SAK 012/11 - HØRING PÅ FORSLAG OM JAKT- OG FANGSTTIDER MV. FOR PERIODEN 2012 TIL 2017

Transkript

1 Komité for viltsaker HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/1235 K46 PMN/PMN/ES SAK 012/11 - HØRING PÅ FORSLAG OM JAKT- OG FANGSTTIDER MV. FOR PERIODEN 2012 TIL 2017 Innstilling til vedtak Komité for viltsaker støtter saksbehandlers vurdering og konklusjon og ber om at Direktoratet for Naturforvaltning inntar synspunktene Fra Søndre Land kommune i den endelige forskriften. Bakgrunn Direktoratet for naturforvaltning (DN) sender med dette på høring forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Innholdet i høringen DN skriver at jakttidene er et viktig virkemiddel i forvaltningen av viltressursene. Erfaringer fra de siste årene viser at jakttidene for de fleste viltarter har funnet en allment akseptert form, og det er derfor ikke er behov for omfattende endringer ved denne revideringen. De endringer som likevel foreslås er i hovedsak foreslått på grunnlag av endrede bestandsforhold og bedre biologisk kunnskap om de enkelte viltarter. For de viltarter som ikke er nevnt i høringsnotatet har DN vurdert at det ikke er behov for endring i forhold til dagens forskrift. DN skriver i sitt høringsnotat at de har mottatt få henvendelser om ønske om endring av jaktog fangstidene siden forrige forskrift ble vedtatt fra Heller ikke i forkant av utarbeidelsen av foreliggende høringsutkast er det kommet innspill som tyder på at dagens jakttider ikke fungerer tilfredsstillende. Om hjortevilt skriver direktoratet: I forbindelse med rapporten Forvaltning av hjortevilt mot 2000 Handlingsplan ble det utarbeidet en nasjonal målsetning for forvaltning av elg, hjort, rådyr og villrein. Seks av de fastsatte målene er gjengitt nedenfor: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOV Telefaks:

2 Side 2 av 7 Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Hjorteviltbestandene skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Samlet sett har det vært lite fokus og henvendelser på jakttidene for elg, rådyr og villrein siden siste jakttidsrevisjon. Siden DN heller ikke ser behov for å endre jakttidene for disse hjorteviltartene, er det ikke foreslått noen endringer i denne høringsrunden. Det er større utfordring knyttet til den voksende hjortestammen og dette har også et stort fokus lokalt og regionalt. Forslag til endringer i jakttid for hjortevilt er derfor i denne høringsrunden begrenset til hjort. Om hjort sier DN: Det har vært en betydelig økning i hjortebestanden fra 1990 og fram til i dag, noe som har ført til større forvaltingsmessige utfordringer. Dette gjenspeiler seg også i at DN stadig får flere henvendelser fra grunneiere, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn vedrørende økende hjortebestander. I følge viltstatistikken som utarbeides av Statistisk sentralbyrå ble det felt totalt hjort i løpet av jaktåret 2010/2011. For tredje år på rad ble det felt flere hjort enn elg under jakta. Av en samlet fellingskvote på nærmere dyr ble 72 prosent skutt dette jaktåret. Antall fellingstillatelser har aldri vært høyere og økte med over dyr fra året før. Likevel er det lite som tilsier at det ikke er både potensial for, og ønskelig å ta ut flere dyr. Hjort har i dag jakttid fra og med til og med over hele landet i de kommuner hvor det er åpnet adgang til hjortejakt. For å imøtekomme behovet for økt uttak av hjort foreslår DN å utvide den ordinære hjortejakta fra og med til og med Dette for å unngå at jakttida blir en begrensende faktor i forhold til å få kontroll med utviklingen i hjortebestandene. Jaktstart Foreløpige tall fra flere merkeprosjekter for hjort viser at i underkant av 40 % av de sesongtrekkende dyra starter