HÅNDBOK. Håndbok Skitt jakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HÅNDBOK. Håndbok 29-2011. Skitt jakt"

Transkript

1 HÅNDBOK Håndbok Skitt jakt Jaktåret 2011/2012

2 Skitt jakt Jaktåret 2011/2012 DN-håndbok Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mars 2011 Antall sider: 20 Emneord: Jakt, fangst, jaktstatistikk, storvilt, hjortevilt, småvilt, bjørn, mink Keywords: Hunting, trapping, bag statistic, big game, small game, bear, mink Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning Skitt jakt DN-håndbok Forfattere: Direktoratet for naturforvaltning Statistisk Sentralbyrå Jegerregisteret ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS Foto forside: Dag H. Karlsen

3 Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!...4 Human jakt på hjort...5 Vi trenger bedre ettersøkshunder...8 Handlingsplan mot mink, ny giv mot en gammel synder...10 Ny bjørnejegerprøve...12 Rekordlav felling av ryper...13 Informasjon fra Jegerregisteret...16 Nytt og nyttig informasjon fra DN...17 Oversikt over håndbok/veileder fra DN...19 Beverjakt. Foto: Kjell-Erik Moseid 3

4 Godt nytt jakt- og fangstår! Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker jegerne velkommen til et nytt jaktår. Dette jaktåret vil DN foreslå en del endringer i forskrifter som får betydning for utøvere av jakt, felling og fangst fra og med 1. april Forslagene sendes på høring i mai og legges samtidig ut på Blant annet utarbeider vi nå forslag til nye jakttider for perioden fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars På bakgrunn av høringsuttalelsene fast setter DN nye jakttider i februar 2012, slik at jegerne får informasjon i god tid før nytt jaktår starter. Viltstatistikken er noe av det grunnlagsmaterialet som benyttes i arbeidet med nye jakttider. Statistisk sentralbyrå samler hvert år inn statistikk fra alle jegere som har betalt jegeravgift. Vilt statistikken er en viktig del av et nasjonalt regnskap for våre naturressurser og et nødvendig hjelpemiddel i viltforvaltningen. Det er derfor viktig at jegerne overholder rapportplikten. Forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst er også under revidering og skal sendes på høring i mai. Mange tema vil bli revidert og DN vil blant annet gjøre en ny bjørnejegerprøve obligatorisk for jegere som ønsker å delta på lisensfelling. Bjørnejegerprøven består av både teori og praktiske øvelser. Lisensfelling av bjørn i Norge har i hovedsak vært drevet som bijakt i forbindelse med elg- og hjortejakt. Dette har vært en lite effektiv bjørnejakt, og lisensjegerne har ikke klart å felle den årlige kvoten. Bjørnejegerprøven ble derfor utarbeidet for å bedre kunnskapen hos jegerne og effektivisere jakten. Høsten 2010 ble det gjennomført et feltforsøk for å evaluere ettersøksekvipasjene våre. Forsøket ble utført med GPS-merket elg og hjort som ble sporet med godkjente ettersøkshunder. Resultatet fra disse enkle forsøkene, viser at opplæring av ettersøkshundene samt utdanning og oppfølging av ettersøksdommerne, må vies større oppmerksomhet i årene som kommer. Ettersøkshunder vil derfor også bli et høringstema i forbindelse med høring på forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Vi ønsker å øke rekrutteringen til jakt og fangst i årene som kommer. Foto: Dag H. Karlsen Vil du lese mer om innholdet i høringene kan du følge med på fra mai. For annen informasjon om jakt og fangst, se jaktogfangst Skitt jakt! Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning 4

5 Human jakt på hjort All jakt og fangst skal være human. Det innebærer blant annet at dyr ikke skal utsettes for unødige lidelser. Hvert år blir et betydelig antall dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at vi helt kan unngå å skadeskyte, men hver enkelt jeger har et stort ansvar for at antallet blir så lavt som mulig. En god jeger vil ikke tøye grensene, men vurderer nøkternt hver situasjon og sine egne ferdigheter og praktiserer en god jaktmoral og -etikk. Spørreundersøkelsen Bedre hjortejakt, som ble gjennomført 2003 blant hjortejegere i Møre og Romsdal, viser at risikoen for å skadeskyte blir større når hjorten påskytes i bevegelse. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal ( I følge undersøkelsen sto 83 prosent av hjorten stille i skuddøyeblikket. 13 prosent gikk og 4 prosent løp. Av alle skuddene var 93,5 prosent dødelige og 4,2 prosent var bomskudd. 2,2 prosent av skuddene var skadeskudd. Dette må anses som et minimumstall, det reelle tallet for skadeskyting kan være høyere. Selv om prosentandelen er liten, blir det et høyt antall skadeskutte dyr. Hvis vi antar at prosentandelen er lik i andre deler av landet, vil det medføre over 800 skadeskutte dyr. Det er ikke realistisk å tro at vi helt kan unngå å skadeskyte, men målet er en betydelig reduksjon. Undersøkelsen viser også at 71,2 prosent av dyrene ble felt av jegere på post, 2,9 prosent av drivere og 25,9 prosent av smygjegere. En av de viktigste årsakene til skadeskyting er at dyret har stor fart i skuddøyeblikket. Direktoratet for naturforvaltning mener at undersøkelsen dokumenterer at en stor andel av skadeskytingene skyldes uforsvarlig drivjakt. Ved drivjakt presser De fleste hjortene i Bedre Hjortejakt undersøkelsen stod stille i skuddøyeblikket. Foto: Kjell-Erik Moseid 5

