Tertialrapport - sykefravær og arbeidsmiljø. 1. tertial 2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tertialrapport - sykefravær og arbeidsmiljø. 1. tertial 2009"

Transkript

1 Tertialrapport - sykefravær og arbeidsmiljø. 1. tertial 2009 Tallene for sykefravær i denne rapporten bygger på innmeldt fravær i Grimstad kommune 1.tertial På grunn av omlegging av personal- og lønnssystem er det kun tilgjengelige tall til og med januar Grimstad kommune har siden 1.september 2006 gjennomført et nærværsprosjekt som koordinerte og støttet opp om sektorenes ulike tiltak og arbeid med sykefravær innenfor tre hovedområder: Styring, Ledelse og Rutiner/IA. Dette økte fokuset på arbeid for å redusere sykefraværet i Grimstad kommune, og vi opplevde en gjennomgående nedgang i fraværet frem til Prosjektet ble avsluttet Viser for øvrig til K-sak 46/09 hvor det skisseres hvorledes det videre arbeidet med fraværet skal gjennomføres Januar Februar Mars April Totalt Figur 1: Totalt sykefravær pr mnd 1. tertial Totalt sykefravær i Grimstad kommune i 1. tertial har de siste årene vært jevnt økende. Figur 1, viser totalt sykefravær i Grimstad kommune fordelt pr mnd i 1. tertial i de 3 siste årene. Vi ser av tallene at vi har hatt en jevn økning i fraværstallene i 1 tertial fra og med Januar 2007 hadde vi et totalt fravær på 8,64% mot 10,1% i 2009 Unntak er en nedgang i februar måned i 2007 til Denne økningen er en trend som vi også finner i andre virksomheter, jfr. Fraværstall fra NAV. Ved å se på kjønnsfordelingen i Figur 2. ser vi at det er blant 12 kvinnene vi finner økningen. 10 Tallene har gått fra 9,91% i 2007 til 8 Kvinner 11,12% i 2009 hos kvinnene, mens 6 Menn fravær til hos menn har holdt seg Totalt 4 stabilt på i overkant av 7% Tertial Tertial Tertial 2009 Figur 2. Totalt sykefravær fordel på kjønn 1. tertial (tall kun pr ) De kvinnedominerte yrkene finner vi hovedsakelig innen helse- og sosial og oppvekst og undervisning. Sektor H&S 10,63 7,88 9,91 K&O 6,90 8,2 7,83 Tekn 4,53 3,68 7,88 Støtte 8,05 7,9 8,71 Tabell 1. Totalt sykefravær fordelt på for ekstraordinære tiltak, vurderes fortløpende. Tabellen til venstre viser at alle sektorene totalt sett har hatt en økning i fraværet i 2008 sammenlignet med 2007, bortsett fra kultur og oppvekst som har hatt en liten nedgang. Sykefraværet følges videre opp på et mer detaljert nivå innen hver tjenesteenhet, og spesielle tiltak og/eller behov

2

3 GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 1 av 5 Revidert VEDLEGG TIL TERTIAL RAPPORT NR PÅGÅENDE BYGNINGSTEKNISKE PROSJEKTER 1 SAMMENDRAG. Etter forrige tertialrapport, har det vært jobbet med følgende prosjekter: Levermyr stadion garderobeanlegg. Landvik bo- og omsorgsenter alternativ tomt. Grimstad ungdomsskole utførelsesfase. Nytt bibliotek prosjektering. Eide barnehage - utførelsesfase. Grimstad barnehage endret planlegging. Berge Gård Senter - utførelsesfase. Fagskolen oppstart planlegging. 2 NYE PROSJEKTER SOM IGANGSETTES. 2.1 Levermyr stadion tribune/garderobeanlegg Prosjektet er overtatt fra kommunalteknisk. Anbudsrunde m/forhandlinger ferdig, kontrakt inngås dersom ingen klager innen gitt frist. Økonomisk Belastning Ramme gitt i Merknad: ramme Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: Tilskudd fra Ugland Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: Mai/juni -09 Febr Økt skolekapasitet Fevik (69071). Romprogram og anbudsgrunnlag rådgivere klart, avventer behandling i kommunestyret. Økonomisk ramme Belastning Ramme gitt i Merknad:

4 GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 2 av 5 Revidert Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: 3 RAPPORTER VEDRØRENDE DET ENKELTE PROSJEKT. 3.1 Landvik bo- og omsorgssenter ( ) Fremdriften i prosjektet beror på eventuelt valg av alternativ tomt. Rådmannen har orientert Plan- og økonomiutvalget (september 2008), omkring mulighetene for en eventuell plassering på den eksisterende grusbanen, mot at et det etableres en erstatningsbane. Alternativene er pt uavklart. Ved ny tomt må det påregnes fullstendig og ny prosjektering. Økonomisk Belastning Ramme gitt i Merknad: ramme 24,5 mill KS ,0 mill KS Økt ramme i budsjettbeh. 59,5 mill Kr KS Økt ramme i budsjettbeh. Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Antatt tilskudd Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: 3.2 Grimstad ungdomsskole (69011) Arbeidene er overtatt. Rehabiliteringen har vært mer krevende enn forutsatt, som følge av uforutsette kostnader i de enkelte fagområdene. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: 80.6 mill KS mill KS Økt ramme i budsjettbeh mill Kr KS Økt ramme i budsjettbeh.

5 GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 3 av 5 Revidert mill Kr KS Økt ramme til inventar og utstyr Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: Overtatt okt Nytt bibliotek (69042) Nye rammer for biblioteket er vedtatt i KS og KS Opprinnelige planer var relatert til designkonkurranse i LPO arkitektur og design AS vant arkitektoppdraget. Detaljprosjektering og utarbeidelse anbudsgrunnlag pågår, anbudsutsendelse utførende er juni. Forventet byggestart er november i år, men er avhengig av at ny bussterminal, busstipp og taxi er etablert. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: mill KS mill Kr KS Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: Ringledning redudant løsning til Frivolltun Bo- og omsorgssenter (69029) Ferdigstilt og under utprøving. Agder energi nett AS har i tillegg montert fjernstyringsløsning. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: , ,- Kr KS KS Punkt 5L 3.5 Utvidelse av Eide barnehage (69058) Arbeidet er tilnærmet ferdigstilt. Overlevering forventes.1 juni, Forventet et lite overforbruk, endelig oversikt vil ikke foreligge før bygget er overlevert byggherren. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: 4.5 mill KS mill Kr KS

