Høringsuttalelse forskrift om utøvelse av jakt og fangst.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: B11177/ Deres dato: Deres ref: /8483 ARE-FR-TST Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høringsuttalelse forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Vi viser til Direktoratet for naturforvaltnings høringsskriv datert 7. juli Norges Skogeierforbund beklager den sene besvarelsen som skyldes sykdom, og takker Direktoratet for naturforvaltnings (DN) saksbehandlere for imøtekommenhet. Norges Skogeierforbund representerer med tilsluttede skogeierandelslag nesten skogeiere. Forslaget har vært på intern høring i skogeierandelslagene, og deretter er høringsforslaget behandlet i Skogeierforbundets styre. Nedenfor følger våre synspunkter til de enkelte forslagene. En del mindre endringer som vi ikke har innvendinger til, er ikke kommentert. Aldersgrenser. Skogeierforbundet støtter alle forslagene til endringer. Vi oppfatter disse til å være av mer praktisk karakter. Elektronisk avvikling av jegerprøven. Skogeierforbundet støtter forslaget. Lisensfelling av bjørn. Med henvisning til rovdyrforliket i Stortinget Dokument 8:163 S ( ) som ber om at det skal arbeides for kompetansehevende tiltak, foreslås å innføre obligatorisk opplæring for alle som skal delta under lisensfelling av bjørn. Begrunnelsen for forslaget ser ut til å være den lave oppfyllingsgraden for lisensfellingen de siste årene, og at hovedårsaken er at jakten drives som bijakt i forbindelse med elgog hjortejakt. DN skriver i høringsnotatet at lisensfelling av rovdyr ikke er ordinær jakt og at det er viktig at de som skal delta i dette, utviser respekt for den kompleksitet som rovviltforvaltningen innebærer. DN mener også at hundeførere uten våpen skal fylle vilkår for lisensfelling. Som vi har redegjort for i brev 14. april 2011 til Direktoratet for naturforvaltning støtter vi alle frivillige tilbud for dyktiggjøring av bjørnejegere, men Skogeierforbundet går sterkt i mot at et slikt kurs og en slik prøve som forslått, skal gjøres obligatorisk for å kunne registrere seg som lisensjeger for bjørn eller andre store rovdyr. Lisens jakt på Roald Amundsens gt. 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika post@skogeier.no OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND bjørn vil de fleste steder i landet være begrenset, og forslaget om obligatorisk kurs vil primært fungere som begrensning i antall mulige jeger. Skogeierforbundet mener at på samme måten som for å kunne gjennomføre en effektiv ulve-, jerve- og gaupejakt, er man avhengig av sporsnø ved bjørnejakt. Dette er bakgrunnen for at mange sentrale organisasjoner sto bak et opprop i mars 2010 om innføring jakt på bjørn på vårsnø for å effektivisere lisensfellingene. Skogeierforbundet skal arbeide for å oppmuntre og stimulere til at lisensjegere dyktiggjør seg og gjerne tar både opplæringskurs og frivillig skyteprøve, men er vi mot at disse prøvene blir innført som et obligatorisk krav for å kunne delta i lisensjakten på bjørn, og dermed som kriterium for å utelukke folk fra bjørnejakt. Militærlignende våpen. Viltloven og tilhørende utøvelsesforskrifter bør først og fremst regulere våpenbruken av hensyn til det vilt som skal felles. Regulering av bruk av militærvåpen og militærlignende våpen ut fra andre samfunnsmessige hensyn bør først og fremst ivaretas gjennom våpenlovgivningen under Justisdepartementet. Vi er kjent med at et utvalg skal avgi sin innstilling før årsskiftet om nettopp disse spørsmålene. Skogeierforbundet støtter intensjonene i dette forslaget, men finner avgrensningen i den nåværende formen ganske upresis. Våre vanlige mausere er ikke bare et militærlignende, men i utgangspunktet et rent militært våpen. Det kan finnes gode motiver for i begrenset grad å tillate bruk av halvautomatiske våpen til jakt. Skogeierforbundet mener imidlertid at dette er problematisk og vil komme nærmere tilbake til dette når Våpenloven tas opp til behandling. Blyfri rifleammunisjon. Skogeierforbundet er tilfreds med at DN har fulgt opp vårt forslag fremmet i brev av 23. mars. Med den oppmerksomhet det nå er på blyholdig ammunisjon og faren for blyforgiftning ved konsumering av viltkjøtt, trenger vi et regelverk for jaktutøvelse som ikke vanskeliggjør en overgang til bruk av alternative blyfrie prosjektiltyper. Vi antar at det må ha blitt en missforståelse når DN har skullet formulere dette i forskriftsform. Det er ingen ammunisjon som vil kunne tilfredsstille et slikt krav som gjengitt i høringsnotatet, og hvorfor bare for den ene patronen 6,5 x 55? En alternativ formulering er som følger: For jakt på elg, hjort og villrein: Minste kaliber 6,5 mm. Minste kulevekt ved ekspanderende blyspisskule 9,0 g. Minste kulevekt med ekspanderende homogen blyfri kule 8,4 g. Minste anslagsenergi ved 100 m, joule. Ettersøkshund. DN har på bakgrunn av sporingsforsøkene på radioinstrumenterte frisk hjort og elg sist høst, foreslått at ordningen med godkjenning av jaktpremierte hunder på eget jaktfelt opphører. Dette beror etter vår mening på en misforståelse av hvilke oppgaver ettersøkshundene skal løse og hva de er opplært til. Oppklaringsprosenten ved gjennomførte ettersøk etter skadd vilt er tilfredsstillende, og en forutsetning for å ha den

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND tilgang og dekning på ettersøkshunder vi har her i landet, er at de er kombinerte jakthunder og ettersøkshunder. Da kravet om tilgang på ettersøkshunder ved jakt på elg, hjort og rådyr kom i 1994 var det et uttalt mål og motiv fra Direktoratet for naturforvaltning at det skulle stimulere til mer bruk av hund under jakt, og at kvalifiserte jakthunder skulle være tilgjengelige under jaktutøvelsen. At vi nå har mange tusen godkjente ettersøkshunder her i landet har bare vært mulig ved at det stort sett er vanlige jakthunder som har fått en tilleggsopplæring (ofte før innjagingen som jakthund) i å spore skadet vilt. Ved å ha et krav om rask tilgjengelighet (fire timer, eller egen godkjenning for bruk i eget jaktfelt) har man redusert problemet med at hunden slår over på ferskere friskt vilt derom det påskutte dyr man skal ettersøke også viser seg å være friskt. Alternativet ville være å ha noen få helt spesialiserte hunder som bare går ettersøk, og som derfor ikke kan brukes til ordinær jakt hvor en ønsket egenskap er at hunden hele tiden skal holde seg til det ferskeste sporet. Denne løsningen har man valgt i Danmark hvor ca 150 hunder og førere er spesielt utdannet til å ta seg av alle pålagte ettersøk. Dette er ingen god løsning i Norge med store avstander og jaktterreng som ligger langt fra vei og annen kommunikasjon. Tilgjengelig statistikk fra Danmark og i den grad det finnes tallmateriale her i landet viser at oppklaringsprosenten ved gjennomførte ettersøk på skadd hjortevilt, ikke er noe dårligere med den løsning som er valgt for prøvekrav og krav om tilgang på ettersøkshund etter våre nåværende forskrifter. Det er ingen grunn til å trekke i tvil resultatene av de sporingsforsøkene NINA gjennomførte i 2010, men oppgaven de ble satt til å løse, har lite å gjøre med ettersøk etter skadd og påskutt hjortevilt i en praktisk jaktsituasjon. Det må gjerne legges til rette for opplæring av noen få spesialisthunder i individsporing. Slike hunder med tilsvarende kvalifiserte førere bør få anledning til å tilby sine tjenester gjennom kommunal viltforvaltning eller på annen måte. Det må imidlertid ikke bli noe forskriftsmessig krav om den form for eliteopplæring, da vil vi bare mislykkes med gjennomføringen av det store flertall av ettersøk enten det er fra jakt eller trafikkulykker. Skogeierforbundet går derfor mot forslaget om å endre kravene for opplæring av godkjente ettersøksekvipasjer. Det er greit at man klargjør at disse kravene til ettersøkshund også gjelder for ettersøk i offentlig regi (kommunal viltforvaltning). En slik instruksjonsmyndighet har DN alltid hatt, og det har også vært skrevet i rundskriv om oppgaver for kommunal viltforvaltning. Det man derimot ikke har, er de samme reaksjonsvirkemidlene siden det ikke dreier seg om ordinær jakt med tilhørende straffebud etter Viltloven. Endringsforslaget om bare å legge til grunn terminfestede prøver, og ikke som nå også annonserte prøver, er etter vår mening et intern anliggende i Norsk Kennel Klubb. Det hører ikke hjemme som et forhold som skal reguleres i en offentlig forskrift. Jaktleder. I høringsnotatet foreslås å gjeninnføre et krav om at ethvert jaktlag skal ha en utpekt jaktleder. Vedkommende får ikke noe strafferettsliv ansvar, men bestemmel-

