Folkehelsearbeid der folk bor -- kunnskapsgrunnlag og tiltak. Signaler via samhandlingsreformen

Transkript

1 Folkehelsearbeid der folk bor -- kunnskapsgrunnlag og tiltak. Signaler via samhandlingsreformen Knut-Inge Klepp Divisjonsdirektør, Folkehelse Folkehelsekonferansen 2010; Stiklestad

2 Norge - verdens beste land å bo i Dødelighet per innb Menn år Menn år Menn år Kvinner år Kvinner år Kvinner år 2

3 Commission on Social Determinants of Health Helseforskjeller mellom og innen land gradient Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det 3

4 Fortsatt store folkehelseutfordringer i Norge Lektorer og adjunkter Off. adm. og forvaltningsarbeid Lærere Forventet levealder etter yrke, menn Bedriftsledere Regnskapssjefer, bokholdere Sosialtjenestemenn Grossister og detaljister Laboranter Poståpnere, postasistenter Butikkekspeditører Konserveringsarbeidere Hovmestere, servitører Renholdere Kokker Gårdsarbeidere Yrkesinaktive Kilde: SSB

5 Andel som røyker daglig, fordelt på utdanningsnivå, år, grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning

6 Betydelige symptomer (HSCL > 1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning (%) 25 % Menn Kvinner kort utdanning middels utdanning lang utdanning Nasjonalt folkehelseinstitutt

7 Unicef-rapport: Barns helse i rike land Unicef

8 Fortsatt store utsatte grupper, inkludert Personer med nedsatt funksjonsevne kortere utdanning og dårligere økonomi, samt lavere sysselsettingsandel 10 ganger vanligere å ha dårlig allmenn helse blant personer med nedsatt funksjonsevne enn andre. Uhelsen størst blant bevegelseshemmede skårer høyest på røyking, passiv røyking, spill og manglende fysisk aktivitet (Folkhälsoinstitutet 2008) Innvandrere andelen sysselsatte er 57 % (sml med 75%) ergonomiske problemer i arbeidsmiljøet er mer utbredt opplever i større grad arbeidet som styrt utenfra og som en psykisk påkjenning husholdsinntekt etter skatt er markert lavere enn befolkningens nesten halvparten har opplevd diskriminering på ett eller flere områder (SSB 2008) 8

9 De økonomiske rammene: Kostnadsvekst i spesialist-, primær- og øvrige helsetjenester 9 Kilde: SSB

10 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse Sentrale poeng i denne definisjonen er at folkehelsearbeid er en samfunnsoppgave er befolkningsrettet utøves gjennom påvirkning av faktorer som har (positive eller negative) effekter på helsen 10

11 Bredden i folkehelsearbeidet Sosial ulikhet i helse Profesjonell fagutøvelse Lokalt Forgiftninger Involvering Ernæring Overvekt & fedme Fysisk aktivitet Tobakk Psykisk helse Globalt Rusmidler Seksualitet Miljørettet helsevern Tannhelse Smitte Ulykker og skader Befolkningsrettede tiltak Målrettede tiltak (utsatte grupper) 11

12 Mange faktorer påvirker helse - fordrer et bredt perspektiv og samarbeid med andre Dahlgren & Whitehead,

13 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk -kolesterol -KMI. Sykdom/ død 13

14 Hva bør kommunen vurdere som en del av sitt folkehelsearbeid Gjør vi nok for å fremme røykfrihet, sunne kostvaner og fysisk aktivitet? Ivaretar kommunens politikk for salg og skjenking av alkohol hensynet til de helsemessige konsekvensene mht til skader, vold og utrygghet? Har vi et godt system for vaksinasjon, språkkartlegging, syn- og hørselskontroll og annen oppfølging av spe- og småbarn? Finnes det tilstrekkelige med egnede boliger til en overkommelig pris? Har vi lagt til rette for sosial deltakelse og sosialt støttende nettverk? Er det tilstrekkelig tilgang på jobbmuligheter i kommunen? 14