6 GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 4 av 5 Revidert Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: Mai 2008 Juni Utvidelse av Grimstad barnehage (69059) Videre arbeider med utvidelsen av barnehagen er stilt i bero. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: 5.0 mill 3.0 mill Kr KS KS Ny ramme 3 mill, av en totalramme på 12 mill for Grimstad og Eide barnehage Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad: 3.7 Berge Gård Senter pålegg fra Arbeidstilsynet (69057) Tilbygget ble overtatt og ferdigstilt i desember Div. utvendige arbeider, samt div. ventilasjons / varmearbeider er under utførelse, sommertid 09. Dette grunnet dårlig grunnforhold, og at ventilasjons /varmeanlegg kan stenges ned etter vintersesong. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: 5.0 mill KS mill Kr KS Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK 3.8 Landvik skole utvidelse ett trinn (69067) Bygging pågår etter planlagt fremdriftsplan. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: mill Kr KS mill Kr KS Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad:

7 GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 5 av 5 Revidert GK 3.9 Fagskolen (69068) Kulturskolens lokaler. Arbeider er under utførelse innvendig, og anbud for utvendig fasadearbeider er utsendt. Utvendige arbeider forventes å bli igangsatt juni 09, når valgt entreprenør. Økonomisk Belastning Ramme gitt i: Merknad: ramme: 7.89 mill Kr KS Finansiering Lånemidler Tilskudd Merknad: GK Fremdrift Oppstart Antatt ferdig Merknad:

8 VEDLEGG RAPPORTERING AV FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning for Grimstad kommune er utarbeidet iht Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, og senest vedtatt av kommunestyret 8.desember 2003 i k-sak 110/03. Kommunestyret er ansvarlig for kommunens finansforvaltning og skal, dersom ikke annet er bestemt, motta rapport hvert tertial. Reglementet vil bli revidert så snart ny finansforskrift foreligger i Ekstern kontroll av rutiner og forvaltning, samt årlig gjennomgang av finansreglementet, foretas av den kommunale revisjon eller uavhengig instans. Plassering av ledig likviditet Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål: Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser. Ha lav finansiell risiko. Søke å oppnå høyest mulig avkastning, samtidig som risiko knyttet til dette skal være definert og begrenset. Plasseringsalternativ Innskudd i bank Andeler i verdipapirfond Rammer Inntil 100% av ledig likviditet Inntil 75% av ledig likviditet Vi definerer plassering av kortsiktig ledig likviditet til å omfatte et avgrenset beløp som plasseres på annen konto enn vår konsernkonto i Sparebanken Sør for å oppnå høyere avkastning. At vår likviditet står på konsernkonto til avtalt avkastning, jfr. bankavtale, vil derfor ikke bli omtalt som plassering. Grimstad kommune har plassert 20 millioner til fast rente i perioden 24/6-08 til 24/3-09. Denne fast renteplasseringen er blitt forlenget til 24/9-09. Nesten all vår driftslikviditet står på konsernkonto i Sparebanken Sør til avtalt avkastning; NIBOR 1 mnd - 0,05 %. Gjeldsporteføljen Formålet med forvaltningen av gjeldsporteføljen og øvrig finansavtaler er, innenfor ønsket risikonivå, å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser. Strategien for forvaltning av kommunens gjeldsportefølje er uttrykt gjennom en prosentvis fordeling av lånene mellom ulike klasser, med tilhørende rammer for avvik: Porteføljeelementer Strategi Maks Min Lån i NOK 100% Flytende rente eller NIBOR (6 mndr) 40% 60 % 25 % Fastrente fra 0,5 år inntil 5 år 40% 50 % 25 % Fastrente ut over 5 år 20% 30 % 0 % Utstedelse av egne sertifikatlån Ja Tillatt Utstedelse av egne obligasjonslån - Tillatt Nedbetalingsprofil på låneportefølje - Tillatt F.R.A Nei Tillatt Renteswap Ja Tillatt Renteopsjoner Nei Tillatt Futures Nei Tillatt Grimstad kommune 1. tertial 2009 Finansforvaltning

9 Rente Kostnad Långiver Låntaker Flytende < 6 mndr Fast 6mnd >=5år Fast > 5 år Nominell Varighet Videreutlån: Husbank startlån ,60 % Husbank startlån ,40 % p.t. Komm.bank startlån ,96 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t Sparebanken Sør Havn p.t. Skagerakfisk Havn Kommunalbanken Havn ,50 % Kommunekreditt Havn ,90 % p.t. Kommunalbanken Havn ,96 % p.t. Kommunalbanken Havn ,96 % p.t. SUM Långiver Rente Kostnad Flytende < 6 mndr Fast 6mnd >=5år Fast > 5 år Nominell Varig- Het Renteendring Egne lån: +/- 1% Nordea obligasjonslån ,30 % Komm.banken sertifikat ,43 % Kommunalbanken ,96 % p.t Kommunalbanken ,96 % p.t Kommunalbanken ,96 % p.t Kommunalbanken ,96 % p.t Kommunalbanken ,96 % Kommunekreditt ,90 % p.t Kommunekreditt ,90 % p.t Kommunekreditt ,90 % p.t Kommunekreditt ,90 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t Husbanken ,40 % p.t SUM SUM HAVN OG GK Fordeling 45,82 % 32,68 % 21,49 % Gjeldsportefølje u/videreutlån: Total gjeldsportefølje: Gjeldsavdragsfond: Flytende < Fast 6mnd Fast > 5 år 6 mndr >=5år Fordeling i % 45,82 % 32,68 % 21,49 % Mandat i % 60/25 50/25 30/0 Strategi i % Grimstad kommune holder seg innenfor mandatet gitt av kommunestyret gjennom reglement for finansforvaltning. På sikt bør en øke andelen av lån i fastrente opp mot maksandel. Dette for å skape mest mulig forutsigbarhet for driften, og unngå store svingninger i renteutgiftene. Grimstad kommune 1. tertial 2009 Finansforvaltning

