Balansekraft. Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling

Transkript

1 Balansekraft Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling

2 2 Balansekraft - Norges nøkkelrolle i Europas energiomstilling April 2013 Trykket på 100% resirkulert papir Forfattere: Raffaele Piria og Julia Junge Oversatt fra engelsk av Cato Fossum Smart Energy for Europe Platform Neue Promenade Berlin Tyskland Utforming og sats: schusterjunge waisenkind, Solingen Trykk: Paffrath Druck, Remscheid Forsidebilder: Bjørn Luell/Statkraft Erika Grazilis/pixelio.de Thorben Wengert/pixelio.de Bernd Wengenroth/pixelio.de Rainer Sturm/pixelio.de

3 3 Forord Dette heftet springer ut fra Felles tysk-norsk erklæring for et langsiktig samarbeid for å fremme fornybar energi og verne om klimaet, gjengitt på side Samarbeidet om erklæringen kom til på initiativ fra Smart Energy for Europe Platform (SEFEP) og er undertegnet av 20 organisasjoner i Norge og Tyskland. Selv om heftet er skrevet i samme ånd som erklæringen og bruker samme argumenter, ville det vært vanskelig å få alle organisasjoner til formelt å godkjenne en så lang tekst. Heftet er derfor utgitt av SEFEP, som alene står ansvarlig for innholdet. Vi håper å oppmuntre til en kunnskapsbasert debatt beriket med perspektiver fra den tyske overgangen til fornybar, bærekraftig energi («Energiewende»). Både erklæringen og heftet kan lastes ned på: Mer informasjon: info@jointdeclaration.org

4 4 De viktigste spørsmålene og våre svar Norges fornybarandel er allerede 100 prosent, hvorfor skal vi gjøre mer? Fordi Norge sitter på nøkkelen til karbonutfasingen i Europas strømforsyningssektor. Dessuten: Om man ser på samlet energiforbruk, er fornybarandelen i Norge rundt 62 prosent bare når det gjelder strøm er den norske fornybarandelen nær 100 prosent. Dette siste skyldes Norges enestående naturlige forutsetninger. Likevel er Norge et av landene i Europa med høyest CO 2 -utslipp per innbygger. Kan konsekvensene av kraftkabler og vindturbiner forsvares? Alt i alt er konsekvensene av fornybar energi for natur og mennesker langt mindre enn av fossil- og atomkraft. Norske medier overdriver iblant konsekvensene av vindkraft, mens aksepten i Tyskland av slike konsekvenser er veldig høy, særlig blant dem som bor i nærheten av vindkraftanlegg. For å unngå katastrofale klimaendringer må vi øke bruken av de energialternativene vi kan. Hvorfor skal vi godta inngrep på norsk natur og livskvalitet for å hjelpe Europa? Hensikten er ikke bare å «hjelpe Europa», men å tjene Norges egne interesser: dempe effekten av klimaendring og sikre en strategisk gunstig stilling før oljen og gassen tar slutt. Også folk i andre land godtar konsekvensene fra innfasingen av fornybar energi for å kunne hindra klimaendringer. Og hva med rettighetene til fremtidige generasjoner og de mest utsatte gruppene i fattige land, som klimaflyktninger? Med nest lavest befolkningstetthet av alle land i Europa er Norge i stand til å ta vare på natur og dyreliv, og samtidig bidra til overgangen til fornybar energi.

5 5 Vil fornybar energi i Norge eller kraftkabler til andre land virkelig redusere utslippet av klimagasser? Ja, uten tvil. Energieffektivitet og fornybar energi er helt nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer. Med god nok overføringskapasitet kan all strøm som er til overs i Norge grunnet energisparing eller økt produksjon utgjøre en balansekraft som i tillegg til store mengder sol- og vindkraft kan erstatte forbruk av fossilkraft i andre land. På mellomlang sikt kan ufleksible kraftverk ikke forenes med et kraftsystem basert på fornybar energi. Derfor vil kullkraften i Europa bli faset ut. Gasskraft vil bli den viktigste fossile reservekraften, noe som ytterligere vil redusere klimautslippene. Hvorfor skal Norge godta høyere energipriser, dersom det blir konsekvensen av økt energieksport? Norges bidrag handler mer om handel med strøm enn om eksport. Når produksjonen av vind- eller solenergi er stor, kan Norge importere billig strøm fra Tyskland og andre land, spare opp vann i sine magasiner og eksportere vannkraft til høyere priser når vindkraftproduksjonen er lavere. Faktisk kan gjennomsnittlig strømpris i Norge bli lavere. Men dersom den øker, vil norske strømprodusenter tjene på det. Mange av dem er offentlig eid, så inntektene kan omfordeles på en sosialt rettferdig måte. Og: Takket være olje- og gasseksport er Norge et av verdens rikeste land. Hvis ikke Norge kan bidra, hvem kan da? Bør vi ikke vente og se om Tyskland mener alvor med sin overgang til fornybar energi? Fornybarrevolusjonen er allerede i gang, ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Andelen sol- og vindenergi vil øke, og med den behovet for norsk kraftlagring. Tyskland vil fortsatt lede an i denne prosessen. Innføringen av fornybar energi har støtte blant et overveldende flertall i den tyske befolkningen, og blant alle tyske politiske partier. Bildagentur Waldhäusl / Hausjell Karl

6 6 Fornybarrevolusjonen er i gang Det pågår en revolusjon i Europas strømforsyning: overgangen til fornybar energi. Samtidig har andelen gass i energimiksen vokst raskt, mens omfanget av kull- og atomkraft er på vei ned. Netto kapasitet for el.-produksjon i EU (i GW) Figuren viser nettotall, altså ny minus utfaset kapasitet. EU (27 land) Samlet kapasitet (i GW) Vindkapasitet 13 GW 106 GW Solkraftkapasitet 0,1 GW 69 GW Fornybarandel av strømforbruk Italia 16% 25% Spania 16% 33% UK 2,5% 9% Irland 5% 20% Tyskland 7% 22% Kilde: Tysklands miljøverndepartement (2013) De viktigste drivkreftene i fornybarrevolusjonen er kommet for å bli: Klimaendringer og andre miljøkonsekvenser fra fossil- og atomkraft blir stadig mer synlige, Europas behov for import av energi øker, det samme gjør behovet for nye arbeidsplasser, økonomisk vekst og teknisk nyvinning. Gass Vind Solkraft Biomasse Vannkraft Annen Kull Atom Oljefyr fornybar Kilde: EWEA/Den europeiske vindkraftorganisasjonen (2013) Mens vannkraft er en betydelig energikilde i Skandinavia, er den langt mindre viktig i mange europeiske land, og potensialet for ny vannkraft er begrenset. Men den sterke fremgangen innen andre fornybare energikilder, særlig sol- og vindkraft, er i ferd med å endre dette bildet. Mens flere typer fornybar energi raskt er blitt billigere å produsere, øker kostnadene knyttet til atomkraft, og til utvinning av olje og gass. Fossil produksjon skjer under stadig mer ekstreme forhold. Alt dette presser utviklingen i retning av mer fornybar energi. Flere forhold forsterker tendensen, som EUs mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020, debatten rundt EUs mål for 2030, og den sterke fornybarveksten i andre deler av verden. Tilsvarende er fremtidsvisjonene i endring. Flere studier har vist at en høy andel fornybar strøm (80 100%) ikke bare er teknisk mulig, men også ønskelig i et økonomisk perspektiv. Günther Redenius /pixelio.de

7 7 Hvilken rolle vil Norge spille? Sett utenfra virker Norge som et lykkelig og klokt land. Lykkelig på grunn av sine enestående naturlige forutsetninger, i form av vannkraft, olje- og gassressurser, samt store ytterligere muligheter for utvikling av fornybar energi og et enormt areal i forhold til innbyggertallet. Og klokt fordi Norge i motsetning til de fleste oljeeksporterende land håndterer sin rikdom på demokratisk og langsiktig vis, og fordeler den mellom innbyggerne. Samtidig tar landet hensyn til naturvern, menneskerettigheter og fremtidige generasjoners beste. Overgangen til fornybar energi i Europa gir Norge en historisk mulighet, og også et ansvar. Takket være naturgitte omstendigheter og tidligere investeringer rår Norge over halvparten av Europas magasinkapasitet. Landet er derfor i en nøkkelposisjon til å levere storskala, kostnadseffektiv og utslippsfri indirekte kraftlagring til andre land og integrere store andeler vind- og solenergi. Dette vil være et konkret og viktig bidrag til å beskytte klimaet og sikre Norge en sterk strategisk posisjon også etter at oljen har tatt slutt. Statkraft Denne visjonen er imidlertid blitt møtt med innvendinger i Norge; noen av dem er gjengitt på første side i heftet. Å diskutere slike spørsmål er nyttig i et demokratisk samfunn. Også i Tyskland og andre land er energiovergangen blitt heftig diskutert. Vi håper Norge vil innta en fremsynt og konstruktivrolle i overgangen til fornybar energi i Europa. Ikke for «å hjelpe» Europa, slik det er blitt fremsatt i den norske debatten, men til det beste for fremtidige generasjoner og Norges egne langsiktige interesser. Karl H. Ystanes/Statkraft

8 8 Fra fossil- og atomkraftens århundre... På 1800-tallet var vannkraft bærebjelken i strømforsyningen både i Norge og nesten overalt i Europa. Men ingen andre land enn Norge hadde store nok naturressurser til å dekke den økende etterspørselen etter energi med vannkraft alene tallet ble de fossile brenslenes og atomkraftens æra. Dét fikk en rekke dramatiske følger. Klimaendring Hvis vi ikke drastisk kutter utslippene av klimagasser, vil verden stå overfor katastrofale klimaendringer. Dette kan innebære oversvømmelser og tørke, tap av arter i stor skala, sult, store flyktningstrømmer, global ustabilitet og så videre. Her spiller kraftsektoren i Europa en nøkkelrolle av tre grunner: Den forårsaker en stor andel av klimautslippene; det er mye lettere å kutte utslipp herfra enn fra sektorer som landbruk og transport; og Europa blir sett på som en pionér innen fornybar energi. Hvis Europa lykkes, vil andre følge etter. Alle scenarioer tilsier at fornybar energi og energieffektivisering er avgjørende for å fase ut fossile energikilder fra strømforsyningen. klima-allianz deutschland Andre miljøkatastrofer Norske innsjøer blir forurenset av giftige utslipp fra kullkraftverk i Sentral-Europa. Utvinning, produksjon, transport, bruk og slutthåndtering av atom- og fossile brennstoff har en rekke, dramatiske konsekvenser for økosystemer og for folks helse. Sverige er blitt forurenset av radioaktive utslipp fra Tsjernobyl. I andre land har hundretusener av mennesker måttet flytte fra sine hjem som følge av radioaktiv forurensning. Giovanni Verlini / IAEA Global fred og stabilitet Europa er svært avhengig av energiimport utenfra. Som eksportør av olje og gass er Norge ikke immun mot negative følger av denne avhengigheten. Faren for forsyningsrestriksjoner vil øke det neste århundret, grunnet stadig hardere global konkurranse om stadig knappere ressurser. Eventuelle kriser som rammer europeisk økonomi eller sikkerhet vil også ramme Norge. Varer ikke evig Oljen og gassen vil ta slutt. Selv om vi velger å se bort fra alle andre problemer, må vi tilpasse oss dette før eller senere. På lang sikt må energiforsyningen baseres på fornybar energi. Det er best vi begynner å forberede oss.

9 9... til fornybar-æraen Den gode nyheten er at det er mulig å endre energiforsyningen vår dersom vi ønsker det. En rekke studier viser at opptil 100 prosent av strømforsyningen i Europa kan baseres på fornybar energi, og på lang sikt gjøres lønnsom. Ikke bare i land med enestående naturlige forutsetninger, som Norge, men over hele kontinentet. En viktig årsak til dette er tekniske fremskritt: Siden 1990 har kostnadene ved vindkraftproduksjon falt med rundt 50 prosent, tross prisøkningen på stål, som er den viktigste råvaren. Kostnadene ved solkraftproduksjon falt med prosent i samme tidsrom, og vil trolig fortsette å falle for begge energiformer. Hva betyr overgangen til fornybar energi? Alle former for energiproduksjon har en miljøpåvirkning og innebærer ulik grad av risiko. Risikoen og innvirkningen bør minimeres, på en måte som tar hensyn til energisystemet som helhet. Fornybar energi, lagring og kraftkabler påvirker naturen og biologisk mangfold, men bare lokalt. Alt i alt er innvirkningen og risikoen mye lavere enn for konvensjonelle energikilder. På globalt nivå vil folk flest og naturen tjene mye på en reduksjon i forbruket av fossil energi og atomkraft. Også på lokalt nivå vil mange heller bo nær store vind-, sol- eller vannkraftverk enn i nærheten av åpne uran- eller kullgruver eller store kullkraftverk. Det er det svært gode grunner til. Selvsagt vil noen foretrekke å bo langt unna alle slags kraftverk, uten at de dermed vil gi avkall på å bruke strøm. Men vi må innse at overgangen til fornybar energi delvis innebærer en geografisk omfordeling av lokale konsekvenser for natur og mennesker. Alt i alt er de negative konsekvensene mindre, men i større grad fordelt utover. Når de lokale konsekvensene av fornybar energiproduksjon skal vurderes, må også virkningen av tilsvarende tiltak andre steder inkludert i andre land eller landsdeler tas i betraktning. Man kan for eksempel sammenligne følgene av store, nye pumpedrevne vannkraftsystemer i tett befolkede områder i Sentral-Europa med følgene av å godta større svingninger i norske vannmagasiner. Begge deler vil gjøre det mulig å integrere mer vind- og solenergi i strømforsyningen, og dermed erstatte fossil- eller atomkraft. Felix Kolb

10 10 Sol- og vindkraft krever fleksibilitet Energimiksen i Tyskland i 2022 to uker Kilde: Agora Energiewende (2012) Sol- og vindenergi vil utgjøre stammen i fremtidens europeiske strømforsyning. Disse energikildene er væravhengige og ikke helt forutsigbare; når sola ikke skinner eller det er vindstille, trengs en reservekilde. Når fornybarandelen øker i fremtiden, trengs et paradigmeskifte mot en mer fleksibel strømforsyning. Figuren illustrerer utfordringen. Den viser antatt produksjon og etterspørsel av strøm i Tyskland i to eksemplariske uker i Den røde kurven viser etterspørsel: stor om dagen, lav om natten og i helgene. De fargede feltene under den røde kurven viser miksen i energiproduksjon. Biomasse og vannkraft er plassert i bunnen og er mindre viktige, fordi slike ressurser er knappe i Tyskland. Venstre del viser en god uke i august, der fornybart dekker en stor del av forbruket enkelte deler av døgnet nær eller over 100 prosent. I november-uken til høyre er fornybarandelen fortsatt lav. De grå feltene viser overskytende etterspørsel altså den som ikke dekkes av innenlands fornybar energi. Den kan dekkes av atomkraft, kull, gass eller av importert fornybar strøm. I mange av årets uker vil strømforsyningen ligne den tenkte august-uken. Fra neste tiår vil det knapt være lønnsomt med kull- og atomkraftverk som produserer prosent av tiden. Storskala kull- og atomkraft vil skyves ut av markedet, og da øker behovet dramatisk for annen reservestrøm. Konklusjoner > Overgangen til fornybar energi krever fleksibilitet. > Allerede neste tiår vil prosent av Tysklands forbruk dekkes av egen fornybar strøm mange timer i året. > I perioder vil Tyskland trenge store mengder reservestrøm. > På lang sikt vil Tysklands overgang til fornybar energi gjøre det ulønnsomt med store og lite fleksible kraftverk (kull og atom). Reservestrømkilder må være fleksible (vannkraft, gass, biomasse). 1 Figuren viser en tenkt time-for-time-oversikt over strømforsyningen. Antatt etterspørselskurve og værforhold er basert på 2011-data. Miksen i strømforsyning er basert på hovedscenarioet fra reguleringsmyndighetene. De siste 15 årene har produksjonskapasiteten for fornybar energi økt mer enn de offisielle prognosene har tilsagt. Tilsvarende figurer for alle årets uker kan lastes ned gratis (

11 11 Norge kan gjøre en forskjell Fleksibel strømforsyning kan oppnås på fire måter: Fleksibel produksjon, altså kraftverk som raskt kan tilpasse produksjonen. På mellomlang sikt vil fleksible gasskraftverk tjene på overgangen til fornybar energi, mens ufleksible kull- og atomkraftverk vil tape. Fordi fossil energi skader klimaet, bør den fleksible produksjonen i størst mulig grad komme fra fornybare kilder, hovedsakelig vannkraft og dels biomasse. Her har Norge og Skandinavia størst ressurser i Europa. Fleksibel etterspørsel er en miljøvennlig og ofte billig løsning. Det ligger betydelig potensial i å forskyve etterspørselen over minutter eller timer, men svært lite over dager eller uker. Sammenknytning og markedsintegrasjon gir fleksibilitet og er økonomisk lønnsomt. Med sin svært fleksible vannkraft kan Norge komplettere land med mye vind- og solenergi, som Tyskland. Lagring: Takket være naturgitte omstendigheter og tidligere investeringer besitter Norge rundt 50 prosent av Europas magasinkapasitet. Tyskland har liten lagringskapasitet. Selv i Alperegionen er den liten sammenlignet med Norge. Maksimum lagringskapasitet, ThW SE 34 NO 82 CH 9 AT 3 Skandinavia Sveits/Østerrike Tyskland D 0,05 Kilde: Prognos/World Energy Council (2012) Norges «indirekte lagring» er dessuten veldig klimavennlig, siden vannet i et vannkraftverk som regel ikke må hentes opp med pumpe for å brukes på nytt, noe som ville gitt betydelig energitap. I perioder med stor produksjon av sol- eller vindkraft kan Norge importere svært billig strøm fra utlandet, og spare vannet i sine magasiner. I perioder med lav produksjon av vindkraft kan Norge bruke sine reserver og eksportere kraft til høyere pris. Dermed kan overskytende sol- og vindkraft lagres og brukes senere. Ved å gjøre sin lagringskapasitet tilgjengelig kan Norge bidra til å erstatte store mengder fossilog atomkraft i land som produserer vind- og solenergi. TenneT TSO GmbH Selvsagt er Norges langringskapasitet bare en del av løsningen. For eksempel utvikler Tyskland andre fleksible energiressurser og ny lagringsteknologi. Men i overskuelig fremtid vil ingen storskala lagringsform være tilgjengelig til samme pris som lagring i vannkraftmagasiner.

12 12 Tysklands Energiewende For bare to tiår siden var fornybar energi helt marginalt i Tyskland. De store monopol-aktørene på markedet hevdet at maks-potensialet for fornybar energi var 5 prosent. De tok feil. Strømproduksjon i Tyskland Atom 28% 22% 16% Kull 57% 42% 45% Gass 7% 14% 11% Fornybar < 4% 16% 22% Annet 5% 6% 6% Kilder: Tysklands miljøverndepartement (BMU), Den tyske foreningen for energi- og vannindustri (BDEW) En viktig årsak til overgangen er at innføringen av fornybare energikilder har vært usedvanlig vellykket og konsekvent gått raskere enn prognosene tilsa. Som vist på figuren under var vindkraftproduksjonen riktignok lav i 2012, noe som skyldtes været. Men kapasiteten økte med mer enn MW i 2012, og veksten vil fortsette. Veksten av fornybar energi i Tyskland GWh/år GWh/år vind GWh/år solkraft % fornybarandel Fornybarandel av total strømproduksjon 25 % 0 00 % En annen viktig drivkraft har vært debatten om atomkraft. Et stort flertall i Tyskland ville avvikle 20 % 15 % 10 % 05 % Kilde: Tysklands miljøverndepartement (BMU) atomkraften allerede før Fukushima-ulykken i Japan i Etter ulykken gikk alle partier i det tyske parlamenet (unntatt ett) inn for umiddelbar stengning av åtte atomkraftverk, og for å stenge resten innen 2022 en enighet som bila flere tiårs politisk konflikt. Bare venstrepartiet Die Linke stemte mot: de ville avvikle enda raskere. Enkelte utenfor Tyskland stiller fortsatt spørsmål ved avgjørelsen, men alle seriøse tyske kommentatorer er enige om at atomkraftdebatten nå er over. Tysklands utslipp av klimagasser Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Utslipp Kyoto-målsetning Utslipp Kilde: Tysklands miljøverndirektorat (UBA) Endelig har klimaendringene vært en viktig årsak til fornybar overgangen. Tyskland tok på seg et ambisiøst mål om 21 prosent kutt i klimautslippene innen sammenlignet med Det målet er nådd med god margin. Norges mål for samme periode var å begrense økningen i utslippene til 1 prosent, men målet er ikke nådd. Frem til 2011 økte utslippene med nesten 6 prosent sammenlignet med Enkelte fryktet at utfasingen av atomkraften i Tyskland ville gi økte CO 2 -utslipp. Men selv om fornybar energi og energisparing nå er de eneste alternativene til fossilkraft, har fossilandelen i Tysklands energimiks faktisk vært stabil fra før 2010 (altså før stengningen av åtte atomkraftverk)

13 13 - et historisk prosjekt og frem til I samme korte tidsrom sank atomkraftandelen fra 22 til 16 prosent, og dette ble kompensert helt gjennom vekst i fornybar energi. Noen av Tysklands offisielle energi- og klimamålsetninger: > Reduksjon i klimautslipp, fra 1990-nivå: 22% innen (nådd med god margin), 40% innen 2020, 55% innen 2030, 70% innen 2040, 80-95% innen > Andel fornybar strøm: 12,5% innen 2010 (nådd med solid margin), 35% innen 2020, 50% innen 2030, 65% innen 2040, 80% innen > Reduksjon i primært energiforbruk: 20% innen 2020, 50% innen Kull taper og gass vinner på mellomlang sikt Energiforbruket i Tyskland i 2012 brøt en langvarig trend: folk brukte mer kull og mindre gass. Hovedårsakene var kollapsen i karbonprisen, og et fall i energiprisene på grunn av økt sol- og vindkraftproduksjon. Dersom spredningen av fornybar energi fortsetter, vil dette omslaget bli midlertidig. Gasskraftverk kan være mer fleksible enn kullkraftverk og derfor mer forenlige med en høy andel sol- og vindenergi. Å bygge ut ny kullkraft er for tiden ikke lønnsomt, og vil med all sannsynlighet heller ikke bli det. Alt i alt vil gasskraften tjene på Europas fornybarovergang de neste tiårene, mens kullkraften vil tape. Overveldende oppslutning i befolkningen Overgangen til fornybar energi skaper arbeidsplasser, stabiliserer energiprisene på lang sikt, reduserer lokal forurensning og er klimavennlig. Men den påvirker også mange tyskeres hverdag: det anlegges vindparker, vannkraftverk, kabler og annen infrastruktur i områder som sammenlignet med Norge er ekstremt tett befolket. 1 Nylig har debatten gått om kostnaden ved fornybar overgangen, knyttet til spørsmål om sosial rettferdighet i det tyske samfunnet, men også om hvorvidt Tyskland skal ta på seg slike kostnader mens andre land gjør mindre. Til tross for mye negativ medieomtale har fornybarovergangen stabil og overveldende støtte: 93 prosent av tyskerne mener videre innføring av fornybar energi er «viktig» eller «svært viktig» (70%). I november 2012 ga 64 prosent støtte til fortsatt fornybarovergang selv om det vil koste mer enn antatt. 67 prosent mener utbygging av fornybaranlegg i deres nærområde er «bra» eller «veldig bra», og andelen er høyere i områder der slike anlegg allerede finnes. Denne brede enigheten er styrket av, og reflekteres i en høy grad av delaktighet: Mer enn halvparten av produksjonskapasiteten for fornybar energi hører til husholdninger, samvirker og bønder. Aksept for fornybar energiproduksjon i eget nærmiljø Andelen «positive» eller «svært positive» til kraftproduksjon i nabolaget Fornybar energi generelt Solkraft Vindkraft Biomasse Gasskraft Kullkraft Atomkraft 4% 14% * * Med forhåndserfaring Kilde: Spørreundersøkelse TNS Infratest/Agentur for fornybar energi (AEE), 10/2012 Hva nå? Selv om det er mange grunner til å være optimist, tyder flere undersøkelser og den politiske debatten på økende bekymring for høyere strømpriser og for risiko for brudd i strømforsyningen. En viktig gjenstående utfordring er å skaffe fleksibel kraft til å balansere den økende mengden vind- og solkraft, til en rimelig pris. Her kan Norge være en del av løsningen. 1 Innbyggertettheten i Tyskland er 230/km 2, mot 16/km 2 i Norge. Den tyske regionen med lavest tetthet (Mecklenburg-Vorpommern) er omtrent like tett befolket som den tettest befolkede regionen i Norge (Oslo, Akershus og Buskerud) henholdvis 70/km 2 mot 76/km 2. 9% 21% 36% 23% * 34% * 61% 54% * 67% 77% 84% * 73% *

14 14 Hvordan kan Norge bidra? Disse tiltakene er avgjørende for at fornybarovergangen skal lykkes, men omfanget av dem er ikke urimelig. En ny studie fra World Energy Council 2 viser at dersom Tyskland når sitt mål om 80 prosent fornybar energi innen 2050, vil det være økonomisk potensial for nye utvekslingslinjer mellom Tyskland og Skandinavia (ikke bare Norge) på mellom 7 GW og 12 GW de neste 40 årene. Dette er mye mindre enn det som tidligere har vært diskutert. 2 GW er allerede under bygging (Norge-Danmark) eller på et sent stadium i planleggingen (Norge-Tyskland). Julia Junge Norge har en enestående ressurs: vannmagasiner der store mengder kraft kan lagres, effektivt, lønnsomt og utslippsfritt. Ved hjelp av denne balansekraften kan Norge spille en nøkkelrolle, ved å stille til disposisjon store mengder fornybar energi i Europa til en rimelig penge. Hvordan kan Norge konkret bidra til Europas fornybar overgang? Kort fortalt ved å gjøre best mulig bruk av sine ressurser for å minske bruken av konvensjonell energi, uansett om det er i Norge eller i utlandet. Hva må skje for at Norge skal kunne ta på seg en slik rolle? Å tilby større mengder balansekraft vil kreve to tiltak: Kraftnettet, både kraftkablene til utlandet og Norges nett, må utbedres, og bruken av eksisterende vannkraftmagasiner må intensiveres. Dette siste betyr ikke bygging av nye damanlegg 1, men en aksept av hyppigere og/eller større variasjon i vannstanden i noen magasiner og i noen tilfeller i vassdragene nedenfor. Energieffektivisering Hver kwh strøm som ikke brukes i Norge, kan brukes til å erstatte konvensjonell energi andre steder i Europa. Selv om det er gjort fremskritt, har Norge fortsatt enormt potensial for energisparing, særlig i bygningsmassen (i form av varmeisolasjon og mer effektiv oppvarming). Økning av norsk fornybar-produksjon Norge har svært gode vind-, vannkraft- og biomasseressurser, større og mer økonomisk lønnsomme enn i mange europeiske land. I deler av Norge er det lettere å integrere vindkraft i strømforsyningen enn de fleste steder i Europa. Hver kwh strøm Norge produserer gir oppspart vann i magasinene og kan erstatte konvensjonell strøm andre steder. Elektrifisering av transport og oljeindustri Nær 100 prosent av Norges elektriske kraft er fornybar, men da er ikke fossilt drivstoff brukt til transport og i offshoreindustrien regnet med. Elektrifisering av disse sektorene kan gi enorme reduksjoner i Norges karbonutslipp. Frykten for at ny fornybar kraftproduksjon skal gi «overkapasitet» er altså ubegrunnet. 1 Eivind Solvang, Atle Harby, og Ånund Killingtveit (2012), «Increasing Balance Power Capacity in Norwegian Hydroelectric Power Stations: A Preliminary Study of Specific Cases in Southern Norway,» SINTEF TR A7195; og NVE (2011), «Økt installasjon i eksisterende vannkraftverk, Potensial og kostnader», NVE rapport «The significance of international hydropower storage for the energy transition», World Energy Council (2012).

15 15 Miljømessige virkninger for Norge En av innvendingene i den norske debatten om overgangen til fornybar energi i Europa er frykten for negativ innvirkning på norsk natur. Men både i Norge og resten av verden er mange miljøorganisasjoner og eksperter positive til fornybarovergangen; det går også frem av felleserklæringen på side 18 i heftet. Hvordan kan dette ha seg? Vi må erkjenne at fornybar energi (som vindkraft) og tiltakene den krever (som kraftkabler og mer intensiv bruk av eksisterende kraftmagasiner) har en visuell innvirkning og påvirker det biologiske mangfoldet lokalt. Vindkraftverk gir fra seg lyd som påvirker fugler. Kraftlagring påvirker livet i elvene og innsjøene nedenfor magasinene. Disse virkningene må ses i forhold til alternativet. Alt i alt gir fornybar energi langt mindre konsekvenser og risiko enn konvensjonelle energikilder gjør. Klimaendringer er irreversible. Radioaktivt avfall vil være svært farlig i flere årtusener fremover. Derimot er de fleste konsekvensene av ny fornybar energi reversible. Vind- og solkraftanlegg kan enkelt gjøres om til grøntområder igjen, og nesten alle komponentene kan resirkuleres. Norge kan øke sin lagringskapasitet uten å bygge nye magasiner. Konsekvensene av kraftlagring kan og bør dempes, men er uansett begrenset til enkeltelver og -innsjøer og inkluderer ikke giftige utslipp. Miljøpåvirkningen fra fossil- og atomkraft er ofte usynlig og rammer mennesker langt unna og fremtidige generasjoner. Fornybar energi er lokal og synlig og oppfattes derfor mer direkte. Men folks oppfatning av visuell miljøpåvirkning er subjektiv og i endring. Studier viser at vindkraft er mer akseptert blant folk som har direkte erfaring med den. 1 Uansett er Norge det landet i fastlands-europa med lavest befolkningstetthet. Altså kan Norge både bevare sin natur og bidra til fornybar overgangen i Europa, og dermed møte den virkelig store trusselen mot mennesker og natur i Norge: klimaendringer. Overgangen til fornybar energi innebærer en omfordeling av lokal miljøpåvirkning, fra fremtidige generasjoner til oss selv, og fra fjern til nær. Denne omfordelingen er et moralsk spørsmål for alle land i Europa, også for Norge, som har tjent seg rikt på olje- og gasseksport. Dessuten er Norge, til tross for sine enestående vannkraftressurser, et av landene i Europa med høyest CO 2 -utslipp per innbygger. Ertan Ozturk/Statkraft 1 Se side om fornybar energi nær boligområder. Når det gjelder turisters oppfatning av fornybar energi, er det gjort en studie av dette i Eifel nasjonalpark Tyskland. Besøkende som i dette tilfellet ønsker å oppleve naturen ble spurt om de oppfattet vindmøllene i parkområdet som forstyrrende. 59% svarte «nei» og 28% svarte «ja, men på en akseptabel måte». Besucherbefragung zur Aktzeptanz von Windkraftanlagen in der Eifel, Institut für Regionalmanagement (2012).

16 16 Økonomiske virkninger for Norge Én økonomisk fordel av bedre kraftnett-forbindelser mellom Norge og andre land vil være redusert risiko. Større overføringskapasitet vil øke Norges forsyningssikkerhet i år med lite nedbør. Ved å delta i Europas fornybarovergang vil Norge kunne tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser innen innovativ teknologi. Den viktigste økonomiske innvendingen i den norske debatten har vært frykten for økte strømpriser. Men gjennomsnittsprisen for norske forbrukere vil ikke nødvendigvis øke. Slike forenklede slutninger skyldes at debatten har hatt feil fokus, som om den dreide seg om eksport av strøm, mens den faktisk handler hovedsakelig om handel med strøm. Dette går frem av figuren nedenfor, som er basert på data fra 2010 og De røde feltene viser timer i løpet av et døgn der strømprisene på det tyske strømmarkedet EEX var høyere (minst 10 /MWh) enn i Oslo-regionen. I de «grønne timene» var prisene i Tyskland lavere (minst 10 /MWh), mens prisdifferansen i de «gule timene» var mindre. Figuren viser at det åpenbart er stort potensial for handel med strøm begge veier. I «grønne timer» kan Norge importere billig strøm fra Tyskland, gjerne på tidspunkter der magasinene i Norge er tomme eller den tyske vind- og solkraftproduk- sjonen er høy. Tilsvarende kan Norge eksportere i «røde timer». Som før kan krafthandelsbalansen bli positiv eller negativ, avhengig av været. Allerede i dag inntreffer «grønne timer» nesten like ofte som røde. For eksempel var 2010 et tørt år, med økte strømpriser i Norge. Prisene i Tyskland har gått kraftig ned siden 2010, takket være økt produksjon av sol- og vindkraft en utvikling som trolig vil fortsette. Norge som helhet vil tjene på strømutveksling: landet vil få større utbytte av sin unike kapasitet for lagring av strøm. Selv om den gjennomsnittlige strømprisen i Norge skulle øke svakt, vil norske strømprodusenter til gjengjeld få økte inntekter. De fleste av disse produsentene er offentlig eid. Et klokt land som Norge, som klarer å håndtere enorme olje- og gassinntekter, vil så avgjort klare å finne frem til en sosialt rettferdig fordeling av de langt lavere inntektene fra kraftsektoren. Noen frykter at den europeiske overgangen til fornybar energi ikke vil være i tråd med Norges interesser som eksportør av olje og gass. De fleste eksperter er derimot overbevist om det motsatte: På mellomlang sikt vil gasseksportører tjene på overgangen, fordi en høy andel fornybar energi er uforenlig med ufleksibel kull- og atomkraft. Strømpris-forskjeller per time mellom Oslo-regionen og Tyskland ( ) januar 2010 desember 2010 tid januar 2011 desember 2011 Kilde: Prognos/World Energy Council (2012)

17 17 Norges strategiske stilling i det 21. århundre Forrige århundre var oljen, kullet, gassen og atomkraftens æra. Takket være sine naturgitte ressurser spilte Norge en viktig rolle på energiområdet, og tjente på det. Århundret vi har foran oss, blir enten starten på den fornybare energiens æra, eller på en periode med klima- og andre katastrofer. Hva blir Norges rolle nå? Som vi har sett, kan Norge legge til rette for overgangen til fornybar strømforsyning i Europa, og dermed utgjøre en viktig forskjell. Dette vil være i Norges egen interesse: Som hjørnestein i en fremtidig europeisk strømforsyning vil Norge kunne få en strategisk viktig stilling i flere århundrer etter at oljen og gassen tar slutt. Norges mest unike ressurs i så måte er tilgangen til utslippsfri og rimelig balansekraft i stor skala. Å gjøre fornybarovergangen i Europa mulig til en lavere pris innebærer noe mer enn bare å gjøre andre land en tjeneste. Tyskere og andre europeere betaler for enorme investeringer i sol- og vindkraft, og selv om de bor i langt tettere befolkede områder enn i Norge, godtar de lokale følgene av utbyggingen. En viktig motivasjon for dem er å unngå klimaendringer, som er et globalt problem. Heller ikke farene ved atomkraft kjenner noen landegrenser. Thomas Junge Marina Ignatova/ Fotolia Enkelte mener Tyskland ikke bør godta kostnadene og konsekvensene ved utbygging av fornybar energi hvis ikke andre land tar sin del av byrden. Tegn til støtte fra Norge på dette området vil bidra til å opprettholde den politiske oppslutningen om energiovergangen i Tyskland og andre europeiske land. For å oppmuntre andre deler av verden må Europa lykkes med sin fornybar overgang. Dette er helt nødvendig om vi skal ha en sjanse til å unngå katastrofale klimaendringer. Hvis ikke Norge bidrar, kan det forsinke overgangen til fornybar energi, eller i verste fall forpurre våre sjanser til å unngå farlige klimaendringer. Mangel på tilgang til norsk balansekraft kan dessuten tvinge Tyskland og andre land til å ta i bruk andre fleksible løsninger. Selv om disse er langt dyrere per i dag, kan de gjøre Norges lagringskapasitet overflødig hvis de først tas i bruk. I begge tilfeller vil Norge ha gått glipp av en historisk mulighet. Slik trenger det ikke å gå. Norge har nok penger, politisk klokskap og fremsynthet til å ta riktige avgjørelser; til å tenke over hvilket enestående bidrag landet kan gi til å løse verdens utfordringer; og til å ta hensyn til fremtidige generasjoners beste.

18 Felles norsk-t For et langsiktig samarbeid for å fremm Vi ser store muligheter for et styrket samarbeid mellom Norge og Tyskland om fornybar elektrisitet som et konkret klimatiltak. Vi er en bred koalisjon av NGOer, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger, utviklingsorganisasjoner, og andre aktører fra det sivile samfunn i Norge og Tyskland. I forkant av begge lands nasjonale valg i 2013, oppfordrer vi politikere til å: > Bekrefte eksisterende forpliktelser og styrke våre lands arbeid for klimavern, energieffektivisering og utvikling av fornybar energi. 1 > Fortsette det gode samarbeidet mellom landene og etablere et felles, ambisiøst og langsiktig perspektiv innen fornybar elektrisitet som utnytter, i god samarbeidsånd, synergiene i felles interesser som naboer og som europeiske partnere. > Opprettholde et balansert syn på avveiningene mellom lokalt naturvern, biodiversitet og klimatiltak, inkludert oppmerksomhet rettet mot de lokale virkningene av foreslåtte prosjekter (som for eksempel vindparker på land eller offshore, uttak av biomasse, småkraft, innenlands og internasjonal nettutbygging og økte svingninger i eksisterende vannivåer for magasiner), samt lokale og globale risikoer ved og konsekvenser av ikke-handling, og igangsettelse av tilsvarende alternative tiltak andre steder, i samme land, eller i andre land. > Arbeide for løsninger som møter disse målene på en måte som har en minimal langtidskostnad for samfunn og natur, og som opprettholder et høyt nivå av stabilitet i kraftsystemet og øker den langsiktige forsyningssikkerheten. Videre oppfordrer vi til å etablere effektive og rettferdige metoder som fordeler mellom borgerne de økonomiske fordelene som følge av økt kraftutveksling mellom Skandinavia, med sin høye vannkraftproduksjons- og lagringskapasitet, og Tyskland og andre land med sine økende andeler av vind- og solstrømproduksjon. Derfor > Oppfordrer vi tyske politikere til å fortsette sin innsats for å implementere Energiewende, og til å prioritere rask økning av fornybarandelen og reduksjon av kullforbruket for å kutte klimagassutslippene i tråd med Tysklands ambisiøse klimamål. > Oppfordrer vi norske politikere til å gripe den historiske muligheten Norge har til å bli en sentral aktør i den europeiske fornybare elektrisitetsforsyningen gjennom økt energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi. Vi oppfordrer også til å gjøre eksisterende norske vannkraftmagasiner tilgjengelige for å balansere økende mengder vind- og solenergi i andre land. > Oppfordrer vi begge lands politikere til å vise lederskap og i praksis demonstrere at de vil ta ansvar for klimarettferdighet og framtidige generasjoner sammen med de mange borgerne og interessegruppene som støtter dem i dette. 1 Tysklands offisielle 2050-mål er å kutte klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990-nivået, og å øke andelen av elektrisitetsforbruk som kommer fra fornybare energikilder til 80 prosent senest innen Norge har forpliktet seg til å øke den fornybare andelen av det totale energiforbruket (unntatt energibruk i olje- og gassektoren) til 67,5 prosent innen 2020 og har lovet å bli et karbonnøytralt samfunn mellom 2030 og 2050, avhengig av utfallet av de internasjonale klimaforhandlingene.

19 ysk erklæring e fornybar energi og verne om klimaet Våre land er blant de rikeste i verden. Hvis ikke vi handler, hvem skal da gjøre det? Følgende organisasjoner støtter erklæringen Norge: Energi Norge, Framtiden i våre hender, Greenpeace Norge, Natur og Ungdom, Norsk klimanettverk, NORWEA, Spire, WWF Norge, YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, ZERO - Zero Emissions Resource Organisation Tyskland: Agora Energiewende, Bread for the World Protestant Development Service, German Environmental Aid, German Renewable Energy Federation, Germanwatch, Naturefriends Germany, TenneT, WWF Germany, Young Friends of the Earth Germany, 100 prozent erneuerbar stiftung, 50Hertz Initiert av SEFEP Smart Energy for Europe Platform

20