15 Hva bør kommunen vurdere som en del av sitt folkehelsearbeid forts. Er våre offentlige bygg av god kvalitet (godt inneklima, universelt utformede)? Har vi et godt, tilgjengelig, miljøvennlig og trygt transportsystem i kommunen? Er nærmiljøet innbydende og med akseptabelt støynivå og god luftkvalitet? Har vi gode systemer og nivåer mht vannkvalitet, renovasjon og avfallshåndtering? Har vi en politikk som fremmer bærekraftig utvikling og som ikke bidrar til klimaendringer i kommunen og andre steder i verden? Gjør vi nok for å fremme rettferdig fordeling og for å bekjempe fattigdom i kommunen? 15

16 Nødvendig kunnskap for å kunne planlegge & iverksette lokale folkehelsetiltak Kunnskap om: Omfang og utbredelse av helseproblemer Årsakssammenhenger Effektive tiltak gir politisk motivasjon til utforme mål og strategier gir prioriteringsgrunnlag nødvendige tiltak for å møte utfordringene 16

17 Kilder til oversikt Erfaringer i kommunehelsetjenesten og andre i kommunen Medvirkningsprosesser med befolkningen Data fra statistikk, undersøkelser og registre Kommunehelseprofiler Norsk pasientregister (NPR) SSB Fylkesundersøkelser, HUNT m.m. 17

18 Voldsskader i Oslo etter kjønn, ukedag og klokkeslett Figur 8. Antall voldsskader registrert ved Skadelegevakten i Oslo, etter kjønn og ukedag. 1. mai april 2010 (N= 3178) Figur 9. Antall voldsskader registrert ved skadelegevakten i Oslo etter klokkeslett. 1. mai april 2010 (N= 3 178) Menn Kvinne Menn Kvinner Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 Tid Over halvparten av voldsskader blant menn skjedde lørdag og søndag 4 av 10 skader ble registrert fra klokka til

19 Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket 19

20 Oversikt over helsetilstanden i fylkene Arbeidsgruppe er etablert med representanter fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, fylkeskommunene, fylkesmannen og Helse- og omsorgsdepartementet Mål: Utredningen om oppfølging av fylkeskommuners ansvar for nødvendig oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Inkl. vurdere hvordan oversikten kan være nyttig for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene etter plan- og bygningsloven (Høsten 2010) 20

21 Oversikt over helsetilstanden i fylkene Utredningsnotatet skal belyse (foreløpig) status for fylkeskommunenes arbeid med oversikter framtidig behov for data og bruksområder; vurdering av felles indikatorsett for fylkene (og kommunene) nytteverdi for fylkeskommunenes veiledningsansvar overfor kommunene prosess krav og presentasjonsform modeller for innhenting, bearbeiding og analyse av data ansvarsfordeling mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå økonomiske og administrative konsekvenser 21

22 Hva bør oversikten si noe om? Demografi/befolkningsdata Fylkes-/ kommuneøkonomi Oppvekst Arbeid Inntekt Bolig/nærmiljø Sosial inkludering Infrastruktur for folkehelse Levevaner (helserelatert atferd) Helsetilstand og sykelighet Dødelighet (Helsetjenester) 22

23 Kunnskapsgrunnlaget på folkehelseområdet: effektive tiltak Krav om kunnskapsbasert folkehelsearbeid Hva er relevant kunnskap? En rekke tiltak for å bedre oppvekstforhold, bomiljø eller strukturer for god livsstil lar seg verken praktisk, økonomisk, politisk eller etisk teste i randomiserte, kontrollerte forsøk Mulig å foreta gode, systematiske kunnskapsoppsummeringer av befolkningsrettede tiltak 23

24 Kunnskapsgrunnlaget 24

25 Evidens og kostnadseffektivitet Omfattende kunnskap om effekt av befolkningsrettede (strukturelle) tiltak og av individbaserte forebyggende tiltak Finnes en rekke samfunnsøkonomiske analyser av enkelttiltak som viser at forebyggende helsearbeid er kostnadseffektivt Praktiske, økonomiske og etiske årsaker gjør at det ofte ikke er mulig å gjennomføre randomiserte, kontrollerte forsøk En systematisk litteraturgjennomgang av primærforebyggende studier av hjerte- og karsykdom fant ingen studier av effekt av livsstilstiltak gjennomført siden tallet (Kunnskapssenteret 2008) 25

26 Effectiveness of smoking cessation interventions among adults: a systematic review of reviews Lemmens, Oenema, Klepp, Brug, EJCP,

27 Population tobacco control interventions and their effects on social inequalities in smoking: systematic review Mål: identifisere effektive befolkningsbaserte tiltak for å redusere røykrelaterte helseulikheter Inkluderte ikke-randomiserte studier Finner effekt av: Økt pris på tobakksprodukter Røykerestriksjoner på arbeidsplasser og i det offentlige rom Røykerestriksjoner på skoler Begrensninger i salg til mindreårige Helseadvarsler Forbud mot tobakksreklame Avdekket hull i kunnskapen om tiltak for å redusere sosial ulikhet Thomas et al. Tobacco Control,

28 Effektive samfunnsmessige og strukturelle tiltak 50 grunnskoleutdanning % universitets-/ høgskoleutdanning videregående utdanning Andel som røyker daglig, fordelt på utdanningsnivå, år, Helhetlig og inkluderende skole en av våre viktigste helseprodusenter 28

29 Towards evidence-based, quality controlled health promotion: criteria for recognition Theoretically sound Intervention description Theoretical foundation External validity and quality assurance Probable effectiveness Evidence for effectiveness Established effectiveness Evidence of effectiveness Established cost-effectiveness Brug et al., in press 29

30 Skolefrukt 30

31 Effect of a free school fruit programme (i.e. no parental payment) 2,5 Free fruit Control FV all day (portions/day) 2 1,5 1 sep.01 may 02 may 05 Effect: 0.69, p< , p<0.001 Bere et al., IJBNPA,

32 Free fruit Reduced consumption of unhealthy snacks Unhealthy snacks (times/week) Free fruit Control HIGH SES LOW SES Sept. 01 May 02 Bere et al., Prev Med,

33 Cost-effectiveness of a free school fruit programme Providing a free school fruit programme to all students grade 1-10 would be costeffective if it resulted in a lifelong increase in mean fruit and vegetable consumption of only 2.5 g/day (or 25 g/day among 10 % of the students) Norwegian Directorate of Health; Report IS-1281,

34 Education Act: Act relating to Primary and Secondary Education This act was revised in 2008 and instructs the school owner to provide fruit and vegetables at all schools with secondary education (i.e. all grade 8-10 and grade 1-10 schools) The regulation 18-2 to this act states: The municipality is responsible for providing free fruit and vegetables every school day to all students in lower secondary schools and in combined schools (grade 1-10) 34

35 Students have the right to free school fruit Will receive fruit: Local politicians in the city of Skien have been instructed to provide free fruit for All their junior high school students (grades 8-10) The County Governor of Telemark County has instructed the city of Skien to immediately reintroduce the free school fruit and vegetable programme to all junior high school students. The city of Skien reduced funding for the free programme substantially as of this year TA, April 14,

36 Earmarked funds provided to the municipalities for the school fruit programme (2009) 36

37 The Finnish Diabetes Prevention Study Subjects: 522 middle-aged, overweight subjects; 55 years; BMI 31 Intervention group: Advice & goal setting related to body weight, exercise and diet (reduced intake of fat, increase in fiber intake) Endurance exercise (e.g., swimming, bicycling, jogging, aerobic ball games, skiing) was encouraged No-cost, supervised circuit-type resistance training Walking and lifestyle physical activity recommended Control group: General verbal and written information about exercise and diet at baseline and at subsequent annual visits No specific individualized programs were offered Cumulative 4-yr incidence of diabetes (%) Control Endurance 58% reduction in diabetes prevalence

38 The Diabetes Prevention Program randomized trial Placebo Metformin (850 mg twice daily) Lifestyle-modification program with the goals of at least a 7% weight loss and at least 150 minutes of physical activity per week N Eng J Med, 2002 Cumulative 3-yr incidence of diabetes (%) Placebo Metformin Lifestyle 58% reduction in diabetes prevalence 38

39 Gang- og sykkelveger En nyttekostnadsanalyse viser at det er god samfunnsøkonomi å legge til rette for mer sykling Lavere sykefravær sammen med reduserte kostnader, blant annet til parkering og skoleskyss, utgjør en innsparing på opptil kroner årlig for hver stillesittende person som blir syklist. (Basert på at utgiftene til trafikkulykker holder seg uforandret og at hovedvegnettet for sykkel er fullt utbygd. Investering i et sammenhengende sykkelvegnett vil gi netto nytte på over tre ganger kostnaden (testet i tre norske byer; Hokksund, Hamar og Trondheim) ref: TØI-rapport 567/

40 Tiltakskartet kan -brukes Medbestemmelse både Miljørettet nasjonalt, helsevern - Fysisk aktivitet regionalt og lokalt Barnehagedekning Språkstimulering Lavere pris på SFO Inkluderende SFO Leksehjelp til alle Tiltak i skolen for å forebygge Oppstrøms fritidstilbud Midtstrøms geografiske Nedstrøms terskler) Befolkningsstrategier Utdanning, Skolemiljø Helsetjenester Inntekt/skatt (fysisk akt., generelt Barnetrygd, Bolig-, Arbeidspolitikk måltid, sosialt, røykfritt) Nærmiljø Arbeidsmiljø hindre frafall Sikre arbeidsplasser? Bedre samarbeid mellom skole, barnevern og helse Støtte rundt personer med Målrettede tiltak mot utsatte grupper (høyrisiko) aleneomsorg for barn Sosialhjelp Få NAV til å fungere godt kvalifiseringsprogram Tiltak for elever som har falt ut av skolen frivillighetssentral Skolemiljø: - Antimobbeprogram God skolehelsetjeneste Arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste bomiljø, infrastruktur - Inntektssikring - Barnevern Aktiv på - fysak for arbeidsledige - Gratis NAV røykesluttkurs Tilrettelegging så helsetjenestetilbudet blir minst mulig avhengig av brukerens egne ressurser (økonomiske, sosiale, Helsetjenester til rusmisbrukere, innvandrere, Samarbeid mellom fastlege og dagtid/frisklivsentraler Tolk i helsetjenester Røykesluttkurs Grupper som trenger spesielle helsetilbud? 40

41 Samhandlingsreformen styrke forebyggingsarbeidet Veiledning om effektive forebyggingstiltak Gjennomgang av regelverk Styrking av det kommunale forebyggende arbeidet: Bedre oversikt over lokale folkehelseutfordringer Oppfølging av personer i risiko fastlegenes rolle Lærings- og mestringstilbud lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Styrket evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid Kompetansebygging innen forebyggende tjenester 41

42 Helsedirektoratet anbefaler kommunene følgende prioriterte satsingsområder for 2010 Å få en bedre oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer Etablering og utvikling av frisklivs/ mestringstilbud overfor personer med økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner Styrking av helsestasjonen og skolehelsetjenestens forebyggende arbeid Kommunene har fått bevilget kr. 230 mill for

43 Økt satsning på primærforebygging og lokalt folkehelsearbeid Samhandlingsreformen Ny helse- og omsorgslov Ny folkehelselov Ny helse- og omsorgsplan 43

44 Prioriterte folkehelseoppgaver Helhetlig tilnærming på folkehelseområdet Redusert sosial ulikhet i helse Styrke kapasiteten i primærforebyggende helsetjenester; spesielt helsestasjons- og skolehelsetjenesten Styrke kapasiteten i det regional og lokale folkehelsearbeidet (systematikk, forankring, opplæring, tilrettelegging), inkludert Oversikt over helsesituasjonen Kunnskapsinformert valg av tiltak og virkemidler 44