10 Forvaltning av langsiktige aktiva Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål, skal fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig. Kommunen har som formål å forvalte de langsiktige finansielle aktiva på en slik måte at en kan få årlig tilskudd til driften av kommunen. Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Opprettholde formuesverdien knyttet til langsiktig investert kapital. Ha mulighet til å realisere inntil 4,5% av årlig avkastning fra langsiktig investerte midler. Benytte deler av årlig avkastning fra langsiktig investerte midler som buffer for fremtidig eventuell lav avkastning. Søke å oppnå avkastning på langsiktige investerte midler som gjennomsnitt er høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Investeringsstrategi følger av tabellen under: Aktivaklasse Mål Max Min Referanseindex Obligasjoner 80% 90% 70% Norge 70% 80% 60% Norsk statsindeks med durasjon lik 3 Utland 30% 40% 20% Global statsindeks med durasjon lik 5 Pengemarked 20% 30% 10% Norsk statsindeks med durasjon lik 0,5 Norge 100% Plasseringsalternativ Markedsverdi Avkastning Kroner Rente (p.a.) Periode Mandat (max/min) Bundne bankinnskudd: Særvilkår 6 mnd DnB Obligasjoner: 90/70 Nordea Aksjer (finansielle hensyn): Pålydende Avkastning Rente Periode Agder Energi AS Aksjer (andre Hensyn: Pålydende Periode 0/0 Biblioteksentralen Filmparken AS Durapart AS AA Næringsselskap Lillesand Produkter Birke-Varde Industrier Arendal Kunstisbane AS Aust-Agder kompetansefond Sørlandets tekn.senter AS Fjæreheia Drift AS Agder Teater Sum aksjer Sum portefølje u/aksjer Sum totalt Grimstad kommune 1. tertial 2009 Finansforvaltning

11 I markedsverdi utgjør pengemarkedsfond 39,93% av samlede plasseringer (eksl. aksjer), mens vedtatt strategi har et måltall på 20%. Fordelingen obligasjoner/pengemarked har vært relativ jevn de senere år og er historisk betinget. I juni 2008 ble det plassert 20 millioner i DnB Nor til fast innskuddsrente. Dette innskuddet var bundet i 9 mnd, og ble ved utgangen av mars forlenget med 6 mnd. Grimstad kommune 1. tertial 2009 Finansforvaltning

12 Årsbudsjett 1. Tertial Konto Kontotekst Årsbudsjett (1000) Regnskap (1000) Budsjett (1000) Avvik (1000) Prosent (1) 1 Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Rådmann Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Offentlig servicesenter Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Plan og Utviklingsavdelingen Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Organisasjonsavdelingen Felles administrative tjenester Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Fellesområde Helse- og Sosialsektoren Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Sosial- og barnevernstjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Boveiledertjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Kjøkkentjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Helsetjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Hjemmetjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Feviktun Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Frivolltun Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Landvik Aldershjem Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Bestillerheten

13 Årsbudsjett 1. Tertial Konto Kontotekst Årsbudsjett (1000) Regnskap (1000) Budsjett (1000) Avvik (1000) Prosent (1) 1 Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter ISF (Innsatsstyrt finansiering ) Helse og sosialsektoren Sum Totale utgifter Kirke og trossamfunn Kirke Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Fellesområde Kultur og Oppvekstsektoren Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Barnehagetjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Fevik skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Eide Oppvekstsenter Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Jappa skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Frivoll skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Landvik skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Holviga skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Fjære Skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Grimstad Ungdomsskole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Langemyr skole Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Veilednings- og Utviklingstjenesten

14 Årsbudsjett 1. Tertial Konto Kontotekst Årsbudsjett (1000) Regnskap (1000) Budsjett (1000) Avvik (1000) Prosent (1) 1 Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Kvalifiseringstjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Bibliotek Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Kulturtjenesten Kultur og oppvekst Sum Totale utgifter Fellesområde Teknisk sektor Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Forvaltningstjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Brann- og feiertjenesten Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Kommunaltekniske tjenester Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Bygg- og eiendomstjenesten Teknisk sektor Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Fellesområder Fellesområde Sum Totale utgifter Sum Totale inntekter Finans Finans Sum nto. Kommune (eksl. VARF, Havn og særregnskap)

15 Likviditetsutvikling Desember April Mai Juni Juli August September Oktober November Mars Februar Januar Mill. kroner

16 Årsbudsjett 1. Tertial Konto Kontotekst Årsbudsjett (1000) Regnskap (1000) Budsjett (1000) Avvik (1000) Prosent (1) 0 Lønn Varer/tjenester i komm.tj.prod Anskaff./vedlikeh./utvikl. av driftsm Kjøp av tjen. som erstatt.komm.egenpr Overføringsutg. u/krav til motyt Finans-/Finansierings-utgifter Sum totale utgifter Salgsinntekter Refusjoner m/krav til motyt Overføringsinnt. u/krav til motyt Finans-/Finansierings-inntekter Sum totale inntekter Sum nto. kommune (eksl. VARF, Havn og særregnskap)

17 Likviditetsutvikling Januar Februar Mars April Mai 211 Juni 159 Juli 84 August 144 September 123 Oktober 64 November 88 Desember 241

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 Energi- og klimaplan Grimstad 2009 Utkast: 26.mai 2009

40 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Forord Utarbeides av kommunen 2

41 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Sammendrag For å sette energi- og klimautfordringer på dagsorden, har Grimstad kommune utarbeidet en energi- og klimaplan med økonomisk støtte fra Enova SF. Deler av dette arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Energi- og klimaplanen gir først status for kommunen som virksomhet og som samfunn, og prognose frem til 2020, for stasjonært og mobilt energiforbruk og klimagassutslipp. Basert på dette er det utarbeidet en visjon, målsettinger, strategier og tiltak relatert til energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslipp. Grimstad er en kommune i vekst, med universitet og et rikt næringsliv, både innen industri, skips- og oljerelatert virksomhet, næringsmiddelproduksjon, byggevareproduksjon, grønnsaksproduksjon, veksthusnæring og planteskoleproduksjon. Grimstad profilerer seg som sykkelby, og vil legge ressurser i å videreutvikle sykkelveinettet. Diagrammene under viser fordelingen på brukergrupper/aktivitet for energiforbruk og klimagassutslipp i Grimstad kommune for Like mye energi forbrukes i husholdningene som til mobil forbrenning. Ca 70 % av klimagassutslippene kommer fra kategorien mobil forbrenning, for det meste fra persontrafikk og tungtransport. Beregninger viser at nærmere 1/3 av de totale klimagassutslippene i kommunen kommer fra trafikken på E18. 3

42 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Grimstad har følgende visjon for sitt energi- og klimaarbeid: Grimstad kommune skal: som kommunal virksomhet være en klimanøytral kommune innen som samfunnsutvikler bidra til klimanøytral befolkningsvekst. Målsettingene for kommunen som samfunnsutvikler er å: Redusere klimagassutslipp med 20 % i forhold til 1991-nivå Øke fornybar varmeproduksjon med 10 GWh Energieffektivisere bygg med 20 % Drive holdningsskapende arbeid Målsettingene for den kommunale virksomheten er å: Redusere klimagassutslippene med % i forhold til 1991-nivå Øke fornybar varmeproduksjon med 3 GWh Energieffektivisere bygg med 6 % Drive holdningsskapende arbeid Det er utarbeidet strategier for å nå disse målene, og flere konkrete tiltak for hver målsetting. Rådmannen i kommunen er ansvarlig for å utarbeide et energi- og klimaprogram basert på målsettinger og tiltak som er beskrevet i planen. Programmet skal utarbeides årlig og arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av energi- og klimaplanen: Stasjonært energistatus for kommunen som geografisk område Mobilt energistatus og klimagasstatus for kommunen som geografisk område Energiregnskap for kommunal virksomhet Klimagassregnskap for kommunal virksomhet 4