6 Hjortejakt. Foto: Kjell-Erik Moseid driverne dyr ut av områdene der de oppholder seg, og mot postjegerne. Hvis dyret drives for hardt vil det ha for stor fart når det kommer til posten. Faren for skadeskyting øker med dyrets hastighet i skuddøyeblikket. To forhold er viktige for å redusere skadeskytingen ved denne jaktformen: Jakten må utøves slik at dyrene kommer med lav fart mot posten. Jegeren skal bare skyte i skuddsituasjoner han behersker. Sett egne grenser Det viktigste forebyggende arbeidet må gjøres av jegeren selv. Det er ikke mulig å forutse alle situasjoner som kan oppstå under jakten, men du kan på forhånd ta standpunkt og sette grenser for egen jakt. Grensene må være basert på en nøktern vurdering av egne ferdigheter. Eksempler på slike grenser kan være jeg skal ikke skyte på dyr i bevegelse eller jeg skal bare skyte på dyr som går i skritt, dersom du vurderer dine ferdigheter til å være gode nok. Du må holde fast ved egne grenser i alle situasjoner som oppstår under jakten. Den vanligste feilen er at man fraviker prinsippene sine når drømmebukken kommer. Noen ganger går det bra, men et dødt dyr er dessverre ikke en bekreftelse på at skuddet var forsvarlig. Erfarne jegere gir restriktive råd om å skyte på dyr i bevegelse. Den nye jegerprøveboka (Tun forlag 2010) sier følgende om å felle dyr i fart: Skudd mot vilt i bevegelse er vanskelig og er en av de vanligste årsakene til skadeskyting av hjortevilt. I jegerprøveboka til Norges Jeger- og fiskerforbund (2010) står det: En god tommelfingerregel når du jakter med rifle er å løsne skudd kun når dyret står stille eller tilnærmet stille. Vårt råd til de fleste jegere er at de ikke skal skyte mot dyr i bevegelse. Unntaket er jegere med lang og god trening i å skyte mot bevegelige mål. Selv om du tidligere har felt et dyr i bevegelse, betyr det ikke at du har lang og god trening. Ikke overvurder deg selv. Hvis du ikke har den nødvendige treningen, skal du bare skyte på dyr som står stille. 6

7 Jaktlaget avgjør farten Hvordan jaktlaget opptrer, kan være avgjørende for hvor stor fart hjorten har når den kommer fram mot posten. En vanlig feil er å drive dyrene for hardt. Hvis en hjort har blitt skremt, vil det ta lang tid før den faller til ro igjen. Driverne må derfor ta seg god tid. Gå sakte og lag lyder. Drevene må ikke være for store. Store drev kan medføre at noen av driverne kommer inn i vanskelig terreng og må løpe for å holde følge, og det kan skremme dyrene. Hjorten vil ofte prøve å komme seg på baksiden av driverne. Dyr som klarer det, vil føle seg usett og holde et lavt tempo. Bruk derfor bakposter. Hvis driverne har vinden i ryggen, må det utnyttes riktig. Hvis dyrene værstøkkes, det vil si at de får ferten av driverne uten å se eller høre dem, vil de som oftest ikke bli skremt, men sette seg i rolig bevegelse. Helst skal hjorten få ferten av driverne på god avstand, så den kan trekke seg langsomt unna. Dyr som er i rolig bevegelse vil regelmessig stoppe og lytte etter forfølgere. Det kan være en skuddsjanse. Men jegerne må være tålmodige og ikke alltid skyte ved første mulighet. Den enkelte jeger kan gjøre mye for å få dyret til å stå stille. Bruk gjerne plystreknepet. Når hjorten hører en plystrelyd, vil den ofte stoppe opp. Utform postene slik at du kan ha flere skuddsjanser. Hvis man legger ned litt arbeid i dette tidlig på sommeren, for eksempel ved å hugge noen trær etter tillatelse fra grunneier, kan det skapes flere gode skuddmuligheter. Dyrene har ofte ganske stor fart når de beveger seg i åpent terreng. Når de kommer fram til tettere skog, vil de ofte stoppe opp et lite øyeblikk. Her kan det oppstå en skuddsjanse, men vær oppmerksom på avstanden. Anbefalt maksimal avstand på stillestående hjort er 150 menter. Det er vanskelig å bedømme såpass store avstander nøyaktig. Det er lett å undervurdere avstanden, særlig hvis storbukken står stille. Hvis du ikke har god trening fra skytebanen, bør du holde deg til kortere avstander. Skudd mot vilt i bevegelse er vanskelig og er en av de vanligste årsakene til skadeskyting av hjort. Foto: Kjell-Erik Moseid 7

