Mål for framtidig forvaltning av hjortevilt Bodø 24. november Erik Lund, DN

Transkript

1 Mål for framtidig forvaltning av hjortevilt Bodø 24. november 2011 Erik Lund, DN

2 Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen 2020.»

3 Naturmangfoldloven 16. (høsting av vilt.) Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd

4 Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper - og effekten av påvirkninger Rimelighet Erfaringsbasert kunnskap

5 Naturmangfoldloven 9 Føre- var prinsippet Nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget En regel om hvordan vi skal håndtere tvil Aktiv handleplikt Passiv handleplikt

6 Tilgjengelig på Er distribuert til samtlige kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn.

7 Sentrale utfordringer Hvordan sikre alle kommuner og fylker god og lik tilgang på den beste kunnskap og kompetanse, og gode forvaltningsverktøy? Hvordan øke mulighetene for bedre resultater gjennom tverrsektorielt samarbeid? Hvordan styrke økonomien i hjorteviltforvaltningen?

8 Hovedgrep og fyrtårn 3 strategiske hovedgrep 9 fyrtårn: - større satsinger som kan gi forvaltningen et løft - er konkrete og mobiliserer til felles handling - kan skape positive endringer raskt - er viktige for kommunikasjon av strategien utad

9 Første hovedgrep: Den gode samfunnsdialogen Etablere en nasjonal, tverrsektoriell hjorteviltpolitikk med miljømål Styrke samfunnsaksepten og øke rekrutteringen Færre viltpåkjørsler Andre hovedgrep: De dyktige aktørene Styrket veiledning, økt formidling og implementering av resultater fra FoU og overvåking Produksjon av kunnskap Hjorteviltportalen Tredje hovedgrep: Styrket økonomi og forutsigbarhet Nye økonomimodeller Nyskaping og produktmangfold Skogen og hjorteviltet

10 Hjorteviltportalen Visjon: Alt om hjortevilt på et nettsted Målsettinger: Skal være det mest brukte nettstedet for alle med behov for kunnskap om hjortevilt. Hjorteviltportalen skal være et overbyggende og samlende nettsted med informasjon om hjortevilt i Norge. Skal effektivisere informasjonsflyten. Lansering medio

11 Ny forvaltningsforskrift Prosessen: Høringsbrev datert 3. juni, sendt ut ca 20 juni Høringsfrist satt til 1. oktober Pr i dag er det mottatt ca 150 uttalelser fra: Mer enn 110 kommuner 13 fylkeskommuner 7 fylkesmenn 4 næringsorganisasjoner 2 statlige etater 17 øvrige, inkl blant annet NJFF. Oppsummering og bearbeid av uttalelser pågår Ikrafttredelse planlagt 1. januar 2012.

12 Her finner du høringsdokumentet!

13 Vi har et solid underlagsmateriale..

14 Noen ting vi hørte på.. Omfang -Skal bever være med?? Kommunale mål/planer Myndighet, samarbeidsorganer -Fylkeskommunenes rolle -Vald som overskrider administrative grenser (kommuner/fylker) -Regioner -Krav til valdet -Valdansvarlig, Jaktleder, Jaktfeltleder Kvotefrihet arter, alderskategorier Rapportering -Hjorteviltregister

15 Nye grep i høringsutkastet Bever tas ut av forskriften

16 Kommunale mål og interkommunalt samarbeid 3 Mål for forvaltning hjortevilt Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der disse artene finnes. Disse målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.

17 Interkommunalt samarbeid 4 Interkommunalt samarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Når det ansees nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på regionalt nivå kan fylkeskommunen pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid.

18 Kvotefri jakt på rådyr og hjortekalv 10 Kvotefri jakt på rådyr og hjortekalv Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar. Fylkeskommunen kan etter forslag fra kommunen(e) åpne for kvotefri jakt på årskalv av hjort for nærmere angitte bestandsplanområder. Forutsetningene er at det foreligger godkjent bestandsplan for området og at det omfatter et areal som minst tilsvarer 50 ganger minstearealet. Tillatelsen skal avgrenses til et nærmere angitt tidsrom innenfor gjeldende bestandsplanperiode.

19 Vald, bestandsplanområde og regionalt samarbeid 2 (definisjon av vald): Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt, og som tildeles fellingstillatelser fra viltmyndigheten. 11 Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal.

20 Grenseoverskridende samarbeid 15 Vald over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/ eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største del av det godkjente areal ligger. Slike vald godkjennes og forvaltes i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. Denne kommunen tildeler fellingstillatelser og rapporterer fellingsresultatet til statistiske formål.

21 Nye grep i høringsutkastet Bestandsplanområde 16 Bestandsplanområde Bestandsplanområde er et område bestående av flere vald, som har inngått skriftlige forpliktende samarbeidsavtaler om bestandsforvaltningen, og som tilfredsstiller minimumskravene til å få godkjent bestandsplan, jf 19.

22 Bestandsplan og fellingstillatelser 19 Bestandsplan og og fellingstillatelse for elg og hjort for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt etter elg og/eller hjort og som disponerer et areal på minimum 30 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål, jf 3, for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde foreligger, skal kommunen(e) legge denne til grunn for sitt vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som inngår i bestandsplanen vil få en samlet tildeling for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden, skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder.

23 Nye grep i høringsutkastet Obligatorisk bruk av hjorteviltregisteret 17 Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter og å rapportere fellingsresultat. Hva med fallvilt??

24 Nye grep i høringsutkastet Målrettet avskyting 21Målrettet avskytning Som alternativ til bestemmelsene i kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). For hjort: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). For villrein: Kalv (½ år), simle (1 ½ år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 ½ år og eldre eller bukk 1 ½ år), frie dyr.

25 Nye jakt- og fangsttider 2: Definisjoner Også ett vald må kunne være bestandsplanområde 12: Søknad om godkjenning av vald Må være større avstand mellom søknadsfrist og vedtaksfrist.

26 Prosessen jakt- og fangsttider Oktober 2010: Invitasjon til sentrale organisasjoner, fylkesmenn og fylkeskommuner for å komme med forhåndsinnspill. Frist 1. februar Mars- mai 2011: Interne arbeidsmøter for å vurdere forhåndsinnspill, innspill som kom på forrige høring, innhenting av bakgrunnskunnskap, uttalelser fra forskere og andre, samt egne vurderinger. 31. mai 2011: Utsending av høring med høringsfrist 15. oktober. Siste uttalelser er ventet i uke 45. Fastsetting januar/februar Gjeldende fra 1.april

27 Høringssvar Til nå er det kommet svar fra (per ): Jakttider Utøvelse 18 fylkesmenn fylkeskommuner kommuner 99 5 offentlige forvaltningsorgan 10 4 næringsorganisasjoner 5 12 interesseorganisasjoner 10 2 fagetater 26 andre 150

28 Hjort: Gjeldende jakttid: Forslag til endring: Direktoratets argument for endring: For å imøtekomme behovet for økt uttak av hjort Unngå at jakttida blir en begrensende faktor Øke uttaket av dyr i de områdene som tradisjonelt er typiske sommeroppholdsområder for hjort, før høsttrekket starter Redusere kommunenes behov for å tildele skadefellingstillatelser.

29 Hjort 2 Direktoratets argument for endring, forts : Ved å fastsette en lengre nasjonal jakttid som varer til og med 23.12, blir jakttiden oversiktlig og ensartet for hele landet. Kommunene og fylkeskommunene kan legge mer ressurser i arbeidet med den generelle forvaltningen av hjort i stedet for å fokusere på søknader vedrørende utvidelse av jakttida.

30 Hjort 3 Argumenter som har kommet mot forslaget: Jakttiden er ikke i dag en begrensende faktor, men utfordringen ligger i å få til en bedre organisering og tilrettelegging. Kan føre til at det tas ut enda flere store bukker som gir skeivt kjønnsforhold. Dette kan gi dårlig kvalitet på bestanden. Uttak av hind kan etterlate seg små kalver. Noen ønsker at tidligjakt kun skal gjelde voksen bukk, for å hindre at små kalver blir morløse.

31 Storskarv Økende storskarvebestand i ferskvannslokaliteter av underarten sinensis i de sørligste fylker. Forslag om utvidet jakttid til på strekningen Rogaland til Østfold Dagens jaktuttak av underarten carbo ser ut til å være på et forsvarlig nivå i forhold til bestandsstørrelsen, derfor ingen endring foreslått

32 Rugde Gjeldende jakttid: Forslag til endring: Direktoratets argument for endring: Antall felte rugder har gått ned de siste åra. De siste års kalde vintre har ført til at det flere steder har vært betydelig dødelighet. For at overvintrende fugler skal komme seg gjennom harde vintre er de helt avhengig av å finne nok næring og samtidig få nok hvile. For å forhindre at jakt blir et forstyrrende element for rugda i den perioden de er utsatt for det klimastresset kulde påfører dem ønsker DN å endre jakttidslutt.

33 Rugde 2 Eks på argumenter i høringen mot innskrenking: Rugdejakta vil i praksis opphøre siden jakttida stort sett er avsluttet når rugda kommer på trekket sørover. Rugdebestandene er bærekraftig med hensyn til dagens jakt siden det er et ubetydelig tall som tas ut. Ingen bestandsnedgang i Nord-Europa som følge av kalde vintre de siste årene. Temporære svingninger i en viltbestand kan ikke utløse offentlig regulering av jakttiden, men bør reguleres av grunneier. Det er begrenset tilgang på småviltjakt, spesielt på deler av Vestlandet, som gjør rugdejakta spesielt verdifull.

34 Andre høringskommentarer Det har kommet 60 innspill som omhandler elg. De fleste går på at jakta bør utvides til eller Det ble hørt på utviding og lik jakttid ved forrige revisjon, men forslaget fikk ikke tilslutning og det ble derfor besluttet å ikke høre på utvidet jakttid for elg denne gangen. Det har vært få henvendelser til DN om at jakttiden på elg er for kort, og de forvaltningsmessige utfordringene er heller ikke store.

35 Utøvelse av jakt, felling og fangst Temaer: -Aldersgrenser -Studieplaner -Elektronisk jegerprøveeksamen -7,4 grams prosjektil -Jaktleder

36 Obligatorisk bjørnejegerprøve Det ble hørt på å innføre obligatorisk bjørnejegerprøve, både en teoretisk eksamen og en egen skyteprøve. Mange støtter forslaget, ut fra argumentet om at jakt på bjørn er vanskelig og kan være farlig, derfor må jegerne dokumentere kunnskap og ferdighet om jakt på arten. Mange går i mot forslaget ut fra argumentet om at prøven vil vanskeliggjøre muligheten for å registrere seg som lisensjeger på bjørn, noe som gir færre bjørnejegere.

37 Obligatorisk bjørnejegerprøve Forslaget er ikke i tråd med rovdyrforliket fra i sommer. Skyteprøven vil være vanskelig å gjennomføre på mange skytebaner, ettersom det skal skytes på tre forskjellige avstander.

38 Bedre ettersøkshunder? Det ble hørt på at det kun skal være en godkjenningsordning. Mange støtter forslaget, og bruker argument som at dette vil høyne statusen på ettersøksjakt og vil heve fokuset på å få fram gode ettersøksekvipasjer. Norsk Kennel Klub mener det er hensiktsmessig med en godkjenningsordning.

39 Bedre ettersøkshunder? 2 Men der er også mange som går imot forslaget om å endre opplegget omkring bruk og godkjenning av ettersøksekvipasjer. Det etterlyses bedre kunnskapsgrunnlag for å foreslå en slik endring. Jaktpremierte hunder som er med under jakta er tilgjengelig og kan benyttes umiddelbart ved ettersøk, en slipper å tilkalle andre ekvipasjer. Norsk Elghundklubbers Forbund er i mot forslaget, mens Norsk Schweisshund Klubb er for. Vi har ikke hørt noe fra andre hundeklubber.

40 Jakt med pil og bue Norges Buejegerforbund søkte om ett 3 - årig forsøk med pil og bue til jakt. Det ble hørt på temaet også i Norges Buejegerforbund har siden fått støtte fra Norges jeger- og fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Norskog. Jakt med pil og bue krever endring av lov om jakt og fangst (viltloven).

41 Jakt med pil og bue 2 Generelt er det flere som svarte ved denne høringen enn tidligere, mange personlige svar. De som er imot viser til større fare for skadeskyting, pil og bue til jakt sluttet vi med for lenge siden. Mangelfull dokumentasjon på hvor effektiv pil og bue er til jakt. Generelt er det ved denne høringen flere som støtter et prøveprosjekt, enn hva som var tilfellet forrige gang.

42 Endring av kulevekt og jaktleder Det er ikke mange kommentarer mot å gå ned i kulevekt for kaliber 6,5X55, men de fleste mener at alle 6,5 kalibrene må omfattes av bestemmelsen. De fleste høringssvarene støtter at det forskriftsfestes krav om jaktleder.

43 Fasiten kommer på nyåret!