43 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Innholdsfortegnelse 1 PLANPROSESSEN OG PLANENS OPPBYGNING DAGENS ENERGI- OG KLIMASITUASJON I GRIMSTAD KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET ENERGI- OG KLIMAUTVIKLINGEN FREM MOT ENERGI- OG KLIMAUTVIKLING FREM MOT 2020 FOR KOMMUNEN Stasjonært og mobilt energiforbruk frem mot Direkte klimagassutslipp frem mot VISJON MÅLSETTINGER OG STRATEGIER KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Målsettinger Strategier KOMMUNAL VIRKSOMHET Målsettinger Strategier TILTAKSPLAN TILTAK - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TILTAK - KOMMUNAL VIRKSOMHET HANDLINGSDEL OG OPPFØLGING VEDLEGG VEDLEGG 1 GENERELT OM KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER VEDLEGG 2 ENERGIFORBRUK I KOMMUNAL BYGNINGSMASSE VEDLEGG 3 KARTLEGGING AV VEKSTHUSNÆRINGEN I GRIMSTAD KOMMUNE VEDLEGG 4: STASJONÆRT ENERGIFORBRUK STATISTIKK OG BAKGRUNN FOR UTVIKLINGEN FREM MOT VEDLEGG 5 MOBILT ENERGIFORBRUK STATISTIKK OG BAKGRUNN FOR UTVIKLINGEN FREM MOT VEDLEGG 6: DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP STATISTIKK OG BAKGRUNN FOR UTVIKLINGEN FREM MOT

44 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Planprosessen og planens oppbygning Temperaturen på jorden har de siste tiårene steget, og det er stor enighet blant forskere at dette skyldes menneskeskapte klimagassutslipp, hvor en vesentlig del skyldes forbrenning av fossile brensler. Nasjonalt har Norge i følge Kyotoprotokollen forpliktet seg til å holde de direkte klimagassutslippene fra landet på inntil 1 % over 1990-utslippsnivået i perioden De nasjonale målsettingene knyttet til klimagassutslipp økte først i Stortingets klimamelding fra 2007 der målsettingen ble satt til å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %, og deretter i klimaforliket i januar 2008 der hovedmålsettingen er at Norge skal være karbonnøytral i 2030, med delmål om en reduksjon av nasjonale klimagassutslipp med 30 % innen For mer informasjon om klima- og energiutfordringene se vedlegg 1. Kommunestyret vedtok 25.februar 2008 at det skulle utarbeides en energi- og klimaplan for Grimstad kommune i vedtak PØ-011/08. Tema som ønsket fokus i planen var energibruk i bygg, transport, kommunens rolle som innkjøper, metangassutslipp fra landbruk, samarbeid med næringslivet og holdningsskapende arbeid. Planarbeidet bør så langt det er praktisk foregå i samarbeid med Arendal. Målsetting og mandat forelegges plan- og økonomiutvalget som består av: Hans Antonsen (V) leder, Per-Egil Mangor Pedersen (KrF) nestleder, Leif Atle Beisland (H), Wenche Nordgaard (Sp), Terje Stalleland ((FrP), Brit Eskedal (Ap) og Inger Sofie Jahr (SV). Prosjektet med utarbeidelsen av energi- og klimaplanen startet i desember 2008 med søknad til Enova om finansiell støtte. Det første møtet i arbeidsgruppa ble avholdt i februar 2009, og i løpet av våren ble det avholdt fem arbeidsmøter i prosjektgruppa, klimamøte for kommunens innbyggere. Arbeidsgruppa består av Åge Løsnesløkken, kommunalteknisk sjef, Øyvind Takle, enhetsleder bygg og eiendom og Bjørn Eilert Andersen, fagansvarlig landbruk som har vært prosjektleder for utarbeidelsen av energi- og klimaplanen. Kommunen har ulike oppgaver og roller innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Kommunen har også en rolle som pådriver og kunnskapsformilder. Det er derfor gjort en todeling av planen som tar for seg: 1. Kommunen som samfunnsutvikler 2. Kommunen som egen virksomhet Som samfunnsutvikler har kommunen oppgaver som favner hele kommunen som geografisk område. Inndelingen er hensiktsmessig for å skille tiltak kommunen har direkte mulighet til å gjennomføre og følge opp i den kommunale virksomheten og tiltak som er ment for tilrettelegging, motivering og stimulering for kommunen som samfunnsutvikler. Energi- og klimaplanen består av en plandel med fokus på målsettinger, strategier og tiltak, og en vedleggsdel med bakgrunns- og underlagsinformasjon. 6