høsttrekket før jakta starter 10.09, og at trekket i all hovedsak er avsluttet i løpet av oktober. Mange ønsker en tidligere start av den ordinære hjortejakta, nettopp for å øke uttaket av dyr i de områdene som tradisjonelt er typiske sommeroppholdsområder for hjort. En framskyving av jaktstart til er biologisk forsvarlig, og vil være et viktig tiltak for å regulere bestanden. Tidligere jaktstart vil dessuten redusere kommunenes behov for å tildele skadefellingstillatelser. Tidligere hjortejakt kan fortrenge andre brukere av marka i en periode på høsten hvor det ellers er stor friluftslivsaktivitet. DN antar imidlertid at denne konflikten blir moderat ettersom en stor del av jakta vil foregå på innmark i deler av døgnet med lite annen friluftslivsutøvelse. Fylkeskommunen vil fortsatt ha hjemmel etter forskriftens 2a til å

3 Side 3 av 7 innskrenke jakttiden for hjort dersom konfliktnivået i forhold til andre brukere av utmarka blir for stor. I tilknytning til revisjon av forvaltningsforskriften for hjortevilt, og som en ytterligere mulighet til økt uttak, vil DN foreslå at fylkeskommunen kan åpne for kvotefri jakt på årskalv av hjort under gitte vilkår. Revidert forskrift om forvaltning av hjortevilt sendes på høring før sommeren Jakttid til og med DN foreslår også å utvide den ordinære hjortejakta i etterkant av dagens jakttidsslutt, slik at den varer til og med Mange fylkesmenn og nå fylkeskommuner har utvidet jakttiden frem til jul i den 5 års perioden som har gått. Ved å fastsette en lengre nasjonal jakttid som varer til og med 23.12, blir jakttiden oversiktlig og ensartet for hele landet. Kommunene og fylkeskommunene kan da legge mer ressurser i arbeidet med den generelle forvaltningen av hjort i stedet for å fokusere på søknader vedrørende utvidelse av jakttida. Over 30 % av kommunen har i følge lokale forskrifter på lovdata utvidet jakttiden for hjort. Dersom man ser på store hjortefylker som f.eks Hordaland har 50 % av kommunene med åpning for hjortejakt utvidet jakttiden, mens i Sør- Trøndelag har over 60 % av kommunene utvidet jakttiden for hjort. I Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har alle kommuner med hjortejakt utvidet jakttida. Konklusjon: DN foreslår at jakttida for hjort settes til Videre foreslås det endringer for noen fuglearter, ekorn og villsvin som ikke tas opp til vurdering her. Saksbehandlers vurdering Hjort Hjortestammen er i klar vekst i Søndre Land til tross for nærmest fri jakt innenfor gjeldende jakttidsrammer. I kommunens hjorteviltplan er målsettingen ikke å øke hjorteviltbestanden utover dagens bestandsnivå. Søndre Land kommune har gjentatte ganger påpekt behovet for utvidet jakttid på hjort. Slik hjortejakta har vært praktisert, har denne jakta ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Dette har antakelig primært sammenheng med at hjortejakt primært har blitt utført under elgjakta. Ved utvidet jakttid blir det anledning til å bedre organiseringen og å utøve jakt eksklusivt rettet mot hjort, noe som antakelig vil bidra til å profesjonalisere jakta. Elg I forkant av utarbeidelsen av høringsbrevet gav Søndre Land til kjenne overfor Oppland Fylkeskommune behov for å utvide jakttida for elg og fylkeskommunen brakte de samme synspunktene fram overfor DN som innspill til høringsbrevet. Det er derfor noe underlig at DN skriver at vårt inntrykk etter de innspillene vi har fått er at dagens jakttider fungerer relativt godt. Til forberedelsene med revisjonsarbeidene skrev viltkomiteen i Søndre Land: Fra lokalt ståsted i hjorteviltforvaltningen mener komité for viltsaker at det er et klart behov for å utvide jakttidsrammen for elg og hjort på generell basis, jf 2 eller gjøre det vesentlig

