Balansekraft. Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balansekraft. Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling"

Transkript

1 Balansekraft Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling

2 2 Balansekraft - Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling April 2013 Trykket på 100% resirkulert papir Forfattere: Raffaele Piria og Julia Junge Oversatt fra engelsk av Cato Fossum Smart Energy for Europe Platform Neue Promenade Berlin Tyskland Utforming og sats: schusterjunge waisenkind, Solingen Trykk: Paffrath Druck, Remscheid Forsidebilder: Bjørn Luell/Statkraft Erika Grazilis/pixelio.de Thorben Wengert/pixelio.de Bernd Wengenroth/pixelio.de Rainer Sturm/pixelio.de

3 3 Forord Dette heftet springer ut fra Felles tysk-norsk erklæring for et langsiktig samarbeid for å fremme fornybar energi og verne om klimaet, gjengitt på side Samarbeidet om erklæringen kom til på initiativ fra Smart Energy for Europe Platform (SEFEP) og er undertegnet av 20 organisasjoner i Norge og Tyskland. Selv om heftet er skrevet i samme ånd som erklæringen og bruker samme argumenter, ville det vært vanskelig å få alle organisasjoner til formelt å godkjenne en så lang tekst. Heftet er derfor utgitt av SEFEP, som alene står ansvarlig for innholdet. Vi håper å oppmuntre til en kunnskapsbasert debatt beriket med perspektiver fra den tyske overgangen til fornybar, bærekraftig energi («Energiewende»). Både erklæringen og heftet kan lastes ned på: Mer informasjon:

4 4 De viktigste spørsmålene og våre svar Norges fornybarandel er allerede 100 prosent, hvorfor skal vi gjøre mer? Fordi Norge sitter på nøkkelen til karbonutfasingen i Europas strømforsyningssektor. Dessuten: Om man ser på samlet energiforbruk, er fornybarandelen i Norge rundt 62 prosent bare når det gjelder strøm er den norske fornybarandelen nær 100 prosent. Dette siste skyldes Norges enestående naturlige forutsetninger. Likevel er Norge et av landene i Europa med høyest CO 2 -utslipp per innbygger. Kan konsekvensene av kraftkabler og vindturbiner forsvares? Alt i alt er konsekvensene av fornybar energi for natur og mennesker langt mindre enn av fossil- og atomkraft. Norske medier overdriver iblant konsekvensene av vindkraft, mens aksepten i Tyskland av slike konsekvenser er veldig høy, særlig blant dem som bor i nærheten av vindkraftanlegg. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi øke bruken av de energialternativene vi kan. Hvorfor skal vi godta inngrep på norsk natur og livskvalitet for å hjelpe Europa? Hensikten er ikke bare å «hjelpe Europa», men å tjene Norges egne interesser: dempe effekten av klimaendring og sikre en strategisk gunstig stilling før oljen og gassen tar slutt. Også folk i andre land godtar konsekvensene fra innfasingen av fornybar energi for å kunne hindra klimaendringer. Og hva med rettighetene til fremtidige generasjoner og de mest utsatte gruppene i fattige land, som klimaflyktninger? Med nest lavest befolkningstetthet av alle land i Europa er Norge i stand til å ta vare på natur og dyreliv, og samtidig bidra til overgangen til fornybar energi.

5 5 Vil fornybar energi i Norge eller kraftkabler til andre land virkelig redusere utslippet av klimagasser? Ja, uten tvil. Energieffektivitet og fornybar energi er helt nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer. Med god nok overføringskapasitet kan all strøm som er til overs i Norge grunnet energisparing eller økt produksjon utgjøre en balansekraft som i tillegg til store mengder sol- og vindkraft kan erstatte forbruk av fossilkraft i andre land. På mellomlang sikt kan ufleksible kraftverk ikke forenes med et kraftsystem basert på fornybar energi. Derfor vil kullkraften i Europa bli faset ut. Gasskraft vil bli den viktigste fossile reservekraften, noe som ytterligere vil redusere klimautslippene. Hvorfor skal Norge godta høyere energipriser, dersom det blir konsekvensen av økt energieksport? Norges bidrag handler mer om handel med strøm enn om eksport. Når produksjonen av vind- eller solenergi er stor, kan Norge importere billig strøm fra Tyskland og andre land, spare opp vann i sine magasiner og eksportere vannkraft til høyere priser når vindkraftproduksjonen er lavere. Faktisk kan gjennomsnittlig strømpris i Norge bli lavere. Men dersom den øker, vil norske strømprodusenter tjene på det. Mange av dem er offentlig eid, så inntektene kan omfordeles på en sosialt rettferdig måte. Og: Takket være olje- og gasseksport er Norge et av verdens rikeste land. Hvis ikke Norge kan bidra, hvem kan da? Bør vi ikke vente og se om Tyskland mener alvor med sin overgang til fornybar energi? Fornybarrevolusjonen er allerede i gang, ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Andelen sol- og vindenergi vil øke, og med den behovet for norsk kraftlagring. Tyskland vil fortsatt lede an i denne prosessen. Innføringen av fornybar energi har støtte blant et overveldende flertall i den tyske befolkningen, og blant alle tyske politiske partier. Bildagentur Waldhäusl / Hausjell Karl