45 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Dagens energi- og klimasituasjon i Grimstad Grimstad kommune er en kystkommune i Aust-Agder. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Kommunen dekker et areal på 272 km 2 og hadde per 1.januar 2009 en befolkning på personer. 85 % av innbyggerne bor tettbygde strøk og befolkningstettheten er 73,8 personer pr km2 i forhold til en tetthet i fylket på 12,9 og i landet som helhet på 15,7 (2008). I energi og klimaplanen vil kommunen fokusere på sin rolle som samfunnsutvikler i forhold til de utfordringene som klimabildet framover viser. Kommunen er opptatt av å være en forgangskommune med hensyn på effektiv drift og planen fokuserer derfor sterkt på aktuelle tiltak for å effektivisere eget energiforbruk og redusere klimagassutslipp. Grimstad kommune ønsker å profilere seg som sykkelbyen. Både topografi og befolkningstetthet gir et godt grunnlag for å oppnå en høy grad av sykkeltransport. En forutsetning for en videreutvikling av sykkelbruken er å utvide nettet av sykkelveier i kommunen og også sammenkobling både mot Arendal og Lillesand. Ny E18 vil gi muligheter for å utnytte gamle E18 i denne sammenheng. I planprogrammet for revideringen av kommuneplanen for perioden har kommunen satt klima på dagsorden med et eget kapittel om miljø- og klimautfordringer. Førstegangsbehandlingen i kommuneplanutvalget og kommunestyret skjer i januar 2010, og det er lagt opp til endelig behandling av kommuneplanen i juni Tema som vil omtales i planen er: klimautfordringer i forhold til bygging og utforming av nye boliger, nærings- og industriområder hvordan redusere bilbruk konsekvenser av klimautfordringene for energibruk og nye investeringer i Grimstad kommune konsekvenser av klimautfordringene for planlegging og dimensjonering av kommunens infrastruktur 2.1 Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen er en typisk vekstkommune med et rikt og variert næringsliv og industrivirksomhet, fra skips- og oljerelatert virksomhet til næringsmiddelproduksjon. Byggevareproduksjonen i kommunen er også betydelig med blant annet ferdiggarasjer og takstein. Kommunen er den største landbrukskommunen i Aust-Agder, og det er en betydelig grønnsaksproduksjon, veksthusnæring og planteskole produksjon. I tillegg foregår det husdyrproduksjon av et visst omfang, i form av melkeproduksjon, produksjon av svin, sau og storfe. I tillegg er det en stor produksjon av egg. Kommunen er kjent for sin tidligproduksjon av grønnsaker og er de første i landet med poteter og kål ute i markedet. Universitetsmiljøet i Grimstad er også viktig, og fra høsten 2010 samles universitetet i Teknologiparken i Televeien. Universitetet skal tas i bruk av opptil 2500 ingeniør-, sykepleierøkonomi- og lærerstudenter. Utbyggingen av det nye universitetsområdet gjør at et tilstrekkelig byggvolum blir til stede i dette området for utbygging av et fjernvarmeanlegg. Anlegget vil i første omgang forsyne nye Campus, Ericssonbygget og Dahlske videregående skole. Det regnes også med at det gamle HiA bygget kan knyttes til, men foreløpig er ikke etterbruk av dette bygget avklart. I tillegg ligger det inne planer for betydelig utbygginger i Vesterledområdet, som naturlig vil kunne knyttes til det samme anlegget. Agder Energi Varme har fjernvarmekonsesjon i deler av Grimstad kommune. Kommunen har vedtatt at det ikke er tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget i konsesjonsområdet. 7

46 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Oversikten og grafene under er en oppsummering på situasjonen i Grimstad kommune som geografisk område i Brukergruppene som har størst forbruk av energi er husholdninger og mobil forbrenning, mens brukergruppene som har størst direkte klimagassutslipp er mobil forbrenning og primærnæringen. Status 2006: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp Klimagassutslipp fra mobil forbrenning Energiforbruk, stasjonær forbrenning Energiforbruk, mobil forbrenning tonn CO 2 -ekvivalenter tonn CO 2 -ekvivalenter 352 GWh 189 GWh 8

47 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Grafene under viser utviklingen i stasjonært energiforbruk og mobilt energiforbruk med grunnlag i data fra statistisk sentralbyrå. Elektrisitetsforbruket hadde en markant nedgang i 2003 som skyltes de høye strømprisene deler av dette året. For det mobile energiforbruket ser man trenden at forbruket av diesel øker mens forbruket av bensin reduseres noe i årene 2005 og Grafen under viser utviklingen i direkte klimagassutslipp i kommunen med grunnlag i data fra statistisk sentralbyrå. Det er en markant økning i bilbruken i perioden , mens dette har stabilisert seg i den siste perioden. Det diskuteres mye om betydningen av skog med hensyn på C0 2 binding og med gjengse metoder kan en regne at skogstilveksten i Grimstad binder tonn CO 2 årlig. Dette er altså CO 2 som bindes og dermed lagres i trevirket, inntil det forbrennes eller råtner. Figuren på neste side viser CO 2 -bindingen i skogen for den enkelte kommune i Aust-Agder. 9

48 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Som samfunnsutvikler har kommunen oppgaver som favner hele kommunen som geografisk område innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forhold til blant annet områdene areal- og transportplanlegging, landbruk og lokal næringsutvikling. Det er videre gått nærmere inn på følgende tre områder: Veitrafikk og sykkel Miljøfyrtårnsertifisering Veksthusnæringen Klimagassutslipp fra mobil forbrenning utgjør 69 % av utslippene i En stor del av dette skyltes trafikk på E18 som gjennom kommunen. E18 bygges for tiden ut til en firefelts motorvei som blir ferdigstilt høsten Siden 2006 har Grimstad kommune vært en av Norges fem sykkelbyer der formålet er å gjøre det enkelt og trygt å sykle, og øke sykkelbruken med 50 %. Ved å flytte flere reiser fra bil til sykkel kan det innkasseres både miljø-, helse- og økonomiske gevinster. Figuren under viser at alle fem kommunene som har deltatt i prosjektet har hatt en økning i antall syklende i perioden. Grimstad kommune er en aktør i miljøfyrtårnsertifiseringsordningen. Per er to bedrifter i kommunen miljøtårnsertifisert, Norske Shell Grimstad bensinstasjon og Strand Hotell Fevik. 10

49 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 I forbindelse med energi- og klimaplanen for Grimstad kommune er det gjort en kartlegging av veksthusnæringen i Grimstad kommune. Det er totalt 11 veksthus i kommunen med et samlet areal på ca m 2. For mer informasjon om det enkelte veksthus se vedlegg 3. De fleste av veksthusene i kommunen har vannbåren varme, som er en forutsetning for å benytte alternative kilder til oppvarming. Det totale oppvarmingsbehovet for veksthusanleggene i Grimstad kommune er estimert til omtrent 18 GWh per år og maksimalt 14 GWh av dette vil kunne dekkes av fornybar energi. Fornybare oppvarmingskilder som kan benyttes er biokjel, varmepumpe eller eventuelt solfangere. I forhold til å benytte biokjel som grunnlast vil alternativene være pellets, flis, biogass eller eventuelt bioolje. Pellets- og flisfyringsanlegg er de to konvensjonelle løsningene til oppvarming, men i årene framover vil også biogassanlegg for bondegårder og bioolje komme mer inn på det norske markedet. Et biogassanlegg kan være aktuelt, dersom veksthuset f.eks. ligger ved en gård som har husdyr. Husdyrgjødsel kan benyttes som råstoff i biogassanlegg og produsere metangass som kan brennes i en gasskjel. Et annet alternativ som kan være av interesse kan være å bruke eksisterende oljekjel med bioolje som biobrensel. I Norge er denne type løsning i startfasen og bransjen er fortsatt umoden, men i årene framover kan det bli et voksende marked for bruke bioolje til oppvarming. Per i dag produseres bioolje ved bruk av 1.generasjons teknologi fra kilder som animalske eller vegetabilske oljer, der henholdsvis biooljen blir produsert fra slakte- eller fiskeavfall eller raps. 2.generasjons bioolje vil bli produsert fra cellulosematerialer som trevirke og vil være på markede noen år fram i tid. Det finnes per i dag ingen støtteordninger fra Enova for å konvertere fra fossil olje til bruke av bioolje til oppvarming, men det jobbes på nasjonalt nivå for å finne en ordning på det. Varmepumpeanlegg er en alternativ oppvarmingskilde, der luft-til-vann eller vann-til-vann fra f.eks. geotermiske brønner er de løsninger som kan benyttes i forhold til vannbårne varmesystemer i veksthusene. Viktige parametere som avgjørende ved omlegging til fornybare energikilder i forhold til lønnsomhet i prosjektet: At veksthusene allerede har installert vannbåren varme Avstanden mellom veksthusene ikke er for stor, slik at varmetettheten er høy nok til å kunne forsvare en investering av infrastrukturen Størrelse på oppvarmet areal Alternativ energipris Støtteordninger o Enova Program for lokale energisentraler, der støttenivået begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon per støttekrone o Innovasjon Norge støtteordning i forhold til å etablere flisfyringsanlegg. Bygdeutviklingsmidlene, støttenivået ligger mellom %.. Bioenergiprogrammet, gir kun støtte dersom gartneriene samarbeider med skogeiere eller om gartneriene har eierskap selv i skogsnæringen for leveranse av flis. Støttenivået begrenses oppad til 35 % av investeringskostnadene. Det er også muligheter for å få rentestøtte på lån. 11

