Høringsuttalelse - forslag til endringer i Viltloven og Rovviltforskriften - nødverge, bruk av åte.

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: B08266/ Deres dato: Deres ref: /SPA Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - forslag til endringer i Viltloven og Rovviltforskriften - nødverge, bruk av åte. Vi viser til Departementets høringsskriv datert 26. juni i år. Norges Skogeierforbund er opptatt av at den vanskelige rovdyrforvaltningen må gjennomføres uten unødvendige konflikter og motsetninger mellom aktørene. Den er vanskelig nok som den er. Derfor må det legges stor vekt på at den politikken som gjennomføres har aksept hos de som er mest berørt. Dette også om de måtte være uenig i de vedtatte målene for rovviltforvaltningen. Et av de viktigste elementene i den nye rovviltpolitikken er nettopp ambisjonen om å redusere konfliktnivået i områder med rovvilt, og å bygge tillit. Ved behandlingen av den nye rovviltmeldingen i 2004 presiserte Energi- og miljøkomiteen derfor: Komiteen mener livskvalitet og bosetning og næringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved forvaltningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter komiteens syn gjennomføres på en måte som skaper tillit mellom lokalbefolkningen og regionale og sentrale myndigheter. I den sittende regjeringens tiltredelseserklæring fra Soria Moria heter det: at nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Først tre år senere fremmer Miljøverndepartementet sine høringsforslag på dette området. Forslag som etter Skogeierforbundets syn langt fra følger opp disse intensjonene. 1. Nødvergebestemmelsen Begrepet nødverge Miljøverndepartementet foreslår et nytt tredje ledd til 11 i Viltloven,(samt noen andre innskrenkninger i samme paragraf): Jerv og gaupe kan felles av eier, eller noen som opptrer på eierens vegne, for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på bufe eller tamrein når det er sannsynelighets- Roald Amundsens gate 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika nsf@skog.no OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND overvekt for at angrep vil finne sted og det ikke er mulig å avverge faren på annen rimelig måte. Bjørn kan felles på samme vilkår, dersom det nasjonale/regionale bestandsmålet for bjørn er nådd. Dette foreslås fulgt opp med en tilføyelse i Rovdyrforskriften, som det høres på i samme anledning: 13a. Felling av vilt til forsvar av bufe og tamrein For felling av vilt til forsvar av bufe og tamrein gjelder viltloven 11. I tillegg kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle rovdyr som befinner seg i innhegnet område når det er sannsynlighetsovervekt for at rovdyret der vil angripe produksjonsdyr i landbruket eller hund. Det er et vilkår at innhegningen tilfredsstiller kravene til rovdyrsikre gjerder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Miljøverndepartementet kan bestemme at fellingsadgangen etter dette ledd ikke skal gjelde for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Direktoratet for naturforvaltning skal kunngjøre hvorvidt det nasjonale, ev. regionale bestandsmålet for bjørn er nådd, jf. viltloven 11 tredje ledd. Ved vurderingen av om vilkårene for felling av bjørn etter 11 tredje ledd er oppfylt, skal Direktoratets kunngjøring legges til grunn. Nødverge er aldri ment å være en del av den aktive bestandsforvaltningen av store rovdyr. Felling i nødverge er og blir en akutt og ekstraordinær hendelse, uten den mulighet for planlegging eller systematikk som kjennetegner forebyggende tiltak. Men det er nødvendig å opprettholde og hegne om den muligheten for næringsutøvere til å kunne handle ut fra dyreetiske hensyn i akuttsituasjoner. I kjølvannet av dyrevelferdsmeldingen og innføringen av småfeforskriften er dyreeiers ansvar for egne dyr tydeliggjort. Nødvergebestemmelsen eksisterer fordi den skal ivareta dyreeiers plikt og rett til å hindre akutte skader, samt eventuelt å forsvare seg selv i svært spesielle situasjoner. Uten en forsvarlig nødvergebestemmelse blir dyreeiers plikter etter smådyrforskriften illusorisk. For det første må lovbestemmelsen gjøres uavhengig av øyeblikkets bestandssituasjon for den enkelte rovdyrart. Verken regionalt eller nasjonalt bestandsmål kan være noe kriterium for når nødvergebestemmelsen gjelder. Vi har i dag en nødverge- og en nødrettsbestemmelse i Straffeloven. En nødvergebestemmelse som spesifikt rettes seg mot rovdyr hører naturlig hjemme i Viltloven. Med en fremtidig Naturforvaltningslov (som departementet skriver om i høringsskrivet) er det fortsatt rett at denne aktuelle nødvergebestemmelsen forblir lovfestet i Viltloven. Begrepet sannsynlighetsovervekt er skrevet av jurister for jurister. Det er ikke klargjørende for den enkelte næringsutøver der og da. Her må man finne frem til et enklere og klarere ordvalg.