8 Vi trenger bedre ettersøkshunder En god ettersøkshund er en viktig ressurs for ethvert jaktlag. For å nå målet om et forsvarlig ettersøk av såret vilt under jakt på elg, hjort og rådyr skal hund og hundefører avlegge en praktisk prøve om må bestås for at hunden skal godkjennes som ettersøkshund. I 2007 og 2008 ble det gjennomført feltforsøk i Sverige med formål å finne ut hvor flinke ettersøkshunder var til å følge spor etter GPS-merket bjørn. Resultatet fra disse forsøkene var ikke spesielt oppmuntrende. I gjennomsnitt fulgte hundene riktig spor i ca. 200 meter. Erfaringene fra de svenske forsøkene var årsaken til at Direktoratet for naturforvaltning ønsket å undersøke hvor gode de godkjente ettersøks ekvipasjene var til å spore hjortevilt. Høsten 2010 ble det foretatt et feltforsøk hvor GPS-merket elg og hjort ble sporet med godkjente ettersøkshunder. I feltundersøkelsen ble det benyttet GPS-merket elg fra Elgmerkeprosjektet i Akershus, mens hjortene var fra Hordahjortprosjektet. I alt ble det gjennomført 24 ettersøk på elg med 11 ulike elger, og 14 ettersøk på hjort med 5 ulike hjorter. Flere ettersøkshunder av ulike raser, og fra ulike godkjenningsordninger, ble plukket ut ved hjelp av Norsk Kennel Klub (NKK) og lokale kontaktpersoner. GPS-merka elg og hjort ble lokalisert for å finne dyr som stod gunstig til. En erfaren feltperson snek seg deretter innpå dyret, og støkket det på en måte som simulerte en jaktsituasjon. Feltpersonen markerte sporet for å sikre at ekvipasjen ble satt på rett spor. Etter en tidsperiode av varierende lengde ble en godkjent ettersøkshund satt på sporet. Hundeføreren fikk påvist sporet og fikk i tillegg vite fluktretningen. Norsk elghund grå på elgjakt. Foto: Kjell-Erik Moseid 8

9 Ettersøk på elg utført av Norsk elghund grå. Hundeføreren overtok deretter kontrollen, og ekvipasjen sporet i en time. Ekvipasjens bevegelser ble registrert med en håndholdt GPS, slik at en kunne finne ut i hvilken grad hunden sporet riktig elg eller hjort. Resultatene er ikke særlig oppløftende, ettersom de fleste hundene ikke klarte å følge det riktige spor dyret særlig lenge. Alle hundene sporet, men de fleste gikk på andre spor enn det dyret de skulle følge. Forsøkene viser også at det er vanskeligere å spore hjort enn elg. Hjorten er vanskeligere å komme innpå, og den oppholder seg ofte i bratt og vanskelig terreng. Når den i tillegg ofte flykter i flokk, er det åpenbart en utfordring for hund og fører å følge det rette dyret. I løpet av våren vil det foreligge en NINA rapport om denne feltundersøkelsen. Rapporten vil bli tilgjengelig på Elgjakt med Norsk elghund grå. Foto: Dag H. Karlsen Direktoratet for naturforvaltning mener at resultatene fra undersøkelsene viser at opplæring av ettersøksekvipasjer, og utdanning og oppfølging av dommere på praktiske prøver, må få større oppmerksomhet i årene som kommer. 9