50 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Kommunen som egen virksomhet Som egen virksomhet har kommunen forvaltningsansvar for egne bygg og tjenestetilbud til innbyggerne i kommunen. Tabellen under viser energiforbruk og klimagassutslipp fra drift av kommunale bygg og bruk av bil i kommunal tjeneste i Grimstad kommune i Mer utfyllende informasjon om den kommunale bygningsmassen er vist i vedlegg 1. Elektrisitets-forbruk i kommunale bygg Oljeforbruk i kommunale bygg Forbruk ,53 GWh/år 0,28 GWh/år Klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) 0 Kommentar Den kommunale virksomheten kjøper strøm med opprinnelsesgaranti g CO 2 /kwh Bruk av kommunale biler km/år g CO 2 /km. Kommunen eier 64 biler og leaser 50 biler Bruk av privat bil i kommunal tjeneste km/år SUM 13, g CO 2 /km De kommunale oppgaver som omtales videre i dette kapittelet er: Drift av bygg og eiendom Vann-, avløp og renovasjon Offentlig innkjøpssamarbeid Bygg og eiendomstjenesten i kommunen har ansvar for forvaltning av kommunens bygningsmasse. Det er gjort mye arbeid innen registrering av elektrisitetsforbruk i kommunale bygg samt energieffektiviserende tiltak i kommunal bygningsmasse. Det er i kommunens interesse å jobbe for mer effektivt forbruk av elektrisitet, og de siste årene har viktige tema vært sentral driftstyring, vannbåren varme ved nybygg og totalrenoveringer. Vann-, avløps- og renovasjonsavdelingen (VAR) i kommunen har forvaltningsansvaret for kommunens vann- og avløpsanlegg, og renovasjonsordningen. De kommunale anleggene består i hovedsak av ledningsnett med kummer, vannbehandlingsanlegget, høydebassengene, kloakkrenseanlegget, slambehandlingsanlegget og pumpestasjoner for vann- og avløpsanleggene. Det er 227 km avløpsledninger og 177 km vannledninger i Grimstad kommune ( Agder Renovasjon har ansvaret for innsamling og behandling av avfallet, og husholdningene sorterer ut fraksjonene matavfall, glass- og metallemballasje, plastemballasje, farlig avfall, små elektrisk avfall (EE-avfall) og papir. På Agder er det et interkommunalt offentlig innkjøpssamarbeid (OFA) der 23 kommuner samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune deltar. Samarbeidet ble etablert i 2005 og det er blant annet felles innkjøp av strøm og kontormøbler, nytt byggemateriell, felleskjøkkenet, materiell til skolene. Viktig underlag for kommunale innkjøp er: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Regjeringens handlingsplan for for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser 12

51 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Energi- og klimautviklingen frem mot 2020 For å kunne si noe om hvordan energi og klimasituasjonen vil utvikle seg i fremtiden er det i dette kapittelet vist en utvikling som tar utgangspunkt i dagens situasjon og gitte forutsetninger. Viktige grunnlagskilder i energi- og klimautviklingen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), statistisk sentralbyrå (SSB), statens forurensingstilsyn (SFT), målsettinger i EU og klimameldingen tilknyttet bruk av fornybart drivstoff og kjennskap til lokale forhold. Det er kun hensiktsmessig å lage slike scenarioer for kommunen som geografiske område. 3.1 Energi- og klimautvikling frem mot 2020 for kommunen Stasjonært og mobilt energiforbruk frem mot 2020 Utgangspunktet for scenariotenkingen for det stasjonært energiforbruk mot 2020 er NVEs oppdaterte veileder til de lokale energiutredningene for Viktige forutsetninger er SSBs midlere befolkningsutvikling for perioden frem mot 2020 og lokal kjennskap til større utbygginger som vil skje i en kommune. I utviklingen for det mobile energiforbruket frem mot 2020 tas det utgangspunkt i en årlig økning på 1,5 % på all type trafikk og for alle kilder. Tallet bygger på SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for I tillegg er det lagt inn at biodrivstoff dekker 10 % av energiforbruket til veitrafikk i 2020, med lineær økning fra Dette er et konservativt estimat sett i forhold til ambisjonene i for eksempel Klimameldingen og EUs målsettinger. Bidraget fra biodrivstoff reduserer forbruket av bensin og diesel tilsvarende. Figurene under viser både historisk og fremtidig utvikling for henholdsvis stasjonært og mobilt energiforbruk. Det står mer om forutsetningene i vedlegg 4 og 5. Hovedgrunnen til at det er en økning både i det stasjonære og det mobile energiforbruket er at Grimstad kommune er en vekstkommune og dermed har økt folketall. 13

52 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Direkte klimagassutslipp frem mot 2020 Som underlag for klimagassutvklingen frem mot 2020 er framskrivinger i Klimameldingen, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 studert. Forutsettingene som er lagt til grunn er gått nærmere inn på i vedlegg 6. Figurene under viser både historisk og fremtidig utvikling for utslipp av klimagasser. I tillegg er Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen innmerket sammen med målsettingen i Klimaforliket fra januar Som nevnt 2.1 er det historiske tallgrunnlaget innhentet fra SSB, og det viser en markant økning i bilbruken i perioden , mens dette har stabilisert seg i den siste perioden. Utslipp fra stasjonær forbrenning følger utviklingen i energiforbruket, mens prosessutslipp fra avfallsdeponi reduseres med 3 % årlig på grunn av deponiforbudet fra høsten Når det gjelder prosessutslipp fra industri, landbruk er det antatt stabilt aktivitet og dermed ingen endring fra det kjente 2006-nivået. For mobil forbrenning er det lagt opp til en økning i klimagassutslipp på 1,5 %. Figuren under viser en økning av klimagassutslipp i kommunen frem mot Den mobile forbrenningen utgjorde i 2006 nesten 70 % av klimagassutslippene i Grimstad kommune, og en økning i utslipp fra denne sektoren vil dermed føre til en videre økning i klimagassutslipp i perioden