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND Innhegnet område Etter departementets syn er bestemmelsene om felling av rovdyr i hegn av en slik art at de kan fastsettes i forskrift. På denne bakgrunn foreslår departementet følgende endring i viltloven 11: Fjerde ledd skal lyde: [Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når bestandsmålet for bjørn skal anses nådd.]kongen kan også gi forskrift om adgang til felling av rovdyr i rovdyrsikkert hegn, til forsvar av produksjonsdyr eller hund, selv om vilkårene etter annet ledd ikke er oppfylt. I Rovviltforskriften foreslås det inntatt en ny paragraf ( 13 a), jf. punkt Første og annet ledd skal lyde: For felling av vilt til forsvar av bufe og tamrein gjelder viltloven 11. I tillegg kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle rovdyr som befinner seg i innhegnet område når det er sannsynlighetsovervekt for at rovdyret der vil angripe produksjonsdyr i landbruket eller hund. Det er et vilkår at innhegningen tilfredsstiller kravene til rovdyrsikre gjerder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Miljøverndepartementet kan bestemme at fellingsadgangen etter dette ledd ikke skal gjelde for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Vi er tilfreds med at man foreslår en endring i Rovviltforskriften slik at det blir generell adgang til å felle rovvilt som befinner seg innenfor innhegning for produksjonsdyr i landbruket. Dette begrepet gjør at ordningen også vil omfatte oppdrettsvilt (dåhjort og hjort). Her er gjerdekravene etter oppdrettsforskriften slik at de går langt ut over DNs krav til rovdyrsikre gjerder. Om gjerdekravet vil vi få hevde at det som beskrives som en standard for rovdyrsikre gjerder ikke er noen standard etter de definisjoner som brukes av Norsk Standard. Dessuten har DN endret kravene litt hvert år. Skal man si noe her så må det være at gjerdene er bygget og vedlikeholdt slik det ble krevet/forutsatt fra landbruks- og miljømyndighetene på det tidspunkt gjerdet ble bygget. Hund Departementet fremmer forslag om at nødvergebestemmelsen ikke skal gjelde for hund. Departementet mener at det ligger til rette for en betydelig risiko for misbruk av en slik bestemmelse. Man trekker frem at løs på drevet halsende hund kan benyttes som åte for ulovlig jakt på ulv og at dette kan være en særdeles effektiv jaktform på ulv. Vi er sterkt uenig i denne beskrivelsen og stiller oss uforstående til at dette vil bli gjort av den norske jeger. En slik argumentasjon virker på oss helt urimelig og urealistisk. Det legges ned mye arbeid i trening og utvikling av jakthunder som i de aller fleste tilfellene også er familiehunder. Eierne vil ikke utsette hundene sine for en slik risiko. Like alvorlig er det at departementet ikke baserer sin betenkning på den kunnskap som faktisk er tilgjengelig. Vi sikter her til de tre rapportene: Hur många vargar skulle skjutas

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND i samband med angrepp på hund efter en förändring av Jaktförordningen 28 i Sverige och Jaktlovens 11 i Norge?, Jakthundar i vargrevir. og Rovdjur och hundar. Alle er skrevet av Viltskadecenter i Sverige, en organisasjon norske miljømyndigheter har nært samarbeid med, og som de ofte henviser til. I denne sammenheng har Miljøverndepartementet nettopp unngått å henvise til den fagrapporten som viser at innføring av nødvergerett også for angrep på hunder slett ikke skulle ha den konsekvens som DN og departementet frykter. Dette er ikke med på å styrke tilliten til myndighetene i rovviltforvaltningen. Når departementet henviser til at ulvetelefonen gjør det mulig for jegere å reduserer risikoen for at hunder skal bli revet av ulv, så ble det nettopp opplyst på nettet at den ikke vil være i drift i det minste dette året. For å kunne ha inngangsopplysninger til bruk for ulvetelefonen har man helt og holdent vært prisgitt tilfeldige interesser i et forskningsprosjekt drevet av NINA. Dette er ikke en del av rovviltforvaltningen, og offentlige myndigheter har ingen styringsmulighet eller instruksjonsmyndighet for at denne typen opplysninger er tilgjengelige for en ulvetelefon eller et annet tilsvarende varslingssystem. Den første av de tre rapportene som er nevnt ovenfor viser at det teoretisk bare vil kunne bli felt ulv i nødvergesammenheng i et omfang som tilsvarer 2-3 % av den årlige dødeligheten. Sverige har for en tid siden endret sine nødvergebestemmelser etter Jaktförordningens 28. Til vårt kjennskap uten at det har medført noen trussel mot ulvebestanden, men derimot med en betydelig positiv psykologisk effekt hos hundeeiere. Konklusjon omkring Viltlovens 11 Norges Skogeierforbund mener at Viltlovens 11 skal regulere nødverge og ikke bestandsforvaltning av store rovdyr. Skogeierforbundet foreslår derfor: Lovens andre ledd må gis følgende ordlyd: På samme måte kan eieren eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt under fare for angrep på bufe (her kan det stå husdyr), tamrein og under direkte angrep på hund. Tredje og femte ledd i departementets forslag strykes. Forslaget til nytt fjerde ledd, annen setning i forslaget beholdes som nytt tredje ledd. Siste ledd i nåværende paragraf beholdes. 2. Bruk av åte Gjennom Viltlovens 26 ønsker man en åpning for en generell fullmakt til å regulere gjennom forskrift om adgang til å legge ut åte i forbindelse med jakt, fangst og felling av vilt eller for andre særlige formål, herunder utlegging av åte for å lokke til seg vilt når dette kan skade viltet eller naturmiljøet.

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND Et slikt forslag kan lett skape alvorlige problemer i forhold til dagens praksis når åte benyttes til jakt på rev og i ulike typer feller. Departementet nevner også, i litt uklare vendinger, problemer omkring vinterforing av hjortevilt. I det hele antydes det en del problemområder og avgrensningsproblemer knyttet til en slik lovbestemmelse, uten at det gjennomføres en tilfredsstillende belysning av hvordan departementet tenker seg lovhjemmelen brukt på disse områdene, og hvilke konsekvenser det vil ha for viktige jaktformer og ønskede viltstelltiltak. Når det i en løsrevet setning i høringsskrivet står at ved bruk av kråkefeller kan det også oppstå uønskede negative effekter, særlig for rovfuglarter så er det igjen et eksempel på at myndighetene er med å sår mistillit i rovdyrforvaltningen. Det er kjent at hønsehauk fra tid til annen går i kråkefeller, men det er jo bare å slippe de ut igjen uten at vi kan se at det har noen negative effekter for rovfuglene. Bruk av åte og foring av vilt er allerede godt regulert, både gjennom Viltlovens 46, forskriften om animalske biprodukter av 27. oktober 2007 og Forurensningsloven og Kommunehelseloven. Om det er et reelt behov for en regulering av utleggelse av åte til store rovdyr, både i forhold til rovdyr turisme, trening av hunder og til jaktformål virker for oss uklart. Ut over den svenske rapporten om åtejakt på bjørn som er nevnt i høringsskrivet vil vi vise til samme forfatters rapport fra 2006: Female brown bear Ursus arctos use of an antropogenic food source: A study from south-central Sweden. MSc thesis, University College London. Slik vi leser de to arbeidene gir de ikke grunnlag for de reguleringsforslag departementet kommer med når det gjelder utlegging av åte. Åtejakt på bjørn kan være med på å gi en sikrere felling, både med tanke på skadeskyting og rettet avskytning. Utlegging av åte er en viktig forutsetning for jervejakten vinterstid. Norges Skogeierforbund kan etter dette ikke gi sin tilslutning til forslaget som fremmes om en utvidet hjemmel til å forby utlegging av åte. Dette saksområdet egner seg bedre og mer effektivt til å løses gjennom informasjon og rettledning, enn ved lovforbud.