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND sen vil være av mer praktisk karakter. Det var tidligere en idéliste i Rundskriv 3/90 på hvilke oppgaver det var naturlig å tillegge en jaktleder. Skogbrukets Kursinstitutt har utarbeidet et utmerket kurs med tilhørende kurshefte for jaktledere (Jaktledelse). Det bør henvises til dette kurset i et fremtidig orienteringsskriv til utøvelsesforskriften. Skogeierforbundet støtter forslaget fra DN slik det er presentert i høringsnotatet. Gaupebås foreslås i høringsnotat at forbys, med den begrunnelse at vi klarer å beskatte gaupa tilstrekkelig effektivt ved jakt. Med tilsvarende resonnement kan hevde at det er mange jakt- og fangstredskaper som er unødvendige, da vi klarer å ta opp nok fisk mm med færre redskapstyper enn det som er i bruk i dag! Forutsatt at gaupebåsene er bygget korrekt og etter de krav som er satt i nåværende forskrifter og material- og konstruksjonsbeskrivelser, medfører de ikke noe større fare for dyrelidelser enn jakt, og bør således fortsatt være lovlige. Vi er også vel kjent med at NINAs prosjekt Scanlynx nettopp bruker slike gaupebåser til fangst og radioinstrumentering av gauper. Skogeierforbundet mener at nåværende bestemmelser om bruk av bås til gaupe må videreføres. Saks til fangst av rødrev og grevling foreslås i høringsnotat at blir forbudt, med den begrunnelse at DN har fått flere henvendelser om saken, og fordi det er en fare for at fjellrev og jerv skal gå i saksene. Etter dagens regler må man ha kommunens tillatelse for bruk av saks. Dette var en innstramning som ble foretatt ved siste forskriftsrevisjon. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange kommuner som gir slik tillatelse. Etter siste tilgjengelige data (en utvalgsundersøkelse blant jegere som oppga at de hadde felt rev siste år utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra DN) utgjorde saksefangst 30 % av beskatningen av rev på Sør-Vestlandet. Skogeierforbundet vil påpeke at dagens åtesakser ikke må forveksles med tidligere tiders trampsakser, og det er ingen ting som tyder på at fangsten er mindre selektiv eller fører til mer skade enn revejakt med skytevåpen. Vi vil derfor anmode DN om å foreta en ny kartlegging av bruken av revesakser, ikke minst i de landsdeler hvor det har tradisjon, og hvor det ikke kan være fare for feilfangst av fredede og truede rovviltarter. Pil og bue til jakt. DN ønsker å høre høringsinstansenes syn på et forslag om å gjennomføre et kontrollert forsøksopplegg i et avgrenset område med pil- og buejakt. Slik jakt er nå tillatt i Finland, Danmark og Sverige etter gjennomført opplæring og prøve. Med de rapporter som foreligger fra land og områder hvor det stilles strenge krav til opplæring, dyktiggjøring og uteksaminering av pil-og-buejegere synes det vel dokumentert at denne jakten tilfredsstiller de samme dyrevelferdsmessige krav til human felling som annen jakt. En slik jaktform vil gi mye rekreasjon ut av relativt få fellinger. Enkelte grunneiere ser muligheter til utleieinntekter ved at dette kan bli et lite nisjemarket innen utmarknæring. Skogeierforbundet har sammen med andre grunneier- og jegerorganisasjoner gått sammen om å foreslå et felles prøveprosjekt, noe som DN er vel kjent med. Vi støtter

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND derfor høringsnotatets forslag om at det fremmes en lovendringssak for at et slikt prøveprosjekt kan gjennomføres. Nattjakt. Skogeierforbundet er fornøyd med at Direktoratet for naturforvaltning har fulgt opp innstillingen fra nattjaktutvalget ved at den er oversendte til Miljøverndepartementet. Mer effektiv jakt og fangst av store rovdyr. I fellesoppropet om dugnadsinnsats for mer effektiv jakt på store rovdyr fra mars 2010 fremmet Skogeierforbundet og de andre organisasjonene forslag om at det skulle være anledning til å bruke elektroniske varslere på jervebåser og andre levendefeller som sto langt fra vei, og hvor det er et krav at de skal ettersees to ganger i døgnet. Vi er kjent med at Miljøverndepartementet ikke har gitt DN noe oppdrag om å følge opp dette oppropet, og anmoder DN om å minne departementet om saken. Forfølgningsrett og ettersøksplikt. Det har ved enkelte anledninger vært reist spørsmål om nåværende jaktutøvelsesforskrifts pålegg om å gjennomføre ettersøk på nabojaktfelt også ut over den dagen det sårede vilt gikk ut av eget jaktfelt ( 27), går lenger enn det er hjemmel for etter Viltlovens 34 (der annen har jaktretten). Problemet antas å bli mindre nå når DN har foreslått en endring i hjorteviltforskriften når det gjelder bestandsplansamarbeid, vald og jaktfelt. DN anmodes likevel å foreta en vurdering av om nåværende forskrift går ut over hjemmelsgrunnlaget i lovens 34. Med hilsen NORGES SKOGEIERFORBUND Gudbrand Kvaal Vidar Holthe sign