10 Handlingsplan mot mink, ny giv mot en gammel synder Mink er en nordamerikansk art som opprinnelig ble innført til Norge som pelsdyr. I 1927 var den første minkfarmen i drift på Vestlandet, og rømming førte raskt til at det ble etablert ville bestander. I dag er arten etablert i hele Norge, med unntak av et lite antall øyer i god avstand fra land. Minken er et eksempel på en fremmed art som har etablert seg raskt og som har påført naturen stor skade. Mink er et mårdyr som kan bli opp til 1,6 kg og cm langt. Hannen er større enn hunnen. Minken er som oftest brun i pelsen, men rømte oppdretts individer kan variere noe i fargen. Mink er territorielle dyr, og hanner og hunner omgås oftest bare i paringstiden. Ungene fødes sent på vårparten og følger mora til utpå høsten før de danner egne revir. Et vanlig kull kan variere fra en til åtte unger. Det kan være et ganske stort antall mink på et lite område. Minken kan livnære seg på alt fra egg, fugl og små pattedyr til fisk og kreps. Den hamstrer mat. Minkens jakt på egg og fugl har blant annet hatt en negativ påvirkning på flere sårbare arter sjøfugl. Den er også en trussel mot flere andre norske arter. Mange steder er det et sterkt lokalt engasjement mot arten, og mange har i lang tid drevet jakt og fangst på mink. Mink er en av hovedårsakene til tilbakegang i hekkebestanden for flere bakkehekkende sjøfuglarter, for eksempel alke og teist. I Østersjøen har fjerning av mink fra øyer ført til at sjøfuglarter nå hekker på steder der de tidligere har vært borte. I mindre elver og bekker er mink en effektiv jeger på edelkreps, og kan trolig redusere bestanden betydelig. Det samme gjelder laksefisk i slike vassdrag. Handlingsplan mot mink Handlingsplanen mot mink skal bidra til å samordne og bedre innsatsen, slik at vi i større grad lykkes med ta vare på sårbare norske arter og naturverdier. Et viktig mål er å formidle kunnskap om hvilke tiltak som lykkes og hvilke tiltak som ikke lykkes. Det forutsetter overvåking av effekten av de ulike tiltakene. Kunnskap og tiltak knyttet til denne planen skal bidra til å målrette tiltak i leveområder for lokalt viktige arter og bestander av fisk og vilt. Erfaringene fra tiltak mot mink vil kunne brukes i arbeidet mot andre skadelige fremmede arter. Mål for handlingsplanen Dette er de viktigste målene: Fjerne eller redusere bestanden av mink i prioriterte verneområder. Fjerne eller redusere bestanden av mink i prioriterte leveområder for truede eller sårbare arter utenfor verneområder. Legge bedre til rette for at lokale initiativ lykkes i å fjerne eller redusere minkbestanden i utvalgte leveområder for truede og sårbare arter, samt arter som er viktige for høsting, annen næring og opplevelse. Gi bedre kunnskap om effekten av tiltak mot mink. Erfaringen kan brukes i arbeid mot nye fremmede skadelige arter som etablerer seg i Norge. Det viktigste virkemiddelet er å legge til rette for uttak av mink både innenfor og utenfor verne områder for sjøfugl. Lokale jakt- og fangstinteresserte vil bli oppfordret til å delta. Gir det resultater? Direktoratet for naturforvaltning vil følge nøye med på effektene av tiltakene, både når det gjelder å redusere minkbestanden, og på utviklingen for de artene som minken er en trussel mot. Antallet felt mink, og områder som blir minkfrie, skal registreres i sammen med tall på sjøfugl som hekker. Du kan lese mer om fremmede arter og handlingsplaner på 10

11 Mink. Foto: Kjell-Erik Moseid 11

12 Ny bjørnejegerprøve Siden 2005 har det vært åpnet for lisensfelling av bjørn i Norge. I jaktåret 2010/2011 var det registrerte lisensjegere i landet. Fellingskvoten for dette jaktåret var på 19 bjørner, men kun tre bjørner ble felt. I jaktåret 2009/2010 ble det felt ni bjørner under lisensfelling. Det høye fellingstallet dette året skyldtes at det kom snø relativt tidlig, slik at det ble enklere å spore. Så langt har lisensfelling på bjørn i Norge i hovedsak vært drevet som bijakt i forbindelse med elg- eller hjortejakt. For å øke antallet bjørner som felles under lisensjakta, utarbeides det nå et opplæringsprogram beregnet på jegere som ønsker å bli mer effektive bjørnejegere. Opplæringen vil også tilfredsstille kravet som Sverige har for bjørnejakt og bjørnejegere. Det utarbeides nå et nettbasert kurs som vil være tilgjengelig for alle interesserte. E-læringskurset består av elleve moduler/temaer: bakgrunn lover og forskrifter grunnprinsipper for all jakt bjørnens biologi og fysiologi bjørn og menneske spor og sportegn bjørnejakt forberedelse til å skyte mot bjørn skyting mot bjørn på jakt psykiske reaksjoner når bjørnen er skutt Lærestoffet i de forskjellige modulene/temaene presenters ved hjelp av korte videofilmer, animasjoner, bilder eller personlige kommentarer, i tillegg til innleste kommentarer som underbygger og utfyller bilde- og videobruken. Etter hver modul/tema er det et sett med spørsmål som du må besvare. Når hele programmet er gjennomgått, kan du avlegge en skriftlig elektronisk eksamen. Resultatet registreres og lagres, og du kan skrive ut ditt eget kursbevis. Skyteprøve for bjørnejegere Det vil bli innført en skyteprøve for bjørnejegere. Prøven er i stor grad basert på den svenske skyteprøven, det såkalte bjørnepasset. Forslaget det arbeides med, er at jegerne må skyte mot en bjørnefigur på 100, 40 og 20 meters avstand. På 100 meters avstand skal det skytes fire skudd på 40 sekunder på en figur som viser en bjørn fra siden, og det kreves at alle skuddene skal treffe innfor det avmerkede hjerte/lungeområdet. Treffområdet er avlangt, ca. 20 cm høyt og 25 cm langt. Jegeren skal stå når skuddene avfyres. Det er tillatt å benytte fast støtte. Det samme kravet til treff vil også gjelde på 40 meters avstand. På 20 meters avstand skal jegeren skyte mot en figur som viser fronten av en bjørn. Det kreves at jegeren avfyrer to skudd på fire sekunder. Treffområdet som er inntegnet på figurens hode, er omtrent så stort som en tennisball. Det kreves ikke at skuddene skal treffe det inntegnede området. Denne skytingen skal også foregå i stående stilling, og det gis anledning til å benytte støtte. Bjørn. Foto: Kjell-Erik Moseid Direktoratet for naturforvaltning håper lisensjegerne gjennom denne opplæringen vil tilegne seg større kunnskap og bedre ferdigheter, slik at en større andel av kvoten blir tatt ut ved lisensfelling og ikke gjennom skadefellinger i beitesesongen. 12

13 Rekordlav felling av ryper Nedgangen i antall felte ryper fortsetter. Totalt ble det felt ryper i løpet av jaktåret 2009/2010. Dette er en reduksjon på 27 prosent fra jaktåret før. Det var nedgang i alle de største rypefylkene. De siste ti årene er det årlige utbyttet redusert fra over en halv million ryper i jaktåret 1999/2000 til ryper i 2009/2010. Med unntak av Sør- Trøndelag, hvor nedgangen sist jaktår var ekstra stor, fortsatte den nedadgående trenden uforandret i de store rypefylkene. Den samme trenden ser en også på kommunenivå. Et unntak er Karlsøy i Troms, hvor til sammen ryper ble skutt i 2009/2010. Fellingstallet i denne kommunen holdt dermed samme nivå som foregående jaktår. Karlsøy var da også den kommunen hvor det ble felt flest ryper i 2009/2010. Deretter fulgte Lierne i Nord-Trøndelag og Kautokeino i Finnmark med ryper hver. En tilsvarende utvikling ser vi også i befolkningen ellers i disse to aldersgruppene, men i den øvrige befolkningen skjer ikke endringen i alderssammensetning så raskt som blant jegerne. Totalt deltok personer i jakta jaktåret 2009/2010. Av disse har jaktet småvilt, og det er nå færre som jakter småvilt enn hjortevilt. En årsak er at færre jakter rype. I alt jegere jaktet hjortevilt i 2009/2010. Dette er en økning på jegere fra jaktåret før. Med hjorteviltjakt menes jakt på artene elg, hjort, villrein eller rådyr. Mye av oppgangen skyldes at flere jaktet hjort, elg og rådyr. Selv om det er lov å felle mer hjort enn elg, er det fortsatt betydelig færre hjortejegere enn elgjegere. Antallet hjortejegere er imidlertid økende. Totalt jegere jaktet hjort i 2009/2010, mens jaktet elg. Aldersfordeling. I befolkningen og jegere. Prosentandel Prosent Kommuner med flest felte ryper. Antall felte ryper og antall jegere med utbytte. 2009/2010 Antall felte ryper Antall jegere med utbytte Jegere 2001/2002 Jegere 2009/ år Befolkningen år Befolkningen Karlsøy Lierne Guovdageaidn Antall felte ryper Jegerne blir eldre Tromsø Snåsa Røros Sirdal Oppdal Deatnu Tana Rana Alta Antall jegere med utbytte I løpet av de siste ni årene har jegernes gjennomsnittsalder økt med to år. Jegerne som jaktet i jaktåret 2009/2010, var i gjennomsnitt 45 år, mens gjennomsnittet i 2001/2002 var noe under 43 år. At gjennomsnittsalderen har økt henger sammen med at andelen jegere i gruppen under 40 år har blitt mindre, mens andelen i gruppen år har økt jegere i Jegerregisteret I alt personer sto oppført i Jegerregisteret ved utgangen av jaktåret 2009/ av dem var utenlandske statsborgere. Blant fylkene er det Akershus som topper statistikken med registrerte personer, fulgt av Sør-Trøndelag med Totalt betalte personer jegeravgift dette jaktåret, og det er 200 flere enn jaktåret før. I løpet av jaktåret 2009/2010 besto personer jegerprøven, en økning på fra jaktåret før av de som besto var kvinner. Det utgjør 20 prosent av det totale antallet. 13

14 Hund på jakt. Foto: Dag H. Karlsen Ny fellingsrekord for hjortejakta I alt hjorter ble felt i løpet av jakta høsten 2009 og vinteren 2010, en økning på dyr fra året før. For andre år på rad er hjortejakta større enn elgjakta. Av en total fellingskvote på nærmere dyr ble 74 prosent skutt. De siste årene har fellingsprosenten økt for hjort, mens den har gått noe tilbake for elg. Antall fellingstillatelser har aldri vært høyere enn i 2009, og de økte med over dyr fra året før. Antall felte hjorter per 10 km² tellende jaktareal. Kommune. 2009* Liten økning i elgjakta Det ble felt i underkant av elger under jakta høsten 2009 og vinteren Det er nesten 400 flere enn foregående jaktår. I Hedmark ble det skutt nærmere elger, det høyeste antallet siden toppåret Det var gitt tillatelse til å felle nærmere dyr totalt, en økning på nesten 500 dyr fra året før. Hedmark er det viktigste elgfylket målt både etter felte dyr og tillatt felte dyr. I alt ble det gitt tillatelse til å felle snaut elger, og knappe ble skutt under jakta. Det er det nest høyeste antallet noensinne, og en økning på litt over 50 elger fra året før. Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Felte hjorter per 10 km 2 jaktareal 0,0-0,9 1,0-4,9 5,0-9,9 10,0-19,9 20,0-14

15 Økende villreinjakt på Hardangervidda I alt ble villrein skutt under jakta høsten 2010, en økning på 350 dyr fra året før. For første gang på åtte år ble det felt flest dyr på Hardangervidda, hvor 970 ble skutt. Det er en økning på 369 dyr fra året før. Fellingsprosenten endte på 48. Etter Hardangervidda ble det felt flest villrein i Ottadalsområdet hvor det til sammen ble felt 639 dyr. Felte villrein * Antall Hele landet 1985 Hardangervidda * Bil og tog drepte 20 hjortevilt daglig Til sammen hjortevilt ble drept av bil i jaktåret 2009/2010. Det er 100 flere enn jaktåret før og det høyeste antallet som noen gang er registrert. Toget tok livet av 900 dyr. I alt ble hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2009/2010, en økning på 5 prosent fra foregående jaktår. Trafikkulykker var som vanlig den viktigste dødsårsaken. Til sammen ble hjortevilt drept av bil og 900 av tog. Av de omkomne dyrene var det litt over rådyr, elger og vel 700 hjorter. Elgen er det hjortedyret som er mest utsatt for å bli påkjørt av tog, og i alt 700 elger ble drept på denne måten. Det er 200 færre enn foregående jaktår. Rådyr, elg og hjort drept av bil eller tog. 1990/ /10* / / / / / / / /98 Hjort Elg Rådyr 1998/ / / / / / / / / / / /10* Flere rovdyr skutt og drept I alt 18 bjørner ble skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2009/2010. Det er seks flere enn jaktåret før, og det største antallet siden For gaupe, jerv og ulv var det også stor avgang. Av de 18 bjørnene ble sju skutt under skadefelling, en ble felt i nødverge og en omkom av andre årsaker. Ni bjørner av en kvote på 18 ble skutt under lisensfelling. I alt 147 gauper ble skutt eller omkom på annen måte. 117 av disse ble felt under kvotejakta. I alt ble 89 jerver skutt eller drept av andre grunner, noe som er en færre enn jaktåret før. 51 av jervene ble skutt under skadefelling. Til sammen 35 jerver av en kvote på 102 ble felt i forbindelse med lisensfelling jaktåret 2009/2010. Åtte ulver ble skutt eller drept av andre årsaker. Fire av dem ble felt under skadefelling og to under lisensfelling. Dessuten ble en drept av toget, mens en omkom av andre årsaker. Store rovdyr. Registrert avgang. 1994/ /10* / / / / / / Ulv Bjørn 2000/ / / /04 Jerv 2004/ / / /08 Gaupe 2008/ /10* 1 I tillegg ble tre hybrider av ulv og hund skutt i Østfold. 15

16 Informasjon fra Jegerregisteret Jegerregisteret er et register over personer som er kvalifisert til å drive med jakt, felling og fangst i Norge. Ved utgangen av jaktåret 2009/2010 var det ca registrerte jegere i Jegerregisteret. Av disse betalte ca jegere jegeravgiften i jaktåret 2010/2011. Jegerprøven Alle som skal drive med jakt, felling eller fangst i Norge må være registrert i Jegerregisteret. Hovedregelen er at du må bestå jegerprøven for å bli registrert. Dersom du ønsker å gjennomføre jegerprøven kan du ta kontakt med ett av de fem studieforbundene som Direktoratet for naturforvaltning har avtale med for gjennomføring av kurs, se Kandidatene som gjennomfører kurset og består eksamen blir registrert i Jegerregisteret. I 2010 var det ca kandidater som besto jegerprøven. Jegerregisteret umiddelbart. Med en gang betalingen er gjennomført kan du skrive ut en midlertidig kvittering som er gyldig i ti dager. To til fem dager etter at betalingen er gjennomført vil du motta den permanente kvitteringen i posten. Dersom du betaler jegeravgiften på kan du registrere deg som lisensjeger og kjøpe jaktkort på Internett umiddelbart etterpå. Lisensfelling Jegere som ønsker å delta i lisensfelling må registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret. Jegere som skal registrere seg som lisensjeger, må: Være fylt 18 år. Ha overholdt rapporteringsplikten i henhold til forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt, 16. Betale jegeravgiften for inneværende jaktår. Betalingen må være registrert i Jegerregisteret. Kvittering for registreringen som lisensjeger skal alltid medbringes under felling/fellingsforsøk. Det er ikke nødvendig å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i kvotejakt på gaupe. Jegeravgiftskort Alle som har betalt jegeravgiften i løpet av de tre siste jaktårene får automatisk tilsendt jegeravgiftskort i forkant av jaktåret. Forsendelsen sendes til folkeregistrert adresse. Tilsendt giro kan brukes til å betale jegeravgiften via bank. Dersom du betaler jegeravgiften via bank tar det to til fem dager før betalingen er registrert i Jegerregisteret. I denne perioden vil du ikke kunne registrere deg som lisensjeger, eller bestille jaktkort på Internett. Personer som ikke har betalt jegeravgiften i løpet av de tre siste årene får en status som passiv i Jegerregisteret. Dette fører til at de ikke får tilsendt jegeravgiftskort i forkant av jaktåret. Personer som har status som passiv i Jegerregisteret kan bestille jegeravgiftskort på Betale jegeravgiften Alle som skal drive med jakt, felling eller fangst i ett jaktår må betale jegeravgiften. Gyldig kvittert jeger avgiftskort skal alltid medbringes på jakt, felling eller fangst. På kan Jeger avgiften betales med Visa, MasterCard eller American Ekspress. Betalingen blir registrert i Ung jeger på rypejakt. Foto: Steve Halsetrønning / NN / Samfoto 16

17 Nytt og nyttig informasjon fra Direktoratet for naturforvaltning Forskriftsrevisjoner Direktoratet for naturforvaltning (DN) jobber våren 2011 med innholdet i tre forskrifter som angår jakt, felling og fangst. Disse blir sendt på høring før sommeren. Det er forskrift 1. februar 2007 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012, forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst og forskrift 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever. Disse forskriftene skal være klare til nytt jaktår 1. april Når høringsforslagene sendes ut, legges de samtidig tilgjengelig for alle på Jegerprøven og jegerprøvegebyr DN vil i 2011 jobbe med å gjøre elektronisk jegerprøveeksamen obligatorisk for kommunene fra og med 1. januar Dersom det går slik DN ønsker, vil det ikke lenger være mulig å avlegge jegerprøveeksamen på papir etter denne datoen. Forslaget sendes på høring gjennom forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Jegerprøvegebyret er i Statsbudsjettet for 2011 fastsatt til 265 kr. Utdanning av instruktører til jegerprøven I henhold til forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst 9 skal jegerprøvekurset ledes av en godkjent instruktør. DN har modernisert utdanningen for å bli instruktør i jegerprøven. Utdanningen består nå av fire deler som alle må være godkjent før man kan skrive under vilkårsskjema og motta autorisasjonsbevis fra DN. Den største forskjellen fra gammel utdanning er at brevkursene er erstattet av et e-læringsprogram og utgjør del 2 av utdanningen. Det er også fastsatt studieplaner som vil bli forskriftsfestet gjennom høring på forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Den nye utdanningen blir lettere tilgjengelig, mer moderne og lik for alle som ønsker å bli jegerprøveinstruktør. Tidligere så vi en stor grad av lokal tilpasning og stor variasjon i undervisningsopplegget. Hvis du er interessert i å bli jegerprøveinstruktør eller lese mer om den nye utdanningen, finner du informasjon på Vinterjakt. Foto: Dag H. Karlsen 17

18 Rypejakt. Foto: Dag H. Karlsen Jegeravgift Jegeravgifta som jegerne betaler går inn til det statlige Viltfondet. Viltfondet brukes til forvaltningstiltak som kommer viltet og allmennheten til gode, blant annet lokale, regionale og sentrale vilttiltak, vilt forskning, jegerregister og jegerservice. I statsbudsjettet er jegeravgiftene økt som en følge av generell prisjustering: Jegeravgift generelt 300 kr Jegeravgift elg, hjort og villrein 380 kr Tilleggsavgift for manglende rapportering 185 kr Gebyr for utsending av ekstra jegeravgiftskort 60 kr Fellingsavgift I statsbudsjettet er det foretatt en prisjustering av de maksimale satsene for fellingsavgiftene på elg, hjort og villrein. Avgiftene er nå: Fellingsavgift elg, voksen Fellingsavgift elg, kalv Fellingsavgift hjort, voksen Fellingsavgift hjort, kalv Fellingsavgift villrein, voksen Fellingsavgift villrein, kalv 485 kr 285 kr 370 kr 225 kr 265 kr 155 kr Nærmiljøsatsing DN er i gang med en nærmiljøsatsing for å styrke arbeidet med å sikre og utvikle friluftslivskvaliteter og -aktiviteter i byer og tettsteder. Prioritering av nærmiljøet er blant annet begrunnet i at 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder, og at potensialet for økt ferdsel til fots og med sykkel er størst her. Satsingen vil bli prosjektorganisert de tre første årene, men planlegges over minst ti år etter at prosjektet er organisert. Jakt og fangst har lange tradisjoner og er en viktig del av det norske friluftslivet. DN vil derfor forsøke å finne aktiviteter innenfor jakt og fangst som er forenlig med annen utøvelse av friluftsliv i nærmiljøet. Det er ikke foretatt noen eksakt definisjon av begrepet nærmiljø gjennom DN sin nærmiljøsatsing, men den rettes mot områder som enkelt kan nås til fots eller med sykkel. 18

19 DN-håndbok oversikt : Skitt jakt. Jaktåret 2011/ : Skitt jakt. Jaktåret 2010/ Veileder : Overvåking av miljøtilstand i vann Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften Veileder : Klassifisering av økologisk tilstand i vann Økologisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver iht vannforskriften 2008 Veileder : Forvaltningsplaner for vann- Veileder for planprogram, vesentlige spørsmål og forvaltningsplaner for vann iht vannforskriften Veileder : Miljøtiltak i vann - Arbeidet med miljøtiltak for vann iht vannforskriften Veileder 2008: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Veileder april 2008, forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, med kommentarer 2008: Håndbok om brukerundersøkelser i naturområder 17 - (2001) Revidert 2008 Områdevern og forvaltning 2007 Veileder : Karakterisering av elver, innsjøer, kystvann og grunnvann Metodikk for karakterisering av vannforekomster iht vannforskriften utgave (oppdatert 2007) Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold Revidert 2007 Kartlegging av marint biologisk mangfold : Ny utgave Naturforvaltning i kommunene 2006: Bruk av kalkdoserarar ved vassdragskalking : Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv utgave Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold : Kartlegging av ferdselshindre i strandsonen : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder : Marka - Planlegging av by- og tettstedsnære naturområder Grønn by..arealplanlegging og grønnstruktur : Slipp fisken fram. Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner : Kartlegging av strandsonen : Juss i strandsonen : Kartlegging av marint biologisk mangfold : Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven : Områdevern og forvaltning : Friluftslivsområder Offentlig sikring og forvaltning

20 KONTAKTINFO Direktoratet for naturforvaltning. Besøksadresse: Tungasletta 2. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, tlf: , faks: , e-post: Direktoratet for naturforvaltning har sentrale, nasjonale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur. Det innebærer å bevare naturmangfoldet og l egge til rette for friluftsliv og bruk av naturens ressurser. Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende etat, underlagt Miljøverndepartementet. Vi har myndighet til å forvalte naturressurser, gjennom ulike lover og forskrifter som Stortinget har vedtatt. Ut over lovbestemte oppgaver har vi også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljø problemer. Direktoratet for naturfor valtning samarbeider med andre myndigheter og gir råd og informasjon til befolkningen.