53 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Visjon Grimstad kommune skal: som kommunal virksomhet være en klimanøytral kommune innen som samfunnsutvikler bidra til klimanøytral befolkningsvekst. 15

54 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai Målsettinger og strategier Kommunen har utarbeidet målsettinger og strategier for de områdene kommunen ønsker å prioritere i det langsiktige arbeidet med energi- og klimaspørsmålet. Strategier viser de overordnede fokusområdene, mens tiltakene i kapittel 6 er på et mer konkret nivå. Målsettingene er satt med grunnlag i: i. Dagens energi- og klimasituasjon i Grimstad ii. Utvikling frem mot 2020 for både energi- og klimasituasjonen iii. Kommunale mål, regionale mål, nasjonale mål og europeiske mål iv. Vurdering av hva er realistisk å gjennomføre 5.1 Kommunen som samfunnsutvikler Målsettingene gjenspeiles i strategiene for kommunen som samfunnsutvikler Målsettinger Oversikten under viser de fire målsettingene for kommunen som samfunnsutvikler. Oversikten viser strategiene i kapittel som vil kunne bidra til å oppfylle de aktuelle målsettingene. Målsettinger Strategi fra kapittel Redusere klimagassutslipp i forhold til 1991-nivå 20 % 1, 2, 3, 4 2 Øke fornybar varmeproduksjon 10 GWh 4, 6 3 Energieffektivisere i bygg 20 % 5 4 Drive holdningsskapende arbeid 5, 7 Målsetting 1 Kommune vil i sin plan- og pådriverrolle arbeide for å redusere klimagassutslippene med 20 % i kommunen som geografisk område. Målsettingen er i tråd med den nasjonale målsetting som er 30 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1991-nivå, der 2/3 av reduksjonen skal skje nasjonalt. Målet er også i tråd med EUs målsetting som er en reduksjon med 20 % i klimagassutslipp innen For å klare å oppnå denne reduksjonen vil også teknologiutvikling og utvikling innen fornybar drivstoff i transportsektoren være av avgjørende betydning. Målsetting 2 Kommunen har som mål å ha en varmeleveranse på 10 GWh i Dette vil omfatte Agder Energi Varmes fjernvarmeutbygging samt mulige private nærvarmeområde. I henhold til den nye tekniske forskriften i plan- og bygningsloven må 40 % av oppvarmingsbehovet i nye bygg dekkes av fornybar varme, dette vil også kunne bidra til å oppfylle denne målsettingen. Målsetting 3 Kommunen har som mål å energieffektivisere med 20 %. Dette er en ambisiøs målsetting som også er et av målene som både er i tråd med energiplan for Agder fra 2007 utarbeidet av fylkeskommunene samt i EUs energipakke fra januar Energieffektivisering defineres som en forøkelse av energieffektiviteten i sluttbruken som følge av tekniske, atferdsbetingede og/eller økonomiske endringer. Den nye tekniske forskriften tilknyttet planog bygningsloven vil redusere energiforbruket i nye bygg med 25 % med blant annet bedre isolasjon og vindu. Bruk av varmepumper vil også bidra til energieffektivisering i kommunen. 16

55 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Utkast 26.mai 2009 Målsetting 4 Kommunen ønsker å være en pådriver og kunnskapsformidler til samfunnet. Dette er en oppgave som er knyttet til holdningsskapende arbeid, og aktører som kan bidra til den lokale holdningsskapningen er Enova og ulike miljøorganisasjoner. En oppsummering av utvalgte regionale, nasjonale og internasjonale målsettinger er vist i vedlegg 1 under overskriften Felleskommunale og lokale energi- og klimautfordringer Strategier Oversikten under viser de sju strategiene for kommunen som samfunnsutvikler. 1 2 Strategi Grimstad kommune skal være en foregangskommune i utviklingen av arealplanlegging med klimahensyn. Herunder inngår tilrettelegging av viktige kommunale tjenestetilbud som skole og barnehage, butikker, boligutbygging, industriområder og småbåthavner. I arbeidet med areal- og transportplanlegging vil Grimstad søke nært og forpliktende samarbeide med nærliggende kommuner. Grimstad kommune skal ha en utbyggingsstrategi for ny boligutbygging med fokus på nærhet og boligtett. Nærhet til kollektivakser, servicetjenester og skoler og tettbygd boligbygging for minst 80 % av nye boenheter. 3 Grimstad er en av Norges fem sykkelbyer Grimstad kommune vil legge til rette for kollektive varmeløsninger med vannbåren varme for større utbyggingsområder, dette gjelder bolig, industri og næringsområder Grimstad kommune vil bruke universitetsmiljøet mer aktivt i forhold til miljøfokus, forretningsutvikling og tilrettelegging for en teknologisk utvikling. Grimstad kommune skal være en aktiv landbrukskommune og virke som pådriver for å utnytte mer av skogens tilvekst til biobrensel og stimulere til interkommunalt samarbeid om å utnytte organisk avfall til biogassproduksjon Grimstad kommune skal drive holdningsskapende arbeid med kompetanseheving innen energi og klima Område Areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanlegging Lokalnæringsutvikling Areal- og transportplanlegging Lokalnæringsutvikling Landbruk Holdningsskapende arbeid 17

VEDLEGG TIL TERTIAL RAPPORT NR 1-2009 PÅGÅENDE BYGNINGSTEKNISKE PROSJEKTER

VEDLEGG TIL TERTIAL RAPPORT NR 1-2009 PÅGÅENDE BYGNINGSTEKNISKE PROSJEKTER GRIMSTAD KOMMUNE Bygg- og eiendomstjenesten Side 1 av 5 Revidert 26.05.09 VEDLEGG TIL TERTIAL RAPPORT NR 1-2009 PÅGÅENDE BYGNINGSTEKNISKE PROSJEKTER 1 SAMMENDRAG. Etter forrige tertialrapport, har det

Detaljer

300 250 200 150 100 50 0 Likviditetsutvikling 2008-2009 2008 2009 Desember April Mai Juni Juli August September Oktober November Mars Februar Januar Mill. kroner VEDLEGG RAPPORTERING