6 6 Fornybarrevolusjonen er i gang Det pågår en revolusjon i Europas strømforsyning: overgangen til fornybar energi. Samtidig har andelen gass i energimiksen vokst raskt, mens omfanget av kull- og atomkraft er på vei ned. Netto kapasitet for el.-produksjon i EU (i GW) Figuren viser nettotall, altså ny minus utfaset kapasitet. EU (27 land) Samlet kapasitet (i GW) Vindkapasitet 13 GW 106 GW Solkraftkapasitet 0,1 GW 69 GW Fornybarandel av strømforbruk Italia 16% 25% Spania 16% 33% UK 2,5% 9% Irland 5% 20% Tyskland 7% 22% Kilde: Tysklands miljøverndepartement (2013) De viktigste drivkreftene i fornybarrevolusjonen er kommet for å bli: Klimaendringer og andre miljøkonsekvenser fra fossil- og atomkraft blir stadig mer synlige, Europas behov for import av energi øker, det samme gjør behovet for nye arbeidsplasser, økonomisk vekst og teknisk nyvinning. Gass Vind Solkraft Biomasse Vannkraft Annen Kull Atom Oljefyr fornybar Kilde: EWEA/Den europeiske vindkraftorganisasjonen (2013) Mens vannkraft er en betydelig energikilde i Skandinavia, er den langt mindre viktig i mange europeiske land, og potensialet for ny vannkraft er begrenset. Men den sterke fremgangen innen andre fornybare energikilder, særlig sol- og vindkraft, er i ferd med å endre dette bildet. Mens flere typer fornybar energi raskt er blitt billigere å produsere, øker kostnadene knyttet til atomkraft, og til utvinning av olje og gass. Fossil produksjon skjer under stadig mer ekstreme forhold. Alt dette presser utviklingen i retning av mer fornybar energi. Flere forhold forsterker tendensen, som EUs mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020, debatten rundt EUs mål for 2030, og den sterke fornybarveksten i andre deler av verden. Tilsvarende er fremtidsvisjonene i endring. Flere studier har vist at en høy andel fornybar strøm (80 100%) ikke bare er teknisk mulig, men også ønskelig i et økonomisk perspektiv. Günther Redenius /pixelio.de

7 7 Hvilken rolle vil Norge spille? Sett utenfra virker Norge som et lykkelig og klokt land. Lykkelig på grunn av sine enestående naturlige forutsetninger, i form av vannkraft, olje- og gassressurser, samt store ytterligere muligheter for utvikling av fornybar energi og et enormt areal i forhold til innbyggertallet. Og klokt fordi Norge i motsetning til de fleste oljeeksporterende land håndterer sin rikdom på demokratisk og langsiktig vis, og fordeler den mellom innbyggerne. Samtidig tar landet hensyn til naturvern, menneskerettigheter og fremtidige generasjoners beste. Overgangen til fornybar energi i Europa gir Norge en historisk mulighet, og også et ansvar. Takket være naturgitte omstendigheter og tidligere investeringer rår Norge over halvparten av Europas magasinkapasitet. Landet er derfor i en nøkkelposisjon til å levere storskala, kostnadseffektiv og utslippsfri indirekte kraftlagring til andre land og integrere store andeler vind- og solenergi. Dette vil være et konkret og viktig bidrag til å beskytte klimaet og sikre Norge en sterk strategisk posisjon også etter at oljen har tatt slutt. Statkraft Denne visjonen er imidlertid blitt møtt med innvendinger i Norge; noen av dem er gjengitt på første side i heftet. Å diskutere slike spørsmål er nyttig i et demokratisk samfunn. Også i Tyskland og andre land er energiovergangen blitt heftig diskutert. Vi håper Norge vil innta en fremsynt og konstruktivrolle i overgangen til fornybar energi i Europa. Ikke for «å hjelpe» Europa, slik det er blitt fremsatt i den norske debatten, men til det beste for fremtidige generasjoner og Norges egne langsiktige interesser. Karl H. Ystanes/Statkraft

8 8 Fra fossil- og atomkraftens århundre... På 1800-tallet var vannkraft bærebjelken i strømforsyningen både i Norge og nesten overalt i Europa. Men ingen andre land enn Norge hadde store nok naturressurser til å dekke den økende etterspørselen etter energi med vannkraft alene tallet ble de fossile brenslenes og atomkraftens æra. Dét fikk en rekke dramatiske følger. Klimaendring Hvis vi ikke drastisk kutter utslippene av klimagasser, vil verden stå overfor katastrofale klimaendringer. Dette kan innebære oversvømmelser og tørke, tap av arter i stor skala, sult, store flyktningstrømmer, global ustabilitet og så videre. Her spiller kraftsektoren i Europa en nøkkelrolle av tre grunner: Den forårsaker en stor andel av klimautslippene; det er mye lettere å kutte utslipp herfra enn fra sektorer som landbruk og transport; og Europa blir sett på som en pionér innen fornybar energi. Hvis Europa lykkes, vil andre følge etter. Alle scenarioer tilsier at fornybar energi og energieffektivisering er avgjørende for å fase ut fossile energikilder fra strømforsyningen. klima-allianz deutschland Andre miljøkatastrofer Norske innsjøer blir forurenset av giftige utslipp fra kullkraftverk i Sentral-Europa. Utvinning, produksjon, transport, bruk og slutthåndtering av atom- og fossile brennstoff har en rekke, dramatiske konsekvenser for økosystemer og for folks helse. Sverige er blitt forurenset av radioaktive utslipp fra Tsjernobyl. I andre land har hundretusener av mennesker måttet flytte fra sine hjem som følge av radioaktiv forurensning. Giovanni Verlini / IAEA Global fred og stabilitet Europa er svært avhengig av energiimport utenfra. Som eksportør av olje og gass er Norge ikke immun mot negative følger av denne avhengigheten. Faren for forsyningsrestriksjoner vil øke det neste århundret, grunnet stadig hardere global konkurranse om stadig knappere ressurser. Eventuelle kriser som rammer europeisk økonomi eller sikkerhet vil også ramme Norge. Varer ikke evig Oljen og gassen vil ta slutt. Selv om vi velger å se bort fra alle andre problemer, må vi tilpasse oss dette før eller senere. På lang sikt må energiforsyningen baseres på fornybar energi. Det er best vi begynner å forberede oss.

9 9... til fornybar-æraen Den gode nyheten er at det er mulig å endre energiforsyningen vår dersom vi ønsker det. En rekke studier viser at opptil 100 prosent av strømforsyningen i Europa kan baseres på fornybar energi, og på lang sikt gjøres lønnsom. Ikke bare i land med enestående naturlige forutsetninger, som Norge, men over hele kontinentet. En viktig årsak til dette er tekniske fremskritt: Siden 1990 har kostnadene ved vindkraftproduksjon falt med rundt 50 prosent, tross prisøkningen på stål, som er den viktigste råvaren. Kostnadene ved solkraftproduksjon falt med prosent i samme tidsrom, og vil trolig fortsette å falle for begge energiformer. Hva betyr overgangen til fornybar energi? Alle former for energiproduksjon har en miljøpåvirkning og innebærer ulik grad av risiko. Risikoen og innvirkningen bør minimeres, på en måte som tar hensyn til energisystemet som helhet. Fornybar energi, lagring og kraftkabler påvirker naturen og biologisk mangfold, men bare lokalt. Alt i alt er innvirkningen og risikoen mye lavere enn for konvensjonelle energikilder. På globalt nivå vil folk flest og naturen tjene mye på en reduksjon i forbruket av fossil energi og atomkraft. Også på lokalt nivå vil mange heller bo nær store vind-, sol- eller vannkraftverk enn i nærheten av åpne uran- eller kullgruver eller store kullkraftverk. Det er det svært gode grunner til. Selvsagt vil noen foretrekke å bo langt unna alle slags kraftverk, uten at de dermed vil gi avkall på å bruke strøm. Men vi må innse at overgangen til fornybar energi delvis innebærer en geografisk omfordeling av lokale konsekvenser for natur og mennesker. Alt i alt er de negative konsekvensene mindre, men i større grad fordelt utover. Når de lokale konsekvensene av fornybar energiproduksjon skal vurderes, må også virkningen av tilsvarende tiltak andre steder inkludert i andre land eller landsdeler tas i betraktning. Man kan for eksempel sammenligne følgene av store, nye pumpedrevne vannkraftsystemer i tett befolkede områder i Sentral-Europa med følgene av å godta større svingninger i norske vannmagasiner. Begge deler vil gjøre det mulig å integrere mer vind- og solenergi i strømforsyningen, og dermed erstatte fossil- eller atomkraft. Felix Kolb

10 10 Sol- og vindkraft krever fleksibilitet Energimiksen i Tyskland i 2022 to uker Kilde: Agora Energiewende (2012) Sol- og vindenergi vil utgjøre stammen i fremtidens europeiske strømforsyning. Disse energikildene er væravhengige og ikke helt forutsigbare; når sola ikke skinner eller det er vindstille, trengs en reservekilde. Når fornybarandelen øker i fremtiden, trengs et paradigmeskifte mot en mer fleksibel strømforsyning. Figuren illustrerer utfordringen. Den viser antatt produksjon og etterspørsel av strøm i Tyskland i to eksemplariske uker i Den røde kurven viser etterspørsel: stor om dagen, lav om natten og i helgene. De fargede feltene under den røde kurven viser miksen i energiproduksjon. Biomasse og vannkraft er plassert i bunnen og er mindre viktige, fordi slike ressurser er knappe i Tyskland. Venstre del viser en god uke i august, der fornybart dekker en stor del av forbruket enkelte deler av døgnet nær eller over 100 prosent. I november-uken til høyre er fornybarandelen fortsatt lav. De grå feltene viser overskytende etterspørsel altså den som ikke dekkes av innenlands fornybar energi. Den kan dekkes av atomkraft, kull, gass eller av importert fornybar strøm. I mange av årets uker vil strømforsyningen ligne den tenkte august-uken. Fra neste tiår vil det knapt være lønnsomt med kull- og atomkraftverk som produserer prosent av tiden. Storskala kull- og atomkraft vil skyves ut av markedet, og da øker behovet dramatisk for annen reservestrøm. Konklusjoner > Overgangen til fornybar energi krever fleksibilitet. > Allerede neste tiår vil prosent av Tysklands forbruk dekkes av egen fornybar strøm mange timer i året. > I perioder vil Tyskland trenge store mengder reservestrøm. > På lang sikt vil Tysklands overgang til fornybar energi gjøre det ulønnsomt med store og lite fleksible kraftverk (kull og atom). Reservestrømkilder må være fleksible (vannkraft, gass, biomasse). 1 Figuren viser en tenkt time-for-time-oversikt over strømforsyningen. Antatt etterspørselskurve og værforhold er basert på 2011-data. Miksen i strømforsyning er basert på hovedscenarioet fra reguleringsmyndighetene. De siste 15 årene har produksjonskapasiteten for fornybar energi økt mer enn de offisielle prognosene har tilsagt. Tilsvarende figurer for alle årets uker kan lastes ned gratis (www.agora-energiewende.de).

11 11 Norge kan gjøre en forskjell Fleksibel strømforsyning kan oppnås på fire måter: Fleksibel produksjon, altså kraftverk som raskt kan tilpasse produksjonen. På mellomlang sikt vil fleksible gasskraftverk tjene på overgangen til fornybar energi, mens ufleksible kull- og atomkraftverk vil tape. Fordi fossil energi skader klimaet, bør den fleksible produksjonen i størst mulig grad komme fra fornybare kilder, hovedsakelig vannkraft og dels biomasse. Her har Norge og Skandinavia størst ressurser i Europa. Fleksibel etterspørsel er en miljøvennlig og ofte billig løsning. Det ligger betydelig potensial i å forskyve etterspørselen over minutter eller timer, men svært lite over dager eller uker. Sammenknytning og markedsintegrasjon gir fleksibilitet og er økonomisk lønnsomt. Med sin svært fleksible vannkraft kan Norge komplettere land med mye vind- og solenergi, som Tyskland. Lagring: Takket være naturgitte omstendigheter og tidligere investeringer besitter Norge rundt 50 prosent av Europas magasinkapasitet. Tyskland har liten lagringskapasitet. Selv i Alperegionen er den liten sammenlignet med Norge. Maksimum lagringskapasitet, ThW SE 34 NO 82 CH 9 AT 3 Skandinavia Sveits/Østerrike Tyskland D 0,05 Kilde: Prognos/World Energy Council (2012) Norges «indirekte lagring» er dessuten veldig klimavennlig, siden vannet i et vannkraftverk som regel ikke må hentes opp med pumpe for å brukes på nytt, noe som ville gitt betydelig energitap. I perioder med stor produksjon av sol- eller vindkraft kan Norge importere svært billig strøm fra utlandet, og spare vannet i sine magasiner. I perioder med lav produksjon av vindkraft kan Norge bruke sine reserver og eksportere kraft til høyere pris. Dermed kan overskytende sol- og vindkraft lagres og brukes senere. Ved å gjøre sin lagringskapasitet tilgjengelig kan Norge bidra til å erstatte store mengder fossilog atomkraft i land som produserer vind- og solenergi. TenneT TSO GmbH Selvsagt er Norges langringskapasitet bare en del av løsningen. For eksempel utvikler Tyskland andre fleksible energiressurser og ny lagringsteknologi. Men i overskuelig fremtid vil ingen storskala lagringsform være tilgjengelig til samme pris som lagring i vannkraftmagasiner.

12 12 Tysklands Energiewende For bare to tiår siden var fornybar energi helt marginalt i Tyskland. De store monopol-aktørene på markedet hevdet at maks-potensialet for fornybar energi var 5 prosent. De tok feil. Strømproduksjon i Tyskland Atom 28% 22% 16% Kull 57% 42% 45% Gass 7% 14% 11% Fornybar < 4% 16% 22% Annet 5% 6% 6% Kilder: Tysklands miljøverndepartement (BMU), Den tyske foreningen for energi- og vannindustri (BDEW) En viktig årsak til overgangen er at innføringen av fornybare energikilder har vært usedvanlig vellykket og konsekvent gått raskere enn prognosene tilsa. Som vist på figuren under var vindkraftproduksjonen riktignok lav i 2012, noe som skyldtes været. Men kapasiteten økte med mer enn MW i 2012, og veksten vil fortsette. Veksten av fornybar energi i Tyskland GWh/år GWh/år vind GWh/år solkraft % fornybarandel Fornybarandel av total strømproduksjon 25 % 0 00 % En annen viktig drivkraft har vært debatten om atomkraft. Et stort flertall i Tyskland ville avvikle 20 % 15 % 10 % 05 % Kilde: Tysklands miljøverndepartement (BMU) atomkraften allerede før Fukushima-ulykken i Japan i Etter ulykken gikk alle partier i det tyske parlamenet (unntatt ett) inn for umiddelbar stengning av åtte atomkraftverk, og for å stenge resten innen 2022 en enighet som bila flere tiårs politisk konflikt. Bare venstrepartiet Die Linke stemte mot: de ville avvikle enda raskere. Enkelte utenfor Tyskland stiller fortsatt spørsmål ved avgjørelsen, men alle seriøse tyske kommentatorer er enige om at atomkraftdebatten nå er over. Tysklands utslipp av klimagasser Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Utslipp Kyoto-målsetning Utslipp Kilde: Tysklands miljøverndirektorat (UBA) Endelig har klimaendringene vært en viktig årsak til fornybar overgangen. Tyskland tok på seg et ambisiøst mål om 21 prosent kutt i klimautslippene innen sammenlignet med Det målet er nådd med god margin. Norges mål for samme periode var å begrense økningen i utslippene til 1 prosent, men målet er ikke nådd. Frem til 2011 økte utslippene med nesten 6 prosent sammenlignet med Enkelte fryktet at utfasingen av atomkraften i Tyskland ville gi økte CO 2 -utslipp. Men selv om fornybar energi og energisparing nå er de eneste alternativene til fossilkraft, har fossilandelen i Tysklands energimiks faktisk vært stabil fra før 2010 (altså før stengningen av åtte atomkraftverk)