4 Side 4 av 7 enklere og smidigere for den enkelte kommune å foreta slik utvidelse, jf 3 pkt 2. Vi ber derfor om at arbeidet med å revidere jakttidsforskriftene diskuterer og hører på dette temaet. Dagens jakttidsrammer fanger ikke opp behovet for på en smidig og fleksibel måte å styre jaktuttaket til tider det årvisst forekommer sesongmessige trekk, verken internt i kommunen eller trekk fra nabokommuner. Dette inntreffer etter at ordinær jakt er avsluttet. Våre elgbeiter, dokumentert gjennom elgbeitetakseringer, er nedslitte. Elgbestanden er redusert, men er sannsynligvis fortsatt for høy eller i beste fall i hårfin balanse med beitegrunnlaget og restitueringen av dette. Samtidig har vi i likhet med mange andre kommuner en sterkt voksende hjortebestand som krever større oppmerksomhet og en mer profesjonell tilnærming i forvaltningen. Det er også i deler av kommunen et for høyt antall viltpåkjørsler vinterstid som gjeldende jakttidsbestemmelser ikke gir forvaltningen tilstrekkelig fleksible og hensiktsmessige virkemidler til å håndtere. Fra et lokalt ståsted er det ønskelig med smidigere og mer fleksibelt forvaltningsverktøy for å løse viktige oppgaver og utfordringer i hjorteviltforvaltningen. Utvidet jakttid tydeliggjør rettighetshavernes ansvar for skog- og beiteskader og trafikkpåkjørsler og er også en nødvendig forutsetning for at rettighetshaverne i samarbeid med lokale viltmyndigheter skal kunne ta dette ansvaret. Overføring av ansvar og myndighet til kommunen i disse spørsmålene innebærer en videreføring av arbeidet med å gjøre viltforvaltningen mer fleksibel, effektiv og lokalt forankret. Viltkomiteen gjentar disse synspunktene som innspill i høringssaken. Vi vil påpeke at rettighetshaverne har etterspurt virkemidler for på en smidig og effektiv måte kunne ta ut dyr som gjør skade på skog eller utgjør en fare i trafikken. Vi ser dette som en naturlig del av rettighetshavernes ansvarsområde og ser det som positivt at de ønsker å påta seg dette. Pga at trekket årvisst skjer etter ordinær jakttids slutt er dette altså en mulighet rettighetshaverne ikke har i dag. Som følge av at skogskade- og trafikkproblematikk er knyttet til elgens vinterbeiteområder og således er begrenset arealmessig til bestemte områder, kan en ikke se at slik jakt vil komme i konflikt med annen jakt eller friluftsliv. Forlenget jakttid vil også være ressursbesparende for kommunen ved at behovet for å tildele skadefellingstillatelser og/eller å drive saksbehandling omkring utvidelse av jakttida reduseres. Mot denne bakgrunn ber Viltkomiteen i Søndre Land kommune om at jakt på elg forlenges til 23.12, men er åpne for at det ikke tillates jakt i november for å tydeliggjøre at slik vinterjakt innføres primært som forvaltningstiltak som setter rettighetshaverne i bedre stand til å oppfylle sitt samfunnsansvar i hjorteviltforvaltningen. Konklusjon forslag Komité for viltsaker støtter DN sitt forslag om jakttid på hjort fra Komiteen ber om jakttiden for elg utvides slik at den blir fra , eventuelt med opphold i perioden

5 Side 5 av 7 Einar Struksnæs Skogbrukssjef SAK 13/011 HØRING PÅ REVISJON AV FORSKRIFT OM FORVALTNING AV HJORTEVILT Innstilling til vedtak Komité for viltsaker slutter seg til saksbehandlers kommentarer og ber om at Direktoratet for Naturforvaltning tar hensyn til disse i utarbeidelse av den endelige forskriften. Bakgrunn: Direktoratet for Naturforvaltning har sendt ut på høring revisjon av gjeldende forskrifter for forvaltning av hjortevilt og bever, og ber om svar fra høringsinstansene innen DN skriver bl.a. følgende om endringene som er foreslått: DN ønsker å presisere at dagens forvaltningsmodell er god, og at forvaltningen av hjorteviltressursen er alt overveiende av god kvalitet. Det er derfor ikke foreslått noen endringer som rokker ved den sentrale posisjon som rettighetshaverne og kommunene har. Ei heller er det foreslått endringer som endrer den grunnleggende modell med arealbasert forvaltning. I den reviderte forskriften er det foretatt en del sentrale grep i forhold til tidligere forskrift av 22. mars Bever er tatt ut av forskriften selv om forvaltningsprinsippene for bever er ganske parallelle til hjorteviltet. Hjortevilt er nå rendyrket i denne forskrift, blant annet som en direkte konsekvens av de satsinger som er gjennomført de seinere år. DN vil i løpet av 2011 komme tilbake til en høring på nye forvaltningsregler for bever. I forskriften av 2002 ble bestandsplanbegrepet løftet opp som en oppfølging av Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000 og driftsplanprosjektet, der det var et nedfelt mål at forvaltningen av hjorteviltet skulle være planbasert. Den gjeldende forskriftens 14 inneholder bestemmelser om at planen skal være i tråd med offentlige målsettinger, og i retningslinjene het det at; Kommunen og /eller villreinnemnda må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet. Det foreliggende forslaget til ny forskrift framhever kommunens overordna ansvar, gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltstammene. Slike kommunale mål skal være både målbare og etterprøvbare. Behovet for å samordne forvaltningen over administrative grenser er i stor grad tydeliggjort gjennom større merkeprosjekter på elg og hjort de seinere år, og i tillegg til å tilrå et interkommunalt samarbeid er også fylkeskommunen gitt myndighet til å iverksette slikt samarbeid. Utarbeidelse av bestandsplaner som ledd i en planmessig forvaltning har vært en ønsket utvikling. Dette anses fortsatt som både en viktig og en riktig veg å gå for i tilstrekkelig grad å ansvarliggjøre rettighetshaversiden. Det er i eksisterende forskrifter ingen minimumskrav til hva som skal legges til grunn for godkjenning av bestandsplaner. DN ønsker å gi bestandsplanbegrepet et tydelig innhold og foreslår at slike områder skal forvalte et minimum av fellingstillatelser.

6 Side 6 av 7 Vurdering: Bever: I den reviderte forskriften legges det opp til at bever ikke lenger skal forvaltes etter hjorteviltforskriften. Det er ikke gitt noen begrunnelse for dette utover at det sies at hjorteviltet nå er rendyrket i den nye forskriften. DN vil komme tilbake til ny høring på nye forvaltningsregler for bever. Kommentar: Etter hjorteviltforskriften har kommunen og rettighetshaverne stor grad av ansvar og myndighet for forvaltning av hjortevilt og bever (dagens forskrift). Søndre Land kommune har ikke grunnlag for, og har ikke åpnet for jakt etter bever, men det anses som hensiktsmessig at lokal forvaltning legges til grunn for forvaltning av bever på samme måte som for hjortevilt. Lokal forankring i forvaltningen vil sikre at det blir foretatt avveininger mellom næringsinteresser, biologisk mangfold og andre samfunnsinteresser ut fra lokale forhold og at det kan utøves lokalpolitisk skjønn. DN sier selv at forvaltningsprinsippene for bever er ganske parallelle med hjorteviltet. Det kan være grunn til å frykte at forvaltningen blir unødvendig ressurskrevende dersom bever skal forvaltes etter andre regler og annen forvaltningsmyndighet enn for hjorteviltet. Siden det heller ikke er gitt noen egentlig begrunnelse for å ta ut bever fra forskriften, ser vi fra lokalt ståsted da heller ingen grunn til å gjøre det. Kommunale mål for hjorteviltforvaltningen, 3 Det legges opp til å lovfeste krav om målbare og etterprøvbare kommunale mål i hjorteviltforvaltningen. Kommentar: Slik overordnet målstyring letter den løpende forvaltningen og bidrar til å involvere rettighetshavere og andre interesser på en hensiktsmessig måte. Det sikrer også at mer overordnede samfunnshensyn tillegges vekt i hjorteviltforvaltningen. Dette er for øvrig i tråd med praksis i Søndre Land. Innføring av lovfestet krav om målstyring etter 3 støttes. Interkommunalt samarbeid, 4 Hjorteviltet holder til i leveområder som i de fleste tilfeller vil krysse kommune- og/eller fylkesgrenser. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig med interkommunalt samarbeid om forvaltningen innenfor slike årsleveområder. Etter 4 foreslås: To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Når det ansees nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på regionalt nivå kan fylkeskommunen pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid. Kommentar: Saksbehandler er kjent med at det er etablert elgregioner flere steder og har også erfaring med slikt regionsamarbeid lokalt gjennom Randsfjorden Vest elgregion. Erfaringen mange steder er at det er nyttig å snakke sammen for å diskutere problemstillinger og for å oppnå en mer eller mindre felles virkelighetsforståelse. Så lenge forvaltningsvedtak fortsatt fattes lokalt har en likevel inntrykk av at nytten av samarbeidet er begrenset. Et slikt regionsamarbeid kan også bidra til å tilsløre reelle motsetningsforhold og interessekonflikter i hjorteviltforvaltningen dersom området er uensartet. Kanskje er det snarere riktig å adressere interessemotsetningene tydeligere slik at forvaltningen kan bli mer fokusert og handlekraftig. Dette innebærer, i motsetning til høringsforslaget, å tone ned viktigheten av forvaltning basert på store årsleveområder og å fokusere sterkere på å lette adgangen til å ta ut hjorteviltet når og der det gjør skade.

7 Side 7 av 7 Dialog og samarbeid om hjorteviltet over kommune- og fylkesgrensen er hensiktsmessig, men dette må foregå på frivillig grunnlag, ikke ved pålegg. Åpning av jakt på hjortevilt, 7 og Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter, 8 Saksbehandler oppfatter det slik at det ikke er foreslått endringer av betydning her. Kommentar: Når det nå legges opp til lovfestet plikt for kommunene å vedta overordnede kommunale målsettinger for hjorteviltet, burde også fastsetting av minsteareal kunne legges hit i stedet for å behandles i særskilt lokal forskrift. Minstearealet vil da være et av flere mål og virkemidler i kommunens hjorteviltplan som det skal høres på. På denne måten vil jaktrettshavernes økonomi og rettsikkerhet bli forsvarlig ivaretatt, samtidig som planprosessen vil sikre at også andre gruppers interesser blir tatt hensyn til. Slik forvaltningen praktiseres hos oss er det kommunens overordnede hjorteviltplan som styrer og foranlediger eventuelle behov for endring av minsteareal. Det etterfølgende forskriftsarbeidet oppfattes da som et pliktløp som må gjennomføres etter de samme prosedyrene som for arbeidet med de kommunale målsettingene. Dette er unødig ressurskrevende. Det foreslås derfor at minstearealbegrepet ikke lenger forskriftsfestes, men innføres og hjemles i kommunens overordnede hjorteviltplanlegging. Etter dagens regler skal forslag om endring av minsteareal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Dette er i praksis for kort tid til å gjennomføre forskriftsarbeidet innenfor de krav som andre lover setter til forsvarlig saksbehandling dersom forslaget kommer 1. april: Det skal utarbeides et høringsforslag med høringsfrist på 3 uker, behandles av underordnet kommunalt organ og deretter av kommunestyret (hos oss) innenfor en på forhånd fastsatt møteplan. Den ene eller begge fristene må endres for å gi forsvarlig tid til dette arbeidet. Einar Struksnæs Skogbrukssjef