Detaljer

Likviditetsutvikling 2008-2009

Likviditetsutvikling 2008-2009 300 250 200 150 100 50 0 Likviditetsutvikling 2008-2009 2008 2009 Desember April Mai Juni Juli August September Oktober November Mars Februar Januar Mill. kroner VEDLEGG RAPPORTERING AV FINANSFORVALTNING

Detaljer

Energi- og klimaplan Grimstad 2009. Utkast: 21.august 2009

Energi- og klimaplan Grimstad 2009. Utkast: 21.august 2009 Energi- og klimaplan Grimstad 2009 Utkast: 21.august 2009 Forord Utarbeides av kommunen 2 Sammendrag For å sette energi- og klimautfordringer på dagsorden, har Grimstad kommune utarbeidet en energi- og

Detaljer

300 250 200 150 100 50 0 Likviditetsutvikling 2008-2009 2008 2009 Desember April Mai Juni Juli August September Oktober November Mars Februar Januar Mill. kroner VEDLEGG RAPPORTERING AV FINANSFORVALTNING

Detaljer

En ergi og klimaplan Revidert februar 2013. Energi- og klimaplan. Grimstad kommune

En ergi og klimaplan Revidert februar 2013. Energi- og klimaplan. Grimstad kommune En ergi og klimaplan Revidert februar 2013 Energi- og klimaplan Grimstad kommune Revidert 2013 Forord Grimstad kommunestyre vedtok i KS-012/08, at det skulle utarbeides en energi- og klimaplan for kommunen.

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/4707-1 Dato: 18.04.2017 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2016 Rapportering pr 31.12.2016 jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Møteprotokoll Plan- og økonomiutvalget

Møteprotokoll Plan- og økonomiutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Plan- og økonomiutvalget Møtedato: 11.02.10 Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 15:10 Møtet ble ledet av ordfører Hans Antonsen (V). Til stede: V Hans Antonsen KrF Per-Egil

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret Kvinesdal kommune Finansrapportering 1. tertial 2015 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 200 2012/393 8507/2015 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet 19.05.2015 Kommunestyret 27.05.2015

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Likviditets- og låneforvaltning

Likviditets- og låneforvaltning Vedlegg G Likviditets- og låneforvaltning 1 Innledning Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap 03.10.2017 15/2017 Kommunestyret 19.10.2017 Saksbehandler: Sunniva Gotuholt Lunde Arkivsaksnr.: 17/102 Arkiv: FE - 250 Finansrapport

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Enovas programtilbud innen fornybar varme Enovas programtilbud innen fornybar varme Installasjon av bioenergianlegg i varmesentralen 22.mai 2012 På programmet i 2012 Mulighetsstudie bio i industrien Varmerapport 2012 Videreutvikle fjernvarmetilbudet

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Sigvard Laurendz 2016/

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Sigvard Laurendz 2016/ SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret 05.09.2016 Avgjøres av: Kommunestyret Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Sigvard Laurendz 2016/1868-673 3 Bruk av fossilt brensel i kommunal

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Finansforvaltningen 3.kvartal 2013

Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Asker kommunes finansforvaltning rapportering i henhold til finansreglementet Finansrapportering 3. kvartal 2013 Asker kommunes nye finansreglement ble vedtatt i kommunestyresak

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR.31.12.2011. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 13/846-1 FINANSRAPPORT 2012 OG 3.TERTIAL 2012 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Finansrapporten for 2012 tas til orientering.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/78-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/78-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 12/78-1 FINANSRAPPORT 2011 OG 3. TERTIAL 2011 Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Finansrapporten

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 30.04.2017 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2014

Finansrapport 1. tertial 2014 Finansrapport 1. tertial 2014 Vedlegg til 1. tertialrapport 2014 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Finansrapportering Per mars 2017

Finansrapportering Per mars 2017 Finansrapportering Per 31.12.2016 23. mars 2017 I henhold til kommunens finansreglement (sist revidert av kommunestyret i september 2014, K-sak 73/14) skal rådmannen i forbindelse med tertialrapportering

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Finansforvaltning 2013 - årsrapport

Finansforvaltning 2013 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.04.2014 22632/2014 2014/2289 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Formannskapet 23.04.2014 14/54 Bystyret 07.05.2014 Finansforvaltning 2013 -

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida Enova SF - i samarbeid med KS Enova SF Et statlig foretak eid av OED. Enova forvalter Energi- og klimafondet Påslag på nettariffen - 775 mill. Finansierer

Detaljer

Finansrapport 1. tertial 2015

Finansrapport 1. tertial 2015 Finansrapport 1. tertial 2015 Vedlegg til 1. tertialrapport 2015 2 Bakgrunn I henhold til Rælingen kommunes finansreglement skal en finansrapport forelegges kommunestyret til orientering hvert tertial.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Finansforvaltning 2014 - årsrapport

Finansforvaltning 2014 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.04.2015 26156/2015 2015/2126 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/38 Formannskapet 22.04.2015 15/39 Bystyret 07.05.2015 Finansforvaltning 2014 -

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Finansforvaltningen 2. kvartal 2013 Å

Finansforvaltningen 2. kvartal 2013 Å Finansforvaltningen 2. kvartal 2013 Å Asker kommunes finansforvaltning rapportering i henhold til finansreglementet Finansrapportering 1 kvartal 2013 Asker kommunes nye finansreglement ble vedtatt i kommunestyresak

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Finansrapport 1/2017 Side 1

Finansrapport 1/2017 Side 1 Finansrapport 1/2017 Side 1 Innhold Finansreglementet... 3 Rapportering... 3 Likviditet... 4 Gjeld og rentesikring... 5 Finansformuen - avkastning... 6 Forvaltningen... 7 Finansrapport 1/2017 Side 2 Finansreglementet

Detaljer

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas støtteordninger Kundesamling i Kristiansand 27.10.2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova Enovas formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020

Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020 Marnardal kommune Klima- og energiplan for Marnardal kommune 2010-2020 Vedtatt kommunetyret 13.12.2010 Forord Marnardal kommune var tidlig ute med å lage sin første Varme- og energieffektiviseringsplan

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret 31.05.2016 (K-sak 44/16) Side 1 av 11 Innhold 1. Formål... 3 2. Hjemmel og gyldighet... 3 3. Målsetting... 3 4. Risiko... 4 4. 1 Risikoprofil...

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014.

SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. 1. Innledning: SLUTTRAPPORT FOR FINANSFORVALTNINGEN PR. 31.12.2014. Rådmannen skal etter årets utgang rapportere utviklingen gjennom året og status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer