Kunnskapsbasert samfunnsmedisin
|
|
- Andrea Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsbasert samfunnsmedisin Arild Bjørndal En vid definisjon av begrepet samfunnsmedisin er at det omfatter alt som kan bedre folkehelsen. Med et slikt utgangspunkt innbefatter faget alt fra politisk aktivisme, som å bekjempe undertrykkelse, til ren faglig virksomhet, som å ivareta rollen som medisinsk-faglig rådgiver for lokale eller nasjonale beslutningstakere. Her skal vi konsentrere oss om den yrkesmessige fagutøvelsen i en mer avgrenset forstand. Fire spørsmål er da sentrale: Hvis vi skreller oss inn til kjernen av praktisk samfunnsmedisin; hva finner vi der? Hvilken særskilt kunnskap er nødvendig for å løse de genuint samfunnsmedisinske oppgavene? Hva mer enn å mestre kunnskap inngår i det å ha samfunnsmedisinsk kompetanse? Hvordan kan samfunnsmedisineren holde seg faglig oppdatert? Hva er kjernen i samfunnsmedisinerens jobb? Det gir lite mening å drøfte hva som er faglighet for en samfunnsmedisiner, og hva kunnskapsbehovet er, dersom fag- og rolleforståelsen ikke er avklart. Hvis man med samfunnsmedisin mener en samfunnsvitenskapelig forståelse av medisinen som vitenskap og praksis, har det klare konsekvenser for hva man bør sette seg inn i og bli god på. Da bør man studere samfunnsfag og ikke samfunnsmedisin. Og har man en rolleforståelse som helselovenes lange arm ut i kommunene gir det et ganske annerledes oppdateringsbehov enn rollen som medisinsk-faglig premissleverandør for de beslutninger av betydning for folks helse, som fattes i lokalsamfunnet. Årsakene til samfunnsmedisinens utsatte stilling både i samfunnet og i medisinen kan nettopp være manglende klarhet i selvforståelsen. Det finnes mange utydelige og vasne forståelser av begrepet samfunnsmedisin, med derav følgende uklarheter i tenkningen om hva som er nødvendig kompetanse. Det er liten tvil om verken blant folk flest eller i medisinske miljøer hva kirurger eller for den saks skyld rørleggere er, og hva de bør kunne. Å være en yrkesutøver er nettopp å ta ansvaret for å forvalte særskilte kunnskaper og ferdigheter. Fordi dette er en så avgjørende premiss, bør vi klargjøre for oss selv og andre hva vi mener med begrepene samfunnsmedisiner (rollen) og samfunnsmedisin (det faglige grunnlaget, kunnskapen). Den genuine samfunnsmedisiner er, etter min oppfatning, lokalsamfunnets eller storsamfunnets medisinsk-faglige rådgiver. Den kunnskap og de ferdigheter som setter han eller henne i stand til å fylle denne rollen med faglighet, er samfunnsmedisin. 1
2 Den særskilte kunnskap Tabell 1 lister opp noen aktuelle spørsmål som eksemplifiserer utfordringer i praktisk samfunnsmedisinsk arbeid. Hvis beslutningstakere skal kunne treffe rasjonelle valg for løsning av slike problemer, trenger de informasjon om: 1. Helseproblemets utbredelse og alvorlighetsgrad (og om hva helseproblemet skyldes, dersom vi har kunnskap om det) 2. Effekter av tiltak som kan påvirke helseproblemet 3. De økonomiske konsekvenser av ulike tiltak (eller av å unnlate iverksetting av tiltak) 4. Lokale forutsetninger for eventuell implementering av tiltak 5. Hvilke verdier eller meninger beslutningstakerne bør ta hensyn til. For hvert av spørsmålene i tabell 1 kan man lage en godt opplyst saksfremstilling basert på disse fem punktene. Skal man forberede slike saker, er det en fordel å ha medisinsk grunnutdanning. Det er ytterligere en fordel å være spesialist i samfunnsmedisin, vel og merke dersom spesialistutdanningen er relevant fokusert. Det er den ikke nødvendigvis i Norge. Før vi ser nærmere på disse fem typene av informasjon kan det være nyttig å tenke over spørsmålet: Hva er det egentlig leger i alminnelighet kan noe om? Eller formulert på en annen måte: Hva slags kunnskap utgjør grunnlaget for klinisk praksis? Jo, vi prøver om igjen og om igjen å finne ut: Hvorfor noen blir syke mens andre holder seg friske Hvordan diagnosen kan stilles (og hvor mange som er syke) Hvordan sykdommen kan forebygges eller behandles Hvordan det går med de syke Hvordan det er å være syk Dette er den delen av all tilgjengelig kunnskap i verden, som legene har fått i oppgave å produsere, holde orden på og utnytte. Når vi opptrer som klinikere, bruker vi kunnskap om sykdomsårsaker, diagnostikk, effekt av tiltak, prognose og opplevelser. Samfunnsmedisinere bruker den samme kunnskapen, men vektleggingen er litt annerledes enn for klinikerne. Vi er ikke så opptatt som klinikerne av diagnostikk, prognose og opplevelser for den enkelte pasient. Tradisjonelt har vi hatt sterkest fokus på kunnskap om sykdomsårsaker, og hvordan det er mulig å påvirke sykdom og risiko for sykdom. Også for de handlingsorienterte effektspørsmålene er vårt fokus et litt annet; vi er mer opptatt av å tenke på effekt av programmer i en befolkning, og måter å organisere tjenestene på i et samfunn, enn av effekten av ett bestemt tiltak for én bestemt pasient. Vi er mer opptatt av virkningen på gruppe- eller befolkningsnivå. Forskningsbasert informasjon om effekter av tiltak er følgelig en sentral del av kunnskapsgrunnlaget både i samfunnsmedisin og i klinisk medisin. Det er to grunner til dette. For det første er medisin et handlingsorientert fag. På godt og vondt er vi ikke fornøyd med bare å lytte til den sykes plager, eller med bare å stille en kommunediagnose ; vi vil prøve å gjøre noe med problemene. For det andre kan handlinger alltid ha både gode og dårlige 2
3 effekter, eller tilsiktede og utilsiktede virkninger. Skal man intervenere i et enkeltmenneskes liv eller i samfunnslivet, er det avgjørende å vite om man gjør mer nytte enn skade. Det er lett å bedømme et tiltak som har en dramatisk effekt og konsistent endrer utfallet. Antibiotika ved overveldende lungeinfeksjoner er et klinisk eksempel. Å erstatte urent drikkevann med godt drikkevann er et samfunnsmedisinsk eksempel. Det er imidlertid ikke lett å bedømme en mindre dramatisk effekt på et sjeldnere fenomen. Det er vanskeligere å vurdere om mammografiscreening faktisk reduserer dødeligheten, eller om helsestasjon for ungdom påvirker ungdoms seksualatferd i ønsket retning. Da er det forskning kommer oss til hjelp. Empirisk forskning 1 er en form for læring, der man innhenter erfaringer fra virkeligheten under gitte forsøksbetingelser. Kunnskap om slik forskning (metodekunnskap) og kunnskap fra slik forskning hjelper oss å velge virkemidler der vi har et rimelig klart bilde av både nyttige og skadelige effekter. En interessant forskjell på klinikeren og samfunnsmedisineren er måten å vektlegge gevinster på. Siden klinikeren er opptatt av den enkelte, mens samfunnsmedisineren typisk passer på de mange, vil de kunne tolke den samme empirien på ulik måte. Et eksempel er at klinikere ofte lar seg begeistre av små dødelighetsreduksjoner som følge av screeningprogrammer, mens samfunnsmedisineren fort fokuserer på alle problemene knyttet til det å oppnå effekten, og på mulige negative virkninger. 2 Dette er i tråd med hovedoppdraget; klinikeren er legen for den ene, samfunnsmedisineren for de mange. De utfyller hverandre, og derfor kan hver av dem spille sin rolle fullt ut. I tillegg til spørsmål om nytte og effekter viser det første av de fem nummererte punktene over at deskriptiv epidemiologisk informasjon er viktig for samfunnsmedisineren. Vi spør: Hvor mange lider av hva, og hvor plaget er de av det? Det er så og si innledningen på ethvert saksfremlegg hva enten det handler om lokalsamfunnet eller om nasjonen. Klassisk samfunnsmedisin er også opptatt av sykdomsårsaker. I teorien er det jo først når man forstår hvorfor noen blir syke, at det er mulig å forebygge sykdommen. Men grunnen til at kunnskap fra den analytisk orienterte epidemiologien er satt i parentes i det første punktet er at vi vet langt mindre enn det vi liker å tro om sykdommers årsaker. Det infiserte drikkevannet hører med til unntakene. For de fleste av folkesykdommene (dvs. sykdommer som rammer mange og varer lenge) har vi liten innsikt i årsaksnettverket. En viktig del av det samfunnsmedisinske kunnskapsgrunnlaget, som klinikeren tenker mindre på, er informasjon om de økonomiske konsekvensene av aktuelle tiltak. Det sier seg selv at beslutningstakere som ikke har råd til å gjennomføre alt, trenger hjelp til å prioritere. Dersom vi har å gjøre med et alvorlig problem som rammer mange, og det finnes en effektiv måte å redusere problemet på, er Norge et så rikt land at de nødvendige penger (eller andre ressurser) stort sett alltid blir funnet frem. Men mange fremskritt både i medisinen og i 1 Av det greske ordet empeiria som betyr erfaring. Empirisk betyr derfor grunnet på erfaring og de som satser på denne form for rasjonalitet holder seg til erfaringsbasert, snarere enn teoretisk lærdom. 2 Screeningsprogrammer skader alltid. Av og til har de også nyttige effekter. 3
4 samfunnet for øvrig gir beskjeden tilleggsgevinst og er dyre. De har en viss gunstig effekt, til en stiv pris. Da er det straks vanskeligere å treffe beslutninger, og det er til stor hjelp å ha et presist bilde av nytte og unytte, målt både i helse og i kroner. Egentlig er det ikke nok å kjenne det ene tiltakets helseøkonomiske regnestykke; vi burde samtidig ha et bilde av hva vi gjør (eller kunne gjøre) på alle tilgrensede felter. Med andre ord burde vi kjenne alternativkostnaden; hvilken annen helsegevinst er det vi forsaker dersom vi går inn for akkurat dette tiltaket?. Slik informasjon produseres dessverre ikke rutinemessig og er heller ikke lett tilgjengelig. Medisinsk-faglig rådgivning av høy kvalitet forener kunnskap om lokalsamfunnet (for eksempel om utbredelsen av et helseproblem) med pålitelige vurderinger av årsaker og effekter basert på den beste, tilgjengelige forskning som foreligger. Denne kombinasjonen av forskningsbasert kunnskap og kjennskap til det egenartede ved befolkningen og samfunnet er grunnlaget for kunnskapsbasert samfunnsmedisinsk virksomhet. Kompetanse er mer enn kunnskap Det skal mer enn pålitelig faktakunnskap til for å gjøre en god jobb som medisinsk-faglig rådgiver. Kompetansen samfunnsmedisineren bør besitte kan beskrives som en særegen miks av følgende komponenter: Grunnleggende kunnskap i medisin (som beskrevet ovenfor) Ferdigheter i å innhente ny medisinsk kunnskap (det er umulig å ha alt i hodet når spørsmålene er så forskjellige, bare se i tabell 1) Metodekunnskap som gjør det mulig å bedømme holdbarheten i ny kunnskap Grunnleggende viten om samfunnet, det vil si den måten vi har organisert vårt fellesskap på God kunnskap om det lokalsamfunn man skal betjene Kjennskap til befolkningen; ikke minst hva de plages med, og hva som (generelt) er viktig for dem Helseøkonomisk forståelse Evne til å trekke på og samarbeide med andre fagfolk Innsikt i hva som kreves for å treffe beslutninger, og kompetanse i å få fram verdier og preferanser på en systematisk og transparent måte Ferdigheter i kommunikasjon. Denne kjernekompetansen skal ikles en rolleforståelse der samfunnsmedisineren greier å gå opp skillet mellom fag og politikk. Suksesskriteriet for samfunnsmedisineren kan ikke være at de andre gjør som jeg sier. Det må i stedet være at saken er så godt opplyst at beslutningstakerne greier å gjøre en prioritering som både er tuftet på rasjonell og nøktern kunnskap, og som til syvende og sist også preges av subjektive meninger og forskjellige politiske standpunkter. 3 Fagkunnskap er ikke nok for å treffe beslutninger. I valget mellom ulike tiltak med ulike positive og negative effekter, som kommer med forskjellig prislapp, må 3 Det minnes om skillet mellom politisk aktivisme og yrkesrollen. Etter min mening finnes det saker som er så brennende viktige for folkehelsen at det er yrkesetisk legitimt å gripe til andre og mer politiske virkemidler enn det nøkterne saksfremlegg. 4
5 kunnskapsbildet fargelegges av meninger, verdier og preferanser (jfr. punkt 5 over). I klinisk medisin er det pasientens syn på saken som skal prege beslutningen, i samfunnsmedisinen er det ofte politikerne som skal avveie fordeler og ulemper. Det kan være krevende å være premissleverandør i stedet for beslutningstaker. Samfunnsmedisineren må kanskje mer enn noen annen lege forholde seg til den begrensede rasjonalitet som er rådende i samfunnet. Kunnskap hentet fra forskning er egentlig en måte å ta seg frem i verden på; et grunnlag for å treffe rasjonelle beslutninger. Men vårt syn på fornuft deles ikke av alle; mange i samfunnet har et ambivalent forhold til forskningsbasert informasjon. For en medisinsk fagperson synes det innlysende at pålitelig informasjon fra et stort forsøk om at et tiltak virker, bør være retningsgivende for valget mellom å prøve tiltaket eller å la det være. Andre kan være mer opptatt av hvilken erfaring naboen har etter at han prøvde den nyeste kuren. Og politikken, som er samfunnsmedisinens overbygning, er et system for beslutningstaking der det faktisk er nok at noen mener noe. Samfunnsmedisineren må kunne forholde seg eksplisitt til en slik begrenset rasjonalitet. Han eller hun må evne å holde den faglige fanen høyt hevet, men samtidig innse at det i mange saker kan være andre krefter enn vår dokumentasjon og argumentasjon som til syvende og sist blir avgjørende. Å holde seg faglig oppdatert er nødvendig og krevende Samfunnsmedisinere møter i sitt arbeid en strøm av forskjellige spørsmål og faglige utfordringer, hvor behovet for kunnskap er stort. En samfunnsmedisiner kan i løpet av kort tid måtte bidra med kunnskap om så forskjellige forhold som organisering av effektiv eldreomsorg, tilbud til hjemmeboende pasienter med alvorlige psykiske lidelser, forebygging av nye utbrudd av en infeksjonssykdom, effekter av kreftscreening og faglig holdbare råd om miljørettet helsevern. Tabell 2 gjengir andre eksempler, hentet fra en bydelsoverleges hverdag. Ingen kan være oppdatert på så ulike temaer, og ha all relevant og pålitelig informasjon i hodet. Man kunne ønske at den beste tilgjengelige informasjon bare var et tastetrykk unna, men så er ikke tilfellet. Medisinerne har ennå ikke slik orden i kunnskapsgrunnlaget. Travle praktikere har derfor ingen enkel oppgave når de ønsker å bygge sin fagutøvelse på den beste, tilgjengelige kunnskap i verden. Tradisjonelle løsninger som spesialisering, hierarki, eksperter, vanlige tidsskrifter, lærebøker og kurs har en viss nytte, men er uansett utilstrekkelige. Samfunnsmedisineren kan oppleve det som en nesten umulig oppgave, med de hjelpemidler som står til rådighet, å opplyse enkeltsakene med den beste kunnskap som finnes. Det er ikke umulig; men det er krevende. Det krever at du bygger kompetanse i kunnskapshåndtering, og det krever nye samarbeidsformer samfunnsmedisinere imellom. Du må med andre ord både lage deg et personlig program og du må delta i den felles faglige dugnad. Et personlig program Hver enkelt samfunnsmedisiner bør lage sin egen strategi for livslang læring. Tilfredsstillende kompetanse i kunnskapshåndtering, eller klinisk epidemiologi som faget gjerne blir kalt i andre land, har man hittil ikke fått verken i grunnutdanningen eller i spesialistutdanningen. 5
6 Gode ukeslange verksteder hvor man treffer andre som er opptatt av å fornye sin faglighet, kan være en god start. Slike arrangeres ofte i Storbritannia, og hver vår er det et slik tilbud i nærheten av Oslo (i regi av Kunnskapssenteret). Kapittelforfatteren kan gi mer informasjon om dette. Man kan komme langt på egen hånd ved å jobbe med følgende strategier: Stille flere spørsmål, særlig om effekter av det man selv og helsetjenesten for øvrig driver med Sette av tid hver uke til faglig fornyelse og gjøre noe med ett av spørsmålene man har stilt Bygge kompetanse i å lete etter informasjon Lese systematiske oversikter snarere enn enkeltstudier Abonnere på sekundærtidsskrifter (som overvåker kunnskapsfronten) snarere enn vanlige tidsskrifter Bli god på å vurdere holdbarheten i medisinsk informasjon Trene på å ta informasjonen med inn i beslutningene. De to første punktene er de viktigste. Ofte er det vanskelig i en travel hverdag å identifisere læringsbehov, forbedringspunkter og temaer som fortjener mer grundig innsats. Man bare jobber i vei, enten man befinner seg i klinikken eller i samfunnsmedisinen. Den som får øynene opp for de faglige spørsmålsstillingene en arbeidsdag egentlig rommer, vil erfare at disse er både mange, viktige og faglig inspirerende. (se tabell 1 og 2). Å tvinge inn i spørsmåls form de temaene man er interessert i, er en hjelp til å konkretisere problemstillingen. Da blir det lettere å komme fra litt store, overgripende temaer ( Kvaliteten av diabetesomsorgen ) til konkrete arbeidsoppgaver ( Vil en fotklinikk en dag per måned i vår kommune føre til bedre behandling av diabetespasientenes fotproblemer? ). Det tredelte spørsmålet er en teknikk for å bli mer presis og stille spørsmål det er mulig å få svar på. Poenget er å tydeliggjøre: Hvilke mennesker handler det om? Hvilke tiltak eller hvilken eksposisjon er i fokus? Hvilke effekter er av særlig interesse? Da kan vi for eksempel komme fra temaet tjenestetilbudet for hjemmeboende pasienter med alvorlige psykiske lidelser, som egentlig dekker over en rekke spørsmål, til ett av de konkrete spørsmålene, slik som: har rådgivning og støtte til familier med schizofrene medlemmer effekt på tilbakefall og nye innleggelser for pasienten og livskvalitet hos pasient og pårørende? Tid er en forutsetning for faglig egenutvikling. Det er mange som ikke har organisert seg slik at de har avsatt tid hver uke for å jobbe med faglige spørsmål. Dersom tid til fagutvikling bare er de to-tre kursene man går på hvert år, er det ikke tilstrekkelig. 6
7 Dersom veiledningsgruppene i samfunnsmedisin blir brukt til trening i kunnskapshåndtering, kan de gi spesialistkandidaten anledning til å skjerpe sin fagprofil. Tabell 3 lister opp noen spørsmål som kan være til hjelp i utformingen av et faglig treningsopplegg. Kunnskapsbasering av samfunnsmedisinen er ikke akademiske øvelser på teoriplanet; det viktige er at man tar ideer og virkemidler ut i virkeligheten og prøver dem ut. Kollektive løsninger Det jobbes også med kollektive løsninger, og det er økende erkjennelse i fagmiljøet av at kunnskapshåndtering er en essensiell del av det en lege må kunne. Verden over har evidence based medicine eller kunnskapsbasert praksis fått vind i seilene, og samtidig er det bevegelse mot en pasientsentrert, mer demokratisk medisin. Til sammen innebærer utviklingen at klinikeren eller samfunnsmedisineren mer eksplisitt enn før kan legge to ting i vektskålen når beslutninger om folks liv og helse skal treffes; den beste tilgjengelige kunnskap, og oppdragsgiverens pasientens eller beslutningstakerens meninger om hva som er viktig. Globaliseringen omfatter også det medisinske kunnskapsgrunnlaget. Systematiserte erfaringer, det vil si forskning, fra andre land er interessant også for norsk samfunnsmedisinsk hverdag. Når samfunnsmedisinere i Storbritannia lager relevante og pålitelige oppsummeringer av det vi vet om effektive tiltak i organisering av lokalpsykiatri, er dette relevant viten i lokalt arbeid med Opptrappingsplanen for psykisk helse her i landet. Det pågår ulike forsøk rundt om i verden på å rydde i det medisinske arkivrom, få lagt til side den informasjon vi ikke vil legge vekt på, og samle det vi vil bruke i dertil egnede mapper. Cochrane-samarbeidet er det beste eksempel på en slik kollektiv løsning. Denne organisasjonen har som mål å lage, oppdatere og gjøre tilgjengelig systematiske oversikter om effekter av virkemidler i helsetjenesten. I Cochrane Library finnes allerede mye relevant, pålitelig, oppsummert og oppdatert informasjon for samfunnsmedisinere. Cochrane-databasen er fritt tilgjengelig via Helsebiblioteket. Der finnes et vell av samfunnsmedisinsk relevante kunnskapsoppsummeringer. Nå bygges det opp et tilsvarende arkiv for systematiske oversikter på feltene sosialt arbeid (i vid forstand), kriminalitetsforebyggende arbeid og utdanning. Ikke bare må relevant og pålitelig kunnskap være oppsummert for at travle praktikere skal ha full nytte av den; den bør også være lett tilgjengelig. Gjennom Helsebiblioteket forhandles en rekke nasjonale lisensavtaler som gjør at helsepersonell har vesentlig enklere tiltang til sentrale informasjonskilder nå enn tidligere. I Helsebiblioteket er det etablert et emnebibliotek for psykisk helse, og et om samfunnsmedisin og folkehelsearbeid er under planlegging. Helsebiblioteket er en strålende god nyhet for samfunnsmedisinere i Norge som for første gang nå har ordnet tilgang til et bredt utvalg av bibliotektjenester. Litteraturhenvisningene til slutt gir innføringer i kunnskapshåndtering. Der kan man lese mer om prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Der finnes også metodekunnskap og metakunnskap ( kunnskap om kunnskapen ). 7
8 Et siste punkt er at samfunnsmedisinere må samarbeide mer og bedre om faget enn hittil. Når en bydelsoverlege har gjort en kjempejobb for å bistå helsestasjonen med å utrede kunnskapsgrunnlaget for behandling av enuresis nocturna, trengs det systemer som sørger for at kolleger kan få del i fruktene av innsatsen. Det er også mange eksempler på at samfunnsmedisinere i norske kommuner omtrent samtidig lager planer for de samme tjenestene uten å samarbeide om hva som er relevante og pålitelige faglige innspill. Dette er sløsing med knappe ressurser. Hvis du vil være med å bygge nye nettverk og samarbeidsformer mellom samfunnsmedisinere i Norge, ta kontakt med artikkelforfatteren. Hvis du vil lære av kolleger i andre land, sørg for å vite om andre grupper i verden som arbeider for å sikre gode samfunnsmedisinske beslutninger (se aktuelle nettsteder til slutt). Stopp forvitringen Samfunnsmedisinere som vil holde seg oppdatert, trenger: Et makroperspektiv på hva oppgaven er, nemlig å løfte pålitelig informasjon opp og inn i de sakene det jobbes med om igjen og om igjen og forstå at beslutninger skal preges av mer enn kunnskap Kompetanse i kunnskapshåndtering, det vil si å stille mange nok og gode nok spørsmål, samt innhente, vurdere og implementere forskningsbasert informasjon som kan gi svaret Tilgang til nye hjelpemidler; det finnes allerede nyttige kollektive løsninger der ute, og vi må sørge for å være oppkoplet. I arbeidsdelingens navn har rørleggeren fått i oppgave å holde orden på kunnskap om hvordan man skjøter sammen vannrør, og ha ferdigheter i å gjøre det. Allmennlegen skal kunne håndtere gammel og ny kunnskap om øvre luftveisinfeksjoner, og ha ferdigheter i diagnostikk og oppfølging av pasienter med slike sykdommer. Samfunnsmedisineren skal besitte kunnskap om hvordan man kan påvirke folkehelseproblemer og ha ferdigheter i å kommunisere over grensen mellom eget fag og andres politikk. En slik samfunnsmedisiner er nyttig for fellesskapet når han eller hun bidrar til velinformerte lokale og nasjonale beslutninger. Hvis samfunnsmedisinerne ikke tar denne oppgaven, er det ingen andre som uten videre overtar. Resultatet blir dårligere beslutninger om helsespørsmål i kommunestyrer og nasjonalforsamlingen; beslutninger som ikke trekker i retning av flere gode leveår for alle, eller beslutninger som fører til sløsing med fellesmidlene. Hvis samfunnsmedisineren tar oppgaven, men løser den med synsing fremfor viten, vil faget forvitre. Enkelte utøvere av faget synes relativt uinteressert i de tre første punktene i opplistingen ovenfor om samfunnsmedisinerens kompetanse. De mener deres oppgaver først og fremst består i å gjøre lovpålagte rutineoppgaver, kommunisere med beslutningstakere, eller drive nettverksarbeid for å få de rette beslutningene på plass. De opptrer som om kompetansen og fagligheten gir seg selv, i hvert fall om man er spesialist i faget. Etter forfatterens mening avspeiler dette utøvelse av et fag som har mistet seg selv, der kjernen er blitt borte, og begrepet faglighet fullstendig er utvannet. Det hjelper ikke å være god til å kommunisere med rådmannen og med kommunestyret, dersom det man faglig sett har å fare med, ikke holder mål. 4 4 Det omvendte er selvsagt også et stort problem; samfunnsmedisineren som virkelig kan sin medisin, men som ikke forstår seg på samfunnet eller kan kommunisere sitt budskap. 8
9 Samfunnsmedisinere må på ny og på ny klargjøre kjernen i den samfunnsmedisinske jobben og systematisk øke sin samlede kompetanse. Skal skattebetalerne være villige til å betale for samfunnsmedisinsk virksomhet, må det være tydelig at fagets utøvere innehar en særlig kompetanse som andre ikke har, og at de trengs som premissleverandører for beslutninger som angår folk flest. Hvis samfunnsmedisineren forplikter seg tydelig på å bringe relevant og pålitelig kunnskap til torgs, særlig om effekten av ulike tiltak, vil det ikke bare gagne faget, men føre til bedre beslutninger om helsespørsmål, og skape mer helse og mindre uhelse for våre oppdragsgivere; befolkningen. Det er fortsatt en flott medisinsk oppgave å være samfunnsmedisiner! 9
10 Tabell 1: Eksempler på aktuelle problemstillinger, hvor samfunnet trenger samfunnsmedisinsk kompetanse Hvordan få ned antall tenåringssvangerskap i bydelen eller kommunen? Bør kalkbruddet i kommunen stenges? Er radon i luft en helserisiko i vårt lokalsamfunn og hvilke praktiske konsekvenser skal vi trekke av svaret? Bør vi ha ett eller fire legekontor i vår kommune? Bør vi i Norge innføre screening for toxoplasmose blant gravide? Bør mammografiscreeningen utvides til også å omfatte kvinner mellom 40 og 49 år? Bør slankepiller refunderes på blå resept? Øker forekomsten av astma og allergi og kan/bør vi i så fall gjøre noe med det? Bør alle norske barnehager skifte ventilasjonsanlegg for å bedre inneklimaet? Hvilke legemidler bør være første valg i hypertensjonsbehandlingen? Bør vi forby bruk av piggdekk i de store byene? Hvordan skal vi organisere tjenestene for personer med alvorlige psykiske lidelser i vår kommune? Bør alle narkomane få metadon? Hvordan kan vi kvalitetsutvikle eldreomsorgen i vår kommune? Hvordan kan man få mer helse ut av helsetjenesten? Tabell 2: 11 spørsmål som dukket opp i løpet av en dag hos en bydelsoverlege i Oslo Hvordan kvalitetssikre helsestasjonsarbeidet? Bør vi starte et program for å påvise jernmangel hos innvandrerbarn? Bør vi gjøre noe for å påvirke innvandrerkvinners kosthold? Bør vi etablere helsestasjoner for ungdom for å få ned antall tenåringssvangerskap? Kan vi gjøre noe for å forebygge ulykker blant barn i barnehager og på lekeplasser? Bør vi måle stråling fra varmekabler i barnehagene? Hvordan kan vi påvirke politikere til å interessere seg for støyplager i bydelen? Hvordan kan vi forebygge fallulykker i sykehjemmet? Hvordan kan vi forebygge røyking blant gravide? Hva er effektiv behandling av rusmiddelbrukere? Bør hjemmesykepleien ha døgnvakt? 10
11 Tabell 3: Spørsmål om kunnskapshåndtering i samfunnsmedisinen. Sjekkliste til hjelp ved utforming av personlig program for livslang læring Tar du kommando over tiden? Har du beskrevet ditt eget opplegg for livslang læring? Har du fredet noen timer hver uke til faglig oppdateringsarbeid? Gjør du mer for å utvikle din kompetanse enn å gå på tilfeldige kurs? Hva mer gjør du i så fall? Stiller du spørsmål? Stiller du spørsmål ved din egen faglige virksomhet? Stiller du spørsmål til kolleger og medarbeidere? Bruker du tredelingsmetodikken for å strukturere spørsmålene? Utvikler du evnen til å stille spørsmål det er mulig å besvare? Hvordan leter du etter informasjon? Leter du i det hele tatt? Hva er de beste informasjonskildene i samfunnsmedisinen? Har du enkel tilgang til internett på jobben? Kjenner du ressursene i Helsebiblioteket? Har du investert de nødvendige to timer for å lære grunnleggende søketeknikker? Er du blitt mer effektiv i dine søkestrategier etter hvert? Leter du først i kilder der sannsynligheten er størst for å finne pålitelig oppsummert kunnskap? Følger du med i et sekundærtidsskrift? Leser du systematiske oversikter? Vet du hva en systematisk oversikt er? Vet du hvorfor slike oversikter er et stort fremskritt? Er du hekta på oversikter? Hva gjør du med det du finner? Har du nødvendig grunnleggende metodekunnskap, tilpasset ditt behov som bruker av forskning? Gjør du kritisk vurdering av innhentet informasjon? Har du tilgjengelig en eller flere bøker som omhandler kritisk vurdering? Kan du bedømme effektestimater, og eksempelvis sjonglere mellom relativ og absolutt risikoreduksjon? Tar du kunnskap i bruk? Bruker du kunnskap på noen tydelig måte i din samfunnsmedisinske praksis? Hva er den faglighet du tilbyr ditt lokalsamfunn tuftet på? 11
12 Kan du bedømme overførbarheten av gyldig kunnskap? Kan du sortere og bedømme årsaker til uenighet om håndtering av bestemte problemstillinger? Har du foretatt noen selvevaluering av om du gjør de riktige tingene på den rette måten? Greier du å skille mellom fag og politikk, og ser du implikasjoner av skillet for dine egne suksesskriterier? 12
13 Litteratur 1. Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A. Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk, Bjørndal A. Tenke- og arbeidsmåter i medisinen. Oslo: Gyldendal Akademisk, Guyatt G, Rennie D (eds). Users Guides to the Medical Literature. A Manual for Evidence-Based Clinical Practice. Chicago, AMA Press, Straus SE, Richardson WS, Glasziou P, Haynes RB. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. New York, Churchill Livingstone, Nettsteder Hjemmesidene til Faculty of public health beskriver den engelske samfunnsmedisinerutdanningen, som er mer krevende enn vår, se Masterutdanning i klinisk epidemiologi kan også gjennomføres nettbasert, se Cochrane-samarbeidets hjemmeside finnes på mens Cochrane library er fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket, se The Campbell Collaboration arbeider for å lage systematiske oversikter innen sosialt arbeid, kriminalitetsforebyggende arbeid og utdanning, se Et eksempel på samfunnsmedisinske miljøer som arbeider for å bidra til et kunnskapsgrunnlag for gode beslutninger i samfunnsplanleggingen finner du på 13
Forord. Hvorfor lese denne boka
Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerSamfunnsmedisin i lokalsamfunnet
Einar Braaten Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet Michael 2016; 13: 126 134. Lokalsamfunnet stiller egne krav til samfunnsmedisineren og hans fagfelt. Kommunelegen er ofte alene til å utføre de samfunnsmedisinske
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEr sjømannslegen samfunnsmedisiner eller
Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerHva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt?
Hva er det evidensbasert forskning kan tilby forvaltning og praksisfelt? Arild Bjørndal Et uslåelig budskap Enkelt, fornuftig, passer med instruksen, vanskelig å være uenig i, gjør jobben mer interessant,
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerSamfunnsmedisinerens spørsmål. Magne Nylenna
Samfunnsmedisinerens spørsmål Magne Nylenna Hva er samfunnsmedisin? Legespesialitet Arbeidsområde Undervisningsfag Forskningsfelt Lærebok Behov for fornyelse Nøkkelspørsmål Hva er likheter og forskjeller
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerSak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?
Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
Detaljerhva virker, hvorfor og hvordan?
Workshop og kurs: Kunnskapsbasert politikkutforming Kunnskapssenteret, 24. mars 2010 Kunnskapsesenterets Mulige tiltak nye PPT-mal hva virker, hvorfor og hvordan? Målsettinger for denne sesjonen Drøfte
DetaljerTidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis
Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis Hva er Ungsinn? På Ungsinn finner du artikler om tiltak, intervensjoner, metoder og programmer en grundig
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerMedisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING
Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerSamfunnsmedisinske metoder og ferdigheter
Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter Introduksjonskurs - Kurs A Nidaroskongressen 18.10.2017 Henning Mørland fylkeslege i Vestfold leder av Norsam Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse
DetaljerKunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?
Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Muligheter for samhandling Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Fungerende redaktør, Helsebiblioteket Helsefaglig rådgiver, Sykehuset Innlandet Hvordan jobbe kunnskapsbasert?
DetaljerSpørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF
Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering
DetaljerTa vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix
Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerKunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål
Fysioterapeuten nr. 2/2000 Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål Gunvor Hilde Gro Jamtvedt Dette er andre artikkel i serien om kunnskapsbasert fysioterapi. I forrige artikkel
DetaljerKliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek
Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,
DetaljerSamfunnsmedisinske metoder og ferdigheter
Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter Introduksjonskurs - Kurs A Primærmedisinsk uke (PMU) 22.10.2018 Henning Mørland leder av Norsam Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i
DetaljerKunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Samtaler med brukerne
Kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten Jeg har en time i uken til å oppdatere meg, og da har jeg ikke tid til å lære meg alt på nytt hver gang databasene endrer grensesnitt overlege ved universitetssykehus
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerFolkehelsearbeid i kommunen
Folkehelsearbeid i kommunen Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid Asker 12. - 14.juni 2019 Bettina Fossberg, kommuneoverlege i Sørum og Fet Folkehelse 2 Hva er folkehelse?
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
DetaljerKliniske oppslagsverk
Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerNasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bakgrunn og historikk Initiert i klinikken (OUS/Ullevål og Innlandet) Nettverk
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerUtplassering» i allmennpraksis
Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerKunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert
Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis
DetaljerDental faginformasjon og bruk av digitale medier
Dental faginformasjon og bruk av digitale medier 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Informasjonskilder Dataassistert læring Internett
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
Detaljeret umulig arbeid fullt av muligheter
28 KOMMUNEL et umulig arbeid fullt av muligheter Anders Svensson arbeider som kommunelege 1 i en liten fiskerikommune i Vesterålen. Fotograf Mic Calvert har fulgt ham i ei uke. Her er deres beskrivelse
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerFagplan Samfunnsmedisin
Fagplan Samfunnsmedisin Generelt I studiet vil dere få høre mye om hvordan biologiske forhold og individuelle valg påvirker helse og sykdom. Men både de valgene hver enkelt tar, og helsa til hver og en
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerProgramområde samfunnsfag og økonomi
Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?
DetaljerHvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
DetaljerForbedring av fagprosedyrer. Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det?
Karin Borgen Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Prosedyreprosjektet Forbedring av fagprosedyrer Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hva skjer? Hvordan kan vi gjøre det? Karin Borgen Hvordan vil intensivsykepleiere
DetaljerBrukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com
Brukerhåndbok clinicalevidence.bmj.com Innhold Innledning................................... 3 Finne evidensbasert informasjon.............. 4 Ved hjelp av kapittel....................... 4 Ved hjelp av
DetaljerKunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no
Kunsten å mestre livet når hodet halter Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009 www.hodethalter.no Etne, 20. oktober 2014 Slik opplevde jeg det: Jeg og min familie Slik opplevde jeg det:
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
Detaljer1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk
1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk Etterpå Ferdighetene du kom for å lære En metode for å målstyre all kommunikasjon Kjennskap til de fem faktorene som bør være på plass for
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerNasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler 4. november 2015 Ellen Nilsen, Sekretariat nasjonalt system for innføring av
DetaljerIntravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
DetaljerHva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?
Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis? Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne og ungdomspsykiatri Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerVelocity search. Helsebiblioteket
IBM Smarter Business 07.11.2012 Velocity search og Helsebiblioteket Runar Eggen, seniorrådgiver, Helsebiblioteket Skal snakke om Helsebiblioteket Innhold fra mange forskjellige kilder Velocity søkemotor
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerNorges Diabetesforbund
Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
Detaljer