Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 2/2000 Kunnskapsbasert fysioterapi Første trinn er å formulere gode spørsmål Gunvor Hilde Gro Jamtvedt Dette er andre artikkel i serien om kunnskapsbasert fysioterapi. I forrige artikkel var målet å klargjøre hva vi mener med kunnskapsbasert fysioterapi. Denne artikkelen omhandler første trinn i utøvelsen av kunnskapsbasert praksis, som går ut på å formulere klare og presise spørsmål (fig 1). Presise spørsmål er et godt utgangspunkt for å tydeliggjøre informasjonsbehovet og nødvendig for å kunne søke etter kunnskap som kan belyse nettopp de spørsmål man stiller. Fig 1: Trinnene i kunnskapsbasert praksis 1. Stille spørsmål: Informasjonsbehovet kommer fra praksis og formuleres i klare spørsmål 2. Innhente kunnskap: Spørsmålet brukes som basis for litteratursøk for å finne relevant forskningsbasert kunnskap 3. Kritisk vurdere kunnskap: Innhentet kunnskap vurderes kritisk med hensyn til gyldighet og anvendbarhet 4. Anvende god kunnskap: Gyldig og anvendbar kunnskap integreres med erfaring og brukerens preferanser for å planlegge og gjennomføre tiltak 5. Praksis evalueres (1) Kjernespørsmål Som utøver i helsetjenesten må man ta stilling til mange spørsmål som kommer både fra brukere av helsetjenesten, beslutningstagere, samarbeidspartnere og fra en selv. Vi mener at en stor del av fagutviklingen i fysioterapi drives fremover av forsøk på å besvare følgende spørsmål knyttet til funksjonsproblemer, skader eller sykdommer i bevegelsesapparatet: Hvor mange har et spesielt problem? Hvorfor får noen dette problemet? Hvordan kan vi evaluere eller diagnostisere problemet? Hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet? Hvordan går det med den som har problemet? Hvordan oppleves det å ha dette problemet? Disse spørsmålene er blitt løftet frem som kjernespørsmål i helsetjenesten (2). Ifølge Bjørndal og Flottorp (3) vil grunnlaget for vår profesjonelle virksomhet være avhengig av vår evne og kompetanse til å kunne finne svar på disse spørsmålene, for så å bestemme oss for hvordan vi skal handle i forhold til disse. Å ta faget på alvor innebærer å følge med i utviklingen på disse feltene. For å kunne belyse disse seks spørsmålene trenger vi informasjon knyttet til forskning om henholdsvis: Utbredelse. Etiologi (sammenhenger og årsaksforhold). Måleinstrumenter, tester og diagnostikk. Effekt av forebygging, behandling og rehabilitering Prognose. Erfaringer, opplevelser og holdninger.