13 13 - et historisk prosjekt og frem til I samme korte tidsrom sank atomkraftandelen fra 22 til 16 prosent, og dette ble kompensert helt gjennom vekst i fornybar energi. Noen av Tysklands offisielle energi- og klimamålsetninger: > Reduksjon i klimautslipp, fra 1990-nivå: 22% innen (nådd med god margin), 40% innen 2020, 55% innen 2030, 70% innen 2040, 80-95% innen > Andel fornybar strøm: 12,5% innen 2010 (nådd med solid margin), 35% innen 2020, 50% innen 2030, 65% innen 2040, 80% innen > Reduksjon i primært energiforbruk: 20% innen 2020, 50% innen Kull taper og gass vinner på mellomlang sikt Energiforbruket i Tyskland i 2012 brøt en langvarig trend: folk brukte mer kull og mindre gass. Hovedårsakene var kollapsen i karbonprisen, og et fall i energiprisene på grunn av økt sol- og vindkraftproduksjon. Dersom spredningen av fornybar energi fortsetter, vil dette omslaget bli midlertidig. Gasskraftverk kan være mer fleksible enn kullkraftverk og derfor mer forenlige med en høy andel sol- og vindenergi. Å bygge ut ny kullkraft er for tiden ikke lønnsomt, og vil med all sannsynlighet heller ikke bli det. Alt i alt vil gasskraften tjene på Europas fornybarovergang de neste tiårene, mens kullkraften vil tape. Overveldende oppslutning i befolkningen Overgangen til fornybar energi skaper arbeidsplasser, stabiliserer energiprisene på lang sikt, reduserer lokal forurensning og er klimavennlig. Men den påvirker også mange tyskeres hverdag: det anlegges vindparker, vannkraftverk, kabler og annen infrastruktur i områder som sammenlignet med Norge er ekstremt tett befolket. 1 Nylig har debatten gått om kostnaden ved fornybar overgangen, knyttet til spørsmål om sosial rettferdighet i det tyske samfunnet, men også om hvorvidt Tyskland skal ta på seg slike kostnader mens andre land gjør mindre. Til tross for mye negativ medieomtale har fornybarovergangen stabil og overveldende støtte: 93 prosent av tyskerne mener videre innføring av fornybar energi er «viktig» eller «svært viktig» (70%). I november 2012 ga 64 prosent støtte til fortsatt fornybarovergang selv om det vil koste mer enn antatt. 67 prosent mener utbygging av fornybaranlegg i deres nærområde er «bra» eller «veldig bra», og andelen er høyere i områder der slike anlegg allerede finnes. Denne brede enigheten er styrket av, og reflekteres i en høy grad av delaktighet: Mer enn halvparten av produksjonskapasiteten for fornybar energi hører til husholdninger, samvirker og bønder. Aksept for fornybar energiproduksjon i eget nærmiljø Andelen «positive» eller «svært positive» til kraftproduksjon i nabolaget Fornybar energi generelt Solkraft Vindkraft Biomasse Gasskraft Kullkraft Atomkraft 4% 14% * * Med forhåndserfaring Kilde: Spørreundersøkelse TNS Infratest/Agentur for fornybar energi (AEE), 10/2012 Hva nå? Selv om det er mange grunner til å være optimist, tyder flere undersøkelser og den politiske debatten på økende bekymring for høyere strømpriser og for risiko for brudd i strømforsyningen. En viktig gjenstående utfordring er å skaffe fleksibel kraft til å balansere den økende mengden vind- og solkraft, til en rimelig pris. Her kan Norge være en del av løsningen. 1 Innbyggertettheten i Tyskland er 230/km 2, mot 16/km 2 i Norge. Den tyske regionen med lavest tetthet (Mecklenburg-Vorpommern) er omtrent like tett befolket som den tettest befolkede regionen i Norge (Oslo, Akershus og Buskerud) henholdvis 70/km 2 mot 76/km 2. 9% 21% 36% 23% * 34% * 61% 54% * 67% 77% 84% * 73% *

14 14 Hvordan kan Norge bidra? Disse tiltakene er avgjørende for at fornybarovergangen skal lykkes, men omfanget av dem er ikke urimelig. En ny studie fra World Energy Council 2 viser at dersom Tyskland når sitt mål om 80 prosent fornybar energi innen 2050, vil det være økonomisk potensial for nye utvekslingslinjer mellom Tyskland og Skandinavia (ikke bare Norge) på mellom 7 GW og 12 GW de neste 40 årene. Dette er mye mindre enn det som tidligere har vært diskutert. 2 GW er allerede under bygging (Norge-Danmark) eller på et sent stadium i planleggingen (Norge-Tyskland). Julia Junge Norge har en enestående ressurs: vannmagasiner der store mengder kraft kan lagres, effektivt, lønnsomt og utslippsfritt. Ved hjelp av denne balansekraften kan Norge spille en nøkkelrolle, ved å stille til disposisjon store mengder fornybar energi i Europa til en rimelig penge. Hvordan kan Norge konkret bidra til Europas fornybar overgang? Kort fortalt ved å gjøre best mulig bruk av sine ressurser for å minske bruken av konvensjonell energi, uansett om det er i Norge eller i utlandet. Hva må skje for at Norge skal kunne ta på seg en slik rolle? Å tilby større mengder balansekraft vil kreve to tiltak: Kraftnettet, både kraftkablene til utlandet og Norges nett, må utbedres, og bruken av eksisterende vannkraftmagasiner må intensiveres. Dette siste betyr ikke bygging av nye damanlegg 1, men en aksept av hyppigere og/eller større variasjon i vannstanden i noen magasiner og i noen tilfeller i vassdragene nedenfor. Energieffektivisering Hver kwh strøm som ikke brukes i Norge, kan brukes til å erstatte konvensjonell energi andre steder i Europa. Selv om det er gjort fremskritt, har Norge fortsatt enormt potensial for energisparing, særlig i bygningsmassen (i form av varmeisolasjon og mer effektiv oppvarming). Økning av norsk fornybar-produksjon Norge har svært gode vind-, vannkraft- og biomasseressurser, større og mer økonomisk lønnsomme enn i mange europeiske land. I deler av Norge er det lettere å integrere vindkraft i strømforsyningen enn de fleste steder i Europa. Hver kwh strøm Norge produserer gir oppspart vann i magasinene og kan erstatte konvensjonell strøm andre steder. Elektrifisering av transport og oljeindustri Nær 100 prosent av Norges elektriske kraft er fornybar, men da er ikke fossilt drivstoff brukt til transport og i offshoreindustrien regnet med. Elektrifisering av disse sektorene kan gi enorme reduksjoner i Norges karbonutslipp. Frykten for at ny fornybar kraftproduksjon skal gi «overkapasitet» er altså ubegrunnet. 1 Eivind Solvang, Atle Harby, og Ånund Killingtveit (2012), «Increasing Balance Power Capacity in Norwegian Hydroelectric Power Stations: A Preliminary Study of Specific Cases in Southern Norway,» SINTEF TR A7195; og NVE (2011), «Økt installasjon i eksisterende vannkraftverk, Potensial og kostnader», NVE rapport «The significance of international hydropower storage for the energy transition», World Energy Council (2012).

15 15 Miljømessige virkninger for Norge En av innvendingene i den norske debatten om overgangen til fornybar energi i Europa er frykten for negativ innvirkning på norsk natur. Men både i Norge og resten av verden er mange miljøorganisasjoner og eksperter positive til fornybarovergangen; det går også frem av felleserklæringen på side 18 i heftet. Hvordan kan dette ha seg? Vi må erkjenne at fornybar energi (som vindkraft) og tiltakene den krever (som kraftkabler og mer intensiv bruk av eksisterende kraftmagasiner) har en visuell innvirkning og påvirker det biologiske mangfoldet lokalt. Vindkraftverk gir fra seg lyd som påvirker fugler. Kraftlagring påvirker livet i elvene og innsjøene nedenfor magasinene. Disse virkningene må ses i forhold til alternativet. Alt i alt gir fornybar energi langt mindre konsekvenser og risiko enn konvensjonelle energikilder gjør. Klimaendringer er irreversible. Radioaktivt avfall vil være svært farlig i flere årtusener fremover. Derimot er de fleste konsekvensene av ny fornybar energi reversible. Vind- og solkraftanlegg kan enkelt gjøres om til grøntområder igjen, og nesten alle komponentene kan resirkuleres. Norge kan øke sin lagringskapasitet uten å bygge nye magasiner. Konsekvensene av kraftlagring kan og bør dempes, men er uansett begrenset til enkeltelver og -innsjøer og inkluderer ikke giftige utslipp. Miljøpåvirkningen fra fossil- og atomkraft er ofte usynlig og rammer mennesker langt unna og fremtidige generasjoner. Fornybar energi er lokal og synlig og oppfattes derfor mer direkte. Men folks oppfatning av visuell miljøpåvirkning er subjektiv og i endring. Studier viser at vindkraft er mer akseptert blant folk som har direkte erfaring med den. 1 Uansett er Norge det landet i fastlands-europa med lavest befolkningstetthet. Altså kan Norge både bevare sin natur og bidra til fornybar overgangen i Europa, og dermed møte den virkelig store trusselen mot mennesker og natur i Norge: klimaendringer. Overgangen til fornybar energi innebærer en omfordeling av lokal miljøpåvirkning, fra fremtidige generasjoner til oss selv, og fra fjern til nær. Denne omfordelingen er et moralsk spørsmål for alle land i Europa, også for Norge, som har tjent seg rikt på olje- og gasseksport. Dessuten er Norge, til tross for sine enestående vannkraftressurser, et av landene i Europa med høyest CO 2 -utslipp per innbygger. Ertan Ozturk/Statkraft 1 Se side om fornybar energi nær boligområder. Når det gjelder turisters oppfatning av fornybar energi, er det gjort en studie av dette i Eifel nasjonalpark Tyskland. Besøkende som i dette tilfellet ønsker å oppleve naturen ble spurt om de oppfattet vindmøllene i parkområdet som forstyrrende. 59% svarte «nei» og 28% svarte «ja, men på en akseptabel måte». Besucherbefragung zur Aktzeptanz von Windkraftanlagen in der Eifel, Institut für Regionalmanagement (2012).

16 16 Økonomiske virkninger for Norge Én økonomisk fordel av bedre kraftnett-forbindelser mellom Norge og andre land vil være redusert risiko. Større overføringskapasitet vil øke Norges forsyningssikkerhet i år med lite nedbør. Ved å delta i Europas fornybarovergang vil Norge kunne tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser innen innovativ teknologi. Den viktigste økonomiske innvendingen i den norske debatten har vært frykten for økte strømpriser. Men gjennomsnittsprisen for norske forbrukere vil ikke nødvendigvis øke. Slike forenklede slutninger skyldes at debatten har hatt feil fokus, som om den dreide seg om eksport av strøm, mens den faktisk handler hovedsakelig om handel med strøm. Dette går frem av figuren nedenfor, som er basert på data fra 2010 og De røde feltene viser timer i løpet av et døgn der strømprisene på det tyske strømmarkedet EEX var høyere (minst 10 /MWh) enn i Oslo-regionen. I de «grønne timene» var prisene i Tyskland lavere (minst 10 /MWh), mens prisdifferansen i de «gule timene» var mindre. Figuren viser at det åpenbart er stort potensial for handel med strøm begge veier. I «grønne timer» kan Norge importere billig strøm fra Tyskland, gjerne på tidspunkter der magasinene i Norge er tomme eller den tyske vind- og solkraftproduk- sjonen er høy. Tilsvarende kan Norge eksportere i «røde timer». Som før kan krafthandelsbalansen bli positiv eller negativ, avhengig av været. Allerede i dag inntreffer «grønne timer» nesten like ofte som røde. For eksempel var 2010 et tørt år, med økte strømpriser i Norge. Prisene i Tyskland har gått kraftig ned siden 2010, takket være økt produksjon av sol- og vindkraft en utvikling som trolig vil fortsette. Norge som helhet vil tjene på strømutveksling: landet vil få større utbytte av sin unike kapasitet for lagring av strøm. Selv om den gjennomsnittlige strømprisen i Norge skulle øke svakt, vil norske strømprodusenter til gjengjeld få økte inntekter. De fleste av disse produsentene er offentlig eid. Et klokt land som Norge, som klarer å håndtere enorme olje- og gassinntekter, vil så avgjort klare å finne frem til en sosialt rettferdig fordeling av de langt lavere inntektene fra kraftsektoren. Noen frykter at den europeiske overgangen til fornybar energi ikke vil være i tråd med Norges interesser som eksportør av olje og gass. De fleste eksperter er derimot overbevist om det motsatte: På mellomlang sikt vil gasseksportører tjene på overgangen, fordi en høy andel fornybar energi er uforenlig med ufleksibel kull- og atomkraft. Strømpris-forskjeller per time mellom Oslo-regionen og Tyskland ( ) januar 2010 desember 2010 tid januar 2011 desember 2011 Kilde: Prognos/World Energy Council (2012)

17 17 Norges strategiske stilling i det 21. århundre Forrige århundre var oljen, kullet, gassen og atomkraftens æra. Takket være sine naturgitte ressurser spilte Norge en viktig rolle på energiområdet, og tjente på det. Århundret vi har foran oss, blir enten starten på den fornybare energiens æra, eller på en periode med klima- og andre katastrofer. Hva blir Norges rolle nå? Som vi har sett, kan Norge legge til rette for overgangen til fornybar strømforsyning i Europa, og dermed utgjøre en viktig forskjell. Dette vil være i Norges egen interesse: Som hjørnestein i en fremtidig europeisk strømforsyning vil Norge kunne få en strategisk viktig stilling i flere århundrer etter at oljen og gassen tar slutt. Norges mest unike ressurs i så måte er tilgangen til utslippsfri og rimelig balansekraft i stor skala. Å gjøre fornybarovergangen i Europa mulig til en lavere pris innebærer noe mer enn bare å gjøre andre land en tjeneste. Tyskere og andre europeere betaler for enorme investeringer i sol- og vindkraft, og selv om de bor i langt tettere befolkede områder enn i Norge, godtar de lokale følgene av utbyggingen. En viktig motivasjon for dem er å unngå klimaendringer, som er et globalt problem. Heller ikke farene ved atomkraft kjenner noen landegrenser. Thomas Junge Marina Ignatova/ Fotolia Enkelte mener Tyskland ikke bør godta kostnadene og konsekvensene ved utbygging av fornybar energi hvis ikke andre land tar sin del av byrden. Tegn til støtte fra Norge på dette området vil bidra til å opprettholde den politiske oppslutningen om energiovergangen i Tyskland og andre europeiske land. For å oppmuntre andre deler av verden må Europa lykkes med sin fornybar overgang. Dette er helt nødvendig om vi skal ha en sjanse til å unngå katastrofale klimaendringer. Hvis ikke Norge bidrar, kan det forsinke overgangen til fornybar energi, eller i verste fall forpurre våre sjanser til å unngå farlige klimaendringer. Mangel på tilgang til norsk balansekraft kan dessuten tvinge Tyskland og andre land til å ta i bruk andre fleksible løsninger. Selv om disse er langt dyrere per i dag, kan de gjøre Norges lagringskapasitet overflødig hvis de først tas i bruk. I begge tilfeller vil Norge ha gått glipp av en historisk mulighet. Slik trenger det ikke å gå. Norge har nok penger, politisk klokskap og fremsynthet til å ta riktige avgjørelser; til å tenke over hvilket enestående bidrag landet kan gi til å løse verdens utfordringer; og til å ta hensyn til fremtidige generasjoners beste.

18 Felles norsk-t For et langsiktig samarbeid for å fremm Vi ser store muligheter for et styrket samarbeid mellom Norge og Tyskland om fornybar elektrisitet som et konkret klimatiltak. Vi er en bred koalisjon av NGOer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger, utviklingsorganisasjoner, og andre aktører fra det sivile samfunn i Norge og Tyskland. I forkant av begge lands nasjonale valg i 2013, oppfordrer vi politikere til å: > Bekrefte eksisterende forpliktelser og styrke våre lands arbeid for klimavern, energieffektivisering og utvikling av fornybar energi. 1 > Fortsette det gode samarbeidet mellom landene og etablere et felles, ambisiøst og langsiktig perspektiv innen fornybar elektrisitet som utnytter, i god samarbeidsånd, synergiene i felles interesser som naboer og som europeiske partnere. > Opprettholde et balansert syn på avveiningene mellom lokalt naturvern, biodiversitet og klimatiltak, inkludert oppmerksomhet rettet mot de lokale virkningene av foreslåtte prosjekter (som for eksempel vindparker på land eller offshore, uttak av biomasse, småkraft, innenlands og internasjonal nettutbygging og økte svingninger i eksisterende vannivåer for magasiner), samt lokale og globale risikoer ved og konsekvenser av ikke-handling, og igangsettelse av tilsvarende alternative tiltak andre steder, i samme land, eller i andre land. > Arbeide for løsninger som møter disse målene på en måte som har en minimal langtidskostnad for samfunn og natur, og som opprettholder et høyt nivå av stabilitet i kraftsystemet og øker den langsiktige forsyningssikkerheten. Videre oppfordrer vi til å etablere effektive og rettferdige metoder som fordeler mellom borgerne de økonomiske fordelene som følge av økt kraftutveksling mellom Skandinavia, med sin høye vannkraftproduksjons- og lagringskapasitet, og Tyskland og andre land med sine økende andeler av vind- og solstrømproduksjon. Derfor > Oppfordrer vi tyske politikere til å fortsette sin innsats for å implementere Energiewende, og til å prioritere rask økning av fornybarandelen og reduksjon av kullforbruket for å kutte klimagassutslippene i tråd med Tysklands ambisiøse klimamål. > Oppfordrer vi norske politikere til å gripe den historiske muligheten Norge har til å bli en sentral aktør i den europeiske fornybare elektrisitetsforsyningen gjennom økt energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi. Vi oppfordrer også til å gjøre eksisterende norske vannkraftmagasiner tilgjengelige for å balansere økende mengder vind- og solenergi i andre land. > Oppfordrer vi begge lands politikere til å vise lederskap og i praksis demonstrere at de vil ta ansvar for klimarettferdighet og framtidige generasjoner sammen med de mange borgerne og interessegruppene som støtter dem i dette. 1 Tysklands offisielle 2050-mål er å kutte klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990-nivået, og å øke andelen av elektrisitetsforbruk som kommer fra fornybare energikilder til 80 prosent senest innen Norge har forpliktet seg til å øke den fornybare andelen av det totale energiforbruket (unntatt energibruk i olje- og gassektoren) til 67,5 prosent innen 2020 og har lovet å bli et karbonnøytralt samfunn mellom 2030 og 2050, avhengig av utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene.

19 ysk erklæring e fornybar energi og verne om klimaet Våre land er blant de rikeste i verden. Hvis ikke vi handler, hvem skal da gjøre det? Følgende organisasjoner støtter erklæringen Norge: Energi Norge, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom, Norsk klimanettverk, NORWEA, Spire, WWF Norge, YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, ZERO - Zero Emissions Resource Organisation Tyskland: Agora Energiewende, Bread for the World Protestant Development Service, German Environmental Aid, German Renewable Energy Federation, Germanwatch, Naturefriends Germany, TenneT, WWF Germany, Young Friends of the Earth Germany, 100 prozent erneuerbar stiftung, 50Hertz Initiert av SEFEP Smart Energy for Europe Platform

20

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Presentasjon for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA Torsdag 27. november 2014 Mette Kristine Kanestrøm, Leder Forretningsutvikling Lyse Produksjon

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund Olje og gass i fremtidens energimix Helge Lund De siste tiårene har mange hundre millioner mennesker i fremvoksende økonomier økt sin levestandard betydelig. Mulighet for arbeid, levedyktige lønninger

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? "Doktordisputas" Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Trondheim, 7.

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer