ikke med) GJELDS- ORDNING DELING AV FELLESBO DØDSBOSKIFTE Gjeldsordning Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager Off. skifte av fellesbo Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager Off. skifte av dødsbo Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager

13 evatuftdesign.no BERGEN TINGRETT Tinghuset, Tårnplass 2 Postboks 7412, 5020 Bergen Servicesenter: Tlf bergen.tingrett@domstol.no De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangen ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: KLOKSKAP RETTFERDIGHET MÅTEHOLD KRAFT