2 En slik inndeling hjelper oss å holde oversikten over faget og gjør det lettere å innhente og vurdere informasjon. Blir vi mer bevisst på hvilke spørsmål vi trenger svar på, kan vi erverve oss målrettede lesevaner og i større grad forholde oss til informasjonsflommen. Inndelingen korresponderer også med forskjellige metoder eller design for å generere forskningsbasert kunnskap. Vil vi forske på sammenhenger og årsaker, må vi gå frem på en annen måte enn hvis vi vil fortolke og forklare fenomener. Andre viktige spørsmål I tillegg til kjernespørsmålene finnes andre viktige spørsmål i fysioterapi. I fysioterapifaglig forskning og fagutvikling kan det for eksempel dreie seg om spørsmål knyttet til utvikling av teori, begreper og hypoteser. Det er også viktig å frembringe kunnskap om samspill og kommunikasjon i pasient-terapeut forhold, samt kunnskap knyttet til etikk, politikk, kulturelle rammer, organisering og ledelse av tjenesten. Eksempler på slike spørsmål: Hva er en funksjonell bevegelse? Hva kjennetegner god kommunikasjon? Hvordan er det å være fysioterapeut? Hvilke etiske føringer skal prege fysioterapeuters arbeid? Hvilken politisk og kulturell ramme arbeider vi innenfor? Hvordan bør fysioterapitjenesten organiseres i kommunen? Fra problemområde til spørsmål Som fysioterapeut er du sikkert interessert i mye. Spør vi kollegaer om hva de er interessert i, får vi ofte svar som: Livskvalitet og reumatoid artritt, trening og ryggplager, astma og barn, innvandrerkvinner og fysisk aktivitet, motorikk og barn, arbeidsliv og belastningslidelser. Slike svar beskriver problemområder av interesse. En slik beskrivelse blir imidlertid for generell dersom vi skal oppdatere vår viten innen disse feltene. Gjør vi for eksempel et søk på livskvalitet og reumatoid artritt i den største biomedisinske databasen MEDLINE fra 1990 og frem til i dag, får vi frem 77 artikler. Et så «bredt» søk gir oss vitenskapelige arbeider som havner innen de fleste av kjernespørsmålene, og 77 artikler er imidlertid ganske uhåndterlig i en hektisk hverdag. Vi må derfor bli langt mer konkrete og søke mer «smalt» når vi skal hente inn dokumentasjon. En ytterligere konkretisering er derfor helt vesentlig. Å stille gode spørsmål er en måte å konkretisere søket på. Hva er et «godt» spørsmål? Det finnes en tommelfingerregel som hjelper oss å arbeide med formuleringen av spørsmål slik at disse blir klare og presise (1, 4, 5, 6): 1. Hvilke mennesker handler det om? 2. Hvilken manøver er av interesse og eventuelt hva sammenlignes den med? Med manøver mener vi her enten eksponering (faktor som fremmer eller hemmer helse), test (måleinstrument, diagnostiske test), tiltak (forebyggende, behandlende eller rehabiliterende intervensjon) eller prognostisk faktor (faktor som predikerer sykdomsforløp). 3. Hvilke utfall eller resultater (for eksempel smerte, muskelstyrke, dagliglivets aktiviteter) er av interesse? Dette innebærer en tredeling av spørsmålene, der en inndeling i «mennesker», «manøver» og «utfall» hjelper oss å strukturere (6). Det blir på denne måten lettere å løfte generelle problemområder inn i et godt spørsmål. En slik inndeling vil også hjelpe oss å plassere det vi lurer på innen et av kjernespørsmålene eller innen andre typer spørsmål. Vi vil dermed ha en oppfatning om hvilke forskningsmetoder som vil kunne belyse våre spørsmål. Og ikke minst vil en slik inndeling hjelpe oss når vi skal bygge opp en søkestrategi for innhenting av forskningsbasert kunnskap. For å komme i gang kan vi begynne med å beskrive en situasjon knyttet til tre av problemområdene nevnt over:

3 Trening og ryggplager Du er privatpraktiserende fysioterapeut og en stor andel av dine pasienter kommer med ulike ryggsmerter. Ved instituttet der du arbeider har disse pasientene frem til nå stort sett fått individuell behandling ved benk og i sal, og er således en ressurskrevende pasientgruppe. Du fremmer et forslag om at instituttet i større grad bør satse på gruppetrening for denne pasientgruppen, men møter motstand da noen av kollegaene mener at pasientene må ha individuell behandling. Frem til neste lokalforeningsmøte bestemmer du deg for å søke etter dokumentasjon som omhandler ryggpasienter og gruppetrening som tiltak, for så å presentere det du finner. Inndeling av spørsmålet: Manøver: Pasienter med subakutte og kroniske ryggsmerter Trening i gruppe sammenlignet med individuell behandling Smerte, daglige aktiviteter, sykefravær, livskvalitet Spørsmålet kan formuleres slik: Er gruppetrening for ryggpasienter med subakutte- og kroniske smerter like effektivt som individuell behandling når det gjelder å øke daglige aktiviteter og livskvalitet samt redusere smerte og sykefravær? Her har vi konkretisert hvem det gjelder, pasienter med subakutte og kroniske ryggsmerter, hvilket tiltak vi er interessert i, trening i gruppe sammenlignet med behandling ved benk, og hvilke utfall vi er særlig opptatt av i form av smerte, daglige aktiviteter, sykefravær, livskvalitet. Spørsmålet kan konkretiseres ytterligere. Man kan velge en problemstilling som i større grad konkretiserer hvilke ryggpasienter det er snakk om, for eksempel kan man begrense seg til ryggpasienter uten nevrologiske utfall, og utelate disse. Spørsmålet som er formulert over vil kunne sorteres under kunnskap om «effekt av forebygging, behandling og rehabilitering». Astma Forekomsten av astma er økende i din kommune. Mange barnefamilier i kommunen bor like ved en motorvei med høy trafikkbelastning. Kommunens største barneskole ligger også nær denne veien. Både skolens ledelse og skolehelsetjenesten får stadige spørsmål fra bekymrede foreldre som lurer på om trafikken er en risiko for utvikling av astma. Det pågår også en diskusjon mellom skolen og helsetjenesten om barn med astma bør delta i den ordinære kroppsøvingen. Noen lærere har erfart at fysisk aktivitet kan provosere frem et astmaanfall. De er derfor usikre på hvorvidt en påstått gunstig effekt av kroppsøving, i form av økt fysisk kapasitet og mestringsfølelse, veier opp for en mulig fremprovosering av astmaanfall. Noen av lærerne er skeptiske til hvorvidt disse barna i det hele tatt bør være med i kroppsøvingen. Her er det mulig å formulere to konkrete spørsmål: Inndeling av spørsmål 1: Barn Eksposisjon: Trafikkbelastede veier Utvikling av astma Spørsmålet kan formuleres slik: Vil barn som bor nært traffikkbelastede veier ha økt risiko for å utvikle astma? Her har vi konkretisert hvem det gjelder, barn i hus nær store trafikkårer, hvilken eksposisjon vi er interessert i, forurensning fra veiene, og hvilke effekter vi er særlig opptatt av, økt risiko for astma. Alternativet er underforstått; ingen eller liten eksponering av trafikkbelastning. Spørsmålet som er formulert over vil kunne sorteres under kunnskap om «etiologi». Inndeling av spørsmål 2: Barn med astma

4 Tiltak: Kroppsøving Fysisk kapasitet, mestring, astmaanfall Spørsmålet kan formuleres slik: Vil barn med astma kunne øke fysisk kapasitet og mestringsfølelse ved å delta i kroppsøving, og hvor stor er faren for å fremprovosere et astmaanfall? Her har vi også konkretisert hvem det gjelder, barn med astma, hvilket tiltak vi er interessert i, kroppsøving, og hvilke utfall vi er særlig opptatt av, fysisk kapasitet, mestring og astmaanfall som «bivirkning». Et alternativt tiltak er ikke har tatt med, men det kunne vært nyttig å etterspørre ordinær kroppsøving, fysisk aktivitet, sammenlignet med tilpasset kroppsøving. Man må da omformulere spørsmålet for å få det alternative tiltaket med. Spørsmålet som er formulert over vil kunne sorteres under kunnskapskategorien «effekt av forebygging, behandling og rehabilitering». Innvandrerkvinner Fedme er et alvorlig og vanlig helseproblem. Det blir hevdet at fysisk aktivitet er viktig bidrag både for å forebygge og behandle dette problemet. I din bydel er overvekt og fysisk inaktivitet særlig aktuelt blant innvandrerkvinner. Som kommunefysioterapeut er du med i et prosjekt som skal stimulere til økt fysisk aktivitet blant innvandrerkvinnene. Du lurer på hvilken holdning innvandrerkvinnene har til bevegelse og fysisk aktivitet, fordi kunnskap om dette er viktig for planlegging av prosjektet. Inndeling av spørsmål: Tiltak: Innvandrerkvinner fra Pakistan Bevegelse og fysisk aktivitet Holdninger Spørsmålet kan formuleres slik: Hvilke holdninger har pakistanske kvinner til bevegelse og fysisk aktivitet? Vi har vært temmelig presise i omtalen av hvem det gjelder, innvandrerkvinner fra Pakistan, og vi har angitt hva vi ønsker å få kunnskap om, holdninger, i forhold til et valgt tiltak, bevegelse og fysisk aktivitet. Dette er et spørsmål om hva folk tenker, mener og opplever, det vil si et spørsmål om deres indre liv og kulturelle påvirkning. Et slikt spørsmål kan således sorteres under kunnskap om «erfaringer, opplevelser og holdninger». Still spørsmål Å stille spørsmål og søke etter svar er som sagt viktig for vår fagutvikling. Noen av spørsmålene som fagutøvelsen byr på kan man besvares relativt raskt, de krever ikke at du må søke etter ny kunnskap. For andre spørsmål har du ikke pålitelig svar her og nå. Du må derfor søke etter dokumentasjon og behøver derfor lengre tid. For å utøve kunnskapsbasert praksis kreves det at du gjør deler av dette på egen hånd. For en del spørsmål vil innhenting og kritisk vurdering av dokumentasjon (trinn 2 og 3 i fig. 1) være både vanskelig og tidkrevende. Informasjonsflommen er stor, kvaliteten på dokumentasjonen kan variere og resultatene kan sprike. Det blir derfor viktig å ha lett tilgang på pålitelige svar, eksempelvis via gode oversiktsartikler som sammenstiller all tilgjengelig kunnskap innen en problemstilling eller gode og anvendbare faglige retningslinjer, standarder, for en aktuell problemstilling. Oversiktsartikler og retningslinjer vil bli nærmere omtalt i senere artikler. Dette er en faglig utfordring både innad og på tvers av profesjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt har vi Cochrane Collaboration som utvikler og oppdaterer systematiske oversikter over nytte og risiko ved helsetjenestetiltak (7). England og Nederland er blant foregangslandene når det gjelder faglige retningslinjer for vårt fagfelt. Det er viktig at også norske fysioterapimiljøer bidrar i arbeidet med å øke tilgjengeligheten til god forskning, og på den måten bygger bro mellom forskning og praksis. Litteratur 1. Flemming K: Asking answerable questions. Evidence based nursing 1998, 1, Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A: Kunnskapshåndtering. Oslo, Ad Notam Gyldendal, 2000 (under trykking).

5 3. Bjørndal A, Flottorp S: Cum scienta caritas. Tidsskr Nor Lægeforen. 1997, 117, Richardson WS, Wilson MC, Nishikawa J, Hayward RB: The well-build clinical question: a key to evidencebased decisions (editorial). ACP Journal Club 1995, 123, A Sackett DL, Richardson WS, Rosenberg W, Brian Hayes R: How to ask clinical questions you can answer. In: Evidence-based medicine. How to practice and teach EMB. Edinburgh, Churchill Livingstone, 1997, s Greenhalgh T: How to read a paper. The basics of evidence based medicine. London, BMJ Publishing Group, 1997, s The Cochrane Library [database on disk and CDROM]. The Cochrane Collaboration, 1999, Issue 4, Oxford, Update Software. Updated quarterly.

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

Hvordan kan vi styrke ergoterapi og utvikle kvaliteten i fagutøvelsen?

Hvordan kan vi styrke ergoterapi og utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? Hvordan kan vi styrke ergoterapi og utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? Abstract Kunnskapsbasert praksis innebærer å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningskunnskap, erfaringsbasert

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi Å lete etter forskningsbasert kunnskap

Kunnskapsbasert fysioterapi Å lete etter forskningsbasert kunnskap Fysioterapeuten nr. 3/2000: Kunnskapsbasert fysioterapi Å lete etter forskningsbasert kunnskap Gro Jamtvedt Gunvor Hilde Lena Nordheim Med forskningsbasert kunnskap mener vi rapporter, artikler og andre

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Solveig.taylor@ub.ntnu.no Informasjonssøking Informasjonssøking = Søkestrategi + Søketeknikk Hvilke baser? Hvilke søkeord? Kombinasjon av søkeord? (søkeprofil) Bruk av databaseverktøy

Detaljer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? ater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? et rsmål Tenk over: - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning? er det om? / hva skjer? tater Vurdér søkeresultatet og endre evt. søkestrategien sammenstill resultatet

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE

Hvordan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Hvdan selge PICO? SMH-seminaret Trondheim 29. okt. 2008 VED JAPKE STOBBE Refleksjoner i.f.m. motto f dagen: Vi vil gjøre nye ting hvdan gi slipp på det gamle? Vil vi eller må vi? Vil vi gi slipp på alt

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier

Dental faginformasjon og bruk av digitale medier Dental faginformasjon og bruk av digitale medier 6 & 10 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Artikler Bøker Forskning Informasjonskilder Dataassistert læring Internett

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Studieplan. Kunnskapsbasert praksis

Studieplan. Kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Sør Trøndelag Studieplan Kunnskapsbasert praksis Studieåret 2012-2012 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 15 studiepoeng Studieplanen er godkjent ved dekans fullmakt

Detaljer

Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: Kilder og søkestrategier

Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: Kilder og søkestrategier Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: Kilder og søkestrategier Forskning er en viktig kilde til kunnskap om behandling, diagnostikk (utredning), prognose, årsaker og pasienterfaringer. I Norge har hele

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013

SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013 SEMINAR FOR TURNUSKANDIDATER 18. april 2013 TEMA: Samhandling mellom helsepersonell i en kommune og nye innfallsporter til forebyggende arbeid i en kurativ praksis Helge Gjerde, Fysioterapeut og frisklivsrådgiver

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Med "kunnskapsbasert fysioterapi" baklengs inn i fremtiden?

Med kunnskapsbasert fysioterapi baklengs inn i fremtiden? Fysioterapeuten nr. 10/2000: I en ny serie på fire artikler setter Britt Vigdis Ekeli kritisk søkelys på det evidensbaserte kunnskapssystemet, EBP. Hva er bakgrunnen for at det introduseres som et middel

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE

PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE PROSJEKTSKISSE KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS TIL VÅRE ELDSTE Bakgrunn Det er en kjensgjerning at eldrebølgen vil medføre store utfordringer for helsevesenet de neste tiårene. I Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon

Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,

Detaljer

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ

Samvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Nasjonale strategier,-

Nasjonale strategier,- Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Nasjonale strategier,- bidrag til kunnskapsbasert praksis Nasjonal nettverkskonferanse HiB, april 2009 Gro Jamtvedt, Avdelingsdirektør og førsteamanuensis Kunnskapsbasert

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert?

Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Kunnskapssenteret er ti år. Er helsetjenesten blitt mer kunnskapsbasert? Magne Nylenna En av Kunnskapssenterets kjerneaktiviteter er å samle, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap om effekt av

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET

FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET 21.05.15 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? FORSKNING - HVORDAN STARTE? - I JORDMORFAGET Jordmorsymposium, Trondheim, 21. mai 2015 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de?

Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Inger Natvig Norderhaug, Brynjar Fure, Liv Merete Reinar, Marianne Klemp, Gro Jamtvedt Hva er en metodevurdering (HTA), en systematisk oversikt og en metaanalyse når og hvordan brukes de? Michael 2012;9:

Detaljer

Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: En oversikt

Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: En oversikt Hvordan finne forskningsbasert kunnskap: En oversikt Ergoterapeuter bruker en rekke kunnskapskilder når de tar avgjørelser. Vanlige kilder er egen erfaring, brukerne (pasienter), etter- og videreutdanning,

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET

HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET HVORDAN STARTE FORSKNING - I JORDMORFAGET 27.05.14 A.Kaasen 2 Hva har dette med forskning å gjøre? Jordmorsymposium, Haugesund, 27. mai 2014 Jordmor Anne Kaasen Førsteamanuensis, PhD, HiOA, Jordmorutdanningen

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus

Spørsmålsformulering. Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Spørsmålsformulering Hva skal du lete etter, og hvor? Hilde Strømme, Spesialbibliotekar, Oslo universitetssykehus Den best tilgjengelige kunnskap Den beste tilgjengelige kunnskap www.kunnskapsbasertpraksis.no

Detaljer

Fysioterapitjenesten

Fysioterapitjenesten KE Fysioterapitjenesten i Levanger - organisering, kapasitet og behov fremover o Fysioterapi o Oppbygging av fysioterapitilbudet i Norge o Organisering og kapasitet i Levanger o Behov fremover Fysioterapi

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015. Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015. Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober 2015 Forebygging av fall Hilde H. Holte, seniorforsker Bestilling/forslag Helse Vest RHF er bestiller/forslagsstiller Oppdatering av dokumentasjon for pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Samfunnsvitenskapelig metode innføring Samfunnsvitenskapelig metode innføring Forelesning 28/8 2014 Formål og pensum Kjenne til grunnleggende begreper og teknikker i samfunnsvitenskapelig metode Kunne anvende teknikkene i arbeidet med masteroppgaven

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer