ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2015

Transkript

1 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2015

2 2 Bergen tingrett HORDALAND KRAV TIL DOMSTOLENE Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. PROP. 1 S ( ): Regjeringen har som grunnleggende verdi at hver enkelt skal føle trygghet i hverdagen. Regjeringen vil føre en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. En effektiv straffesakskjede forutsetter god samhandling mellom virksomhetene og tilstrekkelig kapasitet i alle ledd. Domstolenes kapasitet har også blitt mer presset i sivile saker og enedommersaker de siste årene. Dette påvirker igjen domstolenes kapasitet for behandling av meddommersaker. Befolkningsvekst er trolig en av de viktigste forklaringene på saksveksten. Det er forventet at vekst i folketallet og økt aktivitet fra politi og påtalemyndigheten vil fortsette å utfordre kapasiteten i domstolene i årene som kommer. Regjeringen følger utviklingen nøye for å sikre at domstolene ikke blir flaskehals i straffesakskjeden. DOMSTOLENE I NORGE Domstolene er den tredje statsmakt. De andre statsmaktene er Stortinget og Regjeringen. DOMSTOLENES OPPGAVER Foto forside: Griff = symbol for at onde makter skal drives bort fra rettens hus Høyesterett er landets øverste domstol. Den holder til i Oslo. Landet er inndelt i seks lagdømmer. Bergen tingrett hører inn under Gulating lagmannsrett, som dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er nå til sammen 66 domstoler i førsteinstans, hvorav 65 tingretter og ett byfogdembete (Oslo). Bergen tingrett er den nest største av landets 65 tingretter. Den sentrale administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim. I tillegg til å være samordnende og styrende i administrative spørsmål, er DA også et serviceorgan for domstolene. DA kan ikke instruere eller påvirke domstolene i deres dømmende virksomhet. Bergen tingretts rettskrets omfatter Bergen kommune med ca innbyggere. Domstolene avgjør konkrete saker som blir brakt inn for retten. Domstolene tar aldri selv initiativ til å reise en sak. Bare i spesielle tilfeller har retten anledning til å avvise en sak. Domstolene behandler straffesaker, sivile tvister, skjønn, offentlig skifte i dødsbo, fellesbo, konkursbo og tvangsfullbyrdelse. I tillegg registrerer tingrettene dødsfall og utsteder skifteattester, samt foretar borgerlige vigsler og utsteder notarialbekreftelser.

3 3 Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Foto: Lars Svenkerud BERGEN TINGRETT Bergen tingrett står foran store endringer i tiden som kommer. Det er besluttet sammenslåing med Nordhordland tingrett, og arbeidet med å forberede sammenslåingen vil starte fra høsten Høsten 2016 skal vi også innføre den såkalte Aktørportalen, som innebærer muligheter for elektronisk samhandling med advokatene i saksforberedelsen av de sivile sakene. Elektronisk samhandling med aktørene i sivile saker vil øke effektiviteten og sikkerheten i dokumentbehandlingen. Domstoladministrasjonen har som mål at alle de største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett skal bli fullt digitaliserte i løpet av seks år. Det er en spennende og krevende ambisjon. Den fulle effekten av digitalisering oppnår vi først når også rettsmøtene og den etterfølgende domsskrivingen kan skje basert på elektronisk gjennomført bevisførsel og dokumenthåndtering. Opptak av lyd og bilde fra rettsmøter har vært etterlyst lenge. Opptak vil øke rettssikkerheten ved at man i ettertid kan dokumentere hva som skjedde under rettsmøtet. Dette kan ha betydning for eksempel ved vurdering av gjenopptakelse av tidligere avgjorte saker. Ved anke vil mange vitner som har forklart seg for tingretten kunne slippe å møte i lagmannsretten fordi man kan bruke opptaket fra tingretten. Med opptak vil det også bli vanskeligere å forklare seg bevisst uriktig. I løpet av 2016 settes det i gang et prøveprosjekt med opptak av rettsforhandlinger i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Spørsmålet om rehabilitering av dagens tinghus eller nybygg er ikke avklart. Konseptvalgutredningen (KVU) pågår fortsatt og forventes klar i løpet av mars Deretter skal det foretas en kvalitetssikring av KVU en før beslutning tas på sentralt hold. Bergen, februar 2016 Kari Johanne Bjørnøy sorenskriver

4 4. Foto: Lars Svenkerud SAMMENSLÅING AV BERGEN TINGRETT OG NORDHORDLAND TINGRETT Det er f.t. 65 tingretter i Norge. Bergen tingrett og Nordhordland tingrett er begge lokalisert til Bergen tinghus og dekker til sammen 20 kommuner i Hordaland. Disse to domstolene skal nå slås sammen, antakelig fra Hvilket navn den nye tingretten vil få, er ikke bestemt enda. Våren 2016 vil stillingen som sorenskriver i den nye tingretten bli lyst ut. Det er forventet at utnevning vil kunne skje før sommeren. Den nye sorenskriveren vil få ansvaret for den prosessen som må gå forut for selve sammenslåingen, blant annet å lage ny organisasjonsplan. Etter sammenslåingen vil det bli ca 110 ansatte i den nye domstolen. Domstolen vil dekke en befolkning på ca innbyggere. Til sammenligning kan nevnes at Oslo tingrett dekker en befolkning på ca innbyggere. Vår ambisjon er at den nye tingretten skal bli en effektiv domstol med høy kvalitet på avgjørelsene, og en slagkraftig enhet i domstols-norge.

5 5 AKTØRPORTALEN Foto: LØTVEDT Aktørportalen er et nettbasert system der advokater og domstol utveksler dokumenter og saksinformasjon i tvistesaker. Løsningen er utviklet av Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen. Salærbehandling i både tvistesaker og straffesaker inngår også i løsningen. Aktørportalen har vært utprøvd i flere domstoler i ca et år. Pilotdomstolene har avdekket noen svakheter ved systemet, som nå blir rettet opp. Etter at dette er gjort, blir Aktørportalen utrullet til de 12 største tingrettene og lagmannsrettene fra høsten Bergen tingrett og Gulating lagmannsrett kommer med fra ca 1. oktober. Portalen innebærer at advokatene kan sende inn stevning, tilsvar og prosesskrifter med vedlegg til retten elektronisk. Saken kommer da inn til tingretten ferdig registrert og kan sendes til motpartens advokat umiddelbart. Underveis i saksforberedelsen kan advokatene følge med på status i saken uavhengig av tingrettens åpningstider. De får oversikt over rettsmøter og frister, og de får en rask og effektiv behandling av salærkrav. Full effekt av nettbasert kommunikasjon med advokatene oppnås først når også rettsmøtene kan gjennomføres digitalt. Dette blir neste steg i utviklingen.

6 6 Foto: Lars Svenkerud STRAFFESAKER I straffesaker er tingrettens oppgave å ta stilling til om tiltalte er skyldig og i så fall utmåle en straff. Det kan også være aktuelt å idømme erstatning, inndra gjenstander som er brukt ved straffbare handlinger eller inndra utbytte. Noen ganger må retten også ta stilling til om vedkommende skal få beholde førerkortet eller retten til å praktisere, for eksempel som lege. Straffesakene deles inn i to kategorier; meddomsrettssaker og enedommersaker. I meddomsrettssakene settes retten som regel med en fagdommer og to meddommere, som tas fra et utvalg oppnevnt av kommunene. I enedommersakene er det kun en fagdommer som avgjør saken. VAKTTURNUS Bergen tingrett behandler en rekke straffesaker som ikke avgjøres ved hovedforhandling. Det dreier seg blant annet om varetektsfengslinger, tilståelsessaker, midlertidig tap av førerett, besøksforbud, kommunikasjonskontroll og diverse straffeprosessuelle oppnevnelser. Det som kjennetegner en rekke av disse sakene er at de skal behandles hurtig. Det gjelder spesielt sakene om varetektsfengsling, der loven krever at den som er mistenkt må fremstilles for retten senest tre dager etter pågripelsen. I Bergen tingrett er behandlingen av disse sakene organisert ved at alle dommerne har vaktturnus hver tiende uke. Turnusen administreres av berammingsenheten i Bergen tingrett. Det er til enhver tid tre dommere på vakt. Vaktdommerne behandler sakene som kommer inn i vaktperioden. Saksbehandlerne på berammingsenheten forbereder sakene for dommerne. I noen av disse sakene avholdes det rettsmøte der de involverte møter, mens en rekke beslutninger fattes med kun dommeren til stede. Sakene berammes tett og dommeren avsier normalt kjennelse eller dom ved avslutningen av rettsmøtet.

7 7 Foto: Helge Skodvin Ved førstegangsfengslinger er det alltid rettsmøte. Da møter aktor, siktede og forsvarer. Siktede får anledning til å avgi forklaring, men har ingen forklaringsplikt. Etter at aktor har redegjort for kravet om varetektsfengsling, herunder gitt en begrunnelse for hvorfor påtalemyndigheten mener at det er skjellig grunn til mistanke og hva som er fengslingsgrunnen, får forsvarer anledning til å redegjøre for siktedes syn på saken. Basert på den muntlige gjennomgangen og sakens dokumenter, avsier retten kjennelse om varetektsfengsling eller løslatelse. Normalt skjer varetektsfengsling for fire uker av gangen. Om påtalemyndigheten ønsker fortsatt fengsling, må spørsmålet bringes inn for retten på ny før fengslingsfristen utgår. Det må da berammes nytt rettsmøte for behandling av spørsmålet om fortsatt fengsling. I mange tilfeller skjer imidlertid fengslingsforlengelse ved såkalt kontorforretning. Det betyr at dommeren avgjør saken basert på de skriftlige dokumentene uten at det innkalles til rettsmøte. Dette forutsetter imidlertid at siktede samtykker til å få avgjort fengslingsspørsmålet på denne måte. I vaktuken behandles også tilståelsessaker. Dersom en siktet har erkjent det straffbare forholdet, er villig til å avgi en uforbeholden tilståelse i retten og siktede samtykker, kan retten avsi såkalt tilståelsesdom. Det avholdes da et rettsmøte der kun siktede, et rettsvitne og dommeren er til stede. Etter å ha protokollert siktedes forklaring og sjekket at vilkårene for å avsi tilståelsesdom er oppfylt, får siktede dommen på stedet. Hele prosessen tar normalt rundt en time. Vaktuken er preget av tempo, men dommerne må til enhver tid sørge for at behandlingen skjer på forsvarlig måte i tråd med rettssikkerhetskravene som oppstilles i straffeprosessloven.

8 8 DIGITAL BEVISFØRSEL I STRAFFE- SAKER Bergen tingretts første fulldigitaliserte sak I 2015 gjennomførte Bergen tingrett sin første fulldigitaliserte hovedforhandling. Det var en økonomisk straffesak hvor tiltalen gjaldt skattesvik og økonomisk utroskap. Aktoratet ble gjennomført av Økokrim med hjelp av Statsadvokaten i Hordaland. Forsvarer for tiltalte var advokat Arild Dyngeland, som hadde advokat Thomas Støer som medforsvarer. Bergen tingrett har gjennomført digitalisert hovedforhandling tidligere, men da har retten i tillegg hatt egne utdrag i papir. Under saksforberedende telefonmøte med aktørene spurte Økokrim om saken kunne gjennomføres digitalisert med eller uten papirutdrag. Forsvarer og retten var enige i at det kunne være hensiktsmessig, og det ble besluttet at det ikke skulle lages papirutdrag ut over at tiltale, bevisoppgave, disposisjoner og hjelpedokumenter skulle fremlegges både digitalt og på papir. Bakgrunnen for at retten bare ønsket digitalisert utdrag var at det ble vurdert som enklere å håndtere ett sett utdrag fremfor to. Faktisk utdrag var på 2764 sider og juridisk utdrag på til sammen 1100 sider. Markeringer ble gjort fortløpende av en etterforsker fra Økokrim som også betjente dedikert PC, hvor det digitale utdraget ble lagret og håndtert under hele hovedforhandlingen. Det ble foretatt daglig oppdatering for rettens aktører til egne datamaskiner. Det var visningsskjermer for alle rettens aktører, inkludert egne skjermer for vitner og tilhørere. Sakens karakter innebar at vitnene hadde behov for å forklare seg om dokumentbevis underveis, og på denne måten ble det brukt mindre tid på å bla i utdrag under vitneforklaringene. Det var satt av 20 rettsdager til avvikling av saken, men det ble brukt 17 rettsdager. Dersom bevisførselen ikke hadde vært digitalisert, ville det nok vært behov for å bruke alle de dagene som var satt av. Domskrivingen ble også enklere med elektronisk utdrag. Ved hjelp av søkeord var det lett å finne igjen det enkelte dokument som skulle gjennomgås under domskonferanse og domskriving. Det ble tatt lydbåndopptak av forhandlingene. Tiltalte ble frifunnet for økonomisk utroskap, men dømt for skattesvik. Domfellelsen er påanket.

9 9 Foto: Lars Svenkerud FJERNMØTER Fjernmøter og fjernavhør ved videokonferanse (lyd og bilde) blir etter hvert mer vanlig ved domstolenes gjennomføring av rettsmøter. Det har lenge vært mulig å avhøre et vitne på denne måten, slik at vedkommende slipper å reise til rettsstedet. Fra ble det også mulig å gjennomføre rettsmøter til behandling av fengslingsforlengelser som fjernmøte, med bildeoverføring fra fengselet der siktede sitter. En betingelse er at det er mulig å sikre siktede adgang til direkte og fortrolig kommunikasjon med forsvareren. MEDDOMMERE I STRAFFESAKER I meddomsrettssaker settes retten med en fagdommer og to meddommere som trekkes fra meddommerutvalget. Medlemmer til dette utvalget velges av kommunene. Meddommerne kalles også for lekdommere. De har samme ansvar og myndighet som fagdommeren i den enkelte sak, og er bundet av de rettsregler som gjelder på området. Oppgaven som meddommer er viktig og ansvarsfull. Fra skal det oppnevnes nye meddommerutvalg i kommunene. De nye utvalgene skal gjøre tjeneste i fire år. For Bergen tingrett blir det oppnevnt et utvalg på til sammen meddommere, hvorav halvparten kvinner og halvparten menn.

10 10 Ingjerd Espe. Foto: Lars Svenkerud VITNESTØTTE Et trygt vitne er et godt vitne! Bergen tingrett, Nordhordland tingrett, Gulating lagmannsrett og Hordaland Røde Kors har hatt en samarbeidsavtale om vitnestøtteordning siden 1. april Avtalen bygger på intensjonsavtale inngått mellom Domstoladministrasjonen og Norges Røde Kors. En vitnestøtte er en person som arbeider frivillig, og som gir vitner medmenneskelig støtte og praktisk veiledning mens vitnene befinner seg i tinghuset. De må ha grunnleggende kunnskap om rettsprosessen og rettssystemet, ha evne til å komme i kontakt med folk, samt gi saklig informasjon og fungere støttende. Vitnestøtten må kunne kommunisere uten å involvere seg i saken. Han/hun skal ikke gi råd om hva vitnet skal si eller ikke si, og oppdraget avsluttes når vitnet forlater tinghuset. Vitnestøtten skal yte medmenneskelig støtte og veiledning til vitnene, både før og umiddelbart etter rettsmøtet, og i noen tilfeller også under rettsmøtet. Vitnestøttene er felles for de tre domstolene i Bergen. De er mesteparten av tiden i Bergen tinghus og etter avtale til stede i Gulating lagmannsrett. I Bergen tingrett og Nordhordland tingrett har antall biståtte vitner økt med over hundre siden 2014, 1031 i 2015 mot 898 i I tillegg har Gulating lagmannsrett meldt inn 100 biståtte vitner. Det betyr at vitnestøttene i Bergen har bistått hele 1131 vitner i I Bergen arrangerte vi i samarbeid med Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett to samlinger for vitnestøtter i I mai hadde vi en kveldssamling i Gulating lagmannsrett sine lokaler og i desember inviterte vi til julelunsj i Bergen tinghus. Begge samlingene hadde god oppslutning og ble godt mottatt. I februar 2016 skal vi holde kurs for nye vitnestøtter i samarbeid med Røde Kors, med 35 påmeldte. Vitnestøtte er en viktig ressurs for domstolene, både av hensyn til rettsikkerheten og av hensyn til de som skal vitne. Vi arbeider aktivt for å forbedre tilbudet og for å fremme kvaliteten på servicen. Spesielt håper vi at utvikling av elektroniske løsninger vil gjøre det lettere for vitner for eksempel å vite når de skal møte opp. Opplevelsen av god service blir til i møtepunktet mellom bruker og de som arbeider i domstolen.

11 11 Foto: Marie Havnen / BT SIVILE TVISTER OG SKJØNN I sivile saker er domstolenes oppgave å løse en tvist mellom to eller flere parter. Eksempler på sivile tvister er spørsmål om erstatning for trafikkskade, prisavslag som følge av mangler ved salg av bolig og uenighet om hvor barna skal bo etter skilsmisse. De sivile tvistene deles inn i allmennprosess og småkravsprosess. Småkravsprosess er behandlingsmåten for små krav, hvor behandlingen skal tilpasses betydningen av tvisten. Dette gjelder bl.a. i saker hvor tvistesummen er under kr Skjønn er en spesiell prosessform, hvor domstolenes oppgave som regel er å fastsette erstatning for avståelse av eiendom, for eksempel til utbygging av bybane eller kraftanlegg, eller erstatning for tapte rettigheter over fast eiendom. Saken om Bergen Kjøtt Bergen tingrett holdt i november 2015 hovedforhandling over åtte dager i saken om det kunstnerdrevne kulturhuset Bergen Kjøtt, som ligger i Skuteviken i Bergen. Saken var en tvist mellom huseier og leietaker. Bygget skiftet eier høsten 2013, og den nye huseieren hevet etter kort tid leietakerens tinglyste leiekontrakt. Den nye huseieren krevde fastsettelsesdom for at leieavtalen var gyldig hevet. Leietakeren krevde på sin side erstatning fra huseier. Påstandsgrunnlaget var at huseieren ved illojale handlinger ville kaste ut leietakeren, for dermed selv å kunne overta leietakerens virksomhet som driftsorganisasjon for kulturhuset. I opptakten til tvisten hadde huseieren kjøpt tjenester av en profesjonell medierådgiver. Han hadde på huseiers vegne vært i kontakt med media, politikere, offentlige instanser og leietakers kreditorer. Under saksforberedelsen ble huseieren i kjennelse pålagt å legge fram all korrespondanse mellom medierådgiveren og tredjepersoner. I tillegg ble huseieren pålagt å legge fram intern korrespondanse mellom seg selv og medierådgiveren, da dette kunne belyse det rettslige spørsmålet om mulig illojalitet i kontraktsforhold. Det ble lagt fram en omfattende korrespondanse som i sin tur ble dokumentert under hovedforhandlingen, og senere reflektert i rettens vurdering. Dommen, som ikke er rettskraftig, ble avsagt 13. januar Retten fant at leieavtalen ikke var gyldig hevet. Retten fant videre at huseieren hadde brutt regelen om lojalitet i kontraktsforhold og opptrådt i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Det ble utmålt et skjønnsmessig beløp i erstatning. Etter at dommen var avsagt, ble det et offentlig ordskifte om bruken av medierådgivere. Det har blitt uttalt at saken brakte fram et unikt bilde av hvordan slike rådgivere kan arbeide.

12 12 FOTO:Lars Svenkerud KAN ET ENGELSK SELSKAP SAKSØKE EN SPANSK BANK VED BERGEN TINGRETT? Dette spørsmålet måtte Bergen tingrett ta stilling til i en prosessledende kjennelse som til slutt ble avgjort av Høyesteretts kjæremålsutvalg 3. februar 2015 (Rt s. 129). Bakgrunnen for saken var at det engelske selskapet hadde inngått avtale om bygging av et seismikkskip ved et spansk verft. Selskapet måtte heve skipsbyggings-kontrakten, og ble tilkjent et pengebeløp som erstatningskrav. Det spanske verftet inngikk på sin side en ny avtale, hvor skipet i stedet skulle selges til et norsk rederi med sete i Bergen. Etter den nye avtalen hadde verftet et pengekrav mot det bergenske rederiet; et krav på kjøpesummen. Dette pengekravet ble i sin tur pantsatt, etter spanske regler, til fordel for verftets spanske bankforbindelse. Det engelske selskapet fikk også stiftet pant i kjøpesummen, som sikkerhet for sitt erstatningskrav etter hevingen. Pantet ble stiftet etter norske regler, og ved Namsfogdens mellomkomst. Da kjøpesummen skulle betales, og skipet leveres, var verftet kommet under konkursbehandling i Spania. Det norske rederiet overførte kjøpesummen til den spanske banken, og mottok skipet. Da reiste det engelske selskapet søksmål mot banken, og mente at banken ikke hadde noen rett til pengene, ca. 70 millioner norske kroner, og at pengene var mottatt til fortrengsel for det engelske selskapet og dets panterett. Det norske rederiet ble også saksøkt, og det ble gjort gjeldende at pengene ikke skulle ha blitt utbetalt. Den spanske banken motsatte seg å bli saksøkt i Bergen. Saken ble likevel fremmet av Bergen tingrett, noe Høyesteretts ankeutvalg stadfestet. Etter at dette spørsmålet om verneting var avklart, holdt tingretten hovedforhandling over det materielle spørsmålet. Hovedforhandlingen gikk over ni dager i november/desember 2015, og det ble avhørt flere tilreisende vitner fra Spania. Det sentrale temaet var om den spanske banken og det norske rederiet måtte betale erstatning for at det engelske selskapet tapte muligheten til å få godtgjørelse under sin panterett. Dommen ventes avsagt i begynnelsen av mars 2016.

13 13 Advokat Cato Schiøtz FOTO: Kyrre Lien/VG/NTB scanpix GJENSYN OG AVSKJED MED BERGEN TINGRETT av advokat Cato Schiøtz 1. Etter over 37 år i Advokatfirmaet Schjødt gikk jeg av som partner ved sist årsskifte. Direktør Åge Johansen har i den forbindelse bedt meg reflektere litt over min siste sak som partner, som ble prosedert i uke 48 og 49 for Bergen tingrett. Jeg representerte Armada Shipping (som er et Rieberselskap), som var saksøkt sammen med en spansk bank, Banco Popular. Saksøker var PGS. Det er en sak som jeg ser tilbake på med stor glede, og som representerer et hyggelig punktum for mitt arbeid som partner i Advokatfirmaet Schjødt. Jeg har i alle år tilhørt firmaets prosedyreavdeling, og har bl.a. prosedert ca 40 saker i Høyesterett. 2. Saken for Bergen tingrett hadde alle de ingredienser som en prosedyreadvokat kan ønske seg: Det var en stor sak som involverte betydelige beløp, og som var og er svært viktig for de involverte parter. Saken var utfordrende på mange plan: - Det var et omfattende og komplisert faktum. - Det var komplisert juss, som også involverte spansk rett. Saken ble ikke mindre komplisert ved at de spanske sakkyndige var vilt uenige. - Saken bød på betydelige pedagogiske utfordringer. 3. Det er alltid en stor fordel at det hersker en saklig og hyggelig tone mellom prosessfullmektigene. Det var en udelt glede å møte de to advokatene for PGS med advokat Stig Gunleiksrud i spissen sammen med to representanter for Wikborg Rein. Og bankens prosessfullmektig var den alltid velforberedte og hyggelige advokat Trond Hatland. Samarbeidet og tonen mellom advokatene var kort og godt etter min mening mønstergyldig. 4. Sist, men ikke minst: Vi hadde en forbilledlig administrator i dommerfullmektig Erlend Baldersheim. Ikke bare fulgte han godt med, men stilte også betimelige spørsmål, som viste at han behersket sakens fakta. Han hadde for øvrig forut for hovedforhandlingen imponert alle gjennom sine grundige og riktige prosessledende avgjørelser. Halvt i spøk, halvt på alvor tillot jeg meg å tilby administrator advokatjobb i Advokatfirmaet Schjødt uten at det adstedkom andre kommentarer enn at han mente at han ikke av den grunn ble inhabil. Jeg har opp gjennom årene vært flere ganger i Bergen tingrett. Saken fra i fjor november/desember var som nevnt min avskjedssak som partner. I den grad jeg skal prosedere flere saker og det håper jeg i og for seg blir det som ansatt. Det er vanskelig å se for seg et hyggeligere punktum for en skrankeadvokat enn det jeg opplevde i Bergen på tampen av 2015.

14 14 Foto: Lars Svenkerud TVANGSSALG GJELDSORDNING KONKURS Tingretten mottar hvert år mange begjæringer om tvangssalg av boliger. Begjæringer om tvangssalg av eiendom skjer etter krav fra en eller flere kreditorer som har pant i eiendommen. Tingretten bruker medhjelper (advokat eller eiendomsmegler) til å gjennomføre selve salget. De fleste begjæringer om tvangssalg blir imidlertid trukket tilbake før salget er gjennomført, fordi kravet blir betalt. Personer som ikke klarer å betjene gjelden sin, kan få gjeldsordning når bestemte vilkår er oppfylt. Gjeldsordning innebærer en avtale om å betale deler av gjelden over en viss periode. Når perioden er over, og forutsatt at vedkommende har overholdt avtalen, slettes den gjelden som gjenstår. Tingretten behandler begjæringer om konkurs mot privatpersoner eller selskaper. Konkurs kan åpnes hvis gjelden ikke blir betalt ved forfall, betalingsproblemene ikke er forbigående og den samlede gjelden er større enn verdiene. Skyldneren selv kan også begjære oppbud. Et selskap kan tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. En tvangsoppløsning behandles på samme måte som en konkurs. DELING VED SEPARASJON OG SKILSMISSE Når ektefeller går fra hverandre, deles boet. De fleste gjennomfører en slik deling uten at det er behov for bistand fra domstolene. De som ikke klarer å komme til enighet, kan enten reise sivil tvist om det spørsmålet de er uenige om, for eksempel om rett til skjevdeling, eller de kan bringe hele booppgjøret inn til offentlig skifte.

15 15 DØDSFALL OG DØDSBOSKIFTE Tingretten registrerer alle dødsfall i rettskretsen og informerer arvingene om forskjellige måter å skifte på. Gjenlevende ektefelle kan også sitte i uskiftet bo. For de som ønsker å skifte privat, utstedes skifteattester. De som ønsker et offentlig skifte, kan begjære det. I så fall oppnevner tingretten en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Oppstår det tvister i boet, avgjøres disse som skiftetvister av en dommer, eventuelt overføres tvistene til søksmåls former, hvilket vil si at tvisten behandles som en ordinær sivil tvist. Tingretten oppbevarer også testamenter for de som ønsker det. Slik oppbevaring sikrer at testamentet blir fremlagt for arvingene etter dødsfallet. I 2015 mottok tingretten 725 testamenter til oppbevaring. Til sammen er det nå testamenter i tingrettens arkiver. SKIFTEVAKT Rettsavdeling 1 i Bergen tingrett registrerer og behandler alle dødsfall i Bergen. Vi behandler ca dødsfallssaker i året. Det oppstår ofte mange spørsmål for de pårørende ved dødsfall. Mange tar kontakt med skifteretten for å få svar på disse spørsmålene. Vi har derfor noe som vi kaller for skiftevakt. Dette er en ordning der noen av saksbehandlerne på avdelingen tar imot slike henvendelser, enten det er pr. telefon eller ved personlig oppmøte. Vi har en turnusordning slik at det til enhver tid er én saksbehandler som betjener vakten. Skiftevakten besvarer generelle spørsmål om f.eks. hva de pårørende må gjøre i forbindelse med dødsfallet, hvilke skjema som må fylles ut, hvilke frister som gjelder osv. Vi får ofte spørsmål om hva det innebærer å skifte et bo, hvilke type skifteform som kan være aktuelt, om sperrede konti og betaling av regninger, arveforhold, rettigheter og plikter. Vi får også spørsmål vedrørende innlevering og/eller utlevering av testament. Vi har veiledningsplikt overfor publikum i forhold til dette, men vi kan ikke gi råd. Vi opplever av og til at de pårørende har spørsmål og/eller problemstillinger som krever juridisk bistand. Vi oppfordrer dem da til å ta kontakt med advokat.

16 16 Vigselsrommet. Foto: Lars Svenkerud NOTARIALBEKREFTELSER Tingretten er notarius publicus og foretar notarialbekreftelser. Dette går ut på å bekrefte underskrifter, bekrefte at et dokument er fremlagt i original, at en person har nødvendige fullmakter til å handle på vegne at et selskap, at en person er autorisert som lege m.v. Denne type bekreftelser er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet. Fra ble det innført gebyr for notarialbekreftelser. VIGSEL Tingretten har borgerlig vigselsmyndighet og utfører vigsler på alle hverdager. For å kunne inngå ekteskap må man først innhente en prøvingsattest fra folkeregisteret. Prøvingsattesten er et bevis på at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. I tillegg til dommerne, har flere saksbehandlere fått fullmakt til å vie. Antall vigsler i 2015: 440. Hvordan foregår seremonien? Brudepar, forlovere og gjester møter opp i god tid før avtalt tid for vigsel. Det skal være to vitner til stede under seremonien. Dette er vanligvis forloverne, men det kan også være to andre myndige personer. Vigselen kan skje på norsk eller engelsk. Dersom det er behov for tolk på andre språk, må man selv sørge for å innhente kvalifisert tolk som ikke er i slekt med brudeparet eller forloverne. Brudeparet kan komme med ønske om musikk eller diktlesning under seremonien og dette avtales med vigsleren på forhånd. Seremonien varer i minutter. Brudeparet blir vist inn i seremonirommet sammen med gjestene. Selve vigselen foregår ved at vigsleren leser en fast tekst for borgerlig vigsel. Deretter blir brudeparet spurt om de vil ha hverandre til ektefeller. Etter dette undertegner brudeparet, vitnene og vigsleren vigselsprotokollen. Endelig vigselsattest ettersendes av folkeregisteret.

17 17 Barneombud Anne Lindboe fremholdt at barnets stemme må høres i rettsaker. SEMINAR OM BARN I DOMSTOLENE Det er behov for å løfte fram barns perspektiv i rettssaker, sier Kari Johanne Bjørnøy, sorenskriver i Bergen tingrett. I oktober 2015 avholdt de seminaret Barn i domstolene i lag med Nordhordland tingrett, Gulating lagmannsrett og den lokale advokatforeningen. Å se på rettssaker hvor barn er involvert er åpenbart i tiden. Både vi i domstolene og politikere har satt fokus på behandlingen av disse sakene. Ca. 20 prosent av våre sivile saker er foreldretvister og ca. 10 prosent er barnevernssaker. Dessuten er barn involvert i en del straffesaker. Ca. 150 dommere, advokater, psykologer og ansatte ved familievernkontorene i Hordaland deltok på seminaret. Barneombud Anne Lindboe åpnet med å framholde viktigheten av barnets stemme i de prosesser der barn blir involvert. Tingrettsdommer Rikke Lassen redegjorde for prosjektet Barns møte med domstolene, hvor man gjennomgår og kommer med forslag til forbedringer i domstolenes håndtering av saker hvor barn er involvert. Psykologspesialist Espen Walstad satte fokus på domstolenes bruk av sakkyndige, herunder utforming av mandatene til de sakkyndige. Etter et innlegg av familieterapeut Signe Ose om familievernkontorenes rolle i mekling og oppfølging av foreldre i krise eller konflikt, ble konferansen avsluttet med en gjennomgang av FNs Barnekonvensjon og hvilke forventninger man må kunne stille til domstolene med utgangspunkt i denne, av professor Kirsten Sandberg fra Universitetet i Oslo. Dette ble en spennende dag på jobben, som ble svært godt mottatt. Vi fikk mange innspill på hvordan vi kan løfte fram barns perspektiv, sier Kari Johanne Bjørnøy. Hun forteller at de har et fast årlig tvisteseminar i samarbeid med Advokatforeningen, Nordhordland tingrett og nå for første gang også med Gulating lagmannsrett.

18 18 Direktør Åge Johansen. Foto: Lars Svenkerud ORGANISERING AV BERGEN TINGRETT Bergen tingrett er organisert i tre rettsavdelinger, en berammingsenhet og en administrasjonsavdeling. De tre rettsavdelingene arbeider med sivile saker og straffesaker, men har dessuten ansvaret for hvert sitt faglige særområde. Avdeling 1 har dødsfall og skifte, avdeling 2 har tvangssaker og avdeling 3 har konkurs. Medarbeidere Det er til sammen ca 80 medarbeidere i Bergen tingrett, hvorav 23 utnevnte dommere og 8 dommerfullmektiger. De øvrige er saksbehandlere, IKT-medarbeidere og sikkerhetsbetjenter. På landsbasis er andelen utnevnte kvinnelige dommere 40%, mens den i Bergen tingrett nå er på 50%. Mannlige saksbehandlere er det dårligere med bare 6%. Dommerfullmektigene er midlertidig ansatt, som regel for 2 år. Kjønnsfordelingen kan variere, men vi prøver å ha ca 50% av hvert kjønn. Kompetansetiltak Medarbeiderne i tingretten deltar jevnlig på kurs og seminarer arrangert av Domstoladministrasjonen. I tillegg arrangerer Bergen tingrett alene eller sammen med Nordhordland tingrett en rekke kurs og seminarer for egne ansatte. På noen av disse kursene blir også eksterne aktører invitert. Samhandling med eksterne aktører Tingretten har jevnlige møter med Nordhordland tingrett, Statsadvokatene i Hordaland, Vest politidistrikt, faste forsvarere og Kriminalomsorgen i Hordaland. Formålet med disse møtene er å bedre samhandlingen i straffesakskjeden, herunder utvikle gode rutiner for saksflyten mellom aktørene. Vi har også jevnlige møter med Advokatforeningen lokalt og Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet.

19 19 ORGANISASJONSPLAN BERGEN TINGRETT 2015 SORENSKRIVER ADMINISTRASJONS- AVDELING BERAMMINGSENHET RETTSAVDELING 1 Straffesaker Sivile saker Dødsfall, inkl registrering Skifte RETTSAVDELING 2 Straffesaker Sivile saker Namsrett Tvangssalg Gjeldsordning RETTSAVDELING 3 Straffesaker Sivile saker Konkurs Siden 2011 har vi avholdt årlige møter med medhjelperne i tvangssalg, og med bostyrere i hhv dødsbo/fellesbo og konkursbo. Formålet med møtene er gjensidig forventningsavklaring og drøfting av samhandlingsrutiner. Servicesenteret Servicesenteret er tingrettens førstelinje og viktigste kontaktpunkt med publikum, både ved deres personlig fremmøte i tinghuset og via telefon. Servicesenteret er tilknyttet administrasjonsavdelingen, og er med sine 3,5 medarbeidere en fellesressurs for hele tingretten. Servicesenteret ligger i 1. etasje, og det er dermed lett tilgjengelig for brukere og publikum. Noen av enhetens oppgaver er betjening av sentralbord, publikumshenvendelser i skranke, postmottak, herunder journalføring og fordeling av store mengder post daglig, beramming av klassebesøk, utstedelse av rettskraftsattester, samt utenlandsforkynninger. I tillegg utfører servicesenteret notarialbekreftelser, samt tar mot henvendelser om vigsler og setter opp en plan for gjennomføring av vigslene. Notarialbekreftelser er fra gebyrbelagt. Vigsler er gratis. Servicesenteret har en rekke skjemaer til bruk for vitner, til skiftebehandling m.v., samt maler til stevning, midlertidig sikring m.v. Disse skjemaene er også tilgjengelig på hjemmesiden eller på Domstoladministrasjonen sin hjemmeside Her finnes også mye annen nyttig informasjon. Bergen tingretts telefonnummer er , telefaks Åpningstider kl Sentralbordet betjenes i åpningstiden.

20 20 1. Denne pistolen ble oppdaget ved en sikkerhetskontroll i oktober. 2. Disse beslagene kom fra en stikkprøvekontroll i november. Espen Husby SIKKERHET Av Iwar Arnstad Ved stikkprøvekontroller noen dager i høst oppdaget sikkerhetsvaktene i Bergen tinghus en rekke farlige gjenstander som besøkende forsøkte å ta med seg inn på tinghuset. Det gjelder både kniver og pistoler. I løpet av noen uker har sikkerhetsavdelingen ved domstolene i Bergen gjennomført stikkprøvekontroller på til sammen 220 personer. På disse personene har de funnet 5 kniver, en pistol, en del andre spisse gjenstander samt forskjellige rusmidler. Flere personer har dessuten snudd i døren når de har sett kontrollen. Ikke uvanlig med farlige gjenstander på offentlige steder - I noen korte perioder har vi sjekket alle besøkende, parter, vitner og tiltalte, og noen ganger har vi gjort et utvalg av noen personer som får gå gjennom sikkerhetsportaler. På den ene siden er vi ikke så overrasket over at vi har funnet gjenstander. Domstolene behandler hver dag saker der folk er tiltalt for å ha hatt med seg farlige gjenstander på offentlige steder. På den andre siden er det jo litt overraskende at vi finner de her i domstolen. Det sier Espen Husby, leder for sikkerhetsavdelingen ved domstolene i Bergen gjenstander finnes der ute, men vi gjør ikke noe med det. Mange av de som bærer våpen på seg er også kunder i domstolene. Vi håper at bevilgningene til dette vil komme på plass snart. To mobile sikkerhetsportaler I dag har domstolene i Bergen to flyttbare sikkerhetsportaler som brukes i forbindelse med betente rettssaker. De settes da opp utenfor den aktuelle rettssalen. Stikkprøvekontrollene ved hovedinngangen er et forsøk som kun kan gjennomføres når de har kapasitet. - Foreløpig har vi kun testet dette i Bergen tinghus hvor Bergen og Nordhordland tingrett holder til, men vi skal også kjøre den samme kontrollen i Gulating lagmannsrett. Alle domstollederne ønsker at vi gjennomfører dette. Det har heller ikke vært noen negative reaksjoner fra publikum og vitner, sier Husby. Burde være permanent Hver dag kommer det inn mellom 400 og 600 personer i Bergen tinghus, så det er ikke kapasitet til å sjekke alle. Husby er klar på at det burde gjøres. - Vi håper jo å få en permanent sikkerhetskontroll. Hvor langt må det gå før det blir realisert? Alle vet at farlige

21 21 Foto: Løtvedt BERGEN TINGHUS Bergen tinghus ble innviet i 1933 etter 4,5 års byggetid og med en byggesum på kr. 2,3 mill. Bygget er tegnet av arkitekt Egill Reimers. Han tegnet også inventaret til tinghuset. Mye av dette inventaret er gått tapt i årenes løp, men fortsatt finnes 8 rettssaler innredet av Reimers, samt en del kontormøbler og sittebenker i hall og korridorer. Stilmessig ble tinghuset ved åpningen beskrevet som inspirert av Italiens renaissance, mens hovedinngangspartiet med sine søyler og store buede vinduer ble sagt å ha en noget gotiserende karakter. Bygget huset opprinnelig flere statlige samfunnsinstitusjoner. De fleste av disse har i årenes løp flyttet ut på grunn av plassmangel. Etter at Gulating lagmannsrett flyttet ut i august 2011, er det nå kun Nordhordland tingrett og Bergen tingrett igjen i bygget. TINGHUSETS FASADE De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangens trapper ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: Klokskap med slange og bok Rettferdighet med sverd og vekt Måtehold med krukke og drikkekar Kraft med brutt søyle Over søylene troner fire griffer, som symboliserer at onde makter skal jages bort fra rettens hus.

22 22 STRAFFESAKER ENEDOMMERSAKER (alle) Mål Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager ENEDOMMERSAKER (FENGSLINGER) MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager MEDDOMSRETTSSAKER MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager SIVILE TVISTER TVISTESAKER - alle MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager TVISTESAKER almenprosess MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager TVISTESAKER småkravsprosess MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager SKJØNN SKJØNN MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager

23 23 RETTSMEKLING KONKURS TVANGSSALG GJELDS- ORDNING DELING AV FELLESBO DØDSBOSKIFTE RETTSMEKLING MÅL Antall avgjorte tvistesaker Antall saker rettsmeklet Rettsmeklinger i prosent av avgjorte saker Antall forlik Forlik i prosent av rettsmeklinger KONKURS MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager TVANGSSALG MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager GJELDSORDNING MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager OFF. SKIFTE AV FELLESBO MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager OFF. SKIFTE AV DØDSBO MÅL Innkomne saker Behandlede saker Restanser Saksbehandlingstid i antall dager

24 evatuftdesign.no BERGEN TINGRETT Tinghuset, Tårnplass 2 Postboks 7412, 5020 Bergen Servicesenter: Tlf bergen.tingrett@domstol.no De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangen ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: KLOKSKAP RETTFERDIGHET MÅTEHOLD KRAFT