Høringsuttalelse - nye jakt- og fangsttider for kommende fem års periode.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: B11178/ Deres dato: Deres ref: /14622 ARE-FR-TST Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høringsuttalelse - nye jakt- og fangsttider for kommende fem års periode. Vi viser til Direktoratet for naturforvaltnings høringsskriv av 31. mai Norges Skogeierforbund beklager den sene besvarelsen som skyldes sykdom, og takker DNs saksbehandlere for imøtekommenhet. Det ble skapt store forventninger til denne jakttidshøringen ved at Direktoratet for naturforvaltning (DN) forut for høringen inviterte de sentrale organisasjoner til å komme med synspunkter og forslag til arter og temaer det burde høres spesielt på. Norges Skogeierforbund sendte inn forslag i desember Det er med skuffelse vi registrerer at bare deler av de innkomne forslagene er tatt opp i den formelle høringsrunden. Under veis i høringsprosessen har vi etterlyst noe av den dokumentasjon som ligger til grunn for enkelte av forslagene fra DN. Vi registrer at den er mer mangelfull enn vi hadde forventet. Norges Skogeierforbund representerer med tilsluttede skogeierandelslag nesten skogeiere som disponerer vel 50 % av det produktive skogarealet og som står for ca 75 % av førstehåndsomsetningen av tømmer. DNs høringsbrev har vi hatt til intern høring i organisasjonen. Med utgangspunkt i tilbakemeldinger ved brev eller e-post fra alle skogeierandelsalgene ble saken behandlet i Skogeierforbundets styre. Kommentarer til høringsbrevets forslag Norges Skogeierforbundet vil minne om at reguleringen og tilpassningen av beskatningen av de enkelte viltarter også styres gjennom andre virkemidler enn bare de offentlig fastsatte jakttidene. Lange jakttider (innefor det som er biologisk forsvarlig for den enkelte viltart) gir derfor bedre muligheter for et riktig jaktuttak, for økte næringsmessig og rekreativ utnyttelse av jakten. Ikke bare for våre hjorteviltarter, men også for ryper og skogsfugl reguleres jaktuttaket fra rettighethaversiden med kvote- og sonebegrensninger som er langt mer fornuftige enn ensidig korte jakttider. Ensidig innkorting av offentlig fastsatte jakttider er derfor ofte et lite målrettet virkemiddel for å styre avskytningen. Nedenfor følger en fortløpende gjennomgang av endringsforslagene i forhold til nåværende jakttider. Roald Amundsens gt. 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika post@skogeier.no OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND Hjort. Forslaget om en generell utvidelse av jakttiden fra 1. september til 23. desember støttes av Skogeierforbundet. Dette vil muliggjøre er riktig jaktuttak både i sommer- og vinteroppholdsstedene. Hvilke dyr som skal skytes når og hvor kan med hell reguleres gjennom bestandsplaner og interne avskytningsavtaler. En så lang jakttid vil muliggjøre en jaktutøvelse med moderate forstyrrelsesmomenter, og gi bedre muligheter for tilrettelegging for økte næringsmessige og rekreative sider ved hjortejakten. Elg. Det foreslås ingen endring, verken i jakttiden eller kriteriene for fylkeskommunens adgang til å forlenge (og forkorte) jakttiden. Skogeierforbundet foreslår at den ordinære jakttiden forlenges til 23. desember, med samme begrunnelse som DN har anført for hjort. Direktoratet for naturforvaltning argumenterer stadig med en mulig konflikt med andre brukergruppe, særlig småviltjegere, når det er snakk om å utvide elgjakten. NINA fikk i oppdrag å evaluere en prøveordning med utvidet elg- og hjortejakt i perioden (Haaland, H, Andersen, O, Stokke, S. & Dervo, B.K.2006 Elg- og hjortejakt. Evaluering av prøveordningen med utvidet elg- og hjortejakt i perioden NINA Rapport 129, 60 s. + vedlegg). Prøvekommunene var Skien og Siljan i Telemark, Stor-Elvdal i Hedmark, Jølster i Sogn og Fjordane, Verdal i Nord-Trøndelag og Eikern og Lågen elgregion i Buskerud/ Vestfold. En del av sammendraget er gjengitt nedenfor. Samlet sett framstår forsøket som vellykket. Det har vært relativt få negative erfaringer i de 6 områdene. Mest vellykket ser forsøket ut til å være for de store rettighetshaverne. Her har det blitt et økt jakttilbud for hjorteviltjegerne, samtidig som jakttilbudet til småviltjegerne ikke er negativt påvirket. Det er også for disse eiendommene flere eksempler på økt næringsvirksomhet i tilknytning til hjorteviltressursene som følge av utvidelsen. For de mindre rettighetshaverne ser ikke forsøket ut til å ha hatt stor betydning i forhold til jakttilgang eller næringsvirksomhet. Eiendomsstruktur og manglende evne til rask omstilling er viktige forklaringsfaktorer. Forsøket ser imidlertid ikke ut for å ha påvirket småviltjegerne negativt. Lengre jakttid ser ut for, i de områdene vi har datagrunnlag for å vurdere dette, å føre til større ro under jaktutøvelsen med mindre skadeskyting. Vi har ikke kunnet påvise større presisjon i uttaket, men dette kan være en mulig effekt på sikt. Denne konklusjonen synes nå glemt fra DNs side. Ingen brukerkonflikt, økt jakttilbud for hjortejegerne i elgområdene og mer ro under jakten er gode argumenter for en lengre elgjakttid. Likedan en av begrunnelsene DN selv bruker for utvidet hjortejakt, nemlig at kommunene og fylkeskommunene kan legge ressurser i den generelle forvaltningen i stedet for å bruke tid på å behandle søknader om utvidet jakttid. Dersom DN ikke kan foreta en generell endring av elgjakttiden, ber vi om entydige, enkle og klare vilkår for når det kan søkes til fylkeskommunen om forlenget jakttid. Her er NJFF, Norskog og Norges Bondelag og Skogeierforbundet enige om følgende vilkår: Dette innebærer i hovedtrekk at følgende elementer utgjør et utgangspunkt for å kunne få utvidet jakttidene for elg og hjort:

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND Forvaltningsenheter med minst 25 fellingstillatelser pr år og samtidig minst dekar kan be om utvidet jakt. Dette kan gjøres gjennom samarbeid om forvaltningsplan mellom mindre vald/jaktfelt uten at det for øvrig får konsekvenser for organiseringen av jakten. Forvaltningsplanen inneholder tidsangivelse og begrunnelse for utvidelse av jakttiden fram mot 31. januar. Planen skal inneholde en beskrivelse av et system for samjakt. Planen skal sendes til godkjenning hos fylkeskommunen kommunen er høringsinstans. Systemet skal stimulere til en forvaltning som i større grad bygger på bestandens leveområde gjennom året, noe som også kan bidra til å redusere skader. Arealkravet er satt relativt lavt for å gi mulighet til mange, men bør på sikt økes." Det er fremmet ønske om at startdatoen for elgjakt i Ringsaker kommune flyttes fra 5. oktober til 25. september for å tilpasses nabokommunene (fra ytre til indre sone). Storskarv. Høringsbrevets forslag om at starttidspunktet for jakten i ferskvannslokaliteter i kystfylkene fra Østfold til Rogaland fremskyndes fra 1. oktober til 28. august, støttes av Skogeierforbundet. Dette må også gjelde for Hedemark og Oppland med de viktige vassdragene Glomma og Lågen med mange sidevassdrag. Jaktstarten på sjøen i de samme fylkene må fremskyndes til 10. september, som for øvrig sjøfugljakt. Her kunne også ærfugljakten fremskyndes med start 10. september slik at det ble et ensartet starttidspunkt. Det er godt belegg for en økende forekomst av den sørlige underarten (mellomskarv), og omfattende tiltak i våre naboland for å begrense hekkesuksess og bestandsvekst. Samtidig registreres at et betydelig antall felles i EU som regulær skaderegulering. Forskjellige rapporter fra Havforskningsinstituttet og skriv fra Fiskeridirektoratet uttrykker bekymring for skarvebestandens betydning for redusert overlevelse hos de yngste årgangene av torsk i Skagerak Kattegat. En økt ordinær beskatning av storskarv i dette kystområdet bør derfor være ønskelig. Direktoratet for naturforvaltning har på forespørsel under høringsprosessen vist til rapporten om skadeomfang på sjøfugl fra MV Full City-forliset. Her var 2 av 3 skarv som ble bestemt til underartsnivå fra den nordlige rasen. Derfra å slutte noe om fordelingen på Skagerakkysten generelt synes svært usikkert. Danske rapporter viser bare 8 % fra den nordlige rasen. DN skriver også i høringsnotatet at den nordlige rasen ligger på bæreevnen. Bestandsstørrelsen også hos denne underarten er derfor ikke begrenset av, eller regulert gjennom jakt. Det må derfor biologisk være forsvarlig å legge til rette for et økt jaktuttak av storskarv langs Skagerakkysten. Også om det skulle felles en andel fugl fra den nordlige rasen. At bestanden etter tellinger i de kjente hekkekoloniene ikke har økt de to siste årene med strenge isvintre, er etter vår oppfatning en dårlig begrunnelse for ikke å fremskynde

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND jaktstarten. Det så vi ved en tidligere jakttidsrevisjon, hvor en tilfeldig isvinter resulterte i innkortet jakttid i neste femårs periode. September er den perioden hvor det er flest storskarv av den sørlige rasen i det aktuelle området og hvor det pågår et betydelig næringstrekk rundt i hele Skagerak Kattegat, en jaktåpning for storskarv på den tiden vil derfor være et viktig bidrag for å legge til rette for en attraktiv jaktutøvelse for allmennheten. Grågås. I høringsbrevet foreslås det en mindre endring på startdatoene i Troms og deler av Nordland, slik at den fremskyndes fra 21. til 15. august, og at der Fylkesmannen åpner for tidligjakt ( 10 eller 15 dager før ordinærjaktstart) må denne døgnreguleres innenfor kl , mot nå I dag skjer en alt for stor andel av beskatningen av gjess gjennom skadefellinger eller eggsanking og eggprikking, samtidig som gåseskadene bare øker. Det er naturlig å se grågås og kanadagås i sammenheng, mens kortnebbgåsa reiser andre utfordringer som må løses ved egne jaktbestemmelser og egen tilrettelegging for jakt. For at mer av uttaket / bestandsreguleringen for grågås og kanadagås skal skje skal skje gjennom ordinær jakt foreslår vi to viktige grep. Døgnreguleringen ved tidligjakt må endres slik at det blir anledning til en jaktøkt på morgenen og en på kvelden. Det er viktig at det ved jaktorganiseringen legges til rette for beskatning av innflygende gjess, da forstyrrelsesmomentet reduseres samtidig som jakteffektiviteten økes. Både Møre og Romsdal Fylke og Norges Jeger- og Fiskerforbund har redegjort godt for hvorfor det må åpnes også for kveldsjakt. Skogeierforbundet er enig i disse synspunktene. Det andre grepet ar at det må åpnes for jakt i det minste fra 1. juli, eventuelt også tidligere på den store ikke hekkende del av gåsebestanden som stort sett består av ungfugl eller fugler som har mislykkes med sine hekkeforsøk. I våre naboland har de en viss adgang til såkalt skyddsjakt på ikke hekkende gjess over ikke innhøstet avling. Tilsvarende bør det være mulig å gjøre en trygg og presis avgrensning i jakttidsforskriften ved å tillate jakt på innflygende gjess som opptrer i flokk på eller over ikke høstet innmarksavling i det minste fra 1. juli. Norges Skogeierforbund går altså inn for at det enten ikke sies noe i de sentrale forskriftene for tidligjakt om døgnregulering og at det overlates til det enkelte tilfellet, eller at jaktperioden eksempelvis fastsettes innenfor kl 1900 til kl 1100 dagen etter. Det må åpnes for jakt på ikke hekkende gjess som foreslått i avsnittet ovenfor. Svartand foreslås fredet. Ved en gjennomgang av Artsdatabankens grunnlag finner vi bare to personlige meddelelser for den norske delbestanden, og ingen ting som tyder på noen negativ bestandsendring. Den samlede bestanden langs den trekkveien som dels berører Norge for de deler av landet som i dag har jakttid på svartand er av Wetland International angitt til 1,6 millioner fugler. Det er ingen informasjon som tyder på at det er sannsynlig at fugler fra den lille norske delbestanden har et trekkmønster som gjør at den oppholder seg på den kyststrekningen som i dag har adgang til svartandjakt. Skogeierforbundet går derfor inn for at nåværende jakttidsbestemmelser videreføres.

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND Rugde. Jakttiden foreslås i høringsbrevet innkortet fra 23. desember til 31. oktober. Forslaget begrunnes med vinterdødelighet de to siste årene, og en henvisning til et utkast til forvaltningsplan fra Europarådet samt et par vitenskapelige artikler om rugda i sine vinteroppholdsområder i Sør og Vest-Europa. Her må man ha misforstått hva som står i disse kildene. Norge er ikke regnet som et aktuelt vinteroppholdsområde for rugder. Det savner også enhver sannsynlighet at forstyrrelse fra jakt skal være medvirkende til sviktende kondisjon hos rugder på høsttrekket. Med et årlig jaktuttak i størrelsesorden fugler, mot Danmarks , så må jaktforstyrrelsen på de gjenværende trekkende rugdene være helt ubetydelig også sammenlignet med jaktforstyrrelse på andre viltarter her i landet. Vi vil henlede DNs oppmerksomhet på fagforedragene fra 7th Woodcock and Snipe Specialist Groups Meeting i St.Petersburg i mai måned og rapporten Vildtbestande og jagttider i Danmark. Det biologiske grundlag for jakttidsrevisjonen Faglig rapport nr.742 fra Danmarks Miløundersøgelser, 290 s. Skogeierforbundet er kjent med høringsuttalelsen om rugdejakt fra Vestlandets Fuglehundklubb og støtter den faglige begrunnelse som der er fremført. Norges Skogeierforbund går inn for at nåværende jakttid opprettholdes. Skulle man ha en samordning av jakttiden med enkeltbekkasin, slik DN nevner som ett av sine motiver, burde det heller være på starttidspunktet den 21. august. Fiskemåke foreslås fredet da bestanden er i kraftig tilbakegang. Skogeierforbundet støtter dette forslaget. Ekorn forslås i høringsbrevet fredet med begrunnelse at det jaktes lite på den og skinnet i dag har liten verdi. Ekorn tilfredsstiller i dag alle kriterier etter Viltloven og Naturmangfoldloven når det gjelder et høstbart og høstingsverdig overskudd. Om ikke skinnet har noen omsetningsverdi som pelsverk, så er det stor etterspørsel etter hårene som materiale for fluebinding. Skogeierforbundet mener at selv om det for tiden er få om benytter seg av jaktmuligheten på ekorn, er ikke det i seg selv noe kriterium for å frede arten. Stivhaleand, som en ny art her i landet, foreslås å få ordinær jakttid som andre ender. Skogeierforbundet mener det vil være hensiktsmessig, og støtter forslaget. Eggsanking fra fiskemåke og hvitkinngås foreslås forbudt. Den første på grunn av bestandsnedgang, den andre med henvisning til Bernkonvensjonen. Skogeierforbundet støtter begge forslagene om forbud. Til spørsmålet om forvaltning av hvitkinngås mener vi at Norge snarest mulig bør ta opp arbeidet med å få fjernet denne og andre arter (store rovdyr) fra en mer enn 30 år gammel statisk liste i Bernkonvensjonen. En liste som slett ikke tar inn over seg de betydelige bestandsendringer som har skjedd for mange arter. Vi er kjent med at også Dan-

6 - 6 - NORGES SKOGEIERFORBUND mark og Sverige har store problemer med å finne en legal åpning for positiv utnyttelse av, og regulær høsting av hvitkinngås, og for disse landene også den lysbukede ringgåsa. Siden DN for tiden har ledervervet i Standing Commitee under Bernkonvensjonen bør dette være en god anledning til å fremme disse sakene. Villsvin er også tatt opp i høringsbrevet og det forslås en jakttid som tar hensyn til vern av avkommet i yngletiden. Forslaget er ordinær jakt 16. april 15. februar, årsunger heleåret, og sugge med unger fredet hele året. Det er delte meninger om vi bør hindre villsvinets etablering i Norge (som den sekundærinvandrer den er), eller om en skal legge til rette for en kontrollert etablering av en ny viltart i norsk fauna. Norges Skogeierforbund har ikke tatt endelig stilling i dette prinsipielt viktige spørsmålet, og vil derfor i en særskilt henvendelse få komme tilbake til denne arten. Kommentarer til andre spørsmål Ut over temaene som er nevnt i høringsskrivet fra Direktoratet vil Norges Skogeierforbund ta opp følgende: Bjørnejakten. I et eget opprop sammen med andre organisasjoner fra mars 2010 forslo Skogeierforbundet at lisensjaktperioden for bjørn ble forlenget slik at det ble mulig å jakte på sporsnø. Likedan at det ble åpnet anledning til vårjakt på bjørn. Vi har fått forklart at forslaget ligger i departementet uten at det har vært vist vilje til å følge det opp, og ber Direktoratet for naturforvaltning minne om saken. Julefredningen. Ved enkelte anledninger har Skogeierforbundet og andre organisasjoner tatt opp et forslag om at Miljøverndepartementet fremmer et lovendringsforslag om opphevelse av de særnorske jaktforbudsbestemmelsene i Viltlovens 10 (Jule- og Påskefredningen). Dette er attraktive jaktdager med mye fritid i mange land. Vi anmoder derfor om at DN fremmer spørsmålet ovenfor Miljøverndepartementet. Trost. Ved første jakttidsfastsettelse etter at den nye viltloven trådde i kraft ble jakttiden for alle trosteartene unntatt gråtrost og rødvingetrost strøket uten noen forutgående høring på temaet. Vi ønsker at alle trosteartene får gjeninnført jakttid, mot nå bare gråtrost og rødvingetrost. Med hilsen NORGES SKOGEIERFORBUND Gudbrand Kvaal Vidar Holthe